Allianser øker konkurransekraften

Transkript

1 BKK Bredbånd Page 1 of 2 Allianser øker konkurransekraften - Vår deltakelse i allianser medvirker til at kundene v åre får mer prisriktige produkter og tjenester. Kvaliteten blir førsteklasses. Direktør i BKK Bredbånd, Bjarne Skaar, er overbevist om at selskapet er avhengig av å være i allianse med andre bredbåndsaktører. F ørst og fremst innenlandske, men også forbindelser til Skandinavia og Europa kan på sikt være avgjørende for vekst og suksess for BKK Bredb ånd. Viktigste samarbeidspartner - Bredbåndsalliansen, vår viktigste samarbeidspartner, gir oss tilgang til et nødvendig høyt antall kunder. Men det er også andre fordeler. For eksempel kan alliansen i fellesskap kjøpe inn billigere produkter som igjen gir hver enkelt medlem et konkurransefortrinn. Vi blir hver for oss mer konkurransedyktige på pris, sier Bjarne Skaar. Han har ingen tro på at bredbåndsaktører kan klare seg alene i et meget tøft marked. Bak Bredbåndsalliansen AS står de seks regionale bredbåndsselskapene: BKK Bredbånd, Agder Bredbånd, Lyse Tele, Eidsiva energi bredbånd, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Bredbånd og Troms Kraft Bredb ånd. Tormod Hermansen, tidligere konsernsjef i Telenor, ble i januar 2005 valgt som styreleder. En offensiv aktør - Bredbåndsalliansen er en offensiv aktør i bredbånds-norge. Vi har stor tyngde gjennom egen infrastruktur, som dekker både stamnett, regional -, kommune- og aksessnett. Alliansen vil profesjonalisere bredb åndssatsingen og sikre medlemsselskapene stordriftsfordeler. Vi vil ha søkelyset på regional vekst og bygge bredbånd til kommunene. En utbygging som har sin styrke i de tette relasjonene mellom energiverkene og kommunene, understreker Bjarne Skaar. Han mener effekten av å være medeier i Bredbåndsalliansen gir økte muligheter til å kjøpe transportkapasitet. - Kort sagt internettkapasitet til redusert pris. Alts å mer konkurransedyktig. Alliansen gjør oss også i stand til å lansere bredbåndstelefoni til alle. Og sist men ikke minst: På tvers av selskapene i alliansen kan vi utnytte hverandres kompetanse, sier Bjarne Skaar. I tillegg til Bredbåndsalliansen har BKK Bredbånd innledet et samarbeid med det danske selskapet TDC Kabel TV. Samarbeidet omfatter blant annet innkj øp av programmer og utvikling av felles digitale tv-produkter. Målet med samarbeidet er å styrke BKK Bredbånds posisjon på det norske markedet. - BKK Bredbånd har lenge vært interessert i en samarbeidspartner med stor kompetanse innen radio- og tv-området, og i den forbindelse er TDC Kabel TV et naturlig valg. Målet er å etablere et reelt alternativ til Telenor og Canal Digital i Norge, sier Bjarne Skaar.

2 BKK Bredbånd Page 2 of 2 Hovedtall (Beløp i mill. kroner) Driftsinntekter: Driftsresultat: Resultat før skatt: Totalkapital: Antall årsverk per : Styreleder: Per Kragseth Direktør: Bjarne Skaar

3 Page 1 of 2 Enklere nettleie - Vi fikk mye fortjent pepper fra irriterte og forvirrede husholdningskunder for den forrige nettleieordningen. Nå gjør vi helomvending og tar i bruk et nettleiesystem som vi håper oppleves enklere for nettkundene våre. Nettdirektør Øivind Torkildsen, ansvarlig for BKKs største virksomhetsområde målt i antall ansatte, har ingen problemer med å krype til korset og innrømme at nettleie er komplisert. Ordningen som gjaldt for 2004 med fire tariffgrupper og en nettleie dimensjonert etter størrelsen på hovedsikringen, ble kort og godt for vanskelig å forstå. Nå blir det en felles nettleie for alle husholdningskunder med egen måler. Mer kundevennlig nettleie - Vi ønsket en mer rettferdig og kostnadsriktig nettleie, men kundene våre opplevde ikke den gamle ordningen slik. Vi måtte gjøre noe. I forbindelse med omleggingen lyttet vi til innspill fra kundegrupper og Forbrukerrådet og fikk støtte for den nye, mer kundevennlige løsningen som gjelder fra Vi tror det blir lettere for folk å forstå at nettleien er knyttet mer til forbruket enn til hvilken hovedsikring du har i sikringsskapet. Den kraftige nedgangen i antall kundehenvendelser i januar 2005 sammenlignet med januar 2004 er som natt og dag og er et signal om at vi har valgt en bedre løsning, fastslår Øivind Torkildsen. Nettdirektøren håper i 2005 å ytterligere styrke folks oppfatning av BKK som et pålitelig og samfunnsansvarlig selskap som legger stor vekt på å ha en sikker strømforsyning. Trass i flere alvorlige strømbrudd i 2004 er BKKs leveranser av elektrisk kraft pålitelig. Leveringssikkerheten i BKKs nett ble i 2004 målt til 99,99 prosent. Viktig infrastruktur - Vi har ansvaret for drift og vedlikehold av en av samfunnets viktigste infrastrukturer. Det er en oppgave vi ikke kan ta lett på. Strømbruddet fredag 13. februar 2004, som rammet hele Vestlandet, viser hvor sårbart samfunnet er ved svikt i str ømnettet. Strømutfallene på 132 kv-ledningen over Kvamskogen og tordenværet i november som satte 21 transformatorer ut av drift, er andre eksempler på at vi alltid må ha fokus på sikker strømforsyning. Vi har en solid korpsånd i BKK, en ansvarlig beredskapskultur som kommer klart til uttrykk når uvær og feil herjer i str ømnettet v årt. Vi har et mannskap som virkelig stiller opp når det gjelder. Denne lagånden må vi ikke ta for gitt. Den må aktivt videreutvikles. Trass i store organisasjonsendringer og omstilling har vi klart å sikre en videreføring av en effektiv beredskapsorganisasjon, mener Øivind Torkildsen. BKK Nett startet i 2004 opp med boligalarm som nytt forretningsområde. Om lag 50 personer er flyttet fra monopolvirksomheten til alarm. Satsingen på salg av boligalarmer har gått langt bedre enn forventet. I løpet av 2004 oppnådde BKK en markedsandel på 14 prosent av boligalarmene i Bergen og omegn. BKK er nå blant de fem største alarmleverandørene i området. Hver andre nye alarmkunde velger BKK. Utsiktene til å holde samme nivå i 2005 er gode. En kundeundersøkelse utført av TNS Gallup i 2004 viser også at alarmkundene har stor tillit til både selgerne og BKKs montører. - Det gode alarmsalget surfer nok en del på folks oppfatning av BKK som en seriøs og troverdig markedsaktør, tror Øivind Torkildsen, som ikke frykter for at monopolvirksomheten skal lide under veksten av satsingen på ny konkurranseutsatt virksomhet. - Dagens reguleringsregime av nettvirksomheten har for svake investerings- og reinvesteringsincentiver. Strømforsyningsprosjekter som gir tilfredsstillende samfunnsøkonomisk l ønnsomhet, gir ikke nødvendigvis bedrifts økonomisk l ønnsomhet. Både bransjen og regulator, NVE, er oppmerksom på at nye reguleringsincentiver må komme for å møte denne utfordringen. Jeg har god tro på at myndighetenes nye

4 Page 2 of 2 reguleringspolitikk fra og med 2007 vil komme b åde nettselskapene og kundene til gode, fastslår en optimistisk nettdirektør. Hovedtall (Beløp i mill. kroner) Driftsinntekter: Driftsresultat: Resultat før skatt: Totalkapital: Antall årsverk per : Levert energi i GWh Regionalnett: Distribusjonsnett: Luftledninger og kabler. Trafostasj. i sentral- og regionalnett: Nettstasjoner i distribusjonsnettet: km 45 stk stk Antall kunder: Styreleder: Ståle Eeg Nilsen Nettdirektør: Øivind Torkildsen

5 BKK Produksjon Page 1 of 2 Samfunnsbyggeren BKK har siden 1920-tallet spilt samfunnsbyggerens rolle. Utnyttelsen av vannkraften har skapt grobunn for industri, næringsliv, gjenreising, vekst og velstand i lokalsamfunnene. Også i våre dager, trass i at de store vannkraftutbyggingers tid er over, er kraftselskapet en viktig næringsaktør og medspiller i lokalsamfunn på Vestlandet. Først og fremst i kraft av energiproduksjon og verdiskaping, men ogs å som bidragsyter i arbeidet for vekst og utvikling i kommunene. Forvalter fornybare verdier - Produksjonsvirksomheten i BKK forvalter fornybare ressurser til en verdi på nærmere 1,5 milliarder kroner. Hovedmålet for produksjonsselskapet er å skape høyest mulig verdi av den nedbøren som faller i nedslagsfeltene til v åre 28 kraftverk i vertskommunene. Men det hviler også et samfunnsansvar p å oss. Det tar BKK på alvor. Vi ønsker for eksempel å medvirke til å finne gode løsninger n år en vertskommune planlegger nyskapende industrietablering som kan sikre lokale arbeidsplasser. Slik velvilje kan også øke tilliten til oss i lokalsamfunnene. Vi bryr oss om utviklingen i kommunene og ønsker bærekraftige lokalsamfunn på Vestlandet, understreker produksjonsdirektør Karl A. Eliassen. Han trekker fram etableringen av gjenvinningsselskapet ERAS (Energy Recycling AS) i Høyanger i Sogn og Fjordane som et eksempel på lokal næringsutvikling i den senere tid hvor BKK har medvirket. Ikke i form av finansieringsstøtte, men ved hjelp av en fleksibel avtale om levering av elektrisk kraft i oppstartfasen. - Vi valgte å imøtekomme kommunens foresp ørsel ved å stille tilbakekjøpt konsesjonskraft fra Matre kraftverk til disposisjon for ERAS på vilkår som kan bidra til en god start for selskapet, forteller Karl A. Eliassen. Gjenvinningsanlegget, som er under bygging i det gamle sluggbygget til Hydro, vil ha rundt 25 arbeidsplasser når det settes i ordinær produksjon sommeren En kjærkommen utvikling for et industrisamfunn som er truet av store kutt i arbeidsplasser i forbindelse med omstilling ved Hydro sitt aluminiumsverk. Lokal verdiskaping Produksjonsdirektøren ser optimistisk på fremtiden på vegne av lokalsamfunnene på Vestlandet og BKK. Optimismen er forankret i verdiskapingen kraftproduksjonen representerer og ringvirkningen av BKKs aktiviteter og nærvær i kommunene. - BKK kan faktisk øke kraftproduksjonen med rundt 260 GWh innen en fem årsperiode dersom våre utbyggingsplaner blir realisert. Tre av disse kraftverksprosjektene, Nygard, Kløvtveit og Dale med et samlet potensiale på 129 GWh, er allerede under bygging. Pumpekraftverket på Nygard i Modalen blir offisielt åpnet i juni Dersom vi også tar med selskapet Småkrafts utbyggingsprosjekter, som BKK er medeier i, kan krafttilskuddet øke vesentlig mer, opplyser Karl A. Eliassen.

6 BKK Produksjon Page 2 of 2 Hovedtall (Beløp i mill. kroner) Driftsinntekter: Driftsresultat: Resultat før skatt: Resultat før skatt og leie av kraftverk til morselskapet Totalkapital: Antall årsverk per : Energiproduksjon i GWh : Styreleder: Atle Neteland Produksjonsdirektør: Karl A. Eliassen

7 BKK Kundeservice Page 1 of 1 Ett kontaktpunkt for kundene Kundeservice Nå har nærmere strøm-, nett-, bredbånd-, kabel-tv- og alarmkunder på Vestlandet bare ett kontaktpunkt i BKK-konsernet å forholde seg til: BKK Kundeservice AS. I løpet av noen hektiske måneder i 2004, fra styrevedtaket om opprettelsen av et kundeserviceselskap i juni, til offisiell driftsstart den 1. desember, var nyetableringen et faktum. Om lag 30 ansatte ble samlet i BKK Kundeservice. De fleste ble flyttet fra BKK og Fjordkrafts felles kundesenter. Noen ble også rekruttert fra BKK Nett. Kundevennlig omorganisering Christine Haugland, nytilsatt direktør i kundeserviceselskapet, er overbevist om at denne omorganiseringen vil slå positivt ut først og fremst for kundene, men også for BKK-konsernet og medarbeiderne. - Dette må være en gladnyhet for mange kunder. Vi tror at en felles kundefront skal oppfattes som en forenkling av kundeservicen. Det vil i sin tur påvirke BKKs omdømme. En kunde som b åde er nettkunde og samtidig får bredbånd levert av BKK slipper nå å kontakte to forskjellige kundesentre i konsernet. Kj øper han attpåtil strøm fra Fjordkraft skal vi også ivareta hans interesser som strømkunde. Breddekompetansen er vår styrke, understreker Christine Haugland. Hun har tro på at etableringen av BKK Kundeservice og ideen om et totalkundekonsept er et riktig trekk i retning av et sømløst, kundeorientert konsern. Ved inngangen til det f ørste hele driftsåret i selskapets historie står opplæring og kompetanseutviklende tiltak på dagsordenen. Et nytt kundefrontsystem skal tas i bruk. Bedre service - Vi må øke kvaliteten på servicen. Utfordringen blir å løse spørsmål fra kundene kjapt og enkelt, der og da. Vår kundefront skal oppfattes enhetlig. Vi ønsker å skape en merverdi og god opplevelse for kundene. Men vi skal også skape verdier for de selskapene i BKK-konsernet som er våre oppdragsgivere. Vår virksomhet skal medvirke til reduksjon i avgangen av kunder og bidra til kundevekst. Kundeveilederne skal ogs å være relasjonsbyggere og selgere. M ålet om økt kundevolum kjennetegner en ny trend blant kundesentrene hvor kundeveilederne også utøver en salgsgenererende virksomhet, sier Christine Haugland. Hun håper også at samling av kundeveiledere i et eget selskap i konsernet vil gi et løft til faget og øke motivasjon blant de ansatte.

8 BKK Rådgiving Page 1 of 2 Pålitelige og grundige rådgivere - Bruken av en ny og avansert beregningsmodell gjør at vi blir mer effektive og kan levere raskere svar til våre kunder. Jostein Matre, leder av BKK-konsernets kompetansesenter for energispørsmål, mener at beregningsmodellen bidrar til at arbeidet med ressurskartlegging går raskere, og gir samtidig både pålitelige og grundige beregninger. Selskapet Småkraft AS, som sammen med grunneiere landet rundt bygger små vannkraftverk, er en av BKK Rådgivings store kunder. Rådgivingsselskapets nye beregningsmetoder tilfredsstiller Småkrafts behov for overslag over tilsig, fallhøyde og produksjon i planleggingen av utbyggingen av småkraftverk. Realiserer verdier i lokalsamfunnene - Vi kan raskt levere Småkraft et produkt som de er tjent med. For Småkraft sin del betyr det at de bedrer muligheten til økt oppdragsmengde. Selskapet hjelper grunneiere med fallrettigheter med å realisere drømmen om eget kraftverk. Dette bidrar til økt verdiskaping i lokalsamfunnene. Byggingen av småkraftverk langs elver og vassdrag øker kraftig. Utbyggingspotensialet for småkraftverk er anslått til 15 TWh. Vi ønsker å være med på realiseringen av disse verdiene og er glad for at Småkraft ønsker å ha oss som samarbeidspartner, sier Jostein Matre. I 2004 utgjorde oppdragene for Småkraft 19 prosent av ordremassen i BKK Rådgiving. Oppdragene består av ressurskartlegging, utarbeiding av forprosjekt og konsesjonssøknader, prosjektering og prosjektledelse av små vannkraftanlegg. Tilsvarende kompetanse selges også til andre. Knapt halvparten av omsetningen går til eksterne kunder. Økte staben Som en følge av økt etterspørsel etter rådgivingstjenester økte BKK Rådgiving staben fra 13 til 15 medarbeidere i Byggkompetansen ble styrket. BKK R ådgiving spiller i tillegg på lag med den øvrige ingeniørkompetansen innen maskin og elektro i BKKkonsernet, og øker dermed sin kompetansekraft. Lang erfaring er heller ingen ulempe. - Selv om potensialet for utbygging av småkraft er stort og flere utbyggings- og rehabiliteringsprosjekt i BKK er på trappene, ønsker vi å være på offensiven og ha flere bein å stå på i årene fremover. Vi bygger opp vår kunnskap om utnyttelse av andre fornybare alternative energiformer som vind og bølgekraft. Vi er klar til å tilby prosjektledelse og byggkompetanse til en mulig utbygging av en vindkraftpark på 90 megawatt i Midtfjellet p å Fitjar i Sunnhordland, forteller Jostein Matre.

9 BKK Rådgiving Page 2 of 2 Hovedtall (Beløp i mill. kroner) Driftsinntekter: 13, Driftsresultat: 1,5 1 1 Resultat før skatt: 1,5 1 1 Totalkapital: 7,4 7 5 Antall årsverk per : Styreleder: Karl A. Eliassen Rådgivingssjef: Jostein Matre

10 BKK Varme Page 1 of 2 Færre bekymringer med fjernvarme Fjernvarmen gjør arbeidsdagen enklere, renere og mindre bekymringsfull for mange vaktmestere og driftsansvarlige i Bergen. Enkelheten kan forklares med at fullautomatiserte varmesentraler har overtatt for oljeog elektrokjeler. Renheten forklares med solide kutt i utslipp av forurensende avgasser og støv ved overgangen fra oljefyring til fjernvarme. Bekymringene blir en arbeidsdag eller to færre. Vaktmesteren får frigjort litt tid og kan sette mer ressurser inn på andre viktige oppgaver i driften og vedlikehold av bygget han er satt til å følge opp. Kanskje får han også mer tid til service overfor brukerne av bygget. Enklere arbeidsdag for vaktmestre Daglig leder i BKK Varme, Erling Wærenskjold, forteller at om lag 90 vaktmestere i næringsbygg og offentlige eide bygg i Bergen har fått arbeidsdagen sin forandret etter at fjernvarmen overtok som hovedoppvarmingskilde som erstatning for olje- og elektrokjeler. - Hver kunde har fått installert en egen kundesentral. Kundesentralene er BKK Varmes eiendom, og vaktmesteren trenger ikke tenke på disse. Vi har nå installert over 100 slike kundesentraler, som det er vårt ansvar å drifte og vedlikeholde. Kundesentralene består i hovedsak av to varmevekslere, en energimåler og to ventiler med hver sin reguleringsmotor - en for sentralvarmeanlegget og en for tappevannet. Dette er robuste og driftsikre komponenter og sannsynligheten for at det oppstår tekniske problem er betydelig mindre enn i et bygg med flere olje- og elektrokjeler, understreker Erling W ærenskjold. Han forklarer at det bare unntaksvis oppstår feil med kundesentralene. Slike feil vil fort bli oppdaget av BKK Varme, gjerne før kunden selv merker noe. BKK Varme har 24- timers driftsovervåking av kundesentralene. Første fase av fjernvarmeutbyggingen er tilbakelagt, og i 2004 leverte BKK Varme 105 GWh varme og 41 GWh strøm. Økt bruk av fjernvarme i fremtiden BKK Varme er klar til å ta fatt på etappe to: Fjernvarme til kunder ved Damsgårdssundet S ør, på Møhlenpris og et nytt område på Sandsli. Det vil i alt gå med meter fjernvarmerør til disse tre byggeprosjektene. Total varmelevering er anslått til 28,2 GWh, nok energi til å varme opp om lag 2800 eneboliger. Det statlige foretaket Enova har bevilget 13,3 millioner kroner fra Energifondet til prosjektene. Enova jobber for miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge, blant annet økt bruk av fjernvarme. Erling Wærenskjold sier at Enova-støtten utgjør om lag 20 prosent av de totale kostnadene. Disse prosjektene ville neppe blitt realisert uten denne statlige støtten. - Fremtidig utvidelse av fjernvarmenettet i Bergen er avhengig av byutviklingen. Hovednettet fra avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen er dimensjonert for å kunne levere mer varme. Vi har investert i produksjonsanlegg og r ørsystem som kan sikre leveranser opp til 190 GWh/år i BKKs konsesjonsområde, forteller Erling Wærenskjold.

11 BKK Varme Page 2 of 2 Hovedtall (Beløp i mill. kroner) Driftsinntekter: 52,7 40,4 27 Driftsresultat: 12,8 6,2 1 Resultat før skatt: -23,4-8,3-9 Totalkapital: 674,7 641,8 463 Antall årsverk per : Daglig leder: Erling Wærenskjold Styreleder: Birger C. Sch ønberg

12 Vestnorsk enøk Page 1 of 2 Fleksible energiløsninger gir valgmuligheter Vestnorsk En øk er storleverandør av energiutredninger til kommuner på Vestlandet. Utredningene har som m ål å øke kunnskapen om lokal energiforsyning og påvirke fremtidige handlinger og beslutninger. Et verktøy i det kommunale planarbeidet. - Disse lokale energiutredningene kan medvirke til en rasjonell, samfunnsøkonomisk utvikling av energisystemet. Det kan bety økt fleksibilitet i energibruken, den beste form for energiutnyttelse. Forbrukeren vil bli en av vinnerne. Kunden blir ikke avhengig av bare en energibærer, men får større valgmulighet. Valg er et element i god samfunnsutnyttelse, sier daglig leder i Vestnorsk Enøk, Håkon Sandvik. Han karakteriserer energiutredningene som et forum for dialog om energi og fremtidig energiutnyttelse. Fleksible energiløsninger Men skal markedet kunne tilby en reell valgmulighet, må også boligkjøperne stille krav om mer fleksible energiløsninger i boligene. Det sterkeste presset kommer fra boligkjøperne selv. Myndighetene på sin side bør gjennom byggeforskrifter og lovgivning påvirke utviklingen mot fleksibilitet. Det kan i sin tur utløse mer kostnadsriktige energiløsninger og energiprisene vil peke nedover. Håkon Sandvik forventer løsninger i lokalsamfunnene hvor ulike energibærere kombineres. - En enebolig kan for eksempel bygges med en såkalt dobbeltmantlet varmtvannstank og kombinere bruk av strøm, gass og varmepumpe til tappevann og gulvvarme. Fleksibilitet er økonomisk gunstig både for boligeiere og for samfunnet. Elektrisitet er i ferd med å bli en knapphetsressurs og da må kunden f å muligheter til å velge andre energibærere. En slik løsning gjør det hele enklere, mener Håkon Sandvik. Energiutredninger til 70 kommuner Vestnorsk Enøk utarbeidet i 2004 energiutredninger til i alt 70 kommuner på Vestlandet. Det tilsvarer knapt 20 prosent av alle kommunene i Norge. De fleste i Hordaland og Sogn og Fjordane, men også i Rogaland og Møre og Romsdal. Det er nettkonsesjonæren som er pålagt av myndighetene til å gjennomføre energiutredninger i sitt konsesjonsområde. Utredningene skal årlig oppdateres. Sandvik opplyser at energiutredningene utgjorde den største oppdragsmengden for Vestnorsk Enøk i I tillegg leverer enøk-selskapet tjenester innenfor energiledelse, fellesmåling i borettslag og rådgiving. - Vi ønsker å være en bidragsyter i arbeidet med å løse Vestlands-samfunnets energiutfordringer i årene fremover. Energiutredningene vil utgjøre et viktig element i dette arbeidet, sier Håkon Sandvik.

13 Vestnorsk enøk Page 2 of 2 Hovedtall (Beløp i mill. kroner) Driftsinntekter: 49,2 20,1 Driftsresultat: -3,1-3,5 Resultat før skatt: -3,5-3,5 Totalkapital: 29,1 28,4 Antall årsverk per : Styreleder: Øivind Torkildsen Daglig leder : Håkon Sandvik