SKOLELEDEREN. Tema: Er det økende behov for andre yrkesgrupper i skolen? s Nr. 7 september 2014 Fagblad for skoleledelse

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 7 september 2014 Fagblad for skoleledelse Tema: Er det økende behov for andre yrkesgrupper i skolen? s s 8: Å spille et instrument har positiv innvirkning på et barns intelligens s 20: Bodøskole har ansatt miljøterapeuter og driftsleder s 22: PPT i Oslo vil nærmere klasserommet s. 8 s. 20 s. 22

2 / INNHOLD Leder 3 Redaktørens tastetrykk Grunnloven har fått ny forside 4 Skolelederens favoritter 5 Hva slags kunnskap blir viktig i fremtiden? 6 Delrapport fra Ludvigsen-utvalget levert. Spilletimer gir bedre læring 8 Forskning viser at det å lære seg å spille et instrument har en positiv virkning på barns intelligens. Slike tilbakemeldinger vil elevene ha 12 La elevene gi hverandre faglige tilbakemeldinger. Resultatet er ofte bedre læring, sier skoleforsker. s 8: En av elevene ved Jevnaker kulturskole under en lokal konsert.(foto: S. Sund) Flere har fått læreplass 14 På forbunds siden-sist 16 Relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper i skolen? 17 Hva mener kunnskapsministeren? Vi har behov for utvidet kompetanse i skolen 18 Skranevatnet skole i Bergen har sosialpedagog og utvidet tid med helsesøster. s 18: Elever i arbeid på Skranevatnet skole Skolens gode hjelpere 20 Mørkvedmarka skole i Bodø har blant annet miljøterapeuter og driftsleder med på laget. Oslo PPT vil nærmere klasserommet 22 Vi retter nå mer oppmerksomhet mot hva vanskene helt konkret får å si for opplæringa, sier PPT-leder Walter Frøyen. Kuben Norges dyreste videregående skole 24 Vi har utformet standarder for alle nivå i organisasjonen; lederstandarder, undervisningsstandarder og elevstandarder er formulert i detalj. De nyttes i styringsdialogen og til refleksjon rundt de ulike rollene, sier rektor Kjell Ove Hauge. Spørrespalten 27 Rektors utfordring oppstår når skolens grunnskolelærere mangler undervisningskompetanse i de fagene skolen trenger. Hva kan rektor gjøre da? s 20: Rektor Edvardsen i god dialog med elever i friminuttet på Mørkvedmarka skole (Forsidefoto: Shutterstock.com) / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: lakris@lakrismedia.no Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Etter en spesiell ettersommer med mye usikkerhet som følge av konflikten mellom lærerorganisasjonene og KS, er nå skoleåret i gang for alle elever. At en del av dem ikke fikk undervisning før det var gått tre uker, gir selvsagt ikke det beste utgangspunktet for det nye året. Det er mye som skjer i starten av nytt skoleår som det ikke er så lett å få tatt igjen. Hvor mye det lar seg gjøre å hente inn igjen av den tapte undervisningstiden gjenstår å se. Høyst sannsynlig vil det variere fra skole til skole. Også for lærere og skoleledere ble årets oppstart preget av konflikten og rammet viktig planlegging og forberedelser både for den enkelte lærer og for skolen som kollegium. Jeg håper at dette ikke medfører uopprettelig skade for berørte elever. Et vesentlig punkt i konflikten har vært at lærerne opplever at stadig nye oppgaver, som ikke er direkte knyttet til læringsarbeidet, forventes løst av skolen. De fleste av oss fikk nok med seg budskapet «La lærerne være lærere» som preget mange lærerrygger store deler av august. På dette området er nok både lærere og ledere ganske samstemte. Dokumentasjons- og rapporteringskravene vokser og krever stadig mer av både lærere og lederes tid. Forventninger til at skolen skal løse komplekse utfordringer i elevgruppen er også økende. Dette er gammelt nytt. Tidsbrukutvalgets rapport fra noen år tilbake pekte på mange utfordringer og skisserte også en rekke tiltak til forbedring. Problemet er at anbefalinger ikke løser noen ting; det må handling til fulgt opp av nødvendige ressurser. En del av anbefalingene var tydelige på at oppgaver som i dag mange steder utføres av lærere og ledere med fordel kunne utføres av andre yrkesgrupper med mer relevant kompetanse. Delrapporten «På lag med læreren», som ble presentert i juni, underbygger også at det er behov for flere yrkesgrupper inn i skolen som kan bistå lærere og ledere med oppgaver relatert til sosial- og psykososialt område. Også NIFU-rapporten «Psykisk helse i skolen» konkluderer med at mange lærere etterlyser mer systematikk, ressurser og kompetanse til å møte krevende og komplekse vansker elever og familier strever med. Undersøkelser Skolelederforbundet har gjennomført i egen medlemsgruppe bekrefter at dette er en vesentlig utfordring mange skoleledere står overfor. De etterspør miljøterapeuter, barnevernspedagoger, helsesøstre og barne- og ungdomsarbeidere som kan bistå lærerne i forhold til forebyggende arbeid og konkrete tiltak rundt elever eller grupper av elever som opplever vansker av sosialfaglig karakter. Mental helse hos elever har vært aktuelt tema de siste ukene. Nylig kunne vi lese om elever i videre gående som mente at en viktig årsak til frafall i videregående opplæring er at elever opplever ikke å bli sett, og de etterspør voksne som ser og bryr seg om dem og har tid og kompetanse til å være til hjelp og støtte. Mobbing på nett er ikke en mindre utfordring å komme til livs. Her er årets mobbekampanje «Voksne skaper vennskap på nett» et forsøk på å mane alle voksne til innsats! Det er med andre ord nok av utfordringer i oppvekst- og opplæringssektoren. Mange av dem løses på glimrende måte av førskolelærere og lærere i barnehager og skoler, men det er liten tvil om at det også er behov for andre yrkesgrupper med spesifikk kompetanse på de mange områder som skolen må håndtere for å løse sitt samfunnsoppdrag. I dag er det for tilfeldig og i for stor grad avhengig av prioritering og ressurstilgang i kommuner og fylkeskommuner. Det er mitt håp at statsrådens svar til KS og lærer organisasjonene på spørsmål om regjeringens bidrag til å løse skolens utfordringer blir mer enn en anbefaling uten følge av reell handlekraft og nødvendige ressurser! Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK / BILDET Andre yrkesgrupper? Tidsbrukutvalget listet opp en del praktiske oppgaver i skolen som lærere bruker unødvendig mye tid på og pekte på konkrete oppgaver som andre yrkesgrupper kan avlaste lærerne med. Av yrkesgrupper ble nevnt fagpersoner knyttet til elever med særskilte behov, miljøarbeidere, helsefaglig personell, assistenter kontoradministrativt og teknisk personale. Det er ingen formelle hindringer for å bruke andre yrkesgrupper enn lærere i skolen. Disse gruppene er imidlertid ikke kvalifisert til tilsetting i undervisningsstilling, men må tilsettes i andre typer kommunale stillinger. Tidsbrukutvalget mente at skoleeier må tilrettelegge for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper kan benyttes. Det er selvsagt en viktig forutsetning at de ulike yrkesgruppene på skolen, lærerne inkludert, har en god dialog, og at de samarbeider med hverandre. Skolens ledelse har et ansvar for å vurdere kompetansebehov og at det gis rom for slikt samarbeid, skriver utvalget. Vi tenker oss for eksempel å satse mer på helsesøsterordningen og få flere miljøarbeidere inn i skolen, sa kunnskapsministeren i et intervju med Skolelederen da han tiltrådte som minister. Vi har også stilt Røe Isaksen noen spørsmål om dette temaet i dette nummeret av bladet. Han har for øvrig innkalt organisasjonene til et møte medio september der blant annet det å følge opp kartleggingen av tidstyvene i skolen, og arbeide for å begrense rapporteringen til det som er mest nødvendig var et tema. I dette nummeret av bladet har vi en reportasje fra Skranevatnet skole i Bergen som har satset på miljøarbeider/barnevernspedagog og utvidet helsesøstertjeneste. På Mørkvedmarka skole i Bodø har de tilsatt 6 miljøarbeidere, som har delte stillinger mellom skole og SFO. Vårt bestemte inntrykk er at dette er vellykket. Det er selvfølgelig et spørsmål om prioritering av relativt knappe ressurser. En kommer nok ikke utenom at skolene må tilføres ekstra ressurser for å dekke behovet på dette området. Hva med skolelederen? Hvilke ressurser bør settes inn for at han/hun skal få frigjort tid til pedagogisk ledelse? Det er ingen tvil om at arbeidsmengden er formidabel og presset er stort for skoleledere. I Bodø kommune har 6 skoler ansatt driftsledere. I reportasjen fra Mørkvedmarka ser vi at samspillet og fordeling av oppgaver mellom driftsleder og rektor fungerer effektivt. Undertegnede har tidligere skrevet om skolebesøk i England der flere skoleledere har personal assistants altså egne sekretærer. Å frigjøre tid til pedagogisk ledelse handler nok til en viss grad om prioritering, men en avlastning i forhold til de mange praktiske gjøremål må også til. Grunnloven har endelig Tirsdag 9. september ble vinnertegningen i Stortingets tegnekonkurranse, laget av Elvin Rama Berg-Appadhoo, avduket i historisk sal. TEKST: ELIN RELANDER TØMTE FOTO: STORTINGET I anledning grunnlovsjubileet inviterte Stortinget alle elever i klasse over hele landet til å dekorere Grunn lovens forside. Hver skole kunne sende inntil fem tegninger. Hele 1360 fargerike og spennende tegninger ble sendt inn i konkurransen, og 75 av dem stilles ut i historisk sal i Stortinget ut jubileumsåret Vinnertegningen stilles ut i eget monter, og kunstneren Elvin Rama Berg- Appadhoo ble under avdukingen tatt varmt i mot av Stortingspresidenten og juryen. Med seg hadde Elvin hele klassen sin, samt lærer og rektor ved Hauglia skole i Akershus. Stortingspresidenten minnet elevene på at Grunnloven sikrer dem rett til å gå på skolen og rett til å si hva de selv mener; selv til Stortingspresidenten. Alt dette ble gjort i et historisk nærvær av selveste jubilanten den originale 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Arne Larsen stilling Rektor skole Skranevatnet skole skoleslag/elevtall Kombinert skole 1 10, 640 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Tålmodig utålmodig. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Være opptatt av å bygge gode relasjoner til elevene! Hvilke egenskaper har din favorittlærer? En som viser begeistring og engasjement for faget, gir realistiske tilbakemeldinger og ser mulighetene for den enkelte elev. Vinneren av Stortingets tegnekonkurranse om å lage ny forside til Grunnloven ble Elvin Rama Berg- Appadhoo fra Hauglia skole i Akershus. Her viser Elvin og stortingspresidenten fram tegningen. fått en forside Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? At dagen er variert og har innslag av teoretiske og praktiske aktiviteter. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Drageløperen. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Beatles og Grieg f. eks. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Sjømat og gode viner. Hele 1360 tegninger kom inn i forbindelse med Stortingets tegnekonkurranse. Her er vinneren og klassen på besøk i Stortinget. De ble tatt i mot av stortingspresident Olemic Thommesen. Grunnloven av 17.mai, som også er utstilt i historisk sal i jubileumsutstillingen «Skjebneåret 1814 Fire dokumenter som formet Norge». Juryen bestod av Stortingets visepresident Line Henriette Hjemdal, direktør ved det Internasjonale Barnekunstmuseet Angela Goldin, og stortingsarkivar Egil Borlaug. Juryen var imponert over det store engasjementet som tegnekonkurransen har vekket hos barna og sa at det var en stor utfordring å velge en vinner blant alle de flotte bidragene. Det var Elvins originale komposisjon og alle de vakre elementene som gjorde at tegningen skilte seg ut. Angela Goldin var opptatt av at barns tegninger er like interessante som de voksnes kunst og at den kreative prosessen starter tidlig i livet, noe Elvins tegning vitner om. Tegningene er også en viktig dokumentasjon for ettertiden. Etter åpningsseremonien fikk barna se Grunnloven og stortingssalen og det hele ble avsluttet med festlunsj på Stortinget. Les mer om Stortingets tegnekonkurranse og se alle bidragene her: stortinget.no/tegningerpastortinget Skolelederen 5

6 Hva slags kunnskap blir viktig i fremtiden? Et utvalg ledet av professor Sten Ludvigsen har sett på hvilke krav fremtidens samfunns- og arbeidsliv vil stille til norsk skole. Det var i sin tid kunnskapsminister Kristin Halvorsen som oppnevnte utvalget. I september mottok kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen delutredningen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Hva slags kunnskap blir viktig i fremtiden, og i hvor stor grad dekker dagens skole dette? Det er blant spørsmålene utvalget har sett nærmere på. Delutredningen er først og fremst et kunnskapsgrunnlag, og hovedutredningen kommer i juni neste år. I oppsummeringen av delutredningen heter det at et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Utvalget trekker også fram at evne til kritisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid vil bli enda viktigere i fremtiden. Videre heter det at mange av skolefagene er brede i omfang, innholdsmessig sett. Realisering av dagens læreplaner forutsetter at bredde vektlegges i opplæringen, og det kan være utfordrende å ivareta dybdelæring og god progresjon i elevenes læring og utvikling. Elevvurdering og vurdering på systemnivå må ta utgangspunkt i mål for elevenes læring, er et annet av oppsummeringspunktene. Utvalget vil i hovedutredningen vurdere om noen fagområder bør styrkes, og om noen enkeltfag bør ut til fordel for nye. For at elevene skal lære godt og kunne bruke det de har lært videre, viser læringsforskningen at undervisningen må legge til rette for å lære i dybden i motsetning til mer overflatisk læring, sier leder av utvalget, Sten Ludvigsen. Utvalget har også lagt til grunn anbefalinger fra en rekke internasjonale prosjekter som vurderer hvilke kompetanser det vil være behov for i fremtidens samfunns- og arbeidsliv. Prosjektene stiller spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen. Her kan du lese mer om delutredningen og utvalget for fremtidens skole: Sten Ludvigsen, leder av utvalget som utreder fremtidens skole, er professor ved UiO, med læring og teknologi som sitt spesialfelt, herunder hvordan og hva elever lærer i ulike fag. Planlegg julebordet NÅ! fra KUN kr 2 215,- pr. person Inkludert 2 overnattinger, måltider og møterom! colorline.no/konferanse Skolelederen

7 enkelt enklere Vårt oppslagsverk har blitt populært fordi det er enkelt å bruke. Veilederen.no på internett er enda enklere. Og mer omfattende. Nå er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt. CN108/01-R1A

8 Spilletimer forbedrer læring Forskning viser at det å lære seg å spille et instrument har en positiv virkning på barns intelligens. Barn som tar musikktimer presterer bedre på flere områder, blant annet både i matematikk og lesing. TEKST: STEINAR SUND Dette er bekreftet av flere studier som blant annet har vist at barn som tar musikktimer presterer bedre i tester av spatial evne, hukommelse, lesing og Asta Kristine Håberg er professor ved Institutt for Nevromedisin ved Universitetet i Trondheim. (foto: Geir Mogen, NTNU) matematikk. Hjerneforsker Torkell Klingberg, som er svensk professor i kognitiv nevrovitenskap ved Karolinska Institutet viser i sin bok Slik lærer hjernen til mye av den forskningen som har blitt utført på dette området og viser at spilletimer har en positiv virkning på barns evne til å lære. Presterte bedre Forskere har i følge ham lenge lurt på om dette kan ha sammenheng med at barn som tar spilletimer også hovedsakelig kommer fra familier med høyere utdanning og mer ambisiøse foreldre. Denne teorien har nylig blitt avkreftet av Glenn Schellenberg ved universitetet i Toronto i en nyere studie. Seksåringer ble da delt inn i grupper som enten fikk musikktimer eller teatertimer. Da forskerne fulgte opp barna etter et år med 36 ukers undervisning, presterte barna på musikkgruppen bedre på IQ-tester enn barna i teatergruppen. Effektene var spredte og gjaldt flere kognitive funksjoner, men de var ikke veldig sterke, det dreide seg om en forbedring i læreevne på rundt 3 %. Det å ta spilletimer krever daglig, konsentrert trening i å holde korte stykker i arbeidsminnet samt å huske lengre stykker i langtidsminnet. Hvis man mister konsentrasjonen, får man en øyeblikkelig tilbakemelding i form av feil toner. Klingberg tror det er disse kravene som bidrar til å stimulere hjernen på en slik måte at den øker læreevnen også på andre områder. Flere andre studier og forsøk har blitt gjort som bekrefter disse funnene og forskere har også forsøkt å finne ut om andre typer hjerneaktivitet, som f.eks. dataspill, kan gi lignende effekter. Her har resultatene vært litt mer diffuse og ikke helt entydige, men Klingberg forteller at de i det minste har utelukket at barn som spiller dataspill får økte konsentrasjonsvansker. Tvert imot har de påvist en svak, men likevel positiv tendens til forbedring både av matematisk evne og leseevne hos barn som spiller dataspill. Kreves innsats over tid For at spilletimer skal gi effekter er det nødvendig med en viss mengde. I de forsøkene som har vist positive resultater gjennomførte barna tolv til femten timers trening. Tilfeldig spilling ti minutter om dagen, noen ganger i uken, gir ingen resultater. Egentlig er det ikke så overraskende. Ingen ville forvente å få stålkondis av å spasere i ti minutter tre ganger i uken, skriver Klingberg. For at trening av denne typen skal gi effekter, 8 Skolelederen

9 I Jevnaker er det mange barn som går på kulturskolen og lærer å synge eller å spille et instrument. Denne eleven akkompagneres av lærer Ragne Marthe Gravdahl. (foto: Steinar Sund) kreves det en viss daglig innsats over tid. Kodalymetoden Professor ved institutt for nevromedisin ved Universitetet i Trondheim, Asta Kristine Håberg, synes Klingbergs poenger er svært interessante og stemmer godt med det som allerede er kjent. Det har vært kjent lenge at musikktrening og ikke bare instrumentopplæring men systematisk undervisning i det å lytte til musikk, synge i kor og lære å spille instrumenter forbedrer spesielt oppmerksomheten, sier hun. Hun viser til at det pedagogiske opplegget for skoler og barnehager i Ungarn på tallet blant annet var bygget på slike prinsipper. Dette er kjent som Kodalymetoden, der musikkundervisningen førte til at barna hadde en bedre kognitiv og motorisk utvikling. Både rytme og tone er viktig for den positive effekten. Trener kognitive evne NTNU-professoren påpeker at både oppmerksomhet for endring, at noe ikke er som det skal være, og oppmerksomhet over tid trenes av musikkopplæringen. Dette er to fundamentale komponenter av oppmerksomhet som er sentrale for å lykkes med all annen læring. Å spille eller synge krever også evne til å planlegge. Eksempelvis må du vite hva du skal spille om noen takter for å legge fingrene eller hendene i rett posisjon eller puste på rett sted når du spiller et instrument eller synger. Planleggingsevne er også viktig for å lykkes med skolearbeidet. Hun sier videre at dette også trener opp hukommelsen over tid, i alle fall hvis en spiller utenat. Treningen skjerper arbeidsminnet, noe som er viktig ettersom en må være noen takter foran for å lykkes. Utholdenhet og effekten av å trene på noe over tid er kanskje noe vi ikke tenker så mye på, men som også læres av musikkundervisning. Jeg vet ikke noe om den forskningen som sier spesielt at man blir bedre i matte eller romlige oppgaver, men at man blir bedre i å lære andre språk er i alle fall veldokumentert i tillegg til det med oppmerksomheten, sier hun. Språk tror man har noe med det at man har lært å lytte. Da hører man ordene bedre, lærer uttalen, finner rytmen i språket og kadensen i språket fortere, og læringen blir dermed bedre og raskere. Selv er hun mor og har gått på Barratt-Dues pianoundervisning og lært å spille over mange år og faktisk elsket det. Likevel synes hun ikke det er verdt å presse alle unger til å lære å spille et instrument for en mulig 3 % effekt. Men jeg synes skolen skulle ta på tak og ha skikkelige utdannete musikklærere og en systematisk opplæring i lytting, rytme, kor og samspill, legger hun til. Må jobbe grundig Rektor ved Jevnaker Kulturskole, Kristin Krogvold Eriksen, forteller at hun er kjent med denne forskningen. Jeg har sett dette, det er jo hyggelig lesning for oss, sier hun. Hun kan bekrefte at hun i alle fall ser tilfeller hvor elever som gjør det bra på kulturskolen også gjør det bra på skolen. Det tror hun skyldes at når de tar spilletimer, bruker de relevante ferdigheter og opparbeider en evne til å jobbe grundig og strukturert. Dette er ferdigheter som også kommer til nytte ved annen læring. Ting henger sammen, fastslår hun. Samtidig er det ikke nok å ha et instrument, det er nødvendig å jobbe ordentlig med det og øve regelmessig. Akkurat hvor mye barn bør øve har hun ikke noe fasitsvar på. Dette er veldig individuelt etter alder og ferdigheter. Barn i dag er ofte veldig opptatte. Det viktigste er i Skolelederen 9

10 NTNU-professor Asta Kristine Håberg mener den samme læringseffekten oppnås ved å lære å synge eller å synge i kor. Denne eleven får sangundervisning ved Jevnaker kulturskole. (foto: Steinar Sund) følge henne at de prøver å strekke seg etter sine egne forutsetninger. En elev kan gjøre mye på 15 minutter, mens en annen må øve mye lengre for å få den samme effekten, sier hun. De aller minste elevene har heller ikke repertoar til å øve veldig lenge. Mange barn ønsker å gå på Jevnaker kulturskole. Kulturskolerektoren forteller at de har en jevn strøm av barn som ønsker opplæring på et instrument. De har også ventelister på noen instrumentgrupper, selv om de ikke er så mange ved starten på et nytt skoleår. Totalt er det omtrent 200 barn på kulturskolen per i dag, men tallet er ikke endelig, ettersom det fortsatt kommer elever til. Slik tendensen er nå, så kan det nok bli enda flere, det skal bli spennende å se, legger hun til. Mange barn er veldig aktive og deltar både på ulike idrettsaktiviteter og på kulturskolen. På kulturskolen er det ikke sjelden at barn melder seg på både to og tre aktiviteter. Da er det ofte logistikken som blir problemet. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Master i utdanningsledelse Har du høye ambisjoner på vegne av dine elever? Masterprogrammet i utdanningsledelse ved ILS, Universitetet i Oslo, er et studium som passer for deg som vil være med på å forme framtidens skole. Dette studiet oppnådde meget høy score på studiebarometeret for 2013: 4,8 poeng i gjennomsnitt (av 5,0 mulige for helhetsvurdering av studiet). Studiet fokuserer på: Ledelse av endring og innovasjon Prosess- og resultatstyring Konflikthåndtering og tillitsbygging Profesjonalitet og læring på arbeidsplassen Fagmiljøet i utdanningsledelse ved ILS har gjennom 12 år bygd opp et populært og anerkjent mastergradstilbud og utgjør det tyngste fagmiljøet på dette feltet i Norge. Slik søker du: Alt om søknadsfrist og opptak finner du på hjemmesiden vår: Søknadsfrist: 15.oktober Velkommen som student hos oss! Velkommen som student hos oss! Illustrasjonsfoto: Colourbox.no 10 Skolelederen

11 Morgendagens skole har begynt! Er du allerede sent ute? 1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt på morgendagen allerede i dag. CN109/02-R1A Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller post@infoconsensus.no Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 Slike tilbakemeldinger vil elevene ha La elevene gi hverandre faglige tilbakemeldinger. Resultatet er ofte bedre læring, sier forsker. TEKST: ELIN NYBERG, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER UNIVERSITETET I STAVANGER «Jeg føler at jeg på en måte kan gi hjelp til den personen. På en måte forstå hvordan han tenker og så kanskje prøve å på en måte forstå hva han tror. Jeg kan på en måte si hva jeg mener, så vi forstår hverandre.» Sitatet er hentet fra doktorgradsarbeidet til Siv M. Gamlem, som har sett på hvordan tilbakemeldinger gis på ungdomstrinnet, både fra lærere og medelever. Hun har sett på hva slags tilbakemeldinger elever får og gir, hva slags tilbakemeldinger de ønsker og hvem de får tilbakemeldinger fra. Konklusjonen er at elevene lærer aller mest av tilbakemeldinger som gis gjennom dialog, der eleven blir vist tydelig hva han eller hun skal gjøre for å komme seg videre i læringsprosessen, og hvordan. Det er også et poeng at tilbakemeldingene gis underveis, og ikke etter at oppgaven er levert. gir lite informasjon om videre læring, men kan likevel motivere til videre innsats. En godkjenning fra en lærer gir for eksempel en opplevelse av å bli sett. Type C: Rapportering. Oppleves som verdifull både når den kommer fra lærer og medelever. Gir informasjon om hva som er bra, hva som kan utvikles videre og hvordan. Mister sin styrke dersom den blir gitt etter at arbeidet er ferdig. Type D: Dialog og interaksjon. Mellom elev-lærer eller elev-elev. Elevene mener dette fører til læring, økt forståelse og innsikt, målrettet individuell informasjon og oppleves som nyttig fordi den skjer her og nå. Fire typer tilbakemelding Gamlem har fulgt lærere og elever på fire ungdomsskoler gjennom ett skoleår. Hun har gjort videoobservasjoner og intervjuet lærere og elever, samt gjennomført workshops med lærere. Hun har kategorisert fire ulike typer av tilbakemeldinger som elevene mener har noe å si for læringsutbyttet, basert på hvor mye verbal interaksjon som er involvert og hvor aktiv eller passiv mottakeren er: Type A: Karakterer og poeng. Elevene mener det er greit å få informasjon fra læreren om prestasjon, men at denne typen handler mer om verdsetting og gir ikke informasjon om hva de må gjøre bedre slik at de kan lære mer. Type B: Kontrollering. Elevene mener denne typen tilbakemelding 12 Skolelederen

13 Siv M. Gamlem, jobber til daglig ved Avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning ved Høgskolen i Volda. (Foto: Tone Solhaug, Høgskolen i Volda) Den siste typen tilbakemelding er noe elevene verdsetter og ønsker mer av, ifølge Gamlem. Som en av elevene i undersøkelsen forteller: «Som jeg fortalte, så hadde vi matte. Jeg hadde gjort leksene mine, men forstod dem ikke. Da kom læreren bort til pulten min og forklarte det for meg. Han ga eksempler på hvordan jeg skulle finne gjennomsnitt og median og så videre. Dette var veldig bra! Jeg tror det var den timen jeg lærte mest fra hele den uken.» En uutnyttet ressurs Gjennom arbeidet med doktorgradsavhandlingen har Gamlem ikke minst sett verdien av at elever gir tilbakemeldinger til hverandre Medelever kan være en fantastisk ressurs for elevers læring, sier skoleforskeren, og legger til at dersom elever får gi tilbakemeldinger til hverandre, vil det både kunne bedre de faglige prestasjonene og gi elevene erfaringer som vil være verdifulle senere i livet. Til forskjell fra tilbakemeldinger fra lærere, så skal ikke elevene sette en karakter på sine medelevers arbeid. De skal i stedet se på hva den andre eleven kan utvikle, tilføye og gjøre bedre. De skal fokusere på videre læring, snarere enn resultatoppnåing, påpeker skoleforskeren. Derfor er det viktig at tilbakemeldinger fra medelever i klasserommet gis på et tidspunkt de kan brukes for justeringer av arbeidet. Gamlem mener utfordringen er å øke forståelsen hos lærere av at både tilbakemelding mellom lærer og elev og mellom elevene er viktig som støtte for læring. Bra for egen læring Hun tror elever ved å bli tatt mer aktivt inn i den faglige tilbakemeldingen, vil - Medelever kan være en fantastisk ressurs for elevers læring, sier skoleforsker Siv M. Gamlem. (Foto: shutterstock.com) bli mer bevisste på hvordan en oppgave utvikles. De vil forstå bedre hva som kjennetegner ulike kvaliteter ved en oppgave. De vil også lære selvreguleringsprosesser slik at de bedre kan kontrollere tankene, strategiene og atferden sin. Dette vil være viktig for deres egen læring i et livstidsperspektiv, sier Gamlem. Viktig med opplæring Studien hennes viser imidlertid at elevene trenger klare vurderingskriterier og opplæring i hvordan de skal gi gode tilbakemeldinger til hverandre. Det handler om å lære mest mulig slik at du kan prestere best mulig og da må du få informasjon om hva du skal gjøre, sier forskeren. Opplæring og faste vurderingskriterier er også viktig for å unngå subjektive vurderinger og meldinger styrt av det personlige, understreker Gamlem. Vil ikke såre venner Elever hun har intervjuet forteller for eksempel at de opplever å bli straffet med negative tilbakemeldinger av elever de har en dårlig relasjon til. Et annet dilemma dersom det ikke finnes klare kriterier for vurderingen, er at elever blir usikre på hva de skal si til sine venner for ikke å såre dem. Da ender de opp med å gi ros, og lite eller ingen ting om en videre retning for arbeidet. Dette viser at den personlige dimensjonen har betydning for hva du ønsker å si, og for hva du opplever er greit å si, når du gir tilbakemeldinger til medelever basert på subjektive oppfatninger. Derfor er det så viktig å bruke vurderingskriterier, sier Gamlem Skolelederen 13