ALKOHOLSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII o DET STATISTISKE CENTRALBYRA. OSLO. I KOMMISJON HOS II. ASCHEHOUG & Co.

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII ALKOHOLSTATISTIKK (Med opgave over salgs- og skjenkebevillingene i 1:26.) (Statistique de l'alcool ) UTGITT AV o DET STATISTISKE CENTRALBYRA. OSLO. I KOMMISJON HOS II. ASCHEHOUG & Co

4 Alkoholstatistikk. I. Forbruk av brændevin, vin og øl i Norge , se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, nr Alkoholstatistikk. II , se N. O. S., rekke V, nr Alkoholstatistikk. III. Drukkenskapsarrestationer , se N. O. S., rekke VI, nr 63. Drukkenskapsforseelser , se N. O. S., rekke VI, nr. 78. Drukkenskapsforseelser , se N. O. S., se rekke VI, nr Alkoholstatistikk , se N. O. S., rekke VI, nr Alkoholstatistikk , se N. O. S., rekke VII, nr. 62. Alkoholstatistikk , se N. O. S., rekke VII, nr Oslo 1926 Arbeidernes Aktietrykkeri.

5 Innhold. Side. Oversikt: I. Innledning 1* II. Kommunale bevillinger til salg og skjenking av vin, fruktvin, mjod og 2* III. Alkoholforbruket 12* IV. Forbudsovertredelser m. v. (hjemmebrenning, smugling o. s. v.) 25* V. Drukkenskapsforseelser 37* VI. Organiserte avholdsfolk 51* Tabeller: I. Samlet alkoholforbruk, forbruk av sprit og brennevin, vin og ol pr. innbygger i årene Vinmonopolets innforsel av sprit og brennevin (fortollet vare) i årene Innførselen av de forskjellige brennevinssorter 8 4. Vinmonopolets salg av sprit og brennevin i årene Salget av de forskjellige brennevinssorter 3 6. Apotekenes omsetning av sprit og brennevin i de enkelte måneder av firet Apotekenes omsetning av sprit og brennevin i 1925, fordelt fylkesvis 5 8. Vinmonopolets vinsalg (inn ) efattet privatimporten) 1925, fordelt efter vinsorter 9. Vinmonopolets vinsalg (innbefattet privatimport('n) i de enkelte maneder Tilvirkning av ol i årene Anholdt sprit og brennevin i de enkelte distrikter i itrene Anholdt sprit og brennevin fordelt efter anholdelsesgrunnen i arene Konfiskerte befordringsmidler 2. halvår 1924 og Forbudsovertredelser in. v. Antall straffelte for de forskjellige slags overtredelser i årene Hjemmebrenning, smugling, ulovlig omsetning tn. v. av brennevin fylkesvis : I. Antall straffelte Hjemmebrenning, smugling, ulovlig omsetning m. v. av brennevin fylkesvis : II. Antall straffelte pr innbyggere.. 13

6 Side. 17. Arrestasjoner pr innbyggere i samtlige byer, samtlige byer utenfor Oslo og i de enkelte byer Drukkenskapsforseelser (samtlige, innenbysboendes) pr innbyggere i de enkelte byer Drukkenskapsforseelser (samtlige) og forseelser pr innbyggere i byene, Oslo og byene utenfor Oslo og bygdene Drukkenskapsforseelser (samtlige) i byene og bygdene i hvert kvartal Drukkenskapsforseelser (samtlige) i byene og bygdene i hver måned Drukkenskapsforseelser i byene på de enkelte dager i i de enkelte byer i " i de enkelte byer i i bygdene månedsvis i bygdene 1924 og 1925 fordelt på arrestasjoner og andre forseelser, forseelser av innenog utenbygdsboende Drukkenskapsforseelser (samtlige, innenbygdsboendes) pr innbyggere i de enkelte bygder Alkoholstatistiske opgaver fra de andre skandinaviske land. 30

7 Table des matières. Pages Aperçu : I. Introduction 1* II. Patentes pour la vente et le débit du vin et de la bière 2* III. Consommation des boissons alcooliques 12* IV. Contrebande, fabrication et vente, etc. illégale d'eau de vie, etc. 25* V. Délits (l'ivresse 37* VI. Tempérants organisés 51* Tableaux : 1. Consommation d'eau de vie, de vin, de bière et d'alcool pur par habitant pendant les années Importation totale d'eaux-de-vie pendant les années Importation pendant les années J d'eaux-de-vie diverses 3 4. Vente légale totale d'eaux-de-vie pendant les années Vente légale d'eaux-de-vie diverses pendant les années Vente des pharmacies d'eaux-de-vie (i condition d'ordonnance des médecins, ete. en 1925 par mois 4 7. Vente des pharmacies d'eaux-de-vie (: condition d'ordonance des médians, etc., en 1925, par préfecture 5 8. Vente de vins divers en Vente de vin en 1925 par mois Production de bière pendant les années Esprit de vin et eaux-de-vie saisies (contrebande) pendant les années Esprit de vin et eaux-de-vie saisies pendant les années , classées d'après les conditions légales de la contrebande Moyens do transport confisqués pendant les derniers six mois des années 1924 et Condamnés pour distillerie illégale, contrebande et vente illégale, etc pendant les années Condamnés pour distillerie illégale, contrebande et vente illégale, etc, d'eaux-de-vie pendant les années , par préfecture 12

8 Pages. 16. Condamnés pour distillerie illégale, contrebande et vente illégale, etc., d'eaux-de-vie pendant les années , pour habitants par préfecture Arrestations d'ivresse pour habitants dans les villes pendant les années Somme totale de délits d'ivresse commis par personnes demeurant dans la commune, pour habitants dans les villes, pendant les années Somme totale de délits d'ivresse et délits d'ivresse pour habitants pendant les années Somme totale des villes, d'oslo, des villes hors d'oslo et des districts ruraux Délits d'ivresse pendant les années par trimestre par mois Délits d'ivresse par jour en 1924 et Délits d'ivresse dans les villes en en Délits d'ivresse dans les districts ruraux en 1924 et 1925 par mois Délits d'ivresse dans les districts ruraux en 1924 et 1925, répartis par arrestations et d'autres délits, par délits commis par personnes demeurant dans la commune et hors de la commune Somme totale de délits d'ivresse et délits d'ivresse connus par personnes demeurant dans la commune pour 1000 habitants dans les districts ruraux pendant les années Données statistiques de l'alcool des autres pays scandinaves 30

9 Oversikt I. Innledning. Si lenge de tidsforhold vedvarte som direkte gav anledning til det almindelige rusdrikkforbud av 1917, var edruelighetstilstanden ubetinget gunstig. Straks efter krigens opiuør forverret den sig betydelig. Ennu så sent som i 1922 kan Byrået imidlertid skrive (i Alkoholstatistikk ): Men hvad det norske forbud angår kan dets virkninger på drukkenskapen med ferrest mulig ord sies ii were at der hittil har vist sig en betraktelig nedgang." Et vendepunkt i utviklingen var imidlertid den gang allerede inntrådt. I prinsippet var forbudet i løpet av firene 1919 og 1920 blitt slappet ved at ølet efterhånden var blitt frigitt. Der kunde dog ikke merkes nogen umiddelbare virkninger av dette. Forst ut på hosten 1921 begynner den sterke stigning i antallet av drukkenskapsforseelser som vedvarte omtrent til firsskiftet Denne uheldige utvikling må vesentlig tilskrives den organiserte forretningssmugling. I 1928 var tilstanden neppe gunstig. Bedommelsens utfall avhenger for øvrig av hvad man mener om de brede lags kjopeevne i dette ir. Under enhver omstendighet måtte det bli klart at utviklingen ikke kunde fortsette i samme spor. Da derfor Stortinget i 1924 forkastet ministeriet Berges forslag om ophevelse av forbudet, måtte det besluttende og regjeringsdannende flertall sterkt føle den moralske forpliktelse til å sette mest mulig inn pi kampen mot forbudsovertrederne og gi dette formål en tilsvarende fremtredende plass i den offentlige husholdning. De foranstaltninger som blev truffet bar også frukt. Den demning som blev bygget op mot flommen av sprit og brennevin slipper visstnok fremdeles adskillig igjennem, men det kan ikke were tvilsomt at det ulovlige forbruk er gått sterkt ned i de to siste fir. Et annet spørsmål er det om attentatene på forbudet er blitt ferre enn for. Forbudsovertredelsene går ikke ned i tall. Men man vet også at myndighetenes virkemidler er forfleret. Hvad der vekker betenkeligheter er den omstendighet at hjemmebrenningen tiltar efterhvert som smuglingen avtar. Hjemmebrenningen kan ikke skaffe til veie så store kvanta drikkevarer som smuglingen, men den kan til gjengjeld spre sig til større kretser av folket og rive forholdsvis flere med inn i

10 2* de groveste former for forbudsovertredelser. For folkets lovlydighet kan følgene være likeså betenkelige. En annen uheldig side ved utviklingen i den senere tid er den sterkt tiltagende vindrikking. Den ulovlige omsetning av vin ser ut til å gripe om sig. Trangen til vinfyll er med andre ord i ferd med å spre sig. Følgene for de brede lags økonomi kan ikke were gunstige. I sammenheng med utesperringen av den sterkere vare står nedgangen i den offentlige drukkenskap. Det ser ut som om tilstanden i denne henseende alt i alt er forbedret siden Derimot er det i dette øieblikk ikke mulig å si om man nu står vesentlig bedre enn man vilde ha stått uten brennevinsforbud, f. eks. med et antall samlag svarende til det reduserte antall efter avstemningen i Såvidt man kan domme av statistikkens resultater med hensyn til alkoholforbruk, drukkenskapsforseelser og forbudsovertredelser er der ingen grunn til å tro at tilstanden, når man ser landet som et hele, er vesentlig bedre enn den var for krigen. II. Kommunale bevillinger til salg og skjenking av vin, fruktvin, mjød og øl. Efter den nyordning som blev fastsatt i monopolloven av 16 september 1921, og som blev gjennemfort i praksis i løpet av årene 1923 og 1924, er forandringene i bevillingssystemet ikke store. Det vesentligste ved nyordningen var som bekjent at det lokale detaljsalg av vin og bokkøl blev forbeholdt A/S Vinmonopolet og samlagene. Antallet av bevillings ha v ere for dette salg blev derved sterkt innskrenket, mens antallet av sal g s- steder ikke gikk ned i samme grad. For statistikken blir nu antallet av salgssteder og ikke antallet av bevillinger det viktigste. Det lokale detaljsalg av svakere øl, ol av skatteklasse 1 og 2 er fremdeles forbeholdt de almindelige privatforretninger (ved siden av bryggeriene), og for disse olsorter vil derfor antallet av bevillinger praktisk talt vere det samme som antallet av salgssteder. I skjenking av vin og øl deltar samlagene ved siden av de almindelige privatforretninger (hoteller, restauranter o. s. v.). Antallet av skjenkesteder kan derfor bli større enn antallet av bevillinger, særlig i byene. Antallet av bevillinger, salgs- og skjenkesteder for 1924 vil finnes i tabell 1-3 i Alkoholstatistikk og tilhørende tekst side 1* flg. Statistikken for 1925 er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 5 for 1925, s. 260 flg. Ifølge Socialdepartementets rundskrivelse av 26 juni 1923 skal politiet sende opgaver til Byrået over hver enkelt bevilling som blir meddelt. Efter 1923 skulde derfor bevillingsstatistikken bli forholdsvis noiaktig. Erfaring viser at det kan vare nokså lenge før samtlige kommunestyrer fir endelig

11 3* avgjort den mengde bevillingsansokninger som strømmer inn hvert fir. I årets lop kommer der inn flere andragender, vel særlig fra nystartede forretninger. A. skjelne i statistikken mellem de bevillinger som skal gjelde fra årets begynnelse og de bevillinger som skal gjelde fra en bestemt senere datum og året ut er ikke praktisk 1. Statistikken for iret må gjøres op si snart der er kommet inn til Byrået si mange opgaver at man har oversikt i det vesentlige. Ved årets utgang kan der si meddeles en tilleggsopgave. Tillegs opgaver for De opgaver som er kommet inn fra politimestrene siden trykningen av statistikken for 1925 forandrer næsten ikke den gruppering av kommunene efter ar ten av den lokale omsetning av alkoholholdige drikker som finnes trykt s. 261 flg. i Stat. Medd. for Det er de samme kommuner som har gitt bevillinger, og vesentlig bevillinger av samme slags soin de allerede hadde gitt ved årets begynnelse. Den eneste forandring for sâ vidt er at Sarpsborg (gruppe II b. b) har gitt bevilling til innskrenket skjenking av vin og øl. Antallet av byer med omsetning av vin (og bokkøl) var derfor ved årets utgang 29 (soin i 1924). Av do nytilkomne bevillinger eller salgs- og skjenkesteder faller de aller fleste på Oslo. I den trykte statistikk blev der opgitt 180 salgssteder for bokkol og 1285 salgssteder for svakere ol. Denne forskjell blev utjevnet allerede i forste halvir, idet Vinmonopolet fikk bragt antallet av salgssteder for bokkol op pi hoide med antallet av bevillinger for salg av svakere ol. I løpet av hele året 1925 skal der ifølge politimesterens opgaver 2 være meddelt i al t 1397 bevillinger til salg av el av sk.kl. 1 og 2 og bevilling til i alt 1448 salgssteder for bokkol. Det samlede antall salgs- og skjenkesteder soin skal legges til den foreløbig trykte opgave for 1925 er: I. Årsbevillinger: Byer. I ferreder. Salg av bokkol ol, undtagen bokkol bare alkoholsvakt ol 1 4 Almindelig skjenking av vin og alt slag øl 14 3 el (alt slags) 8,, ol, undtagen bokkol 1 Innskrenket skjenking av vin og alt slags ol ol (alt slags) 2 " el, undtagen bokkol 2 II. Sesongbevillinger: Salg av bokkol 2 - øl, undtagen bokkol 2 Her er sett bort fra sesongbevillinger og bevillinger for en enkelt leilighet. 2 Fra Oslo får Byrået regelmessige månedlige opgaver over de bevillinger som er gitt i månedens lop.

12 Byer. 1-lerreder. Almindelig skjenking av vin og alt slags ol 5 3 ff ol (alt slags) 2 Innskrenket skjenking av vin og alt slags øl 1 2 øl (alt slags) 4 Av årsbevillinger til salg av bokkol og øl, undtagen bokkøl, er der utenfor Oslo bare 8, alle i Bergen (4 bokkol og 4 øl, undtagen bokkøl). Op ga v er f or p r. 6 m a i i Der hitsettes først en tabell SOM viser hvor mange kommuner der er med de forskjellige slags lokalomsetning. For â kunne se utviklingen sammenlignes med tilsvarende opgaver for tidligere år, altså ikke med de end elige opgaver for disse år. 1. Kommunene fordelt efter arten av den lokale årsomsetning 2 av alkoholholdig e drikker. Antall. Byer. Herreder Tilstedeværende folkemengde 21/ Antall. Antall. Antall. Antall. Antall. I. Vin- og ølsalg II. Kun ølsalg : a. efter bevilling : 1. med vinskjenking uten b. fra bryggeri : 1. med vinskjenking uten III. Vin- og ølskjenking IV. Kun ølskjenking V. Salg av alkoholsvakt øl VI. Kun skjenking av alkoholsvakt øl eller ingen omsetning I alt A. Med omsetning av vin (og bokkøl) overhodet B. Med omsetning av ø 1 8 overhodet I D. v. s. melding kommet inn til Byråel innen 6 mai.2 Der er altså ikke tatt hensyn til sesong bevillinger o. lign, ved fordelingen. 3 Herav ett hvor vinsalgsbevillingen ikke utoves. Herav 7 uten bokkolskjenking. Likeså 4.6 Herav 9 n ye herreder.likeså h. 8 Med eller uten bokkol.

13 Forandringene fra (let ene är til det annet er, som det vil ses, ikke betydelige. De forskjellige landsdeler gir et vidt forskjellig billede. Særlig er forskjellen stor mellem Østlandet på den ene side, Vestlandet og det nordligste på den annen side. Sørlandet danner en mellemstilling. For bye ne er dette ganske ioinefallende. Ved inndelingen mi der ses hen til byenes størrelse, idet også denne har adskillig å si. 2. Byene i de enkelte storre landsdeler fordelt efter arten av den lokale drsomsetning av alkoholholdige drikker. Byer i alt. Byer med vinsalg. Byer med omsetning av rusdrikk for øvrig. Byer uten omsetning av annen alkoholholdig drikk enn alkoholsvakt el. Østlandet.' Byer med minst innbyggere 2 2 Pt -" '' ) 1.ft under Sorlandet Byer med innbyggere ff... under Vestlandet og nordenfjelske Byer med minst innbyggere 3.i ,I under Riket Byer med minst innbyggere )f (i (i 4 9.f/.."- under De kommuner som har vinsalg efter ärsbevilling er folgende: 21 b y e r, nemlig: Fredrikstad (samlag), Son (Vinmonopolet), Drobak (V.), Oslo (V.), Hamar (s.), Kongsvinger (s.), Lillehammer (s.), Hønefoss (s.), Drammen (V.), Holmestrand (s.), Horten (V.), Sandefjord (s.), Porsgrund (s.), Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold fylker. 2 Kystfylkene Telemark Vest-Agder. 3 Kystfylkene Rogaland Finnmark.

14 6* Skien (s.), Arendal (s.), Grimstad (s.), Kristiansand (s.), Bergen (V.), Kristiansund (s.), Trondhjem (V.), Bodo (V.). 2 her rod e r, nemlig Bærum og Hurum. I begge er der samlag. Samlaget i Hurum utover ikke sin bevilling for tiden. 2 byer som hadde vinsalgsbevillinger i 1925 har i 1926 ingen sådanne bevillinger. Det er Tønsberg, hvor samlaget er nedstemt, og Åsgårdstrand, hvor Vinmonopolet ikke har fornyet sin bevilling. Det samme er tilfelle med 2 herreder, nemlig Vågan, som hadde samlag i 1925, og Sør-Odal, hvor Vinmonopolet hadde bevilling. Ikke vinsalg, men vinskjenking har følgende: 7 byer, nemlig: Moss, Holmsbu, Åsgårdstrand, Tønsberg, Larvik, Molde og Svolvær. Av disse har atter Åsgårdstrand og Tønsberg ol sal g s- bevillinger, Moss og Larvik olsalg fra bryggeri i kommunen. 35 herreder, nemlig: i Østfold Rygge,i Akershus Ås,Frogn, Nesodden, Aker, Eidsvoll, i Hed in Furnes, Ringsaker, Vinger, Imot, Elverum, i 0 pland Lesja, Dovre, Fåberg, S. Fron, N. Frogn, Fluberg, N. Land, Ø. Slidre, V. Slidre, i Busker ud Hole, Hol, Ål, Ådal, Skoger, Ø. Eiker, Opdal, i V es t fol d Sem, i Rogaland Lund, Sauda, i Hord a- land Granvin, Kinsarvik, i More Grytten, i S or ond el ag Opdal, Tiller. Av disse 35 herreder har 7 olsalgs bevillinger, nemlig Rygge, Frogn, Nesodden, Aker, N. Land, Skoger og Sein. Av de nevnte 7 byer hadde i 1925 som nevnt de to, Åsgårdstrand og Tønsberg, også vin s al g. Holmsbu hadde i 1925 ingen bevillinger. Sarpsborg og Kongsberg, soin hadde vinskjenking i 1925, har i 1926 ikke yinbevillinger. Av de 85 herreder hadde i 1925 følgende 4 kun ølskjenking: Eidsvoll, Fluberg, Ida!, Sem. Folgende 4 hadde i 1925 overhodet ikke firsbevillinger: Lesja, O. Slidre, O. Eiker, Opdal (S.-Tr.lag). På den annen side hadde i 1925 følgende 11 herreder vinskjenkingsbevillinger: Lier, Tjøme, Etnedal, Vang, Vågå, Ø. Gausdal, S. Aurdal, Borre, Fredriksvern, Ulvik, Eidfjord. Årsbevillinger til salg a v bokkol har de 21 byer og 2 herreder som har vinsal g. Dessuten selger ifølge opgaven ølsamlaget i Mandal bokkol. Årsbevilling til skjenking av bokkol har av kommuner uten bokkolsalg de 7 byer og 35 herreder soin har bevillinger til skjenking av v i n. Dessuten har folgende 11 herreder bokkolskjenking: i Østfold Askim, i Akershus Oppegfird, Hurdal, i Hedmark Stange, S.-Odal, Brandval, i Opland N.-Aurdal, i Vestfold Borre, i Telemark Sauherad, i Sogn og Fjordane Aurland, i Nordland Lødingen. Årsbevillinger til salg av øl, undtagen bokkol, vil man naturligvis finne i de kommuner som har gitt bevilling til s al g a v vin (o g bokkø 1). Her danner imidlertid Bodo en undtagelse. I Bodo er der utkjøring av øl fra bryggeri. Bevillinger til salg av annet ol enn bokkol har dessuten de før nevnte

15 Dk 2 byer og I herreder som har vin skj enkin g, men ikke vinsalg. Dertil kommer endelig følgende 6 byer : Hølen, Kongsberg, Risør, Tvedestrand og Mandal og følgende 6 herreder : i Akershus Oppegård, Ullensaker, i Opland N.-Aurdal, i Vestfold Tjøme, Nøtterøy og Borre. Ikke bevillinger, men salg ifølge loven fra b r y gge ri (ved butikk eller utkjøring) i kommunen har følgende 4 byer : Fredrikshald, Sarpsborg, Moss og Larvik. Flere av de byer som har bevillinger til salg av vin og øl eller øl har bryggerisalg v ed siden a v. Årsbevillinger til skjenking av annet øl enn bokkol (med eller ut en b okk ø 1) har i almindelighet, som rimelig kan være, de kommuner som har gitt bevilling til salg ell er skj enk nin g a v vi n (o g bokk ø 1). Undtagelsen er her Porsgrund by, hvor man har et vin- og ølsalgssamlag, men overhodet ingen skjenkeberettigede. Av de kommuner som ikke har vinbevillinger, men vel ølsal g ved bevilling eller fra bryggeri, er der ølskjenkingsbevillinger i samtlige byer med undtagelse av Sarpsborg og Hølen og i herredene Oppegård, N.-Aurdal og Borre. I disse kommuner (likesom i vinbevillingskomm.) omfatter skjenkebevillingene i de fleste tilfelle bokkøl. Undtagelsene finnes i byene Kongsberg og Risør, hvor de skjenkeberettigede for så vidt er stillet like med de salgsberettigede. Endelig er der årsbevillinger til ølskjenking i følgende 16 kommuner, samtlige herreder som hverken har v i n bevillinger eller ol s algs bevillinger : i Østfold Askim, i Akershus Kråkstad, Hurdal, Asker, i Hedmark Vang, Stange, S.-Odal, Brandval, i Opland Ringebu, Gran, i Buskerud Nes, Modum, Røyken, i Telemark Sauherad, i Sogn og Fjordane Aurland, i Nordland Lødingen. I 8 av disse kommuner er der ikke bokkølskjenking, nemlig i Kråkstad, Asker, Vang, Ringebu, Gran, Nes, Modum og Røyken. De kommuner som i 1926 ikke har gitt bevilling til annet enn salg (og i tilfelle almindelig skjenking) av alk oh ol s v akt øl er de 8 byer: Hvitsten, Gjøvik, Kragerø, Notodden, Lillesand, Egersund, Levanger og Namsos og de 9 herreder: i Akershus Vestby, Sørum, Enebakk, Lillestrøm, Fet, Nittedal, i Vestfold Våle, i Telemark Tinn, i Vest-Agder Vennesla. S e son g b evillinge r. Av b y kommunene er der bare 6 som har egentlige sesongbevillinger, nemlig : Hamar (ølskjenking) og (vin- og ølskjenking): Åsgardstrand, Sandefjord, Skien og Bodo. I Bergen og Trondhjem har der dessuten vært meldt om bevillinger for enkelt leilighet (karneval, foreningsjubileum). Samtlige disse har gitt å r s bevillinger. Av herreder var der 33 med sesongbevillinger. I 19 av disse var der ikke gitt å r s- bevillinger, nemlig : i Ø stf old Hvaler, Onsøy, Trøgstad, i 0 pland Ø. Gausdal, Eina, Jevnaker, Etnedal, S.-Aurdal, Vang, i Busk erud Gol, Krødsherad, i T elem ark Hjartdal, Lårdal, i Ro gal and Suldal, i Ho r d al and Strandebarm, i S ogn og Fj or d ane Balestrand, Borgund, Hornindal,

16 8* Stryn. Det dreier sig i de fleste tilfelle om v i n- og ølskj enking (Hvaler og Eina kun ø 1 skjenking). De 14 herreder med å r s bevillinger og sesong bevillinger ved siden av var : i Aker shus Frogn, As, Kråkstad, Nesodden, i 0 pland Fåberg, N.-Aurdal, i Busk erud Nes, Hole, Hol, Modum, i V e s t f old Tjøme, Nøtterøy, i Sogn og Fjordane Aurland, i More Grytten. Bevillingene gjelder i As salg av øl, undtagen bokkøl, i N.-Aurdal vinskjenking, i Aurland ølskjenking, i Kråkstad salg av alkoholsvakt øl, i de andre 9 herreder forenet øl- og vinskjenking. Kommuner uten bevillinger eller salg fra bryggeri i kommunen. Av de 67 byer hadde følgende 24 ingen bevillinger (heller ikke sesongbevillinger) eller bryggerisalg : Svelvik, Langesund, Stathelle, Brevik, Farsund, Flekkefjord, Sogndal, Sandnes, Stavanger, Skudeneshavn, Kopervik, Haugesund, Florø, Ålesund, Steinkjer, Brønnøysund, Mosjøen, Mo, Narvik, Harstad, Tromso, Hammerfest, Vadsø, Vardø. Disse 24 byer hadde tilsammen innbyggere eller vel 1/6 (ca. 17 pct.) av byenes samlede folkemengde. Omtrent halvparten av disse byer faller på de tre fylker Rogaland (6 av fylkets 7), Troms (samtlige fylkets byer) og Finnmark (samtlige fylkets byer). Av de øvrige 43 byer har som før nevnt de 8 bare gitt bevilling til salg av alkoholsvakt øl. Av de 665 herreder har 678 ingen bevillinger. 9 herreder av de 87 med bevillinger har kun gitt bevilling til salg av alkoholsvakt øl. Av de øvrige 78 har de 19 bare sesong bevillinger. Hvorledes forholdet stiller sig for de enkelte fylker fremgår av tabellen på næste side. Antallet av salgs- og skjenkesteder. For å spare arbeide har man denne gang ikke gjort op antallet av be villing e r. Som det kan ses av statistikken for 1925 (Stat. Medd. 1925, s. 263) er der ikke synderlig stor forskjell mellem antallet av skjenke bevillinger og antallet av skjenkestede r. Derimot er der adskillig forskjell mellem antallet av salgs bevillinger og antallet av salgs stede r. Forskjellen er dog vesentlig begrenset til bevillinger som omfatter vin, fruktvin, mjød og bokkøl, den gjelder med andre ord Vinmonopolet og samlagene. Der vil imidlertid i det følgende bli gjort rede for hvilke kommuner der har gitt bevillinger til disse klasser av bevillingshavere. Se tab. 4, næste side.

17 9* 3. Antall herreder med og uten bevillinger i de enkelte fylker. Herreder i: Herreder i alt. Herreder med årsbevilling overhodet (vin, bokkøl, øl sk.kl. 2). Herreder med bare sesongbevillinger (vin, bokkøl, øl sk kl. 2). Flerreder med bevill. til salg av bare alkoholsvakt øl. Rest. Østfold. Akershus Hedmark Opland. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland. Hordaland. Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland.. Troms Finnmark Riket Antallet av salgs- og sk jenkesteder. 1 B y e r. Herreder Vin 75 Fruktvin Mjød Bokkøl Bajer, pilsener (sk.kl. 2)... Alkoholsvakt øl. Almindelig Innskrenket Salg. Alm. Innskr. Salg. skjenking, skjenking. Antall skjenking. skjenking. Antall Antall Antall salgs- Antall Antall salgssteder. skjenkest. skjenkest. steder. skjenkest. skjenkest Der er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger. For 1925 er ikke lagt til antallet av salgs- og skjenkesteder som der er innløpet melding om efter 30 april 1925, bortsett fra nye bokkølbevillinger i Oslo i mai Med hensyn til skjenking av alkoholsvakt øl merkes rusdrikklovens 12, annet ledd, hvorefter hoteller, pensjonater, losjihus o. lign. kan skjenke alkoholsvakt øl uten bevilling.

18 1 0* Forandringene er, som ventelig kan være, gjennemgående ikke så store. Opgavene kan antagelig vanskelig bli helt nøiaktige med hensyn til fruktvin og mjød. Av størst interesse er kanskje stigningen i antallet av salgssteder for øl, undtagen bokkøl, på landsbygden. Som det vil ses av teksttabell 1 var der slike ølsalgsbevillinger i 15 herreder mot 19 i I 1924 var antallet av disse bevillinger 181. For de byer som har gitt salgsbevillinger gir følgende tabell oplysning om hvor mange innbyggere der kommer på hvert salgssted, særskilt for vin, bokkøl og øl av sk.kl. 2 (bajer, pilsener). 5. Antall innbyggere pr. salgssted i byer med salgsbevillinger Vin. Bokkøl. 01 av sk.kl. 2. B y e r. Antall salgsst. Antall innb. pr. salgsst. Antall salgsst. Antall innb. pr. salgsst. Antall salgsst. Antall innb. pr. salgsst. Fredrikstad Son Hølen Drøbak Oslo Hamer Kongsvinger Lillehammer Hønefoss Drammen Kongsberg Holmestrand Horten Åsgårdstrand Tønsberg Sandefjord Porsgrund Skien Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Kristiansand Mandal Bergen Kristiansund Trondhjem 78206, Bodø Beregnet efter den tilstedeværende folkemengde ved utgangen av Utkjøring av øl fra bryggeri.

19 Salg. Skjenking. 1 1* Forandringene fra 1925 (Stat. Medd. 1925, s ) er ikke store når mari ser bort fra de før nevnte endringer i selve systemet i enkelte byer (Tonsberg, Risør, Åsgårdstrand) og tar hensyn til antallet av bokkølsalgssteder i Oslo ved utgangen av Ved bedømmelsen av tallene som målestokk for salgsstedenes omsetningskrets må det erindres at de forskjellige byer i forskjellig grad besøkes av tilreisende. Kommuner med samlag i Vinmonopolets bevillinge r. Følgende tabell gir oplysning om bevillingssystemet i samlagskommunene i Bokstavet S i salgs rubrikken betyr at der er gitt be vi 1- lin g av vedk. slags til samlag, henholdsvis andre enn samlag, bokstavet B (ølsalgsrubrikken) at der er bryggeri salg. I skj enke rubrikkene betyr bokstavet A at der er gitt al in elig skjenkebevilling og bokstavet I at der er gitt inn skr enk et skjenkebevilling. Der er bare tatt med de viktigste alkoholdrikker, vin, bokkøl og ol for øvrig. Sesongbevillinger er der ikke tatt hensyn til. 6. Samlagskommunenes bevillinger i Samlagsbevillinger. Bev. til andre enn samlag, bryggerier. Vin. Bokkol. 01 for øvrig. Vin. Bokkøl. 01 for øvrig. Skjen- Skjen- Skjen- Salg. ' king. Salg. king. Salg. king. Salg. Salg. Skjenking. Skjenking. A. Byer. 1. Fredrikstad. 2. Son 3. Oslo 4. Hamar. 5. Kongsvinger 6. Lillehammer. 7. Hønefoss.. 8. Holmestrand 9. Åsgårdstrand 10. Sandefjord. 11. Porsgrund. 12. Skien Arendal Grimstad Kristiansand 16. Mandal Kristiansund 18. Bodø... AI S AI ' AI A - A- A A - A A I S AI S AI AI S AI S AI S I I SIIS S -' S-... S - S -S - S -S A S AS A S -.. _ A S AS A - S S A S A - S S - A - A - A - S AI AI - S. AI AI AI B SB AI SB - B - B - B 2_AI B I B I B I SB AI SB I B I B. Herreder. 1. Bærum. 2. Hurum. 3 S AI S AI S AI - I Der er en feil i tab. for 1925, idet Son skal ha 190, ikke 571 innbg. pr. salgssted for øl av Mal. 2, 2 Bare alkoholsvakt øl selges av andre enn samlaget. 3 Bevillingen utøves ikke, 2

20 12* De fleste samlag er v i n samlag. Øl samlag har Åsgårdstrand og Mandal. En hel del samlag har salg og skjenking samtidig. Utelukkende sal g har Holmestrand, Åsgårdstrand, Sandefjord, Porsgrund, Arendal, Kristiansand, Kristiansund (og Hurum% Bare skj en kin g har Son, Oslo og Bodø. Ganske alene som lokal om setningsberettiget er samlaget kun i Porsgrund, Mandal og Bærum. Eneste bevillingshaver er samlaget dessuten i Fredrikstad, Kongsvinger, Lillehammer og Hønefoss. I disse byer er foruten samlaget det stedlige bryggeri omsetningsberettiget i lokalhandelen. I de to byer Arendal og Kristiansand er samlagets virksomhet innskrenket til salg av vin og bokkøl. Den slags bevillinger er som bekjent kommunen nødt til å gi et samlag, hvis den ikke foretrekker Vinmonopolet Av teksttab. 6 fremgår også at Vinmonopolet er salgsberettiget i byene Son, Oslo og Bodø. Dessuten har Monopolet i 1926 salgsbevillinger i Drøbak, Drammen, Horten, Bergen og Trondhjem. Av de 21 vinsalgsbyer har således Monopolet 8, deriblandt Rikets 3 største byer, samlagene Vinmonopolets bevillinger er overalt forenede vin- og bokkølbevillinger. Monopolet har 36 salgssteder for vin og for bokkøl (1 211 i Oslo, 227 i Bergen, 16 i Trondhjem), mens samlagene har 36 salgssteder for vin og 106 salgssteder for bokkøl tilsammen. III. Alkoholforbruket. Det lovlige alkoholforbruk for årene 1924 og 1925 utgjør: 7. Det lovlige alkoholforbruk i årene 1924 og Omgjort til Omgjort til Vare. ren alkohol. Vare. ren alkohol. L. L. L. Sprit: Monopolets nettosalg 3 til andre enn apotek Apotekenes salg ni. v Tilsammen Brennevin: Monopolets nettosalg 3 til andre enn apotek Apotekenes salg m. v Tilsammen I Bevillingen utøves ikke. 2 Monopolet har i 1926 ingen bevillinger i herredene. 3 D. v. s. salget med fradrag av erstatning for lekkasje, manko m. v. Salg, medikamentforbruk og svinn og spill.

21 Omgjort til Omgjort til Vare. ren alkohol. Vare. ren alkohol. Sterk vin: L. L. L. L. Monopolets nettosalg privatimporten Svak vin: Monopolets nettosalg 1 privatimporten Fruktvin: Monopolets nettosalg samlagenes salg Tilsammen Ø l: Tilvirkning --1- utførsel av : øl av skatteklasse I Innførsel Tilsammen Tils. ren alkohol Ved omregningen til ren alkohol er benyttet følgende volumprocentsatser : for sprit som tidligere 96 pct., for brennevin soin tidligere 50 pct., for sterk vin (druevin) soin tidligere 19 pct., for svak vin (druevin) soin tidligere 10 pct. For fruktvin har man tidligere ikke hatt fullstendige opgayer. Fra 1 oktober 1924 fås opgaver fra beskatningsinspektøren. Monopolets sakkyndige pleier å regne med en gjennemsnittsgehalt på 15 pct. for fruktvin. Byrået regner likeledes med 15 pct. For ol er der soin tidligere regnet med 6 pct. for så vidt angår det innførte. For det hjemmetilvirkede øl har Finansdepartementets kjemiske konsulent opgitt soin gjennemsnittsgehalt for sk.kl. I 1.85 i 1924 og 1.82 i 1925, sk.kl. II 3.90 i 1924 og 4.10 i 1926, sk.kl. III 6.00 i 1924 og 5.95 i I forhold til folkemengden 2 blir det lovlige forbruk av ren alkohol : 8. Lovlig forbruk pr. innbygger i 1924 og Ren alkohol i alt. I sprit og brennevin. I vin. 3I ol. L. L L. L Se note 3 foreg. side tilstedeværende middelfolkemengde, 1925 tilstedeværende folkemengde ved utgangen av Beregnet efter innf ors el en (tidligere beregningsmåte) blir vinforbruket i A. 100 pct. pr. innbg. og i A 100 pct. pr. innbg.

22 Det lovlige forbruk stiger altså nu særlig på grunn av det stigende vinforbruk. Det var i , i , i pr. innbygger. I 1920 var det sannsynligvis på det højeste under hele forbudsperioden, antagelig mellem 2.5 og pr. innbygger 1. Bilagstab. 1 viser at forbruket i årene umiddelbart forut for krigen svinget mellem 2.13 (i 1906) og 2.84 (i 1913) 1. ren alkohol pr. innbygger. I 1900 var det oppe i Forbruket av ø 1 har så nogenlunde fulgt det samlede forbruk i bevegelsen, bare litt forsinket, som det gjerne pleier å være tilfelle med ølforbruket. Toppen nåddes således først i 1921 ( pr. innbygger) og bunnen først i Sett i forhold til det samlede lovlige forbruk var derfor ølforbruket stigende til 1922, da vel 70 pct. av det lovlige alkoholforbruk falt på ølalkoholen. I 1925 faller der bare 57 pct. på ølalkoholen. De sterkeste forandringer i forbrukets sammensetning skyldes imidlertid uten tvil reseptloven av 30 november 1923, som trådte i kraft 1 mars 1924, og den dermed følgende skjerpede kontroll på dette område. Det forsterkede salg utover slutningen av året 1923 bragte sprit- og brennevinsforbruket i dette år op til à 100 pct. pr. innbygger, mens det i begge de foregående år hadde holdt sig på A. 100 pct. pr. innbygger. I 1923 falt derfor 30 pct. av det lovlige forbruk av ren alkohol på sprit- og brennevinsalkohol. Den unormalt høie omsetning av sprit og brennevin fortsatte, som det vil ses av bil.tabell 4, i de to første måneder av 1924, altså like til reseptloven trådte i kraft. Holder man disse 2 måneder utenfor ved beregningen av sprit- og brennevinsforbruket i 1924, vil man finne at der ikke er nogen nedgang i forbruket i løpet av tiden efter lovens ikrafttreden. Monopolets omsetning (bruttosalg) er i månedene mars -desember 1924 i gjennemsnitt sprit og brennevin, mens månedsgjennemsnittet for 1925 blir sprit og brennevin. Apotekenes omsetning (samlet avgang innbef. svinn og spill) er i månedene mars-des gjennemsnittlig sprit og brennevin, i 1925 gjennemsnittlig sprit:og brennevin. Monopolets salg til teknisk bruk av sprit er gått op fra gjennemsnittlig pr. måned mars -desember 1924 til pr. måned i 1925, mens Monopolets salg til teknisk bruk av brennevin er nærmest det samme, pr. måned mars-desember 1924, pr. måned i Mens forbruket av alkohol i sprit og brennevin er lavere i 1925 enn i 1924 (kalenderåret), er forbruket av vinalkohol adskillig større. Opgangen har mer enn opveiet nedgangen for sprit og brennevin, så at der er et større forbruk av alkohol i sprit, brennevin og vin tilsammen i 1925 enn i Det ulo vlige forbruk kan ikke være gjenstand for nogen nøiaktig beregning. Ifølge bil.tab. 12 er der beslaglagt i sprit og brennevin (herav hjemmebrent), i sprit og brennevin Sprit- og brennevinsforbruket, som ikke er kjent, forutsettes da pr. innbygger eller litt Were enn i det følgende Ar ( ).

23 1 5* (hvorav hjemmebrent), i sprit og brennevin (hvorav hjemmebrent). Omregnet til ren alkohol blir dette i 1923, i 1924 og i 1925, eller pr. innbygger i 1923, i 1924 og i Det synes rimeligst å anta at der har vært ned. gang i det ulovlige forbruk og i det samlede alkoholforbruk fra 1923 til Denne antagelse stemmer også med nedgangen i antallet av drukkenskapsforseelser. Sprit og brennevin. Ifølge bil.tab. 2 er Monopolets innførsel av fortollet vare gått ned fra brennevin og sprit i 1923 til brennevin og sprit i 1924 og brennevin og sprit i Fortollingen var særlig stor i månedene før reseptlovens ikrafttreden. Av handelsstatistikken fremgår at langt større mengder er tatt hjem, nemlig i hvert av de tre siste år : 9. Innførsel av sprit og brennevin i arene Brennevin og sprit på flasker, fustasjer, Herav over 90 pet, Overskuddet ut over Vinmonopolets opgave er sprit soin blir denaturert og derfor ikke kommer med i denne opgave. En del er gjenutført. Utførsel av norsk brennevin, akevitt har vært: i à 100 pet., i à 100 pet. ( som vare), i h 100 pet. ( som vare). Oplysninger om de viktigste import- og eksportland vil finnes senest for 1924 i Norges Handel 1924, s , henholdsvis s Av bil.tab. 3 fremgår at nedgangen i fortollingen har vært ulike stor for de forskjellige brennevinssorter. Av konjakk er der i 1925 fortollet omtrent like så meget soin av whisky, mens der i 1923 bare blev fortollet halvparten så meget. Rum, soin brukes meget teknisk, fortolles i stigende mengde. Genever og særlig likør er sterkt redusert. Det samme går igjen i salget, ifølge bil.tab. 5. Herav ses også at akevitt, soin vesentlig er innenlandsk vare, er gått sterkt ned. Av bil.tab. 4 ses at den innenlandske vare blir tatt forholdsvis sterkt i bruk, hvis omstendighetene plutselig bringer forbruket sterkt op, som f. eks. umiddelbart forut for reseptlovens ikrafttreden og i julemånedene. Tilvirkninge n, soin i terminen beløp sig til råsprit A. 100 pet., gikk i den følgende termin ned til à 100 pet. og var i terminen à 100 pet. Dette er en del over den maksimalgrense som blev fastsatt ved res. 9/ , og soin for samtlige brennerier beløper sig til Den rike potethost i 1921 foranlediget nemlig en rekke dispensasjoner. For terminen er der alt i alt gitt tillatelse

24 16* til å brenne , og der er tilvirket i alt à 100 pct. Forskjellen mellem hvad der er solgt og hvad der er fortollet utgjør i sprit og brennevin, tils A. 100 pct., i sprit og brennevin, tils à 100 pct., i sprit og brennevin, tils à 100 pct. For de tre år beløper denne forskjell sig til i alt à 100 pct. eller ca à 100 pct. mindre enn tilvirkningen i de tre tilsvarende terminer ( ). Tilvirkningen av gjærspiritus var i 1924 nede i à 100 pct., men er i 1925 gått op til à 100 pct., hvad der bare er halvparten av tilvirkningen i 1923 ( ) og en ubetydelighet i forhold til 1920, da den oversteg 1 mill. 1. eller omtrent halvparten av hvad den almindelige brennevinsproduksjon beløp sig til da den kulminerte i terminen ( à 100 pct.). Av bil.tab. 4 fremgår at de store bevegelser i Monopolets spri t- o g brennevinsomsetning overveiende skyldes endringeri apotekenes forbruk av disse varer. Omsetningen av brennevin er gått ned fra over 1 mill. 1. i 1923 til ikke fullt halvparten i 1924 og ikke fullt tredjeparten i Salg til andre enn apotek, til læger, dyrlæger, sykehus, sykehjem, skib, legasjoner og til teknisk bruk (herunder til tannlæger) er derimot bare gått ned fra ca i 1923 til ca i 1924 og ca i Spritsalget er ikke gått på langt nær så sterkt ned, nemlig bare fra ca i 1923 til ca i 1924 og ca i Nedgangen skyldes her næsten utelukkende apotekene. Til andre enn apotek blev der nemlig solgt ca i 1923, ca i 1924 og ca i Det er salget av sprit til teknisk bruk som holder sig oppe. Monopolets salg var ifølge bil.tab i 1923, i 1924 og i Apotekenes salg var ifølge tab i 1923, i 1924 og i Disse mengder er dog små i forhold til det som går med i form av denaturert sprit. Herav solgte Monopolet i , i Dette er vesentlig engrossalg til destillasjonene. All konfiskert sprit må som bekjent denatureres. Av fremmed (tysk, svensk) sulfittsprit importerte Monopolet ifølge særskilt opgave i , i Opgaver over destillasjonenes salg vil først foreligge fra 1926 av. Det efter Finansdepartementets opgaver beregnede forbruk (se Stat. Årbok for 1918, s. 176) beveget sig i årene mellem og à 100 pct. I de første forbudsår, 1917 og 1918, nærmet forbruket sig 1 mill. 1. à 100 pct. Som før sagt blir det inntrykk man får av utviklingen i apotekenes omsetning ganske forskjellig eftersom man ser bort fra det siste halvår før reseptlovens ikrafttreden, 1 mars 1924, eller ikke. Den intense omsetning i dette tidsrum er det særlig som gjør at kalenderårene 1923 og 1924 får så høie tall, sammenlignet med Som rimelig kan være var det særlig apotekenes brennevinsomsetning som gikk sterkt op forut for reseptloven. Dette turde fremgå av følgende

25 1 7* 10. Vinmonopolets salg av sprit og brennevin i jan.- febr sammen. lignet med jan.--febr og jan. febr Solgt til: Apotek: Læger, dyrlæger : Teknisk bruk : Skib, legasjoner Sprit. Brennevin. Sprit. Br.vin. Sprit. Br.vin. Sprit. Br.vin, L. L. L. L. L. L. L. L. Jan. og febr » For å få en oversikt over bevegelsen, bortsett fra dette tidsrum, kan man prøve en sammenligning mellem omsetning pr. måned i de tre perioder: januar juli i 1923, mai november og januar november Apotekenes omsetning av sprit og brennevin i tiden for og efter reseptloven av Jan. juli Mai nov Jan. nov Månedl. gienn.snitt. Mdl. gj.snitt. Mdl. gj.snitt.,ini, N,,, Sprit. Brennevin. Sprit Br.vin. Sprit Br.vin. Innkjøp. L. L. L. L. L. L. Salg til læger, dyrlæger in. v Salg mot lægeresept dyrlægeresept Salg til tannlæger Salg til skib Salg til medisinsk bruk i alt Forbruk til medikamenter Salg til teknisk bruk Svinn og spill Samlet avgang Som det ses blir der også, når tiden umiddelbart forut for reseptlovens ikrafttreden trekkes fra, gjennemgående nedgang i omsetningen fra tiden før til tiden efter loven. Nedgangen var særlig stor for brennevin og sprit solgt mot lægeresept og for sprit solgt mot dyrlægeresept. Fra 1924 til 1926 er det derimot bare en av postene som viser større nedgang, nemlig salg av sprit mot dyrlægeresept. Av interesse er det at salg mot lægeresept, særlig brennevinssalget og forbruket av sprit til medikamenter, viser I Som det fremgår av tallene i tab. 8 i Alkoholstat viste allerede august 1923 tendens til stigende omsetning, 2 Av hensyn til sammenligningen med 1923 holdes desember, som alltid viser stor omsetning, utenfor også for 1924 og Månedene mars april 1924 viste til dels usedvanlig lay omsetning.

26 1 8* adskillig stigning. Stigningen i reseptsalget viser sig vesentlig å skyldes stigningen i det løpende antall lisenser efter lovens 5. Det fremgår av følgende opgaver fra reseptkontrollen : 12. Apotekenes salg av brennevin og sprit efter lisens i Brennevin. Sprit. Solgt i alt. Efter lisens. Solgt i alt. Efter lisens. L. L. L. L. Januar Februar Mars d8 April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Året Bevegelsen er ikke jevn, stigningen er forholdsvis sterkest vår og høst mens sommermånedene er stille. Det er den samme sesongkurve som går igjen i apotekenes samlede omsetning og i Monopolets totale salg, og som for øvrig er kjent fra drukkenskapsforseelsene. Beregnes gjennemsnittsforandringen fra måned til måned for årets 11 første måneder, idet julemåneden holdes utenfor, fås for det samlede brennevinssalg på lægeresept en månedlig stigning på , for brennevinssalg efter lisens en stigning på pr. måned, for det samlede spritsalg på lægeresept et fall pr. måned på for spritsalg efter lisens en stigning på pr. måned. Efter opgave fra Socialdepartementet var antallet av innvilgede lisenser og det samlede kvantum som omfattes av disse lisenser i de to siste år følgende: 13. Innvilgede lisenser i årene 1924 og Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Antall Br.vin, fl Sprit, fl

27 1 9* Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 1Antall Br.vin, fl Sprit, fl Utviklingen har, som det vil ses, den hele tid vært gjennemgående stigende. Reseptutstedelsen. I Alkoholstatistikk finnes s. 17* flg. en ganske utførlig statistikk for årene 1922 og En til dels ennu mere detaljert statistikk for det første halvår efter reseptlovens ikrafttreden er tatt inn i Stat. Medd. nr. 10 for 1924, s Fullstendige opgaver over antallet av ekspederte resepter kan ikke skaffes for senere år. For alkoholstatistikken har for øvrig dette mindre å bety, idet apotekenes omsetningsopgaver i og for sig må være tilstrekkelige til å bedømme utviklingen. Fra Socialdepartementet får Byrået opgaver over anven d el s en a v reseptlovens restriksjonsbestemmelser ( 7, første og annet ledd, samme, jfr. 13, første ledd, 11, fjerde ledd, samme, jfr. 13, første ledd, 14, sjette ledd). 14. Anvendelsen av reseptlovens restriksjonsbestemmelser (mars desbr.) bk ti 'el '4 11 g,c; 1 ly ai.,..,j rai,: Es. 9,.-4 Q E9 s).-.)1 b.,.r.: Sd'! k s) ko =ed 41" c'dx). "ct" Innskrenkning i forordnings- (rekvisisj ons-) retten Ophevelse for bestemt tid av samme Fastsettelse av maksimal innkjøpsmengde I I 35 Særlig innskrenkning i forordningsretten var nokså hyppig overfor læger i den første tid efterat loven var trådt i kraft. i n. I Alkoholstatistikk finnes i tab. 9, s. 11 opgaver over vininnførselen for en rekke år. I årene var innførselen usedvanlig stor, mill. 1., men det var næsten bare svak vin som blev importert Herav 1 i bygdene. 2 Likes 4. 1 ett tilfelle blev beslutningen satt ut av kraft kort tid efter.

28

29

30 22* 15. Omsetning i av apotekersprit og brennevin (ren alkohol) og av vin pr. innbygger 2 i de enkelte fylker i ' Bygder og byer Bygder. Byer. sammen. Fylker. Sprit og br.vin Sprit og br.vin Sprit og br.vin Vin. Vin. Vin. (100 pct.). (100 pct.). (100 pct.). L. L. L. L. L. L. Østfold Akershus g } Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder , Rogaland , Hordaland. { _ Bergen } Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket brennevin. En langt større del av omsetningen foregår i byene. Av bygdene utmerker Akershus og Finnmark sig ved relativt stor avsetning pr. innbygger, av byene foruten Oslo Hedmarksbyene. Sammenligning med tallene for 1923 i Alkoholstatistikk , s. 29* gir neppe pålitelige resultater da som før nevnt privatimporten ikke var med i Beregning over vinsalget pr. innbygger i de enkelte byer foreligger og vil bli meddelt ved henvendelse til Byrået. Hvorledes ol salget stiller sig i de forskjellige deler av landet kan for tiden ikke bringes på det rene. Imidlertid får Byrået fra den Norske Bryggeriforening opgaver over produksjonen i tre større landsdeler, første gang for Tallene for 1925 er: For sprit og brennev in: apotekenes salg, medikamentforbruk og svinn og spill, for v i n : Vinmonopolets salg, tillagt privatimporten. 2 Der er regnet med den tilstedeværende folkemengde ved utgangen av Regnes med som Vinmonopolet har solgt til dampskibsselskap og iernbanene, blir forbruket pr. innb til Svalbard er da holdt utenfor. 4 Opgaven stemmer ikke helt med Finansdepartementets tilvirkningsopgave, men til den bruk man her skal Ore av tallene ma de være noiaktige nok.