UTREDNING AV LUFTKVALITET

Transkript

1 STATENS VEGVESEN REGION VEST UTREDNING AV LUFTKVALITET E39 STORD-OS < A UTREDNING AV LUFTKVALITET: E39 STORD-OS, , Versjon 1.0>

2 SIDE 2 Dokumentinformasjon Tittel: COWI-kontor: UTREDNING AV LUFTKVALITET: E39 STORD-OS Fredikstad Oppdrag nr: A Rapportnummer Utgivelsesdato: 4.mars 2016 Antall sider: 50 Tilgjengelighet: Antall vedlegg: 6 Utarbeidet: Scott Randall Sign. Kontrollert: Jan Raymond Sundell Sign. Godkjent: Sign. Oppdragsgiver: SVV Region vest Oppdragsgivers kontaktperson: Linda Skare Pryde Kontaktinformasjon saksbehandler: Stikkord: Foto på forside: Scott Randall, scrl@cowi.no Luftkvalitet, tunneler Sjermdump fra AERMOD spredningsmodell med Google Earth bakgrunn Rapport versjon: Dato: Signatur: feb mars 2016

3 SIDE 3 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 5 2. Metode 6 3. Inngangsdata og modelloppsett Prosjektområdet Topografi Meteorologi Bakgrunnskonsentrasjoner Utslipp fra trafikk Resultater Alternativ B, Framskrevet situasjon Alternativ B med rørbru, Framskrevet situasjon Alternativ D, Framskrevet situasjon Alternativ-Rampe Moberg, Framskrevet situasjon Konklusjon Kilder Forutsetninger og usikkerheter Vedlegg 1: Modelloppsett Vedlegg 2: Trafikktall og tungtransportandel Vedlegg 3: Utslippsfaktorer og trafikksammensetning Vedlegg 4: Tilleggsresultater (Alternativ B) Vedlegg 5: Tilleggsresultater (Alternativ D) Vedlegg 6: Oppsummering av utbredelsene 50

4 SIDE 4 Sammendrag COWI AS har på oppdrag for Statens vegvesen Region vest vurdert luftkvalitet for planlagt E39 Stord-Os. Luftkvalitet er beregnet og vurdert for alternative vegtraséer i Os kommune. I vurderingen av hvordan utslippene fra veitrafikk og tunnelmunninger påvirker omgivelsene, har beregninger for nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM10) vært gjennomført ved bruk av spredningsmodellen AERMOD. Spredningsresultatene er presentert på kart og viser konsentrasjoner av nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM10) i samsvar med retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520/2012) og nasjonale grenseverdier i Forurensningsforskriften. Oversikt over antall bygninger i kategorien følsom arealbruk i henholdsvis gul og rød sone er vist i nedenfor Tabell 1. Som det fremgår av tabellen er det alternativ D som vil ha størst påvirkning på luftkvaliteten for følsomt arealbruk. Tabell 1: Antall boliger i kategorien følsomt arealbruk som overskrider henholdsvis sonegrensen i T-1520 og nasjonale grenseverdiene. T-1520 Gul sone* T-1520 Rød sone* Nasjonale Grenseverdier** Alternativ B Alternativ B med rørbru Alternativ D Alternativ Rampe Moberg *Tallene i gul og rød sone er summert for både PM 10 og NO₂ beregningene. **Viser bare resultater for NO₂ da det ikke er noen boliger som blir utsatt for overskridelser av PM 10 nasjonal grenseverdien.

5 SIDE 5 1. Innledning COWI AS har på oppdrag fra Statens vegvesen Region vest gjennomført en utredning av luftkvalitet i forbindelse med ny E39 Stord-Os i Os kommune. Utredningen er gjennomført i henhold til retningslinje T-1520/2012, forurensningsforskriften kap 7 om lokal luftkvalitet og Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Beregningene er framskrevet til år 2045 for to alternative vegtraséer: Alternativ D (dagløsning over Søre øyane) og Alternativ B (lang tunnel), i tillegg til to varianter med lang tunnel sammen med rørbru (B med rørbru) og ramper fra Mobergtunnelen (D med ramper).

6 SIDE 6 2. Metode I vurderingen av hvordan utslippene påvirker nærområdet, har vi gjennomført modellberegninger ved bruk av AERMOD View (USEPA, 2005a; Lakes, 2014). AERMOD View er et dataverktøy for spredningsmodellering av utslipp til luft og er anbefalt i veilederen Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet (ModLUFT, 2012a). Spredningsresultatene er presentert i kart og viser konsentrasjonene for svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO₂) i samsvar med Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 (Miljødirektoratet, 2012), forurensningsforskriften kap 7 om lokal luftkvalitet og Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV, 2014). Følgende metodikk er benyttet i vurderingen av luftkvalitet og soner (datakildene til metodikken er beskrevet i kapittel 3): 1. Beregning av utslipp. Basert på utslippsfaktorer, ÅDT (årsdøgntrafikk), og strekningslengde av veiene og tunnelene i området er utslippsintensitet (g/s) beregnet for nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM10). Kjøretøysammensetning for Hordaland fra 2013 var benyttet i beregningene (OFV, 2014). 2. Spredningsberegninger. Inngangsdata som utslippsintensitet for veiene, topografi, meteorologi, bakgrunnsverdier, tidsvariasjoner, reseptorpunkter og prosjektområdet er opprettet i spredningsmodellen (AERMOD). Beregningene er gjort for hver time gjennom et helt år for å ta hensyn til variasjoner i meteorologi som har betydning for spredningsforløpet. Resultater er vist i kart. 3. Vurdering av resultater. Resultatene fra beregning av PM10 og NO₂ er sammenlignet med sonegrensene i T-1520 og nasjonale grenseverdier i forurensningsforskriften. Det gjøres en opptelling av hvor mange eiendommer med følsomt arealbruk, dvs. boliger, skoler, barnehager, helseinstitusjoner etc, som er utsatt for luftforurensning i henholdsvis gul og rød sone. Basert på opptellingen kan det estimeres antall personer som er eksponert i gul og rød sone. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, gir anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres av kommunene i arealplanleggingen. Retningslinjen inneholder grenseverdier som i stor grad samsvarer med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av veianlegg som kan påvirke luftkvaliteten vesentlig. For svevestøv (PM10) i T-1520 er det angitt en anbefaling for henholdsvis gul og rød sone som kan overskrides inntil 7 dager pr. år (markert som "8.høyeste døgnmiddel"); nasjonale grenseverdier for PM10 inkluderer en grense for årsmiddel og døgnmiddel. For NO₂ i T-1520 er det angitt en grenseverdi for gul og rød sone som vinter- og årsmiddel; nasjonale grenseverdier for NO₂ inkluderer en grense for årsmiddel og timemiddel. Verdiene for henholdsvis gul og rød sone i T-1520 og nasjonale grenseverdier fremkommer av Tabell 2. Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse (T-1520) og nasjonale grenseverdier for PM10 og NO₂ (Forurensningsforskriften).

7 SIDE 7 3. Inngangsdata og modelloppsett En komplett oversikt av inngangsdata og modelloppsett som er benyttet i prosjektet er vist i Vedlegg Prosjektområdet For å ta med alle kildene som kan påvirke luftkvaliteten i planområdet er det i modelleringsprogrammet definert et prosjektområde på x 7000m. Prosjektområdet er inndelt i ruter med oppløsning på 1000 x 1000 meter (Vedlegg 1). I nærområdet til veiene og tunnelmunningene er det valgt en oppløsning på 50 x 50 meter. OpenStreetMaps og N50 Raster er benyttet som bakgrunnskart (OpenStreetMaps, 2015; Statens Kartverk, 2015a). 3.2 Topografi I AERMOD programmet er det benyttet topografidata (Vedlegg 1) fra en landsdekkende digital terrengmodell med 10m oppløsning. Terrengdata er generert fra Statens Kartverk med en såkalt hybrid DTM struktur med programmet SCOP (Statens Kartverk, 2015b). 3.3 Meteorologi Timevise meteorologidata er beregnet med MM5 meteorologiske modell med midtpunkt ( N breddegrad, Ø lengdegrad) fra 1.jan des 2013 (MM5, 2016). De meteorologiske parameterne som er brukt i modelleringene inkluderer: Vindretning ( ) Vindstyrke (m/s) Lufttemperatur ( C) Nedbør (mm) Skydekke (oktavs) Lufttrykk (hpa) Luftfuktighet (%) Global stråling (Wh/m²) Meteorologidata er bearbeidet i AERMET og WRPLOT (Lakes, 2015; 2014). "Surface roughness" verdier benyttet i bearbeiding i AERMET er beregnet ut fra CORINE CLC2006 arealbruk data med 100m oppløsning (CORINE, 2013). Vindrose for 2013 fra prosjektområdet er vist i Figur 1. Dominerende vindretning for stasjonen er sør-sørøst, mens sekundær vindretning er fra nord-vest. Det var registrert stille vind (<0.5 m/s) i 0.6% av året. Frekvensfordeling av vindklassene er vist i Figur 2.

8 SIDE 8 Figur 1: Vindrose fra MM5 beregnet meteorologidata for prosjektområdet, Figur 2: Spesifisert frekvensfordeling av vindklassene. 3.4 Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnsverdier for PM10, NO₂ og O3 er generert fra bakgrunnsapplikasjonen for planområdet, 60,202N breddegrad, 5,446Ø lengdegrad (ModLUFT, 2012b). Timevis genererte verdier for PM10, NO₂ og O3 er gitt i Figur 3, Figur 4 og Figur 5.

9 SIDE 9 Figur 3: Timesvise bakgrunnskonsentrasjoner (µg/m³) for PM10 i planområdet. Figur 4: Timesvise bakgrunnskonsentrasjoner (µg/m³) for NO₂ i planområdet. Figur 5: Timesvise bakgrunnskonsentrasjoner (µg/m³) for O3 i planområdet.

10 SIDE Utslipp fra trafikk Veistrekninger og tunneler som inngår i beregningene for Alternativ B og D er vist i Figur 6, i tillegg til to varianter som er vist i Figur 7. Trafikktall er levert av Statens vegvesen Region vest (Vedlegg 2). Det er lagt til grunn en tungtransportandel på 5-9% på hovedveiene, se Vedlegg 2. Utslippsfaktorer for alle typer kjøretøy (NOX og PM10, spesifisert for Norge) for 2030 (som representerer 2045) er hentet fra en europeisk database (HBEFA, 2014). Utslippsfaktorene er hentet for fart opp mot 110 km/t og en veistigning av +/-2%. I tillegg er faktorer for vei-, bremse- og dekkslitasje lagt til utslippsfaktorene for PM10 (APEF, 2014). I beregning av trafikkutslipp er det lagt til grunn kjøretøyfordeling for henholdsvis diesel, bensin og el-biler i Hordaland fylke (OFV, 2015). Utslippsfaktorene og trafikksammensetningen er vist i Vedlegg 3. ALT B, tunnelmunning 1 ALT D, tunnelmunning 1 ALT B, tunnelmunning 2 ALT D, tunnelmunning 2 ALT D, tunnelmunning 3 ALT D, tunnelmunning 4 ALT D, tunnelmunning 7 ALT D, tunnelmunning 5 ALT B, tunnelmunning 3 ALT D, tunnelmunning 6 Figur 6: Veistrekningene og tunnelmunningene som inngår i beregningene. Figuren til venstre viser Alternativ B og figuren til høyre Alternativ D (mørkblå linjer indikerer beregnede veier i dagsone).

11 SIDE 11 ALT B med rørbru, Tunnelmunning 1 ALT B med rørbru, Tunnelmunning 2 ALT Ramper Moberg, Tunnelmunning 1 Figur 7: Veistrekningene og tunnelmunningene som inngår i beregningene. Figuren til venstre viser Alternativ B Variant med rørbru og figuren til høyre Alternativ Ramper Moberg (mørkblå linjer indikerer beregnede veier i dagsone). Modellen har håndtert NOX utslipp med konvertering til NO₂-konsentrasjoner basert på timevis O3 bakgrunnskonsentrasjoner med OLM algoritme i AERMOD (USEPA, 2012; 2005b). En standard tidsvariasjon er lagt til alle veikildene i prosjektområdet (Figur 8). Dette for å ta hensyn til høyere trafikktall innenfor arbeidsdøgn og ukedager. Det er også benyttet faktorer som inkluderer oppvirvling av veistøv i vinterperioden februar til april som kan reflektere piggdekkbruk. Figur 8: Tidsfaktorer som er benyttet for variasjon i trafikkmengden. I tillegg til utslipp fra veiene, er tunnelmunningene innarbeidet med en jetfase utenfor munningene. Jetfasen er utformet og basert på en veiledning gitt fra Vegdirektoratet og ModLUFT (Figur 9 og Figur 10) ift Håndbook N500 Vegtunneler. Figur 11 viser formuleringer av en jetfase utenfor tunnelmunning på nordsiden av Liafjellet. Utslipp fra jetfasene er håndtert som en arealkilde i modellen.

12 SIDE 12 Figur 9: Illustrasjon av jetfase og vinddrevet plumefase (Kilde: Vegdirektoratet, 2014). Figur 10: Maksimumutbredelse av jetfasen fra en tunnelmunning (Kilde: ModLUFT, 2012). Tunnelmunning Figur 11: Formulering av jetfasen utenfor tunnelmunningen på nordsiden av Liafjellet (rød trapezoid).

13 SIDE Resultater Spredningsresultater for PM10 og NO₂ er vist nedenfor for framskrevet situasjon. Resultatene er sammenlignet med sonegrensene med fargekoding i henhold til retningslinje T-1520 og nasjonale grenseverdier. Spredningskartene viser konsentrasjoner inkludert bakgrunnsverdier i Figur 3, Figur 4 og Figur 5. Vedlegg 4 og 5 gir en total oversikt over alle beregningene som er gjennomført. 4.1 Alternativ B, Framskrevet situasjon 2045 Maksimum utbredelse av rød sone for T-1520 (basert på PM10) fra tunnelmunning B1 er 90m og gul sone 105m. Tilsvarende for tunnelmunning B2 er henholdsvis 110m og 150m (Figur 12). Ingen bygninger i kategorien følsomt arealbruk er påvirket av rød eller gul sone for PM10. Figur 12: Framskrevet situasjon 2045 for Alt B som viser utbredelsen av henholdsvis gul og rød sone (8.høyeste døgnmiddel PM 10 konsentrasjoner) for tunnelmunning B1 (til venstre) og B2 (til høyre). Rosa firkanter indikerer bygg i kategorien følsomt arealbruk, eks boliger. Maksimum utbredelse av rød sone for T-1520 (basert på NO₂ årsmiddel) fra tunnelmunning B1 er 110m; for tunnelmunning B2 er det 130m (Figur 13).

14 SIDE 14 Figur 13: Framskrevet situasjon 2045 for Alt B som viser utbredelsen av henholdsvis rød sone (NO₂ årsmiddel konsentrasjoner) for tunnelmunning B1 (til venstre) og B2 (til høyre). Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk. Maksimum utbredelse av gul sone for T-1520 (basert på NO₂ vintermiddel) fra tunnelmunning B1 er 125m; for tunnelmunning B2 er det 140m (Figur 14). Ingen bygninger i kategorien følsomt arealbruk er påvirket av gul eller rød sone for NO₂. Figur 14: Framskrevet situasjon 2045 for Alt B som viser utbredelsen av henholdsvis gul sone (NO₂ vintermiddel konsentrasjoner) for tunnelmunning B1 (til venstre) og B2 (til høyre). Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk.

15 SIDE 15 Maksimum utbredelse av overskridelser av nasjonal grenseverdi (NO₂ timemiddel) fra tunnelmunning B1 er 250m; for tunnelmunning B2 er det 340m (Figur 15). Det er kun tunnelmunning B1 hvor utslippene kommer i konflikt med nærliggende boliger hvor 5 stk. ligger over nasjonal grenseverdi for NO2 timemiddel. Figur 15: Framskrevet situasjon 2045 for Alt B som viser utbredelsen av nasjonal grenseverdi (NO₂ timemiddelkonsentrasjoner) for tunnelmunning B1 (til venstre) og B2 (til høyre). Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk. Strekninger i dagsoner og tunnelmunning B3 er ikke presentert i detalj for Alternativ B, da det ikke forekommer bygninger i kategorien følsom arealbruk som vil være utsatt for gul eller rød sone eller over nasjonale grenseverdier.

16 SIDE Alternativ B med rørbru, Framskrevet situasjon 2045 Maksimum utbredelse av rød sone for T-1520 (basert på PM10) fra tunnelmunning B2 er 140m og gul sone 190m (Figur 16). Ingen bygninger i kategorien følsomt arealbruk er påvirket av rød eller gul sone for PM10. Figur 16: Framskrevet situasjon 2045 for Alt B med rørbru som viser utbredelsen av henholdsvis gul og rød sone (8.høyeste døgnmiddel PM 10 konsentrasjoner) for tunnelmunning B2. Rosa firkanter indikerer bygg i kategorien følsomt arealbruk, eks boliger. Maksimum utbredelse av rød sone for T-1520 (basert på NO₂ årsmiddel) fra tunnelmunning B2 er 160m og gul sone for T-1520 (basert på NO₂ vintermiddel) fra tunnelmunning B2 er 190m (Figur 17). Ingen bygninger i kategorien følsomt arealbruk er påvirket av gul eller rød sone for NO₂. Figur 17: Framskrevet situasjon 2045 for Alt B med rørbru som viser utbredelsen av henholdsvis rød sone (NO₂ årsmiddel konsentrasjoner) for tunnelmunning B2 (til venstre) og gul sone (NO₂ vintermiddel konsentrasjoner) for tunnelmunning B2 (til høyre). Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk.

17 SIDE 17 Maksimum utbredelse av overskridelser av nasjonal grenseverdi (NO₂ timemiddel) fra tunnelmunning B2 er 530m (Figur 18). Ingen bygninger i kategorien følsomt arealbruk er påvirket. Figur 18: Framskrevet situasjon 2045 for Alt B med rørbru som viser utbredelsen av nasjonal grenseverdien (NO₂ timemiddelkonsentrasjoner) for tunnelmunning B2. Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk. Strekninger i dagsoner og tunnelmunning B3 er ikke presentert i detalj for Alternativ B med rørbru, da det ikke forekommer bygninger i kategorien følsom arealbruk som vil være utsatt for gul eller rød sone eller over nasjonale grenseverdier.

18 SIDE Alternativ D, Framskrevet situasjon 2045 Maksimum utbredelse av rød sone for T-1520 (basert på PM10) fra tunnelmunning D1 er 90m og gul sone 100m. Tilsvarende for tunnelmunning D2 er henholdsvis 100m og 125m; og for tunnelmunning D3 er det 25m og 100m (Figur 19). Det er kun tunnelmunning D3 hvor utslippene kommer i konflikt med nærliggende boliger. Til sammen 5 bygninger i kategorien følsomt arealbruk ligger i gul sone og 2 stk. i rød sone. Figur 19: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av henholdsvis gul og rød sone (8.høyeste døgnmiddel PM 10 konsentrasjoner) for tunnelmunning D1 (til venstre øverst) D2 (til høyre øverst) og D3 (til venstre nederst). Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk (boliger). Maksimum utbredelse av rød sone for T-1520 (basert på NO₂ årsmiddel) fra tunnelmunning D1 er 90m. Tilsvarende for tunnelmunning D2 er 110m og tunnelmunning D3 er det 115m (Figur 20). Det

19 SIDE 19 er kun tunnelmunning D3 hvor utslippene kommer i konflikt med nærliggende boliger hvor 7 stk. ligger i rød sone. Figur 20: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B som viser utbredelsen av henholdsvis rød sone (NO₂ årsmiddel konsentrasjoner) for tunnelmunning D1 (til venstre øverst) D2 (til høyre øverst) og D3 (til venstre nederst). Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk.

20 SIDE 20 Maksimum utbredelse av gul sone for T-1520 (basert på NO₂ vintermiddel) fra tunnelmunning D1 er 110m. Tilsvarende for tunnelmunning D2 er 130m og for tunnelmunning D2 er det 135m (Figur 21). Det er kun tunnelmunning D3 hvor utslippene kommer i konflikt med nærliggende boliger hvor 9 stk. ligger i gul sone. Figur 21: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av henholdsvis gul sone (NO₂ vintermiddel konsentrasjoner) for tunnelmunning D1 (til venstre øverst) D2 (til høyre øverst) og D3 (til venstre nederst). Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk. Maksimum utbredelse av overskridelser av nasjonal grenseverdi (NO₂ timemiddel) fra tunnelmunning D1 er 200m. Tilsvarende for tunnelmunning D2 er 250m og for tunnelmunning D2 er

21 SIDE 21 det 300m (Figur 22). Både tunnelmunning D1 og D3 har utslipp som kommer i konflikt med nærliggende boliger hvor til sammen 31 stk. ligger over nasjonal grenseverdi for timemiddel NO2. Figur 22: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av nasjonal grenseverdi (NO₂ timemiddelkonsentrasjoner) for tunnelmunning D1 (til venstre øverst) D2 (til høyre øverst) og D3 (til venstre nederst). Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk. Strekninger i dagsoner og tunnelmunning D4, D5, D6 og D7 er ikke presentert i detalj for Alternativ D, da det ikke forekommer bygninger i kategorien følsom arealbruk som vil være utsatt for gul eller rød sone eller over nasjonale grenseverdier.

22 SIDE Alternativ-Rampe Moberg, Framskrevet situasjon 2045 Det er ingen utbredelse av rød eller gul sone for T-1520 (basert på PM10) fra tunnelmunningen for Moberg (Figur 23). Figur 23: Framskrevet situasjon 2045 for Alt Rampe Moberg som viser utbredelsen av henholdsvis gul og rød sone (8.høyeste døgnmiddel PM10 konsentrasjoner). Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk (boliger). Det er ingen utbredelse av rød eller gul sone for T-1520 (basert på NO₂) fra tunnelmunningen fra ramper på Moberg (Figur 24). Figur 24: Framskrevet situasjon 2045 for Alt Rampe Moberg som viser utbredelsen av henholdsvis rød sone (NO₂ årsmiddel konsentrasjoner, til venstre) og gul sone (NO₂ vintermiddel konsentrasjoner, til høyre). Rosa firkanter indikerer følsomt arealbruk.

23 SIDE 23 Resultater for nasjonale grenseverdier er ikke presentert i detalj for variant med ramper på Moberg, da utslippene er lave og det er ingen boliger aller annet følsomt arealbruk i nærheten. Alternativ-Rampe Moberg forutsetter at det ikke er noe belastning fra hovedtunnelen i alternativ D. Et eventuelt bidrag fra hovedtunnelen ville resultert i høyere konsentrasjoner på Moberg.

24 SIDE Konklusjon Utredning av luftkvalitet er gjennomført i henhold til retningslinje T-1520, forurensningsforskriften kap 7 om lokal luftkvalitet og Statens vegvesens Håndbok V712 for alternativer og varianter for planlagt E39 Stord-Os. Som følge av bedre motorteknologi og renere brensel er utslippene av både partikler og nitrogendioksid i eksosen mye lavere i 2045 sammenlignet med i dag. I de beregningene som omfatter utslipp fra tunnelmunningene er det ikke tatt hensyn til mekanisk ventilasjon. Alternativ B Beregningene som er utført for alternativ B viser at ingen boliger eller annet følsomt arealbruk er utsatt for luftforurensning tilsvarende gul eller rød sone j.f. T-1520 i fremtidig situasjon, dvs. år Derimot viser beregningene at 5 boliger ved tunnelmunning B1 på Ulven ligger i områder som overskrider nasjonal grenseverdi for NO₂ timemiddel. Alternativ B Variant med lang tunnel sammen med rørbru Beregningene som er utført for alternativ B med rørbru viser at ingen boliger eller annet følsomt arealbruk er utsatt for luftforurensning i gul eller rød sone i fremtidig situasjon, dvs. år Derimot viser beregningene at de samme 5 boliger ved tunnelmunning B1 på Ulven ligger i områder som overskrider nasjonal grenseverdi for NO₂ timemiddel. Alternativ D Beregningene som er utført for alternativ D (år 2045) viser at 9 boliger i kategorien følsomt arealbruk ligger i gul sone og 7 stk. i rød sone, alle i område Haljem. I tillegg viser beregningene at 31 boliger ligger i områder som overskrider nasjonal grenseverdi for NO₂ timemiddel, både ved tunnelmunning D1 (på Ulven) og D3 (på Haljem). Alternativ Rampe Moberg Beregningene som er utført for alternativ med ramper på Moberg (år 2045) viser at ingen bygninger (boliger) i kategorien følsomt arealbruk ligger i gul/rød sone eller overskrider nasjonale grenseverdier. Antall bygg i kategorien følsomt arealbruk som ligger i gul og rød sone og som overskrider nasjonale grenseverdier for de fire alternativene: Alternativ B Alternativ B med rørbru Alternativ D Alternativ ramper Moberg T-1520 Gul sone* T-1520 Rød sone* Nasjonale Grenseverdier** *Tallene i gul og rød sone er summert for både PM 10 og NO₂ beregningene. **Viser bare resultater for NO₂ da det ikke er noen boliger som blir utsatt for overskridelser av PM 10 nasjonal grenseverdien. Sammenlignet med sonegrensen i T-1520 vil det være langt flere boliger som er utsatt for korttidseksponering av NO₂, dvs overskridelser av den nasjonale grenseverdien. En oppsummering av utbredelsene av spredningene fra tunnelmunningene for hvert alternativ finnes i Vedlegg 6. Utredningen inneholder noen forutsetninger og usikkerheter som er omtalt i kap. 7. Det anbefales en mer komplett vurdering for Alternativ-Rampe Moberg om dette alternativ blir aktuelt. Denne vurdering bør inkludere utslippsbelastning fra hovedtunnelen i beregningen av utslipp fra tunnelmunningen fra ramper på Moberg.

25 SIDE Kilder APEF, Air Pollution Emission Factor Library, [Hentet 26.nov 2014] CORINE, Corine Land Cover 2006 seamless vector data vector-data-version-3 [Hentet 02.feb 2014] eklima, eklima værportal, Meteorologisk institutt, [Hentet 26.feb 2014] Forurensningsforskrift, Forskrift om begrensning av forurensning, Del 3, Kap 7. HBEFA, The Handbook Emission Factors for Road Transport, INFRAS, [Hentet 22.jan 2014] Lakes, AERMOD View, [Hentet 22.feb 2015]. Lakes, Lakes Environmental - WRPLOT, [Hentet 22.jan 2015] Miljødirektoratet, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), MM5, MM5 Community Model. ModLUFT, 2012a. Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet, [Hentet 15.des 2014]. ModLuft, 2012b. Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet, Bakkgrunsapplikasjon, [Hentet 25.feb 2015]. Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), Kjøretøystatistikk OpenStreetMap, [Hentet 24.feb 2015] Statens Kartverk, 2015a. N50 Raster, tile-inndelt. Statens Kartverk, 2015b. DTM Terrengmodell land m-utm-32 Statensvegvessen, NVDB: Nasjonal vegdatabank. Statens vegvessen, 2014, Håndbok V712, Veiledning for konsekvesanalyser. pdf USEPA, 2005a. AERMOD: Description of Model Formulation, [Hentet 06.jan 2015]. USEPA, 2005b. AERMOD: Addendum to the AERMOD Model Formulation Document, [Hentet 07.okt 2015] USEPA, Ambient Ratio Method Version 2 (ARM2) for use with AERMOD for 1-hr NO2 Modeling Development and Evaluation Report. September_20_2013.pdf [Hentet 07.okt 2015] Vegdirektoratet, Håndbok N500: Vegtunneler.

26 SIDE Forutsetninger og usikkerheter Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregninger av luftkvalitet. Variasjoner i klima, kjøretøysammensetning og utslippsfaktorer vil ha stor betydning for luftkvaliteten. Kjøretøyparken fornyes stadig, blant annet med motorteknologi som gir lavere utslipp. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved beregninger som fremskrives i tid. I spredningsberegningen er det tatt hensyn til framskriving av utslippsfaktorer til 2045, jf. kapittel 3.5. Følgende forutsetninger er lagt til grunn i denne utredningen som danner noe usikkerhet: 1. Det kan være en vist dobbel-beregning av utslipp pga. at bakgrunnskonsentrasjoner brukt i spredningsberegningene også inkluderer trafikk utslipp til en viss grad. 2. Det er forutsatt at NOX utslipp er konvertert til NO₂ basert på O3 konsentrasjoner (OLM metoden i AERMOD). 3. Utslippsfaktorer for 2030 var brukt til å representere år Per dags dato finnes det ikke utslippsfaktorer framskrevet etter 2030 i HBEFA databasen. Men bruk av utslippsfaktorer for 2030 blir en overestimering av konsentrasjoner for Det er forutsatt at alle PM (partikkel) utslipp foreligger som PM Beregningene er basert på meteorologidata, kjøretøysammensetning og bakgrunnsverdier fra Pikkdekkandel er ikke benyttet i beregningene pga manglende kunnskap om piggdekkbruk og utslippsfaktorer i Men det er lagt til en justering til PM10-utslippene for økt slitasje på veg i vinterhalvåret. 7. Beregningene for tunnelmunningene har ikke tatt med eventuelt mekasninske ventilasjonen i tunellene eller lufttårn.

27 SIDE Vedlegg 1: Modelloppsett Kartet viser prosjektområdet som er definert i beregningsprogrammet AERMOD, til venstre Alternativ B, til høyre Alternativ D. Rød linjer indikerer modellrutene; blå linjer er planlagt veialternativ.

28 SIDE 28 Topografi oppsett i AERMOD

29 SIDE 29

30 SIDE Vedlegg 2: Trafikktall og tungtransportandel

31 SIDE Vedlegg 3: Utslippsfaktorer og trafikksammensetning Utslippsfaktorene benyttet i modellen for eksos: VehCat Year Component Gradient EmConcept Speed EFA (g/vehkm) pass. car 2030 NOx +/-2% petrol (4S) pass. car 2030 NOx +/-2% diesel LCV 2030 NOx +/-2% petrol (4S) LCV 2030 NOx +/-2% diesel coach 2030 NOx +/-2% diesel urban bus 2030 NOx +/-2% diesel motorcycle 2030 NOx +/-2% petrol (4S) motorcycle 2030 NOx +/-2% petrol (2S) HGV 2030 NOx +/-2% petrol (4S) HGV 2030 NOx +/-2% diesel pass. car 2030 PM +/-2% petrol (4S) pass. car 2030 PM +/-2% diesel LCV 2030 PM +/-2% petrol (4S) LCV 2030 PM +/-2% diesel coach 2030 PM +/-2% diesel urban bus 2030 PM +/-2% diesel motorcycle 2030 PM +/-2% petrol (4S) motorcycle 2030 PM +/-2% petrol (2S) HGV 2030 PM +/-2% petrol (4S) HGV 2030 PM +/-2% diesel Tilleggsutslippsfaktorer benyttet i modellen for bremse-, vei- og dekkslitasje: PM10 g/vehkm Brake wear Tire Road wear TOTAL wear Passenger LD HD Motorcycle Trafikksammensetning for Hordaland benyttet i beregning av utslipp: Veh Cat % Hordaland Diesel Petrol El og gass Passenger LCV HDV Buss Motorcycle

32 SIDE Vedlegg 4: Tilleggsresultater (Alternativ B) Figur 25: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B som viser utbredelsen av henholdsvis gul og rød sone (8.høyeste døgnmiddel PM 10 konsentrasjoner).

33 SIDE 33 Figur 26: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B som viser utbredelsen av rød sone (NO₂ årsmiddel konsentrasjoner).

34 SIDE 34 Figur 27: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B som viser utbredelsen av gul sone (NO₂ vintermiddel konsentrasjoner).

35 SIDE 35 Figur 28: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B som viser utbredelsen av timevis grenseverdi for NO₂ (19.høyeste timesmiddel NO₂ konsentrasjoner).

36 SIDE 36 Figur 29: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B som viser utbredelsen av årsmiddel grenseverdi for PM10.

37 SIDE 37 Figur 30: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B som viser utbredelsen av årsmiddel grenseverdi for PM10 for tunnelmunning B1 og B2.

38 SIDE 38 Figur 31: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B som viser utbredelsen av døgnmiddel grenseverdi for PM10.

39 SIDE 39 Figur 32: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B som viser utbredelsen av døgnmiddel grenseverdi for PM10 for tunnelmunning B1 og B2.

40 SIDE 40 Figur 33: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B med Rørbru som viser utbredelsen av årsmiddel grenseverdi for PM10 for tunnelmunning B2.

41 SIDE 41 Figur 34: Framskrevet situasjon 2045 for ALT B Med Rørbru som viser utbredelsen av døgnmiddel grenseverdi for PM10 for tunnelmunning B2.

42 SIDE Vedlegg 5: Tilleggsresultater (Alternativ D) Figur 35: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av henholdsvis gul og rød sone (8.høyeste døgnmiddel PM 10 konsentrasjoner).

43 SIDE 43 Figur 36: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av rød sone (NO₂ årsmiddel konsentrasjoner).

44 SIDE 44 Figur 37: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av gul sone (NO₂, vintermiddel konsentrasjoner).

45 SIDE 45 Figur 38: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av timevis grenseverdi for NO₂ (19.høyeste timesmiddel NO₂ konsentrasjoner).

46 SIDE 46 Figur 39: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av årsmiddel grenseverdi for PM10.

47 SIDE 47 Figur 40: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av årsmiddel grenseverdi for PM10 for tunnelmunning B1 og B2.

48 SIDE 48 Figur 41: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av døgnmiddel grenseverdi for PM10.

49 SIDE 49 Figur 42: Framskrevet situasjon 2045 for Alt D som viser utbredelsen av døgnmiddel grenseverdi for PM10 for tunnelmunning B1 og B2.

50 SIDE Vedlegg 6: Oppsummering av utbredelsene Maksimum utbredelse av henholdsvis gul- og rød sone for hvert alternativ, i antall meter fra tunnelmunningen: ALT B ALT B Opsjon Rørbru ALT Rampe TM1 TM2 TM3 TM2 TM1 TM2 TM3 TM4 TM5 TM6 TM7 Moberg1 PM10 rød sone x x x x x 0 T-1520 PM10 gul sone x x x x x 0 NO₂ rød sone x x x x x 0 NO₂ gul sone x x x x x 0 PM10 døgnmiddel x x x x x x x x x x x x Grenseverdier PM10 årsmiddel x x x x x x x x x x x x NO₂ timesmiddel x x x x x x "x" = maksimum utbredelse ikke målt fordi spredningsberegningene viser at det ikke forekommer utslag av konsentrasjoner og/eller bygninger i kategorien følsom arealbruk i nærheten. ALT D Det var forventet større forskjeller på utbredelsen av henholdsvis gul- og rød sone mellom alternativ B og D. Årsaken til dette er at tunnelen i alternativ B er vesentlig lengre og således samler opp mer forurensning som skal ut av tunnelmunningen. Utbredelsen av rød sone for TM2 i alternativ B utgjør er kun 20% større sammenlignet med TM2 i alternativ D. Lokal meteorologi og topografi rundt tunnelmunningene kan forklare disse resultatene. I tillegg vil de beregnede konsentrasjonene variere nokså mye innenfor de respektive sonene. Forskjellene mellom de ulike alternativene vil gå tydeligere fram ved å sammenligne maksimalkonsentrasjonene innenfor de respektive sonene. For eksempel vil maksimalkonsentrasjonen av NO₂ årsmiddel utenfor TM2 i alternativ D være ca 150µg/m³, alternative B ca 250µg/m³ og alternativ B rørbru ca 400 µg/m³. Se også kartene nedenfor: NO₂ årsmiddelkonsentrasjoner for TM2; alternativ D til venstre, alternativ B i midten og alternativ B rørbru til høyre.