Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 96: Nr. 86. Norges handel 9. (Commerce.) Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique) Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) Norges jernbaner 9-. (Chemins de fer norv6giens) 90. Norges telegrafvesen 9/. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 9. Sjømannsforsikringen 9. Fiskerforsikringen 9. (Assurances contre les - 9. Kommunevalgene 9. (Élections en 9 pour les conseils communaux et - 9. Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances) 9. Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège.) 9. Ulykkesforsikringen 9. (Assurances contre les accidents du travail.) 96. Alkoholstatistikk 9-9. (Statistique de l'alcool.) 97. Norges postvesen 9. (Statistique postale.) 98. Den Norske Statskasses Finanser 9/-96/7. (Finances de l'état) 99. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret 9-6. (Salaires des ouvriers agri- accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) municipaux) - cotes en 9-96.) 00. Folkemengdens bevegelse 9. (Mouvement de la population) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Trykt 96: Nr.. Fattigvesenet 9, 9 og 9. (Assistance publique.). Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskonflikter 9. - (Entremise publique. Conventions collectives et conflits du travail en 9.) -. Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines.). Norges kommunale finanser 9/. (Finances des communes). Norges sparebanker 9. (Caisses d'épargne.) 6. Folkemengdens bevegelse Hovedoversikt. (Apercu général mouvement de la population en Norvège pendant les années 9-90.) - 7. Norges handel 9. (Commerce.) 8. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 9. Sykeforsikringen 9. (Assurance-maladie.) 0. Skiftevesenet samt Overformynderiene 9 og 9. (Successions, faillites et biens pupillaires) Trykt 97: -. Norges Brandkasse 9-9. (Statistique de l'office national d'assurance -. Lønninger (Gages et salaires.). Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire contre l'incendie.) et médical.). Forbudsavstemningen 8 oktober 96. (Plébiscite du 8 octobre 96 de la prohibition des spiritueux.) -. Den Norske Statskasses Finanser 9/-97/8. (Finances de l'état.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 7. ALKOHOLSTATISTIKK (Med opgave over salgs- og skjenkebevillingene i 98.) (Statistique de l'alcool ) UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. os LO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG 8c co. 98.

4 Alkoholstatistikk. I. Forbruk av brændevin, vin og øl i Norge 8-909, se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, nr.. Alkoholstatistikk. II , se N. O. S., rekke V, nr. 99. Alkoholstatistikk. III. Drukkenskapsarrestationer 896-9, se N. O. S. rekke VI, nr. 6. Drukkenskapsforseelser 9-9, se N. O. S., rekke VI, nr. 78. Drukkenskapsforseelser 96-97, N. O. S., se rekke VI, nr.. Alkoholstatistikk 98-99, se N. O. S., rekke VI, nr. 90. Alkoholstatistikk 90-9, se N. O. S., rekke VII, nr. 6. Alkoholstatistikk 9-9, se N. O. S., rekke VII, nr. 9. Alkoholstatistikk 9.-9, se N. O. S., rekke VII, nr. 96. Oslo 98 Arbeidernes Aktietrykkeri.

5 Innhold. Oversikt: I. Innledning II. Kommunale bevillinger til salg og skjenking av brennevin, vin og øl III. Alkoholforbruket (forbrukt mengde) IV. Forbrukets verdi. Statens inntekt av alkoholtilvirkningen og -omsetningen V. Rusdrikklovforseelser (hjemmebrenning, smugling o. s. v.)).., VI. Drukkenskapsforseelser VII. Organiserte avholdsfolk Side. Tabeller:. Samlet alkoholforbruk, forbruk av sprit og brennevin, vin og ol pr. innbygger Innførsel og utførsel av sprit, brennevin, vin og øl Vinmonopolets salg Vinmonopolets salg i de enkelte måneder 96 og Vinmonopolets salg av de enkelte varesorter Apotekenes omsetning av sprit og brennevin Tilvirkning av øl Anholdt sprit og brennevin fordelt efter anholdelsesgrunnen Anholdt sprit og brennevin i de enkelte distrikter Konfiskerte befordringsmidler 96 og 97. Rusdrikklovforseelser m. v. Antall straffelte for de forskjellige slags overtredelser Antall straffelte for hjemmebrenning, smugling, ulovlig omsetning m. v. av sprit og brennevin fylkesvis Drukkenskapsforseelser (samtlige) og forseelser pr. 000 innbyggere i byene, Oslo, byene utenfor Oslo og bygdene Drukkenskapsforseelser (samtlige) i byene og bygdene i hvert kvartal Drukkenskapsforseelser (samtlige) i byene og bygdene i hver måned

6 Bide. 7. Arrestasjoner pr. 000 innbyggere i samtlige byer, samtlige byer utenfor Oslo og i de enkelte byer Drukkenskapsforseelser (samtlige, innenby.sboendes) pr. 000 innbyggere i de enkelte byer Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer i i de enkelte byer i i bygdene månedsvis 96 og i bygdene 96 og 97 fordelt på arrestasjoner og andre forseelser, forseelser av innenog utenbygdsboende 70. Drukkenskapsforseelser (samtlige, innebygdsboendes) pr. 000 innbyggere i de enkelte bygder Drukkenskapsforseelser i byene utenfor Oslo og i bygdene, begått av personer bosatt innenfor og utenfor kommunen Gjennemsnittlig antall drukkenskapsforseelser på de enkelte ukedager i byene Drukkenskapsforseelser i byene på de enkelte dager i 96 og Alkoholstatistiske opgaver fra de andre skandinaviske land 7

7 Table des matières. Pages Aperçu I. Introduction II. Patentes pour la vente et le débit de l'eau-de-vie, du vin et de la bière III. Consommation des boissons alcooliques IV. Valeur de la consommation. Recettes de l'état par impôts sur la consommation V. Contrebande, fabrication et vente, etc., illégale d'eau-de-vie, etc.. 6 VI. Délits d'ivresse 0 VII. Tempérants org sanisés Tableaux:. Consommation d'eau-de-vie, de vin, *de bière et d'alcool pur par habitant Importation et exportation d'eau-de-vie, de vin, de bière et d'alcool pur Vente du Monopole d'eau-de-vie, de vin et d'alcool pur 9 i Vente du Monopole 96 et 97 par mois 8. Vente du Monopole des diverses qualitées d'eau-de-vie et de vin " Vente des pharmacies d'eau-de-vie à condition de l'ordonnance des médicins, etc., Production de bière Esprit de vin et eaux-de-vie saisies 9-97, classées d'après les conditions légales de la contrebande 6 0. Esprit de vin et eaux-de-vie saisies (contrebande) 96-97, par districts de police 6. Moyens de transport confisqués 96 et Condamnés pour distillerie illégale, contrebande et vente illégale, etc., Condamnés pour distillerie illégale, contrebande et vente illégale, etc, d'eaux-de-vie 9-97, par préfecture 6

8 Pages. Somme totale des délits d'ivresse et délits d'ivresse pour 000 habitants Somme totale des villes, d'oslo, des villes hors d'oslo et des districts ruraux 67. Délits d'ivresse pendant les années 9-97, par trimestre , par mois 7 n 7. Arrestations d'ivressë pour 000 habitants dans les villes Somme totale des délits d'ivresse et délits d'ivresse commis par personnes demeurant dans la commune, pour 000 habitants dans les villes, Délits d'ivresse dans les villes en en Délits d'ivresse dans les districts ruraux en 96 et 97, par mois 70. Délits d'ivresse dans les districts ruraux en 96 et 97, répartis par arrestations et d'autres délits, par délits commis par personnes demeurant dans la commune et hors de la commune 70. Somme totale des délits d'ivresse et délits d'ivresse commis par personnes demeurant dans la commune, pour 000 habitants dans les districts ruraux pendant les années Délits d'ivresse dans les villes hors d'oslo et dans les districts ruraux commis par personnes demeurant dans la commune et hors de la commune Nombre moyen des délits d'ivresse dans les diverses jours de la semaine Délits d'ivresse par jour en 96 et Données statistiques de l'alcool des autres pays scandinaves. 7

9 Oversikt I. Innledning. Totalinntrykket av de foreliggende opgaver og beregninger over lovlig alkoholforbruk, forbudsovertredelser, beslaglagt kvantum rusdrikk og drukkenskapsforseelser, sammenholdt med hvad man kan anta om forandringene i de brede lags kjøpeevne, er at edrueligheten, som i 9 var noget dårligere enn den var før krigen og forbudet, er blitt en del bedre i brennevinsforbudets siste dager. I 96 er tilstanden efter alt å dømme omtrent som i økonomisk tilsvarende år før krigen. Denne bedring faller imidlertid overveiende på årene 9-9. Det ser ut til at det er blitt vanskeligere og vanskeligere å opnå yderligere bedring jo nærmere man kom nivået i tilsvarende år før krigen. Der kan sammenstilles følgende tall for anslått samlet alkoholforbruk pr. innbg. i Riket og antall drukkenskapsforseelser pr. 000 innbg. i Riket og i byene. Det lovlige alkoholforbruk var i årene 9-97 henholdsvis.97,.9,.,.9 og.0. ren alkohol pr. innbg. Det beslaglagte kvantum sprit og brennevin, omregnet til ren alkohol, utgjør i samme tidsrum henholdsvis ca , 000, , og Forholdet mellem den beslaglagte mengde og det kvantum som er sluppet gjennem kontrollen og nådd forbrukerne, har efter all sannsynlighet forskjøvet sig sterkt i løpet av disse år. Antagelig kommer man det riktige nokså nær når man for 9,antar at. er sluppet gjennem for hver liter som er beslaglagt, og for 97 at. slipper gjennem for hver liter som er beslaglagt. Den rekke tall som beregnes under den første forutsetning betegnes her med A, den annen med B. Når man videre foruten drukkenskapstallene for Riket også fører op tallene for byene, skyldes det den betraktning at drukkenskapsforseelsene på landsbygden i det hele tatt er så få at tallene neppe gir nogen riktig forestilling om endringene i edrueligheten blandt denne, den største del av befolkningen / 97 -/ 98. Antatt forbruk A. (maksimum) i. I. ren alkohol B. (minimum) pr. innbygger.. Antall drukkenskapsfor- Riket seelser pr. 000 innbg. I Byene Vinmonopolets salg av sprit, brennevin og vin, omregnet til alkohol, er ca. 0 pct. storre i året Vs 97-/ 98 enn i året 97. Tallene er beregnet under forutsetning av at denne stigning også gjelder for det virkelige (lovlige) forbruk.

10 Til sammenligning anføres at forbruket i 96 var.0, i 9.8 og i pr. innbg. Antall drukkenskapsforseelser pr. 000 innbg. var i 96.9 i Riket, 76. i byene, i 9 henholdsvis.0 og 70.. Disse tall går ikke lengere tilbake enn til 9, men det kan nevnes at arrestasjonspromillen i 906 utgjør omtrent / av promillen i 9. Selv om man antar at forbedringen i kontrollen med den ulovlige rusdrikkirafikk i hele sin utstrekning faller på tiden 9-9, vil nedgangen i forbruket bli langt sterkere fra 9 til 9 enn fra 9 til 9. Hvis nemlig hele fremskrittet som følge av kontrollskjerpelsen faller på året 9, vil der i dette (og følgende) år were beslaglagt et halvparten så stort kvantum som det innsmuglede, mens der inntil 9 blev beslaglagt et femteparten så stort kvantum som det innsmuglede. Det antatte forbruk blir under denne forutsetning i. pr. innbg.:.0 i 9,.8 i 9 og '.7 i 9. Om den økonomiske depresjon vet man at den tiltok i styrke under og efter deflasjonen i 9. Nedgangen i tallene for forbruk og forseelser i 9 og 96 er neppe større enn hvad man måtte vente som følge a.v den økonomiske tilbakegang. Der synes med andre ord å være inntrådt likevekt i kampen mellem lovens håndhevere og den ulovlige trafikk. I 96 ligger også tallene lavt, vel omtrent som i økonomisk tilsvarende år før forbudet. Den reaksjon som er kommet efter brennevinsforbudets ophevelse har ikke forrykket tilstanden vesentlig. Som vist i oversiktens 6te avsnitt om drukkenskapsforseelsene er den geografisk sett meget spredt. Bevegelsen i tallene stiller sig næsten likeså forskjellig i brennevinsbyene som i de brennevinsfrie byer. De lokale forhold spiller en alt overveiende rolle. II. Kommunale bevillinger til salg og skjenking av brennevin, vin og øl. Loven av april 97 bragte vesentlige forandringer i det bestående bevillingssystem. Loven ophevet brennevinsforbudet, idet den i bestemte at bystyret i de byer som hadde brennevinssamlag i 96 kunde gi bevilling til salg og skjenking av brennevin til A/S Vinmonopolet eller til vinsalgssamlagene. Denne ordning var foreløbig. Efter lovens, jfr., skal man nemlig fra 0 juni 99 vende tilbake til ordningen før forbudet med kommunale avstemninger. I henhold til loven, således som den er supplert ved res. av 0 mai 97, er enn videre bokkøl likestillet med annet øl med hensyn til omsetningsvilkår. Tidligere kunde en kommune ikke gi bokkolbevillinger hvis der ikke var vinbevillinger av samme slags kommunen. Av de byer som hadde samlag i 96 har de gitt brennevinsbevillinger. I en av de byer, ladestedet Åsgårdstrand, blev der ikke gitt bevillinger. Når der spørres om den lokale handels betydning for edruelighetsfor-

11 holdene, kommer disse byer selvsagt i en særstilling. Efter tidligere erfaringer kan det også ha betydning om der er vinsalg på stedet eller,ikke.. (Alkoholstatistikk 90-, s. 08*.) For øvrig kan det være vanskelig. avgjøre hvad der har mest å si, f. eks. salg av bokkøl eller almindelig vinskjenking. I teksttabell, hvor byene er fordelt efter den for statistikken viktigste slags handel, er skjenking av vin stillet foran ølsalg, mens det. omvendte er tilfelle i den tilsvarende tabell i Alkoholstatistikk 9-. Vinskjenkingsbyene (gr. og ) er imidlertid spaltet i byer med ølsalg og byer uten ølsalg for. muliggjøre en sammenligning med den tidligere tabell. I tallene for 96 blir der en forandring derved at Åsgårdstrand er ført over fra ølsalgs- til vinsalgsbyene. På samme måte var byene Gjøvik, Asgårdstrand og Tromso i tabell nr. i Stat. Medd. 07, s. 68 på grunn av mangelfulle oplysninger opført i gruppe II (kun ølsalg) istedenfor i gruppe I (vin- og ølsalg). Tabell. Byene fordelt efter den viktigste slags lokalhandel Antall byer. Samlet tilstedev. folkem. i/ 97. Antall byer. Samlet tilstedev. folkem. V 96. Samlet Antall tilstedev. byer. folkem. / Salg og skjenk. av brennevin Salg av brennevin Salg og skjenking av vin Alm. skjen- J a. med ølsalg. 0 king av vin. b. uten ølsalg Innskr. sjen- I a. med ølsalg king av vin. Ì b. uten ølsalg Salg av alt slags øl Salg av øl undt. bokkøl Skjenking av alt slags øl Skjenking av øl undt. bokkøl. 80. Ingen rusdrikkhandel i ' Tilsammen , Der er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger og bevillinger som ikke utøves. Herav by med innbg. som ikke har skjenking. Likeså by med 8 69 innbg. Ikke bokkølsalg. Herav byer med 9 7 innbg. bare bryggerisalg. 6 Likeså byer med 9 6 innbg. 7 Herav byer med 09 innb. bare bryggerisalg. 8 Herav 6 byer med 7 7 innbg. salg av alkoholsvakt øl. 9 Likeså byer med 90 innbg. i Likeså 8 byer med innbg.

12 Bevegelsen i retning av friere omsetningsvilkår gjør sig også gjeldende utenfor brennevinsbyene. Da brennevinsbevillingene efter loven er forbundet med vinsalgsbev. illinger, har alle byer i gruppene - vinsalg. Antallet av vinsalgsbyer øket således fra i 96 til 6 i 97 òg 8 i 98. Disse byer hadde i pet. av folkemengden i samtlige byer, mens de i 98 har innpå 80 pet. Antallet av byer uten rusdrikkhandel" (ordet tatt i samme betydning som i lovens 0) gikk særlig sterkt ned fra 96 til 97. Disse byer hadde i 96 over 0 pet. av byenes samlede folkemengde, men i 98 bare godt og vel 0 pet. Av byene med brennevinshandel er der i 98 6 som har komplett bevillingssystem for vin og øl, altså salg av både vin og alt slags øl, almindelig og innskrenket skjenking av vin og alt slags øl. Av vinsalgsbyene er der likeledes 6 med komplett system. I et par byer har innførelsen av brennevinshandel bragt eiendommelige liombinasjoner i stand. Tromso hadde før 97 bare ølutkjøring fra bryggeri. Nu har man foruten ølutkjøring salg av brennevin og vin, derimot ikke butikksalg av øl eller skjenking. Gjøvik hadde bare salg av alkoholsvakt øl. Nu har byen kombinasjonen : salg av brennevin, vin og alkoholsvakt ed. Hamar har almindelig skjenking av brennevin, men bare innskrenket skjenking av vin. I de enkelte byer er ordningen for øvrig som følger:. Salg og skjenking av brennevin. Oslo, Kongsvinger og Trondhjem har komplett system, Hamar mangler almindelig vinskjenking, Tønsberg mangler innskrenket vinskjenking. Der Or al mind elig brennevinsskjenking i alle byene. I Oslo har der vært gitt en innskrenket sesongskj enkebevilling,. Salg av brennevi n. Av de 7 byer er der i, nemlig Holmestrand og Bodø, gitt skjenkebevillinger, men de er ikke blitt benyttet. Tre av byene, nemlig Arendal, Bergen og Bodø, har komplett system for vin og øl. Mest ufullstendig er systemet i Tromso, som har butikksalg av øl, men bare utkjøring fra bryggeri, og som mangler vinskjenking og innskrenket skjenking av W.. Gjøvik mangler salg av øl (bortsett fra alkoholsvakt) og almindelig skjenking av vin og øl, Holmestrand mangler almindelig skjenking av vin og øl, Drøbak innskrenket skjenking av vin og øl.. Salg og skjenking a v vi n. De 6 byer med komplett system for vin og øl er Fredrikstad, Hønefoss, Drammen, Sandefjord, Skien og Grimstad. byer, nemlig Horten og Porsgrund, mangler almindelig vinskjenking, 6 byer, nemlig Halden, Moss, Lillehammer, Larvik, Kristiansand og Kristiansund, mangler almindelig skjenking både av vin og øl, og små byer, Soon og Åsgårdstrand, mangler innskrenket skjenking av vin og øl.. Almindelig skjenking av vin. De to byer, Holmsbu og Svolvær, har også almindelig skjenking av øl. Ingen av byene har innskrenket skjenking. I Holmsbu er der ølsalg, derimot ikke i Svolvær.

13 6. Innskrenket skjenking av vin. I alle tre byer, Kongsberg, Kragerø og Molde, omfatter skjenkerettighetene også øl. Ingen av byene har almindelig skjenking av øl. Kongsberg har ølsalg. 6. Salg av alt slags ø. I av byene beror salgsretten på bevilling, i, nemlig Sarpsborg og Stavanger, er der bare bryggerisalg i medhold av lovens 8, jfr. res. 0 mai 97. Foruten disse byer har også Hølen og Stathelle bare salg. Mandal, som er den eneste by med rent olsamlag, har ved siden av salg også almindelig skjenking, mens den 6te by, Svelvik, har innskrenket skjenking. 7. Salg av annet øl enn bokkø. Tvedestrand har ved siden av salg også almindelig skjenking av øl, undtagen bokkøl, Risør har innskrenket skjenking av alt slags øl. 8. Skjenking av alt slags ol. Den ene by, Florø, har innskrenket skjenking av øl, bokkøl inbefattet. 9. Skjenking av annet øl enn bokkøl. Der er også her bare en by, Mo, med almindelig skjenking. 0. Ingen lokal handel, bortsett fra salg og skjenk in g av alkoholsv akt ø. Salg av alkoholsvakt øl er der i byene Hvitsten, Brevik, Notodden, Lillesand, Egersund og Namsos. De øvrige byer er : Langesund, Farsund, Flekkefjord, Sogndal, Sandnes, Kopervik, Skudeneshavn, Haugesund, Ålesund, Steinkjer, Levanger, Mosjøen, Brønnøysund, Narvik, Harstad, Hammerfest, Vardø og Vadsø. Tabell. Antallet av byer som har handell av de forskjellige slags Antall byer. Samlet tilstedev. folkem. /I 97. Antall byer. Samlet tilstedev. folkem. tu/i 96. Samlet Antall tilstedev. byer. folkem. / 9. Samtlige byer h sa alngdel i det hele Brennevin { skjenking handel i det hele Vin salg 'd skjenking handel i det hele Bokkøl salg skjenking Bajer, handel i det hele pilsener salg (sk.kl. ) skjenking.. : if I Der er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger og bevillinger som ikke utøves., Herav byer med 8 06 innbg. kun bryggerisalg.

14 6 Av teksttabell kan man se hvor mange byer som har brenn e- vinshan del og hvor mange byer som har vinhande. Derimot kan man ikke se hvor mange byer som alt i alt har bokkolsalg eller bokkø l- skjenkin g. Ved siden av tabell er der derfor bruk for en tabell som viser hvor utbredt den forskjellige slags handel med de forskjellige varer er. I teksttabell vil man finne oplysning om dette. Av tabellen sea direkte hvor mange byer som har handel overhodet, hvor mange som har salg og hvor mange har skjenking. Indirekte kan også avleses hvor mange byer det er som har salg og skjenking samtidig. Disse tall fremkommer ved først å trekke byer med salg fra samtlige med handel og så trekke differensen fra byer med skjenking, eller omvendt byer med skjenking fra byer med handel og differensen fra byer med salg. Tabell gir et tydelig uttrykk for hvorledes de forskjellige slags handel i løpet av disse år har bredt sig til flere og flere byer. Bevillingssystemet er gjennemgående forskjellig utviklet i de forskjellige landsdeler og i byer av forskjellig størrelse. Disse forhold er belyst i teksttabell. Man har nøiet sig med å skille ut byer med brennevinshandel og byer med vinsalg, mens alle andre byer med rusdrikkhandel er slått sammen i en gruppe. Tabell. Byer i de enkelte storre landsdeler fordelt efter de viktigste slags lokal rusdrikkhandell i 98. Byer for Byer ut en om- Byer Byer uten øvrig med setn. av annen Byer med brennevin, omsetning alkoholholdig i alt. brenne- men med av drikk enn alkovinsssalg. vinsalg. rusdrikk. holsvakt øl. Østlandet. 7 Med minst innb under Sørlandet. 6 6 Med innb under 000 " 9 Vestlandet og nordenfjelske Med minst innb , 8 6 under 000P,.. 8 Riket Med minst innb under Der er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger og bevillinger som ikke utøves. Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold fylker. Kystfylkene Telemark Vest- Agder. Kystfylkene Rogaland Finnmark.

15 7 Vinsalg har f. eks. av de 6 byer med over innbyggere, d. v. s. 60 pct., 9 av byer med mellem og innb., d. v. s. 7 pct., 9 av 0 byer med mellem 000 og innbg., d. v. s. pct. og bare 6 av 0 byer med under 000 innbg., d. v. s. 0 pct. Av byer på Østlandet har 8 vinsalg, av 6 byer på Sørlandet har vinsalg og av 7 byer vest- og nordenfjells likéledes bare 6 vinsalg. Av små byer på under 000 innbg. vesten- og nordenfjells har ingen vinsalg, hvorimot av 9 slike byer på Sør landet og av 9 byer på Østlandet har vinsalg. Minst utpreget er detteforhöld for brennevin. Ialfall på Østlandet og Sørlandet treffes brennevinsbyer likeså hyppig blandt de små byer som blandt de store byer. Tabell. Herredene fordelt efter den viktigste slags lokalhandel.' ti t 'til t. t>,.. t ', -,.. a) cl),g 0,..- to ig bp 0 cs px o bo -tti tu) ci), 7:$ Cii C) 0 (T.).,. : 0. 0,-. O c t ;,... Ct g pn '8 % T$ '' s...,g g Ci'S 7; 0 0. bn g, g.,., 0 '''' g 0.^. <T) 7',T, r, A g :g ' 7.E E.% I>.,- hp ho hs),t) rn,-. g,g.-,.. cn r t' ig..c ". ct'jl...ccs."". I>Tisêcn 7. cnc: cno morn.ras Der er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger og bevillinger som ikke utøves. Innbefattet herred (Sør-Odal) hvor der bare er bryggeriutkjøring. Herav har 6 salg av alkoholsvakt øl. Likeså. Likeså 7. På landet er det som i byene, at utviklingen i disse år går i retning av friere omsetningsvilkår. har i 98 lokalhandel med vin mot 0 i 97 og bare i 96. Antallet av herreder uten lokal rusdrikkhandel er gått ned fra 6 i 96 til 87 i 98, samtidig med at antallet av herreder er øket fra 669 til 67. Salg av bokkøl har i 98 tilsammen 9 herreder, salg av bajerøl og pilsenerøl (øl av skatteklasse ) har herreder, skjenking av bokkøl har 7 herreder, skjenking av bajerøl og pilsenerøl har 8 herreder. Tabell. Antall herreder i de enkelte fylker med lokal rusdrikkhandel 98. fg. 7). CS rd rd ' SC rd CC () P o ') CC CS TC) CC ses CC, hn rd CS CS b.0 0 CS CS its Cs o bs g cvs It' bl) CS).;;;* CC hi) CS f; x E. Z CS 7') 7 CS r=zs CC o o CC E. CC CS Herreder i alt Herav med årsbevilling (vin, bokkol, øl sk.kl. ) Bærum har vinsalg. Likeså Vågan.

16 8 Mens b y en e på Sørlandet (Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder) skiller sig sterkt fra byene vesten- og nordenfjells og inntar en mellemstilling mellem disse og byene på Østlandet, står her r e d ene på Sørlandet nærmest i samme stilling som herredene vesten- og nordenfjells. På Ostlandet (Østfold, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold) er der 6 herreder, og herav har 68 rusdrikkhandel ved lokale handlende, det vil si omtrent 0 pct. av samtlige herreder i denne landsdel. Av de øvrige 09 herreder har bare 0, altså pct., lokal rusdrikkhandel. Forholdet forrykkes litt, men ikke meget, hvis man tar hensyn ti/ sesongbevillinger (og bevillinger for enkelt leilighet). En del herreder vestenfjells, først og fremst i Sogn og Fjordane fylke, gir nemlig av hensyn til turisttrafikken sommerbevillinger, særlig innskrenkede skjenkeretter til hoteller o. lign. En del av disse sommerbevillinger blir først gitt i løpet av mai og juni, og en helt fullstendig oversikt for 98 kan derfor ikke gis her.' Hittil er der i alt 7 herreder som har gitt sesongbevillinger for 98. Av disse er der 8 som ikke har årsbevillinger. I av dem går sesongbevillingene ut på innskrenket skjenking av vin og øl, i herred gjelder det bev. til salg av øl, undtagen bokkøl, og i herreder bev. til innskrenket skjenking av øl, undtagen bokkøl. Av de 8 herreder ligger i Østfold, i Akershus, i Hedmark, i Opland, i Buskerud, i Telemark, i Rogaland, i Hordaland, 6 i Sogn og Fjordane og i Møre herreder har gitt sesongbevillinger av viktigere slags enn årsbevillingene En sammenligning med de en delig e tall for 97 viser dette. Der var i herredene av sesongbevillinger og andre bevillinger for kortere tid : Efter den foreløbige Efter den endelige opgave for 98. opgave for 97. fii a) ho s-; 'a> a, to 7:,_,.F., 7., Tj I., "Tdi al '8 -- te; C',', na;,.t ro.., ro I alt Salg av alt slags øl 8 øl, undt. bokkøl Alm. skjenking av vin og alt slags øl.. fl -øl, undt. bokkel.... Innskr. skjenking av vin og alt slags øl If --- vin - I, - alt slags ell.....,f ---- øl, undt. bokkøl Antagelig blir der alt i alt flere herreder som gir sesongbevillinger i 98 enn der var i 97. I Opland var der i 97 efter den endelige opgave herreder med bevillinger, mens der hittil i 98 bare er 7. I b y e n e spiller sesongbevillingene i det hele mindre rolle. Der var i 97 9 byer som hadde gitt sesongbevillinger o. lign., mens der hittil i 98 er 7. Antallet av bevillinger var 7 i 97, mens det hittil i 98 er 6. I byene er sesongbevillingene som regel av samme slags som årsbevillingene. Avvikelsene består gjerne i at sesongbevillingene er mindre omfattende, går f. eks. ut på innskrenket skjenking av øl, mens årsbevillingene i samme by går ut på innskrenket skjenking av vin og øl. I 97 var der i det hele bare en by som gav sesongbevillinger av særskilt slags, nemlig Åsgårdstrand, hvor der blev gitt sommerbevilling til innskrenket skjenking av vin og øl, mens ølbevillingene var salgsbevillinger. Sesongbevillingene i byene medfører altså en liten forøkelse i a n t a e t av bevillinger i byene, men praktisk talt ingen forandring i bevillingss y s t e m e t. 8

17 i vedk. herred. I ett av disse herreder gjelder sesongbevillingen almindelig vin- og ølskjenking, i ett herred innskrenket skjenking av vin og bokkøl (der er årsbev. til innskrenket skjenking av øl av sk.-kl. ) og i ett herred dels innskrenket vin- og ølskjenking, dels ølsalg. I det førstnevnte og sistnevnte herred er der årsbev. til salg av øl. I de resterende 6 herreder er der årsbevillinger av minst likeså viktig slags som sesongbevillingen. I herreder gjt ider sesongbevillingene uinnskrenket skjenking av vin og i herred almindelig vin- og ølskjenking, i herred almindelig skjenking av øl, undtagen bokkøl, i herred innskrenket skjenking av alt slags øl og i herred innskrenket skjenking av øl, undtagen bokkøl. B evilling shay erne. Brennevin selges og skjenkes kun i byer hvor der er vinsalg enten ved vinmonopolet eller ved samlag. Vinsamlag er der i 6 byer. 6 av disse har brennevinshandel. Vinmonopolet selger vin i byer og har brennevinshandel i 6 av dem. Brennevinssalg med eller uten skjenking ved samlag er der i byene Hamar (også skjenking), Kongsvinger (også skjenking), Holmestrand, Tønsberg (også skjenking), Arendal og Bodø. Vinmonopolet har handelen i byene Drøbak, Oslo (også slijenking), Gjøvik, Bergen, Trondhjem (også skjenking) og Tromso. Skjenkingen er som oftest bortsatt til private forretningsdrivende, også når samlag er bevillingshaveren. Brennevinssalget begynte i almindelighet mandag mai. av de byer lå litt efter : Bergen mai, Drøbak 9 mai, Tromso 9 juni og Gjøvik august. Skjenkingen begynte 6 juni i Kongsvinger, juni i Oslo, Hamar og Trondhjem og juli i Tønsberg. De byer hvor Vinmonopolet har vinsalg er Moss, Son, Drøbak, Oslo, Gjøvik, Drammen, Horten, Åsgårdstrand, Larvik, Bergen, Trondhjem og Tromso. Bevillingssystemet er i disse byer som regel allsidig, idet der selges og skjenkes vin og alt slags øl ved private forretningsdrivende. I Gjøvik er der imidlertid ved siden av salg av brennevin og vin bare uinnskrenket skjenking av vin og øl, i Tromso bare almindelig ølskjenking og bryggeriutkjøring, i Larvik innskrenket skjenking av vin og øl foruten bryggerisalg. Av samlagsbyer er der i alt 8. Herav har de 6 vinsalg med eller uten skjenking og bare ølhandel. Med hensyn på den handel soin drives av private ved siden av samlaget lar de sig dele i følgende grupper a. Samlaget har alle bevillinger i byen. I Fredrikstad og Honefoss har samlaget både salg, almindelig og innskrenket skjenking av vin og og alt slags øl. I Lillehammer har samlaget salg og innskrenket skjenking av vin og alt slags øl. Ølsamlaget i Mandal har salg og almindelig skjenking av øl. Ølsamlaget i Mo har almindelig skjenking av øl, undtagen bokkøl. I de tre vinbyene er der for øvrig bryggerihandel (i Lillehammer og Hønefoss fra butikk) ved siden av samlaget. b. Private ved siden av samlaget har bevillingene til inn sk r enk et skjenking av vin og øl: I Skien, Grimstad og Bodø har samlaget bev. til

18 lo salg og almindelig skjenking av vin og øl, i Porsgrund har det bey. til salg av vin og øl og almindelig skjenking av øl, i Halden, Holmestrand og Kri- :stiansund har det bare bev. til salg av vin og øl. I Halden, Skien og Bodø er der bryggerisalg også fra butikk, i Holmestrand bryggeriutkjøring. C. Der er ved siden av samlaget også private med almindelige skjenkebevillinger. Den ene by er Sandefjord, hvor andre private har bevilling både til almindelig og innskrenket skjenking av vin og øl. I byen "er der dessuten bryggeriutkjøring av øl. d. Byer hvor samlaget selger vin og øl, men hvor andre har øls alg s- bevillinger. I Hamar har samlaget bevilling til salg av vin og alt slags øl, men dessuten er der gitt andre private bevilling til salg av ø, undtage n bokkøl. Dertil kommer bevillinger til almindelig skjenking av øl og til innskrenket skjenking av vin og øl. I to andre byer, nemlig Kongsvinger og Tønsberg, omfatter de særskilte ølsalgsbevillinger utenfor samlaget a t slags f. I begge byer er der dessuten gitt almindelige skjenkebevillinger omfattende både vin og øl. I Kongsvinger er der også innskrenkede skj enkebevillinger for vin og øl, i Tønsberg bare for øl. Alle tre byer har bryggeriutkjøring. e. Samlaget har bare vinsalgsbevillinger, mens andre har ølsalg s- (og andre) bevillinger. I Kristiansand har andre private bevilling til salg av ol og til innskrenket skjenking av vin og øl, i Arendal både til salg, almindelig og innskrenket skjenking av vin og øl. I Kristiansand er der bryggeributikk og -utkjøring, i Arendal utkjøring. Som det fremgår av foranstående driver 8 samlag, eller næsten halvparten av samtlige, både salg og skjenking. Salg og skjenking bå.de av vin og ol har (de under a nevnte) Fredrikstad, Lillehammer og Hønefoss og (de under b nevnte) Skien, Grimstad og Bodo. Salg av vin og øl, skjenking av ol har Porsgrund (under b). Salg og skjenking av øl har Mandal (under a). Av de 9 rene sal gs samlag har de 7, nemlig Halden, Holmestrand, Kristiansund (under b), Sandefjord (under e), Hamar, Tønsberg og Kongsvinger (under d), handel både med vin og øl, mens de, nemlig Arendal og Kristiansand (under e), bare har vinsalg. ølsamlaget i Mo har bare skj enking. Vi har sett at b r en nev ins hand el en i 6 byer foregår gjennem Tinmonopolet og i 6 byer gjennem samlag, og at vin salge t i byer er hos Vinmonopolet og i 6 byer hos samlag. Som det fremgår av teksttabell har 7 byer ølsalg, hvorav de ikke har bokkølsalg. I av disse byer er der bare bryggeriutsalg (uten* bevilling) av øl, bokkøl innbefattet (res. 0 mai 97). Det er Sarpsborg, Larvik og Stavanger, hvor der både er butikk og utkjøring, og Tromso, hvor der bare er utkjøring. Av de resterende,er der hvor samtlige bevillinger er tildelt samlag, hvor der ved siden av samlag er andre bevillingshavere, og 8 hvor der ikke er samlag. I den

19 første gruppe er systemet felles for bokkøl og annet øl. Det er byene Halden, _Lillehammer, Hønefoss, Skien og Bodø, hvor der er bryggeributikk og -ut- -kjøring, Fredrikstad, Holmestrand og Sandefjord, hvor der bare er bryggeri- -u.tkjøring, og endelig Porsgrund, Grimstad, Mandal og Kristiansund, hvor samlaget har fullstendig monopol. I den annen gruppe har byene Kongsvinger og Tønsberg samme system for bokkøl og annet øl, mens Hamar har forskjellig ordning for bokkøl og annet øl, idet bevillingshaverne utenom samlaget ikke selger bokkøl. I alle disse byer er der bryggeriutkjøring, men ikke bryggeributikk. Også i den tredje gruppe deler byen sig eftersom ordningen er felles for alt slags øl eller ikke. byer har felles ordning for bokkøl og annet øl. I Drammen, Kristiansand og Trondhjem er der bryggeributikk og -utkjøring, i Horten, Stathelle, Arendal og Bergen bare utkjøring, i 8 byer, nemlig Son, Hølen, Drøbak, Oslo, Holmsbu, Kongsberg, Svelvik og isgårdstrand, bare ølsalg gjennem de private handlende. De tre byer som har forskjellig ordning for bokkøl og annet øl er Moss, Risør og Tvedestrand som bare har bevillinger til salg av svakere øl enn bokkøl. I Moss er der imidlertid bryggeri med butikk og utkjøring, i henhold til res. 0 mai 97 også av bokkøl. Almindelige skjenkebevillinger har i 98 i det hele byer. Av disse har 8 bevillinger til alm. skjenking av vin. av disse byer har gitt bevillingen til samlag. I alle disse byer (Fredrikstad, Hønefoss, Skien, Grimstad og Bodø) har bevillingshaveren almindelig skjenking både av vin og øl. Det samme er tilfelle i de byer hvor det er hoteller og restauranter som har skjenkeretten (Son, Drøbak, Oslo, Kongsvinger, Drammen, Holmsbu, Åsgårdstrand, Tønsberg, Sandefjord, Arendal, Bergen, Trondhjem og Svolvær). Av de resterende 7 byer med almindelig skjenking har de skjenking av alt øl, bokkøl innbefattet. Dette er byene Hamar, Horten, Porsgrund, Mandal og Tromso, hvorav Porsgrund og Mandal har gitt bevillingen til samlag. byer, Tvedestrand og Mo, har bare almindelig skjenking av svakere øl enn bokkøl, Mo ved samlag. Innskrenkede skjenkebevillinger har i 98 i det hele 0 byer. 6 av disse byer lar bevillingen omfatte både vin og øl. Bevillingen er hos samlag i av byene, nemlig Fredrikstad, Lillehammer og Hønefoss. I Lillehammer har samlaget foruten innskrenket skjenking bare salg, derimot ikke almin.- delig skjenking. De byer hvor det er hoteller og restauranter som har fått bevilling til innskrenket skjenking av vin og øl er : Halden, Moss, Oslo, Hamar, Kongsvinger, Gjøvik, Drammen, Kongs berg, Holmestrand, Horten, Sandefjord, Larvik, Kragerø, Porsgrund, Skien, Arendal, Grimstad, Kristiansund, Trondhjem og Bodø. byer, nemlig Svelvik, Tønsberg, Risør og Florø, har innskrenket skjenking bare av øl (bokkol innbefattet) ved hoteller og restauranter. På landsbygden er det overveiende antall bevillinger gitt til land-

20 handlere, restauranter og hoteller. I to herreder, Bærum og Vågan, er der samlag. Bærum samlag har bevilling både til salg, almindelig og innskrenket skjenking av vin og øl, Vågan samlag bare til salg og almindelig skjenking av vin og øl. Salgs- og skj enkestede r. Det samlede antall salgssteder er efter teksttabell 6 gått noget op siden 96. Bortsett fra brennevin gjelder opgangen vesentlig øl. Hvad skjenking angår er der derimot opgang også for vin. Tabell 6. Antallet av salgs- og sidenkestederi i byene. Salgssteder. Almindelige skjenkesteder. Innskrenkede skjenkesteder Brennevin, vin og øl Brennevin og vin Vin og øl Vin og bokkøl Vin 0 0, undtagen bokkøl ' 7 6 Tilsammen Brennevin i alt Vin i alt Bokkøl i alt Bajer, pilsener i alt Der er ikke regnet med sesongbevillinger og bryggeributikker. Kun bevillinger som utøves er tatt med. Det er mulig at flere av disse kan ha fått adgang til å selge bokkøl i løpet av annet halvår 97. Antallet av steder hvor der bare solgtes alkoholsvakt ol var 98, i 97 7 og i Fordelingene av salgsstedene var i 96 noget komplisert. Da der dengang ikke kunde gis bevilling til salg av bokk øl til andre enn Vinmonopolet og samlagene, var det regelen at kjøpmenn S0 hadde ølsalgsbevilling samtidig solgte bokkøl for Vinmonopolet. I 97 og 98 har derimot de forskjellige bevillingshavere hver sine salgssteder. Fordelingen av salgssteder på de forskjellige bevillingshavere er omtrent den samme i de to år. I 98 har Vinmonopolet 7 salgssteder for brennevin og vin og 0 for bare vin. Samlag har 6 for brennevin, vin og øl, for brennevin ',og vin, 7 for vin og øl, for vin, 7 for øl, 6 for annet øl enn bokkøl. Andre salgsberettigede har 800 for alt slags øl og for øl, undtagen bokkøl. Mens det inntil 96 var salgssteder som var delt mellem forskjellige bevillingshavere, har den omstendighet at brennevinsskjenkingen er på Vinmonopolets og samlagenes hånd fra 97 ført til lignende deling for skjenk e-

21 sted en e. Vinmonopolet har således i 98 8 steder og samlagene steder for almindelig brennevinsskjenking hvor skjenkestedet samtidig skjenker vin og øl for egen regning. Samlagene har for øvrig 7 steder for almindelig og steder for innskrenket skjenking av vin og øl, steder for almindelig skjenking av øl og for alm. skjenking 'av annet øl enn bokkøl. Andre skjenkeberettigede har 08 steder for almindelig skjenking av vin og øl (hvorav 0 med brennevinsskjenking for Vinmonopolet eller samlag) og 8 steder for innskrenket skjenking av vin og øl, steder for innskrenket skjenking av vin, 7 steder for almindelig og steder for innskrenket skjenking av øl, sted for almindelig og 8 steder for innskrenket skjenking av ol, undtagen bokkøl. Av de salgssteder for brennevinn i 98 faller ph Oslo, 6 ph Bergen og på Trondhjem. De øvrige 9 byer med brennevinssalg har salgssted hver. Av (almindelige) skjenkesteder for brennevin har Oslo Tønsberg 7, Trondhjem, Hamar og Kongsvinger. Av de 7 salgssteder for v i n har Fredrikstad, Oslo 6, Bergen 6, Trondhjem, Drammen, Kongsvinger og Åsgårdstrand hver, de andre vinsalgsbyer hver. Av ø salgsstedene faller 7 ph Oslo og 9 ph Bergen, Drammen har 77 og Tønsberg. Trondhjem har derimot bare 7. Fredrikstad, som har salgssteder for vin, har bare 9 salgssteder for bokkøl og for annet øl. Ellers er regelen at der er langt flere salgssteder for øl enn for vin. Adskillige flere salgssteder for svakere øl enn for bokkøl har foruten Fredrikstad Moss (8,) og Hamar (6,). Av almindelige skjenkesteder har Oslo 89 for vin og for øl, Bergen for vin og for øl og Trondhjem for vin og øl. Forholdsvis mange har Tønsberg, nemlig 0 for vin og for øl. Av innskrenkede skjenkesteder har Oslo 60 for vin, 89 for bokkøl og 9 for annet øl (bortsett fra alkoholsvakt), Bergen 7 for vin og 0 for øl og Trondhjem for vin og 6 for øl. Forholdsvis mange har Lillehammer, nemlig 6 både for vin og øl. I herredene var der i 98 i det hele (bortsett fra sesongsteder) av salgssteder for vin, 9 for bokkøl og 08 for øl av skatteklasse (bajer, pilsener), av almindelige skjenkesteder 9 for vin, 7 for bokkøl og 79 for øl av sk.kl., av innskrenkede 6 for vin, 8 for bokkol og 00 for øl av sk.kl.. Mange salgs- og skjenkesteder er der i Akershus, nemlig henholdsvis, 7, 7,,,, 9, 7, 0, hvorav i Aker og Bærum henholdsvis, 09, 09,,,,, 9, 9. Av salgssteder har dessuten Vestfold mange, nemlig 60 for bokkøl og 08 for øl av sk.kl.. Av innskrenkede skjenkesteder for vin har Opland, Hedmark og Buskerud 9, for bokkøl Opland 6, Buskerud og Hedmark, for øl av sk.kl. Opland 6, Buskerud 6 og Hedmark 6. Dessuten sesongsteder for alm. og for innskrenket skjenking.

22 Av de to samlag i bygdene har Bærum samlag mange salgs- og skjenkesteder, nemlig av salgssteder for vin, 0 for øl, for alm. skjenking av vin og øl, for innskrenket skjenking av vin og for innskrenket skjenking ay IA. Vågan samlag har salgssted for vin og øl og almindelig skjenkested for vin og øl. III. Alkoholforbruket (forbrukt mengde). Se bilagstab. -8. Som før nevnt ophevet loven av april 97 brennevinsforbudet, og fra begynnelsen av mai 97 kom salget i gang i de fleste av de byer. For statistikken blir det en hovedsak å fastslå virkningene av denne foranstaltning. Året 97 faller for så vidt i to skarpt skilte deler, de første måneder, januar april, på den ene side og de 8 siste måneder, mai desbr., på den annen side. Disse 8 måneder må under enhver omstendighet skilles ut for sig. Man kunde da sammenligne forbruket i disse 8 måneder med forbruket i de tilsvarende måneder i 96. Herved vilde man imidlertid ikke få frem et ganske riktig billede av reaksjonen som fulgte med frigivelsen av brennevinet. Saken er at forbruket i det hele tatt må antas å stå under påvirkning av de nedgående konjunkturer, således at forbruket i de 8 siste måneder av 97 muligens vilde være blitt lav ere enn forbruket i de 8 siste måneder av 96, hvis brennevinet ikke var blitt frigitt. Faktisk ligger i hvert fall forbruket i de første måneder av 97 lavere enn forbruket i de første måneder av 96. For å kunne stå mere fritt i sitt skjønn har man derfor foretatt fullstendige beregninger over forbruket i hvert av de tidsrum januar april 96, mai desbr. 96, januar april 97 og mai desbr. 97, ved siden av de vanlige beregninger for hvert av kalenderårene i sin helhet, Beregningen av forbruket er fra 97 noget nøiaktigere enn tidligere, idet Byrået fra dette år av får særskilte opgaver over sa mlagenes bren' nevin s- og vinhandel. Omregningen fra vare til ren alkohol er foretatt efter volumprocentsatsene 96 (og 60) for sprit, 9 for sterk vin, 0 for svak vin og for fruktvin. Satsene for vin er skjønnsmessige og uforandret fra tidligere år. Alkoholgehalten i øl er efter opgave fra kontrollrevisjonen for sk.kl. I.97 vol.pct. i 96 og.9 vol.pct. i 97, for sk.kl. II.6, henholdsvis., for sk.kl. III 6.0, henholdsvis 6.0. Satsene er gjennemgående litt høiere enn de foregående års. For innført øl er som tidligere regnet med 6 pct. Også for brennevin har man denne gang spesifiserte satser, basert på målinger. Vinmonopolet opgir følgende volumprocentsatser: Utenlandsk brennvin: konjakk, whisky, genever og gin 0, rum og arak, likør, fransk og (før mai 97) uspesifisert 0, spansk, hollandsk 0, annen 0, annet utenlandsk brennevin 0. Innenlandsk brennevin : Akevitt I (A minst.7 kr. pr. / fl.).8, akevitt II <A kr. pr. / fl., i handelen fra. august 97) 7, punsj 6, likør 8, bittert 0, annet 9. Gjennemsnittsgehalten blir.86 pct. i 96 og 9.6 pct. i 97. Om tidspunktet se nærmere side 9.

23 Tabell 7. Det lovlige alkoholforbruk i 96. Januar april. Mai desember. Hele året. Beregnet Beregnet Vare. Vare. Vare. ren alkohol. ren alkohol. Beregnet ren alkohol. Sprit 96 pet. Monopolets nettosalg til andre enn apotek Apotekenes salg m v Sterk vin. Monopolets nettosalg (inkl. priv import) Svak vin. Monopolets nettosalg (inkl. priv import) Fruktvin. Tilvirkning for salg (ifølge opga.- ver fra inspektøren for tobakksog sukkervarebeskatningen). Tilsammen. Tilvirkning.- utførsel av : Skattekl. I do. II do. III Innførsel Tilsammen ren alkohol Tilsammen Brennevin. Monopolets nettosalg til andre enn apotek Apotekenes salg m. v Tilsammen Tilsammen L. L. L. L. L. L D. v. s. fratrukket retur og erstatning for brekkasje, manko etc. Salg, medikamentforbruk, svinn og spill. Fordeling efter samme forhold som vinmonopolets salg.

24 6 Tabell 8. Det lovlige alkoholforbruk i 97. Januar april. Mai desember. Hele året. Sprit 96 pct. Monopolets nettosalg til andre enn apotek Apotekenes salg m. v. Tilsammen Sprit 60 pct. Monopolets nettosalg til andre enn samlag..... Samlagenes salg Vare. L. 0 6 Omgjort til ren alkohol. L Omgjort til Vare. Vare. ren alkohol. Omgjort til ren alkohol. L. L. L. L Tilsammen Brennevin. Monopolets nettosalg til andre enn apotek og samlag.... Apotekenes salg m. v Sam lagenes salg Tilsammen Sterk vin. Monopolets nettosalg (inkl. priv. import) til andre enn samlag Samlagenes salg Tilsammen Svak vin. Monopolets i nettosalg (inkl. priv. import) til andre enn samlag Samlagenes salg Tilsammen Fruktvin. Monopolets salg + samlagenes salg Vin tilsammen. Tilvirkning utførsel av øl av : Skattekl. I 68 do. II 9 67 do. III 609 Innførsel Tilsammen Tilsammen ren alkohol D. v. s. fratrukket retur og erstatning for brekkasje, manko m. v. Salg, medikamentforbruk, svinn og spill. Efter Vinmonopolets og samlagenes salgsopgaver (tilvirkningen: 6).

25 7 Sammenligner man tallene for de to kalenderår 96 og 97 i sin helhet, vil man finne at forbruket av ren alkohol er steget fra ca. 6. mill.. i 96 til ca. 6.8 mill.. i 97 eller med ca. 0 pct. Stigningen skyldes vesentlig brennevin. Av brennevin blev der i 96 forbrukt ca , mens der i 97 er forbrukt ca..6 mill.. eller omtrent det 9-dobbelte. Til gjengjeld er forbruket av sterk vin gått ned fra 7.9 mill.. til. mill.., forbruket av svak vin fra. mill.. til 0.8 mill.. og forbruket av øl fra 66.6 mill.. til 7.9 mill.. Vil man sammenligne med tiden før forbudets innførelse, má man velge år som økonomisk sett (o : med hensyn til de brede lags forbruk) står på linje med årene 96 og 97. Vi velger som det nærmeste 906. Tabell 9. Lovlig forbruk pr. innbygger i 96 og 97. Ren alkohol I sprit og I vin og i alt. brennevin. fruktvin. I øl. L. L. L. L Også i 96 og 97 er der som tidligere under forbudet en hel del ulo v lig f or b ruk av sprit og brennevin. Å dømme efter mengden av beslaglagt vare (bilagstabell 9) er det ikke usannsynlig at det ulovlige forbruk kan ha utgjort 0.. pr. innbg. i 96 og 0. pr. innbg. i 97, således at det samled e f or br uk i 96 i virkeligheten ligger på høide med fort bruket i 906 og forbruket i 97 en ubetydelighet højere. Ennu i 97 har forbruket en ganske annen sammenheng enn i 906. Vin og øl spiller forholdsvis langt større rolle, sprit og brennevin langmindre rolle enn den gang. Dette skyldes neppe prisforholdene. Efter oplysningene i Sociale Meddelelser 9, s. kan forholdet mellem gjennemsnittsprisene for øl, vin og brennevin i 906 settes omtrent = : : 8, mens det for 97 blir omtrent : : 8. Efter dette burde brennevinsforbruket nu snarest vært forholdsvis større enn i 906. Man kan vel derfor vente en fortsatt omlegning også for det lo vlige forbruk fra vin til brennevin i de kommende år. For å få et riktigere billede av hvor sterk stigningen i det lovlige forbruk har vært siden det frie brennevin i mai kom i handelen, må man som nevnt ta utgangspunktet i beregningen av forbruket for de 8 måneder maidesbr. 97. Man kan nemlig forsøke å beregne hvor stort forbruket vilde blitt i disse 8 måneder hvis brennevinsforbudet ikke var blitt ophevet. Det enkleste vilde da være om man kunde sette dette beregnede forbudsforbruk" = forbruket i mai-desbr. 96. Som før nevnt vil man imidlertid da efter

26 8 all sannsynlighet komme til å regne med et for stort forbruk, idet de nedgående tider kan ha virket til senkning av forbruket også i 97. Den omstendighet at det lovlige forbruk av ren alkohol (ifølge teksttab. 7 og 8) går ned fra ca..6 mill.. i jan. april 96 til ca..6 mill i jan. april 97 tyder på dette. Det er lite sannsynlig at nedgangen i sin helhet skulde falle på 96. Nu er der jo en mulighet for at nedgangen i 97 ikke vilde være blitt så stor som nedgangen i 96. For sikkerhets skyld foretas derfor to beregninger, en som bygger på den forutsetning at den månedlige nedgang i 96. (beregnet efter differensen mellem forbruket i jan. april 96 og forbruket i jan. april 97) har fortsatt uforandret i 97, og en annen som bygger på den forutsetning at nedgangen er ophørt med 96, således at det beregnede forbudsforbruk" i mai desbr. 97 kan settes = forbruket i maidesbr. 96. Hvis der ikke var nogen sesongbevegelse i forbruket, vilde det i maidesbr. 96 være blitt = 69. under forutsetning av konstant nedgang i forbruket fra måned til måned. Setter man som den annen yderlighet at forbruket, bortsett fra sesongen, har holdt sig uforandret fra mai 96 av, kommer man til tallet * = Nu er det virkelige (lovlige) forbruk i mai desbr (teksttab. 7). Følgelig skulde sesongbevegelsen ha bevirket at det månedlige gjennemsnittsforbruk i de 8 siste måneder av året ligger 7.6, henholdsvis. pct. over det månedlige gjennemsnittsforbruk i de forste måneder av året. For å få et rundt tall å regne med antar vi at der er en sesongstigning på '0 pct. Dette vil Ši at forbruket i mai desbr. forholder sig til forbruket i jan. april som. :, eller at man må multiplisere tallet for mai desbr. med. =. for å få årsforbruket, alt under forutsetning av at det bare er sesongbevegelsen som virker ph tallene. Under den forutsetning at den månedlige nedgang i forbruket i 96. har fortsatt uforandret i 97 beregnes forbudsfooruket" i mai--desbr. 97 til 080. ren alkohol. Det virkelige forbruk, , ligger.0 pet. høiere. Dette forbruk ligger derimot bare 6.9 pet. højere enn det faktiske forbruk i mai desbr. 96. Man kan sikkert si at brennevinsforbudets ophevelse har forårsaket en øieblikkelig stigning i det lovlige forbruk på omkring 0 pct. Antar man at det ulovlige forbruk i 96 utgjorde 0 pct. av det lovlige (se foran), og at dette forbruk efter brennevinets frigivelse er gått ned til det halve, vilde stigningen reduseres til à pct. For b r uke t s s a m men s etnin g. Brennevinets frigivelse har allerede i stor utstrekning ført med sig en omlegning av forbruket. Dette kan best vises ved å sammenligne forbruket for de forskjellige varesorter i tidsrummet mai desbr. 97 med forbruket i samme tidsrum 96. Sprit 9 6 pe t. (r e n). Som teksttab. 7 og 8 viser er forbruket gat ned til av hvad det var i 97. Til gjengjeld er der kommet i handelen sprit