UTREDNING AV LUFTKVALITET

Transkript

1 STÆRK & CO. A.S UTREDNING AV LUFTKVALITET VINDHOLMEN, ARENDAL < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL>

2 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN, OSLO SIDE 2 Dokumentinformasjon Tittel: COWI-kontor: UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL Oslo Oppdrag nr: A Rapportnummer Utgivelsesdato: 5.jan 2018 Antall sider: 20 Tilgjengelighet: Antall vedlegg: 2 Utarbeidet: Scott Randall Sign. Kontrollert: Janne Berger Sign. Godkjent: Scott Randall Sign. Oppdragsgiver: STÆRK & CO. A.S Oppdragsgivers kontaktperson: Lisbet Rake Zeiffert Kontaktinformasjon saksbehandler: Stikkord: Foto på forside: Scott Randall, scrl@cowi.no Luftkvalitet Sjermdump fra AERMOD spredningsmodell med Google Earth bakgrunn Rapport versjon: Dato: Signatur: jan 2018 < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL >

3 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN OSLO SIDE 3 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning Hvordan skal lover og retningslinjer for luftkvalitet praktiseres i saker etter plan- og bygningsloven? Den generelle utviklingen i luftkvaliteten fram til i dag Forventet utvikling i luftkvaliteten Metode 6 2. Inngangsdata og modelloppsett Prosjektområdet Topografi Meteorologi Bakgrunnskonsentrasjoner Utslipp fra trafikk Resultater Dagens situasjon Framskrevet situasjon Luftkvalitet i anleggsfasen Konklusjon Kilder Forutsetninger og usikkerheter 17 VEDLEGG A: Trafikktall 18 VEDLEGG B: Tilleggsresultater 19 < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL>

4 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN, OSLO SIDE 4 Sammendrag COWI AS har på oppdrag for Stærk & Co. AS vurdert luftkvalitet for Vindholmen i Arendal. Formålet med utredningen er å vurdere luftkvalitet i forbindelse med at den aktuelle tomten skal bygges om til boliger og næring. I vurderingen av hvordan utslippene fra veitrafikk og tunnelmunninger påvirker omgivelsene, har beregninger for nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM10) vært gjennomført ved bruk av spredningsmodellen AERMOD. Spredningsresultatene er presentert på kart og viser konsentrasjoner av nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM10) i samsvar med retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520/2012) og nasjonale grenseverdier i Forurensningsforskriften. Resultatene viser at prosjektområdet kan påregnes tilfredsstillende luftkvalitet, dvs. under nedre grense for gul sone. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL >

5 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN OSLO SIDE 5 1. Innledning COWI AS har på oppdrag for Stærk & Co. AS vurdert luftkvalitet for Vindholmen i Arendal. Formålet med utredningen er å vurdere luftkvalitet i forbindelse med at den aktuelle tomten skal bygges om til boliger og næring. Luftkvalitetsberegninger er gjennomført for dagens og framskrevet situasjon. 1.1 Hvordan skal lover og retningslinjer for luftkvalitet praktiseres i saker etter plan- og bygningsloven? I utbyggingssaker som i dette tilfellet har tiltakshaver et ansvar for å dokumentere status og konsekvenser for luftforurensning. Dette innebærer blant annet kartlegging av luftkvaliteten i henhold til sonegrensene i T Der det viser seg at luftkvaliteten er kritisk skal tiltakshaver i en tidlig planfase vurdere hvilke avbøtende tiltak som bør gjennomføres. Dette gjelder spesielt i forhold til å ivareta et godt inneklima. Videre er det en forutsetning at planen er utformet med vekt på best mulig luftkvalitet i ute- og oppholdsarealene. Kommunen skal påse at utbyggingen ikke medfører negative helseeffekter som følge av luftforurensning. I enkelte områder kan det oppstå konflikt mellom høy arealutnyttelse og tilfredsstillende luftkvalitet. Dette gjelder spesielt i sentrumsområder og nær kollektivknutepunkter. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging legger opp til høyere arealutnyttelse i sentrumsområder og kan være gunstig med hensyn på luftkvalitet på lang sikt. På kort sikt kan derimot følsom bebyggelse, f.eks boliger, bli utsatt for luftforurensning fra nærliggende veisystemer. I slike tilfeller skal hensynet til den samordnede bolig-, areal- og transportplanleggingen gå foran anbefalingene i retningslinjen. I områder med høy luftforurensning (rød sone) kan kommunen sette grenser for avvikssoner hvor anbefalingene om luftkvalitet fravikes. I gul sone åpnes det for etablering av følsomt arelabruk under forutsetninger om at det iverksettes tiltak som nevnt over. 1.2 Den generelle utviklingen i luftkvaliteten fram til i dag Luftforurensning har hatt stort fokus i de største byene de siste årene. Som følge av ny kunnskap om helsevirkningene av luftforurensning er også grenseverdiene skjerpet. Det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslippene til luft. Dette gjelder spesielt i forhold til industriutslipp, men også for veitrafikk, vedfyring etc. Til tross for dette er det fortsatt utfordringer med hensyn til luftkvalitet. Den største kilden til lokal luftforurensning i dag er veitrafikk med utslipp av eksos og støv fra slitasje av dekk og asfalt. Utslipp fra kjøretøyene blir stadig renere som følge av bedre motorteknologi og renere brensel. Samtidig medfører en økning i trafikkmengden at de totale utslippene ikke reduseres tilsvarende. 1.3 Forventet utvikling i luftkvaliteten Til tross for til dels kraftige utslippsreduksjoner til luft de siste årene er det fortsatt byer som sliter med å overholde grenseverdiene for lokal luftkvalitet. Utfordringen er først og fremst relatert til veitrafikk, men også vedfyring er en viktig bidragsyter til dårlig luftkvalitet. I henhold til regelverket skal kommunene utarbeide tiltaksplan og iverksette nødvendige tiltak for å oppnå tilfredsstillende luftkvalitet. Samtidig skjerpes utslippene fra det enkelte kjøretøy gjennom nye europeiske utslippskrav. Økt andel el-biler og hybridbiler vil også bidra til å redusere den lokale luftforurensningen til tross for at disse også bidrar til oppvirvling av støv gjennom slitasje av bildekk og asfalt mv. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL>

6 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN, OSLO SIDE 6 Tiltakene over vil bidra til reduserte utslipp. Det er derimot usikkert om dagens virkemidler er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende luftkvalitet i alle byer. 1.4 Metode I vurderingen av hvordan utslippene påvirker nærområdet, har vi gjennomført modellberegninger ved bruk av AERMOD View (USEPA, 2005a; Lakes, 2014). AERMOD View er et dataverktøy for spredningsmodellering av utslipp til luft og er anbefalt i veilederen Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet (ModLUFT, 2012a). Spredningsresultatene er presentert i kart og viser konsentrasjonene for svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO₂) i samsvar med Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 (Miljødirektoratet, 2012), forurensningsforskriften kap 7 om lokal luftkvalitet og Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV, 2014). Følgende metodikk er benyttet i vurderingen av luftkvalitet og soner (datakildene til metodikken er beskrevet i kapittel 3): 1. Beregning av utslipp. Basert på utslippsfaktorer, ÅDT (årsdøgntrafikk), og strekningslengde av veiene og tunnelene i området er utslippsintensitet (g/s) beregnet for nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM10). Kjøretøysammensetning for Aust-Agder for 2016 er benyttet i beregningene (OFV, 2017). En framskrevet situasjon (2037) er også vurdert med tilhørende utslippsfaktorer og ÅDT. 2. Spredningsberegninger. Inngangsdata som utslippsintensitet for veiene, topografi, meteorologi, bakgrunnsverdier, tidsvariasjoner, reseptorpunkter og prosjektområdet er opprettet i spredningsmodellen (AERMOD). Beregningene er gjort for hver time gjennom et helt år for å ta hensyn til variasjoner i meteorologi som har betydning for spredningsforløpet. Resultater er vist i kart. 3. Vurdering av resultater. Resultatene fra beregning av PM10 og NO₂ er sammenlignet med sonegrensene i T-1520 og nasjonale grenseverdier i forurensningsforskriften. For svevestøv (PM10) i T-1520 er det angitt en anbefaling for henholdsvis gul og rød sone som kan overskrides inntil 7 dager pr. år (markert som "8.høyeste døgnmiddel"); nasjonale grenseverdier for PM10 inkluderer en grense for årsmiddel og døgnmiddel. For NO₂ er det i T-1520 angitt en grenseverdi for gul og rød sone som vinter- og årsmiddel. Nasjonale grenseverdier for NO₂ inneholder en grense for årsmiddel og timemiddel. Verdiene for henholdsvis gul og rød sone i T og nasjonale grenseverdier fremkommer av Tabell 1. Tabell 1: Anbefalte grenser for luftforurensning ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse (T-1520) og nasjonale grenseverdier for PM10 og NO₂ (Forurensningsforskriften). < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL >

7 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN OSLO SIDE 7 2. Inngangsdata og modelloppsett En komplett oversikt over modelloppsettet som er benyttet i prosjektet er vist i Vedlegg C. 3.1 Prosjektområdet For å ta med alle kildene som kan påvirke luftkvaliteten i planområdet er det i modelleringsprogrammet definert et prosjektområde på 1500x1500 m. Prosjektområdet er inndelt i ruter med oppløsning ned til 10x10 m (Figur 1). OpenStreetMaps og N50 Raster er benyttet som bakgrunnskart (OpenStreetMaps, 2015; Statens Kartverk, 2015a). Planområdet Figur 1: Kartet viser prosjektområdet som er definert i beregningsprogrammet AERMOD, blå linjer indikerer modellrutene. 3.2 Topografi I AERMOD programmet er det benyttet topografidata fra en landsdekkende digital terrengmodell med 10m oppløsning (Figur 2). Terrengdata er generert fra Statens Kartverk med en såkalt hybrid DTM struktur med programmet SCOP (Statens Kartverk, 2015b). < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL>

8 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN, OSLO SIDE 8 Planområdet Figur 2: Topografioppsett i AERMOD. 3.3 Meteorologi Timevise meteorologidata er beregnet med MM5 meteorologiske modell med midtpunkt ( N breddegrad, Ø lengdegrad) fra 1.jan des 2016 (MM5, 2016). De meteorologiske parameterne som er brukt i modelleringene inkluderer: Vindretning ( ) Vindstyrke (m/s) Lufttemperatur ( C) Nedbør (mm) Skydekke (oktavs) Lufttrykk (hpa) Luftfuktighet (%) Global stråling (Wh/m²) Meteorologidata er bearbeidet i AERMET og WRPLOT (Lakes, 2015; 2014). "Surface roughness" verdier benyttet i bearbeiding i AERMET er beregnet ut fra CORINE CLC2006 arealbruk data med 100m oppløsning (CORINE, 2013). Vindrose for (årene som ble brukt i beregningen) fra prosjektområdet er vist i Figur 3. Dominerende vindretning for stasjonen er sør-vest. Det var registrert stille vind (<0.5 m/s) i.8% av året. Frekvensfordeling av vindklassene er vist i Figur 4. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL >

9 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN OSLO SIDE 9 Figur 3: Vindrose fra meteorologidata for prosjektområdet, Figur 4: Spesifisert frekvensfordeling av vindklassene. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL>

10 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN, OSLO SIDE Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnsverdier for PM10, NO₂ og O3 er generert fra bakgrunnsapplikasjonen for planområdet, N breddegrad, Ø lengdegrad (ModLUFT, 2012b). Timevise genererte verdier for PM10, NO₂ og O3 er gitt i Figur 5, Figur 6 og Figur 7. Figur 5: Timevise bakgrunnskonsentrasjoner (µg/m³) for PM10 i planområdet. Figur 6: Timevise bakgrunnskonsentrasjoner (µg/m³) for NO₂ i planområdet. Figur 7: Timevise bakgrunnskonsentrasjoner (µg/m³) for O3 i planområdet. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL >

11 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN OSLO SIDE Utslipp fra trafikk Veistrekninger som inngår i beregningene er vist i Figur 8. Trafikktall for dagens situasjon er tatt fra NVDB (SVV, 2015) og for framskrevet situasjonen fra støyrapporten fra SINUS A (Vedlegg A). Det er lagt til grunn en tungtransportandel på 6-7% på veiene. Planområdet Figur 8: Veistrekningene som inngår i beregningene. Utslippsfaktorer for alle typer kjøretøy (NOX og PM10, spesifisert for Norge) for dagens situasjon 2017 og framskrevet situasjon er hentet fra en europeisk database (HBEFA, 2014). Utslippsfaktorene er hentet for fart opp mot 60km/t og en veistigning av +/-2%. I tillegg er faktorer for vei-, bremse- og dekkslitasje lagt til utslippsfaktorene for PM10 (APEF, 2014). I beregning av trafikkutslipp er det lagt til grunn kjøretøyfordeling for henholdsvis diesel, bensin og el-biler i Oslo (OFV, 2017). Modellen har håndtert NOX utslipp med konvertering til NO₂-konsentrasjoner basert på timevise O3 bakgrunnskonsentrasjoner med OLM algoritmen i AERMOD (USEPA, 2012; 2005b). Det er også benyttet faktorer som inkluderer piggdekkbruk i vinter- og vårmånedene og oppvirvling av veistøv i vårmånedene. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL>

12 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN, OSLO SIDE Resultater Spredningsresultater for PM10 og NO₂ er vist nedenfor for dagens- og framskrevet situasjon basert på timevise meteorologidata fra Resultatene er sammenlignet med sonegrensene med fargekoding i henhold til retningslinje T Spredningskartene viser konsentrasjoner inkludert bakgrunnsverdier vist i kap 3.4. Vedlegg B viser tilleggsresultater. 3.1 Dagens situasjon 2017 Spredningsberegninger for PM10 er vist i Figur 9. Spredningsberegninger for NO₂ er langt under sonegrensene og er vist i Vedlegg B. Planområdet Figur 9: Dagens situasjon 2017, som viser utbredelsen av henholdsvis rød og gul sone for svevestøv (PM 10), 8.høyeste døgnmiddel. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL >

13 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN OSLO SIDE Framskrevet situasjon 2037 Spredningsberegninger for PM10 er vist i Figur 10. Spredningsberegninger for NO₂ er langt under sonegrensene og er vist i Vedlegg B. Planområdet Figur 10: Framskrevet situasjon 2037, som viser utbredelsen av henholdsvis rød og gul sone for svevestøv (PM 10), 8.høyeste døgnmiddel. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL>

14 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN, OSLO SIDE Luftkvalitet i anleggsfasen Anleggsarbeider kan i perioder bidra til verre luftkvalitet ved oppvirvling av støv fra anleggsmaskiner og anleggstrafikk. Økt trafikk i anleggsperioden vil kunne medføre fare for økt støvbelastning langs transportrutene. I tillegg vil også eksosen fra anleggsmaskinene bidra med utslipp av blant annet partikler og nitrogenoksider (NOX) som fører til økt konsentrasjon av svevestøv og NO₂. Dette er forurensning som kommer i tillegg til den generelle luftforurensningen og det bør derfor settes krav til avbøtende tiltak der dette synes påkrevd. Avbøtende tiltak må sees i sammenheng med omfanget på de forurensende aktivitetene og lokalisering av byggeplassene i forhold til der folk bor eller oppholder seg. Avbøtende tiltak kan være både på selve bygg- og anleggsområdet, men kan også rette seg mot omkringliggende veger. Erfaringsmessig er det massetransport som bidrar mest til luftforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet. Eksempler på tiltak som bør inngå i miljøoppfølgingsprogrammet er: Spredning av søle og støv på vegnettet skal i størst mulig grad forhindres. Vask/feiing av offentlig veg skal utføres dersom dette skjer. Anleggsarbeidene skal i hovedsak foregå internt på anleggsområdet og vil således ha begrenset påvirkning på omkringliggende vegnett. Ved støvende aktiviteter skal det benyttes vann eller andre tiltak for å redusere spredning av støv. Bergen kommune innarbeider krav i kontrakt med entreprenør. Det skal etableres rutiner som sikrer mot unødig tomgangskjøring. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL >

15 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN OSLO SIDE Konklusjon Utredning av luftkvalitet er gjennomført i henhold til retningslinje T Utredningen inneholder noen forutsetninger og usikkerheter som er omtalt i kap. 7. Som følge av bedre motorteknologi og renere brensel kan vi forvente at utslippene av både PM10 og NOX i eksosen vil være lavere i framtiden sammenliknet med i dag, mens sekundærutslipp fra piggdekkbruk og slitasje (vei-, bremse- og dekkslitasje) fortsatt er en betydelig utslippskilde for PM10 i framtiden. Et av hovedmomentene med tanke på usikkerhet er at de framskrevne beregningene ikke inkluderer planlagte tiltak som kommunen har vedtatt eller vurderer å gjennomføre. Dermed kan framskrevet resultatene tolkes som en overestimering. Dagens og framskrevet situasjon viser at planområdet kan påregnes tilfredsstillende luftkvalitet, dvs. under nedre grense for gul sone. Likevel kan COWI anbefale følgende tiltak for å forbedre luftkvalitet på planområdet: Orientering av friskluftinntak på taket slik at det ligger så langt og høyt som mulig fra hovedkilden Fv410. Det skal også forsikre at andre forurensningskilder (som grilling) ikke bør plasseres i nærheten til luftinntaket. Avansert ventilasjonssystem i bygningen (f.eks. balansert ventilasjon med full kontroll på inneluft året rundt) eller partikkelfiltre. Ute- og oppholdsareal planlegges på sør-østsiden av bygningsmassen, slik at bygningskroppen fungerer som en skjerm mot forurensning fra veitrafikken. Vurdere tiltak som bør inngå i miljøoppfølgingsprogrammet i anleggsfasen (se kap. 4 over). < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL>

16 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN, OSLO SIDE Kilder APEF, Air Pollution Emission Factor Library, [Hentet 26.nov 2014] CORINE, Corine Land Cover 2006 seamless vector data vector-data-version-3 [Hentet 02.feb 2014] eklima, eklima værportal, Meteorologisk institutt, [Hentet 26.feb 2014] Forurensningsforskrift, Forskrift om begrensning av forurensning, Del 3, Kap 7. HBEFA, The Handbook Emission Factors for Road Transport, INFRAS, [Hentet 22.jan 2014] Lakes, AERMOD View, [Hentet 22.feb 2015]. Lakes, Lakes Environmental - WRPLOT, [Hentet 22.jan 2015] Miljødirektoratet, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), MM5, MM5 Community Model. ModLUFT, 2012a. Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet, [Hentet 15.des 2014]. ModLuft, 2012b. Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet, Bakkgrunsapplikasjon, [Hentet 25.feb 2015]. Nasjonalt beregningsverktøy (NBV), [Hentet 24.mai 2017] Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), Kjøretøystatistikk OpenStreetMap, [Hentet 24.feb 2015] Statens Kartverk, 2015a. N50 Raster, tile-inndelt. Statens Kartverk, 2015b. DTM Terrengmodell land m-utm-32 Statensvegvessen, NVDB: Nasjonal vegdatabank. Statens vegvessen, 2014, Håndbok V712, Veiledning for konsekvesanalyser. pdf USEPA, 2005a. AERMOD: Description of Model Formulation, [Hentet 06.jan 2015]. USEPA, 2005b. AERMOD: Addendum to the AERMOD Model Formulation Document, [Hentet 07.okt 2015] USEPA, Ambient Ratio Method Version 2 (ARM2) for use with AERMOD for 1-hr NO2 Modeling Development and Evaluation Report. September_20_2013.pdf [Hentet 07.okt 2015] Vegdirektoratet, Håndbok N500: Vegtunneler. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL >

17 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN OSLO SIDE Forutsetninger og usikkerheter Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregninger av luftkvalitet. Variasjoner i klima, kjøretøysammensetning og utslippsfaktorer vil ha stor betydning for luftkvaliteten. Kjøretøyparken fornyes stadig, blant annet med motorteknologi som gir lavere utslipp. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved beregninger som fremskrives i tid. Følgende forutsetninger er lagt til grunn i denne utredningen. Disse kan danne noe usikkerhet: 1. Det kan være en vist dobbel-beregning av utslipp pga. at bakgrunnskonsentrasjoner brukt i spredningsberegningene også inkluderer trafikk utslipp til en viss grad. 2. Det er forutsatt at NOX utslipp er konvertert til NO₂ basert på O3 konsentrasjoner (OLM metoden i AERMOD). 3. Det er forutsatt at alle PM (partikkel) utslipp foreligger som PM Beregningene er basert på meteorologidata, kjøretøysammensetning og bakgrunnsverdier fra Bebyggelsen er organisert slik at bygningskroppen vender ut mot de omkringliggende veiene. Dette medfører at ute- og oppholdsarealene innenfor i større grad vil skjermes mot forurensning fra veitrafikken. Bygningsfasaden vil i en viss grad fungere som en deponiflate for veistøv er derved redusere forurensningsnivået på ute- og oppholdsarealene innenfor. Spredningsberegningene har ikke tatt hensyn til denne effekten, slik at resultatene som er beregnet er noe overestimert. Det kan derfor antas at forurensningsnivået i ute- og oppholdsarealene ligger lavere enn presenterte. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL>

18 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN, OSLO SIDE 18 VEDLEGG A: Trafikktall Kilde: SINUS AS, 2017 < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL >

19 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN OSLO SIDE 19 VEDLEGG B: Tilleggsresultater Planområdet Figur 11: Dagens situasjon 2017, som viser utbredelsen av rød sone for NO₂, årsmiddel. Planområdet Figur 12: Dagens situasjon 2017, som viser utbredelsen av gul sone for NO₂, vintermiddel. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL>

20 UTREDNING AV LUFTKVALITET: TURBINVEIEN, OSLO SIDE 20 Planområdet Figur 13: Framskrevet situasjon 2037, som viser utbredelsen av rød sone for NO₂, årsmiddel. < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: VINDHOLMEN, ARENDAL >