A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO"

Transkript

1 EU-prosjekt: «Development of a cost-effective and sustainable insecticide free plant protection method, eliminating widespread catastrophic damage in the forestry caused by the pine weevil Hylobius abietis» A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO

2 2 Innholdsfortegnelse 3 Partnere i WeevilSTOP prosjektet Bakgrunnshistorie 4 Hva er gransnutebilleproblemet? 5 Hvorfor er gransnutebiller et problem? 6 Et alvorlig problem. 7 Hvorfor utvikle en ny beskyttelsesmetode? Resultater Virkning plante-voks, vekstforsøk under kontrollert betingelser, UiO Feltforsøk i Norge, UiO Virkning voksete planter-gransnutebiller, laboratorieforsøk ved SLU. 34 Konklusjon 35 Takk for at for din oppmerksomhet! Målsetning 8-9 Voks før EU-prosjektet. 10 Hovedmål 11 Sekundære mål 12 Ny voksemaskin 2

3 Forestry Norges Skogeierforbund no Skogsägarna Mellanskog se Eesti Erametsaliit ee Latvijas Meza Ipasnieku Biedriba lv Confederation Europeenne des Proprietaires Forestiers ASBL eu RTD-performers Teknologisk Institutt AS no Labor S.R.L. it Universitetet i Oslo no Sveriges Lantbruksuniversitet se End users Norsk Wax AS no Electrozeta Snc it Verdera OY fi Fin Forelia OY fi Bergvik Skog Plantor AB se Plantex AS ee 3

4 Voksne gransnutebiller gnager av barken på småplanter av bartrær. Næringsgnagingen foregår i de to første vekstsesongene etter utplanting. Småplantene skades når barken gnages av. Kraftig gnaging inntil veden kan skade småplantene så de dør. 4

5 Skogsdrift gir optimale forhold for gransnutebillen: De voksne snutebillene legger egg i røttene på nye bartrær stubber etter hogging. Stubbene er en stabil næringsresurs, som gir gode vekstforhold for snutebillelarvene. Gransnutebiller er langdistanse flyver (opp til 100 km), har en meget god luktesans og de kan lett lokalisere nye åpne hogstflater. Småplanter av bartrær med tynn bark som er et dårlig billeforsvar, blir plantet på hogstfeltene. Dette er smågodt for gransnutebillene! 5

6 Gransnutebiller er et av de viktigste skadeinsektene i skogen i Norge Mer enn 80 % av småplantene kan dø, dersom ingen mottiltak blir gjort. I Europa består 45 % det totale produktive skogarealet av gran og furu. Årlig plantes det ut 1010 millioner småplanter av gran og furu i Europa. Snutebilleskader gir store årlige økonomiske tap: Private skogeiere i Europa:140 Mill EUR I EU-27 6

7 Redusere bruken av insekticider. En ny metode som utelukker bruk av insekticider. o o o Sertifiserings standarder (f. eks. FSC) Nasjonale regelverk EU-regelverk Ønske om en effektiv beskyttelsesmetode, som hverken er skadelig for miljøet eller de menneskene som håndterer plantene. Redusere det økonomisk tapet i skogbruket som skyldes snutebilleskader på nyplantinger av gran og furu. 7

8 Voks som beskyttelse mot snutebiller en gammel ide. Norsk Hydro AS, Forskningssenteret, startet arbeidet med voks på 1990 tallet. To hovedarbeidsområder: Vokstype og voksingsmaskin i samarbeide med Sjögränd Plantskola, Bergvik skog, Sverige. I år 2000 la Norsk Hydro ned Forskningssenteret; Norsk Wax fortsatte arbeidet. Dyrking i Fytotronen, UiO 8

9 Samarbeid med A. B. Eriksen, UiO fra år Arbeide spesielt vinklet mot voksens egenskaper og virkning på planter. Forsøk utført i Fytotronen, UiO. Fytotronen gir mulighet for å reprodusere forsøksbetingelsene og «lage» en rekke klimascenarier som vokstyper og planter kan testes i. Foto: A.B.Eriksen Bildet viser testing av en vokstype granplanten ikke tålte. 9

10 1. Utvikle en kostnadseffektiv beskyttelsesmetode for småplanter av gran og furu, som har lang virkningstid og er uten insekticider. 2. Eliminere de omfattende skadene som gransnutebiller (Hylobius abietis) påfører store skogarealer i Norge og globalt. Photo: Stina Hellqvist 10

11 Øke kunnskapen om planter voks snutebille relasjonen. Hvordan påvirker voksingen småplantene av gran? Hvordan påvirker voksingen gransnutebillenes næringsgnaging i barken av granplantene? Hvor mye voks må legges på plantene for å beskytte? Hvilken vokshøyde og vokstykkelse er effektive? 11

12 Manuell dyppemetode Ny maskinteknikk under utvikling 12

13 Viktige mål ved voksbeskyttelse av småplantene av gran: 1. Planteveksten skal ikke påvirkes negativt. 2. Vokslaget skal være plastisk og strekkes i takt med stammens tykkelsesvekst. 3. Vokslaget skal beskytte småplantene mot angrep fra gransnutebiller i to vekstsesonger. 13

14 Forsøkene er designet med stor variasjon i høyden og tykkelsen av voksen som appliseres på småplantene. Dette for å avdekke grenseverdier for: hva plantene kan tolerere: o Vokshøyden; % av plantehøyden. o Tykkelse på voksen; tynt vokslag og opp til 3 ganger så tykt. hva voksen kan tåle (plastisk deformering eller sprekkdannelse) o Strekking når stammediameteren øker. o Hvor lenge sitter voksen på stengelen? (To år eller lengre) 14

15 Behandlingene: 3 plante størrelser: små (20 cm), medium (25 cm), store (28 cm) 3 voks tykkelser: 1 lag, 2 lag og 3 lag 6 voks høyder: 10, 15 and 20 cm og 30, 40 and 50 % av plantehøyden 3 størrelser x 3 tykkelser x 6 høyder = 54 voks behandlinger 3 størrelser av ubehandlete planter = 3 kontroller 57 behandlinger totalt; 10 gjentak; 570 planter totalt 15

16 Forsøket startet i desember Det ble avsluttet i mars

17 Virkning av 0, 1, 2 eller 3 lag av høyeste voksnivå (20 cm) på planter av tre størrelser Små planter Middels store planter Store planter De samme plantene står ovenfor hverandre. 17

18 Plant height (cm) Plantehøyde v start 22,9 27,6 17,1 Small Medium Large Plant size Plant height (cm) Plantehøyde v avslutning , ,0 57, Small Medium Large Plant size Plantehøyden øker med cm ( % ). Kan sammenliknes med 3 års vekstsesong Gjennomsnittlig høydevekst er omtrent 25 cm etter de to første feltsesongene i Sør- Norge. 18

19 9 planter døde (1,3 %) i løpet av det 4 måneders lange forsøket. 8 av de 9 døde plantene hadde ekstrem voksdekning: 3 lag voks på 20 cm av den overjordisk delen. 10 cm vokshøyde på stammen hadde ingen signifikant virkning på høydeveksten etter fire måneders vekst. Mange av behandlingene reduserte veksten med mindre enn 10 % 20 cm vokshøyde reduserte planteveksten; 20 % for store planter 62 % for små planter Top shoot length (cm) Effekt av vokshøyde og plantestørrelse på høydevekst Small Medium Large 18 cm 23 cm 28 cm No wax 10 cm 15 cm 20 cm 19 From the University of Oslo

20 Små planter ved start (18 cm) Middels store planter (23 cm) Store planter ved start (28 cm) Plant height increase after 4 months (cm) Layer 2 Layers 3 Layers Percent coverage of the stem with wax (%) Plant height increase after 4 months (cm) Percent coverage of the stem with wax (%) Plant height increase after 4 months (cm) Percent coverage of the stem with wax (%) Maksimum 65% voksdekning av stammen i små and middels-store planter. Vekstreduksjon mindre enn 10% % voksdekning av stammen, vekstreduksjon avhengig av høyde og tykkelse på voksen. Høyeste voksdekning av stammen på 73% for store planter. Ingen signifikant vekstreduksjon. 20

21 Stem diameter (mm) Stammediameter v start 2,1 2,4 2,9 Small Medium Large Plant size Stem diameter (mm) Stammediameter v avslutning 7,0 7,3 8,5 Small Medium Large Plant size % økning av stengeldiameter og omkrets Økningen i stengeltykkelsen tester hva de forskjellige voksbehandlingene kan bli utsatt for i løpet av en 2 til 3 års vekstperiode. 21

22 En ikke-fleksibel og -plastisk vokstype: sannsynligvis vil 2/3 av stammen ikke være dekket av voksen etter dobling av stammetykkelsen. Mange av plantene med to til tre lag voks hadde mindre enn 5 sprekker og størstedelen var fremdeles godt dekket med voks. 9 Sprekker i voksen etter 3 måneder Number of plants 6 3 >10 6 to 10 1 to 5 No cracks 0 1 layer 2 layers 3 layers Wax layers on the stem 3 lag voks 22

23 Ramneheia, 263 moh Farsund kommune Til feltforsøket ble det brukt ettårige pluggplanter av gran (Picea abies), proveniens Cv1 fra Reiersøl Planteskole A/S, Froland, Aust Agder. Plantene ble satt ut i feltet den 13. juni 2013.

24 Behandling: 2 plantestørrelser; små 23 cm, store 28 cm, 2 vokshøyder: 10 og 15 cm, 2 vokstykkelser: 1 og 2 lag voks Kontrollplanter uten behandling Plantene ble evaluert den 29. juli 2013 og den 14. oktober 2013 Høyden av planten og toppskuddet målt. Næringsgnag og sprekker i voksen registrert og målt. Plante med to lag voks, 15 cm høy (29. juli 13) 24

25 29.Juli 13 Juli-evalueringen viste et stort snutebille problem i plantefeltet 80 % av kontroll-plantene hadde snutebillegnag. Voksbehandlingen beskyttet plantene. Gnag av snutebille Oktober evaluering viste et sterkt snutebilletrykk. 25 % av kontrollplantene er døde og 90% har gnag. To lag voks og vokshøyde på15 cm har gitt best beskyttelse det første året. Planter med gnag, % kontroll 14. Oktober cm 10 cm voks 15 cm voks, 1 lag 2 lag voks, 1 lag 15 cm voks, 2 lag 25

26 29. JULI 2013, antall planter med sprekker Sprekker i voksen Voks, et lag Voks, to lag % planter OKTOBER 2013, antall planter med sprekker Sprekker i voksen Voks, et lag Voks, to lag % planter 52,4 14,6 14. OKTOBER 2013, totalt antall sprekker, %-vis fordelt etter størrelse. God korrelasjon mellom redusert snutebille-angrep og en god voksbeskyttelse på den nedre delen av stengelen. Sprekker i voksen % Voks, et lag Voks, to lag Små sprekker (< 10 mm) 53,0 6,8 Middels sprekker (< 50 mm) 34,9 3,0 Store sprekker (< 50 mm) 2,3 0,0 Småplante med et vokslag og ingen snutebille-angrep 26

27 I laboratorietestene ble gransnutebiller satt i gjennomsiktige sylindere sammen med voksete småplanter av gran Plantematerialet og behandlinger som i vekstforsøkene ved UiO I en sylinder: 4 sultne biller og en plante Testen varer i 4 dager (10 gjentak), deretter i 11 dager (5 gjentak). Total forsøksperiode: 15 uker Snutebiller og granplanter plassert sammen i sylindre. Foto: A.B.Eriksen, UiO 27

28 28

29 Attacked seedlings (%) Antall lag voks 2 dager 4 dager 7 dager 11 dager 29

30 30

31 Gransnutebillenes skader på småplantene av gran kan gi store økonomiske tap og øker omkostningene ved foryngelsesplanting sterkt. Dagens beskyttelsesmetoder er ikke effektive nok og bruk av insekticider er sterkt omdiskutert, regulert og i en del land ikke tillatt. Voksing er et mulig beskyttelsestiltak, som er miljøvennlig. Ny teknologi må utvikles for å få en effektiv applisering av voksen på plantene. 31

32 Tusen takk for oppmerksomheten. Mer informasjon finnes på - 32

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO

A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Voksne gransnutebiller gnager av barken på småplanter av bartrær. Næringsgnaging på plantene i de to første årene etter utplanting. Småplantene

Detaljer

BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER

BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER - en spørreundersøkelse Kjersti Holt Hanssen Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras VEDLEGG 4. Delrapport: Ugrasvirkning av ulike jorddekkematerialer, forsøk ved Planteforsk Særheim og ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Inger S. Fløistad 1 og Arne Sæbø 2, 1 Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser

Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser Tore Skrøppa Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 8 1432 Ås Ragnar Sand Orreveien 1 7820 Spillum

Detaljer

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Drøbak 12. april 2011 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 2 Kartlegging av trær

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?

Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap

Detaljer

FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER

FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Skjøtselsseminar Trondheim 26.-27. januar 2011 FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Carl Erik Kilander, SNO Kristiansand Fotos: Carl Erik Kilander FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR I

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Prisliste 2011. Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le.

Prisliste 2011. Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le. Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2011 Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le. Piet Hein Fjelledelgranplanter. Foto:

Detaljer

BRUK AV NYTTENEMATODER TIL BEKJEMPELSE AV GRANSNUTEBILLEN (Hylobius abietis)

BRUK AV NYTTENEMATODER TIL BEKJEMPELSE AV GRANSNUTEBILLEN (Hylobius abietis) BRUK AV NYTTENEMATODER TIL BEKJEMPELSE AV GRANSNUTEBILLEN (Hylobius abietis) Solveig Haukeland Bioforsk Plantehelse, Ås Innledning Gransnutebillen gjør stor skade i granplantninger over hele Europa og

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Nytt frø, nye egenskaper

Nytt frø, nye egenskaper Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Standard for utplantingstall

Standard for utplantingstall Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR

BESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2014 Reiersøl Planteskole AS Reiersølveien 400, 4820 Froland Telefon: 37 03 84 00 Telefaks: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Internett: www.reiersol.no BESTILL

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting

Detaljer

Bekjempelse av verstingene

Bekjempelse av verstingene Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres

Detaljer

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk

Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Kongsberg 31.10.12 Ellen A. Finne 1 23.11.2012 Forfatter: EAF 2 Rask etablering av livskraftig ny skog Barskog: Glyfosatsprøyting før planting er

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 23648 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A01G 13/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.03. (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga Skog og skred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga Oversikt Om prosjektet Barskog og skred Lauvskog og skred Skred og lovverk Om skog og skredprosjektet Prosjektperiode:

Detaljer

bekjempelse av sommerfugllarver

bekjempelse av sommerfugllarver Steward bekjempelse av sommerfugllarver i kjernefrukt (epler og pærer), kål og grønnsaker på friland og tomat i veksthus samt bekjempelse av rapsglansbiller i oljevekster Steward sikrer en målrettet virkning

Detaljer

SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE

SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE Oppdragsrapport 22/2009 fra Skog og landskap ------------------------------------------------------------------------------------------------------ SPREKKDANNELSER I LAFTEVIRKE Effekt av å lage sagsnitt

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

PROSJEKT MOT KÅLFLUE 2007. Plantebiosenteret, Institutt for biologi, NTNU, Trondheim Grete Rakvaag, Jens Rohloff & Tor-Henning Iversen

PROSJEKT MOT KÅLFLUE 2007. Plantebiosenteret, Institutt for biologi, NTNU, Trondheim Grete Rakvaag, Jens Rohloff & Tor-Henning Iversen PROSJEKT BIOLOGISK PLANTEVERN MOT KÅLFLUE 2007 Sammenfattende Års- og Sluttrapport 2006-07 Plantebiosenteret, Institutt for biologi, NTNU, Trondheim Grete Rakvaag, Jens Rohloff & Tor-Henning Iversen i

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen UTEAREALSPLAN SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26 Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen Kr i s t i n e B o n n e v i e s v e i 9-26, 0 5 9 2 O s l o w ww. kb 9-2 6.n o Landskapsarkitekten

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær

Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Jorunn E. Olsen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Prosjektleder Jorunn E. Olsen PhD-student Anne

Detaljer

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM 1 Bestandsdynamikk i 6 regioner 2 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

SAUDA SØNNÅ HØY - LØPEHJULSHAVARI

SAUDA SØNNÅ HØY - LØPEHJULSHAVARI SAUDA SØNNÅ HØY - LØPEHJULSHAVARI Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 10 mars 2009 Definere prosjekt Løpehjulshavari: Alvorlige bruddskader og sprekker Liten eller ingen erfaring med tilsvarende skader

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR 8 Distribusjon: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR MILJØ - RESSURS - HA VBRUK I SFT Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Molift EvoSling LowBack

Molift EvoSling LowBack Molift EvoSling LowBack NO - Brukermanual BM28403 Rev. B 2015-03-03 Innhold Generelt...3 Samsvarserklæring...3 Betingelser for bruk...3 Garanti...3 Etiketter og symboler...3 Symboler...3 Molift EvoSling

Detaljer

Velkommen til hele skogsektorens møteplass

Velkommen til hele skogsektorens møteplass s&t1.2 2014 PRE 09.05.14 12.36 Side 1 S T E D E T F O R L Y S E I D E E R O G M E R E N N 5 0 F O R E D R A G Velkommen til hele skogsektorens møteplass Hovedtema: SKOG22 27. og 28. mai 2014 Etter stormene

Detaljer

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Scandinavian Network on Oyster Knowledge and management (SNOK) For å få et mer effektivt samarbeid

Detaljer

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Energibruk og konvertering 2013-118 MNOK Batteri 20 % Biodrivstoff 16 % Hydro-gen 18 % Bygg

Detaljer

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv Svein Skøien Hva mener man i Europa? > The major challenge for the 21st century is a transition to sustainable

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Fremkommeligheten på skogsbilveiene.

Fremkommeligheten på skogsbilveiene. Fremkommeligheten på skogsbilveiene. Norges Lastebileier-forbund, Tømmerseminar 7.2.2015 Nils Olaf Kyllo Veiplanlegger/prosjektleder Skogsveiprosjektet i Sør-Trøndelag «Veiene er de årer der livet og virksomheten

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

c) I løpet av noen år steg Gretes lønn fra 160 kroner per time til 184 kroner per time.

c) I løpet av noen år steg Gretes lønn fra 160 kroner per time til 184 kroner per time. c) I løpet av noen år steg Gretes lønn fra 160 kroner per time til 184 kroner per time. 1) Hvor mange prosent steg lønnen? Konsumprisindeksen (KPI) var 100 det året Grete tjente 160 kroner per time. 2)

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike

Detaljer

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 I 2015 ble rapsglansbiller samlet inn fra oljevekster på fem lokaliteter i Akershus (Kråkstad og Ås) og Østfold (Eidsberg,

Detaljer

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009

Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg. Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Skadedyr i grøntanlegg - konsekvenser for plantevalg Anette Sundbye - Bioforsk Plantehelse Grønn Galla (FAGUS) 26.11.2009 Grøntanleggsplanter Mest utsatt for skadedyrangrep: Edelgran, gran, furu Alm, bøk,

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Prosjekt: CMA til isfjerning på golfgreener Finansiert av MK Trading AS og NGF (og Bærum GK) Gjennomført våren 2008 Sted: Bærum Golfklubb,

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Eksamen 1P, Høsten 2011

Eksamen 1P, Høsten 2011 Eksamen 1P, Høsten 2011 Del 1 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (18 poeng) a) Bjørn skal lage havregrøt. Han har 6 dl

Detaljer

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Spredning og effekter av fremmede bartrær Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Landbruksnytt VÅREN ER PLANTETID! Næring og utvikling Mai 2016

Landbruksnytt VÅREN ER PLANTETID! Næring og utvikling Mai 2016 Landbruksnytt Næring og utvikling Mai 2016 VÅREN ER PLANTETID! På Landbruksdirektoratet sine sider finner vi masse nyttig informasjon om foryngelse (www.landbruksdirektoratet.no) Under er det et utklipp

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer