Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Trykt 98: Nr. 8. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling anuar 98. (Les divisions civiles, ecclisiastiques, judiciaires et ni/li/aires du royaunze de Norvége le ler janvier 98.) 9. Det civile veterinærvesen 95. (Service vite'rinaire 50. Sinnssykeasylenes virksomhet 96. (Hospices d'alie'nés.) 5. Lønninger 97. (Gages et salatres) Den private forsikringsvirksomhet i Norge (Assurances privies en Norvége pendant les armies 93-95d Forsikringsselskaper 96. (Sociétés d'assurances) 5. Den Norske Statskasses Finanser 93/-98/9. (Finances de l' État) 55. Norges jernbaner 96/7. (Chemins de fer norvigiens.) 56. Forsømte barn 95 og 96. (Traitement des enfants moralement abandonnis) 57. Norges industri 96. (Statistique industrielle de la Norvége) 58. Meieribruket i Norge i 96. (L'industrie laitiére de la Norvége en 96.) Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 95. (Rapport sur l'tflat santtaire et medical) 60. Sjømannsforsikringen 95. Fiskerforsilcringen 95. (Assurances con/re les accidents des marins. Assurances con/re les accidents des manns picheurs) 6. Norges postvesen 97. (Statistique postale.) 6. Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen 95. (Assurances con/re les accidents du travail.) 63. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des ouvriers agricoles ) 6. Det civile veterinærvesen 96. (Service vitirinaire civil.) 65. Norges telegrafvesen Téligraphes et telephones de l'état) 66. Skolevesenets tilstand (Instruction publique) 67. Fattigvesenet 95. (Assistance publique) 68. Norges kommunale finanser 95/6. (Finances des communes) 69. Stortingsvalget 97. (Elections en 97 pour le cstorting 70. Folkemengdens bevegelse 96. (Mouvement de la population.) 7. Alkoholstatistikk (Statistique de l'alcool.) 7. Norges fiskerier 96. (Grandes /fiches mar/times.) 73. Tariffavtaler og arbeidskonflikter 97. (Conventions collectives et conflits du travail en 97.) 7. Norges skibsfart 97. (Navigation.) 75. Norges handel 97. (Commerce.) 76. Private aktiebanker 97. (Banques privies par actions.) 77. Landbruksareal og husdyrhold 98. Representativ telling. (Su,oelficies agricoles et ilevage du bitail de Pannie 98. Recensement reprisentatif.) 78. Norgcs bergverksdrift 97. (Mines et usines.) 79. Pantegjelden i Norge ved utgangen av 9 og 96. (Dette hypothicaire en Norvke d la fin des armies 9 et 96.) 80. Sykeforsikringen 97. (Assurance-maladie) 8. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 96. (Rapport sur l'itat sanitaire et midical.) 8. Norges sparebanker 97. (Caisses d'ipargne)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII.. ALKOHOLSTATISTIKK 98-9a (Med opgave over salgs- og skjenkebevillingene i 930.) (Statistique de l'aleool ) UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. OSLO. KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG 8c CO. 930.

4 Alkoholstatistikk. I. Forbruk av brændevin, vin og øl i Norge 8-909, se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, nr.. Alkoholstatistikk. II , se N. 0. S., rekke V, nr. 99. Alkoholstatistikk. III. Drukkenskapsarrestationer 896-9, se N. 0. S., rekke VI, nr. 63. Drukkenskapsforseelser 93-95, se N. 0. S., rekke VI, nr. 78. Drukkenskapsforseelser 96-97, se N. 0. S., rekke VI, nr. 3. Alkoholstatistikk 98-99, se N. 0. S., rekke VI, nr. 90. Alkoholstatistikk 90-9, se N. 0. S., rekke VII, nr. 6. Alkoholstatistikk 9-93, se N. 0. S., rekke VII, nr. 9. Alkoholstatistikk 9-95, se N. 0. S., rekke VII, nr. 96. Alkoholstatistikk 96-97, se N. 0. S., rekke VIII, nr. 7. Oslo 930 Arbeidernes Aktietrykkeri

5 Innhold. Side. Oversikt Tabeller :. Samlet alkoholforbruk, forbruk av sprit, brennevin, vin og øl pr. innbygger Det lovlige alkoholforbruk i 98 og Anslått lovlig forbruk pr. innbygger av ren alkohol i 3 større landsdeler Vinmonopolets salg Tilvirkning av øl og brennevin 93/-98/ Innførsel og utførsel av sprit, brennevin, vin og øl Vinmonopolets salg de enkelte måneder 98 og Vinmonopolets salg av de enkelte varesorter 98 9 Yl Forbrukernes utgifter (lovlig forbruk) til sprit, brennevin, vin og øl i 9, 93, Gjennemsnittspriser på sprit, brennevin, vin og øl i 9, 93, Statens inntekter av alkoholproduksjonen og alkoholomsetningen i årene 95/6 (96)-98/9 (99) 3. Anholdt sprit og brennevin Konfiskerte smugbrenningsapparater og befordringsmidler Rusdrikklovforseelser in. v. Antall straffelte for de forskjellige slags overtredelser Antall straffelte for ulovlig fortæring av medbragt brennevin, ulovlig salg av vin og øl ( gauking") og for ulovlig salg av og drikk av denaturert sprit i de større landsdeler Antall straffelte for smugbrenning, smugling, ulovlig omsetning in. v av sprit og brennevin fylkesvis Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer i Drukkenskapsforseelser i bygdene månedsvis Drukkenskapsforseelser i bygdene 98 og 99, fordelt på arrestasjoner og andre forseelser, forseelser av innen- og utenbygdsboende.... 6

6 Side.. Drukkenskapsforseelser (samtlige, innenbygdsboende) pr. 000 innbyggere i de enkelte bygder Drukkenskapsforseelser og arrestasjoner pr. 000 innbyggere i byene og Drukkenskapsforseelser (samtlige) og forseelser pr. 000 innbyggere i byene, Oslo, byene utenfor Oslo og bygdene Drukkenskapsforseelser (samtlige) i byene og bygdene i hvert kvartal 93 og Drukkenskapsforseelser (samtlige) i byene og bygdene i hver måned i Drukkenskapsforseelser og arrestasjoner i Riket og Oslo pr. 000 innb av den hele og av den voksne (over 5 år) hjemmehørende befolkning Drukkenskapsforseelser i byer med og uten lovlig brennevinsomsetning i de enkelte kvartaler i årene Drukkenskapsforseelser i byene utenfor Oslo og i bygdene, begått av personer bosatt innenfor og utenfor kommunen Pct. av samtlige drukkenskapsforseelser som er begått av kvinner Gjennemsnittlig antall drukkenskapsforseelser på de enkelte ukedager i byene Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl i de enkelte byer i Salgs- og skjenkesteder for brennevin, vin og øl i bygdene i Byene fordelt efter den viktigste slags lokalhandel Antallet av byer som har handel av forskjellig slags Herredene fordelt efter den viktigste slags lokalhandel

7 Table des matiéres. AperÇu... Pages. Tableaux :. Consommation totale des boissons alcooliques de vin, de biére et d'alcool pur par habitant Consommation légale d'alcool 98 et Consommation légale d'alcool pur taxée par habitant pour les trois plus grands districts Vente du Monopole h. Production de biére et d'eau-de-vie 93/-98/ Importation et exportation d'eau-de-vie, de vin, de biére et d'alcool pur Vente du Monopole 98 et 99, par mois Vente du Monopole des diverses qualités de boissons alcooliques et de vin Vente du Monopole des diverses qualités de boissons alcooliques et de vin 99 3 Dépenses des consommateurs (consommation légale) à alcool, boissons alcooliques, vin et biére en 9, 93, Prix moyens d'alcool, de boissons alcooliciues, de vin et de biére en 9, 93, Revenus de l'état de la production et de la vente d'alcool pur 956 (96)-98/9 (99) 3. Esprit de vin et eau-de-vie saisis (contrebande) Confiscation d'appareils pour distillation illégale et de moyens de transport Condamnés pour distillation illégale, contrebande et vente illégale, etc Condamnés pour consommation illégale de l'alcool apporté, vente illégale de vin et de biére (personnes autorisées à vente et daft non compris), pour vente illégale et consommation d'alcool h bruler dans les plus grands districts Condamnés pour distillation illégale, contrebande et vente illégale, etc. 7 d'eaux-de-vie 97-99, par préfecture.

8 Pages. 8. Délits d'ivresse, villes Délits d'ivresse par districts ruraux 98 et 99, par mais 6. Délits d'ivresse par districts ruraux -98 et 99, répartis par arrestations et d'autres délits, par délits commis par personnes demeurant dans la commune et hors de la commune 6. Somme totale des &Ms d'ivresse et délits d'ivresse commis par personnes demeurant dans la commune, pour 000 habitants dans les districts ruraux pendant les années Délits d'ivresse et arrestations pour 000 habitants par villes, et Somme totale des Mitts divrese et clefts divresse pour 000 habitants Somme totale des villes, d'oslo, des villes hors d'oslo et des districts ruraux 3 5. Délits d'ivresse pendant les années 93 et 98-99, par trimestre 3 6. Délits d'ivresse pendant les années 96-99, par mois 3 7. f,délits d'ivresse et arrestations dans le Royaume et Oslo pour 000 habitants de la population (de droit) totale et des personnes au-dessus de 5 ans Délits d'ivresse dans les villes ayant le droit de faire le commerce d'alcool et dans les villes n'ayant pas cc droit, par trimestre Délits d'ivresse dans les villes hors d'oslo et dans les districts ruraux commis par personnes demeurant clans la commune et hors de la commune Pourcent des délits d'ivresse commis par femmes Nombre moyen des délits d'ivresse, par jours Nombre des lieux de vente et des débits de boissons alcooliques, de vin et de biére, par villes Nombre des lieux de vente et des débits de boissons alcooliques, de vin et de biére dans les districts ruraux Villes réparties par le plus important commerce local de boissons alcooliques, vin, biére Nombre des villes faisant le commerce de boissons alcooliques, vin, biére Communes rurales réparties par le plus important commerce local de boissons alcooliques, vin, biére

9 Oversikt. Efter alt å dømme var edruelighetstilstanden i det siste år før brennevinsforbudet blev ophevet, altså i 96, omtrent som i økonomisk tilsvarende år før krigen.' Det var derfor ikke å vente at ophevelsen av forbudet skulde bringe nogen store forandringer i tilstanden.' Stigningen i alkoholforbruk og antall drukkenskapsforseelser er heller ikke påfallende, som det fremgår av nedenstående tabell, hvor årene 96-9 er stillet sammen med 906 3, det år som hadde de laveste tall i den siste konjunkturperiode før krigen : Lovlig alkoholforbruk,. ren alkohol pr. innbg. Arrestasjoner i byene pr. 000 innbg..... Alle drukkenskapsforseelser i byene pr. 000 innbg Do. i bygdene pr. 000 innbg Som det ses er det lovlige alkoholforbruk steget sterkere fra 96 til 99 enn forseelsene. Da det ulovlige forbruk kan være gått ned i disse år er det ikke så sikkert at det s a ma lede forbruk er steget sterkere enn forseelsene. Forbruket er nu litt høiere enn i 906, mens arrestasjonspromillen fremdeles er lavere. En slik forskyvning i forholdet mellem disse to tall har ellers gått for sig gjennem en årrekke og var særlig utpreget i 90-årene, da byene vokste så sterkt. Der forbrukes jo forholdsvis mere alkohol i byene enn på landet. Særlig er bondebefolkningen forholdsvis nøktern, og jo større del av befolkningen som flytter over i byene, desto større blir forbruket pr. innbygger, når land og by regnes under ett. Arrestasjonspromillen gjelder jo derimot bare byene og påvirkes derfor ikke av bostedsforskyvningen. Nu har riktignok byene samme procent av folkemengden i 99 som i 906, men til gjengjeld har den bymessige bebyggelse bredt sig mere og mere på landsbygden siden den tid. I. Se Alkoholstatistikk 96-7, side. Se bem. i Alkoholstatistikk 96-7, side Da kjøpeevnen er steget fra 97 til 99, vilde det kanskje were vel så riktig å sammenligne 99 med f. eks. 908, da alkoholforbruket var.3. og arrestasjonspromillen Se i det følgende, side 5-6

10 Stigningen i tallene fra 97 til 99 må for en vesentlig del tilskrives øker kjøpeevne. Særlig gjelder dette stigningen fra 98 til 99.' Vil man sammenligne tilstanden nu med tilstanden under forbudet, det sies at edrueligheten var større i de første forbudsår, før smuglingen var kommet i gang, men ini årene omkring 93, da smuglingen hadde sitt største omfang. Bedringen siden den tid faller overveiende på årene 9-95, da kontrollen blev skjerpet. I 96 var man nærmest nådd til et likevektspunkt i kampen mot smuglingen, samtidig med at edrueligheten generelt sett var blitt omtrent som i årene før forbudet. Men selv om man for rik et i sin helhet ikke kunde vente nogen vesentligere forrykkelse i tilstanden som følge av brennevinsforbudets ophevelse, vilde der selvsagt kunne ventes lok ale forskyvninger, særlig i de deler av landet hvor kampen mot den ulovlige handel hadde vært ført med størst hell.' En annen ting som må tas i betraktning ved bedømmelsen av tallenes bevegelse i de enkelte landsdeler er den ulike økonomiske utvikling." Hvis ordningen av alkoholomsetningen hadde vært den samme i alle årene 96-99, kunde man ha ventet at antallet av drukkenskapsforseelser nærmest fulgte en svakt synkende linje til ut i 98, for derefter å stige. Dette måtte ialfall gjelde for enhver nogenlunde stor gruppe av byer. I en mindre gruppe kan jo tilfeldige bevegelser i tallene for den enkelte by sette sitt preg på hele gruppen. Undersøker man nu drukkenskapsforseelsenes bevegelse i den store gruppe av byer som ikke har hatt lovlig brennevinshandel i årene 97-99, ser man lett at bevegelsen ikke stemmer med dette skjema. Antallet var nemlig Mai 96 Juli 96 juni 97. juni st, 9 8. Juli 98 Sept juni 99. aug Allerede i slutten av 97 begynner tallene å stige. Stigningen ophører utover i 99, da man nettop skulde vente stigning. Utviklingen kan tolkes slik at der fra høsten 97 til våren 99 finner sted en f or bigåen d e ugunstig bevegelse. Denne bevegelse er imidlertid ikke almindelig. Den er vesentlig begrenset til byene Stavanger, Halden, Skien, Porsgrunn og Narvik. De siste er alle- Se bl. a. Byråets årsoversikt i første hefte av Statistiske Meddelelser for 930. Leveomkostningene er pct. lavere i 99 enn i 98, mens arbeidslønningene stort sett er uforandret (se Lønninger 99). Samtidig er arbeidsledigheten gått ned. Det kan også nevnes at et konjunkturtegn som må ha særlig betydning for de lag av folket som her kommer mest i betraktning, nemlig bøteavsoningsprocenten, viser gunstigere forhold i 99. Denne procent steg i byene fra 3. i 9 til 35. i 98 og er i 99 gått ned tit 3.9 (se herom nærmere i den særskilte publikasjon Statistikken over betalingsforholdene og Statistiske Meddelelser nr. for 99). Alkoholstatistikk 96-97, side Alkoholstatistikk 96-97, side 38. Alkoholstatistikk 96-97, side.

11 3 rede omtalt i Alkokolstatistikk 96-97, side -3 som byer med lokalt økonomisk opsving. Stavanger danner (som i mindre grad Kristiansand) et forholdsvis stort marked, hvor det kan lønne sig å organisere en fast tilførsel av ulovlig vare. Det tar naturligvis tid å få dette i gang, og det er derfor ikke så underlig at stigningen først begynner nogen måneder efter forbudets ophevelse. Trekker man nu disse byer fra, får man følgende tallrekke : Mai 96 Juli 96 april 97. juni Juli 98 Sept 98 juni 99. aug Her blir bevegelsen ganske anderledes enn for alle byer under ett. Tallene for 95 og 96 ligger her høi e r e enn tallene for 98 og 99, mens der på den annen side er tegn til at nedgangen efter 97 avløses av en svak opgang. I hvert fall kan det sies om byene uten lovlig brennevinshandel at drukkenskapsforseelsene der i al m i n d e li gh et ikke viser tendens til stigsling som kan settes i forbindelse sned frigivelsen av brennevinet. Tar man nu på den annen side for sig byene med lovlig brennevinshandel siden mai 97,' hvor antallet av forseelser steg raskt efter frigivelsen (når man ser på byene s amle t), så får man nærmest det inntrykk at stigningen også her liar vært f or bi gå en d e. Antallet var (tallene i annen rekke gjelder disse byer un d tatt 0 sl o ): Mai 96-- april 97. Juli 96 juni Juli 98 Sept juni 99. aug Š I 99, da man sons nevnt skulde vente stigning i tallene, er der nedgang. Den forbigående ugunstige bevegelse er også her knyttet til nog en f å av byene, vesentlig Bergen, Gjøvik og Arendal. I Tromso var der riktignok stigning fra 96 til 97, men denne stigning opveiet ikke den sterke nedgang fra 95 til 96. Kun to av byene liar høiere tall enn i de verste smuglingsår omkring 93. Dette er Arendal og Bodø. I Bodo foregikk stigningen imidlertid før brennevinsforbudet blev ophevet, i løpet av årene 95 og 96. Ser man bort fra Bergen, hvor særlige forhold gjør sig gjeldende, beror den ugunstige utvikling i disse byer på en sterk innrykning av ut en b y s- b o end e som forgår sig i byen. Dette fremgår av følgende 3 : Oslo, liamar, Gjøvik, Tønsberg, Arendal, Bergen, Nidaros, Bodo og Tromso. Alkoholstatistikk 96-97, side 37 flg. 3 Oslo gir ikke opgaver.

12 Innenbysboende. Utenbysboende. 98 i 99 i 98 i 99 i pet. av 96. pct. av 96. pct. av 96. pct. av 96. Hamar Gjøvik Tønsberg Arendal Bergen Nidaros Bodø Tromso For de to største av byene, Bergen og Nidaros, må det tas i betraktning at det er betydelig vanskeligere for politiet å fastslå om nogen er innenbys- eller utenbysboende. Av de andre byer er det særlig nettop de to foran nevnte byer, Gjøvik og Arendal, hvor procenten av utenbysboende er steget sterkt. Den forbigående sterkere stigning i antallet av forseelser i disse byer var ikke stor nok til å fremkalle en vari g forskyvning i forholdet mellem gjennemsnittspromillene i de to bygrupper, byene in e d lovlig brennevinshandel siden mai 97 og byene ut en sådan handel (også efter juli 99). For å vise dette har man beregnet både v e i e d e gjennemsnitt, hvor antallet av forseelser i alle gruppens byer er satt i forhold til den samlede folkemengde i byene, og uveiede gjennemsnitt, som er direkte gjennemsnitt av promilletallene for de enkelte byer. Ved den siste beregning stiller man alle byer på like fot, uansett deres størrelse. Størrelsesmomentet kan man også ta hensyn til ved å begrense sammenligningen til byer mellem og innbyggere. Settes nu likesom ovenfor tallene for 96 00, får man for 98 og 99: Byer med lovlig Byer uten lovlig brennevinshandel brennevinshandel siden mai Alle byer: Veiet gj.snitt Alle forseelser. Uveiet Byer med under 0000 og over 5000 innbyggere: f Veiet gj.snitt Alle forseelser Uveiet Forseelser begått av innenbys- Veiet gjesnitt boende Uveiet Så stor forskjell som der er mellem de enkelte byer i hver gruppe innbyrdes, er de enkelte gjennemsnittstall langtfra karakteristiske for grup-

13 5 pene. Men de viser klart at åpningen av lovlig brennevinshandel ikke har hatt den følge at edrueligheten i vedkommende by er blitt varig ugunstigere enn i byene uten lovlig handel. I disse byer, hvor den lovlige handel blev åpnet i mai 97, fikk systemet en prøvetid på ett h to år, da forandringene i de brede lags kjøpeevne var så små at bevegelsen i drukkenskapspromillen i ahnindelighet kan tas som uttrykk for forandringer i edrueligheten. Anderledes med de 6 byer som fikk handelen i juli 99.' Kjopeevnen er større i net halvår 99 enn tilsvarende halvår 96-98, og de højere tall kan derfor ikke i sin helhet tilskrives den lovlige brennevinshandel. Det er imidlertid ikke tvilsomt at de foreløbige virkninger, som annensteds har fulgt med det nye system, gjør sig gjeldende også i disse byer. Antallet av forseelser er henimot 50 pct. større i annet halvår 99 (79) enn i første halvår (9), og en så sterk stigning kan ikke skyldes den større kjøpeevne alene. Også i landdistriktene har der vært en foreløbig stigning i tallene efter brennevinets frigivelse. Stigningen faller med sin tyngde på året 98. Også her er den begrenset til visse distrikter hvor spesielle forhold gjør sig gjeldende. Antallet av forseelser var : Politidistrikter Halden Moss Aker Kongsvinger Nord-Jarlsberg Tønsberg 3 0 Rjukan Sør-Varanger Tilsammen Andre distrikter I størstedelen av landet er bevegelsen nærmest som man kan vente det efter den økonomiske utvikling, altså stort sett upåvirket av systemforandringen. I det distrikt hvor stigningen har vært sterkest, nemlig Rjukan, henger den øiensynlig sammen med den forbigående konjunktur på stedet. Som før nevnt steg det samlede lovlige alkoholforbruk fra.9. ren alkohol pr. innbg. i 96 til.. i 99. Stigningen var størst fra 96 til 97, nemlig fra.9 til.0. Fra 97 til 98 var stigningen ubetydelig, nemlig fra.0 til.., fra 98 til 99 noget større, fra. til.. For skjellen vilde antagelig blitt litt forminsket, hvis man hadde kunnet legge til Fredrikstad, Moss, Drammen, Kongsberg, Horten og Kristiansand, I Kristiansand hegynte salget først i august.

14 6 det ulovli g e forbruk. Dette gikk formodentlig forholdsvis sterkt ned umiddelbart efter brennevinets frigivelse, altså fra 96 til 97. Det er sannsynligvis også gått sterkere ned fra 98 til 99 enn fra 97 til 98. Riktignok er den beslaglagte mengde alkohol ifølge tab. 3 sunket mere fra 98 til 99 enn fra 97 til 99. Men oprettelsen av de to statspolitichefsstillinger i 99 (for Kristiansund og omliggende distrikter og for Østfold og Follo) har formodentlig ført med sig at der er blitt beslaglagt f or holdsvis mere vare i 99 enn i 98. Brennevinsforbruket er fremdeles lavt i MI-hold til før krigen. I gjennemsnitt for årene falt 6 pct. av det samlede forbruk av ren alkohol på brennevinsalkohol, 33 pct. på ølalkohol og 5 pct. på vinalkohol. I 99 er de tilsvarende tall 50., 36. og 3. pct. Siden frigivelsen av brennevinet i 97 er det særlig ølet som har tapt terreng. I tiden mai desember 97 fordelte nemlig alkoholforbruket sig med pct. på brennevin, pct. på ol og pct. på vin. Vinforbruket steg sterkt i de siste år av forbudstiden, efterat hetvinen var frigitt. Hetvinen erstattet da i en viss utstrekning brennevinet. Varen fikk innpass i vide kretser, og forbruket holder sig relativt Mt, til tross for at prisene i forhold til førkrigstiden snarest er høiere for vin enn for brennevin og øl (se tab. ). Det er derfor også først og fremst de store utgifter til vinforbruket som bevirker at forbrukerutgiftene til alkohol pr. innbg. nu ligger Mere enn i tiden før krigen, skjønt den forbrukte mengde ikke er steget synderlig (se tab. 0). De samlede utgifter til vin er -5 ganger så store som i 9, mens ølutgiftene er 3 ganger så store og brennevinsutgiftene, (eller med tillegg av det ulovlige forbruk vel også omkring 3) ganger så store som i 9. Tabell 3 viser med hensyn til forholdet mellem landsdelene at stigningen i forbruket overalt var sterkest like efter forbudets ophevelse, fra 96 til 97. Det følgende år, fra 97 til 98, er det bare i Nord-Norge der er nogen stigning av betydning. Det var også Nord-Norge som hadde den sterkeste stigning fra 96 til 97. Behovet for den lovlige vare kan vel også tenkes å ha vært forholdsvis størst i denne landsdel, som lå lengst borte fra smuglingscentrene. Dette er sannsynlig, selv om man tar i betraktning at brennevinsforbruket stadig har vært stort i Nord-Norge i sammenligning med vinog ølforbruket. Fra 98 til 99 er der atter merkbar stigning i forbruket i det sydøstlige og sydvestlige. Dette skyldes ikke så meget at flere byer fikk brennevinshandel i 99. Stigningen i brennevinsforbruket er nemlig fremdeles avtagende. Derimot er nedgangen i vin- og ølforbruket adskillig mindre enn i foregående år, i det sydøstlige er den endog praktisk talt stanset. I løpet av samtlige 3 år, 96-99, er det lovlige forbruk steget forholdsvis mest i Nord-Norge. Når stigningen i total forbruket er størst her

15 7 hvor stigningen i b r en n evin s forbruket alt i alt har vært forholdsvis minst og nedgangen i vin- og ø forbruket forholdsvis størst, skyldes dette den ting at brennevinsforbruket utgjør en langt større procent av det samlede forbruk i Nord-Norge enn i de andre landsdeler. Det blev nevnt at der i 99 antagelig er blitt beslaglagt forholdsvis mere ulovlig tilført sprit og brennevin. Statistikken over rusdrikkforseelsene (tab. 5-7) synes å tyde på dette. I 99 er antallet av straffelte for smugling gått sterkt op. En vesentlig del av opgangen faller på fylkene Møre Trøndelag, som omfatter det nye statspolitidistrikt. Også i det eldre distrikt, Vestfold, er der sterk opgang. Derimot er tallene vesentlig uforandret i det tredje distrikt, Østfold Akershus. Men embedet (distrikt Ostfold og Follo) blev her først oprettet i september 99. Også for hjemmebrenning er nedgangen i tallene stanset. Dette gjelder imidlertid vesentlig det sydøstlige av landet, mens der ellers som regel er nedgang også fra 98 til 99. Antallet av straffelte for ulovlig kjøp og salg har stort sett fulgt antallet av straffelte for smugling i bevegelsen. Der er da også her nogen stigning fra 98 til 99, en stigning som for en stor del skyldes Vestfold og Møre Trøndelag. Der er endelig en del stigning i tallene for ulovlig fortæring av brennevin og ulovlig omgang med denaturert sprit. Disse tall har ellers holdt sig forholdsvis hoie siden forbudstiden. Gjennem Avholdsfolkets Landsnevnd er der innsamlet opgaver over avholdsforeningenes medlemstall ved begynnelsen av 99. Opgaver mangler imidlertid for av foreningene (Det Blå Kors, Den Frisinnede Godtemplarorden, Norsk Orden Verdandi og Norske Lægers Avholdsforening). De øvrige 0 foreninger hadde efter forrige opgave, det vil si i begynnelsen av 97 (delvis 98, se Alkoholstatistikk 96-97, s. 5), medlemmer. Antallet er i de to år gått ned til Der er altså en nedgang på omkring 6 pct. De foreninger som der mangler opgave fra hadde efter forrige opgave 593 medlemmer. Det samlede antall medlemmer i avholdsforeningene kommer derfor ved begynnelsen av 99 neppe op i voksne og barn mot i 93 og i 99, da tallet var på det hoieste. Det Statistiske Centralbyrå, mars 930. Gunnar Jahn. Eilif Gjermoe.

16 Alkoholstatistikk Å r. - t Tabell I. Samlet alkoholforbruk, forbruk av sprit og brennevin, vin og øl pr. innbygger ó it' ;,,, sa. ;a. i.. ca æ r: A "' Vin. Vare. 0. Vare. I alt ren alkohol. År (forts.). ;.; bket;. P....Fw c;:, ma' r..;.7.,r: ' Vare. Vin pet. alkoh. Vare. 00 pet. aikoh. I alt ren alkohol. L. L. L. L. L. L. L. L. L. L ca ca (.7) ca (.73) ca _ _ _ _ Forbruk i medisinske og tekniske øiemed er i alle år regnet med. Utenfor faller i årene til og med 93 fruktvinforbruket. Angående beregningsmåten kan henvises al den årlige tabell i Statistisk Årbok (98 s. 9) og bemerkningene i Alkoholstatistikk 98-99, B. 9*-*; nærmere i Alkoholstatistikk I (Norges Off. Stat. V, ). I årene siden 97 har der utviklet sig et forholdsvis stort ulovlig forbruk som er av ukjent størrelse. 3 Det lovlige forbruk av sprit og brennevin og dermed det samlede forbruk er ukjent. Fra 9 av beregnet på grunnlag av A/8 vinmonopolets salgsopgaver med tillegg av privatimporten. Fra 97 av er samlagenes salg kjent og tatt med ved beregningen.

17 9 Alkoholstatistikk Tabell. Det lovlige alkoholforbruk i 98 og 99. Sprit 96 pet. Monopolets nettosalg Sprit 60 pct. Monopolets nettosalg til andre enn samlag Samlagenes salg Tilsammen Brennevin. Monopolets nettosalg til andre enn samlag Sam'agenes salg Tilsammen Sterk vin. Monopolets nettosalg (inkl. priv. import) til andre enn samlag.. Sam lagenes salg Tilsammen Svak vin. Monopolets nettosalg, (inkl. priv. import) til andre enn, samlag Samlagenes salg Tilsammen Fruktvin. Monopolets nettosalg til andre enn samlag Samlagenes salg Tilsammen Vin tilsammen l. Tilvirkning -- utførsel av øl av : Skattekl. I do. II do. III Innførsel Tilsammen Tilsammen ren alkohol Lovlig forbruk pr. innbygger Vare. I Alkohol.' L L ' Vare. Alkohol.' L L Ved beregningen av alkoholkvanta er brukt følgende procentsatser. For brennevin i 99: 0, og 98: 39,89. For øl av sk.kl. I,00 begge år, sk.kl. II,0 i 99 og,5 i 98 og sk.kl. III 5,95 i 99 og 6,00 i 98. For sterk vin er begge år regnet med 9,0, svak vin 0,0 og fruktvin 5,0. D. v. s. fratrukket retur og erstatning for brekkasje, manko etc. Beregnet efter den tilstedev. folkem i/ Ber, efter den tilstedev. middelfolkem i 98. Tabell 3. Anslått lovlig forbruk pr. innb. av ren alkohol i 3 større landsdeler' Sydøst-Norge Sydvest-Norge.', Nord-Norge. 99. I I I I Sprit og L. L. L. L. L. L. L. L. L. L. L. L. brennevin Vin l Tils Leveringer til Svalbard, legasjoner og eksport, dami skib og jernbaner er holdt utenfor tabellen. Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Opland, Buskerud, Vestfold. 3 Telemark, Aust- Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More. Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

18 Alkoholstatistikk Tabell. Vinmonopolets salg' Vin (drue-) i alt. Sterk vin, Svak vin, Fruktvin, Brennevin i alt. Innenl. br.vin ittenl. br.vin. 60 pct. sprit. L. L. L. L. L L. L. L Fratrukket retur og erstattet for brekkasje, manko ete. Tabell 5. Tilvirkning av øl og brennevin 93-98/9. 0 av skattekl. I. (Innt..50 vol. pct. alkohol.) 0 av skattekl. II. ( vol. pct. alkohol.) 0 av skattekl. III. ( vol. pct. alkohol.) HI. HI. HI. HI. HI... Hl. Januar..... Februar..... Mars.. April Mai Juni.... Juli August September... Oktober.... November... Desember Året Brennevin L L L. ' L L L I månedene sept.-des. 99: liter. Tabell 6. Innførsel og utførsel av sprit, brennevin, vin og øl Innførse Utførsel Sprit Sprit 36 Brennevin i alt Br.vin (akevitt) Konjakk Punsj Whisky Fruktvin Vin over pct Bokkøl Vin 3 under pct Bajerøl , mjød o. s. v Landsøl o. s. v Opgaver over innførsel av sprit og brennevin fått fra A/S Vinmonopolet, innførsel av vin, øl, mjød o. s. v. og utførselen hentet fra Norges handel". All innført sprit (hvorav var konfiskert 97: , 98: , 99: ) anvendes til denaturering. 3 Herunder musserende vin.

19 Januar Februar ( Mars A pril cx Mai Juni. Juli " August.. September. Oktober.. November. Desember. Januar. Februar. cs Mars. April Mai. I.uni (n Juli.... August.. September. Oktober.. November. Desember. Vin (drue-) i alt. I alt. L Herav detalj. L Alkoholstatistikk I Tabell 7 Vinmonopolets I salg de enkelte måneder 98 og 99. I alt. L Sterk vin. Herav detalj. L Svak vin. L I alt. Herav detalj. I alt. Herav detalj. Brennevin i alt. Innenl. brennevin. Utenlandsk brennev. Fruktvin. Herav I alt. detalj. L pet sprit. I alt. L Herav detalj. L. L. L. L. L. L. L. Januar Februar Mars Apr il «3 Mai cq Juni cn Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April a; Mai cq Juni cn Juli August September Oktober November Desember Fratrukket, returnert og erstattet for brekkasje, manko etc.

20 Alkoholstatistikk Tabell 8. Vinmonopolets salg av de enkelte varesorter 98. Varesorter. I alt. En gros. Samlag. Annet en gros. I alt. En detalj. Utsalg og forhandl. Skjenkeberett. Private. L. L. L. L. L. L. L. Sprit 96 pet Sprit 60 pet Brennevin i alt Innenl. brennevin Akevitt gr Akevitt gr Punsj Likør Bittert Annet innenl. brennevin Uten!. brennevin Konjakk og Armagnakk Whisky Genever og Gin Rum og Arak Likør Annet uten!. brennevin Vin (drue-) i alt Sterk vin (drue-) Portvin Madeira Andre portug Sherry Valencia- og Tarrag Andre spanske Ital. Vermut Andre ital Fransk Vermut Andre franske Andre sterke Svak vin (drue-) Bordeaux, rod Bordeaux, hvit Bourgogne, rod Bourgogne, hvit Rhin- og Mosel Portug. vin Spansk vin Ital. vin Annen svak vin Musserende fransk Musserende tysk Fruktvin Renalkohol I brennevin og sprit, ' 60 pct I vin og fruktvin Fratrukket retur og erstattet for brekkasje, manko m. v. Herav til medisinsk bruk , til teknisk bruk , til legasjoner og eksport 589. Dessuten omsatt 3 0. sprit med tilsetning til tekn. bruk og skattefri sprit. 3 Herav fransk , spansk 77., hollandsk 7 9., annen 70.

21 3 Alkoholstatistikk Tabell 9. Vinmonopolets salg av de enkelte varesorter 99. Varesorter. I alt. En gros. Samlag. Annet en gros. I alt. En detalj. Utsalg or forhandl. Skjenkeberett. Private. L. L. L. L. L. L. L. Sprit 96 pct _ - Sprit 60 pet Brennevin i alt Innen. brennevin Akevitt gr Akevitt gr Punsj Likør Bittert Annet innenl. brennevin Uten. brennevin Konjakk og Armagnakk Whisky Genever og Gin Rum og Arak Liken' Annet utenl. brennevin Vin (d ru e-) i alt Sterk vin (drue-) Portvin Madeira Andre portug Sherry Valencia- og Tarrag Andre spanske Ital. Vermut Andre ital Fransk Vermut Andre franske Andre sterke Svak vin (drue-) Bordeaux, rod Bordeaux, hvit Bourgogne, rod Bourgogne, hvit Rhin- og Mosel Portug. vin Spansk vin Ital. vin Annen svak vin Musserende fransk Musserende tysk Fruktvin Ren alkohol I brennevin og sprit, 60 pet [ vin og fruktvin Fratrukket retur og erstattet for brekkasje, manko m. v. Herav til medisinsk bruk , til teknisk bruk 9 39., til legasjoner og eksport 57. Dessuten omsatt 6 3. sprit med tilsetning til tekn. bruk og skattefri sprit. 3 Herav fransk , spansk 953., hollandsk 6 59., annen 6.

22 Alkoholstatistikk Tabell 0. Forbrukernes utgifter (lovlig forbruk) til sprit, brennevin, vin og øl 9, 93, Bevertningsskatt av vin og brennevin. Bevertningsskatt av øl 3. Toll (sprit, brennevin, vin og øl).. Avgift av fruktvintilvirkningen.. 5. Avgift av brennevinstilvirkningen 6. Avgift av oltilvirkningen 7. Inntekt av A/S Vinmonopolet og brennevinsomsetningsavgift Avgift i henhold til rusdrikklovens 5, 9 og Inntekt av samlagene og ifølge monopolloven (overført fra Invalidefondet og Fondet til rusdr.s bekjempelse) kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr 000 kr. I alt: (Regnet med under br.vin.) Sprit 96 pct Brennevin Vin Omregnet i førkrigskroner. 3 I alt: Sprit 96 pet Brennevin Vin I alt pr. innb Tabell. Gjennemsnittspriser på sprit, brennevin, vin og øl 9, 93, Kr. pr. I. Kr. pr. I. Kr. pr. I Kr. pr. I. Kr. pr. I. Kr. pr.. Sprit 96 pet , Brennevin ca Vin Omregnet i førkrig skroner Sprit 96 pet Brennevin Vin Tabell. Statens inntekter av alkoholproduksjonen og alkoholomsetningen i årene 95/6 (96)-98/9 (99). 96 (nr. -) (nr. 5-9). 000 kr (nr. ) (nr. 5-9) 000 kr (nr. -) (nr. 5-9). 000 kr (nr. -) (nr. 5-9). 000 kr, Sum Angående beregningen henvises til Alkoholstalistikk 96-7, side -. For fruktvin omsatt utenfor Vinmonopolet er der regnt med en gjennemsnittspris av kr..80 pr. fl. for 99. De benyitede gjennemsnittspriser pr.. øl i 09 var for skid. I: kr.03, kl II: kr.79 og kl. III: kr..6. Fra inzti 97 inntil 60 pet. sprit. For 9 inntil 96 pet. sprit Efter indekstallet for leveomkostninger uten skatt. Beregnet efter den tilstedev. middelfolkemengde. For 99 er tatt folkemengden ved utgangen av Foreløbig tall.

23 År. Landsdeler' 5Alkoholstatistikk Tabell 3. Anholdt sprit og brennevin Tilsammen, Innsmuglet og bjerget, hittet. Hjem mebr. (brennevin) M...=.../ Ulovlig kjøp, solgt m. v. Lovlig innført eller tilvirket I rinfvoirskel. eller I f o r h o d nutjgesi;t. Sprit. Br.vin. Sprit. Br vin. Sprit. Br vin. Sprit I Br.vin. L. L. L. L. L L. L. L L. Riket ]gn. om Oslofj.: _ Z )plandene : _ _ 'Jrelemark: r ;ydvest-norge : t gore og Tr.lag : ' Nord-Norge : Se note -til tab. 0. Tabell. Konfiskerte smugbrenningsapparater og befordringsmidler Tilsammen. Motorfartøier. Robåter o. lign. Automobiler. Andre landbefordr.smidler. Antall smug- Antall. Verdi. Antall. Verdi. Antall. Verdi. Antall. Verdi. Antall. Verdi. apbpr L kr kr. Kr. 000 kr Kr Herav kun som verdi i 99 kr. 00, i 98 kr. 5 50, i 97 kr Herav i deler, i 8 36 deler.

24 Alkoholstatistikk Tabell 5. Rusdrikklovforseelser m. v. Antall straffelte for de forskjellige slags overtredelser (Straffelte for flere overtredelser samtidig er opført under liver av vedkommende overtredelser.) 6,. E = cu ;-,,sz E."-' - ;, ta "ini 'f' Salgs- eller skjenkeberettigedes ulovl. salg m. v. av: Vin. øl. Andres ulovlige kjøp, salg m. v. av : _,..,^ k cn pc,.,e. T.: ti,,,. e8 V, - tro t; 0 TS g "ci'g E a "--ik ' tagg F., - :gz pi -;." ri l''' ez, ' t r".. '`e; 0,T, "kpo CD. '-' bp,,,, '.. d I, -. ) ) Z,,:, ''.,, p..,.., a '.. -'-'rwt cl) ct,. TS Riket: Bygder: Byer: Tabell 6. Antall straffelte for ulovlig fortæring av medbragt brennevin, ulovlig salg av vin og øl (,,gauking") og for ulovlig salg og drikk av denaturert sprit i de større landsdeler (Straffelte for flere overtredelser samtidig er opført under hver av vedkommende overtredelser) -b." mt ct '?: CFI) g E o,,., co CL, =8'8 ;=i ;,,.,. al czpcs C) o.l ; - a E,i,' g - e / cy ais I:- r. "U,-, bi CD... a Zi) Ts.,.. E. Ulovlig fortæring av medbragt brennevin: Ulovlig salg av vin: Ulovlig salg av øl: i Ulovlig salg og drikk av denaturert sprit: Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing m. v. av sprit og brennevin (. 7-5). I 99 er 7 salgs- eller skjenkeberettigede straffet for ulovlig omsetning av sprit eller brennevin. 3 tallene for Riker, er medregn et antall personer som er straffet ved kjennelse av Tolldepartementet. Se notene - til tabell 6.

25 CA Cl C:D CO CO. Cl CO Cl CD C.- IfD CD CO - 00 CO Ycti Cl 7 Alkoholstatistikk CO CID CD CCD C,Z C\ CK) CX) CO CO N C:D ItO CID CO '. C:D CO000 CO /- Cl, ClC:D GYD Cl Cl CX),,JM CO CO CD 0- LO 'CO km CO CD 000'. Cl CD `., CK) 0 CSD CO CD GO LCZ CO `,M : CK) C,D. CO CO Cl CO!M CO- Cl C, CD CK) VD CC LCD Cl LOCX) CD CO,th C.CD CX) CD ClIcD ClVD /. y.. IcZ,tH C:D IfD 'CO CO C:D CD CD,-.: CX) 0 -.CX)..thl CD 00 0Cl ',II CD - CC CO CD CD CD CD t,- CD. I-.. C..,.... C:D 'CO CO LCD CO T.. C:D,-. CD LCD COLCD CO,:h./ T- LeJ r- v-,i Cl Cl CO ifd CO C:D CD Cl C:D CO CO CX) CO. CD CO... Cl. Cl C:D - 'N- co..,..,... CO.. Cn C:D,M C... CD CD :M CO LCD v-. CD... v. VD 0 CD CO Cl CD CO CO /...,. CI C:D CO I,- 0 IfD CD - CO C:D!M y. CC CI' `,M CX) CD CO CO CD CO IfD LCD COIfD C:D CD CO 'Cl CO Cl CO -. ICD C:D v- D CXD CO CD LCD IfD Cl 00 Cl IfD CO Cl /- CO C:D C:D C:D CO0000 T- /. a) LCD C;) CO. CO v- COCX) Cl Cl CO CO CÐ CO LCZ CD CID CO C\ C. "Y.,7. Cl y. y Cl LON- ' C) Cl cq cr, Cl Cl CO V- C\ Cl 0- CO,7.( LCD CO,7M CD 0,-. LO CO -itm C:D CO ' LCD C:D CK) /- CO00 0- CD CD CD LCD C:D'CO - 'N- 00 CO CD 'C) CD LCD 00 CO.!M. Cl. C\ VZ 0 - v.!m 'CO CO.- r- I C, CD CZ CO uo 0. CO CX) -CM CD CD C, CD.!M C\ CD ".. L'-Y7M CD LC) IfD C:D ClCl ',IN 0 /- 00, ICJ C LCZ CO - CO v- /- IfD.. CO CO CO CD CO 'N- LCD.,M 'COv- CO' Cl' CO!M /- Cl - CD CO v-. C:D CD CO CD CO CO 0- CD LCD ',M CO T- CO 'LC) CO N- - '- 00 IfD 000 CD CX),T. COLCD v.- CO VD CO CO - Cl - Cl CX) `,CI VD 0.- C,D. 0. CO w. /- CO. v-. Cl CO Cl C... CD C:D Cl /- CD LCD v- Cl!M -Ct LO CO CD CD C:) LCD '7M Cl 0 Cl CD CO C:D 'II CD CD CO /CD CD CO r /-!M Cl- Cl- - z cp C) rt Cl). a) ba.*. 0,-, ca) at,--,= a) cs a) Cl) 76 ;- ci.),-w G) Ct pts 0 rci ri).. a) =..--,..W "C5 ;- Z -.) 0 Zi: Sy.. < 0 0. cn C,...,... CV -i PZ bi). cp Cn "C$ EC.),EIZZD 0 :$,... i,; rc ". E-' -c il,... z 0 0) bp w 0 :, 7:. o ;.., b,0 Iv 0 cs tv tv = 0 - as z -cs as cp 0 Z i- rt:s,--, r-ictrzsat, _,, c07,0000, ---, av cts )-i 0 ) t ) I g E,, g,,!, - cr s g. 7: s F,,., z cp,." a' E, 9 0,--, () i-z:$ $- ;.,..., ,- -..., tz a7,.,c: 0 cn C) OD ;3 a) 0. 7) 0 cp c) c) cp c) cl 0 ;-.,.. -7 WOE-ImZ 00PLIZOE--elfggmZE-