SKOLELEDEREN. Tema: Er det økende behov for andre yrkesgrupper i skolen? s Nr. 7 september 2014 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLELEDEREN. Tema: Er det økende behov for andre yrkesgrupper i skolen? s 17 21. Nr. 7 september 2014 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 7 september 2014 Fagblad for skoleledelse Tema: Er det økende behov for andre yrkesgrupper i skolen? s s 8: Å spille et instrument har positiv innvirkning på et barns intelligens s 20: Bodøskole har ansatt miljøterapeuter og driftsleder s 22: PPT i Oslo vil nærmere klasserommet s. 8 s. 20 s. 22

2 / INNHOLD Leder 3 Redaktørens tastetrykk Grunnloven har fått ny forside 4 Skolelederens favoritter 5 Hva slags kunnskap blir viktig i fremtiden? 6 Delrapport fra Ludvigsen-utvalget levert. Spilletimer gir bedre læring 8 Forskning viser at det å lære seg å spille et instrument har en positiv virkning på barns intelligens. Slike tilbakemeldinger vil elevene ha 12 La elevene gi hverandre faglige tilbakemeldinger. Resultatet er ofte bedre læring, sier skoleforsker. s 8: En av elevene ved Jevnaker kulturskole under en lokal konsert.(foto: S. Sund) Flere har fått læreplass 14 På forbunds siden-sist 16 Relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper i skolen? 17 Hva mener kunnskapsministeren? Vi har behov for utvidet kompetanse i skolen 18 Skranevatnet skole i Bergen har sosialpedagog og utvidet tid med helsesøster. s 18: Elever i arbeid på Skranevatnet skole Skolens gode hjelpere 20 Mørkvedmarka skole i Bodø har blant annet miljøterapeuter og driftsleder med på laget. Oslo PPT vil nærmere klasserommet 22 Vi retter nå mer oppmerksomhet mot hva vanskene helt konkret får å si for opplæringa, sier PPT-leder Walter Frøyen. Kuben Norges dyreste videregående skole 24 Vi har utformet standarder for alle nivå i organisasjonen; lederstandarder, undervisningsstandarder og elevstandarder er formulert i detalj. De nyttes i styringsdialogen og til refleksjon rundt de ulike rollene, sier rektor Kjell Ove Hauge. Spørrespalten 27 Rektors utfordring oppstår når skolens grunnskolelærere mangler undervisningskompetanse i de fagene skolen trenger. Hva kan rektor gjøre da? s 20: Rektor Edvardsen i god dialog med elever i friminuttet på Mørkvedmarka skole (Forsidefoto: Shutterstock.com) / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Etter en spesiell ettersommer med mye usikkerhet som følge av konflikten mellom lærerorganisasjonene og KS, er nå skoleåret i gang for alle elever. At en del av dem ikke fikk undervisning før det var gått tre uker, gir selvsagt ikke det beste utgangspunktet for det nye året. Det er mye som skjer i starten av nytt skoleår som det ikke er så lett å få tatt igjen. Hvor mye det lar seg gjøre å hente inn igjen av den tapte undervisningstiden gjenstår å se. Høyst sannsynlig vil det variere fra skole til skole. Også for lærere og skoleledere ble årets oppstart preget av konflikten og rammet viktig planlegging og forberedelser både for den enkelte lærer og for skolen som kollegium. Jeg håper at dette ikke medfører uopprettelig skade for berørte elever. Et vesentlig punkt i konflikten har vært at lærerne opplever at stadig nye oppgaver, som ikke er direkte knyttet til læringsarbeidet, forventes løst av skolen. De fleste av oss fikk nok med seg budskapet «La lærerne være lærere» som preget mange lærerrygger store deler av august. På dette området er nok både lærere og ledere ganske samstemte. Dokumentasjons- og rapporteringskravene vokser og krever stadig mer av både lærere og lederes tid. Forventninger til at skolen skal løse komplekse utfordringer i elevgruppen er også økende. Dette er gammelt nytt. Tidsbrukutvalgets rapport fra noen år tilbake pekte på mange utfordringer og skisserte også en rekke tiltak til forbedring. Problemet er at anbefalinger ikke løser noen ting; det må handling til fulgt opp av nødvendige ressurser. En del av anbefalingene var tydelige på at oppgaver som i dag mange steder utføres av lærere og ledere med fordel kunne utføres av andre yrkesgrupper med mer relevant kompetanse. Delrapporten «På lag med læreren», som ble presentert i juni, underbygger også at det er behov for flere yrkesgrupper inn i skolen som kan bistå lærere og ledere med oppgaver relatert til sosial- og psykososialt område. Også NIFU-rapporten «Psykisk helse i skolen» konkluderer med at mange lærere etterlyser mer systematikk, ressurser og kompetanse til å møte krevende og komplekse vansker elever og familier strever med. Undersøkelser Skolelederforbundet har gjennomført i egen medlemsgruppe bekrefter at dette er en vesentlig utfordring mange skoleledere står overfor. De etterspør miljøterapeuter, barnevernspedagoger, helsesøstre og barne- og ungdomsarbeidere som kan bistå lærerne i forhold til forebyggende arbeid og konkrete tiltak rundt elever eller grupper av elever som opplever vansker av sosialfaglig karakter. Mental helse hos elever har vært aktuelt tema de siste ukene. Nylig kunne vi lese om elever i videre gående som mente at en viktig årsak til frafall i videregående opplæring er at elever opplever ikke å bli sett, og de etterspør voksne som ser og bryr seg om dem og har tid og kompetanse til å være til hjelp og støtte. Mobbing på nett er ikke en mindre utfordring å komme til livs. Her er årets mobbekampanje «Voksne skaper vennskap på nett» et forsøk på å mane alle voksne til innsats! Det er med andre ord nok av utfordringer i oppvekst- og opplæringssektoren. Mange av dem løses på glimrende måte av førskolelærere og lærere i barnehager og skoler, men det er liten tvil om at det også er behov for andre yrkesgrupper med spesifikk kompetanse på de mange områder som skolen må håndtere for å løse sitt samfunnsoppdrag. I dag er det for tilfeldig og i for stor grad avhengig av prioritering og ressurstilgang i kommuner og fylkeskommuner. Det er mitt håp at statsrådens svar til KS og lærer organisasjonene på spørsmål om regjeringens bidrag til å løse skolens utfordringer blir mer enn en anbefaling uten følge av reell handlekraft og nødvendige ressurser! Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK / BILDET Andre yrkesgrupper? Tidsbrukutvalget listet opp en del praktiske oppgaver i skolen som lærere bruker unødvendig mye tid på og pekte på konkrete oppgaver som andre yrkesgrupper kan avlaste lærerne med. Av yrkesgrupper ble nevnt fagpersoner knyttet til elever med særskilte behov, miljøarbeidere, helsefaglig personell, assistenter kontoradministrativt og teknisk personale. Det er ingen formelle hindringer for å bruke andre yrkesgrupper enn lærere i skolen. Disse gruppene er imidlertid ikke kvalifisert til tilsetting i undervisningsstilling, men må tilsettes i andre typer kommunale stillinger. Tidsbrukutvalget mente at skoleeier må tilrettelegge for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper kan benyttes. Det er selvsagt en viktig forutsetning at de ulike yrkesgruppene på skolen, lærerne inkludert, har en god dialog, og at de samarbeider med hverandre. Skolens ledelse har et ansvar for å vurdere kompetansebehov og at det gis rom for slikt samarbeid, skriver utvalget. Vi tenker oss for eksempel å satse mer på helsesøsterordningen og få flere miljøarbeidere inn i skolen, sa kunnskapsministeren i et intervju med Skolelederen da han tiltrådte som minister. Vi har også stilt Røe Isaksen noen spørsmål om dette temaet i dette nummeret av bladet. Han har for øvrig innkalt organisasjonene til et møte medio september der blant annet det å følge opp kartleggingen av tidstyvene i skolen, og arbeide for å begrense rapporteringen til det som er mest nødvendig var et tema. I dette nummeret av bladet har vi en reportasje fra Skranevatnet skole i Bergen som har satset på miljøarbeider/barnevernspedagog og utvidet helsesøstertjeneste. På Mørkvedmarka skole i Bodø har de tilsatt 6 miljøarbeidere, som har delte stillinger mellom skole og SFO. Vårt bestemte inntrykk er at dette er vellykket. Det er selvfølgelig et spørsmål om prioritering av relativt knappe ressurser. En kommer nok ikke utenom at skolene må tilføres ekstra ressurser for å dekke behovet på dette området. Hva med skolelederen? Hvilke ressurser bør settes inn for at han/hun skal få frigjort tid til pedagogisk ledelse? Det er ingen tvil om at arbeidsmengden er formidabel og presset er stort for skoleledere. I Bodø kommune har 6 skoler ansatt driftsledere. I reportasjen fra Mørkvedmarka ser vi at samspillet og fordeling av oppgaver mellom driftsleder og rektor fungerer effektivt. Undertegnede har tidligere skrevet om skolebesøk i England der flere skoleledere har personal assistants altså egne sekretærer. Å frigjøre tid til pedagogisk ledelse handler nok til en viss grad om prioritering, men en avlastning i forhold til de mange praktiske gjøremål må også til. Grunnloven har endelig Tirsdag 9. september ble vinnertegningen i Stortingets tegnekonkurranse, laget av Elvin Rama Berg-Appadhoo, avduket i historisk sal. TEKST: ELIN RELANDER TØMTE FOTO: STORTINGET I anledning grunnlovsjubileet inviterte Stortinget alle elever i klasse over hele landet til å dekorere Grunn lovens forside. Hver skole kunne sende inntil fem tegninger. Hele 1360 fargerike og spennende tegninger ble sendt inn i konkurransen, og 75 av dem stilles ut i historisk sal i Stortinget ut jubileumsåret Vinnertegningen stilles ut i eget monter, og kunstneren Elvin Rama Berg- Appadhoo ble under avdukingen tatt varmt i mot av Stortingspresidenten og juryen. Med seg hadde Elvin hele klassen sin, samt lærer og rektor ved Hauglia skole i Akershus. Stortingspresidenten minnet elevene på at Grunnloven sikrer dem rett til å gå på skolen og rett til å si hva de selv mener; selv til Stortingspresidenten. Alt dette ble gjort i et historisk nærvær av selveste jubilanten den originale 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Arne Larsen stilling Rektor skole Skranevatnet skole skoleslag/elevtall Kombinert skole 1 10, 640 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Tålmodig utålmodig. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Være opptatt av å bygge gode relasjoner til elevene! Hvilke egenskaper har din favorittlærer? En som viser begeistring og engasjement for faget, gir realistiske tilbakemeldinger og ser mulighetene for den enkelte elev. Vinneren av Stortingets tegnekonkurranse om å lage ny forside til Grunnloven ble Elvin Rama Berg- Appadhoo fra Hauglia skole i Akershus. Her viser Elvin og stortingspresidenten fram tegningen. fått en forside Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? At dagen er variert og har innslag av teoretiske og praktiske aktiviteter. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Drageløperen. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Beatles og Grieg f. eks. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Sjømat og gode viner. Hele 1360 tegninger kom inn i forbindelse med Stortingets tegnekonkurranse. Her er vinneren og klassen på besøk i Stortinget. De ble tatt i mot av stortingspresident Olemic Thommesen. Grunnloven av 17.mai, som også er utstilt i historisk sal i jubileumsutstillingen «Skjebneåret 1814 Fire dokumenter som formet Norge». Juryen bestod av Stortingets visepresident Line Henriette Hjemdal, direktør ved det Internasjonale Barnekunstmuseet Angela Goldin, og stortingsarkivar Egil Borlaug. Juryen var imponert over det store engasjementet som tegnekonkurransen har vekket hos barna og sa at det var en stor utfordring å velge en vinner blant alle de flotte bidragene. Det var Elvins originale komposisjon og alle de vakre elementene som gjorde at tegningen skilte seg ut. Angela Goldin var opptatt av at barns tegninger er like interessante som de voksnes kunst og at den kreative prosessen starter tidlig i livet, noe Elvins tegning vitner om. Tegningene er også en viktig dokumentasjon for ettertiden. Etter åpningsseremonien fikk barna se Grunnloven og stortingssalen og det hele ble avsluttet med festlunsj på Stortinget. Les mer om Stortingets tegnekonkurranse og se alle bidragene her: stortinget.no/tegningerpastortinget Skolelederen 5

6 Hva slags kunnskap blir viktig i fremtiden? Et utvalg ledet av professor Sten Ludvigsen har sett på hvilke krav fremtidens samfunns- og arbeidsliv vil stille til norsk skole. Det var i sin tid kunnskapsminister Kristin Halvorsen som oppnevnte utvalget. I september mottok kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen delutredningen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Hva slags kunnskap blir viktig i fremtiden, og i hvor stor grad dekker dagens skole dette? Det er blant spørsmålene utvalget har sett nærmere på. Delutredningen er først og fremst et kunnskapsgrunnlag, og hovedutredningen kommer i juni neste år. I oppsummeringen av delutredningen heter det at et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Utvalget trekker også fram at evne til kritisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid vil bli enda viktigere i fremtiden. Videre heter det at mange av skolefagene er brede i omfang, innholdsmessig sett. Realisering av dagens læreplaner forutsetter at bredde vektlegges i opplæringen, og det kan være utfordrende å ivareta dybdelæring og god progresjon i elevenes læring og utvikling. Elevvurdering og vurdering på systemnivå må ta utgangspunkt i mål for elevenes læring, er et annet av oppsummeringspunktene. Utvalget vil i hovedutredningen vurdere om noen fagområder bør styrkes, og om noen enkeltfag bør ut til fordel for nye. For at elevene skal lære godt og kunne bruke det de har lært videre, viser læringsforskningen at undervisningen må legge til rette for å lære i dybden i motsetning til mer overflatisk læring, sier leder av utvalget, Sten Ludvigsen. Utvalget har også lagt til grunn anbefalinger fra en rekke internasjonale prosjekter som vurderer hvilke kompetanser det vil være behov for i fremtidens samfunns- og arbeidsliv. Prosjektene stiller spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen. Her kan du lese mer om delutredningen og utvalget for fremtidens skole: Sten Ludvigsen, leder av utvalget som utreder fremtidens skole, er professor ved UiO, med læring og teknologi som sitt spesialfelt, herunder hvordan og hva elever lærer i ulike fag. Planlegg julebordet NÅ! fra KUN kr 2 215,- pr. person Inkludert 2 overnattinger, måltider og møterom! colorline.no/konferanse Skolelederen

7 enkelt enklere Vårt oppslagsverk har blitt populært fordi det er enkelt å bruke. Veilederen.no på internett er enda enklere. Og mer omfattende. Nå er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt. CN108/01-R1A

8 Spilletimer forbedrer læring Forskning viser at det å lære seg å spille et instrument har en positiv virkning på barns intelligens. Barn som tar musikktimer presterer bedre på flere områder, blant annet både i matematikk og lesing. TEKST: STEINAR SUND Dette er bekreftet av flere studier som blant annet har vist at barn som tar musikktimer presterer bedre i tester av spatial evne, hukommelse, lesing og Asta Kristine Håberg er professor ved Institutt for Nevromedisin ved Universitetet i Trondheim. (foto: Geir Mogen, NTNU) matematikk. Hjerneforsker Torkell Klingberg, som er svensk professor i kognitiv nevrovitenskap ved Karolinska Institutet viser i sin bok Slik lærer hjernen til mye av den forskningen som har blitt utført på dette området og viser at spilletimer har en positiv virkning på barns evne til å lære. Presterte bedre Forskere har i følge ham lenge lurt på om dette kan ha sammenheng med at barn som tar spilletimer også hovedsakelig kommer fra familier med høyere utdanning og mer ambisiøse foreldre. Denne teorien har nylig blitt avkreftet av Glenn Schellenberg ved universitetet i Toronto i en nyere studie. Seksåringer ble da delt inn i grupper som enten fikk musikktimer eller teatertimer. Da forskerne fulgte opp barna etter et år med 36 ukers undervisning, presterte barna på musikkgruppen bedre på IQ-tester enn barna i teatergruppen. Effektene var spredte og gjaldt flere kognitive funksjoner, men de var ikke veldig sterke, det dreide seg om en forbedring i læreevne på rundt 3 %. Det å ta spilletimer krever daglig, konsentrert trening i å holde korte stykker i arbeidsminnet samt å huske lengre stykker i langtidsminnet. Hvis man mister konsentrasjonen, får man en øyeblikkelig tilbakemelding i form av feil toner. Klingberg tror det er disse kravene som bidrar til å stimulere hjernen på en slik måte at den øker læreevnen også på andre områder. Flere andre studier og forsøk har blitt gjort som bekrefter disse funnene og forskere har også forsøkt å finne ut om andre typer hjerneaktivitet, som f.eks. dataspill, kan gi lignende effekter. Her har resultatene vært litt mer diffuse og ikke helt entydige, men Klingberg forteller at de i det minste har utelukket at barn som spiller dataspill får økte konsentrasjonsvansker. Tvert imot har de påvist en svak, men likevel positiv tendens til forbedring både av matematisk evne og leseevne hos barn som spiller dataspill. Kreves innsats over tid For at spilletimer skal gi effekter er det nødvendig med en viss mengde. I de forsøkene som har vist positive resultater gjennomførte barna tolv til femten timers trening. Tilfeldig spilling ti minutter om dagen, noen ganger i uken, gir ingen resultater. Egentlig er det ikke så overraskende. Ingen ville forvente å få stålkondis av å spasere i ti minutter tre ganger i uken, skriver Klingberg. For at trening av denne typen skal gi effekter, 8 Skolelederen

9 I Jevnaker er det mange barn som går på kulturskolen og lærer å synge eller å spille et instrument. Denne eleven akkompagneres av lærer Ragne Marthe Gravdahl. (foto: Steinar Sund) kreves det en viss daglig innsats over tid. Kodalymetoden Professor ved institutt for nevromedisin ved Universitetet i Trondheim, Asta Kristine Håberg, synes Klingbergs poenger er svært interessante og stemmer godt med det som allerede er kjent. Det har vært kjent lenge at musikktrening og ikke bare instrumentopplæring men systematisk undervisning i det å lytte til musikk, synge i kor og lære å spille instrumenter forbedrer spesielt oppmerksomheten, sier hun. Hun viser til at det pedagogiske opplegget for skoler og barnehager i Ungarn på tallet blant annet var bygget på slike prinsipper. Dette er kjent som Kodalymetoden, der musikkundervisningen førte til at barna hadde en bedre kognitiv og motorisk utvikling. Både rytme og tone er viktig for den positive effekten. Trener kognitive evne NTNU-professoren påpeker at både oppmerksomhet for endring, at noe ikke er som det skal være, og oppmerksomhet over tid trenes av musikkopplæringen. Dette er to fundamentale komponenter av oppmerksomhet som er sentrale for å lykkes med all annen læring. Å spille eller synge krever også evne til å planlegge. Eksempelvis må du vite hva du skal spille om noen takter for å legge fingrene eller hendene i rett posisjon eller puste på rett sted når du spiller et instrument eller synger. Planleggingsevne er også viktig for å lykkes med skolearbeidet. Hun sier videre at dette også trener opp hukommelsen over tid, i alle fall hvis en spiller utenat. Treningen skjerper arbeidsminnet, noe som er viktig ettersom en må være noen takter foran for å lykkes. Utholdenhet og effekten av å trene på noe over tid er kanskje noe vi ikke tenker så mye på, men som også læres av musikkundervisning. Jeg vet ikke noe om den forskningen som sier spesielt at man blir bedre i matte eller romlige oppgaver, men at man blir bedre i å lære andre språk er i alle fall veldokumentert i tillegg til det med oppmerksomheten, sier hun. Språk tror man har noe med det at man har lært å lytte. Da hører man ordene bedre, lærer uttalen, finner rytmen i språket og kadensen i språket fortere, og læringen blir dermed bedre og raskere. Selv er hun mor og har gått på Barratt-Dues pianoundervisning og lært å spille over mange år og faktisk elsket det. Likevel synes hun ikke det er verdt å presse alle unger til å lære å spille et instrument for en mulig 3 % effekt. Men jeg synes skolen skulle ta på tak og ha skikkelige utdannete musikklærere og en systematisk opplæring i lytting, rytme, kor og samspill, legger hun til. Må jobbe grundig Rektor ved Jevnaker Kulturskole, Kristin Krogvold Eriksen, forteller at hun er kjent med denne forskningen. Jeg har sett dette, det er jo hyggelig lesning for oss, sier hun. Hun kan bekrefte at hun i alle fall ser tilfeller hvor elever som gjør det bra på kulturskolen også gjør det bra på skolen. Det tror hun skyldes at når de tar spilletimer, bruker de relevante ferdigheter og opparbeider en evne til å jobbe grundig og strukturert. Dette er ferdigheter som også kommer til nytte ved annen læring. Ting henger sammen, fastslår hun. Samtidig er det ikke nok å ha et instrument, det er nødvendig å jobbe ordentlig med det og øve regelmessig. Akkurat hvor mye barn bør øve har hun ikke noe fasitsvar på. Dette er veldig individuelt etter alder og ferdigheter. Barn i dag er ofte veldig opptatte. Det viktigste er i Skolelederen 9

10 NTNU-professor Asta Kristine Håberg mener den samme læringseffekten oppnås ved å lære å synge eller å synge i kor. Denne eleven får sangundervisning ved Jevnaker kulturskole. (foto: Steinar Sund) følge henne at de prøver å strekke seg etter sine egne forutsetninger. En elev kan gjøre mye på 15 minutter, mens en annen må øve mye lengre for å få den samme effekten, sier hun. De aller minste elevene har heller ikke repertoar til å øve veldig lenge. Mange barn ønsker å gå på Jevnaker kulturskole. Kulturskolerektoren forteller at de har en jevn strøm av barn som ønsker opplæring på et instrument. De har også ventelister på noen instrumentgrupper, selv om de ikke er så mange ved starten på et nytt skoleår. Totalt er det omtrent 200 barn på kulturskolen per i dag, men tallet er ikke endelig, ettersom det fortsatt kommer elever til. Slik tendensen er nå, så kan det nok bli enda flere, det skal bli spennende å se, legger hun til. Mange barn er veldig aktive og deltar både på ulike idrettsaktiviteter og på kulturskolen. På kulturskolen er det ikke sjelden at barn melder seg på både to og tre aktiviteter. Da er det ofte logistikken som blir problemet. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Master i utdanningsledelse Har du høye ambisjoner på vegne av dine elever? Masterprogrammet i utdanningsledelse ved ILS, Universitetet i Oslo, er et studium som passer for deg som vil være med på å forme framtidens skole. Dette studiet oppnådde meget høy score på studiebarometeret for 2013: 4,8 poeng i gjennomsnitt (av 5,0 mulige for helhetsvurdering av studiet). Studiet fokuserer på: Ledelse av endring og innovasjon Prosess- og resultatstyring Konflikthåndtering og tillitsbygging Profesjonalitet og læring på arbeidsplassen Fagmiljøet i utdanningsledelse ved ILS har gjennom 12 år bygd opp et populært og anerkjent mastergradstilbud og utgjør det tyngste fagmiljøet på dette feltet i Norge. Slik søker du: Alt om søknadsfrist og opptak finner du på hjemmesiden vår: Søknadsfrist: 15.oktober Velkommen som student hos oss! Velkommen som student hos oss! Illustrasjonsfoto: Colourbox.no 10 Skolelederen

11 Morgendagens skole har begynt! Er du allerede sent ute? 1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt på morgendagen allerede i dag. CN109/02-R1A Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 Slike tilbakemeldinger vil elevene ha La elevene gi hverandre faglige tilbakemeldinger. Resultatet er ofte bedre læring, sier forsker. TEKST: ELIN NYBERG, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER UNIVERSITETET I STAVANGER «Jeg føler at jeg på en måte kan gi hjelp til den personen. På en måte forstå hvordan han tenker og så kanskje prøve å på en måte forstå hva han tror. Jeg kan på en måte si hva jeg mener, så vi forstår hverandre.» Sitatet er hentet fra doktorgradsarbeidet til Siv M. Gamlem, som har sett på hvordan tilbakemeldinger gis på ungdomstrinnet, både fra lærere og medelever. Hun har sett på hva slags tilbakemeldinger elever får og gir, hva slags tilbakemeldinger de ønsker og hvem de får tilbakemeldinger fra. Konklusjonen er at elevene lærer aller mest av tilbakemeldinger som gis gjennom dialog, der eleven blir vist tydelig hva han eller hun skal gjøre for å komme seg videre i læringsprosessen, og hvordan. Det er også et poeng at tilbakemeldingene gis underveis, og ikke etter at oppgaven er levert. gir lite informasjon om videre læring, men kan likevel motivere til videre innsats. En godkjenning fra en lærer gir for eksempel en opplevelse av å bli sett. Type C: Rapportering. Oppleves som verdifull både når den kommer fra lærer og medelever. Gir informasjon om hva som er bra, hva som kan utvikles videre og hvordan. Mister sin styrke dersom den blir gitt etter at arbeidet er ferdig. Type D: Dialog og interaksjon. Mellom elev-lærer eller elev-elev. Elevene mener dette fører til læring, økt forståelse og innsikt, målrettet individuell informasjon og oppleves som nyttig fordi den skjer her og nå. Fire typer tilbakemelding Gamlem har fulgt lærere og elever på fire ungdomsskoler gjennom ett skoleår. Hun har gjort videoobservasjoner og intervjuet lærere og elever, samt gjennomført workshops med lærere. Hun har kategorisert fire ulike typer av tilbakemeldinger som elevene mener har noe å si for læringsutbyttet, basert på hvor mye verbal interaksjon som er involvert og hvor aktiv eller passiv mottakeren er: Type A: Karakterer og poeng. Elevene mener det er greit å få informasjon fra læreren om prestasjon, men at denne typen handler mer om verdsetting og gir ikke informasjon om hva de må gjøre bedre slik at de kan lære mer. Type B: Kontrollering. Elevene mener denne typen tilbakemelding 12 Skolelederen

13 Siv M. Gamlem, jobber til daglig ved Avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning ved Høgskolen i Volda. (Foto: Tone Solhaug, Høgskolen i Volda) Den siste typen tilbakemelding er noe elevene verdsetter og ønsker mer av, ifølge Gamlem. Som en av elevene i undersøkelsen forteller: «Som jeg fortalte, så hadde vi matte. Jeg hadde gjort leksene mine, men forstod dem ikke. Da kom læreren bort til pulten min og forklarte det for meg. Han ga eksempler på hvordan jeg skulle finne gjennomsnitt og median og så videre. Dette var veldig bra! Jeg tror det var den timen jeg lærte mest fra hele den uken.» En uutnyttet ressurs Gjennom arbeidet med doktorgradsavhandlingen har Gamlem ikke minst sett verdien av at elever gir tilbakemeldinger til hverandre Medelever kan være en fantastisk ressurs for elevers læring, sier skoleforskeren, og legger til at dersom elever får gi tilbakemeldinger til hverandre, vil det både kunne bedre de faglige prestasjonene og gi elevene erfaringer som vil være verdifulle senere i livet. Til forskjell fra tilbakemeldinger fra lærere, så skal ikke elevene sette en karakter på sine medelevers arbeid. De skal i stedet se på hva den andre eleven kan utvikle, tilføye og gjøre bedre. De skal fokusere på videre læring, snarere enn resultatoppnåing, påpeker skoleforskeren. Derfor er det viktig at tilbakemeldinger fra medelever i klasserommet gis på et tidspunkt de kan brukes for justeringer av arbeidet. Gamlem mener utfordringen er å øke forståelsen hos lærere av at både tilbakemelding mellom lærer og elev og mellom elevene er viktig som støtte for læring. Bra for egen læring Hun tror elever ved å bli tatt mer aktivt inn i den faglige tilbakemeldingen, vil - Medelever kan være en fantastisk ressurs for elevers læring, sier skoleforsker Siv M. Gamlem. (Foto: shutterstock.com) bli mer bevisste på hvordan en oppgave utvikles. De vil forstå bedre hva som kjennetegner ulike kvaliteter ved en oppgave. De vil også lære selvreguleringsprosesser slik at de bedre kan kontrollere tankene, strategiene og atferden sin. Dette vil være viktig for deres egen læring i et livstidsperspektiv, sier Gamlem. Viktig med opplæring Studien hennes viser imidlertid at elevene trenger klare vurderingskriterier og opplæring i hvordan de skal gi gode tilbakemeldinger til hverandre. Det handler om å lære mest mulig slik at du kan prestere best mulig og da må du få informasjon om hva du skal gjøre, sier forskeren. Opplæring og faste vurderingskriterier er også viktig for å unngå subjektive vurderinger og meldinger styrt av det personlige, understreker Gamlem. Vil ikke såre venner Elever hun har intervjuet forteller for eksempel at de opplever å bli straffet med negative tilbakemeldinger av elever de har en dårlig relasjon til. Et annet dilemma dersom det ikke finnes klare kriterier for vurderingen, er at elever blir usikre på hva de skal si til sine venner for ikke å såre dem. Da ender de opp med å gi ros, og lite eller ingen ting om en videre retning for arbeidet. Dette viser at den personlige dimensjonen har betydning for hva du ønsker å si, og for hva du opplever er greit å si, når du gir tilbakemeldinger til medelever basert på subjektive oppfatninger. Derfor er det så viktig å bruke vurderingskriterier, sier Gamlem Skolelederen 13

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: - Et bredt kompetansebegrep,- handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand Innledning På Kunnskapsdepartementets nettside kan man lese: SFO skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden, gi barna omsorg og tilsyn,

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Nyhetsbrev fra Kodal skole

Nyhetsbrev fra Kodal skole September 2013 Nyhetsbrev fra Kodal skole Velkommen til skoleåret 2013 2014. I år er vi 170 elever ved skolen. Vi er glad for at så mange ønsker å gå på Kodal skole! Vi har en tydelig visjon om å være

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet.

Forebygging av mobbing og arbeid med det psykososiale skolemiljøet/ læringsmiljøet. OLSVIK SKOLE- DET PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Forebygging av mobbing og arbeid med det psykoe skolemiljøet/ læringsmiljøet. Komite for oppvekst - torsdag 22. mai 2014 Forebyggende programmer Olsvik skole

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer