Følelser og psykoterapi. Ole André Solbakken, Psykologisk Institutt, UiO

Transkript

1 Følelser og psykoterapi Ole André Solbakken, Psykologisk Institutt, UiO

2 photo by spudgun67/ cc by sa 4.0

3 There can be no knowledge without emotion. We may be aware of a truth, yet until we have felt its force, it is not ours. To the cognition of the brain must be added the experience of the soul. Arnold Bennett (1897)

4 Følelsene er den primære drivkraft som beveger oss mennesker til å handle, fortolke og tenke om oss selv og verden rundt oss. De organiserer, styrer og opprettholder all atferd. Carroll E. Izard (1977)

5

6 Arnold Bennett (1897)

7 Affektsystemet Et grunnleggende motivasjons-, signalog kommunikasjonssystem - Språket før språket

8

9 Hvorfor er følelsene så viktige: Integrasjon av følelser med tenkning, motivasjon og atferd er helt vesentlig for utviklingen av evne til selvregulering og for sunn og sammenhengende strukturering av selvet og selvopplevelsen Repeterte samhandlingsmønstre med betydningsfulle andre påvirker og former barnets organisering av egne affektive opplevelser og uttrykk på hensiktsmessige eller uhensiktsmessige måter Manglende affektintegrasjon blir på denne måten en sentral kilde til psykologiske problemer Ole André Solbakken

10 Affektiv inntoning å oppnå følelsesmessig samstemthet

11 Sosial referering The visual cliff (Emde, 1983)

12 Følelsesuttrykk: Antall barn som krysset klippen Signalmønster 1: Frykt 0 av 17 Glede 14 av 19 Signalmønster 2: Sinne 2 av 18 Interesse 11 av 15 Signalmønster 3: Tristhet Signalmønster 4: To grunne sider (no cliff) Mor smiler til midten, deretter endret til frykt. 6 av 18 (flere referanseblikk) 16 av 24 gikk over uten å se på mor. Alle av de 8 som så på mor fortsatte. Ole André Solbakken

13 Sosial referering (Emde, 1983) - Affektiv kommunikasjon ved usikkerhet 1. Barnet registrerer dilemmaet, blir usikkert og avbryter den pågående aktiviteten 2. Søker så etter emosjonell informasjon fra en annen person angående denne aktuelle situasjonen 3. Barnet bruker den emosjonelle informasjonen på en planmessig måte i sin videre atferd - Denne reguleringen er sterkere når barnet opplever usikkerhet og trenger informasjon fra andre

14 Er følelser smittsomme? Følelsesmessig kommunikasjon går raskere enn vår bevisste tanke og refleksjon: Dimberg et al. 2000: - Personer vist bilder av emosjonelle ansiktsuttrykk; glede - nøytralt uttrykk - sinne - 30 ms eksponeringstid - ikke bevisst persepsjon - reagerer med distinkt mimisk aktivering av korresponderende ansiktsmuskulatur

15 Personer som eksponeres for emosjonelle ansiktsuttrykk subliminalt (30 ms eksponeringstid) reagerer med distinkt mimisk aktivering av korresponderende ansiktsmuskulatur uten bevisst persepsjon av glede, nøytralt uttrykk eller sinne. (Ibid). Corrugator Zygomaticus Subliminal Emotion Visible Neutral 30 msec 5 sec

16 Emosjonell læring kan medieres gjennom nevrale stier som går utenom neocortex Dette innebærer at emosjonelle reaksjoner kan foregå uten å involvere høyere prosesseringssystemer i hjernen (tenkning, resonnering, bevissthet)

17 Parallell overføring til amygdala fra thalamus og sensorisk cortex: Sensory Cortex high road Sensory Thalamus low road Amygdala Emotional stimulus Emotional responses Etter LeDoux, J. 1996

18 The low and high road to affective responses IATP: Monsen & Solbakken

19 Ole André Solbakken

20 Tilknytningsteori og nyere mor- (spe)barnsforskning: Emosjonell-sosial læring i tidlig mor-barn samspill: Arbeider for å koordinere sine følelser og sine intensjoner om hva de vil gjøre Danner dominant og lang-varig indre arbeidsmodell for relasjoner Still-face videoer på youtube Edward Tronic: Alan Shore: Solbakken & Monsen

21 Solbakken og Monsen

22

23

24

25 Affektsystemet - et grunnleggende signal- og kommunikasjonssystem. - språket før språket. Affektene forstås som et biologisk gitt reaksjons- og informasjonssystem som fremmer overlevelsesorientert problemløsning Affektsystemet utgjør en grunnleggende kilde til motivasjon som organiserer rask og hensiktsmessig tilpasning til endringer i omgivelsene Hver grunnaffekt antas å inneholde spesifikk informasjon, både m.h.t. kvalitet i opplevelse og ekspressive bevegelser Affektive opplevelser og uttrykk utgjør en grunnleggende, preverbal form for kommunikasjon Ole André Solbakken

26 Silvan S. Tomkins: «Affect- and script theory» Affektsystemet utgjør den primære motiverende kraft. Det dirigerer, forsterker eller demper i tillegg andre motivasjonsprosesser Affekten forsterker og forlenger varigheten av det inntrykket som utløser den, men også de responser som kommer etter affekten Affekter forsterker aktiveringskilden og gjør at den blir opplevd som presserende (gjør gode ting bedre og vonde ting verre). Uten affektenes forsterkning vil ingenting bety noe, og med dets forsterkning kan hva som helst få betydning, (Tomkins, 1963)

27 Affektenes sammensmeltningskraft. Tomkins antok at den affektive forsterkningen forbinder aktiveringskilden med de reaksjonene som følger etter. I affektsystemet finnes slik en tendens til å forbinde stimulus, affekt og respons. Denne forbindelsen er ikke lært, men oppstår som en følge av overlapping i tid - The fusion power of affects Ulike opplevelsesmodaliteter og opplevelser i rask rekkefølge blir sammenkoblet via den aktuelle affekt slik at disse oppleves som én sammenhengende opplevelse Ole André Solbakken

28 Affekt som organiserende kraft Forbindelsen mellom affektens utløser og de reaksjoner som følger etter organiseres grunnleggende sett på to nivåer, som scener og script Scene: En hendelse som oppleves med en begynnelse og en slutt. Den inkluderer minst en affekt og minst et objekt for affekten Script: Underliggende prinsipper for organisering av scener. Individets regler for prediksjon, fortolkning, styring av reaksjoner og kontroll av et forstørret sett av scener Ole André Solbakken

29 Levd erfaring utgjør grunnlaget for dannelsen av script, men senere blir disse stabilisert og virker som invariante prinsipper som vil forme vår persepsjon, opplevelse av oss selv og vår interpersonlig atferd i visse mønstre. Organisering av affekter i scener og script virker som veiledende prinsipper for hvordan vi opplever våre affektopplevelser og hvilke mestringsstrategier vi benytter Ole André Solbakken

30 Klinisk eksempel -enkelt script Interesse/ skyldfølelse selvtap skamfølelse tilbaketrekning iver (forvirring) 30

31 På tvers av de affekt- eller emosjonsfokuserte terapiformene synes det å være bred enighet om at: Affekt og kognisjon er intimt bundet sammen i pasientenes overordnede meningsskapende og fortolkende prosesser Måten pasientene forholder seg til sine følelser på er essensiell for den mening som dannes, de fortolkninger som gjøres og dermed den psykologiske fungering Det etableres mer eller mindre hensiktsmessige affektive/kognitive strukturer gjennom utviklingshistorien som fungerer på automatiserte, prosedurale og implisitte nivåer og former individets opplevelse av verden, seg selv og andre Disse strukturene, når de er uhensiktmessige, er de sentrale mål for forandring i psykoterapi I arbeidet med å endre slike strukturer er det viktig å fokusere på å øke oppmerksomheten for følelser, bedre evnen til å oppleve, la seg bevege av, akseptere, tolerere, regulere og reflektere omkring følelser, fremme evnen til å uttrykke følelser, samt øke tilgangen på de følelser som er mest hensiktsmessige ut fra de spesifikke situasjoner individet befinner seg

32 Hvilke følelser har vi? Og hva er det nyttig å vite om dem?

33

34 Ole André Solbakken

35 Glede- typisk uttrykk : Noe smale øyne, munnvikene opp

36 Irritasjon/sinne- typisk uttrykk: Øvre øyelokk løftes, øyenbryn trekkes litt ned og leppene presses sammen.

37 Sterkere sinne

38

39

40 Ole André Solbakken

41 Skam, typisk uttrykk: Blikket og hodet senkes ned og snus evt. noe til siden. Rett munn tyder på sterk skam. Noen får et kontrollert, stivnet smil.

42 Frykt - typisk uttrykk: Øyenbryn og øverste øyelokk løftes, øyenbryn trekkes noe sammen..

43

44

45

46

47

48

49

50

51 Ekman and Friesen (1976)

52 Ekman and Friesen (1976)

53 Ekman and Friesen (1976) Glede Frykt Avsky Overraskelse Tristhet Sinne

54 Hvor mange følelser har vi? 1 - interesse 2 - glede* 3 - ømhet/hengivenhet. 4 - frykt* 5 - tristhet* 6 - sinne* 7 - avsky* 8 - forakt* 9 - skam 10 - skyld 11 - misunnelse/sjalusi 12 overraskelse* * Bekreftet i Ekman og Friesens kryss-kulturelle studier

55 Følelsenes fenomenologi

56 Interesse/Iver

57 Interesse/Iver Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Nyheter At noe er annerledes Muligheter for positive erfaringer, læring, mestring Mulighet for personlig involvering Inspirert/engasjert Fanget av, fascinert, nysgjerrig Levende, aktiv Oppstemt, giret Ønske om å undersøke Bli involvert Ta inn ny informasjon Skape kreativitet, utvikle ferdigheter Fokuserer og samler oppmerksomheten

58 Glede/Tilfredshet

59 Glede/Tilfredshet Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Mestring, utfoldelse Alt som reduserer stress og ubehaglige følelser Kjenne seg akseptert og ønsket Ha noe å bidra med Opplevelse av trygghet, styrke, tillit og kompetanse Opplevelse av velvære og tilfredshet Kroppslig letthet, ro og fred Optimisme Fremmer tillit og mot Motiverer for sosial samhandling Øker aksepterende holdning til selv og andre Øker frustrasjonstoleransen Signaliserer at ting er på stell

60 Frykt/Angst

61 Frykt/Angst Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Trussel, være i fare fysisk og/eller psykologisk Fra usikkerhet/utrygghet til skrekk/panikk Energi til selvbeskyttelse: flukt, kamp eller frys Isolasjon Avvisning Tap av forutsigbarhet Hjelpeløshet og avmakt Manglende handlingsrepertoar Spenning, uro og rastløshet Difust ubehag Kaos, innsnevret oppmerksomhet Handlings-lammelse Ved ekstrem intensitet: Immobilitet Fremmer unngåelse av truende stimuli, farlige situasjoner og relasjoner fysisk og psykologisk

62 Irritasjon/Sinne

63 Irritasjon/Sinne Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Å bli hindret i å gjøre noe en ønsker Krenkelser: Å bli lurt, bedratt, brukt, skuffet, ydmyket Urettferdighet Vedvarende ubehag/smerter Opplevelse av styrke og kraft, selvsikkerhet Økt nivå av energi Ved høy intensitet: Stor spenning, liten kontroll Blodet koker, sterk varme Impuls til å angripe kilden til følelsen Bråhet, høylydthet og aggressivitet Gir styrke til selvhevdelse og selvavgrensning Mobiliserer for selvforsvar Gir kraft til å rydde hindringer, frustrasjonsmomente r av veien Leder ofte til underkastelse hos andre, maktposisjon

64 Forakt/Nedlatenhet

65 Forakt/Nedlatenhet Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Ved behov for selvfremmelse/føle seg bedre enn andre Det forkastelige/utilbørlige Det negativt avvikende Det svake, ynkelige, latterlige etc Opplevelse av overlegenhet Selvtilfredshet Fiendtlighet og nedlatenhet Fremmer (i moderat form) unngåelse av sterkt uønskede kvaliteter (umoral etc.) Øker selvfølelse, reduserer skam Rettferdiggjør egne handlinger Dehumaniserer andre, fremmer konkurranserettet overlevelse

66 Avsky/Vemmelse

67 Avsky/Vemmelse Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Stank, skitt, det urene, bedervet smak/lukt, forråtnelse Fysiske skader på selv og andre, blod, skadet vev etc. Atferd som oppleves som ekkel/ invaderende Dårlig smak i munnen, sammensnøring av svelget Dårlig i magen Orker ikke se på, vender seg fysisk vekk Ved høy intensitet: Kvalme Fremmer unngåelse av giftige og/eller farlige substanser/erfaringer Fremmer unngåelse av skader på selv og andre Motiverer for god hygiene og selvivaretakelse Brekninger Oppkast

68 Skam/Sjenanse

69 Skam/Sjenanse Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Opplevelse av å fremtre inadekvat, som ved å bli observert som å være negativt avvikende Å ikke mestre, fremstå sosialt upassende Å bli ledd av, ydmyket, foraktet eller latterliggjort Å bli neglisjert eller avvist Skuffelse over selv Intenst høynet selvoppmerksomhet Behov for å skjule/gjemme seg Føler seg liten, hjelpeløs, dum, mislykket eller verdiløs Stivhet og rigiditet, manglende handlings-rom Tap av kognitiv kontroll, forvirring. Avbryter pågående atferd, øker tendens til unnvikelse Skaper konformitet, normetterlevelse i en gruppe, nødvendig for å kunne innordne seg i et fellesskap Kan motivere for ønske om å bedre seg Øker sensitivitet for andres meninger, kan fremme sosial ansvarlighet og desentrering

70 Tristhet/Fortvilelse

71 Tristhet/Fortvilelse Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Tap Avvisning Separasjon Ensomhet, isolasjon Tilkortkommelse Skuffelser Vond følelse i bryst, svelg, ansikt Ulykkelig, lei seg, sårbar Behov for/tendens til å gråte Behov for/ ønske om støtte og omsorg Dersom direkte følt og akseptert: Gir lettelse etterpå Dersom tilbakeholdt: Gir følelse av håpløshet, nedstemthet, depresjon Signaliserer betydningen/verdien av det tapte Motiverer til kommunikasjon av at en ikke har det bra og er i behov av omsorg Utløser ofte empati og støtte Fremmer forståelsesfull holdning og aksept for det som har hendt Bearbeider vanskelig materiale, gir forsoning og åpner for reorientering

72 Sjalusi/Misunnelse

73 Sjalusi/Misunnelse Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Føle seg tilsidesatt og ekskludert Andre foretrekkes framfor en selv Andre lykkes der en selv kommer til kort Andre er/har/får noe en selv gjerne skulle vært/hatt/fått Opplevelse av å bli bedratt/forfordelt Mindreverd Ydmykelse Ikke respektert, neglisjert, ignorert Skuffelse og sinne Uro/frykt Gir energi til å konfrontere handlinger som virker krenkende, gjenoppretter verdighet Gir opphav til en følelse av rettmessighet og ønske om rettferdig fordeling Virker sammenbindende på intime relasjoner, signaliserer relasjonens betydning, motiverer for å kjempe for relasjonen

74 Skyld/Anger

75 Skyld/Anger Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Situasjoner hvor en har skadet eller såret noen urettmessig, med vilje eller ved uaktsomhet Å ikke makte noe man er ansvarlig for Gnagende følelse i mage/bryst/overkropp. Ved høy intensitet: Intens verking i øvre brystregion. Tristhet/lei seg Fremmer personlig og sosialt ansvar Motiverer for forsoning ved konflikter, gjøre opp for påført skade Å stå i gjeld, ikke gjort noe en burde ha gjort Å skuffe andre Å påføre andre noe negativt eller frata dem noe positivt Uro/engstelse Selvbebreidelser Behov for å rette opp feilen, gjøre det godt igjen Motiverer for å bære sitt ansvar, være samvittighetsfull

76 Ømhet/Hengivenhet

77 Ømhet/Hengivenhet Typisk aktiveringskilde Typisk opplevelse Typisk funksjon Å bli vist omsorg, nærhet og omtenksomhet Nærhet, ømhet, ønske om/behov for å ta seg av andre Motiverer for tilknytning og intimitet Eksponering av sårbarhet hos andre Åpenhet, fortrolighet Barn Omsorg, tilhørighet Rolig god varme Gir følelse av verdi både i selv og andre Fremmer ivaretakelse av selv og andre Motiverer for omsorg

78 photo by joe shlabotnik/ cc by 2.0

79 Hvordan håndtere følelser effektivt?

80 Å håndtere andres følelser effektivt forutsetter at vi er i stand til å håndtere våre egne..

81 Noen prinsipper for bedre håndtering av egne følelser

82 Det du ikke vet om er du identisk med..

83 Å legge merke til og sette navn på følelser reduserer det affektive trykket i dem..

84 Det du forsøker å undertrykke blir mer påtrengende..

85 Tenk over hva følelsene signaliserer, hva forteller de om det som er viktig for deg?

86 Oppsøk, dvel ved, del og sett av tid til å verdsette det som gir glede, iver, ømhet og takknemmelighet

87 Det lønner seg å prate med noen..

88 Utrykk deg tydelig, men sivilisert..

89 Tenk over virkningene av måten du utrykker deg på..

90 Med andre ord.. Økt oppmerksomhet, aksept, refleksjon, aktiv holdning og godartet klarhet i uttrykkene for våre følelser.. Også kjent som høy affektbevissthet eller affektintegrasjon

91 Hva er affektintegrasjon? Affektintegrasjon kan defineres som den funksjonelle integrasjon av affektiv informasjon og affektiv aktivering med kognisjon, motivasjon og atferd. Begrepet referer med dette til tilgjengeligheten av affekt for å bevege, styre og orientere individet i dets transaksjoner med sine omgivelser. Følgelig er god affektintegrasjon kjennetegnet av kapasiteten til å benytte seg av affekter til hensiktsmessig tilpasning på både et eksplisitt, intensjonelt og reflektert nivå og på et implisitt, proseduralt og ikke-reflektert plan. (Solbakken, 2012) Ole André Solbakken

92 Affektintegrasjon operasjonaliseres i forskningsøyemed gjennom begrepet affektbevissthet (AB) og måles med det semistrukturerte Affektbevissthetsintervjuet (ABI). Affektbevissthet Beskriver det gjensidige forholdet mellom aktivering av spesifikke følelser og individets evne til bevisst persepsjon, refleksjon, samt personens evne til å gi nyanserte og tydelige følelsesuttrykk. Affektbevissthet er definert og operasjonalisert som grader av oppmerksomhet, toleranse, emosjonell og begrepsmessig uttrykk for 11 spesifikke følelser. 92

93 Grad av affektbevissthet: Skåringsskjema 93

94 Affektbevissthet Oppmerksomhet: Er en fokuserende, utvelgende funksjon som og omhandler personens evne til å legge merke til, gjenkjenne eller iaktta egne følelsesreaksjoner. Toleranse: Handler om personens evne til å la følelsene virke på seg, la seg bevege, og gjennom dette ta inn følelsenes stemningsmessige innhold. Toleranse for affekt er en forutsetning for å kunne benytte følelsesmessig informasjon på en hensiktsmessig måte. Emosjonell ekspressivitet: Handler om personen kan gi tydelige og nyanserte følelseuttrykk i form av synlige bevegelser, mimikk, kroppsholdning, pust og stemmebruk. Begrepsmessig ekspressivitet: Handler om personen kan bruke innholdsmettede, fulle og nyanserte begreper i beskrivelsen av egne følelser. 94

95 Oppmerksomhet Kroppslige kriterier: Kroppsfornemmelser, behag/ubehag, hvor, hvordan, hva skiller en gitt følelse fra andre følelser? Mentale kriterier: Tanker, bilder, selvsnakk, selvbeskrivelser. Handlingstendenser og impulser. 95

96 Toleranse Virkning: Hva gjør følelsen med oss? Hvordan reagerer vi på den? Hvordan er det å ha følelsen? Håndtering: Hva gjør vi med følelsen? Unnviker eller kjenner etter? Forsøker å dempe/kontrollere, eller utagerer? Signalfunksjon: Hva er den vesentlige informasjonen følelsen formidler, hvorfor kommer akkurat denne følelsen nå? 96

97 Ekspressivitet Hvordan vises følelsen utad? Kan vi beveges av følelsen, lar vi følelsen komme til uttrykk, eller ønsker vi ikke å vedkjenne oss den? Vises følelsen på en funksjonell måte, eller er det tegn på utagering og kontrolltap? Kan vi snakke om følelsen, uttrykke den med ord? Kan et rimelig nyansert bilde av egen opplevelse formidles med språk? Hvis ikke, hvorfor? 97

98 Litt uheldig håndtering av sinne: 98

99 Oppmerksomhet 1. Aktivt uoppmerksom, uten evne til fokusering, gjenkjenner ikke relevante scener. 2. Gjenkjenner relevante scener, men har ikke kontakt verken med kroppslige eller mentale opplevelseskvaliteter. 3. Uklar fokusering, signalene beskriver like godt andre følelser eller opplevelsestilstander. 4. Begrenset fokusering, oppnår fokusering av relevant signal, men kun i spesielle tilfelle. 5. Tydelig fokusering, får relativt konsekvent tak i signal som tydelig differensierer følelsen. 6. Både relevante/distinkte kroppslige og mentale signaler. 7. Nyansert fokusering, flere nyanser i signalene. 8. Nyansert fokusering knyttet til intensitet eller kontekst. 9. Rik fokusering, mange nyanser både knyttet til intensitet og kontekst. 99

100 Toleranse 1. Avspalter følelsen, benekter, projiserer eller dissosierer når F aktiveres. 2. Affektbrudd, overveldelse, lammelse eller impulsiv utagering. 3. Kontrollerer/undertrykker F, kan innrømme F, men forsøker konsekvent å unngå eller minimere Fs betydning og påvirkning. 4. Ambivalent, kan enkelte ganger benytte seg av F til konstruktiv tilpasning. 5. Aksepterer, kan vanligvis la seg bevege og benytte seg av F. 6. Adaptiv virkning, F benyttes konsekvent til adaptiv tilpasning og gir god retning til atferd. 7. Anerkjenner, kan reflektere over F og anse den som verdifull, gir forsterket opplevelse av personlig integritet. 8. Refleksjon selv-andre, F tydeliggjør egen og andres identitet og intensjoner/motiver, gir tydelig selvavgrensning. 9. Aktiv verditilegnelse, rike refleksjoner og assosiasjoner, refleksjonen omkring F åpner for endring av forestillinger om selv og andre. 100

101 Emosjonell ekspressivitet 1. Ikke vedstått, eller direkte irrelevant uttrykk. Vil og kan ikke vise F. 2. Avbrutt eller kun intenst, unyansert og drevet uttrykk. Vil ikke vise F, men vet at den synes. 3. Utydelig, fordreid eller indirekte, motvillig og forstilt uttrykk, som regel stereotypt med hensyn på kontekst eller bare i ettertid eller til andre enn den det gjelder. 4. Ambivalent, kan enkelte ganger vise F tydelig. 5. Vedstått, men feltavhengig, kan i rimelig grad vedstå seg uttrykket, men betinget av sosial aksept. 6. Tydelig vedstått, lite feltavhengig, tydelig uttrykk. 7. Nyansert, flere nyanser av uttrykk- 8. Nyansert ift. intensitet eller kontekst, kan kontrollere og variere uttrykket avhengig av situasjon og følelsens styrke. 9. Nyansert og differensiert både med hensyn på intensitet og kontekst, reflekterer rundt valg av uttrykk og effekt på andre. 101

102 Begrepsmessig ekspressivitet 1. Manglende kategorisering, finner ikke verbalt uttrykk som kan brukes i relasjon. 2. Avbrutt eller intenst, unyansert og drevet uttrykk. 3. Grov kategorisering, indirekte uttrykk, fordreier eller forstiller, konkret begrepskruk, beskriver hendelser eller karakteriserer andre. Blander sammen med andre F, gir uttrykk kun i ettertid eller til andre enn de det gjelder. 4. Ambivalent, kan enkelte ganger kategorisere F tydelig og direkte i relasjon. 5. Klar kategorisering, men feltavhengig. Kategoriserer som regel F, men dette er avhengig av sosial aksept. 6. Klar kategorisering, lite feltavhengig. 7. Nyansert og tydelig kategorisering og begrepsbruk. 8. Nyanserer begrepene tydelig ift. intensitet eller kontekst. 9. Differensiert og rik begrepsbruk, kan tilpasse egne uttrykk og prøve seg frem med åpenhet for å nå frem med informasjon til andre. 102

103 Betydningen av AB Lav grad av affektbevissthet antas å ha følgende negative effekter: i. Følelsene mister sin funksjon som signaler. ii. iii. iv. Motiver for egne og andres handlinger blir vage og til dels uforståelige. Svekket evne til selvavgrensning, gir vansker med etablering av gjensidige forhold. Endringer av uhensiktsmessige kognitive strukturer blir vanskeligere. v. Svekkelse av kontakten med kjerneselvet - (sense of self).

104 Når følelser blir uhensiktsmessige Vi er særlig opptatt av tre typer uheldig affektorganisering: Brudd i selvopplevelsen, følelsen undertrykkes, unnvikes og avspores i en slik grad at den ikke kan gjenkjennes og tas inn. Utagering, følelsen fører til automatisk og ureflektert utførelse av handlingsimpulsene knyttet til den. Affektkonflikt, følelsen forsøkes undertrykt og unngått, men bryter likevel gjennom til bevisstheten til tross for unnvikelsen. Opplevelsen av følelsen er grunnleggende problematisk for personen.

105 Affektbevissthetsintervjuet et semistrukturert intervju om følelser Jeg vil nå snakke med deg om hvordan du kan ha det, og hva du opplever i ulike situasjoner. Scener: Kan du fortelle meg noe som gjør deg F (eks. irritert eller sint)? Oppmerksomhet: Hvordan merker du at du er F? Hva kjenner du det på? (Kroppslige/mentale kriterier) M: Hva ville skje hvis du gjorde det. Toleranse: V: Når du merker at du er F, hvordan virker den følelsen på deg, hva gjør den med deg? H: Når du kjenner den stemningen i deg (F) - hva gjør du da med den følelsen? S: Tror du at følelsen kan fortelle deg noe av betydning? Kan den være et signal på noe? M: Hva ville skje hvis du ikke hadde (aktuell unnvikelse) og latt følelsen virke mer inn på deg?

106 Emosjonell ekspressivitet: Hvordan er det for deg å vise til andre at du er F? Hvordan tror du selv at du viser det? (Vedstått?) M: Hva kunne skje dersom du viser andre F? Hvis de (andre) hadde merket det, hva ville de tenkt om deg? Begrepsmessig ekspressivitet: Hvordan er det for deg å fortelle andre at du er F? Hva ville være en typisk måte for deg å fortelle andre at du er F? M: Hva kunne skje dersom du forteller andre F. Hvis du hadde fortalt andre det, hva ville de tenkt om deg?

107 Grad av affektbevissthet: Skåringsskjema 107

108 Id: Følelse: Scener: Oppmerksomhet Toleranse Emosjonell ekspressivitet Begrepsmesig ekspressivitet S1: Kroppslige: Virkning: Vedståtthet: Vedståtthet: S2: K/M: Håndtering: Typisk uttrykk: Typisk uttrykk: S3: S4: Mentale: Signalfunksjon: (Muldvarp): (Muldvarp): S5:

109 Sinne - scener Pasient 1 Pasient 2 Pasient 3 S1: når folk er negative mot meg når jeg trenger støtte. S2: negative vibrasjoner (andre uttrykker sine plager/svakhet) S3: urettferdighet S4: krenkelser S1: mennesker som tar mye plass. S2: vet at jeg har rett, men blir ikke forstått. S3: dårlig service i butikk, ikke bli respektert S1: urettferdighet S2: ubegrunnet kritikk S3: når andre ikke holder avtaler S4: ikke få svar på SMS. S5: at andre ikke bryr seg S6: været

110 Sinne - oppmerksomhetsfunksjonen Pasient 1 Pasient 2 Pasient 3 K: - er der oppe - fyrverkeri - mister kontrollen - truer andre verbalt og med fysisk vold - masse energi i hele kroppen - da er jeg ikke dårlig. M: - tenker ikke på konsekvenser, - gjør jeg det jeg vil, - som om jeg går ut av kroppen. K: - i hele meg. - får styrke, - opprør innvendig - som uro med pigger på. - hjertet slår hardere - kjenner det i brystet og ut i armene. M: - rullgardinen sklir ned - sier til meg selv at jeg skal ignorere irritasjonsmomentet K: - rastløs - usikker på meg selv - spenner meg - knytter nevene M: - kaotisk - sta og egen - vil ikke si noe - banner - forsvarsposisjon

111 Sinne toleranse virkning Pasient 1 Pasient 2 Pasient 3 V: mister kontrollen gjør hva som helst, kan ikke stoppe meg selv, tenker bare på meg selv. føler meg tøffere, kan fortsatt stå fast på beina kan angre etterpå (skyld?) V: vil ikke være den sinna personen. drittsinne, føler at jeg mister kontrollen (utagerer ved høy intensitet, redd eget sinne X) irritasjon, forsøker å undertrykke (lav intensitet) lei meg (skyld, skam, fortvilelse?) V: ikke godt bondeanger etterpå hvis jeg har gjort noe (X skyld/skam?) (X?) lei meg liker det ikke, vil unngå det

112 Sinne toleranse håndtering/signal Pasient 1 *** Pasient 2 Pasient 3 H: spor 1 jeg liker ikke å høre sannheten prøver å tenke meg om spor 2, før: mistet kontroll, kunne fly på hvem som helst, jeg var farlig den følelsen kan skremme meg, vil ikke være slik S: At jeg er egoistisk? Her er det noe jeg ikke liker. H: spor 1 utagerer ved høy intensitet spor 2 klarer ikke å hindre den slenger med leppa blir muggen og kort i svarene mine S: jeg har mye sinne jeg må kvitte meg med, det er ikke normalt å bli så sint H: prøver å unngå den prøver å kvitte meg med den tar til tårene (X tristhet?) S: noe er feil, vet ikke hva

113 &!