Samordning av forskningsinfrastruktur/ kjernefasiliteter innen medisinsk forskning. - en oppdatering fra arbeidsgruppa 11.

Transkript

1 Samordning av forskningsinfrastruktur/ kjernefasiliteter innen medisinsk forskning - en oppdatering fra arbeidsgruppa 11. mars 2015 ved Janne Østvang, NTNU (arbeidsgruppeleder) Medlemmer i arbeidsgruppen: Ingrid Sogner, UiO Ørjan Hauge, UiB Ståle Liljedal, UiT Ressurspersoner: Edvin Johannesen, UiO Oppdraget hva er gjort? Kartlegge kjernefasiliteter/infrastrukturer Identifisere nasjonale samarbeid Helsesektoren var ikke direkte involvert i arbeidet 1. september case til Nina Langeland Beskrive hvilke som har potensiale/ kan dra nytte av et nasjonalt samarbeid. Identifisere gode modeller for nasjonal samordning Bedre utnyttelse av utstyr Unngå urimelig priskonkurranse Arbeidsgruppens nytteverdi: Felles forståelse av regelverk Aktiviteter: To telefonmøter, kartlegging pr epost, to workshop 2 1

2 Kartlegging og grupperinger 1 Bioinformatikk (ELIXIR) 2 In-vivo avbilding (NORMOLIM) 3 Genomics/sekvensering (NGC, NSC) 4 Mikroskopi (NorMIC) 5 Proteomikk og metabolomikk (NorProteomics) 6 Dyrestudier og modeller (Ansvarshavende,uformelt nettverk) 7 Fysiologi (Cardiopump) 8 Biobanker og registre (Biobank Norge/BBMRI) 9 Hjerneforskning (NorBRAIN) 10 Klinisk forskning (NorCRIN, ECRIN) 11 Nanoteknologi (NorFAB) 12 Cellestudier og -assays 13 Kirurgi og intervensjon 14 Molekylære studier (NorSTRUCT) 3 Nasjonal samordning - fordeler Bedre forskning Nettverksbygging Utveksling av kunnskap Nasjonal arbeidsdeling ved behov Felles forståelse for/kunnskap om regelverk Flere bidragsprosjekter kan få bidragspris (eierskap til resultater må sjekkes ut) Unngår MVA innad i et samarbeid/konsortie (må formaliseres) Løser ikke økonomiske utfordringer for kjernefasiliteter 4 2

3 Bidragspris vs oppdragspris - en nytolking Bidragspris ved bruk av en kjernefasilitet når et prosjekt har samarbeidspartner fra samme institusjon som kjernefasiliteten Trenger ikke være samarbeidspartner med kjernefasiliteten Eierskap til prosjektresultater retningsgivende Gjelder ikke oppdragsprosjekter 5 MVA - avhengig av at eierskap til prosjektresultater tilfaller institusjonen kjernefasiliteten tilhører Forekommer samarbeidsformer mellom ulike juridiske subjekter f.eks i form av konsortium som taler for at det ikke er omsetning Felles ansvar ovenfor oppdragsgiver Hver partner får eiendomsrett/eierskap til prosjektresultater MVA på alt (i konsortiet) som faller utenfor avtalt samarbeid Salg av avgiftspliktige tjenester til eksterne (ikke konsortiedeltaker), utleie av utstyr, salg av tjenester til forskere fra andre universitet, høyskole eller sykehus mot "brukerbetaling" er omsetning. 6 3

4 Nasjonal samordning ulemper/risiko Mer behov for administrasjon Samarbeids/sameie avtaler Brukeravtaler Regnskapsrapportering Initiering av samordning må komme nedenfra og opp Mindre fleksibelt for forskeren? 7 Nasjonale samordninger - modeller Lage mal for samarbeid (NORMOLIM) mal for sameie (Genomics core facility + Forsøksdyravdelinger Oslo) mal for brukeravtale (NORMOLIM) Bør maler avklares mot skattedirektoratet for å få presedens? 8 4

5 Bedre utnyttelse av utstyr INFRA program god hjelp Bør være forsker initiert Økonomiske dis-insentiver Faglige begrensninger Arbeidsgruppas konklusjon: Samordning av utstyr og nasjonal arbeidsdeling kan fungere, men bør være forsker initiert. Arbeidsgruppa bidrar med en nasjonal oversikt over eksisterende fasiliteter, men kan ikke gi råd om samordning på instrumentnivå. Det krever større faglig kunnskap og vil tidsmessig være for ambisiøst. 9 Oppsummering Kartlegging - synliggjør infrastrukturer på tvers av institusjonene Nasjonal samordning 1. Lage gode maler for samarbeid/sameie (arbeidsgruppa) 2. Initiere konsortium (bottum-up) Gjøre det lettere for forskningsprosjekter å kunne bruke KF > økt bruk. Ikke nødvendigvis enklere økonomisk situasjon for KF på grunn av at mange prosjekter krever at institusjonene legger inn egeninnsats. Hvordan involvere helseforetakene Rapport foreløpig ikke offentlig (?) Ulikt regelverk begrenser hva/hvordan vi kan samarbeide Arbeidsgruppas forslag: Gode avtaler som gjøres med helseforetak bør spres til de andre institusjonene Nasjonal database for forskningsinfrastruktur Ny vri: WEB: Lenke til andre institusjoners fasiliteter Arbeidsgruppas nytteverdi utveksler mer informasjon mellom institusjonene enn tidligere. Gir felles forståelse for regelverk. 10 5

6 Spørsmål Ønskes en rapport fra arbeidsgruppa? Til hvilken tidsfrist? Evt: Kort sammenfatning over erfaringsutvekslingen som er gjort med vedlegg over resultater -> maler og liste over KF s 11 6