Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Utgåve: Saksgrunnlag til utval Dato:

Transkript

1 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Utgåve: Saksgrunnlag til utval Dato:

2 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 2

3 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Klepp Kommune Rapportnamn: Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Utgåve/dato: Saksgrunnlag til utval/ Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsskildring: Oppdragsleiar: Fag: Tema Leveranse: Skriven av: Kvalitetskontroll: Hovudplan vatn, avløp og vassmiljø Rådgivning og planarbeid Rådgivning og planarbeid ved utarbeiding av hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Kjersti Tau Strand Vatn og miljø Utredning og forvaltning Hovudplan Kjersti Tau Strand Anna Mellgren

4 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 4 FØREORD Asplan Viak har vore engasjert av Klepp Kommune for å utarbeide hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø. Arbeidet er utført i nært samarbeid med følgande medarbeidarar i Klepp kommune: Johan Tjåland, Ragna Stakland Svela, Jan Erik Benestad og Randi Storhaug (koordinator i Jæren vannområde). I Asplan Viak har Kjersti Tau Strand vore oppdragsleiar og kontaktperson for oppdraget. Anne Danielsen og Tor Nestande har også delteke i arbeidet. Tor-Albert Oveland (Aprova) har gitt innspel til kapittelet om vassforsyning. Stavanger, 5. oktober 2018 Kjersti Tau Strand Oppdragsleiar Anna Mellgren Kvalitetssikrar

5 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 5 INNHALDSLISTE 1 Innleiing Vassforsyning... 8 Definisjonar... 8 BedreVANN vurderingskriterier for standard på vassforsyning... 8 Status for vassforsyninga i Klepp Mål for vassforsyninga i Klepp Tiltak Vassmiljø Definisjon Mål for vassmiljø i Klepp Status for vassmiljø i Klepp Tiltak Avløp Definisjonar BedreVANN vurderingskriterier for standard på avløpstenesta Status for kommunale avløpsanlegg i Klepp Status for private avløpsanlegg i Klepp Mål for avløpstenesta i Klepp Tiltak Overvatn og flaum Definisjonar Mål for handtering av overvatn og flaum i Klepp Status for handtering av overvatn og flaum i Klepp Tiltak Handlingsplan og økonomi BedreVANN status sjølvkost og leidningsfornying Mål for handlingsplan og økonomi Status for handlingsplan og økonomi... 49

6 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 6 Utvikling i gebyr VEDLEGG OVERVATN VATN... 53

7 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 7 1 INNLEIING I kommunal planstrategi for er det vedteke at overordna plan for avløp og vassforsyning skal oppdaterast i løpet av denne kommunestyreperioden. Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø er ein overordna temaplan som legg føringar for Klepp kommune sitt arbeid innanfor dette feltet i planperioden Klepp kommune har i mange år rapportert data for sine vass og avløpsanlegg (VA-anlegg) til BedreVANN. BedreVANN er Norsk Vann sitt måle- og vurderingssystem, som er etablert for å dokumentere effektivitet og måle resultatutvikling over tid i VA-sektoren i Noreg. Resultata frå BedreVANN gir kommunane eit godt grunnlag for å måle eigen resultatutvikling over tid og i forhold til andre kommunar, både når det gjeld standard og kostnader. På nasjonalt nivå ligg Klepp heilt på topp blant dei 83 kommunane som rapporterer til BedreVANN når det gjeld standard på vassforsyninga i kommunen. God sikkerhet i vassforsyninga og eit ungt og kompakt leidningsnett er hovudårsaka til det gode resultatet. Når det gjeld avløp er utfordringane større. Her viser rapportane frå BedreVANN at Klepp er blant dei 10 dårlegaste kommunane på nasjonalt nivå. Hovudårsaka til det dårlege resultatet er manglande oppfylling av reinsekrav og manglande rapportering av overløpsutslepp frå avløpsnettet. Sjølv om Klepp har nesten 100 % separatsystem er det likevel svært mykje framandvatn (regnvatn og grunnvatn) i avløpsnettet på grunn av feilkoplingar og innlekkasje. Med bakgrunn i flaumen på Vigrestad i august 2014, er det klart at også Klepp kommune må prioritera tiltak for å gjera sine tettstader meir robuste og mindre sårbare i forhold til hendingar med ekstremnedbør. Firmaet Dr. Blasy Dr. Øverland er engasjert for å gjennomgå status for overvatn og flaum i Kleppekrossen, Orstad og Klepp Stasjon, og utarbeide tiltaksplanar for desse tettstadene. Tiltak for Kleppekrossen er innarbeida i handlingsplanen for perioden Tiltak for Orstad og Klepp Stasjon vil bli innarbeida i handlingsplanen når rapportane for desse to tettstadene er klar.

8 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 8 2 VASSFORSYNING Definisjonar Drikkevatn Drikkevatn er ikkje berre det vatnet som skal drikkast, men også det som skal brukast til andre hushaldningsføremål som for eksempel reingjering, i toaletta, på arbeidsplassen og til matlaging. Også vatn som blir brukt i næringsmiddelføretak inngår i omgrepet, dersom det i næringsmiddelhygieneforskrifta er krav til drikkevasskvalitet på vatnet Distribusjonssystem/Leidningsnett Distribusjonssystem er nemninga for dei tekniske anlegg som fører drikkevatn frå vassbehandlingsanlegget og fram til sluttbrukar. I tillegg til vassleidningar omfattar omgrepet også vassbasseng, pumper og ventilar Brannvatn Vatn til sløkking og sprinkling. Kommunen skal gjennomføra ein risiko- og sårbarheitsanalyse for å forsikra seg om at vassforsyning til sløkking av brann er tilstrekkeleg. I rettleiing til forskrift er dette konkretisert til 20 l/sek i bustadområde og 50 l/sek i annan busetnad/for andre bygningar. Alle desse pliktene er lagt til kommunen. BedreVANN vurderingskriterier for standard på vassforsyning BedreVANN kommunane sin benchmarkingsportal for vasstenestane - har følgjande vurderingskriterier for standard på vassforsyning: God 4 poeng i kvalitetsindeksen o Hygienisk 100% av innbyggarane tilknytt den kommunale vassforsyninga har hygienisk trygt drikkevatn. Vassforsyninga er sikra mot forureining i kjelde/nedbørfelt og gjennom vassbehandling, og har dokumentert god hygienisk kvalitet. o Bruksmessig 100% av innbyggarane tilknytte kommunal vassforsyning har god bruksmessig kvalitet. Krava til ph og farge er tilfredsstilt. o Leveringsstabilitet Ikkje planlagde avbrot i vassforsyninga utgjer 0,5 timar i snitt pr. innbyggar pr. år og totale avbrot er i snitt < 1 time. o Alternativ 100% av innbyggarane som får vatn frå vassverk som forsyner >1000 personar, har gode alternative forsyningsmuligheter som kan levera inntil 3 månader. o Leidningsnettet Berekna vasstap er <20% av den totale vassmengda som er produsert og levert på distribusjonsnettet.

9 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 9 Dårleg 0 poeng i kvalitetsindeksen o Hygienisk >10% tilknytte eller >1000 personar har ikkje hygienisk trygt drikkevatn. Sikring mot forureining i kjelde/nedbørfelt eller gjennom vassbehandling er for dårleg og/eller det er målt tarmbakteriar i fleire prøvar på nettet. o Bruksmessig >25% av innbyggarane tilknytte eller >5000 personar har dårleg bruksmessig kvalitet. Krava til ph og farge er ikkje tilfredsstilt. o Leveringsstabilitet Ikkje planlagde avbrot i vassforsyninga utgjer > 1,0 timar i snitt pr. innbyggar pr. år. o Alternativ >25% av innbyggarane eller >5000 personar som får vatn frå vassverk som forsyner >1000 personar, har ingen alternative forsyningsmuligheter eller den alternative forsyninga har for dårleg kvalitet. o Leidningsnettet <0,5% av det totale leidningsnettet blir fornya kvart år og berekna vasstap er >40% eller talet på lekkasjereparasjonar på nettet er >0,10 pr. km pr. år. Mangelfull 2 poeng i kvalitetsindeks o Standard som ligg mellom kriteria for God og Dårleg.

10 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 10 Status for vassforsyninga i Klepp Status og utviklingstrekk frå Figur 1 viser status og utviklingstrekk for vurdering av standard på vassforsyningstenesta i Klepp kommune frå KOMMUNENS VANNFORSYNINGSTJENESTE Antall personer tilknyttet vannforsyningen Personer Standard på tjenesten % vekt i KI Hygienisk betryggende drikkevann 40 % God God God God God God Bruksmessig vannkvalitet 15 % God God God God God God Leveringsstabilitet 15 % God God God God God God Alternativ forsyning 10 % God God God Mangelfull God God Ledningsnettets funksjon 20 % Mangler datamangler data God God God God Vektet kvalitetsindeks (KI) KI 3,2 3,2 4,0 3,8 4,0 4,0 Kostnader og ledningsfornyelse Enhet Selvkost Vann kr/pers.tilknyttet Driftskostnader Vannproduksjon kr/pers.tilknyttet Driftskostnader Vanndistribusjon 2 kr/pers.tilknyttet Ledningsfornyelse i snitt siste tre år % av nettet 1,60 0,58 0,56 0,85 0,81 0,96 1 Antall innbyggere + 25 % av antall personer maks tilstede i fritidsboliger som er tilknyttet 2 Driftskostnadene kan være korrigert for driftsfinansiert ledningsfornyelse Forklaring til figuren: Farge Poeng i KI: God: 4 Ikke krav: 4 Mangelfull: 2 Dårlig: 0 Mangler data: Beregning av kvalitetsindeks, KI: % vekt i KI Hygienisk betryggende drikkevann 40 % Bruksmessig vannkvalitet 15 % Leveringsstabilitet 15 % Alternativ forsyning 10 % Ledningsnettets funksjon 20 % Kvalitetsindeks, KI KI 3,2 3,2 4,0 3,8 4,0 4,0 Figur 1 Status og utviklingstrekk for vurdering av standard på vassforsyningstenesta i Klepp Årsaka til at det står «Mangelfull» på alternativ forsyning i 2015 er at det ved ein feil blei rapportert inn 86% dekning med alternativ forsyning istadenfor 100%.

11 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Status for vassforsyninga i Klepp vurdert mot andre kommunar Figur 2 viser status for vassforsyninga i Klepp vurdert mot andre kommunar i Rogaland som rapporterer til BedreVANN. Kommune Personer Bruksmessig Leveringsstabili Alternativ Ledningsnettets tilknyttet KI Hygienisk betryggende drikkevann vannkvalitet tet forsyning funksjon tjenesten Vekting kvalitetsindeks KI 40 % 15 % 15 % 10 % 20 % Finnøy ,5 Mangelfull God Mangelfull God Mangelfull Hjelmeland ,8 God God God Dårlig Dårlig Karmøy ,2 God God God Dårlig Mangelfull Klepp ,0 God God God God God Kvitøy 573 2,6 God God Dårlig Ikke krav Dårlig Randaberg ,6 God God God God Mangelfull Rennesøy ,7 God God Mangelfull God God Sandnes ,6 God God God God Mangelfull Sola ,6 God God God God Mangelfull Stavanger ,6 God God God God Mangelfull Strand ,6 God God Dårlig Dårlig Mangelfull Time ,6 God God God God Mangelfull Sum personer Antall kommuner 12 Figur 2 Status for vassforsyninga i Klepp vurdert mot andre kommunar i Rogaland På nasjonalt nivå ligg Klepp heilt på topp blant dei 83 kommunane som rapporterer til BedreVANN når det gjeld standard på vassforsyninga i kommunen, jf. Figur 3. Figur 3 Dei 12 beste kommunane når det gjeld standard på vassforsyning

12 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Utvikling i vassforbruk og lekkasje Det er gjennomført analyse av målt, fakturert og ufakturert vassforbruk dei siste ti åra, jf. Figur 4 og figur 5. Analysen viser at lekkasjenivået (ufakturerbart vatn) ligg forholdsvis jamt på m 3 pr. år. Det gir eit lekkasjenivå på mellom 15 og 22%. Trenden dei siste 3 4 åra viser at lekkasjenivået er synkande, og at det er realistisk å ha eit mål om maksimalt 15% lekkasje av samla vassforbruk vann inn, egne avlesinger fakturert abonnenter ufakturert vann Figur 4 Målt, fakturert og ufakturert vassforbruk frå ,0 % andel ufakturert 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 5 Lekkasjenivå i % av totalt vassforbruk frå

13 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 13 Mål for vassforsyninga i Klepp Overordna mål for vassforsyninga i Klepp: Klepp kommune skal levere nok og trygt drikkevatn. Arbeidsmål: Status for arbeidsmål Arbeidsmål Idag Etter tiltak Merknad Klepp kommune skal ha God standard for alle vurderingskriterier for vassforsyning i BedreVANN. Ja Ja Lekkasjenivået frå kommunalt vassforsyningssystem inkludert stikkleidningar skal vere maksimalt 15% av totalt vassforbruk. Nei Ja Pr. i dag er lekkasjenivået ca. 18% Sanering asbest Nei Ja Gjenståande asbestleidningar vil bli sanert i løpet av planperioden Brannvassdekning Nei Ja Pr i dag er det mangelfull brannvasssdekning i delar av kommunen. Det må gjerast ny vurdering av brannvasssdekning, men med føreslåtte tiltak vil det meste vera løyst innan planperioden

14 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 14 Tiltak Saneringstiltak Planlagde saneringstiltak i perioden : Tiltak på vassforsyningssystemet knytt til planlagde saneringsprosjekt Lengde (m) Kostnader i tusen NOK (Eks MVA) Sanering vassleidning Orstadvegen Sanering Asbest Andakrossen mot Særheim Sanering Asbest FV Sanering vassleidning Saltevegen Sanering Hauabakka inkl (Flom SW4, 5 og 6)) Sanering Verdalen 2 ( Sporafjellsvegen - Rognevegen) Sanering Riskjellvegen (inkl flom O4, O5 og O6) Sanering Idrettsvegen, Fjogstadvegen, Austringe, Kjelvene og Liljevegen ( inkl Flom S5 - S14) Oppdimensjonering Kvernbekken/Kleppekanalen (Flom SW1 og SW2) Jærvegen /Kleppekrossen sør (Inkl Flom SW3) Sanering Stasjonsvegen/Smievegen (Flom S1) Sum sanering vassleidningar i perioden Ca m For planperioden gir dette i snitt ei årleg sanering av leidningsnettet i kommunen på ca. 900 m. Klepp kommune har pr. i dag ca. 202 km distribusjonsnett for vatn. Sanering av 900 m pr. år gir ei årleg fornying på ca. 0,44 %. I Klepp har fornying av leidningsnett for vassforsyning dei siste tre åra ( ) vore ca. 0,95%. Årleg teoretisk fornyingsbehov er i BedreVann-rapporten for 2017 sett til ca. 0,55% Investeringstiltak Planlagde investeringstiltak i perioden : Tiltak på vassforsyningssystemet knytt til planlagde investeringsprosjekt Lengde (m) Kostnader i tusen NOK (Eks MVA) Utskifting 6000 vassmålarar oppgradering og utskifting av vassmålarar Oppgradera VL Nordsjøvegen Overvatn Tu og vatn til Næringsområde Tu Sum nye vassleidningar i perioden : Ca Overgang til digital vassmålar Klepp kommune har i dag om lag 6500 vassmålarar. 500 av desse er allereie oppgradert. Når resten er skifta ut med smartmålarar vil kommunen vera blant dei leiande i landet på å ha tatt i bruk denne nye teknologien. Den nye teknologien vil óg bidra til at kommunen kan drifta leidningsnettet sitt meir effektivt, i og med at ein vil få betre oversikt over vassforbruk på det enkelte leidningsstrekka og i dei enkelte delane av kommunen.

15 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 15 Utvikling og styrking av hovudstrukturen på vassleidningsnettet Dei vassleidningane som er kritiske med omsyn på å oppretthalda tilstrekkeleg vassforsyning i heile kommunen er definerte som hovudstrukturen, jf. figur 6. I planperioden vil ein gjera tiltak for å styrka desse leidningane. Hovudstrukturen i dag er sårbar i og med at det fleire stader er for små dimensjonar og einsidig forsyning. Når desse tiltaka er gjennomførte, vil ein vera mindre sårbare for leidningsbrot og ha betre branndekning. Figur 6 Hovudstrukturen i vassforsyningssystemet i Klepp (vedlegg 7.2.1) Driftstiltak Planlagde driftstiltak i perioden : Tiltak Vedlikehald og oppdatering av nettmodell for vassforsyningssystemet Ny vurdering av brannvassdekning i kommunen Utarbeide spyleplan for vassforsyningssystemet for å sikra jamleg systematisk spyling av nettet Gjennomføra beredskapsøvingar i samsvar med krav frå Mattilsynet Kommentar Blir gjennomført årleg Blir utført i 2019 Skal utarbeidast i Deretter årleg oppdatering. Skal etter pålegg frå Mattilsynet gjennomførast anna kvart år.

16 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 16 3 VASSMILJØ Definisjon Vassmiljø Vassmiljø er ei samlenemning for økologiske og kjemiske forhold i ein vassførekomst Vassførekomst Ein vassførekomst er ei avgrensa og betydeleg mengde overflatevatn, som for eksempel ein innsjø, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning. Det kan og vera eit avgrensa volum grunnvatn i eit eller fleire grunnvassmagasin Nedbørfelt Eit nedbørsfelt, og kalla nedslagsfelt, er eit område med felles avrenning til vassdrag eller innsjø. Mål for vassmiljø i Klepp Overordna mål i tråd med Vannforskriften, 4 Miljømål for overflatevatn: Tilstanden i overflatevatn i Klepp kommune (elv, innsjø, kyst) skal vernast mot forringing, forbetrast og gjenopprettast med sikte på at vassførekomstane skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand.

17 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 17 Status for vassmiljø i Klepp Figgjovassdraget Figur 7 Oversiktskart nedbørfelt Figgjo, henta frå Hovedplan avløp 2009 Figgjovassdraget renn gjennom 6 kommunar (Bjerkreim, Gjesdal, Sandnes, Sola, Time og Klepp), og er eit prioritert nedbørfelt i «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland ( )». Det er fleire grunnar til at Figgjovassdraget er høgt prioritert: Stor grad av forureining Verna vassdrag Leveområde for den sterkt trua arten elvemusling Nasjonalt laksevassdrag Sportsfiske og friluftsliv

18 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 18 Figur 8 Årlege middelverdier av fosfor i Skas-Heigre kanalen og i Figgjo ved Bore bru (middelverdier og medianverdier pluss trendlinje for Figgjo ved Bore bru), IRIS 2017 På vegne av Jæren vannområde gjennomførte IRIS 1 det årlege overvakingsprogrammet for vassdrag på Jæren. Figur 8 viser utviklinga i fosforinnhald for Skas-Heigre kanalen og i Figgjoelva ved Bore bru i perioden frå I Skas-Heigre kanalen har fosforinnhaldet auka vesentleg frå 2016 til Det kan skuldast at 2017 var eit uvanleg nedbørrikt år med stor utvasking av næringsstoff frå nedbørfeltet. Figgjo elva ved Bore bru har minkande innhald av fosfor, og har sidan 2014 hatt eit forsfornivå tilsvarande «god tilstand» 2. Nitrogeninnhaldet i vatnet i Figgjo har ikkje endra seg vesentleg dei siste åra, men det er registrert ein nedgåande trend i konsentrasjonar av nitrogen i Skas-Heigre. 1 IRIS = International Research Institute of Stavanger 2 IRIS, Rapport 2018/028 Overvåking av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2017

19 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Orrevassdraget Figur 9 Oversiktskart nedbørfelt Orrevassdraget, henta frå Hovedplan avløp 2009 Orrevassdraget ligg i Time og Klepp kommune. Dette er også eit prioritert nedbørfelt i «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland ( )». Orrevassdraget er høgt prioritert i regionalt tiltaksprogram for Vannregion Rogaland ( ) på grunn av: Stor grad av forureining Leveområde for den sterkt trua arten elvemusling Viktig laksevassdrag IRIS rapporten for gjennomført overvaking i 2017 viser at fosforinnhaldet i undersøkte elver i Orrevassdraget er relativt høgt, og at det ikkje har endra seg vesentleg dei siste åra. Ved utløpet er vasskvaliteten i Orre-elva definert som «dårlig tilstand». Fosforinnhaldet i Frøylandsåna ved innløpet til Frøylandsvatnet viser moderat tilstand og ein nedgåande trend (rosa trendlinje) jf. figur 10.

20 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 20 Figur 10 Årlege middelverdier av fosfor i Frøylandsåna ved innløp Frøylandsvatnet og ved utløpet av Orre-elva (middelverdier og medianverdier), IRIS 2017 I Frøylandsvatnet rapporterer IRIS at både algemengder og innhald av næringsstoffer er omtrent på nivå med det ein har funne dei siste åra, jf. figur 11. Algebiomassen er høg og innsjøen er framleis klart eutrof. Det var i 2017 fortsatt mykje blå-grøne algar i Frøylandsvatnet, men det var ein annan og mindre problematisk alge (fureflagellaten) som var dominerande gjennom sommaren. Vurdert ut frå gjennomsnittet for dei siste åra er tilstanden i Frøylandsvatnet fortsatt dårleg, men resultata frå dei siste 10 åra indikerer likevel forbetring i vasskvalitet. Figur 11 Planteplankton og fosforinnhald i Frøylandsvatnet

21 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Vik Figur 12 Oversikt nedbørfelt Vik, henta frå Hovedplan avløp 2009 Vik reinseanlegg ligg midt i dette nedbørfeltet. I nedbørfeltet er det to kanalar, - Pollestad Vikkanalen og Åse Skeiekanalen. Heile nedbørfeltet er prega av intensiv landbruksdrift. Det er ikkje gjennomført målingar av vasskvaliteten, men begge kanalane er forureina på grunn av utslepp frå landbruk og private avløpsanlegg. Det blir sporadisk gjennomført prøvetaking for å sjekka kvaliteten på badevatnet på strendene.

22 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Salteåna Figur 13 Oversiktskart nedbørfelt Salteåna, henta frå Hovedplan avløp 2009 Nedbørfeltet for Salteåna ligg i Time, Klepp og Hå kommune. Nedbørfeltet er prega av intensiv landbruksdrift. Andelen tilført fosfor frå landbruket er vesentleg høgare pr. arealeining i Salteåna enn i Figgjovassdraget og Orrevassdraget, jf. Hovudplan avløp Salteåna er eit av dei mindre vassdraga på Jæren som blir kartlagt i det årlege overvakingsprogrammet. Samanlikna med Orrevassdraget ved utløpet og Figgjo ved Bore bru, har Salteåna vesentleg høgare innhald av fosfor, jf. figur 14. Figur 14 Årlege middelverdier av fosfor i Salteåna (middelverdier og medianverdier), IRIS 2017

23 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 23 Når det gjelde småelvene så er det ifølge IRIS ikkje tydelege teikn til endringar i nitrogeninnhald, med unntak av Salteåna som viser svak trend til avtakande nitrogenverdiar. Tiltak Tiltak Figgjovassdraget Orrevassdraget Salteåna Kommentar Utarbeiding av heilheitleg tiltaksplan/-program for Figgjovassdraget i løpet av Utarbeiding av heilheitleg tiltaksplan/-program for Orrevassdraget i løpet av Kloakkering av 50 bueiningar på Rosland / Erga i planperioden. Kloakkering av heile nedbørfeltet i planperioden Aktuelle tiltak i tiltaksplan/-program for Figgjo- og Orrevassdraget vil vera: Tiltak for å redusera forureining frå landbruket o Vidareføring av arbeidet gjennom «Frivillige tiltak i landbruket» o Handtering av vaskevatn frå driftsbygningar (fjørfe, gris, mjølkeproduksjon) Tiltak for å fjerna / redusera vandringshinder i vassdrag o Tiltak knytt til overvatn og flaum kan vere aktuelle å innarbeida / koordinera med tiltaksplan/-program for Figgjo- og Orrevassdraget Opprydding i private avløpsanlegg o Tiltak for utbygging av kommunalt avløpsnett utanom tettstadane o Fokus på god funksjon og drift av eksisterande private avløpsanlegg

24 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 24 4 AVLØP Definisjonar Avløpsvatn Avløpsvatn er vatn som er forringa i kvalitet (forureina) ved påverknad frå menneskeskapte prosessar. Det består av flytande avfall frå hushaldningar, næringsverksemder, industri eller landbruk. Vanlegvis refererer regelverket til kommunalt avløp, der eit bredt spekter av forureiningar frå ulike kjelder inngår Spillvassnett/avløpsnett Leidningsnett og komponentar som fraktar avløpsvatn frå kjelda og fram til reinseanlegget Slam Restprodukt frå eit avløpsreinseanlegg. BedreVANN vurderingskriterier for standard på avløpstenesta BedreVANN - kommunane sin benchmarkingsportal for vanntenestane - har følgande vurderingskriterier for standard på avløpstenesta: God 4 poeng i kvalitetsindeksen o Reinsekrav 100% av innbyggarane som er tilknytt den kommunale avløpstenesta er tilknytt reinseanlegg som overhaldt alle reinsekrav i o Tilknyting >98% av innbyggarane i reinsedistrikta er tilknytt spillvassnettet, og spillvatnet blir reinsa i reinseanlegg med riktig type reinseprosess i samsvar med krav som kommunen må oppfylla seinast innan o Slam >90% av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år, og 100% av årets slamproduksjon tilfredsstiller minst kvalitetsklasse III i gjødselvareforskrifta, og det er ikkje deponert noko slam. o Overløp <5% av forureiningsproduksjonen tilknytt avløpsnettet målt som BOF pe, blir sluppe ut i regnvassoverløp og nødoverløp på nettet. o Leidningsnettet Talet på kloakkstopp er <0,05 pr. km leidning pr. år, og talet på flaum i kjellarar er <0,10 pr innbyggarar tilknytt pr. år. Det er berre hendingar med flaum i kjellarar der kommunen er erstatningspliktig som skal registrerast her. Dårleg 0 poeng i kvalitetsindeksen o Reinsekrav >10% av innbyggarane som er tilknytt eller >1000 innbyggarar er tilknytt reinseanlegg som ikkje overheld gjeldane reinsekrav i o Tilknyting

25 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 25 <95% av innbyggarane i reinsedistrikta er tilknytt spillvassnettet og reinseanlegg med rett type reinseprosess i samsvar med krav som kommunen må oppfylla seinast innan o Slam <50% av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år, og <90% av slammet tilfredsstiller kvalitetsklasse III eller at >10% av årsproduksjonen er deponert o Overløp >15% av forureiningsproduksjonen tilknytt avløpsnettet målt som BOF pe, blir slept ut i regnvassoverløp og nødoverløp på nettet, eller manglande dokumentasjon. o Leidningsnettet <0,5% av det totale leidningsnettet blir fornya i året (gjennomsnitt siste tre år) og talet på kloakkstopp er >0,20 pr. km pr. år eller talet på flaum i kjellarar er >0,30 pr innbyggarar pr. år Mangelfull 2 poeng i kvalitetsindeksen o Standard som ligg mellom kriteria for God og Dårleg.

26 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 26 Status for kommunale avløpsanlegg i Klepp Status og utviklingstrekk frå Figur 15 viser status og utviklingstrekk for vurdering av standard på avløpstenesta i Klepp kommune frå KOMMUNENS AVLØPSTJENESTE Antall personer tilknyttet vannforsyningen Personer Standard på tjenesten Vekt i KI Overholdelse gjeldende rensekrav 40 % Dårlig Dårlig God God Dårlig Dårlig Tilknytning til godkjent utslipp 2 10 % Dårlig God Dårlig Dårlig God God Kvalitet og bruk av slam 10 % God God God Mangelfull Mangelfull Mangelfull Overløpsutslipp fra avløpsnettet 20 % Mangler datamangler datamangler datamangler datamangler datamangler data Ledningsnettets funksjon 20 % Mangelfull Mangelfull Mangelfull God God Mangelfull Vektet kvalitetsindeks (KI) KI 0,8 1,2 2,4 2,6 1,4 1,0 Kostnader og ledningsfornyelse Enhet Selvkost Avløp kr/pers.tilknyttet Driftskostnader Rensing kr/pers.tilknyttet Driftskostnader Transport 2 kr/pers.tilknyttet Ledningsfornyelse i snitt siste tre år % av nettet 1,1 1,3 1,0 0,55 0,21 0,41 1 Antall innbyggere + 25 % av antall personer maks tilstede i fritidsboliger som er tilknyttet 2 Driftskostnadene kan være korrigert for driftsfinansiert ledningsfornyelse Forklaring til figuren: Farge Poeng i KI: God: 4 Ikke krav: 4 Mangelfull: 2 Dårlig: 0 Mangler data: Beregning av kvalitetsindeks, KI: % vekt i KI Overholdelse gjeldende rensekrav 40 % Tilknytning til godkjent utslipp* 10 % Kvalitet og bruk av slam 10 % Overløpsutslipp fra avløpsnettet 20 % Ledningsnettets funksjon 20 % Kvalitetsindeks, KI KI 0,8 1,2 2,4 2,6 1,4 1,0 Figur 15 Status og utviklingstrekk for standard på avløpstenesta i Klepp Kommentarar til resultata for Klepp når det gjeld rapportering på avløp i BedreVANN: Oppfylling av reinsekrav: Grunnen til at denne faktoren er vurdert som dårleg i 2017 er to episodar (februar og mars) med svært høg tilførsel av SS og BOF 5 ved Bore reinseanlegg, og problem med å tilfredsstille reinsekrav. Ca. 50% av abonnentane er tilknytt Bore RA. Vik reinseanlegg tilfredsstiller sine krav til reinsing på alle parametrar. Tilknyting til godkjent utslepp: Tilknyting til godkjent utslepp (Vik og Bore) er rapportert som 100% i Dette er korrigert til 98% i rapporteringa for Tilknytingsgrad >98% gir 4 poeng og god kvalitet. I 2014 og 2015 var rapportert tilknyting til godkjent utslepp 91% for Vik reinseanlegg og 93% for Bore reinseanlegg, og då blir tilknyting vurdert som dårlig, jf. vurderingskriteria.

27 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 27 Kvalitet og bruk av slam: Er vurdert som mangelfull både i 2015, 2016 og 2017 Vik reinseanlegg har 100% disponering av slam frå reinseprosessen. I 2017 produsert anlegget tonn slam (6% tørrstoff). Slammet blir transportert til slamanlegget ved Sentralrenseanlegg Nord Jæren (SNJ) eller til anlegget på Grødaland. Bore reinseanlegg har ifølge vurderingskriteria i BedreVann mangelfull slamhandtering. IVAR har frå 2018 endra slamhandteringa ved Bore reinseanlegg slik at silslam og ristgods blir skilt i to konteinarar i staden for ein felles. Silslammet blir levert til anlegget på Grødaland. Ristgodset går til forbrenning. Overløpsutslepp frå avløpsnettet: Klepp rapporterer ikkje data på overløpsutslepp til BedreVann, og kvaliteten blir då automatisk vurdert som «Dårlig» Klepp har krav om å ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, jf i forureiningsforskrifta. Oversikten skal også inkludera eventuelle lekkasjar av betydning. Kommunen har også krav om å registrera eller berekna driftstid for utslepp frå overløp. Leidningsnettet sin funksjon: Leidningsnettet sin funksjon er vurdert som god i 2015 og 2016 på grunn av få rapporterte kloakkstopp og ingen tilfelle av flaum i kjellarar.. I 2014 og 2017 blei det registerert fleire tilfelle av flaum i kjellarar. Leidningsnettet sin funksjon i 2014 og 2017 er difor vurdert som mangelfull.

28 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Status for avløpstenesta i Klepp vurdert mot andre kommunar Figur 16 viser status for Klepp vurdert mot andre kommunar i Rogaland som rapporterer til BedreVANN. Kommune Personer Tilknytning til Kvalitet og bruk Overløpsutslipp Ledningsnettets tilknyttet KI Overholdelse gjeldende rensekrav godkjent av slam fra avløpsnettet funksjon tjenesten utslipp Vekting kvalitetsindeks KI 40 % 10 % 10 % 20 % 20 % Finnøy ,6 Ikke krav Dårlig Ikke krav Ikke krav God Hjelmeland ,2 God Dårlig Mangelfull Mangler data Mangelfull Karmøy ,8 Dårlig Dårlig Dårlig Mangler data God Klepp ,0 Dårlig God Mangelfull Mangler data Mangelfull Kvitøy 158 3,6 Ikke krav Dårlig God Ikke krav God Randaberg ,0 Dårlig God God Ikke krav Mangelfull Rennesøy ,4 Ikke krav God Mangelfull Ikke krav Mangelfull Sandnes ,0 Dårlig God God God Mangelfull Sola ,6 Dårlig God God Mangler data God Stavanger ,0 Dårlig God God God Mangelfull Strand ,0 Mangelfull God Mangelfull Ikke krav God Time ,4 God Mangelfull Mangelfull Mangler data Mangelfull Sum personer Antall kommuner 12 Figur 16 Status for avløpstenesta i Klepp vurdert mot andre kommunar i Rogaland På nasjonalt nivå er Klepp blant dei ti dårlegaste av dei 83 kommunane som rapporterer til BedreVANN. Hovudårsaka til det dårlege resultatet er manglande oppfylling av reinsekrav og manglande rapportering av overløpsutslepp frå avløpsnettet. Figur 17 viser tilførsel av framandvatn til reinseanlegg i 2017 for kommunar med <10% fellessystem. Klepp har tett oppunder 50% framandvatn i sitt avløpssystem. Figur 17 Tilførsel av fremmedvatn til reinseanlegg

29 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Analyse av målt, fakturert og ufakturert avløp Det er gjennomført analyse av målt mengde avløpsvatn i forhold til fakturert mengde avløpsvatn for dei siste 10 åra. I utgangspunktet har Klepp kommune nesten 100% separatsystem i sitt avløpsnett. Det betyr at avviket mellom målt og fakturert avløp i teorien skulle vore liten. Analyse av målt, fakturert og ufakturert avløp viser at dette ikkje er tilfelle, og at det er stor grad av samanheng mellom nedbør og ikkje fakturert avløp, jf. figur 18 og figur Fakturert avløp Avløp målt av IVAR Figur 18 Målt og fakturert avløp i perioden Ikke fakturert avløp Nedbør Figur 19 Registrert nedbør og mengde ufakturert avløp i perioden Ein ser ein klar samanheng mellom nedbør og innlekking i spillvannsnettet. Analysen er gjort for kommunen samla sett. I det vidare arbeidet med å kartlegga årsakene til mengd framandvatn i avløpssystemet vil det vera aktuelt å kartlegga og gjennomføra målingar i avløpsnettet til reinseanlegget på Vik og reinseanlegget på Bore.

30 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Bore reinseanlegg utfordringar knytt til høg belastning IVAR melder om svært høg belastning på Bore reinseanlegg i februar ( pe) og mars ( pe) Dette er mykje høgare enn berekna tilførsel pr (9.500 pe), og høgare enn Q dim for ombygd reinseprosess som er pe. Den høge belastninga er berekna ut frå mengd SS / BOF inn på anlegget. Det har vore tilsvarande hendingar før med ekstremt høg tilførsel til Bore reinseanlegg som ikkje kan relaterast til nedbør. Det er viktig for Klepp kommune og IVAR å finna ut av årsakene til dette.

31 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 31 Status for private avløpsanlegg i Klepp Private avløpsanlegg i Klepp Private reinseanlegg Pr 2017 er det registrert 668 private separate avløpsanlegg. I førre hovudplan avløp (2009) var det kartlagt ca. 750 separate avløpsanlegg etter registrering i 2007 og Informasjon om tilstand / funksjon Kartlegginga i 2007 og 2008 viste at ca. 40 % av anlegga var av type slamavskiljar og eldre sandfilter. Separate avløpsanlegg av denne typen tilfredsstilte ikkje krav til reinsing etter gjeldane regelverk i Utan oppgradering eller sanering er det sannsynleg at mellom 40 og 50% av eksisterande private avløpsanlegg i Klepp fortsatt ikkje har tilfredsstillande funksjon eller reinsegrad i forhold til gjeldane regelverk (kap. 12 i forureiningsforskrifta) og tilstand i resipient. Dei 8 kommunane i Jæren vannområde arbeider med å få på plass eit kommunesamarbeid for tilsyn med private avløpsanlegg. Status pr. oktober 2018 er at det skal sendast ut førespurnad for kartlegging av private avløpsanlegg i Jæren vannområde i Denne kartlegginga vil då danne grunnlag for vidare arbeid med eventuelt kommunesamarbeid og etablering av tilsynsordning. Private pumpestasjonar og trykkavløpsanlegg Klepp kommune har dei siste åra auka tilknytningsgraden til kommunalt avløpsnett gjennom utbygging av trykkavløpssystem. Figur 20 viser oversikt over separate avløpsanlegg i Klepp kommune pr og dei områda som er kloakkert i perioden Figur 21 viser planlagde kloakkeringsprosjekt i kommande planperiode. Utbygging av trykkavløpssystem gir andre utfordringar enn eit konvensjonelt avløpssystem med kommunale pumpestasjonar, og det er behov for å gjennomgå ulike problemstillingar knytt til Grensesnitt kommunalt privat anlegg Finansiering og sjølvkostrekneskap Drift og vedlikehald Gjennomgangen vil vise om det er behov for å tilpassa gebyrforskrift, sanitærreglementet og kommunale abonnements- / avtalevilkår i forhold til ansvar og eigarforhold i etablerte og planlagde trykkavløpssystem.

32 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 32 Figur 20 Område som er kloakkert i perioden

33 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 33 Figur 21 Planlagde kloakkeringsprosjekt i planperioden

34 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Oljeutskillarar Kap. 15 i forureiningsforskrifta omhandlar krav til utslepp av oljeholdig avløpsvatn. Krava gjeld for bensinstasjonar, vaskehallar for køyretøy, bussterminalar, verkstader og andre verksemder som enten har vaskeplass, smørehall, servicehall eller liknande. Kommunen er forureiningsstyresmakt og fører tilsyn med oljeutskillarar i kommunen. Løyve til installasjon av oljeutskillar kan gis gjennom enkeltvedtak eller lokal føresegn. Klepp kommune har pr. i dag ikkje komplett oversikt over alle verksemder som har installert oljeutskillar, og fører heller ikkje tilsyn med installerte oljeutskillarar. Avløpsgruppa i Jæren vannområde arbeider med å få gjennomført kartlegging av oljeutskillarar og mulig kommunesamarbeid for tilsyn Feitt i avløpsnettet Utslepp av feitt fører til problem med drift av avløpsnett, pumper og reinseanlegg. Feitt i avløpsnettet kan komme både frå private hushaldningar og frå næringsverksemder. Få er klar over kor store problem feitt kan skape i avløpsnettet. Fleire kommunar har utarbeidd informasjonsmateriale og gjennomført kampanjar for å læra opp innbyggarane i dovett. Illustrasjonen nedanfor er henta frå nettsida fettvett.no. Figur 22 Illustrasjon henta frå Med heimel i Forureiningsforskrifta 15A kan kommunen gjennom enkeltvedtak eller lokal føresegn, gi pålegg om at verksemder som produserer eller serverer mat skal installere feittutskillar. Klepp kommune har pr. i dag ikkje oversikt over aktuelle verksemder som bør installera feittuskillar. Kommunen har rutinar for på gi pålegg om å installera feittutskillar, men manglar rutinar for varsling om etablering av verksemder med behov for feittutskillar. Avløpsgruppa i Jæren vannområde arbeider med å få gjennomført kartlegging av feittutskillarar og mulig kommunesamarbeid for tilsyn.

35 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 35 Mål for avløpstenesta i Klepp Overordna mål: I Klepp skal all avløpshandtering vera robust og miljøvenleg. Arbeidsmål: Status for arbeidsmål Arbeidsmål Idag Etter tiltak Merknad Klepp kommune skal ha God standard for alle vurderingskriterier for avløpstenesta i BedreVANN. Nei Nei Dette er eit langsiktig arbeid som også krev tett samarbeid med IVAR for å sikre godt drift ved Bore og Vik reinseanlegg i tråd med vilkår i utsleppsløyve. Klepp kommune skal ha oversikt over alle overløp i avløpsnettet Det skal arbeidast målretta for å fjerna inn- og utlekkasjar og feilkoplingar i nettet Pumpestasjonar og andre anlegg skal ha funksjonell og sikker drift, samt eit godt arbeidsmiljø Det må utarbeidast ein plan for systematisk kjeldesporing, tilsyn og kontroll med påslepp frå industri og landbruk. Nei Ja Det må utarbeidast ein plan for systematisk kartlegging av avløpsnettet. Det skal etablerast målestasjonar for å kartlegga framandvatn, innlekkasjar og feilkoplingar, og for å sikra datagrunnlag for berekning av utslepp via overløp. Nei Nei Det skal etablerast målestasjonar for å kartlegga framandvatn, innlekkasjar og feilkoplingar i nettet. Dette vil gi grunnlag for meir effektiv og målretta sanering av avløpsnettet. Målet er på sikt å auka tal meter avløpsnett som blir sanert slik at det samsvarer med årleg teoretisk fornyingsbehov. Nei Nei Klepp har 50 kommunale pumpestasjoner. I handlingsplanen er det

36 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 36 Alle private avløpsanlegg skal tilfredsstilla krav til reinsing og utslepp gitt i forureiningsforskrifta kap. 12. Alle private oljeutskillarar skal tilfredsstilla krav gitt i forureiningsforskrifta kap. 15 sett av midlar til å sanera 2 stasjonar pr. år. Nei Ja Avløpsgruppa i Jæren vannområde arbeider med å etablera ei tilsynsordning for private avløpsanlegg. Avklara retningsliner / vilkår for etablering og drift av trykkavløpssystem. Nei Ja Avløpsgruppa i Jæren vannområde arbeider med å få gjennomført kartlegging av oljeutskillarar og mulig kommunesamarbeid for tilsyn. Utarbeide rutinar for rapportering for verksemder som har installert eller skal installere oljeutskillar. Lage informasjonsbrosjyre og føre tilsyn med verksemder som har installert oljeutskillar. Feitt i avløpsnettet Nei Ja Avløpsgruppa i Jæren vannområde arbeider med å få gjennomført kartlegging av feittutskilllarar og mulig kommunesamarbeid for tilsyn. Gi pålegg om installering av feittutskillar. Laga informasjonsbrosjyre og føra tilsyn med verksemder som har installert feittutskillar. Informasjonskampanje mot private hushaldningar for å redusera utslepp av feitt til avløpsnettet.

37 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 37 Tiltak Saneringstiltak Planlagde saneringstiltak i perioden : Tiltak på leidningsnettet for spillvatn knytt til planlagde saneringsprosjekt Lengde SP (m) Kostnader i tusen NOK (Eks MVA) Sanering av avløpsnett (SP og OV) samtidig med asbest langs FV44 Sanering PS avløp (2 stk pr år) Sanering Haugabakka inkl (Flom SW4, 5 og 6) Sanering Verdalen 2 ( Sporafjellsvegen - Rognevegen) Sanering Riskjellvegen (inkl flom O4, O5 og O6) Sanering Idrettsvegen, Fjogstadvegen, Austringe, Kjelvene og Liljevegen ( inkl Flom S5 - S14) Sanering av eks leidning i same grøft som oppdimensjonering Kvernbekken/Kleppekanalen (Flom SW1 og SW2) Sanering Jærvegen /Kleppekrossen sør (Inkl Flom SW3) Sanering Stasjonsvegen/Smievegen (Flom S1) Sum sanering avløpsnettet i perioden Ca m I planperioden gir dette i snitt ei årleg sanering av leidningsnettet i kommunen på ca. 540 m. Klepp kommune har pr. i dag ca. 165 km separatsystem (spillvatn). Sanering av 540 m pr. år gir ei årleg fornying på ca. 0,33 %. I Klepp har fornying av leidningsnettet for spillvatn dei siste tre åra ( ) vore ca. 0,4%. Årleg teoretisk fornyingsbehov er i BedreVannrapporten for 2017 sett til ca. 0,6% Investeringstiltak Planlagde investeringstiltak i perioden : Tiltak på leidningsnettet for spillvatn knyt til planlagde investeringsprosjekt Lengde SP (m) Kostnader i tusen NOK (Eks MVA) Trykkavløpssystem Andakrossen mot Særheim (ifm sanering asbest) Kloakkering Salte, Skeie, Vik Kloakkering Rosland - Pollestad Overvann Tu og vatn til Næringsområde Tu Nye VA leidningar B27/29 Tjøtta - Træet Sum nytt avløpsnett i perioden : Ca

38 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Driftstiltak kommunalt avløpsnett Planlagde plan- og driftstiltak: Tiltak Kommentar Etablering av målestasjonar på avløpsnettet Planlagt utført i Kleppekrossen og på Orstad i løpet av planperioden. Kjeldesporing, tilsyn og kontroll med påslepp frå industri og landbruk Vurderer prosjekt i samarbeid med IVAR. Plan / rutiner for spyling av avløpsnettet Utarbeida plan i løpet av Private avløpsanlegg Planlagde tiltak knytt til private avløpsanlegg: Tiltak Etablering av tilsynsordning for private avløpsanlegg Trykkavløpssystem / Private pumpestasjonar Kommentar Samarbeidsprosjekt med dei andre kommunane i Jæren vannområde. Kloakkering: Salte Skeie Vik (150 bueiningar) Rosland Pollestad (50 bueiningar) Gjennomgå problemstillingar knytt til Grensesnitt kommunalt privat anlegg Finansiering og sjølvkostrekneskap Drift og vedlikehald Oljeutskillarar Vurdera behov for å tilpassa gebyrforskrift, sanitærreglementet og kommunale abonnements- / avtalevilkår i forhold til ansvar og eigarforhold i etablerte og planlagde trykkavløpssystem. Kartlegga eksisterande oljeutskillarar og etablera tilsynsordning i samarbeid med kommunane i Jæren vannområde. Utarbeida rutinar for rapportering for verksemder som har installert oljeutskillar. Utarbeide rutinar for å gi pålegg til verksemder som skal ha installert oljeutskillar.

39 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 39 Feitt i avløpsnettet Laga informasjonsbrosjyre og føra tilsyn med verksemder som har installert oljeutskillar. Kartlegga eksisterande feittutskilllarar og etablera tilsynsordning i samarbeid med kommunane i Jæren vannområde. Gi pålegg om installering av feittutskillar. Laga informasjonsbrosjyre og føra tilsyn med verksemder som har installert feittutskillar. Informasjonskampanje mot private hushaldningar for å redusera utslepp av feitt til avløpsnettet.

40 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 40 5 OVERVATN OG FLAUM Definisjonar Overvatn Overvatn blir definert som overflateavrenning som følgje av nedbør og smeltevatn. Det blir leia bort på overflata, i overvassleidningar eller saman med sanitært avløpsvatn (fellessystem). Det er svært lite fellessystem igjen i Klepp kommune Mål for handtering av overvatn og flaum i Klepp Overordna mål: Overordna mål for handtering av overvatn og flaum i Klepp kommune er å førebygga skader på offentlig infrastruktur, bygg, helse og miljø, og utnytta overvatnet som ressurs. Handtering og utslepp av overvatn skal ikkje føra til redusert økologisk, fysisk eller kjemisk kvalitet i vassførekomstane. Arbeidsmål: Status for arbeidsmål Arbeidsmål Idag Etter tiltak Merknad Unngå å blanda overvatn med Nei Nei Langsiktig arbeid avløpsvatn Fjerna forureiningar ved kjelda, eller samla opp og føra forureina overvatn til reinsetiltak Nei Langsiktig arbeid Driftstiltak Krav i arealplaner / Sikra at utbygging ikkje fører til auke i avrenning Utnytta overvatn som ressurs i forhold til estetiske kvaliteter, gjenbruk og biologisk mangfald Sikra flaumvegar gjennom tettstader og langs vassdrag Oppdimensjonering av overvassystem, kanalar og bekkeløp til å tåla 200 års flaum Ja Nei utbygging Langsiktig arbeid Må sikrast i kommuneplan og arealplanar m/ føresegner Langsiktig arbeid Må sikrast i kommuneplan og arealplanar m/ føresegner Nei Nei Langsiktig arbeid Nei Nei Kleppekrossen blir prioritert i planperioden. Klepp stasjon og Orstad i neste planperiode

41 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 41 Status for handtering av overvatn og flaum i Klepp Med bakgrunn i hendinga på Vigrestad i august 2014 (minimum 200 års regn), er det klart at også Klepp kommune må prioritera tiltak for å gjera sine tettstader meir robuste og mindre sårbare i forhold til hendingar med ekstremnedbør. Firmaet Dr. Blasy Dr. Øverland er engasjert for å gjennomgå status for overvatn og flaum i Kleppekrossen, Orstad og Klepp Stasjon, og utarbeida tiltaksplanar for desse tettstadene. Rapporten for Kleppekrossen er ferdigstilt. Rapporten for Orstad og Klepp Stasjon vil bli ferdigstilt hausten Status for Kleppekrossen er at det oppstår fare for flaum ved ekstremnedbør på grunn av: Overflateavrenning / frittrennande vatn frå randområda rundt tettstaden Manglande kapasitet i eksisterande leidningsnett Tilbakestuving i leidningsnettet på grunn av høg vasstand i Kvernbekken Leidningsnett og terreng er modellert og det er gjort simuleringar ved ulike nedbørshendingar. Modellen viser at det allereie i ei nedbørshending med 20 års gjentaksintervall oppstår flaum og fare for skade. Figur 23 viser flauma areal i Kleppekrossen ved ekstremnedbør med 200 års gjentaksintervall, og illustrerer tydeleg potensialet for skade i Kleppestemmen, Myrvegen, ved Klepp stadion og Kleppe nord. Grenser for flauma areal ved ulike gjentaksintervall vil bli lagt inn i kommunen sitt kartgrunnlag som hjelpemiddel bl.a. for byggesak og arealplan.

42 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 42 Figur 23 Flauma areal i nåtilstand for HQ200, vedlegg jf. Rapport Kleppe, datert (vedlegg 7.1.6) Gjennomføring av planlagde sanerings- og investeringstiltak i planperioden vil sikra at 2/3 av foreslått tiltak i Kleppekrossen blir gjennomført. Gjennomføring av tiltak i tråd med prioritering i rapporten frå Dr. Blasy Dr. Øverland vil gi tilfredsstillande reduksjon i flauma areal og skader ved 200 års flaum.

43 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 43 Tiltak Saneringstiltak Planlagde saneringstiltak i perioden : Tiltak på leidningsnett for overvatn knytt til planlagde saneringsprosjektet Lengde OV Kostnader i tusen NOK (Eks MVA) Sanering av avløpsnett (SP og OV) samtidig med asbest langs FV44 Sanering Haugabakka inkl (Flom SW4, 5 og 6) Sanering Verdalen 2 ( Sporafjellsvegen - Rognevegen) Sanering Riskjellvegen (inkl flom O4, O5 og O6) Sanering Idrettsvegen, Fjogstadvegen, Austringen, Kjelvene og Liljevegen ( inkl Flom S5 - S14) Oppdimensjonering Kvernbekken/Kleppekanalen (Flom SW1 og SW2) Jærvegen /Kleppekrossen sør (Inkl Flom SW3) Sum sanering leidningsnett for overvatn i perioden Ca m Investeringstiltak Tiltaksrapport for Orstad og Klepp stasjon er ikkje ferdigstilt pr. oktober Når det gjeld investeringstiltak for Orstad og Klepp stasjon, blir det sett av ein pott til tiltak i desse områda i tiltaksplanen. Tiltak i Kleppekrossen blir prioritert først i tråd med rapporten frå Dr.Blasy - Dr. Øverland. Kleppekrossen har topografi og nedbørsfelt som tilseier at skadane ved ein eventuell flaum her vert størst. Planlagde investeringstiltak i perioden : Tiltak på leidningsnett for overvatn knytt til planlagde investeringsprosjekt Lengde Kostnader i tusen NOK (Eks MVA) Investering Riskjellvegen (inkl flom O4, O5 og O6) Investering Idrettsvegen, Fjogstadvegen, Austringen, Kjelvene og Liljevegen ( inkl Flom S5 - S14) Flomdam Kleppestemmen (Flom AG1) Oppdimensjonering Kvernbekken/Kleppekanalen (Flom SW1 og SW2) Flomdam Riskjell (Flom AG2 og AG3) Jærvegen /Kleppekrossen sør (Inkl Flom SW3) Prestevegen (SW8) Stasjonsvegen/Smievegen (Flom S1) Overvann Tu og vatn til Næringsområde Tu Flomtiltak Klepp Stasjon diverse tiltak Flomtiltak Orstad diverse tiltak Nye VA ledninger B27/29 Tjøtta - Træet Sum nytt leidningsnett for overvatn i perioden : Ca

44 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Driftstiltak Planlagde driftstiltak knytt til system for handtering av overvatn: Tiltak Utbetring av kritiske punkt Drift og tilsyn overvassystem Kommentar Utbetre kritiske punkt i overvassystemet, jf. rapport for Kleppekrossen frå Dr. Blasy Dr. Øverland Det må settast av ressursar til tømming av sandfang i kommunale vegar tilsyn og drift av eksisterande opne og lukka fordrøyningsanlegg reinsk av bekkeinntak Finansiering av overvannstiltak Tiltaka på overvannsnettet som er lista opp i denne planen er alle tiltak som er direkte knytt til leidningsnettet, eller vil avlaste og auka kapasiteten i dette. I rapporten til Dr. Blasy Dr. Øverland er det og forslag på tiltak som ikkje er knytt til leidningsnettet, men som likevel vil hjelpa i ein flaumsituasjon. Dette vil vera typisk flaumvegar og mindre tiltak/terrenginngrep for å styra vatnet i ønska retning. Desse tiltaka ligg så langt nede på prioriteringslista at dei ikkje er tekne med i denne planperioden. Dersom det vert aktuelt å gjennomføra også desse tiltaka, vil dei måtte finansierast som eit standard investeringsprosjekt utanom sjølvkostområdet.

45 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 45 6 HANDLINGSPLAN OG ØKONOMI BedreVANN status sjølvkost og leidningsfornying Kostnadar og leidningsfornying vatn Figur 24 Sjølvkost og standard på tenesta for kommunar med > personar tilknytt vassforsyning I forhold til nivå på sjølvkost ligg Klepp kommune på fjerde plass blant dei kommunane som rapporterer inn til BedreVANN og som forsyner fleire enn personar, jf. figur 24. Samtidig er Klepp kommune ein av berre 3 kommunar i denne gruppa som har kvalitetsindeks 4 (jf. side 6). Fornyingsbehov i vassforsyningssystemet i Klepp: Klepp kommune har eit ungt leidningsnett (snitt ca. 27 år), lite lekkasjar i nettet (15-20%) og få reparasjonar pr. km leidningsnett (0,010). Då vil også berekna fornyingsbehov vera lågare i Klepp enn i snitt for andre kommunar. Klepp kommune har i snitt dei siste to åra fornya meir enn det «teoretiske» behovet, men det må sjåast i samanheng med andre infrastrukturtiltak og fornying av avløpsnettet. Formel for utrekning av fornyingsbehov: Fvann = AV/ *LR + LA AV = gjennomsnittsalder på vassleidningsnettet LR = talet på lekkasjereparasjonar pr. km leidning LA = del lekkasjetap av vassleveransen på nettet

46 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 46 Nasjonalt (2016) 1,2 % Berekna fornyingsbehov Innrapportert gjennomsnittlig fornying siste tre år Klepp (2017) 0,55% 0,95% Klepp (2016) 0,45% 0,82% Klepp (2015) 0,58% 0,82% Klepp (2014) 0,54% 0,58% Dersom planlagde driftstiltak blir gjennomført i løpet av planperioden ( ) vil Klepp i snitt sanere ca. 0,44 % av det kommunale distribusjonsnettet. Det er litt lågare enn berekna fornyingsbehov, og vil då vere eit minimum i forhold til det Klepp kommune bør gjennomføra for å oppretthalda standarden på leidningsnettet Kostnader og leidningsfornying avløp Figur 25 Sjølvkost og standard på tenesta for kommunar med > tilknytt avløpsnettet Klepp kommune er på 6 plass målt i nivå på sjølvkost blant dei kommunane som rapporterer til BedreVANN, og som har meir enn personar tilknytt avløpsnettet, jf. figur 25. Samtidig er kommunen ein av dei 5 dårlegaste i denne gruppa målt i forhold til kvalitetsindeks.

47 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 47 Fornyingsbehov i avløpsnettet i Klepp: Tilsvarande som på vatn har Klepp kommune eit ungt avløpsnett (snitt ca. 22 år), få kloakkstoppar og få registrerte tilfelle med flaum i kjellarar med erstatningsansvar. Teoretisk fornyingsbehov er difor lågare enn på nasjonalt nivå. Klepp kommune har likevel dei tre siste åra ikkje klart å fornya så stor del av avløpsnettet som det teoretiske behovet, og det må gjerast tiltak for å auka fornyingstakten. Formel for utrekning av fornyingsbehov: Favl = 2*(AA/100 + KS + KO) AA = gjennomsnittsalder på avløpsnettet KS = talet på kloakkstopp pr. km spillvassleidning KO = talet på flaum i kjellarar pr innbyggar tilknytt Nasjonalt (2016) 1,0 % Berekna fornyingsbehov Innrapportert gjennomsnittlig fornying siste tre år Klepp (2017) 0,60% 0,40% Klepp (2016) 0,59% 0,21% Klepp (2015) 0,72% 0,55% Klepp (2014) 0,71% 1,0% Dersom planlagde driftstiltak blir gjennomført i løpet av planperioden ( ) vil Klepp i snitt sanere ca. 0,33 % av det kommunale separatsystemet. Det er vesentleg lågare enn berekna fornyingsbehov, - spesielt sett i forhold til den store mengda framandvatn i avløpsnettet. Fornyingstakten må aukast på sikt, men VA-etaten vurderer det slik at Klepp kommune bør prioritera tiltak for å redusera mengd framandvatn i avløpsnettet. Det vil i første rekke vera å gjennomføra overvass- og saneringstiltak som foreslått av Dr.Blasy - Dr. Øverland.

48 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 48 Mål for handlingsplan og økonomi Mål for kostnader og leidningsfornying vatn Arbeidsmål Idag Etter tiltak Merknad Målet for Klepp kommune er å ha God standard for alle vurderingskriterier for vassforsyning i BedreVANN, og samtidig vera blant dei kommunane i landet som har lågast sjølvkostnivå for kommunal vassforsyning. Ja Ja Forutsett fortsatt god kvalitet og sikkerhet i leveranse frå IVAR. I tillegg må saneringsog investeringstiltak gjennomførast i tråd med Klepp kommune skal gjennomføra årleg fornying av vassforsyningssystemet som svarar til berekna fornyingsbehov basert på alder og tilstand på leidningsnett og forsyningssystem. handlingsplanen. Ja Ja Dersom saneringsog investeringstiltak blir gjennomført i tråd med handlingsplanen Mål for kostnader og leidningsfornying avløp Arbeidsmål Idag Etter tiltak Merknad Målet for Klepp kommune er å oppnå Nei Nei Langsiktig arbeid God standard for alle vurderingskriterier for avløpstenesta i BedreVANN. Investerings- og driftsnivå må tilpassast slik at ein kan nå dette målet. Klepp kommune skal gjennomføra Nei Nei Langsiktig arbeid årleg fornying av avløpsnettet (spillvatn og overvatn) som tilsvarar berekna fornyingsbehov basert på alder og tilstand på avløpsnettet. Klepp kommune skal redusera tilførselen av framandvatn til reinseanlegga til 30%. Nei Kanskje Overvasstiltak og tiltak for å redusera mengde framandvatn i avløpsnettet blir prioritert i Klepp kommune skal sikra bygningar og viktig infrastruktur mot påverknad frå flaum og overvatn planperioden. Nei Delvis Kleppekrossen blir sikra i denne planperioden, Klepp Stasjon og Orstad i neste planperiode.

49 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 49 Status for handlingsplan og økonomi Utvikling i sjølvkost Vatn: På område vatn vil sjølvkostfondet ved inngangen til 2019 ha eit underskot på ca. 0,5 mill kr. Det er venta og varsla, at satsane frå IVAR vil auke med ca. 30 % i Frå 2020 og utover vil årleg auke i betaling til IVAR vere om lag 5%. Dette betyr at gebyrnivået for vatn må aukast i for å tilpasse seg og ta høgde for utgiftene til IVAR. Avløp: På område avløp vil det ved inngangen til 2019 vera eit underskot i sjølvkostrekneskapet på ca. 6 mill kr. Frå IVAR er det venta ei auke i satsane på ca. 7 % i 2019 og Frå 2021 og utover er årleg auke i betaling til IVAR stipulert til 1%. Dette betyr at gebyrnivået for avløp må aukast ganske kraftig i åra for å betale ned på akkumulert underskot i sjølvkostfondet, og for å ta høgde for auke i utgiftene til IVAR. Utvikling i gebyr Figur 26 og figur 27 viser utgiftsfordelinga i sjølvkostrekneskapet for vatn og avløp i Figur 26 Utgiftsfordeling i sjølvkostrekneskapet for vatn i 2017

50 Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 50 Figur 27 Utgiftsfordeling i sjølvkostrekneskapet for avløp i 2017 Utviklinga i gebyr dei neste 10 åra vil avhenge av følgande faktorar: 1. Sjølvkostfond, overskot / underskot fram til og med Endra satsar frå IVAR 3. Lønns- og prisvekst 4. Rentenivå på kalkulatoriske renter på investeringar og avskrivingar 5. Handlingsplan og nivå på gjennomføring av sanerings- og investeringstiltak Prognosane i kap og viser berre utvikling i årsgebyr for vatn og avløp som følgje av endra aktivitetsnivå ved gjennomføring av planlagde sanerings- og investeringstiltak. Prognosen tar ikkje omsyn til punkt 1 4 i lista ovanfor, fordi dette er ukjende faktorar pr. nå. Når det gjelder punkt 5 så legger hovedplanen/handlingsplanen opp til en betydelig økning i aktivitetsnivå. (ref tabell under) Årlig de siste 4 år Årlig i planperioden Sanering vann 4,5 mill. 5,8 mill. Investering vann 1,2 mill 6,6 mill. Sanering avløp/overvann 3,15 mill 7,7 mill Investering avløp/overvann 3,15 mill 14,8 mill Figur 28 Investering og sanering de fire foregående år sammenlignet med planperioden På kort sikt vil sanering ha størst påvirkning på gebyrene.. Investeringer avskrives over 40 år og gebyrutslaget kommer dermed ikkje så raskt.