CASINETTO BORETTSLAG BRANNTEKNISK GJENNOMGANG INFORMASJON TIL BEBOERMØTE

Transkript

1 CASINETTO BORETTSLAG BRANNTEKNISK GJENNOMGANG INFORMASJON TIL BEBOERMØTE

2 INNLEDNING Rambøll har fått oppdraget med å bistå borettslaget med å kartlegge den branntekniske tilstanden i bygningsmassen. Som en del av oppdraget skal beboere informeres om dette arbeidet, og foreløpige resultater fra tilstandsvurderingen presenteres på fellesmøte. Fokus for denne informasjonen er å informere om den overordnede tilstanden slik Rambøll vurderer den, basert på de aktuelle lovene og reglene som er lagt til grunn som referansenivå for tilstandsanalysen. Presentasjonen vil trekke ut det mest vesentlige i funnene og foreløpige konklusjoner. Endelige tiltakslister som del av komplett leveranse er dags dato ikke utarbeidet, samtidig vil prinsipielle løsningsrom diskuteres. Informasjonen er utarbeidet som en del av den fortløpende orienteringen til styret, og er ikke utarbeidet som en selvstendig rapport. Hensikten til beboermøtet, vil være å informere om tilstanden slik at en grunnleggende forståelse av problemstillingene kan oppnås, som ikke er vant til den brannfaglige ordbruken som benyttes i dette dokumentet.

3 BRANNTEKNISK SIKKERHETSNIVÅ I EKSISTERENDE BYGGVERK ER ET RESULTAT AV: - myndighetskrav etter lover og forskrifter (minimumskav) - eiers ambisjonsnivå (utover minimumskrav) - endelig løsning (sikkerhetsnivå kan ikke tallfestes) - brannvern i driftsfase (dv, organisatorisk, etc)

4 BRANNTEKNISKE KRAV TIL ET BYGGVERK

5 BRANNTEKNISK KRAV TIL EKSISTERENDE BYGGVERK GENERELT Alle bygninger må til enhver tid tilfredsstille gjeldende krav i brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebygging. Også i PBL fins krav som gjelder for alle eksisterende bygninger Bygninger fra før 1985, bygd etter byggeforskriften av 1969 eller tidligere forskrifter, skal uten ugrunnet opphold oppgraderes til sikkerhetsnivået som framgår av gjeldende TEK så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Forskrift om brannforebygging stiller krav til hvordan brannsikkerheten skal ivaretas. Den regulerer eiers og brukers plikter til å gjennomføre tekniske og organisatoriske brannforebyggende tiltak.

6 BRANNTEKNISK KRAV TIL EKSISTERENDE BYGGVERK I forskrift om brannforebygging og internkontrollforskriften stilles det krav som medfører at eier må kartlegge, vurdere og dokumentere at et brannobjekt er bygd, utstyrt, vedlikeholdt og blir brukt i samsvar med: forutsetninger som gikk fram av regelverket da ferdigattest i byggesaken ble gitt tilleggskrav i gjeldende brann- og eksplosjonsvernlovgivning om forebygging av brann, blant annet om at eldre bygninger skal oppgraderes til dagens sikkerhetsnivå så langt det lar seg gjøre innenfor praktiske og økonomiske rammer. krav til rutinemessig kontroll, ettersyn og vedlikehold av brannsikringstiltak, installasjoner, utstyr, bygningsdeler, fyringsanlegg mv. kravet om å sikre tilstrekkelig rømningstid, f eks for personer med ulike funksjonshemninger (f eks ved installert heis) eller som kompenserende tiltak, vil kunne medføre behov for tiltak som f eks vaktordninger eller direktekoblet brannvarslingsanlegg, og/eller installering av stasjonære slokkeanlegg etc.

7 BRANNTEKNISK KRAV TIL EKSISTERENDE BYGGVERK «I sameier, borettslag m.m. er det styret som representerer eier. Det vil likevel være mest hensiktsmessig at hver enkelt sameier/andelseier selv sørger for å oppfylle kravene til røykvarsler og slokkeutstyr, da styret ikke uten videre kan kreve adgang til boenheten. Sameier og borettslag er ifølge definisjonen i brann- og eksplosjonsvernloven å betrakte som en virksomhet, og har dermed en plikt til systematisk sikkerhetsarbeid etter 9 i forskrift om brannforebygging» Veiledning til forebyggende forskrift (kap 2) 8 Oppgradering av byggverk Eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr eller senere byggeregler. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

8 BRANNTEKNISK KRAV TIL EKSISTERENDE BYGGVERK «Kravene til brannsikkerhet i nye byggverk i medhold av plan- og bygningsloven har økt etter hvert som det har kommet ny kunnskap om brann, og parallelt med ny teknologi som øker muligheten til å oppdage branner og begrense konsekvensene av branner i byggverk. Disse kravene gjelder som utgangspunkt bare nye byggverk og nye tiltak i eksisterende byggverk. Hvorfor er det krav til oppgradering av eldre byggverk? Oppgraderingskravet i forskrift om brannforebygging viderefører kravet om oppgradering av eldre byggverk i tidligere forskrifter. Samtidig fornyes bygningsmassen i Norge bare med 1-2 prosent i året. Det er derfor et etterslep av byggverk med behov for oppgradering av brannsikkerheten.»

9 BRANNTEKNISK KRAV TIL EKSISTERENDE BYGGVERK «Branntekniske avvik som anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, kan eksempelvis være at bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskiller og lignende ikke oppfyller utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger).» Hvordan kan eier oppgradere byggverket? Bestemmelsen er ikke rettet mot eiers/virksomhetens økonomiske situasjon. «Etablering av rømningsveier, installasjon av brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg/seksjonering, ledesystemer e.l. for å øke tilgjengelig rømningstid og tiltak for å sikre store verdier, anses ikke å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Rømningssikkerhet må prioriteres høyt.»

10 BRANNTEKNISK KRAV TIL EKSISTERENDE BYGGVERK «Hvis byggverket er lovlig oppført og brukt i samsvar med byggeforskrift 15. november 1984 (BF 1985) eller senere byggeregler, skal kravet til sikkerhetsnivå være oppfylt. Senere endringer i byggverket eller bruk som kan ha betydning for brannsikkerheten, reguleres av plan- og bygningsloven. Byggverk som er lovlig oppført eller oppgradert etter 1985 Eldre byggverk som ikke er lovlig oppgradert må vurderes opp mot sikkerhetsnivået i BF Eldre byggverk som er lovlig oppgradert etter tidligere forskrifter om forebygging av brann, oppfyller også kravet til sikkerhetsnivå.»

11 BRANNTEKNISK KRAV TIL EKSISTERENDE BYGGVERK «Man kan betrakte kravene i BF 1985 (f eks etter veiledning til BF 87) som preaksepterte ytelser. Det er dermed mulig å velge andre løsninger enn de konkrete kravene i BF 1985, dersom det kan dokumenteres at sikkerhetsnivået i byggverket blir minst like høyt på en annen måte.» Sikkerhetsnivå Sikkerhetsnivået representerer det sett med ytelser og krav som skal tilfredsstilles i byggverket med hensyn til det referansenivået som gjelder for bygningsmassen. Oppgradering til et sikkerhetsnivå gir ikke entydige og konkrete tekniske løsninger som må tilfredsstilles, det er det totale sikkerhetsnivået som skal ivaretas. Sikkerhetsnivået i referansebyggverket (f eks tilsvarende krav i BF 85) gir dermed uttrykk for akseptabel risiko.

12 BRANNTEKNISK KRAV TIL EKSISTERENDE BYGGVERK OPPSUMMERING Bygningsmassen skal minimum tilfredsstille sikkerhetsnivået gitt av BF 85 Personsikkerheten skal være tilfredsstillende ivaretatt (Veiledningen til BF87 gir preakseptert utførelse, dvs referansenivå) Søknadspliktige tiltak skal tilfredsstille de branntekniske kravene som var gjeldende i den enkelte byggesak. Sikkerhetsnivå etter PBL og TEK (BF 87, VTEK 97 og senere veiledninger) skal være oppfylt, og representerer aktuelt sikkerhetsnivå for det enkelte tiltak. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Det er rom for ulike løsningsvalg (men løsninger må kunne dokumenteres) Tiltak bør baseres på en brannteknisk gjennomgang av bygningsmassen, inkludert gjennomgang av eksisterende dokumentasjon

13 Status 08/5-18 Det er avholdt flere befaringer samt gjennomgang i byggesaksarkiv. Det har vært gjennomført befaring av brannvesenet (OBRE) samt gjennomført dialogmøte med brannvesenet Det er utarbeidet utkast til brannrapporter for hele borettslaget (referansenivå). Gjennstående arbeider til generalforsamling Gjennomgang av løsningsrom beboermøte Alternativer analyseres (brannteknisk analyse), og kan kostnadsestimeres Gjennstående arbeider etter generalforsamling Komplett tilbudsdokumentasjon ferdigstilles og utsendes Kontrahering/oppstart

14 DEFINISJON AV RØMNINGSVEI Rømningsvei er en forbindelse mellom bygningens brannceller og det fri eller annet sikkert sted, og som er spesielt tilrettelagt for rømning ved brann. En rømningsvei skal være egen branncelle og består som regel av korridor (eller svalgang) og trapperom. Når rømningsveien omfatter trapperom, skal trapperommet utføres som egen branncelle skilt fra den øvrige rømningsveien. Rømningsveier skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning. Svalgang, rømningsvinduer og brannvesenet sitt stigemateriell er eksempel på rømningsveier

15 KRAV TIL UTGANG FRA BRANNCELLER (TYPE RØMNINGSVEIER) I ULIKE FORSKRIFTER Direkte utgang til det fri (terreng), to trapperom, eller branntrygg trapp, eller branntrygg og røykfri trapp, eller sekundær rømningsmulighet som erstatter krav til to rømningsveger. Maks 10/15 m fra dør til trappeløp ved et trapperom og branntrygg/røykfri trapp (BF 69) BF87 krever tilsvarende direkte utgang til det fri, eller et branntrygt trapperom forutsatt maksimalt 15 m fra utgangsdør til trapp, eller to trapperom (åpent/tr1) TEK97 krevde tilgang til to trapperom, eller et trapperom og rømning via vinduer med mulighet for assistert rømning med brannvesen (-> 2003), alternativt Tr3. Tr3 er i prinsipp tilsvarende branntrygg og røykfri trapp

16 HVA HAR VI FOR HOVEDRØMNINGSVEI I CASINETTO? ÅPNE TRAPPELØP Rømning ikke skjermet TILDELS ENSIDIG RØMNINGSRETNING Rømning ikke skjermet UKLASSIFISERTE VINDUER/DØRER Rømning ikke skjermet

17 HVA MENER VI MED EN FORSKRIFTSMESSIG SEKUNDÆR RØMNINGSVEI? Hva mener BF 85/BF87? Som hovedregel skal det finnes alternativ rømningsmulighet fra ethvert oppholdssted Vindusrømning er akseptert hvor høyden fra vindusåpning til underliggende terreng er maksimalt 5,0 m, alternativt hvor rømning via brannvesenet sitt stigematerial er tilrettelagt og akseptert Forutsatt like trygg utførelse som ovenstående alternativer, kan det anordnes fastmontert stige, og forutsatt at rømning ikke vanskeliggjøres av brann i noen av etasjene (skjerming) I PLAN SOM IKKE HAR UTGANG TIL DET FRI, ELLER TRAPPEROM, SKAL DET VÆRE RØMNINGSVINDU I MINST ANNENHVERT ROM ROMFUNKSJON OG STØRRELSE ER IKKE VESENTLIG I DENNE SAMMENHENG

18 Denne løsningen forutsetter ikke brannvesen som sekundær rømningsvei, forutsatt to trapperom og skjermet rømningsvei til terreng fra alle plan frem til terrengplan

19 LEILIGHETER OVER FLERE PLAN KRAV TIL ANTALL RØMNINGSVEIER I plan som ikke har utgang til det fri, eller trapperom, skal det være rømningsvindu i minst annenhvert rom. (Veiledning BF 87) «Brannceller med åpen forbindelse over flere plan må ha tilrettelagte rømningsveier fra hvert enkelt plan i samsvar med bestemmelsene «(Veiledning TEK97) For høyder over 5 m til terreng må det utføres tiltak (fastmonterte stiger, skjerming ol) eller assistert rømning via brannvesenet Rømning via brannvesenet forutsetter tilkomst/tilrettelegging for brannvesenet til fasade som skal benyttes til rømning.

20 TILGJENGELIGHET FOR BRANNMANNSKAPER Casinetto BRL har gjennomgående leiligheter, dvs alle leligheter har tilgang til minimum to fasader I utgangspunkten gunstig, siden dette etablerer mulighet for rømning via ulike fasader Forutsetter at brannmannskaper kan komme til og sette opp sitt stigemateriell Casinetto er med noen unntak ikke tilrettelagt for assistert rømning via fasader mot terreng/motsatt fasade IKKE MULIG Å STILLE OPP STIGEBIL DE FLESTE PLASSER Manuelle stiger kan benyttes hvor terreng er flatt (og brøytet )

21 RØMNING VIA LOFT GODT NOK? FORUTSATT AT..; - krav til sikker rømning er ivaretatt, og at loft som rømningsvei er spesielt tilrettelagt for rømning ved brann frem til sikkert sted - Utgang(er) fra «korridor» skal være sikre i bruk, uavhengig av årstid, og kunne benyttes av samtlige beboere uavhengig av alder, funksjonsnedsettelser etc - Rømningsveien skal være trygg i bruk til sikkert sted, og uavhengig av hovedrømningsvei - Kort sagt utført med en utførelse som gir en trygg sekundært rømningsalternativ med hensyn til brann- og røyspredning til evakueringsveien, og i bruk av denne..er DETTE EN VESENTLIG BEDRE FORUTSETNING ENN FASADERØMNING VIA BRANNVESENET

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35 AKSEPTABELT SIKKERHETSNIVÅ? Trygg i bruk?vel.. Tilrettelagt for alle beboere?nei Utført som rømningsvei?nei Uavhengig av hovedrømningsvei?vel..

36

37 LITT HISTORIKK.. Frem til TEK 97 ga byggesak via brannvesenet aksept for løsninger som avvek fra preskriptive krav Tidligere loftsutbygginger hadde derfor en dialog på løsningene med brannvesenet.. Kort fortalt aksepterte brannvesenet utførelsen med fri høyde minimum 1,8 m i loft. Utførelsen hadde ikke krav tilsvarende rømningsvei uten tilførte en fluktvei (ref. sekundær rømningsretning) Brannvesenet ga i prinsipp aksept for et mindre omfang i tidlige loftsutbygginger, men var ikke positive til utførelsen når omfanget eskalerte..

38 FRA OG MED TEK 97 Preskriptive krav skiftet ut med funksjonsbaserte krav. I praksis så er det ansvarlige foretak som omsøker, prosjekterer og utfører arbeidene, og har ansvaret for respektive oppgaver. Videre skal et tiltak etter plan og bygningslov ikke bringe byggverket ytterligere i strid med regelverket. Normalt ikke krav til kontroll av utførelse. Tiltak prosjektert fra og med TEK 10; - Rømning forutsatt via loft krever søknad om dispensasjon, med mindre loft utføres som rømningsvei inkludert forbedrede utganger ( siden det forutsetter rømning via annen branncelle ikke utført som rømningsvei)

39 VÅR VURDERING D.D., SIKKERHETSNIVÅ FOR LEILIGHETER MED FORSKRIFTSMESSIGE RØMNINGSVEIER, F EKS TILGANG PÅ TO TRAPPEROM OG UTEN ENSIDIG RØMNINGSRETNING, ER I HOVEDSAK I TRÅD MED BYGGEFORSKRIFT 85 (BF85) OG FOREBYGGENDE FORSKRIFT (FOB) LEILIGHETER SOM IKKE HAR TILGANG TIL FORSKRIFTSMESSIGE SEKUNDÆRE RØMNINGSVEIER ER IKKE I TRÅD MED BF 69/85/FOB OG SENERE FORSKRIFTER. DETTE ER VÅR FAGLIGE VURDERING, VI SKAL OGSÅ SE PÅ TILFELLER HVOR DET KAN VÆRE EN AKSEPTABEL UTFØRELSE I EN JURIDISK KONTEKST NØKKELORD ER DEFINISJON AV RØMNINGSVEIER, UTFØRELSER AV ULIKE RØMNINGSVEIER, OG KRAV I ULIKE LOVVERK OG FORSKRIFTER

40 LØSNINGSROM PÅ DE KOMMENDE FOILENDE GÅR VI GJENNOM EKSEMPEL PÅ MULIGE LØSNINGSROM. DET ER IKKE EN DETALJERT BESKRIVELSE AV LØSNINGER OG TILTAK. ENDELIGE TILTAK ER OGSÅ AVHENGIG AV EIERS AMBISJONSNIVÅ, OG GJENNOMGANGEN HAR FOKUS PÅ FORDELER OG ULEMPER VED ULIKE STRATEGIER OG DE STØRRE TILTAKENE DE REPRESENTERER

41 OMBYGNING TIL FULLVERDIG RØMNINGSVEI PÅ LOFT Brannteknisk veldig bra, fremtidsrettet og enkelt å forholde seg til -omfattende og kostbart -utfordringer med byantikvarie -problematisk med loft som teknisk føringsvei

42 UTBEDRING AV HOVEDRØMNINGSVEI Montere ikke åpningsbare vinduer med krav til brannmotstand fra utganger med ensidig rømningsretning Innebærer et omfattende skjermingskrav i til fasader mot svalgang og trapperom Løser fremdeles ikke alle utfordringer med sekundære rømningsveier Er heller ikke tilstrekkelig for nyere tiltak etter TEK 10 og fremover

43 TOTALLØSNING Vi må se på robuste alternativer som sikrer et dokumenterbart sikkerhetsnivå - Bruke ressurser der det utgjør mest - Kostnadseffektive tiltak - Fellesskapsløsninger er langt å foretrekke - Tiltak som medfører branntekniske endringer, eller nye installasjoner, er normalt søknadspliktig - Endringer på fasader må også avklares med byantikvarie

44 EKSEMPLER PÅ TILTAK FOR EKSISTERENDE SITUASJON: Heldekkende brannvarslingsanlegg med direktevarsling til brannvesenet, er et kostnadseffektivt tiltak; - Hensikten er at naboen(e) skal bli varslet og at brannvesenet er på plass så fort som mulig - Medfører økt personsikkerhetsnivå i de aller fleste leiligheter, i tillegg til verdisikring - Etablerer en sannsynlighet til at branntilløp blir detektert og varslet uavhengig av lokasjon, tilstedeværelse og tid på døgnet/året, og at brannvesen kjappest mulig kommer på plass Trappeløp i blokker må skjermes bedre, med mindre andre tiltak legges til grunn; - Dette var som nevnt et krav til utførelse allerede i BF69 (ref røyktrygt trapperom) - Helsprinkling av hele bygningsmassen og brannvarslingsanlegg vil være tiltak som kan legges til grunn for en alternative strategi - Kravene til rømningsveier i lovverk og forskrifter har dedikert fokus til mennesker skal kunne evakuere tryggt til sikkert sted, dvs terrengnivå

45 SPESIELT FOR LEILIGHETER OVER FLERE PLAN - Et automatisk slokkesystem, sentralt brannvarslingsanlegg etc vil vesentlig forbedre personsikkerheten hvor dette installeres - Mange sikkerhetsnivåer/byggesaker å forholde seg til (loftsutbygginger) - Et automatisk slokkesystem vil være meget fordelaktig, sannsynligvis nødvendig for å kunne dokumentere et minimum sikkerhetsnivå (slik vi ser det) - Skal rømning via loft forutsettes videre, bør loft oppgraderes med slokkeanlegg, tilstrekkelig nød/ledelys, bedre og flere utganger uavhengig fra hovedrømningsvei, røykspredning til loft må ivaretas særlig etc.. - Det kan være greit å forstå at dersom det oppgraderes til fullverdig rømningsvei med egne uavhengige rømningstrapper på gavler etc, er det ikke behov for sprinkling i godkjente loftsutbygginger (med mindre dette var krav i den enkelte byggesak).

46 HVA ER EGENTLIG KRAVENE SOM SKAL TILFREDSSTILLES I NYERE REGELVERK, MED HENSYN PÅ LEILIGHETER OVER FLERE PLAN? VTEK 11-8 Brannceller i risikoklasse 4 kan ha åpen forbindelse over inntil tre plan (interntrapp), og forutsatt at branncellen er tilrettelagt for at rømning og slokking av brann kan skje på en rask og effektiv måte, dersom følgende ytelse er oppfylt: Det må være tilrettelagte rømningsveier fra hvert enkelt plan, jf. også fjerde ledd. (4. ledd omhandler lave byggverk). TEK (2) Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. Dette forutsetter at hver boenhet har minst ett vindu eller balkong som er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet om automatisk slokkeanlegg i byggverk i risikoklasse 4 hvor det kreves heis. Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet, skal ha heis Det er viktig å forstå at dette kravet omhandler leiligheter i et plan TEK (3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 uten krav om heis, kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan dersom det installeres automatisk brannslokkeanlegg i branncellen. Bestemmelsen om at øverste plan kan ha utgang via nærmeste underliggende plan dersom det installeres automatisk brannslokkeanlegg i branncellen, gjelder lave byggverk som eneboliger, rekkehus og lignende (tydeliggjøring i VTEK17) Finnes nylige eksempler på at brukstillatelse/ferdigattest er trukket tilbake i byggesak (Oslo) hvor sprinklet leilighet ikke hadde godkjent utgang i loftsplan NB! Husk også at rømning via loft (ikke oppgradert til rømningsvei) ikke er en mulig forutsetning i nyere forskrifter, siden det kun er formulert et unntak til rømning via annen branncelle fra (andre) brannceller som kun har sporadisk personopphold (typsik risikoklasse 1 og 2 bruk). Ansvarlig brannrådgiver i byggesak kan ikke prosjektere med rømning gjennom annen branncelle enn rømningsvei.

47 HVA ER EN DISPENSASJON? Dispensasjon er en særskilt tillatelse gitt på bakgrunn av en skriftlig søknad om varig eller midlertidig å kunne fravike fra bestemmelser i plan- og bygningsloven, tilhørende forskrift eller vedtak, reguleringsplaner og bestemmelser. I henhold til plan- og bygningsloven 19-1 kan det søkes om dispensasjon, men ingen har krav på å få dispensasjon. En søknad må derfor være begrunnet, og flere kriterier må være ivaretatt for at dispensasjon eventuelt skal kunne gis. For det første så må hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, eller hensynet i lovens formålsbestemmelse, ikke bli vesentlig tilsidesatt. For det andre må fordelene med tiltaket være klart større enn ulempene med tiltaket. Det er de konkrete forhold i saken som skal vektlegges ved vurderingen av om dispensasjon skal gis. Generelle grunner som økt plassbehov, bedre utnyttelse av eiendommen ol er sjelden relevant...»det skal videre legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.«pbl 19-1 Unntaksvis kan det være hensiktsmessig å fremme en forutgående søknad om dispensasjon, f.eks. ved bruksendring, men som hovedregel kan det bare dispenseres til et konkret omsøkt byggetiltak. Alle avvik fra TEK må omsøkes i egen dispensasjonsak, og utfallet av den enkelte søknaden avgjøres av byggesak.

48 EKSEMPEL PÅ ANDRE FORHOLD Hva med heis? - Etter TEK10 og fremover er det krav til heldekkende slokkeanlegg i blokkbebyggelse som i Casinetto hvor det installeres heis, dette må dog avklares i den enkelte byggesak for eksisterende boligbygg - For nye bygninger stilles det krav om heis for alle høyere boligblokker. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har imidlertid avklart at kravet om heis ikke slår inn når eksisterende boenheter utvides til loft, fordi kravet om heis i 12-3 gjelder adkomst til boenhet. - Men kravet til godkjent utgang til rømningsvei skal tilfredsstilles Fremtidige loftsutbygginger og loftsveiledninger - Krav til tiltaket etter TEK 10/17 og kommende forskrifter, felleskapsløsning eller ikke? - Sprinkling i boligbygg er et myndighetsstyrt sikkerhetsnivå, det er ikke gitt signaler om at sikkerhetsnivået i senere forskrifter skal reduseres, historikken hittils indikerer heller ikke denne trenden - Alle forhold må avklares i den enkelte byggesak - Dersom det ikke kan legges til grunn en lovlig seksundær rømningsvei, vil i prinsipp hver enkelt fremtidig utvidelse på loft være avhengig av dispensasjon i den enkelte byggesak