A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO
|
|
- Monica Thorvaldsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EU-prosjekt: «Development of a cost-effective and sustainable insecticide free plant protection method, eliminating widespread catastrophic damage in the forestry caused by the pine weevil Hylobius abietis» A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO
2 2 Innholdsfortegnelse 3 Partnere i WeevilSTOP prosjektet Bakgrunnshistorie 4 Hva er gransnutebilleproblemet? 5 Hvorfor er gransnutebiller et problem? 6 Et alvorlig problem. 7 Hvorfor utvikle en ny beskyttelsesmetode? Resultater Virkning plante-voks, vekstforsøk under kontrollert betingelser, UiO Feltforsøk i Norge, UiO Virkning voksete planter-gransnutebiller, laboratorieforsøk ved SLU. 34 Konklusjon 35 Takk for at for din oppmerksomhet! Målsetning 8-9 Voks før EU-prosjektet. 10 Hovedmål 11 Sekundære mål 12 Ny voksemaskin 2
3 Forestry Norges Skogeierforbund no Skogsägarna Mellanskog se Eesti Erametsaliit ee Latvijas Meza Ipasnieku Biedriba lv Confederation Europeenne des Proprietaires Forestiers ASBL eu RTD-performers Teknologisk Institutt AS no Labor S.R.L. it Universitetet i Oslo no Sveriges Lantbruksuniversitet se End users Norsk Wax AS no Electrozeta Snc it Verdera OY fi Fin Forelia OY fi Bergvik Skog Plantor AB se Plantex AS ee 3
4 Voksne gransnutebiller gnager av barken på småplanter av bartrær. Næringsgnagingen foregår i de to første vekstsesongene etter utplanting. Småplantene skades når barken gnages av. Kraftig gnaging inntil veden kan skade småplantene så de dør. 4
5 Skogsdrift gir optimale forhold for gransnutebillen: De voksne snutebillene legger egg i røttene på nye bartrær stubber etter hogging. Stubbene er en stabil næringsresurs, som gir gode vekstforhold for snutebillelarvene. Gransnutebiller er langdistanse flyver (opp til 100 km), har en meget god luktesans og de kan lett lokalisere nye åpne hogstflater. Småplanter av bartrær med tynn bark som er et dårlig billeforsvar, blir plantet på hogstfeltene. Dette er smågodt for gransnutebillene! 5
6 Gransnutebiller er et av de viktigste skadeinsektene i skogen i Norge Mer enn 80 % av småplantene kan dø, dersom ingen mottiltak blir gjort. I Europa består 45 % det totale produktive skogarealet av gran og furu. Årlig plantes det ut 1010 millioner småplanter av gran og furu i Europa. Snutebilleskader gir store årlige økonomiske tap: Private skogeiere i Europa:140 Mill EUR I EU-27 6
7 Redusere bruken av insekticider. En ny metode som utelukker bruk av insekticider. o o o Sertifiserings standarder (f. eks. FSC) Nasjonale regelverk EU-regelverk Ønske om en effektiv beskyttelsesmetode, som hverken er skadelig for miljøet eller de menneskene som håndterer plantene. Redusere det økonomisk tapet i skogbruket som skyldes snutebilleskader på nyplantinger av gran og furu. 7
8 Voks som beskyttelse mot snutebiller en gammel ide. Norsk Hydro AS, Forskningssenteret, startet arbeidet med voks på 1990 tallet. To hovedarbeidsområder: Vokstype og voksingsmaskin i samarbeide med Sjögränd Plantskola, Bergvik skog, Sverige. I år 2000 la Norsk Hydro ned Forskningssenteret; Norsk Wax fortsatte arbeidet. Dyrking i Fytotronen, UiO 8
9 Samarbeid med A. B. Eriksen, UiO fra år Arbeide spesielt vinklet mot voksens egenskaper og virkning på planter. Forsøk utført i Fytotronen, UiO. Fytotronen gir mulighet for å reprodusere forsøksbetingelsene og «lage» en rekke klimascenarier som vokstyper og planter kan testes i. Foto: A.B.Eriksen Bildet viser testing av en vokstype granplanten ikke tålte. 9
10 1. Utvikle en kostnadseffektiv beskyttelsesmetode for småplanter av gran og furu, som har lang virkningstid og er uten insekticider. 2. Eliminere de omfattende skadene som gransnutebiller (Hylobius abietis) påfører store skogarealer i Norge og globalt. Photo: Stina Hellqvist 10
11 Øke kunnskapen om planter voks snutebille relasjonen. Hvordan påvirker voksingen småplantene av gran? Hvordan påvirker voksingen gransnutebillenes næringsgnaging i barken av granplantene? Hvor mye voks må legges på plantene for å beskytte? Hvilken vokshøyde og vokstykkelse er effektive? 11
12 Manuell dyppemetode Ny maskinteknikk under utvikling 12
13 Viktige mål ved voksbeskyttelse av småplantene av gran: 1. Planteveksten skal ikke påvirkes negativt. 2. Vokslaget skal være plastisk og strekkes i takt med stammens tykkelsesvekst. 3. Vokslaget skal beskytte småplantene mot angrep fra gransnutebiller i to vekstsesonger. 13
14 Forsøkene er designet med stor variasjon i høyden og tykkelsen av voksen som appliseres på småplantene. Dette for å avdekke grenseverdier for: hva plantene kan tolerere: o Vokshøyden; % av plantehøyden. o Tykkelse på voksen; tynt vokslag og opp til 3 ganger så tykt. hva voksen kan tåle (plastisk deformering eller sprekkdannelse) o Strekking når stammediameteren øker. o Hvor lenge sitter voksen på stengelen? (To år eller lengre) 14
15 Behandlingene: 3 plante størrelser: små (20 cm), medium (25 cm), store (28 cm) 3 voks tykkelser: 1 lag, 2 lag og 3 lag 6 voks høyder: 10, 15 and 20 cm og 30, 40 and 50 % av plantehøyden 3 størrelser x 3 tykkelser x 6 høyder = 54 voks behandlinger 3 størrelser av ubehandlete planter = 3 kontroller 57 behandlinger totalt; 10 gjentak; 570 planter totalt 15
16 Forsøket startet i desember Det ble avsluttet i mars
17 Virkning av 0, 1, 2 eller 3 lag av høyeste voksnivå (20 cm) på planter av tre størrelser Små planter Middels store planter Store planter De samme plantene står ovenfor hverandre. 17
18 Plant height (cm) Plantehøyde v start 22,9 27,6 17,1 Small Medium Large Plant size Plant height (cm) Plantehøyde v avslutning , ,0 57, Small Medium Large Plant size Plantehøyden øker med cm ( % ). Kan sammenliknes med 3 års vekstsesong Gjennomsnittlig høydevekst er omtrent 25 cm etter de to første feltsesongene i Sør- Norge. 18
19 9 planter døde (1,3 %) i løpet av det 4 måneders lange forsøket. 8 av de 9 døde plantene hadde ekstrem voksdekning: 3 lag voks på 20 cm av den overjordisk delen. 10 cm vokshøyde på stammen hadde ingen signifikant virkning på høydeveksten etter fire måneders vekst. Mange av behandlingene reduserte veksten med mindre enn 10 % 20 cm vokshøyde reduserte planteveksten; 20 % for store planter 62 % for små planter Top shoot length (cm) Effekt av vokshøyde og plantestørrelse på høydevekst Small Medium Large 18 cm 23 cm 28 cm No wax 10 cm 15 cm 20 cm 19 From the University of Oslo
20 Små planter ved start (18 cm) Middels store planter (23 cm) Store planter ved start (28 cm) Plant height increase after 4 months (cm) Layer 2 Layers 3 Layers Percent coverage of the stem with wax (%) Plant height increase after 4 months (cm) Percent coverage of the stem with wax (%) Plant height increase after 4 months (cm) Percent coverage of the stem with wax (%) Maksimum 65% voksdekning av stammen i små and middels-store planter. Vekstreduksjon mindre enn 10% % voksdekning av stammen, vekstreduksjon avhengig av høyde og tykkelse på voksen. Høyeste voksdekning av stammen på 73% for store planter. Ingen signifikant vekstreduksjon. 20
21 Stem diameter (mm) Stammediameter v start 2,1 2,4 2,9 Small Medium Large Plant size Stem diameter (mm) Stammediameter v avslutning 7,0 7,3 8,5 Small Medium Large Plant size % økning av stengeldiameter og omkrets Økningen i stengeltykkelsen tester hva de forskjellige voksbehandlingene kan bli utsatt for i løpet av en 2 til 3 års vekstperiode. 21
22 En ikke-fleksibel og -plastisk vokstype: sannsynligvis vil 2/3 av stammen ikke være dekket av voksen etter dobling av stammetykkelsen. Mange av plantene med to til tre lag voks hadde mindre enn 5 sprekker og størstedelen var fremdeles godt dekket med voks. 9 Sprekker i voksen etter 3 måneder Number of plants 6 3 >10 6 to 10 1 to 5 No cracks 0 1 layer 2 layers 3 layers Wax layers on the stem 3 lag voks 22
23 Ramneheia, 263 moh Farsund kommune Til feltforsøket ble det brukt ettårige pluggplanter av gran (Picea abies), proveniens Cv1 fra Reiersøl Planteskole A/S, Froland, Aust Agder. Plantene ble satt ut i feltet den 13. juni 2013.
24 Behandling: 2 plantestørrelser; små 23 cm, store 28 cm, 2 vokshøyder: 10 og 15 cm, 2 vokstykkelser: 1 og 2 lag voks Kontrollplanter uten behandling Plantene ble evaluert den 29. juli 2013 og den 14. oktober 2013 Høyden av planten og toppskuddet målt. Næringsgnag og sprekker i voksen registrert og målt. Plante med to lag voks, 15 cm høy (29. juli 13) 24
25 29.Juli 13 Juli-evalueringen viste et stort snutebille problem i plantefeltet 80 % av kontroll-plantene hadde snutebillegnag. Voksbehandlingen beskyttet plantene. Gnag av snutebille Oktober evaluering viste et sterkt snutebilletrykk. 25 % av kontrollplantene er døde og 90% har gnag. To lag voks og vokshøyde på15 cm har gitt best beskyttelse det første året. Planter med gnag, % kontroll 14. Oktober cm 10 cm voks 15 cm voks, 1 lag 2 lag voks, 1 lag 15 cm voks, 2 lag 25
26 29. JULI 2013, antall planter med sprekker Sprekker i voksen Voks, et lag Voks, to lag % planter OKTOBER 2013, antall planter med sprekker Sprekker i voksen Voks, et lag Voks, to lag % planter 52,4 14,6 14. OKTOBER 2013, totalt antall sprekker, %-vis fordelt etter størrelse. God korrelasjon mellom redusert snutebille-angrep og en god voksbeskyttelse på den nedre delen av stengelen. Sprekker i voksen % Voks, et lag Voks, to lag Små sprekker (< 10 mm) 53,0 6,8 Middels sprekker (< 50 mm) 34,9 3,0 Store sprekker (< 50 mm) 2,3 0,0 Småplante med et vokslag og ingen snutebille-angrep 26
27 I laboratorietestene ble gransnutebiller satt i gjennomsiktige sylindere sammen med voksete småplanter av gran Plantematerialet og behandlinger som i vekstforsøkene ved UiO I en sylinder: 4 sultne biller og en plante Testen varer i 4 dager (10 gjentak), deretter i 11 dager (5 gjentak). Total forsøksperiode: 15 uker Snutebiller og granplanter plassert sammen i sylindre. Foto: A.B.Eriksen, UiO 27
28 28
29 Attacked seedlings (%) Antall lag voks 2 dager 4 dager 7 dager 11 dager 29
30 30
31 Gransnutebillenes skader på småplantene av gran kan gi store økonomiske tap og øker omkostningene ved foryngelsesplanting sterkt. Dagens beskyttelsesmetoder er ikke effektive nok og bruk av insekticider er sterkt omdiskutert, regulert og i en del land ikke tillatt. Voksing er et mulig beskyttelsestiltak, som er miljøvennlig. Ny teknologi må utvikles for å få en effektiv applisering av voksen på plantene. 31
32 Tusen takk for oppmerksomheten. Mer informasjon finnes på
A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO
A. B. Eriksen og A. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Voksne gransnutebiller gnager av barken på småplanter av bartrær. Næringsgnaging på plantene i de to første årene etter utplanting. Småplantene
DetaljerSluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis)
Sluttrapport. Alders- og metodebetinget beskyttelse av sma granplanter mot gransutebiller (Hylobius abietis) Ane Vollsnes 1, Aud Berglen Eriksen 1, Inger Sundheim Fløistad, Kjersti Holt Hanssen. 1 Institutt
DetaljerRapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1. høst
Rapport fra feltforsøk med voks og kjemisk behandling som beskyttelse mot gransnutebiller i 3 fylker, 1 høst Ane Vollsnes, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo desember 16 Våren 16 ble det
DetaljerBeskyttelse mot gransnutebiller i ti felter
Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter 215-218 Resultater etter to eller en sesong, februar 218 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Foto: Erik Karlsson, SLU Gransnutebiller Foto: AVV
DetaljerSnutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018
Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Gransnutebillen (Hylobius abietis) I gran- og furuskog over hele Norge
DetaljerGransnutebiller i Rogaland?
Gransnutebiller i Rogaland? Resultater fra registreringer av snutebilleskader i 217 Kjersti Holt Hanssen Skogsamling Stavanger 27. feb 218 Resultater fra registrering av snutebilleskader høsten 217 Effekt
DetaljerBRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER
Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE SKOGPLANTESKOLER - en spørreundersøkelse Kjersti Holt Hanssen Dokument fra Skog og landskap 02/2009 BRUK AV SNUTEBILLEMIDLER I NORSKE
DetaljerKVALITET OG UTFORDRINGER
KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader
DetaljerBeskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker
Beskyttelse mot gransnutebiller i ni fylker 216-218 Rapport etter to eller en sesong, desember 217 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Ni felter spredt i Sør-Norge Rykkjem Steinkjer Meldal
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerMarkberedning -hjelper de unge plantene
Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen
DetaljerEFFEKTER AV INSEKTICIDENE MERIT FOREST OG KARATE ZEON PÅ GNAG OG PLANTEUTVIKLING
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 05/2009 EFFEKTER AV INSEKTICIDENE MERIT FOREST OG KARATE ZEON PÅ GNAG OG PLANTEUTVIKLING Ketil Kohmann, Kjersti Holt Hanssen og Vebjørn Ødegården Oppdragsrapport fra
DetaljerFlytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
DetaljerPlantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus
Prosjektbeskrivelse Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus Hovedbudskap: Grunnlaget for en vellykket foryngelse er gitt av plantenes etableringsevne og effektive tiltak mot snutebiller
DetaljerHvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010
Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen
DetaljerÅrsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog
Vol.8 Nr.128 24 Årsrapport 24 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog skal
Detaljer«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
DetaljerSNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN 20 - HEDMARK OG OPPLAND
DetaljerRapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG Kjersti Holt Hanssen
Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG 2009 Kjersti Holt Hanssen Rapport fra Skog og landskap 01/2010 SNUTEBILLESKADER PÅ VESTLANDET OG I TRØNDELAG 2009 Kjersti
DetaljerVestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland
Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter
DetaljerBruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
DetaljerGranbarkbillen Fra vondt til verre?
Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerSNUTEBILLESKADER PÅ ØST- OG SØRLANDET 2010
Rapport fra Skog og landskap 09/2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SNUTEBILLESKADER PÅ ØST- OG SØRLANDET 20 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerSummer planting with early long night treated seedlings
Forskning fra Skog og landskap 2/07 Sommerplanting med tidlig langnattbehandlete planter Summer planting with early long night treated seedlings Ketil Kohmann og Finn Sønsteby Forskning fra Skog og landskap
DetaljerSluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av
DetaljerVEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras
VEDLEGG 4. Delrapport: Ugrasvirkning av ulike jorddekkematerialer, forsøk ved Planteforsk Særheim og ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Inger S. Fløistad 1 og Arne Sæbø 2, 1 Planteforsk Plantevernet,
Detaljer= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
DetaljerPLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
DetaljerKan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.
DetaljerØkologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
DetaljerFJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER
Skjøtselsseminar Trondheim 26.-27. januar 2011 FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR NOEN ERFARINGER FRA VEST-AGDER Carl Erik Kilander, SNO Kristiansand Fotos: Carl Erik Kilander FJERNING AV FREMMEDE BARTRÆR I
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
DetaljerBacheloroppgave. Skader på granforyngelse, Nord-Trøndelag
Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Sigbjørn Rolandsen Bacheloroppgave Skader på granforyngelse, Nord-Trøndelag Damages on spruce regeneration, Nord-Trøndelag Bachelor i skogbruk 2015 Samtykker
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerFare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader
DetaljerBringebær i tunnel. Resultater fra det 4 årige prosjektet. Rapporten vil være å finne på innen utgangen av mars
Bringebær i tunnel Resultater fra det 4 årige prosjektet Rapporten vil være å finne på http://fruktbaer.lr.no innen utgangen av mars 17.03.2011 Dan Haunstrup Christensen 1 4 årigt prosjekt delt i et toårigt
DetaljerÅrsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog
Vol.9 Nr.126 25 Årsrapport 25 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog har
DetaljerSkogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst
Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift
DetaljerLANGSIKTIGE FELTFORSØK
LANGSIKTIGE FELTFORSØK isjon 2014 Åfjord Feltnr: 0875 Beversmark --------------------------------------------------------------------------------------------- Prosjektleder: Kjell Andreassen Dataansvarlig:
DetaljerKvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport
Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode 2012-2013) Sluttrapport Sammendrag Retningslinjer om kvalitetskrav til skogplanter ble vedtatt i 1995, og er hjemlet i Forskrift om skogfrø
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerVinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
DetaljerFra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær
Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Drøbak 12. april 2011 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 2 Kartlegging av trær
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerFra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen
Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen Arne Steffenrem, Thomas M. Solvin and Stefano Puliti NIBIO 18. Juni 2019: AgriTechNordic SkogTech-Safari, Mære Skogplanteforedling, hva i all verden
DetaljerHøye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk
Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som
DetaljerVurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:
Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerEffekt av markberedning, næringsstatus kortdagsbehandling ved planting av
Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for Naturforvaltning (INA) Masteroppgave 20XX XX stp (Arial, valig, 11pt) Skriv inn instituttet der oppgaven er skrevet (Arial, vanlig, 11pt) Effekt av markberedning,
DetaljerBiomasseproduksjon i sitkagran i Norge
Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting
DetaljerGjenbruk av kunstgjødsel
Gjenbruk av kunstgjødsel Av Kristian Nikolai Jæger Hansen Elev ved Bodø videregående skole og vinner av Norsk Juniorvannpris 2017 med dette prosjektet. Bakgrunn Prosjektet gjenbruk av kunstgjødsel bygger
DetaljerUtvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser
Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser Tore Skrøppa Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 8 1432 Ås Ragnar Sand Orreveien 1 7820 Spillum
DetaljerMaskinell og manuell planting av gran på hauglagte og inverterte markberedningsflekker: Effekter på utviklingen i høyde, diameter og mortalitet.
Masteroppgave 2018 30 stp Maskinell og manuell planting av gran på hauglagte og inverterte markberedningsflekker: Effekter på utviklingen i høyde, diameter og mortalitet. Mechanized and manual planting
DetaljerKlimatesting av massivtreelementer
Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009
DetaljerTEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?
TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt
DetaljerSkogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien
Skogbruksplanlegging Seminar 12-13. april 2011 Bestemmelse av virkekvalitet Vegard Lien Hva er virkeskvalitet? Treslag Dimensjon Diameter Avsmaling Defekter Kvist Posisjon Antall Størrelser Type Andre
DetaljerSpread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap
Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning
DetaljerKartlegging av granbarkborre skader i skog
Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse
DetaljerHVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO
HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad 24.05.17 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO Prosjektperiode: 1.april 2015 31.mars 2019 BRAKORN - Lønnsom
DetaljerEffekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere
DetaljerKan vi stole på resultater fra «liten N»?
Kan vi stole på resultater fra «liten N»? Olav M. Kvalheim Universitetet i Bergen Plan for dette foredraget Hypotesetesting og p-verdier for å undersøke en variabel p-verdier når det er mange variabler
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 23648 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A01G 13/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.03. (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerTil slutt en takk til mine medstudenter på Sørhellinga for et trivelig studiemiljø. Lillehammer, 15. desember Gyrd Harstad
faktorer som påvirker skadeomfanget av gransnutebillen (Hylobius abietis) på foryngelse av gran (Picea abies). factors that affect pine weevil (hylobius abietis) damage on Norway spruce (Picea Abies) regeneration.
DetaljerKontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?
Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap
DetaljerStatus foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?
Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket
DetaljerDEN NYE GENERASJONEN SOLCELLEPANELER
DEN NYE GENERASJONEN SOLCELLEPANELER Vision. GARANTERT HØY STRØMPRODUKSJON I FLERE TIÅR SOLARWATT VISION. HØY STRØMPRODUKSJON OG LANG LEVETID ER LØNNSOMT SOLARWATT er overbevist om at glass glass panel
DetaljerVirking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen
Virking av jord, ing og blanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen Line Rosef 1, Dagmar Hagen 2, Knut Rydgren 3 og Trygve Aamlid 4 1 Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) 2
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerMed blikk for levende liv
27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på
DetaljerNytt frø, nye egenskaper
Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.
DetaljerSkogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene
DetaljerBærekraftig foredling
Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling
DetaljerTron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Skogbruksplanlegging og beslutningsstøtteverktøy Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Introduksjon Hva er et beslutningsstøtteverktøy? Prognoseverktøy
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august
NMSK skogkultur m.m. Frist for å melde forbruk: 1. august Dette er ståa Frå statistikken 2014 120 planting 411 100 1784 da 125 juletre 17 900 130 supplering 6 800 131 mek etterarb 62! 133 avstandsreg 61!
DetaljerStandard for utplantingstall
Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland
DetaljerForedling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap
Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres
DetaljerVernskog kan førebyggje naturskade eit viktig element i arealplanlegging og naturressursforvaltning? Øyvind Armand Høydal,
Vernskog kan førebyggje naturskade eit viktig element i arealplanlegging og naturressursforvaltning? Øyvind Armand Høydal, «Skog og skred» 2011~ 2016 Steinsprang, flomskred, jordskred, vegetasjon Hedda
DetaljerKunde_INFO nr 3 Mars 2014
Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Informasjon om nye frøpartier med fjelledelgran I mars i år fikk vi inn to nye frøpartier med fjelledelgran. Ett parti fra Upper Fraser Valley i British Columbia i Canada og ett
DetaljerPrisliste 2011. Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le.
Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2011 Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le. Piet Hein Fjelledelgranplanter. Foto:
DetaljerMolekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær
Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Jorunn E. Olsen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Prosjektleder Jorunn E. Olsen PhD-student Anne
DetaljerGenetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø
Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen
DetaljerBRUK AV NYTTENEMATODER TIL BEKJEMPELSE AV GRANSNUTEBILLEN (Hylobius abietis)
BRUK AV NYTTENEMATODER TIL BEKJEMPELSE AV GRANSNUTEBILLEN (Hylobius abietis) Solveig Haukeland Bioforsk Plantehelse, Ås Innledning Gransnutebillen gjør stor skade i granplantninger over hele Europa og
DetaljerSkogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
DetaljerSprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk
Sprøyting som skogkulturtiltak i et bærekraftig skogbruk Kongsberg 31.10.12 Ellen A. Finne 1 23.11.2012 Forfatter: EAF 2 Rask etablering av livskraftig ny skog Barskog: Glyfosatsprøyting før planting er
DetaljerNy standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen
Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir
DetaljerNorsk Standard for planteskolevarer NS 4400, 2018
Norsk Standard for planteskolevarer NS 4400, 2018 Hvilken betydning har en nasjonal standard for planteskolevarer for bestiller, planteskoleprodusent og entreprenør Erik Solfjeld Arborist - Statens vegvesen
DetaljerAptering å dele opp stammen i stokker som gjør at du får mest mulig kroner for den.
Allma er et kart- og planleggingsverktøy, som erstatter skogbruksplanen på papir. Navnet Allma er forkortelse for Allskog, Mjøsen skog og AT Skog, som sammen har utviklet denne digitale skogbruksplanen.
DetaljerUtvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved
DetaljerPilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet
Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med
DetaljerPrøveprosjekt i Askim v/even Øyseth
Prøveprosjekt i Askim v/even Øyseth Formål Studere forbedring i bæreevne for forsterkningslag/anleggsveger på bløt grunn armert med ulike typer geosynteter 5 ulike produkt er testet som armering mellom
DetaljerSKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019
SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019 Landsskogtakseringen i dag LANDSSKOGTAKSERINGEN Systematisk utvalgskartlegging av Norges skogressurser Omfatter alle trær i
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerLitt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.
Karen Marie Mathisen, Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Nina Naturdata 5-6 nov 2015 Litt bakgrunn Milner et al 2012 En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg ->
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerEffekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
Detaljer