UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak4l-12 Til: Fakuitetsstyret ved Det helsevitenskapeiige fakuftet Møtedato: 6. desember 2012 Arkivref.: 2011/6118 SLI000/465 Rapport om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN Vediagt føiger rapport om organisering 09 styringsstruktur for kjernefasihteter ved Helsefak 09 UNN. Rapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe nedsatt av Felies Iedermøte mellom Heisefak 09 UNN. Bakgrunn for prosjektet, mandat og sammensetning av prosjektgruppen er redegjort for I inniedningen til rapporten. En samiet liste over prosjektgruppens anbefallnger finnes I eget kapittel etter inniedningen. Nedenfor gis en kort framstiiiing av de viktigste anbefaiingene. Kostbar tyngre infrastruktur bør organiseres I kjernefasiliteter. Kjernefasiliteter er nrmere definert I rapporten (side 11). Prosjektgruppen mener at kostbar tyngre forskningsinfrastruktur bør organiseres kjernefasiliteter fordi, (i dette gir en bedre utnytteise av infrastrukturen, dersom alle forskerne far ilk tilgang tii denne, (ii) samordning I kjernefasiliteter kan gjøre det lettere a forhindre unødvendig duplisering av forskningsinstrumenter, Og (iii) en strategisk satsning pa kjernefasiiiteter med sterk faglig ledeise vii sikre høy kvaiitet pa tjenestene som leveres. Aile kjernefasiliteter inngár I en feiles organisasjons 09 styringsstrukturjf. figur 1 I rapporten impiementering av en felles organisasjon 09 styringsstruktur for kjernefasiiitetene anses som heft nødvendig for oppnâ ønsket om minst mulig administrasjon, effektive saksforiøp 09 samtidig 91 Felies Iedermøtet mulighet til a samordne investeringer 09 gi strategiske føringer. Bloimaging, TUPP, MRCT, DNA-sekvensering, Forskningsposten og zebrafisksatsningen videreføres med dagens stillingsressurser. Til sammen utgjør dette ârlige personaikostnader pa tii sammen 5,8 millioner kroner som det ma finnes piass for I budsjettet til Helsefak 09 UNN (se tabeli pa side 27 I rapporten). Dersom Heisefak og UNN blir enig cm en fordeiing vii fakuftetets ârlige kostnader utgjøre 2,9 millioner kroner. Dersom Heisefak Iykkes med forplikte Universitetsstyret, eiier de andre samarbeidende fakuitetene (NT- 09 BFE-fak), til a bidra vii Helsefaks egenandel gà ytterligere ned. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2 - Rapport UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Genomikk Av prosjektgruppens forsiag til konkrete kjernefasiliteter ma genomikk nevnes srskiit da prosjektgruppen er deft i sitt syn pa hvordan forskningsnfrastrukturen innen genomikk bør organiseres (dette framstilles og drøftes pa side i rapporten). Uenigheten er noksá innfløkt 09 dreier seg delvis om hvor vidt man kan benytte samme infrastruktur til klinikk og forskning, behov for samordning 09 manglende vilje til samarbeid. Samlet sett gjør dette spørsmälet om organisering av genomikk til et av de vanskelige temaene a følge opp for Helsefak 09 UNN. Dersom vi ikke Iykkes i en bedre samordning av forskningsinfrastrukturtilbudet innen genomikk star vii fare for a matte kjøpe inn dobbelt (eller trippelt) av samme type instrumentering (moderne sekvenseringsinstrumenter), etler rett og slett legge ned deler av tilbudet fordi kostnadsnivàet blir for høyt. I denne sammenheng er det viktig a pàpeke at bade flertallet 09 mindretallet I prosjektgruppen star bak anbefalingen om a videreføre dagens tjenestetilbud. Forsiag til vedtak: Fakuftetet slutter seg til anbefalingene I med UNN i Felles ledermote. rapporten 09 gir dekanen fu!imakt til a sluttføre prosessen Tom Mikalsen Fakultetsdirektør Vedlegg: om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN 2

3 Helsefak UNN Rapport om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN November 2012 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORDNORGE DAW[.NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU

4 felles Innhold hinledning.3 Sammendrag.5 1. Eksisterende fasiliteter for forskningsinfrastruktur ved Helsefak og UNN 9 2. Organisering av tyngre forskningsinfrastruktur privatisert infrastruktur 9 kjernefasiliteter eller 3. Styringsstruktur og forankring av kjernefasilitetene i organisasjonen Struktur innad i kjernefasilitetene Økonomi Tilgjengelighet og booking Vurdering av forskningsinfrastruktur og forsiag til felles kjemefasiliteter ved Helsefak og UNN Konkrete finansielle utfordringer Fortsatt uavklarte problemstillinger

5 2012 Inniedning Universitetssamarbeidsorganet (USAM) behandlet høsten 2011 rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord. I rapporten ble kvalitet, brukertilfredshet, bruk og finansiering av eksisterende infrastrukturtiltak vurdert. Ressursbehov for eksisterende infrastrukturtiltak samt behov for nye tiltak ble ogsâ vurdert. Rapporten stadfester nødvendigheten av lokal tilgang til oppdatert forskningsinfrastruktur for a produsere forskning av høy vitenskapelig kvalitet og for a vre i posisjon til a skrive søknader om ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Samtidig pâpeker rapporten flere utfordringer for Helsefak og UNN, bade nr det gjelder kvalitet, omfang, organisering og finansiering av forskningsinfrastruktur. Konkret anbefales følgende i rapporten: utvikle et eget system for vurdering og evaluering av forskningsinfrastrukturtiltak vurdere behov og tilbud innen genomikk samt organisering av infrastruktur innen fagomrâdet avklare framtiden for FUGE-plattformer, inkludert personell styrke faglig strategisk ledelse av kjernefasilitetene og andre sentrale infrastrukturtiltak bedre markedsføring av eksisterende tilbud, inkludert innkjøp av felles bookingsystem forutsigbar ordning for innkjøp av fly forskningsinfrastruktur sikre størst mulig nytteverdi av eksisterende og nyinnkjøpt forskningsinfrastruktur Forskningsrâdet programmet for funksjonell genomforskning (FIJGE) har i perioden 2002 bidradd vesentlig til nasjonal samhandling og langsiktig kunnskapsutvikling innen bioteknologi. En vesentlig del av programmet har vert a bygge opp moderne konkurransedyktig forskningsinfrastruktur. Ved Helsefak og UNN har det i samarbeid med Forskningsrádet, UiT og Helse Nord butt stilt midler til disposisjon for a bygge opp 4 regionale FUGE-plattformer innen proteomikk, mikromatrise, DNA-sekvensering og systembiologi (systembiologi ble som følge av fusjonen flyttet til NT-fak). Disse regionale plattformene deltar ogsâ i nasjonale nettverk initiert gjennom FUGE-prosjektet. Nasjonalt samarbeid og uk tilgang til infrastruktur har vrt sentralt i FUGE-prosjektet og anses som viktig a videreføre. Plattformene har hatt midlertidig finansiering som nã har opphørt,og det er nødvendig med avklaring av videre drift. Likeledes er finansieringsordningen som tidligere sikret infrastrukturfinansiering fra Helse Nord endret, og helseforetakene er na i større grad ansvarlig for infrastrukturfinansieringen. Felles ledermøte for Helsefak og UNN besluttet i møte a starte et prosjekt for a utrede framtidig organisering av forskningsinfrastruktur ved Helsefak og UNN. Følgende mandat ble gitt: 3

6 1. Utarbeide forsiag til satsninger for 2013 til Helse Nord, UNN, UiT og Helsefak. 2. Vurdere og foreslâ forskningsinfrastrukturportefølje innen laboratoriefag i HelsefakJUNN 3. Lage en plan for organisering og ledelse av hver enkelt plattform som inneholder a. Arbeidsbeskrivelse for leder b. Bemanningsplan c. Finansieringsbehov og -plan d. Samarbeid med instituttledelse e. Samarbeid med brukere f. Markedsføring g. Tilgjengelighet h. Utstyrsbehov, -plan 4. Lage en webportal der brukerne enkelt kan finne ulike plattformer a. Ved fakultetet b. Pa universitetet c. ITromsØ(BBCLab) d. I regionen e. I landet f. Evt utenlands Sammensetning av prosjektgruppen er som følger: Stale Liljedal (leder) Anne Husebekk, Prodekan forskning Terje Johansen, Plattformleder TUPP (1MB) Ruth Paulssen, Prosjektleder regional FUGE Nord og plattformleder Micromatrise (1KM) Sameline Grimsgaard, Leder av Klinisk forskningsavdeling, UNN Truls Myrmel, IKMIIJNN Marijke van Gehlue, Plattfomileder Avansert DNA sekvensering (UNN) Olaf Styrvold, BFE Arne Smalás, NT-fak PatriK Bye, AFU/UiT De enhetene som aktivt har deltatt i felles infrastrukturprosjekter tidligere og som er bruker av forskningsinfrastruktur, er representert i prosjektgruppen. Helse Nord fikk tilbud om a vre med, men Ønsket seg representert av Sameline Grimsgaard. Prosjektarbeidet har tatt utgangspunkt i rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord nr det gjelder oversikt over eksisterende forskningsinfrastruktur og innspill om etablering av fly infrastrutkur. Noen nye innspill har imidlertid kommet inn i etterkant av rapporten fra Fra og med har prosjektgruppen hatt faste møter annen hver 4

7 uke. I tillegg har det butt arrangert tematiske møter om for eksempel avbildningsteknologi, genomikk og biobank. Sammendrag Prosjektgrppens samlede anbefalinger er som følger: Organisering av tyngre forskningsinfrastruktur felles kjernefasiliteter eller privatisert infrastruktur? Kostbar tyngre infrastruktur bør organiseres i kjernefasiliteter. Kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN bør ha følgende kjennetegn: o Faglig ledelse o Forskningsaktivitet innen kjernefasilitetens fagomràde o Daglig leder o Faglig ressursperson(er) o Eget personell o Adskilt Økonomi o Lik tilgang for brukere o Nettside med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende o System for brukerkontaktlbrukerpávirkning/evaluering Styringsstruktur og forankring av kjernefasilitetene i organisasjonen Kjernefasiliteter forankres pa instituttlklinikk. Hver kjernefasilitet har en enhetlig faglig leder som er underlagt institutt Iklinikkleder. Hver kjernefasilitet har en daglig leder underlagt faglig leder. Hver kjernefasilitet har et brukerräd, eller annen strukturert brukerkontaktlbrukerpävirkning. Felles forskningsutvalg (Helsefak, UNN) er râdgivende organ i saker om kjernefasiliteter og kan fâ delegert myndighet for enkelte saker. Felles ledermøte er styringsgruppe og har endelig beslutningsmyndighet. BEE og NT-fak inviteres inn i rädgivende organ og styringsgruppen Nivã 1 ved UiT bør ha en plass i styringsgruppa Kjernefasilitetene evalueres hvert fjerde àr Struktur innad I kjernefasihtetene 5

8 Hver kjernefasilitet skal ha en faglig leder, daglig leder, faglig(e) ressursperson(er) Vertsinstitutt/klinikk er ansvarlig for a levere nødvendige administrative tjenester Hver kjernefasilitet skal ha et system for brukerdialog og -pâvirkning Økonomi Det skal were ápenhet om Økonomien i kjernefasilitetene, bade n.r det gjelder personalkostnader, utstyr, drift, brukerbetaling og andre inntekter. Alle kjernefasilitetene skal fâ en basisfinansiering som dekker personalkostnadene. Brukerbetaling skal dekke driftskostnader. Alle kjernefasiliteter skal aktivt forsøke a oppnâ ekstern finansiering av nytt utstyr. Alle kjernefasiliteter skal ha en fulistendig, og oppdatert, plan for reinvestering av vitenskapelig utstyr. Heisfak og UNN ma etablere system for a nyttiggjøre seg av NFR sin finansieringsordning for avskrivning av forskningsinfrastruktur. Helsefak og UNN etablerer en reinvesteringsplan for nytt vitenskapelig utstyr. Felles forskningsutvalg skal saksforberede r1ig fordeling av midler til vitenskapelig utstyr. Ekspertuttalelser skal innhentes ved behov. Tilgjengelighet og booking Prosjektgruppen anbefaler at Helsefak og UNN innfører samme nettbasert bookingsystem for alle kjernefasiliteter og andre enheter som tilgjengeliggjør forskningsinfrastruktur. Vurdering av forskningsinfrastruktur og forsiag til felles kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN From tidig org cinisering civ forskningsinfastruktur inn en avbildning Prosjektgruppen anbefaler at EM-avdelingen og Biolimagingfasiliteten slâs sammen til en kjernefasilitet. Det anbefales at forskningsinfrastruktur forankret i RØntgenavdelingen (preklinisk PET, klinisk PET, MR, CT og ultralyd) fortsatt tilgjengeliggjøres for forskerne. Tilgangen bør bedres og Røntgenavdelingen bør innføre et prissystem for tjenestene. 6

9 Prosjektgruppen anbefaler iverksettelse av nettverkstiltak for a Øke faglig samarbeid innen avbildning. Proteornikk TUPP videreføres som en kjernefasilitet. Pramtidig organisering av forskningsinfastruktur innen genornikk Flertallet i prosjektgruppens anbefaling: Genomikk etableres som en kjernefasilitet med en faglig og en daglig leder. HelsefakJUNN tar initiativ ovenfor UiN for a âpne dybdsekvenseringsfasiliteten for tilgang for forskere mot brukerbetaling. Utnyttelse av eksisterende instrumentering samt innkjøp av nye instrumenter ma samordnes slik at det samlede behovet i UNN og Helsefak ivaretas. Mindretallets anbefaling: Det er ikke formálstjenlig a kombinere forskning og diagnostikk i samme kjernefasilitet. Etablering av kjernefasilitet for genomikk mt revurderes og eventuelt utredes pa nytt. Brukernes behov ma kartlegges med hensyn pa analysebehov, instrumentering, bemaiming (herunder ekspertise innen bio informatikk), datalagringskapasitet og finansiering. Som en foreløpig ordning tar HelsefakJUNN initiativ ovenfor U1N for a âpne dybdsekvenseringsfasiliteten for tilgang gjennom samarbeidsprosjekter. Dette ma tilpasses dybdesekvenseringsfasilitetens kapasitet. Low-throughput DNA sekvensering (kalt DNA sekvensering i rapporten) dekker et behov i forskningsmiljøene, og denne servicen skal videreføres, og driftes som kjernefasilitet av Medisinsk genetisk avdeling, UNN. Forskningsbioban k Det etableres et felles prosjekt ved Helsefak og UNN med málsetning om a etablere en felles biobankfasilitet. EUTRO og befolkningsundersøkelser bør iniduderes i utredningen. Fo rs kn I ngsp os ten Forskningsposten bør fâ status som en kjemefasilitet. Brukerbetaling og system for brukerkontaktlpâvirkning bør etableres. J4KM inkludert Sebrafiskfasiliteten 7

10 AKM inkludert sebrafisk bør fá status som en kjernefasilitet. Miljøgiftlab orci to net Miljøgiftlaboratoriet bør etableres og driftes som en kjernefasilitet. Sykeli usavdelinger Anbefaling (Laboratoriemedisin, Mikrobiologen, Klinisk patologi, Røntgenavdelingen): Disse sykehusavdelingene bør ikke fá status som kjernefasiliteter. SØrvistilbud for forskere bør videreføres og basere seg pa uk tilgang til tjenestene mot brukerbetaling. Avdelingene bør innføre samme on line bookingssystem som blir innført for kjernefasilitetene. Konkrete finansielle utfordringer Biolmaging, TUPP, MRCT, DNA-sekvensering, Forskningsposten og zebrafisksatsningen videreføres med dagens stillingsressurser. Ledelsen for Helsefak og UNN anbefales a inngã forhandlinger med Helse Nord og UiT/nivâ 1 om permanent fmansiering av de ufinansierte stillingene tilknyttet kjernefasilitetene. Eventuelt overskudd fra saig av tjenester bør disponeres av Felles ledermøte til felles forskningsinfrastruktur. Fortsatt uavkiarte problemstillinger Reinvesteringsplan for vitenskapelig utstyr Prosess for utvikling av en felles reinvesteringsplan for vitenskapelig utstyr ved Helsefak og UNN videreføres i linjeorganisasjonen. Seksjon for forskningstjenester og Klinisk forskningsavdeling oppgaven med a ta prosessen videre. On line bookingsystem Det finnes flere kommersielle bookingsystem som Helsefak og UNN kan kjøpe lisenser til. Det medisinske fakultet ved NTNU har utarbeidet en anbudskonkurranse for et slikt system hvor Helsefak star inne med opsjon. Mange faktorer taler for a avvente anbudsrunden ved NTNU før Helsefak og UNN setter i gang en prosess for a velge bookingsystem. fr 8

11 IMB-Helsefak regional IMB-Helsefak Det oppnevnes en arbeidsgruppe med medlemmer fra kjernefasiliteter og andre enheter som gjør forskningsinfrastruktur tilgjengelig for andre. Arbeidsgruppen vurderer resultatet fra anbudskonkurransen ved NTNU opp mot vâre behov og kommer med en anbefaling til Felles forskningsutvalg. Nettportal Seksjon for forskningstjenester og Klinisk forskningsavdeling fr ansvar for a utarbeide en nettportal som viser tilgjengelige kjernefasiliteter og annen forskningsinfrastruktur lokalt, regionalt og nasjonalt. Lagring cv forskningsdata og bioinformatikk Helsefak legger trykk pa ITA for a møte behovet for sikker lagring av forskningsdata. Det bør utvikles en felles plan (UNN, Helsefak, NT-fak og BFE-fak) for økt satsning pa bioinformatikk. 1. Eksisterende fasiliteter for forskningsinfrastruktur ved Helsefak og UNN Prosjektgruppen har fokusert pa forskningsinfrastruktur som enten allerede er samlet i kjemefasiliteter/teknologiplattformer, eller som har flere brukere enn ett forskningsprosjekt, eller en forskningsgruppe. De fleste av disse fasilitetene/infrastrukturtiltakene er kjent fra før og ble omtalt i rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord 2011, mens noen nye strukturer har tilkommet. Som det framkommer av listen nedenfor, forstás forskningsinfrastruktur ikke bare som analyseinstrumenter, men ogsá prøve- og datasamlinger samt det personell som betjener infrastrukturen. Følgende forskningsinfrastrukturer er identifisert ved Helsefak og UNN: 1. Tromsø University Proteomics Platform (TUPP) regional FUGE plattform* 2. Tromsø Bioimaging Platform - FUGE plattform* 9

12 sekvenseringslaboratorium patologisk Røntgenavdeling regional Medisinsk Faglig 3. Mikromatrise ressurssenter Tromsø (MRCT) - IKMIHelsefak regional FUGE plattform* 4. Avdeling for komparativ medisin (AKM) felles/helsefak* 5. Sebrafisk fasiliteten - IFAIAKM-Helsefak 6. Elektronmikroskopisk avdeling (EM) IMBIHelsefak* 7. Biobank (inkludert EUTRO-biobank) ISM/Helsefak 8. Biobank - UNN 9. DNA genetisk avdeling Barne- og ungdomsavdeling (BUK) FUGE plattform*# 10. Preklinisk PET - UNN/AKM Helsefak# 11. MR - Røntgenavdeling UNN# 12. CT angio - Røntgenavdeling UNN/IKM - Helsefak (Mohn gave)# 13. Dybdesekvensering - IMB-HelsefakJUiN 14. Miljøgiftlaboratorium UNN/Helsefak* 15. Forskningsposten. UNN/IKM Helsefak* 16. Laboratoriemedisinsk avdeling. UNN# 17. Mikrobiologisk avdeling. UNN# 18. Patologisk avdeling. UNN# 19. Histologi avdeling/kreftavdelingenlmedisinsk avdeling som er organsiert som egen enhet, og kan enten fà status som kjemefasilitet slik de framstr i dag, eller med kun smâ justeringer. #Sykehusavdeling, eller del av sykehusavdeling. Forankret i forskningsgruppe eller forskningsprosjekt Det er stor variasjon i stønelse, forankring, organisering, drift og Økonomi blant disse strukturene. Noen fungerer per i dag som felles kjernefasiliteter, f. eks. de regionale FUGE plattformene, mens andre inngár kun i ordinr linjestruktur i UNN eller Helsefak, f. eks. AKM (Helsefak) og Mikrobiologisk avdeling (UNN). Felles for disse strukturene er flere brukere av utstyretltilbudet, men hvordan utstyret/tilbudet blir tilgjengeliggjort, varierer. I noen tilfeller styres tilgang gjennom saig av tjenester, mens det i andre tilfeller styres gjennom forskningssamarbeid og felles publisering. 2. Organisering av tyngre forskningsinfrastruktur - felles kjernefasiliteter eller privatisert infrastruktur? Forskningsinfrastruktur kan ha ulik organisering som hver har sine fordeler og ulemper. For eksempei kan et analyseinstrument forankres direkte i en forskningsgruppe. En slik organisering vii kunne sikre god tilgang og kontroll for den/de forskerne som har eierskap til instrumentet. Andre forskeres tilgang vii kunne begrenses og det kan oppstá 10

13 behov for innlcjøp av flere like instrument. Dersom det totale behovet blant forskerne kunne vrt sikret ved uk tilgang til det ene instrumentet, vii innkjøp av et tilsvarende instrument til en annen forskningsgruppe vre en unødvendig dobbeltinvestering. En mate a Øke utnyttelsesgraden av forskningsinfrastrukturen er a samle viktig instrumentering og tilhørende personell i egne kjernefasiliteter som har som oppdrag a tilby analysetjenester til forskerne. En kjemefasilitet kan defineres som følger: <<En kjernefasiiitet skal bidra til tilgjengeliggjøring av avansert vitenskapelig teknologi/utstyr, prøve- og datasamlinger og metoder for forskere. Kjernefasilitetene skal drive med forskning og utvikiing innen egne fagfelt. I tiliegg skal disse ha en servicefunksjon med høyt kvaiifisert personell med spesialkompetanse for betjening, vedlikehold og/elier opp1ring av brukere. Kjernefasiliteter kan fungere regionalt og/eller nasjonait.>> Organisering av kostbar tyngre infrastruktur i kjernefasiliteter er vanlig bade nasjonalt og internasjonalt. Hva som kjennetegner en kjernefasiliet vii nok kunne variere noe meliom institusjoner, men prosjektgruppen legger til grunn at en kjernefasilitet ved Helsefak og/eller UNN skal ha følgende kjennetegn: Faglig ledelse Lik tilgang for brukere Forskningsaktivitet innen kjernefasiiitetens fagomräde Daglig leder Faglig ressursperson(er) Eget personell Adskilt Økonomi Nettside med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende System for brukerkontakt/brukerpàvirkning/evaluering Prosjektgruppen mener at en kjernefasilitet kan vre fravikende pa ett eller flere punkter ovenfor, men faglig ledeise og uk tilgang for brukere er obiigatoriske kjennetegn for en kjernefasilitet. Sykehusavdelinger med sørvis overfor forskere I listen over identifisert forskningsinfrastruktur ovenfor fremkommer flere UNN avdelinger som i hovedsak analyserer pasientprøver. Infrastrukturen pa avdeiingene i UNN er finansiert over sykehusets eget budsjett for a løse oppdraget knyttet til diagnostikk og pasientbehandling. Hvis det er ledig kapasitet, blir likevel bade instrumenter og personell benyttet til a utføre analyser i forskningsprosjekter. Dette er en praksis som er ønskelig a videreføre, da det anses som en fornuftig utnyttelse av ressursene. Prosjektgruppen har drøftet hvorvidt UNN-avdelinger kan oppfylle definisjonen for kjernefasiliteter. DNA-sekvensering er ett eksempel pa en kjernefasilitet som er forankret i en sykehusavdeling. DNA-sekvensering har en faglig ledelse. Lederen 11

14 for DNA-sekvensering har høy forskningskompetanse og er aktiv forsker. De fleste andre sykehusavdelingene som tilbyr analysetjenester til forskere, er ikke ledet av personer med forskningskompetanse. Kostbar tyngre infrastruktur bør organiseres i kjernefasiiiteter. Kjernefasiiiteter ved Heisefak og UNN bør ha føigende kjennetegn: o Faglig ledelse o Forskningsaktivitet innen kjernefasilitetens fagomrâde o Daglig leder o Faglig ressursperson(er) o Eget personeli o Adskilt Økonomi o Lik tilgang for brukere o Nettside med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende o System for brukerkontakt/brukerpávirkning/evaiuering 3. Styringsstruktur og forankring av kjernefasilitetene organisasjonen i Det finnes ulike alternativer for hvordan kjernefasiiiteter som er felles for ulike institusjoner (Helsefak og UNN), kan forankres i organisasjonen. Ett alternativ er a forankre kjernefasiiteten i ledelseslinjen i vertsorganisasjonen uten noen form for feiles styre eller utvalg. Ved en silk organisering vii man nyttigjøre seg eksisterende styringsstrukturer og administrasjon. Hensynet til partnerinstitusjoners medbestemmelse kan bli skadelidende og en slik organsiering kan dermed føre til at kjernefasilitetene i mindre grad blir sett pa som feiles. Gitt at kjernefasilitetene er tiltenkt a vre et felles prosjekt som skal finansieres og styres av Heisfak og UNN i fellesskap, vii en organisering som kun tar i bruk linjeledelsen i vertsinstitusjonen ikke anbefales. De regionale FUGE-plattformene har vrt styrt gjennom eget rád og styringsgruppe som ikke har vrt en del av linjeledelsen. Erfaringene fra denne organisasjonsformen har ikke udelt positive. For det første ma det páregnes at en hver tilleggsstruktur som opprettes medfører mer administrasjon og mer møtetid for flere faglig tilsatte. I tillegg er det meget viktig a engasjere linjelederne, som faktisk skal prioritere finansiering av kjernefasiitetene opp mot andre tiltak, i iedelsesstrukturen av kjernefasilitetene. vrt Prosjektgruppen anbefaler at kjernefasilitetene forankres i ledelseslinjen i vertsinstitusjonen, men at man i tiilegg tar i bruk allerede opprettede feiles møtearenaer i styringsstrukturen av kjernefasilitetene. Anbefalt organisasjons- og styringsstruktur for kjernefasilitetene ved Helsefak og UNN blir dermed slik (Se ogsâ Figur 1 nedenfor): Kjemefasiliteter foranicres pa institutt/klinikk (med unntak av AKM*). 12

15 Hver kjernefasilitet har en enhetlig faglig leder som er underlagt institutt Iklinikkleder. Hver kjernefasilitet har en daglig leder underlagt faglig leder. Hver kjernefasilitet har et brukerrâd, elier annen strukturert brukerkontaktlbrukerpâvirkning. Ledere av kjemefasiiiteter har et eget râd der de kan drøfte probiemstiilinger omkring drift, faglig utvikiing og lignende. Dette râdet kan ogsâ fâ saksutredningsoppdrag. Felies forskningsutvalg (Helsefak, UNN) er râdgivende organ i saker om kjernefasiliteter og kan fâ delegert myndighet for enkelte saker. Felles ledermøte er styringsgruppe og har endelig beslutningsmyndighet. BFE og NT-fak inviteres inn i râdgivende organ og styringsgruppen. Nivâ 1 ved UiT bør ha en plass i styringsgruppa. Kjernefasilitetene evalueres hvert fjerde âr. *AI(M har et forvaltningsansvar som er fundamentalt forskjellig fra de andre kjernefasilitetene. Lederen for AKM er ogsa lokal forsøksdyransvarlig og har myndighet til a godkjenne eller avslä søknader om dyreforsøk. En forankring pa instituttnivà vii kunne svekke tilliten til lokal forsøksdyransvariiges uavhengighet pa grunn av for nre koblinger til forskningsmiljø og/eller instituttleder. Organ isenng og styringsrukturfocfeites kjernefairtetec ved -ieisefakog UNN Fel Iesledermøte He(sefçIUNN Felles iorsknirsutvaig Bruker! brukerrd Râd for ledere av Kjernefallteter Figur 1. Visualisering av foresiâtt modell for organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Heisefak og UNN. RØde piler er beslutningslinjer, mens blâ piler symboliserer saksgang for innspiil, forsiag og saksforberedeise for avgjøreiser i Feiles LedermØte. 13

16 Nermere beskrivelse av enhetene i model/en Rãdgivende organ (Felles forskningsutvalg): Helsefaks og UNNs felles forskningsutvalg bestr av 5 instituttledere og prodekan forskning fra Helsefak og 5 klinikkledere og fag- og forskningssjef fra UNN. Organet har følgende mâlsetning: Forskningsutvalget er râdgivende for ledelsene i UNN og Helsefak i saker av forskningsstrategisk belydning med tanke pa leggeforholdene ill retteforforskning av god kvalitet i begge institusjoner. I styringsstrukturen for kjernefasilitetene har Felles forskningsutvalg følgende mandat: (i) Gi strategiske ràd for drift og utvikling av kjernefasilitetene ved Helsefak og UNN. (ii) Anbefale et samlet forsiag til ársbudsjett for kjernefasilitetene, inkludert nyinvesteringer. (iii) Gjøre beslutninger i saker delegert fra Felles ledermøte. Styringsgruppe (Felles ledermøte): Mâlsetting/oppgaver: (i) Vedta tr1ige budsjett og mâl for virksomheten etter râd fra Felles forskningsutvalg. (ii) Fordele kostnader mellom de berørte partene. (iii) KlargjØre retningslinjer for prising av tjenester. (iv) vedta opprettelse av nye kjernefasiliteter, sammenslâingleller nedleggelse av eksisterende kjernefasiliteter. Instituttleder og vertsinstituttets/klinikkleder og vertsklinikkens rolle: En kjemefasilitet skal vere en strategisk prioritert aktivitet ved vertsinstituttet/vertsklinikken. Lederen av kjernefasiliteten og instituttlklinikkleder skal holde hverandre gjensidig orientert. Lederen av kjernefasiliteten bør ha plass i institutt /klinikklederens ledergruppe. Kjernefasiliteter forankres pa institutt/klinikk. Hver kjernefasilitet har en enhetlig faglig leder som er underlagt institutt /klinikkleder. Hver kjemefasilitet har en daglig leder underlagt faglig leder. Hver kjemefasilitet har et brukerrftd, eller annen strukturert brukerkontakt/brukerpâvirkning. Felles forskningsutvalg (Helsefak, UNN) er râdgivende organ i saker om kjernefasiliteter og kan fä delegert myndighet for enkelte saker. Felles ledermøte er styringsgruppe og har endelig beslutningsmyndighet. BEE og NT-fak inviteres inn i râdgivende organ og styringsgruppen Nivâ 1 ved UiT bør ha en plass i styringsgruppa Kjernefasilitetene evalueres hvert fjerde âr 14

17 4. Struktur innad i kjernefasilitetene Ledelse av kjernefasilitet Hver kjemefasilitet har en faglig enhetlig leder som er underlagt instituttleder. Fasilitetsiederen og instituttleder skal ha faste arenaer for informasj on og dialog. Ledere av kjernefasiliteter bør inngá i instituttleders ledergruppe. Leder har delegert ansvar for gjennomføring av medarbeidersamtaler med personalet tilknyttet kjernefasiliteten. Det foreligger en stillingsbeskrivelse for ledere av kjernefasiliteter. Dog hg leder Hver kjemefasilitet har en daglig leder. Daglig leder trenger ikke a ha forskningskompetanse, men ma were kompetent til a besørge optimal drift av instrumentene, nødvendig innkjøp av reagenser og lignende osv. Fczglig resursperson Ved behov, kan kjernefasilitetene knytte til seg faglige ressurspersoner for a Øke kvaliteten pa tjenestene. Eksempel pa et slikt behov kan were sikre forskningskompetanse innen alle fagfelt som inngar i kjernefasiliteten. Faglige ressurspersoner kan were andre forskere ved Helsefak eller i UNN, eller eksterne. Eksterne kan kun tilknyttes kjernefasilitetene dersom det er finansiering til dette (for eksempel som professor II stilling). Det er Styringsgruppen som oppnevner faglige ressurspersoner etter anbefaling fra Ràdgivende organ. Adm inistrasjon Tilgang til kvalifiserte administrative tjenester er en forutsetning. Vertsinstituttene/ klinikkene har ansvar for a tilby nødvendige administrative tjenester. Det skal tilbys administrative tjenester innen personal, Økonomi, innkjøp, nettarbeid osv. Bru kerpd virkn ing Hver kjernefasilitet foreslàr plan for brukerkontakt og brukerpâvirkning for sin fasilitet. Det foreslâs at Felles forskningsutvalg far mandat til a godkjenne slike planer. Hver kjernefasilitet skal ha en faglig leder, daglig leder, faglig(e) ressursperson(er) Vertsinstituttlklinikk er ansvarlig for a levere nødvendige administrative tjenester Hver kjernefasilitet skal ha et system for brukerdialog og -pàvirkning 5. Økonomi Kjernefasilitetene ma pâregnes finansiert av Helsefak!UiT og UNNIHelse Nord i fellesskap. Det blir dermed viktig a ikke etablere flere kjernefasiliteter enn det ovenfor nevnte fellesskap kan kiare a finansiere. Ettersom kjernefasilitetene i stor grad vil bli finansiert av institusjonene selv blir det srdeles viktig a holde Økonomien til 15

18 kjemefasiiitetene gjennomskuelig slik at det ikke oppstàr tvil om hvordan midlene forvaltes. Som hovedregel bør dette gjøres ved at kjemefasilitetene skilles Ut Økonomisystemet som egne kostnadssted, eller prosjekt. Helsefak, Helse Nord og UNN har inngátt en gjensidig forpliktelse til a stille 10 millioner kroner til disposisjon hvert tr i tre ár for investering i forskningsinfrastruktur (totalt 30 millioner kroner). Basert pa rapporten om Infrastruktur i Helse Nord (2011) og innkomne behov i etterkant fikk prosjektgruppen anledning til a foreslâ fordelingen av disse midlene. Etter behandling i Feiles forskningsutvalg har Felles ledermøte fattet vedtak i saken (Se vediegg). økonomien iii kjernefasilitetene kan deles i 5 kategorier, (1) personalkostnader, (2) vitenskapelig utstyr, (3) driftskostnader, (4) brukerbetaling, og (5) andre eksterne inntekter. Personalkostnader: Aile kjernefasilitetene har personell med spesialkompetanse innen fasilitetens fagomráde. I de aller fleste tilfeller bør kjemefasiiitetenes personell ha fast tilsetting i den institusjonen fasiliteten er forankret i linjen. Vitenskapelig utstyr: De fleste kjernefasiiitetene er bygd opp rundt kostbart avansert vitenskapeiig utstyr. Dette utstyret ma skiftes Ut med jevne mellomrom for at fasiliteten skal kunne tilby relevante tjenester til forskeme. Dette kan bli en krevende oppgave, for eksempel trenger EM avdelingen a reinvestere i utstyr for nrmere 17 millioner kroner i perioden (7,5 av disse blir realisert i 20 12/13). Det samiede behovet for nytt vitenskapelig ustyr vii nesten alitid overstige summen av midier som kan disponeres til dette formâlet. For eksempei ble det meidt inn et samlet behov fra Helsefak og UNN pa mermere 60 millioner kroner for 2012, mens det var 10 millioner kroner til râdighet (spleiselag mellom Helefak, Helse Nord og UNN). God oversikt over reinvesteringsbehovene for 3-5 ir fram i tid, kombinert med en kompetent og grundig saksbehandling, vii vere et nødvendig grunniag for at ledeisen skal kunne foreta de riktige prioriteringene i budsjettarbeidet. Driftskostnader og brukerbetaling: Driftskostnader knyttet til forskningsinfrastruktur varierer betraktelig, men vi kan ikke gi et fulistendig bilde her da mange av infrastrukturenhetene ikke har respondert pa forespørselen om opplysninger om driftskostnader. Det er imidiertid kiart at nivàet pa brukerbetaling ofte ikke gjenspeiler nivâet pa driftskostnadene. For eksempei har AKM og EM-avdelinga ailtid fakturert Ut alle driftskostnadene til brukerne, mens Biolmaging og Forskningsposten har levert tjenestene sine gratis for aile brukerne (Biolmaging starter med fakturering høsten 2012). Eksterne finansieringskilder: Tidligere ble en vesentlig del av forskningsinfrastrukturen finansiert av NFR, enten gjennom prosjektbevilgninger, eiler fra programmet for avansert vitenskapeigi utstyr 16

19 (AVIT). I dag er AVIT nedlagt og man far ikke prosjekttildeling til vitenskapelig utstyr fra NFR lengre. Gjeldende politikk er at institusjonene i hovedsak har ansvar selv for a finansiere sin infrastruktur. Det er imidlertid ápnet for a søke NFR om a dekke avskrivningskostnader for forskningsinfrastruktur som forskningsprosjekter finansiert av NFR benytter. Helsefak deltar i et prosjekt ledet av økonomiavdelingenluit for t utvikle retningslinjer for forvaitning av denne ordningen. Prosjektet har imidlertid stoppet opp og Helsefak bør ta initiativ til a fâ ferdigstilt prosjektet. Heisfak og UNN ma, uavhengig av økonomiavdelingens prosjekt, etablere prosedyrer for søknadsarbeid til NFR slik at rettmessige avskrivningskostnader blir inkludert i prosjektbudsjettet, og at disse midlene blir kanalisert til forskningsinfrastruktur. Utenom NFR sin avskrivningsordning finnes det ogsá andre finansieringskilder. Det er for eksempel skaffet finansiering fra en privat giver til klinisk PET, CT-angio og 3T MR den siste tiden. EM-avdelingen har ogsâ fätt finansiert to nye skanningmikroskop med, i hovedsak, midler fra Institutt for geologi. Helsefak har ogsâ bygd opp stor kapasitet innen dybdesekvensering sammen med UiN. Det bør imidlertid vurderes hvorvidt samarbeidet med UiN burde formaliseres i større grad enn i dag. Det skal were àperihet om Økonomien i kjemefasilitetene, bade nâr det gjelder personalkostnader, utstyr, drift, brukerbetaling og andre inntekter. Alle kjernefasilitetene skal fà en basisfinansiering som dekker personalkostnadene. Brukerbetaling skal dekke driftskostnader. Alle kjernefasiliteter skal aktivt forsøke a oppnâ ekstern finansiering av nytt utstyr. Alle kjernefasiliteter skal ha en fulistendig, og oppdatert, plan for reinvestering av vitenskapelig utstyr. Heisfak og UNN ma etablere system for a nyttiggjøre seg av NFR sin finansieringsordning for avskrivning av forskningsinfrastruktur. Helsefak og UNN etablerer en reinvesteringsplan for nytt vitenskapelig utstyr. Felles forskningsutvalg skal saksforberede aug fordeling av midler til vitenskapelig utstyr. Ekspertuttalelser skal innhentes ved behov. 6. Tilgjengelighet og booking Felles nettbasert bookingsystem er en forutsetning for effektiv tilgang til kjernefasilitetene. Bookingsystemet bør ogsa were av en slik utforming at det kan brukes av plattformen i forbindelse med fakturering og uttrekk av rapporter over solgte tjenester og lignende. I møtet der DMF/NTNU presenterte deres prosess ble ogsa et nettbasert bookingsystem demonstrert. DMFINTNU har kartlagt kommersielt tilbud pa slike systmer og er i ferd med a sette dette Ut pa anbud. Helsefak blir ført inn i 17

20 anbudsdokumentet med opsjon pa a benytte seg av tilbudet DMF/NTNTJ f.r. Dette vii gi kjernefasilitetene tid til a vurdere ulike aiternativer opp mot dette. Et nettbasert bookingsystem vii kunne gi arslige kostnader, men fordeit pa alle kjernefasilitetene i UNN og Heisefak vii prosjektgruppen forsvare en slik investering. Prosjektgruppen anbefaler at Helsefak og UNN innfører samnie nettbasert bookingsystem for aile kjemefasiliteter og andre enheter som tilgjengeliggjør forskningsinfrastruktur. 7. Vurdering av forskningsinfrastruktur og forsiag til felles kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN Prosjektgruppen har drøftet aiternative organiseringsformer for konkrete infrastrukturtiitak, som sammenslaing av eksisterende kjernefasiliteter, opprettelse av nye tilbud i eksisterende kjernefasiiiteter og opprettelse av heit nye kjernefasiliteter. Dette har til deis butt gjennomført i egne møter der reievante personer utenfor prosjektgruppen ogsa butt invitert. Eventuell sammenslaing av infrastruktur innen avbildning, genomikk/dna-teknologi og forskningsbiobank har butt drøftet i egne møter. I prosessen har det kommet inn et forsiag om en heit ny kjernefasilitet innen metabolomics, samt at MRCT utvider sitt tiibud innen genomikk ved A opprette tjenester innen dybdesekvensering. Metaboiomics anbefales det ikke A satse pa na, da en siik kjemefasilitet ma bygges opp heit fra bunnen av bade nr det gjelder instrumentering, personeil og kompetanse. For tilbud innen dybdesekvensering henviser vi tii drøftningen om genomikktilbudet nedenfor. 18

21 Avbildningsteknologi (Biolrnaging/EM/PET/MR/røntgen) Biolmaging: Kjemefasiliteten er en regional FUGE-fasilitet og tilbyr forskningstjenester og brukeropplring, samt tilgang til avansert Fakta om Biolmaging biovisualiserings-teknologi. Primrfokuset er pa.. Antail arsverk 2 4 konfokalmikroskopi, flowcytometri og cellesortering,.. Personaikostnad 14 miii men annen teknologi tilbys ogsa. Kjernefasthteten har totalt 2,4 arsverk fordelt pa to ingeniører, en faglig Driftskostnad 0,3 miii leder og en professor II. Fasiliteten har fàtt Driftsinntekter <0,2 miii driftstilskudd og av II finansiering professor stillingen Utstyrspark 18 m ii gjennom NFR bevilgninger i F1JGE perioden, inntekter NFR* 0,3 mill strategiske midler fra Universitetsstyret til en inntekter U1T# 0,57 miii ingeniørstilling, samt midler fra Helse Nord til en * utgi kk 2012 ingeniørstilling. Fasiliteten har ikke fakturert tjenester #Utgi kk 2011 tidligere, men starter med fakturering høsten 2012, og har stipulert en rlig salgsinntekt pa Ca Kjernefasiliteten er en av fem noder i Norwegian Molecular Imaging Consortium (NorMic) som er et nasjonalt konsortium. Biolmaging har brukere fra Helsefak, andre fakultet ved UiT, UNN og nringsliv. EM-fasiliteten: Det tilbys et bredt spekter av elektronmikroskopitjenester, for eksempel, standard transisjons-em, immun-em, Negative Staining, In Situ Hybridisering, scanning-em. Fasiliteten selger tjenester til brukere pa Helsefak FaktaomEM UNN, andre fakultet ved UiT, samt eksterne. Jnstitutt Antaii arsverk 3,2 for geologi er en av de største brukerne. Instrumentene benyttes bade til forskning og diagnose Personaikostnad 1,8 miii (UNN) og UNN har ikke egne elektronmikroskoper Driftskostnad 0,3 miii plassert andre steder. Utstyrsparken er gammel, Driftsinntekter 0,3 miii fasiliteten har for eksempel to transmisjonsmikroskop Utstyrspa rk 8 miii og to skanningmikroskop som alle er fra To nye Reinvesteringer skanningmikroskop er under innkjøp nâ (totalt 7 mill) <18 miii Institutt for geologi bidrar med hoveddelen av midlene mens Helsefak bidrar med 1 mill. Fram til og med 2016 har fasiliteten et behov for reinvesteringer i instrumentering for ca. 18 millioner (inkludert de innkjøp som er i prosess nä). Preklinisk og klinisk PET, CT, MR og Ultralyd: Med unntak av preklinisk PET er alle disse instrumentene plassert i Røntgenavdelingen i UNN. Preklinisk PET er under etablering i Avdeling for komparativ medisin (AKM) pa Helsefak, hvor den skal benyttes innen dyreforsøk, mens personellet (medisinsk fysiker) som skal betjene instrumentet er tilsatt i Røntgenavdelingen. Som resultat av gayer fra Trond Mohn er det nylig etablert en CT-angio, mens en klinisk PET etableres i disse dager i avdelingen. Videre er en 3T MR er under innkjøp. Avdelingen har eget personell som arbeider i tilknytning til instrumentene (medisinske fysikere, radiografer, 19

22 Fakta om CT, MR. Ultralyd og PET Antall rsverk bioingeniører samt overleger) slik at forskningssørvis 3,2 fagmiljøet for avbildning av hele organismer Personalkostnad 1,9 mill er forankret i Røntgenavdelingen. Den største Driftsinntekter 25 tusen utfordringen nir det gjelder funksjon SOffi Nye instrument: felles forskningsinfrastrukturtiltak er Preklinisk PET 8 min sannsynligivs lay kapasitet. Pa dagtid er Klinisk PET instrumentene i all hovedsak benyttet til CT angio 8 m 11 pasienter slik at forskningsprosjekter leier seg inn pa kvelds- og helgetid. Derfor er antall 3T MR mill ârsverk som medgär til a drive forskningssørvis (Se faktaboks) langt lavere enn antall personer. From tidig organisering av forskningsinfastruktur inn en avbildning Utganspunktet for diskusjonen om organisering av forskningsinfrastruktur for avbildning var Strategi for forskningsinfrastruktur i medisinsk avbildning 2011, prosess-skriv for PET-senter i TromsØ, samt innspill fra fagmiljøene. Strategi for forskningsinfrastruktur i medisinsk avbildning 2011 anbefaler a samle all infrastruktur innen avbildningsteknologi (konfokal mikroskopi, flow cytometri, EM, røntgen, MR, CT og PET) i et framtidig PET senter som planlegges bygget ved siden av Avdeling for komparativ medisin (ford for L fløya av MH-bygget). Tanken er at det kan bygges en egen etasje for forskningsmiljøer som arbeider innen medisinsk avbildning. En rekke argumenter for en slik samlokalisering fremmes i strateginotatet for medisinsk avbildning. Den grunnieggende tankegangen er at en sammenslâing fører til et større faglig miljø som igjen gir økt stabilitet, høyere faglig kvalitet, bedre rekruttering osv. (argumentene er grundig redegjort for i strateginotatet). Det er imidlertid ikke fullstendig enighet i fagmiljøene om at slik samlokalisering er den beste løsningen. BiolmagingmiljØet framhever for eksempel at nrhet til brukerne er meget viktig for a ivareta kvaliteten pa prøvene der levende celler studeres. I dag er bade Biolmaging og EM lokalisert ner de forskningslaboratoriene der prøvene opparbeides for mikroskopering. Flytting til et eget bygg anses som en dârligere løsning. Pa uk linje med strateginotatet for medisinsk avbildning ser prosjektgruppen behovet for mer faglig samarbeid mellom avbildningsmiljøene, men mener dette kan oppnàs uten en samlokalisering av alle miljøene i et eget bygg. Dersom PET-senteret blir realisert, vil Røntgenavdelingen pa UNN flytte deler av sin utstyrspark og virksomhet til dette bygget. I seg selv vil dette føre avbildningsmiljøene tettere sarnmen og dersom man i tillegg iverksetter nettverkstiltak, som for eksempel faglige seminarer og lignende, kan mye vre oppnadd. Uavhengig av prosjektarbeidet har EM-avdelingen og Biolmagingfasiliteten i fellesskap kommet til at cle Ønsker en sammenslâing da de bade faglig og teknologisk har mange likhetstrekk. Prosjektgruppen anbefaler at EM-avdelingen og Biolimagingfasiliteten slás sammen til en kjernefasilitet. 20

23 Det anbefales at forskningsinfrastruktur forankret i Røntgenavdelingen (preklinisk PET, klinisk PET, MR, CT og ultralyd) fortsatt tilgjengeliggjøres for forskerne. Tilgangen bør bedres og Røntgenavdelingen bør innføre et prissystem for tjenestene. Prosjektgruppen anbefaler iverksettelse av nettverkstiltak for a øke faglig samarbeid innen avbildning. Pro teom ikk Antail ârsverk 2,4 TroinsØ University Proteomics Platform Persona?kostnad 1,4 miii (TUPP): Det vesentlige av instrumentering og kompetent Driftskostnad 0,4 miii personell innen proteomikk er samlet i TromsØ University Proteomics Platform, TUPP, som er forankret pa IMB/Helsefak. TUPP er en regional FUGE-fasilitet og er medlem i det Norske Proteomikkkonsortiet. Fasiliteten har gjennom FUGE programperioden wert delfinansiert av NFR, samt av strategiske tildelinger fra UiT Driftsinntekter Utstyrspark inntekter NFR* InntekterUiT# *utgikk 2012 tutgikk 2011 <0,2 miii 15 miii 0,7 miii 0,57 miii sentralt og Heisfak. Kjernefasiliteten tilbyr massespektrometribaserte tjenester, og har hoveddelen av brukerne fra Helsefak og andre fakultet ved UiT, men ogsâ brukere fra nringslivet. TUPP videreføres som en kjernefasilitet. Fakta om TUPP Genornikk (Mikromatrise, Dybdesekvensering, DNA sekvensering) Mikromatrise Ressurssenter TromsØ (MRCT): MRCT bistir forskere i genekspresjonsstudier bade i eksperimentell design, mikromatrise eksperimenter, samt tolkning og analyse. Fasiliteten arrangerer ärlige kurs om genekspresjonsstudier og mikromatriseteknologi. MRCT er en FUGE-fasilitet og er medlem i det Norske mikromatrisekonsortiet. Fasiliteten har kun hatt NFR finansiering til en professor II stilling. Til gjengjeld har Helse Nord finansiert to stillinger (ingeniør og bioinformatiker) i tillegg til faglig leder gjennom FUGE programperioden, Fakta om MRCT Antaltârsverk 2,4 Personaikostnad 1,4 miii Driftskostnad Driftsinntekter Utstyrspark inntekternfr* inntekter HN* *utgikk 2012 mens Helsefak has bidradd med en egenandel. MRCT has i hovedsak brukere fra Helsefak og UNN, men ogsâ andre fakultet ved UiT. 0,3 miii <0,3 miii 5,3 miii <0,2 miii 1,2 miii 21

24 DNA-sekvensering: Fakta om DNA-sekvensering Fasiliteten er en FUGE-fasihtet og tilbyr standardiserte sekvenseringstjenester og fragmentanalyse. Fasiliteten har Antall arsverk 1 vrt finansiert av UNN og Helse Nord. Etterspørselen er Personalkostnad ca.0,7 mill stor og fasiliteten fakturerer for> 3 millioner kroner per Driftskostnad 0,3 mill âr. Fasiliteten er integrert i Medisinsk genetisk avdeling i Driftsinntekter >1mill UNN som ogsà utgjør den største kunden med opp mot Utstyrspark 5,6Jmill 70 % av kundegrunniaget i form av kliniske prøver. Da fasiliteten er fulistendig integrert i Medisinsk genetisk avdeling og ikke har eget personell, med unntak av faglig leder (0,2 rsverk), er det vanskelig a nøyaktig estimere personalkostnadene. Tilgjengelig estimat er likevel Ca. 0,8 rsverk driftspesonell (ingeniører) i tillegg til faglig leder. Integrasjonen med sykehusavdelingen gjør det ogsâ vanskelig a estimere andelen av driftskostnadene og inntektene som knyttes til saig av sekvenseringstjenester til forskningsprosjekter. Dybdesekvensering: Universitetet i Nordland (UiN) har etablert en dybdesekvenseringsfasilitet hvor Helsefak, ved Institutt for medisinsk biologi (1MB) er deltaker. Fasiliteten er i hovedsak plassert ved UiN, da tre medium- og high throughput sekvenseringsinstrumenter er kjøpt inn og plassert der. Ved 1MB ble det i høst etablert drift av ett medium throughput sekvenseringsinstrument, som en del av denne fasiliteten. Professor Steinar Johansen, som har hovedstilling ved IMB/Helsefak og II er stilling ved UiN, er sentral i etableringen og utviklingen av dybdesekvensering ved UiT og UiN. Fasiliteten tilbyr ikke tjenester, men forskere kan fá tilgang til den gjennom prosjektsamarbeid. Fasiliteten har heller ikke eget teknisk personell slik at analysene foretas av forskere, postdoktorer og stipendiater. Framtidig organisering avforskningsinfastruktur innen genornikk Sekvenseringsteknologien har hatt en formidabel utvikling de siste ârene, mens det tidligere tok flere r a sekvensere et helt genom, er det i dag snakk om dager eller timer. Tidligere kunne man kun sekvensere DNA, mens man nâ ogsá sekvenserer RNA i sanrme instrument. Medium- og high throughput instrumenter sekvenserer sâ effektivt at instrumenttid i seg selv sjelden blir en flaskehals i forskningsprosjekter. Det er opparbeiding og preparering av prøvene samt analysearbeidet i etterkant som krever høyest arbeidsinnsats. Utvikling innen sekvenseringsteknologien har biant annet stor innflytelse pa studier innen genekspressjon. Tidligere kunne dette kun studeres ved mikromatriseeksperimenter, mens man nâ i Økende grad benytter seg av moderne sekvenseringsteknologi (sekvenserer ulike typer RNA). Det synes a vre faglig uerñghet om mikromatrisetelmologiens plass i den videre utviklingen. Noen hevder at mikromatrise vii forsvinne, mens andre hevder at teknologien fortsatt vii ha en berettiget plass innen genekspresjonsstudier. Det virker ogsâ a vre ulike meninger om i hvor stor 22

25 grad Helsefak og UNN bør ha et sørvistilbud innen DNAIRNA-sekvensering, jf. rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord (2011). Prosjektgruppen mener at Helsefak og UNN bør ha godt lokalt tilbud innen sekvenseringsanalyser som for eksempel dekker behoved innen epigenetiske analyser, transkripsjonsfaktoranalyser, eksom analyser, he! genom analyser og lignende. Samlet sett har Helsefak og UNN et bredt analysetilbud innen genomikk, men tilbudet er spredt pa tre ulike fagmiljø uten noen form for samordning. Denne oppsplittingen har flere uheldige konsekvenser, blant annet kjøpes det inn moderne sekvenseringsinstrumenter uten at det samlede behovet for forskningsmiljøene blir tatt i betraktning. Genomikkmiljøene (DNA-sekvensering, MRCT og Dybdesekvensering) bør derfor samordnes som ulike ressurser i en felles kjernefasilitet. Utnyttelse av eksisterende instrumentering og framtidig innkjøp av instrumenter ma samordnes slik at utnyttelsesgraden blir sâ høy som mulig, samtidig som den totale instrumentparken dekker de analysebehovene fagmiljøene trenger. Nr det gjelder framtidig organisering av framtidig organisering av forskningsinfrastruktur innen genomikk er det ulike syn i prosjektgruppen slik at flertallet i prosjektgruppen har en anbefaling, mens mindretallet, bestàende av Marijke Van Ghelue, gir en alternativ anbefaling. Flertallet I prosjektgruppens anbefaling: Genomikk etableres som en kjernefasilitet med en faglig og en daglig leder. HelsefakfUNN tar initiativ ovenfor UiN for a âpne dybdsekvenseringsfasiliteten for tilgang for forskere mot brukerbetaling. Utnyttelse av eksisterende instrumentering samt innkjøp av nye instrumenter ma samordnes slik at det samlede behovet i UNN og Helsefak ivaretas. Mindretallets anbefaling: Det er ikke formâlstjenlig a kombinere forskning og diagnostikk i samme kjernefasilitet. Etablering av kjernefasilitet for genomikk ma revurderes og eventuelt utredes pa nytt. Brukernes behov ma kartlegges med hensyn pa analysebehov, instrumentering, bemanning (herunder ekspertise innen bio informatikk), datalagringskapasitet og finansiering. Som en foreløpig ordning tar HelsefakIUNN initiativ ovenfor UiN for a apne dybdsekvenseringsfasiliteten for tilgang gjennom samarbeidsprosjekter. Dette ma tilpasses dybdesekvenseringsfasilitetens kapasitet. Low-throughput DNA sekvensering (kalt DNA sekvensering i rapporten) dekker et behov i forskningsmiljøene, og denne servicen skal videreføres, og driftes som kjernefasilitet av Medisinsk genetisk avdeling, UNN. 23