Helsefak UNN. Rapport om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN

Transkript

1 Helsefak UNN Rapport om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN November

2 Innhold... 1 Innledning... 3 Sammendrag Eksisterende fasiliteter for forskningsinfrastruktur ved Helsefak og UNN Organisering av tyngre forskningsinfrastruktur felles kjernefasiliteter eller privatisert infrastruktur? Styringsstruktur og forankring av kjernefasilitetene i organisasjonen Struktur innad i kjernefasilitetene Økonomi Tilgjengelighet og booking Vurdering av forskningsinfrastruktur og forslag til felles kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN Konkrete finansielle utfordringer Fortsatt uavklarte problemstillinger

3 Innledning Universitetssamarbeidsorganet (USAM) behandlet høsten 2011 rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord. I rapporten ble kvalitet, brukertilfredshet, bruk og finansiering av eksisterende infrastrukturtiltak vurdert. Ressursbehov for eksisterende infrastrukturtiltak samt behov for nye tiltak ble også vurdert. Rapporten stadfester nødvendigheten av lokal tilgang til oppdatert forskningsinfrastruktur for å produsere forskning av høy vitenskapelig kvalitet og for å være i posisjon til å skrive søknader om ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Samtidig påpeker rapporten flere utfordringer for Helsefak og UNN, både når det gjelder kvalitet, omfang, organisering og finansiering av forskningsinfrastruktur. Konkret anbefales følgende i rapporten: utvikle et eget system for vurdering og evaluering av forskningsinfrastrukturtiltak vurdere behov og tilbud innen genomikk samt organisering av infrastruktur innen fagområdet avklare framtiden for FUGE-plattformer, inkludert personell styrke faglig strategisk ledelse av kjernefasilitetene og andre sentrale infrastrukturtiltak bedre markedsføring av eksisterende tilbud, inkludert innkjøp av felles bookingsystem forutsigbar ordning for innkjøp av ny forskningsinfrastruktur sikre størst mulig nytteverdi av eksisterende og nyinnkjøpt forskningsinfrastruktur Forskningsrådet programmet for funksjonell genomforskning (FUGE) har i perioden bidradd vesentlig til nasjonal samhandling og langsiktig kunnskapsutvikling innen bioteknologi. En vesentlig del av programmet har vært å bygge opp moderne konkurransedyktig forskningsinfrastruktur. Ved Helsefak og UNN har det i samarbeid med Forskningsrådet, UiT og Helse Nord blitt stilt midler til disposisjon for å bygge opp 4 regionale FUGE-plattformer innen proteomikk, mikromatrise, DNA-sekvensering og systembiologi (systembiologi ble som følge av fusjonen flyttet til NT-fak). Disse regionale plattformene deltar også i nasjonale nettverk initiert gjennom FUGE-prosjektet. Nasjonalt samarbeid og lik tilgang til infrastruktur har vært sentralt i FUGE-prosjektet og anses som viktig å videreføre. Plattformene har hatt midlertidig finansiering som nå har opphørt,og det er nødvendig med avklaring av videre drift. Likeledes er finansieringsordningen som tidligere sikret infrastrukturfinansiering fra Helse Nord endret, og helseforetakene er nå i større grad ansvarlig for infrastrukturfinansieringen. 3

4 Felles ledermøte for Helsefak og UNN besluttet i møte å starte et prosjekt for å utrede framtidig organisering av forskningsinfrastruktur ved Helsefak og UNN. Følgende mandat ble gitt: 1. Utarbeide forslag til satsninger for 2013 til Helse Nord, UNN, UiT og Helsefak. 2. Vurdere og foreslå forskningsinfrastrukturportefølje innen laboratoriefag i Helsefak/UNN 3. Lage en plan for organisering og ledelse av hver enkelt plattform som inneholder a. Arbeidsbeskrivelse for leder b. Bemanningsplan c. Finansieringsbehov og -plan d. Samarbeid med instituttledelse e. Samarbeid med brukere f. Markedsføring g. Tilgjengelighet h. Utstyrsbehov, -plan 4. Lage en webportal der brukerne enkelt kan finne ulike plattformer a. Ved fakultetet b. På universitetet c. I Tromsø (BBCLab) d. I regionen e. I landet f. Evt utenlands Sammensetning av prosjektgruppen er som følger: Ståle Liljedal (leder) Anne Husebekk, Prodekan forskning Terje Johansen, Plattformleder TUPP (IMB) Ruth Paulssen, Prosjektleder regional FUGE Nord og plattformleder Micromatrise (IKM) Sameline Grimsgaard, Leder av Klinisk forskningsavdeling, UNN Truls Myrmel, IKM/UNN Marijke van Gehlue, Plattformleder Avansert DNA sekvensering (UNN) Olaf Styrvold, BFE Arne Smalås, NT-fak PatriK Bye, AFU/UiT De enhetene som aktivt har deltatt i felles infrastrukturprosjekter tidligere og som er bruker av forskningsinfrastruktur, er representert i prosjektgruppen. Helse Nord fikk tilbud om å være med, men ønsket seg representert av Sameline Grimsgaard. Prosjektarbeidet har tatt utgangspunkt i rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord når det gjelder oversikt over eksisterende forskningsinfrastruktur og innspill om 4

5 etablering av ny infrastrutkur. Noen nye innspill har imidlertid kommet inn i etterkant av rapporten fra Fra og med har prosjektgruppen hatt faste møter annen hver uke. I tillegg har det blitt arrangert tematiske møter om for eksempel avbildningsteknologi, genomikk og biobank. Sammendrag Prosjektgrppens samlede anbefalinger er som følger: Organisering av tyngre forskningsinfrastruktur felles kjernefasiliteter eller privatisert infrastruktur? Kostbar tyngre infrastruktur bør organiseres i kjernefasiliteter. Kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN bør ha følgende kjennetegn: o Faglig ledelse o Forskningsaktivitet innen kjernefasilitetens fagområde o Daglig leder o Faglig ressursperson(er) o Eget personell o Adskilt økonomi o Lik tilgang for brukere o Nettside med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende o System for brukerkontakt/brukerpåvirkning/evaluering Styringsstruktur og forankring av kjernefasilitetene i organisasjonen Kjernefasiliteter forankres på institutt/klinikk. Hver kjernefasilitet har en enhetlig faglig leder som er underlagt institutt- /klinikkleder. Hver kjernefasilitet har en daglig leder underlagt faglig leder. Hver kjernefasilitet har et brukerråd, eller annen strukturert brukerkontakt/brukerpåvirkning. Felles forskningsutvalg (Helsefak, UNN) er rådgivende organ i saker om kjernefasiliteter og kan få delegert myndighet for enkelte saker. Felles ledermøte er styringsgruppe og har endelig beslutningsmyndighet. BFE og NT-fak inviteres inn i rådgivende organ og styringsgruppen Nivå 1 ved UiT bør ha en plass i styringsgruppa Kjernefasilitetene evalueres hvert fjerde år 5

6 Struktur innad i kjernefasilitetene Hver kjernefasilitet skal ha en faglig leder, daglig leder, faglig(e) ressursperson(er) Vertsinstitutt/klinikk er ansvarlig for å levere nødvendige administrative tjenester Hver kjernefasilitet skal ha et system for brukerdialog og -påvirkning Økonomi Det skal være åpenhet om økonomien i kjernefasilitetene, både når det gjelder personalkostnader, utstyr, drift, brukerbetaling og andre inntekter. Alle kjernefasilitetene skal få en basisfinansiering som dekker personalkostnadene. Brukerbetaling skal dekke driftskostnader. Alle kjernefasiliteter skal aktivt forsøke å oppnå ekstern finansiering av nytt utstyr. Alle kjernefasiliteter skal ha en fullstendig, og oppdatert, plan for reinvestering av vitenskapelig utstyr. Helsfak og UNN må etablere system for å nyttiggjøre seg av NFR sin finansieringsordning for avskrivning av forskningsinfrastruktur. Helsefak og UNN etablerer en reinvesteringsplan for nytt vitenskapelig utstyr. Felles forskningsutvalg skal saksforberede årlig fordeling av midler til vitenskapelig utstyr. Ekspertuttalelser skal innhentes ved behov. Tilgjengelighet og booking Prosjektgruppen anbefaler at Helsefak og UNN innfører samme nettbasert bookingsystem for alle kjernefasiliteter og andre enheter som tilgjengeliggjør forskningsinfrastruktur. Vurdering av forskningsinfrastruktur og forslag til felles kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN Framtidig organisering av forskningsinfastruktur innen avbildning Prosjektgruppen anbefaler at EM-avdelingen og BioIimagingfasiliteten slås sammen til en kjernefasilitet. Det anbefales at forskningsinfrastruktur forankret i Røntgenavdelingen ( preklinisk PET, klinisk PET, MR, CT og ultralyd) fortsatt tilgjengeliggjøres for 6

7 forskerne. Tilgangen bør bedres og Røntgenavdelingen bør innføre et prissystem for tjenestene. Prosjektgruppen anbefaler iverksettelse av nettverkstiltak for å øke faglig samarbeid innen avbildning. Proteomikk TUPP videreføres som en kjernefasilitet. Framtidig organisering av forskningsinfastruktur innen genomikk Flertallet i prosjektgruppens anbefaling: Genomikk etableres som en kjernefasilitet med en faglig og en daglig leder. Helsefak/UNN tar initiativ ovenfor UiN for å åpne dybdsekvenseringsfasiliteten for tilgang for forskere mot brukerbetaling. Utnyttelse av eksisterende instrumentering samt innkjøp av nye instrumenter må samordnes slik at det samlede behovet i UNN og Helsefak ivaretas. Mindretallets anbefaling: Det er ikke formålstjenlig å kombinere forskning og diagnostikk i samme kjernefasilitet. Etablering av kjernefasilitet for genomikk må revurderes og eventuelt utredes på nytt. Brukernes behov må kartlegges med hensyn på analysebehov, instrumentering, bemanning (herunder ekspertise innen bioinformatikk), datalagringskapasitet og finansiering. Som en foreløpig ordning tar Helsefak/UNN initiativ ovenfor UiN for å åpne dybdsekvenseringsfasiliteten for tilgang gjennom samarbeidsprosjekter. Dette må tilpasses dybdesekvenseringsfasilitetens kapasitet. Low-throughput DNA sekvensering (kalt DNA sekvensering i rapporten) dekker et behov i forskningsmiljøene, og denne servicen skal videreføres, og driftes som kjernefasilitet av Medisinsk genetisk avdeling, UNN. Forskningsbiobank Det etableres et felles prosjekt ved Helsefak og UNN med målsetning om å etablere en felles biobankfasilitet. EUTRO og befolkningsundersøkelser bør inkluderes i utredningen. Forskningsposten Forskningsposten bør få status som en kjernefasilitet. Brukerbetaling og system for brukerkontakt/påvirkning bør etableres. 7

8 AKM inkludert Sebrafiskfasiliteten AKM inkludert sebrafisk bør få status som en kjernefasilitet. Miljøgiftlaboratoriet Miljøgiftlaboratoriet bør etableres og driftes som en kjernefasilitet. Sykehusavdelinger Anbefaling (Laboratoriemedisin, Mikrobiologen, Klinisk patologi, Røntgenavdelingen): Disse sykehusavdelingene bør ikke få status som kjernefasiliteter. Sørvistilbud for forskere bør videreføres og basere seg på lik tilgang til tjenestene mot brukerbetaling. Avdelingene bør innføre samme on line bookingssystem som blir innført for kjernefasilitetene. Konkrete finansielle utfordringer BioImaging, TUPP, MRCT, DNA-sekvensering, Forskningsposten og zebrafisksatsningen videreføres med dagens stillingsressurser. Ledelsen for Helsefak og UNN anbefales å inngå forhandlinger med Helse Nord og UiT/nivå 1 om permanent finansiering av de ufinansierte stillingene tilknyttet kjernefasilitetene. Eventuelt overskudd fra salg av tjenester bør disponeres av Felles ledermøte til felles forskningsinfrastruktur. Fortsatt uavklarte problemstillinger Reinvesteringsplan for vitenskapelig utstyr Prosess for utvikling av en felles reinvesteringsplan for vitenskapelig utstyr ved Helsefak og UNN videreføres i linjeorganisasjonen. Seksjon for forskningstjenester og Klinisk forskningsavdeling får oppgaven med å ta prosessen videre. On line bookingsystem Det finnes flere kommersielle bookingsystem som Helsefak og UNN kan kjøpe lisenser til. Det medisinske fakultet ved NTNU har utarbeidet en anbudskonkurranse for et slikt system hvor Helsefak står inne med opsjon. Mange faktorer taler for å avvente 8

9 anbudsrunden ved NTNU før Helsefak og UNN setter i gang en prosess for å velge bookingsystem. Det oppnevnes en arbeidsgruppe med medlemmer fra kjernefasiliteter og andre enheter som gjør forskningsinfrastruktur tilgjengelig for andre. Arbeidsgruppen vurderer resultatet fra anbudskonkurransen ved NTNU opp mot våre behov og kommer med en anbefaling til Felles forskningsutvalg. Nettportal Seksjon for forskningstjenester og Klinisk forskningsavdeling får ansvar for å utarbeide en nettportal som viser tilgjengelige kjernefasiliteter og annen forskningsinfrastruktur lokalt, regionalt og nasjonalt. Lagring av forskningsdata og bioinformatikk Helsefak legger trykk på ITA for å møte behovet for sikker lagring av forskningsdata. Det bør utvikles en felles plan (UNN, Helsefak, NT-fak og BFE-fak) for økt satsning på bioinformatikk. 1. Eksisterende fasiliteter for forskningsinfrastruktur ved Helsefak og UNN Prosjektgruppen har fokusert på forskningsinfrastruktur som enten allerede er samlet i kjernefasiliteter/teknologiplattformer, eller som har flere brukere enn ett forskningsprosjekt, eller én forskningsgruppe. De fleste av disse fasilitetene/infrastrukturtiltakene er kjent fra før og ble omtalt i rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord 2011, mens noen nye strukturer har tilkommet. Som det framkommer av listen nedenfor, forstås forskningsinfrastruktur ikke bare som analyseinstrumenter, men også prøve- og datasamlinger samt det personell som betjener infrastrukturen. Følgende forskningsinfrastrukturer er identifisert ved Helsefak og UNN: 9

10 1. Tromsø University Proteomics Platform (TUPP) IMB-Helsefak regional FUGE plattform* 2. Tromsø Bioimaging Platform - IMB-Helsefak regional FUGE plattform* 3. Mikromatrise ressurssenter Tromsø (MRCT) - IKM/Helsefak regional FUGE plattform* 4. Avdeling for komparativ medisin (AKM) Faglig felles/helsefak* 5. Sebrafisk fasiliteten - IFA/AKM-Helsefak 6. Elektronmikroskopisk avdeling (EM) IMB/Helsefak* 7. Biobank (inkludert EUTRO-biobank) ISM/Helsefak 8. Biobank - UNN 9. DNA sekvenseringslaboratorium Medisinsk genetisk avdeling Barne- og ungdomsavdeling (BUK) regional FUGE plattform*# 10. Preklinisk PET - Røntgenavdeling UNN/AKM Helsefak# 11. MR - Røntgenavdeling UNN# 12. CT angio - Røntgenavdeling UNN/IKM - Helsefak (Mohn gave)# 13. Dybdesekvensering - IMB-Helsefak/UiN 14. Miljøgiftlaboratorium UNN/Helsefak* 15. Forskningsposten. UNN/IKM Helsefak* 16. Laboratoriemedisinsk avdeling. UNN# 17. Mikrobiologisk avdeling. UNN# 18. Patologisk avdeling. UNN# 19. Histologi patologisk avdeling/kreftavdelingen/medisinsk avdeling *Infrastrukturfasiliteter som er organsiert som egen enhet, og kan enten få status som kjernefasilitet slik de framstår i dag, eller med kun små justeringer. #Sykehusavdeling, eller del av sykehusavdeling. Forankret i forskningsgruppe eller forskningsprosjekt Det er stor variasjon i størrelse, forankring, organisering, drift og økonomi blant disse strukturene. Noen fungerer per i dag som felles kjernefasiliteter, f. eks. de regionale FUGE plattformene, mens andre inngår kun i ordinær linjestruktur i UNN eller Helsefak, f. eks. AKM (Helsefak) og Mikrobiologisk avdeling (UNN). Felles for disse strukturene er flere brukere av utstyret/tilbudet, men hvordan utstyret/tilbudet blir tilgjengeliggjort, varierer. I noen tilfeller styres tilgang gjennom salg av tjenester, mens det i andre tilfeller styres gjennom forskningssamarbeid og felles publisering. 2. Organisering av tyngre forskningsinfrastruktur felles kjernefasiliteter eller privatisert infrastruktur? 10

11 Forskningsinfrastruktur kan ha ulik organisering som hver har sine fordeler og ulemper. For eksempel kan et analyseinstrument forankres direkte i en forskningsgruppe. En slik organisering vil kunne sikre god tilgang og kontroll for den/de forskerne som har eierskap til instrumentet. Andre forskeres tilgang vil kunne begrenses og det kan oppstå behov for innkjøp av flere like instrument. Dersom det totale behovet blant forskerne kunne vært sikret ved lik tilgang til det ene instrumentet, vil innkjøp av et tilsvarende instrument til en annen forskningsgruppe være en unødvendig dobbeltinvestering. En måte å øke utnyttelsesgraden av forskningsinfrastrukturen er å samle viktig instrumentering og tilhørende personell i egne kjernefasiliteter som har som oppdrag å tilby analysetjenester til forskerne. En kjernefasilitet kan defineres som følger: «En kjernefasilitet skal bidra til tilgjengeliggjøring av avansert vitenskapelig teknologi/utstyr, prøve- og datasamlinger og metoder for forskere. Kjernefasilitetene skal drive med forskning og utvikling innen egne fagfelt. I tillegg skal disse ha en servicefunksjon med høyt kvalifisert personell med spesialkompetanse for betjening, vedlikehold og/eller opplæring av brukere. Kjernefasiliteter kan fungere regionalt og/eller nasjonalt.» Organisering av kostbar tyngre infrastruktur i kjernefasiliteter er vanlig både nasjonalt og internasjonalt. Hva som kjennetegner en kjernefasiliet vil nok kunne variere noe mellom institusjoner, men prosjektgruppen legger til grunn at en kjernefasilitet ved Helsefak og/eller UNN skal ha følgende kjennetegn: Faglig ledelse Lik tilgang for brukere Forskningsaktivitet innen kjernefasilitetens fagområde Daglig leder Faglig ressursperson(er) Eget personell Adskilt økonomi Nettside med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende System for brukerkontakt/brukerpåvirkning/evaluering Prosjektgruppen mener at en kjernefasilitet kan være fravikende på ett eller flere punkter ovenfor, men faglig ledelse og lik tilgang for brukere er obligatoriske kjennetegn for en kjernefasilitet. Sykehusavdelinger med sørvis overfor forskere I listen over identifisert forskningsinfrastruktur ovenfor fremkommer flere UNNavdelinger som i hovedsak analyserer pasientprøver. Infrastrukturen på avdelingene i UNN er finansiert over sykehusets eget budsjett for å løse oppdraget knyttet til diagnostikk og pasientbehandling. Hvis det er ledig kapasitet, blir likevel både instrumenter og personell benyttet til å utføre analyser i forskningsprosjekter. Dette er en 11

12 praksis som er ønskelig å videreføre, da det anses som en fornuftig utnyttelse av ressursene. Prosjektgruppen har drøftet hvorvidt UNN-avdelinger kan oppfylle definisjonen for kjernefasiliteter. DNA-sekvensering er ett eksempel på en kjernefasilitet som er forankret i en sykehusavdeling. DNA-sekvensering har en faglig ledelse. Lederen for DNA-sekvensering har høy forskningskompetanse og er aktiv forsker. De fleste andre sykehusavdelingene som tilbyr analysetjenester til forskere, er ikke ledet av personer med forskningskompetanse. Kostbar tyngre infrastruktur bør organiseres i kjernefasiliteter. Kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN bør ha følgende kjennetegn: o Faglig ledelse o Forskningsaktivitet innen kjernefasilitetens fagområde o Daglig leder o Faglig ressursperson(er) o Eget personell o Adskilt økonomi o Lik tilgang for brukere o Nettside med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende o System for brukerkontakt/brukerpåvirkning/evaluering 3. Styringsstruktur og forankring av kjernefasilitetene i organisasjonen Det finnes ulike alternativer for hvordan kjernefasiliteter som er felles for ulike institusjoner (Helsefak og UNN), kan forankres i organisasjonen. Ett alternativ er å forankre kjernefasliteten i ledelseslinjen i vertsorganisasjonen uten noen form for felles styre eller utvalg. Ved en slik organisering vil man nyttigjøre seg eksisterende styringsstrukturer og administrasjon. Hensynet til partnerinstitusjoners medbestemmelse kan bli skadelidende og en slik organsiering kan dermed føre til at kjernefasilitetene i mindre grad blir sett på som felles. Gitt at kjernefasilitetene er tiltenkt å være et felles prosjekt som skal finansieres og styres av Helsfak og UNN i fellesskap, vil en organisering som kun tar i bruk linjeledelsen i vertsinstitusjonen ikke anbefales. De regionale FUGE-plattformene har vært styrt gjennom eget råd og styringsgruppe som ikke har vært en del av linjeledelsen. Erfaringene fra denne organisasjonsformen har ikke vært udelt positive. For det første må det påregnes at en hver tilleggsstruktur som opprettes medfører mer administrasjon og mer møtetid for flere faglig tilsatte. I tillegg er det meget viktig å engasjere linjelederne, som faktisk skal prioritere finansiering av kjernefaslitetene opp mot andre tiltak, i ledelsesstrukturen av kjernefasilitetene. Prosjektgruppen anbefaler at kjernefasilitetene forankres i ledelseslinjen i vertsinstitusjonen, men at man i tillegg tar i bruk allerede opprettede felles møtearenaer i 12

13 styringsstrukturen av kjernefasilitetene. Anbefalt organisasjons- og styringsstruktur for kjernefasilitetene ved Helsefak og UNN blir dermed slik (se også Figur 1 nedenfor): Kjernefasiliteter forankres på institutt/klinikk (med unntak av AKM*). Hver kjernefasilitet har en enhetlig faglig leder som er underlagt institutt- /klinikkleder. Hver kjernefasilitet har en daglig leder underlagt faglig leder. Hver kjernefasilitet har et brukerråd, eller annen strukturert brukerkontakt/brukerpåvirkning. Ledere av kjernefasiliteter har et eget råd der de kan drøfte problemstillinger omkring drift, faglig utvikling og lignende. Dette rådet kan også få saksutredningsoppdrag. Felles forskningsutvalg (Helsefak, UNN) er rådgivende organ i saker om kjernefasiliteter og kan få delegert myndighet for enkelte saker. Felles ledermøte er styringsgruppe og har endelig beslutningsmyndighet. BFE og NT-fak inviteres inn i rådgivende organ og styringsgruppen. Nivå 1 ved UiT bør ha en plass i styringsgruppa. Kjernefasilitetene evalueres hvert fjerde år. *AKM har et forvaltningsansvar som er fundamentalt forskjellig fra de andre kjernefasilitetene. Lederen for AKM er også lokal forsøksdyransvarlig og har myndighet til å godkjenne eller avslå søknader om dyreforsøk. En forankring på instituttnivå vil kunne svekke tilliten til lokal forsøksdyransvarliges uavhengighet på grunn av for nære koblinger til forskningsmiljø og/eller instituttleder. 13

14 Figur 1. Visualisering av foreslått modell for organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN. Røde piler er beslutningslinjer, mens blå piler symboliserer saksgang for innspill, forslag og saksforberedelse for avgjørelser i Felles Ledermøte. Nærmere beskrivelse av enhetene i modellen Rådgivende organ (Felles forskningsutvalg): Helsefaks og UNNs felles forskningsutvalg består av 5 instituttledere og prodekan forskning fra Helsefak og 5 klinikkledere og fag- og forskningssjef fra UNN. Organet har følgende målsetning: Forskningsutvalget er rådgivende for ledelsene i UNN og Helsefak i saker av forskningsstrategisk betydning med tanke på å legge forholdene til rette for forskning av god kvalitet i begge institusjoner. I styringsstrukturen for kjernefasilitetene har Felles forskningsutvalg følgende mandat: (i) Gi strategiske råd for drift og utvikling av kjernefasilitetene ved Helsefak og UNN. (ii) Anbefale et samlet forslag til årsbudsjett for kjernefasilitetene, inkludert nyinvesteringer. (iii) Gjøre beslutninger i saker delegert fra Felles ledermøte. Styringsgruppe (Felles ledermøte): Målsetting/oppgaver: (i) Vedta årlige budsjett og mål for virksomheten etter råd fra Felles forskningsutvalg. (ii) Fordele kostnader mellom de berørte partene. (iii) Klargjøre retningslinjer for prising av tjenester. (iv) vedta opprettelse av nye kjernefasiliteter, sammenslåing/eller nedleggelse av eksisterende kjernefasiliteter. Instituttleder og vertsinstituttets/klinikkleder og vertsklinikkens rolle: En kjernefasilitet skal være en strategisk prioritert aktivitet ved vertsinstituttet/vertsklinikken. Lederen av kjernefasiliteten og institutt/klinikkleder skal holde hverandre gjensidig orientert. Lederen av kjernefasiliteten bør ha plass i institutt- /klinikklederens ledergruppe. Kjernefasiliteter forankres på institutt/klinikk. Hver kjernefasilitet har en enhetlig faglig leder som er underlagt institutt- /klinikkleder. Hver kjernefasilitet har en daglig leder underlagt faglig leder. Hver kjernefasilitet har et brukerråd, eller annen strukturert brukerkontakt/brukerpåvirkning. Felles forskningsutvalg (Helsefak, UNN) er rådgivende organ i saker om kjernefasiliteter og kan få delegert myndighet for enkelte saker. Felles ledermøte er styringsgruppe og har endelig beslutningsmyndighet. BFE og NT-fak inviteres inn i rådgivende organ og styringsgruppen 14

15 Nivå 1 ved UiT bør ha en plass i styringsgruppa Kjernefasilitetene evalueres hvert fjerde år 4. Struktur innad i kjernefasilitetene Ledelse av kjernefasilitet Hver kjernefasilitet har en faglig enhetlig leder som er underlagt instituttleder. Fasilitetslederen og instituttleder skal ha faste arenaer for informasjon og dialog. Ledere av kjernefasiliteter bør inngå i instituttleders ledergruppe. Leder har delegert ansvar for gjennomføring av medarbeidersamtaler med personalet tilknyttet kjernefasiliteten. Det foreligger en stillingsbeskrivelse for ledere av kjernefasiliteter. Daglig leder Hver kjernefasilitet har en daglig leder. Daglig leder trenger ikke å ha forskningskompetanse, men må være kompetent til å besørge optimal drift av instrumentene, nødvendig innkjøp av reagenser og lignende osv. Faglig resursperson Ved behov, kan kjernefasilitetene knytte til seg faglige ressurspersoner for å øke kvaliteten på tjenestene. Eksempel på et slikt behov kan være å sikre forskningskompetanse innen alle fagfelt som inngår i kjernefasiliteten. Faglige ressurspersoner kan være andre forskere ved Helsefak eller i UNN, eller eksterne. Eksterne kan kun tilknyttes kjernefasilitetene dersom det er finansiering til dette (for eksempel som professor II stilling). Det er Styringsgruppen som oppnevner faglige ressurspersoner etter anbefaling fra Rådgivende organ. Administrasjon Tilgang til kvalifiserte administrative tjenester er en forutsetning. Vertsinstituttene/- klinikkene har ansvar for å tilby nødvendige administrative tjenester. Det skal tilbys administrative tjenester innen personal, økonomi, innkjøp, nettarbeid osv. Brukerpåvirkning Hver kjernefasilitet foreslår plan for brukerkontakt og brukerpåvirkning for sin fasilitet. Det foreslås at Felles forskningsutvalg får mandat til å godkjenne slike planer. Hver kjernefasilitet skal ha en faglig leder, daglig leder, faglig(e) ressursperson(er) Vertsinstitutt/klinikk er ansvarlig for å levere nødvendige administrative tjenester Hver kjernefasilitet skal ha et system for brukerdialog og -påvirkning 15

16 5. Økonomi Kjernefasilitetene må påregnes finansiert av Helsefak/UiT og UNN/Helse Nord i fellesskap. Det blir dermed viktig å ikke etablere flere kjernefasiliteter enn det ovenfor nevnte fellesskap kan klare å finansiere. Ettersom kjernefasilitetene i stor grad vil bli finansiert av institusjonene selv blir det særdeles viktig å holde økonomien til kjernefasilitetene gjennomskuelig slik at det ikke oppstår tvil om hvordan midlene forvaltes. Som hovedregel bør dette gjøres ved at kjernefasilitetene skilles ut i økonomisystemet som egne kostnadssted, eller prosjekt. Helsefak, Helse Nord og UNN har inngått en gjensidig forpliktelse til å stille 10 millioner kroner til disposisjon hvert år i tre år for investering i forskningsinfrastruktur (totalt 30 millioner kroner). Basert på rapporten om Infrastruktur i Helse Nord (2011) og innkomne behov i etterkant fikk prosjektgruppen anledning til å foreslå fordelingen av disse midlene. Etter behandling i Felles forskningsutvalg har Felles ledermøte fattet vedtak i saken (Se vedlegg). Økonomien til kjernefasilitetene kan deles i 5 kategorier, (1) personalkostnader, (2) vitenskapelig utstyr, (3) driftskostnader, (4) brukerbetaling, og (5) andre eksterne inntekter. Personalkostnader: Alle kjernefasilitetene har personell med spesialkompetanse innen fasilitetens fagområde. I de aller fleste tilfeller bør kjernefasilitetenes personell ha fast tilsetting i den institusjonen fasiliteten er forankret i linjen. Vitenskapelig utstyr: De fleste kjernefasilitetene er bygd opp rundt kostbart avansert vitenskapelig utstyr. Dette utstyret må skiftes ut med jevne mellomrom for at fasiliteten skal kunne tilby relevante tjenester til forskerne. Dette kan bli en krevende oppgave, for eksempel trenger EMavdelingen å reinvestere i utstyr for nærmere 17 millioner kroner i perioden (7,5 av disse blir realisert i 2012/13). Det samlede behovet for nytt vitenskapelig ustyr vil nesten alltid overstige summen av midler som kan disponeres til dette formålet. For eksempel ble det meldt inn et samlet behov fra Helsefak og UNN på nærmere 60 millioner kroner for 2012, mens det var 10 millioner kroner til rådighet (spleiselag mellom Helefak, Helse Nord og UNN). God oversikt over reinvesteringsbehovene for 3-5 år fram i tid, kombinert med en kompetent og grundig saksbehandling, vil være et nødvendig grunnlag for at ledelsen skal kunne foreta de riktige prioriteringene i budsjettarbeidet. Driftskostnader og brukerbetaling: Driftskostnader knyttet til forskningsinfrastruktur varierer betraktelig, men vi kan ikke gi et fullstendig bilde her da mange av infrastrukturenhetene ikke har respondert på forespørselen om opplysninger om driftskostnader. Det er imidlertid klart at nivået på brukerbetaling ofte ikke gjenspeiler nivået på driftskostnadene. For eksempel har AKM og EM-avdelinga alltid fakturert ut alle driftskostnadene til brukerne, mens BioImaging 16

17 og Forskningsposten har levert tjenestene sine gratis for alle brukerne (BioImaging starter med fakturering høsten 2012). Eksterne finansieringskilder: Tidligere ble en vesentlig del av forskningsinfrastrukturen finansiert av NFR, enten gjennom prosjektbevilgninger, eller fra programmet for avansert vitenskapelgi utstyr (AVIT). I dag er AVIT nedlagt og man får ikke prosjekttildeling til vitenskapelig utstyr fra NFR lengre. Gjeldende politikk er at institusjonene i hovedsak har ansvar selv for å finansiere sin infrastruktur. Det er imidlertid åpnet for å søke NFR om å dekke avskrivningskostnader for forskningsinfrastruktur som forskningsprosjekter finansiert av NFR benytter. Helsefak deltar i et prosjekt ledet av Økonomiavdelingen/UiT for å utvikle retningslinjer for forvaltning av denne ordningen. Prosjektet har imidlertid stoppet opp og Helsefak bør ta initiativ til å få ferdigstilt prosjektet. Helsfak og UNN må, uavhengig av Økonomiavdelingens prosjekt, etablere prosedyrer for søknadsarbeid til NFR slik at rettmessige avskrivningskostnader blir inkludert i prosjektbudsjettet, og at disse midlene blir kanalisert til forskningsinfrastruktur. Utenom NFR sin avskrivningsordning finnes det også andre finansieringskilder. Det er for eksempel skaffet finansiering fra en privat giver til klinisk PET, CT-angio og 3T MR den siste tiden. EM-avdelingen har også fått finansiert to nye skanningmikroskop med, i hovedsak, midler fra Institutt for geologi. Helsefak har også bygd opp stor kapasitet innen dybdesekvensering sammen med UiN. Det bør imidlertid vurderes hvorvidt samarbeidet med UiN burde formaliseres i større grad enn i dag. Det skal være åpenhet om økonomien i kjernefasilitetene, både når det gjelder personalkostnader, utstyr, drift, brukerbetaling og andre inntekter. Alle kjernefasilitetene skal få en basisfinansiering som dekker personalkostnadene. Brukerbetaling skal dekke driftskostnader. Alle kjernefasiliteter skal aktivt forsøke å oppnå ekstern finansiering av nytt utstyr. Alle kjernefasiliteter skal ha en fullstendig, og oppdatert, plan for reinvestering av vitenskapelig utstyr. Helsfak og UNN må etablere system for å nyttiggjøre seg av NFR sin finansieringsordning for avskrivning av forskningsinfrastruktur. Helsefak og UNN etablerer en reinvesteringsplan for nytt vitenskapelig utstyr. Felles forskningsutvalg skal saksforberede årlig fordeling av midler til vitenskapelig utstyr. Ekspertuttalelser skal innhentes ved behov. 6. Tilgjengelighet og booking 17

18 Felles nettbasert bookingsystem er en forutsetning for effektiv tilgang til kjernefasilitetene. Bookingsystemet bør også være av en slik utforming at det kan brukes av plattformen i forbindelse med fakturering og uttrekk av rapporter over solgte tjenester og lignende. I møtet der DMF/NTNU presenterte deres prosess ble også et nettbasert bookingsystem demonstrert. DMF/NTNU har kartlagt kommersielt tilbud på slike systmer og er i ferd med å sette dette ut på anbud. Helsefak blir ført inn i anbudsdokumentet med opsjon på å benytte seg av tilbudet DMF/NTNU får. Dette vil gi kjernefasilitetene tid til å vurdere ulike alternativer opp mot dette. Et nettbasert bookingsystem vil kunne gi årslige kostnader, men fordelt på alle kjernefasilitetene i UNN og Helsefak vil prosjektgruppen forsvare en slik investering. Prosjektgruppen anbefaler at Helsefak og UNN innfører samme nettbasert bookingsystem for alle kjernefasiliteter og andre enheter som tilgjengeliggjør forskningsinfrastruktur. 7. Vurdering av forskningsinfrastruktur og forslag til felles kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN Prosjektgruppen har drøftet alternative organiseringsformer for konkrete infrastrukturtiltak, som sammenslåing av eksisterende kjernefasiliteter, opprettelse av nye tilbud i eksisterende kjernefasiliteter og opprettelse av helt nye kjernefasiliteter. Dette har til dels blitt gjennomført i egne møter der relevante personer utenfor prosjektgruppen også blitt invitert. Eventuell sammenslåing av infrastruktur innen avbildning, genomikk/dna-teknologi og forskningsbiobank har blitt drøftet i egne møter. I prosessen har det kommet inn et forslag om en helt ny kjernefasilitet innen metabolomics, samt at MRCT utvider sitt tilbud innen genomikk ved å opprette tjenester innen dybdesekvensering. Metabolomics anbefales det ikke å satse på nå, da en slik kjernefasilitet må bygges opp helt fra bunnen av både når det gjelder instrumentering, personell og kompetanse. For tilbud innen dybdesekvensering henviser vi til drøftningen om genomikktilbudet nedenfor. 18

19 Avbildningsteknologi (BioImaging/EM/PET/MR/røntgen) BioImaging: Kjernefasiliteten er en regional FUGE-fasilitet og tilbyr forskningstjenester og brukeropplæring, samt tilgang til avansert biovisualiserings-teknologi. Primærfokuset er på konfokalmikroskopi, flowcytometri og cellesortering, men annen teknologi tilbys også. Kjernefasiliteten har totalt 2,4 årsverk fordelt på to ingeniører, en faglig leder og en professor II. Fasiliteten har fått driftstilskudd og finansiering av professor II stillingen gjennom NFR bevilgninger i FUGE perioden, strategiske midler fra Universitetsstyret til en ingeniørstilling, samt midler fra Helse Nord til en ingeniørstilling. Fasiliteten har ikke fakturert tjenester tidligere, men starter med fakturering høsten 2012, og har stipulert en årlig salgsinntekt på ca Kjernefasiliteten er en av fem noder i Norwegian Molecular Imaging Consortium (NorMic) som er et nasjonalt konsortium. BioImaging har brukere fra Helsefak, andre fakultet ved UiT, UNN og næringsliv. EM-fasiliteten: Det tilbys et bredt spekter av elektronmikroskopitjenester, for eksempel, standard transisjons-em, immun-em, Negative Staining, In Situ Hybridisering, scanning-em. Fasiliteten selger tjenester til brukere på Helsefak, UNN, andre fakultet ved UiT, samt eksterne. Institutt for geologi er en av de største brukerne. Instrumentene benyttes både til forskning og diagnose (UNN) og UNN har ikke egne elektronmikroskoper plassert andre steder. Utstyrsparken er gammel, fasiliteten har for eksempel Fakta om BioImaging Antall årsverk 2,4 Personalkostnad 1,4 mill Driftskostnad 0,3 mill Driftsinntekter <0,2 mill Utstyrspark 18 mill Inntekter NFR* 0,3 mill Inntekter UiT# 0,57 mill *Utgikk 2012 #Utgikk 2011 Fakta om EM Antall årsverk 3,2 Personalkostnad 1,8 mill Driftskostnad 0,3 mill Driftsinntekter 0,3 mill Utstyrspark 8 mill Reinvesteringer < 18 mill to transmisjonsmikroskop og to skanningmikroskop som alle er fra To nye skanningmikroskop er under innkjøp nå (totalt 7 mill). Institutt for geologi bidrar med hoveddelen av midlene mens Helsefak bidrar med 1 mill. Fram til og med 2016 har fasiliteten et behov for reinvesteringer i instrumentering for ca. 18 millioner (inkludert de innkjøp som er i prosess nå). Preklinisk og klinisk PET, CT, MR og Ultralyd: Med unntak av preklinisk PET er alle disse instrumentene plassert i Røntgenavdelingen i UNN. Preklinisk PET er under etablering i Avdeling for komparativ medisin (AKM) på Helsefak, hvor den skal benyttes innen dyreforsøk, mens personellet (medisinsk fysiker) som skal betjene instrumentet er tilsatt i Røntgenavdelingen. Som resultat av gaver fra Trond Mohn er det nylig etablert en CT-angio, mens en klinisk PET etableres i disse 19

20 Fakta om CT, MR, Ultralyd og PET Antall årsverk dager i avdelingen. Videre er en 3T MR er forskningssørvis 3,2 under innkjøp. Avdelingen har eget personell Personalkostnad 1,9 mill som arbeider i tilknytning til instrumentene Driftsinntekter 25 tusen (medisinske fysikere, radiografer, Nye instrument: bioingeniører samt overleger) slik at Preklinisk PET 8 mill fagmiljøet for avbildning av hele organismer Klinisk PET er forankret i Røntgenavdelingen. Den største CT angio 8 mill utfordringen når det gjelder funksjon som 3T MR mill felles forskningsinfrastrukturtiltak er sannsynligivs lav kapasitet. På dagtid er instrumentene i all hovedsak benyttet til pasienter slik at forskningsprosjekter leier seg inn på kvelds- og helgetid. Derfor er antall årsverk som medgår til å drive forskningssørvis (se faktaboks) langt lavere enn antall personer. Framtidig organisering av forskningsinfastruktur innen avbildning Utganspunktet for diskusjonen om organisering av forskningsinfrastruktur for avbildning var Strategi for forskningsinfrastruktur i medisinsk avbildning 2011, prosess-skriv for PET-senter i Tromsø, samt innspill fra fagmiljøene. Strategi for forskningsinfrastruktur i medisinsk avbildning 2011 anbefaler å samle all infrastruktur innen avbildningsteknologi (konfokal mikroskopi, flow cytometri, EM, røntgen, MR, CT og PET) i et framtidig PETsenter som planlegges bygget ved siden av Avdeling for komparativ medisin (nord for L- fløya av MH-bygget). Tanken er at det kan bygges en egen etasje for forskningsmiljøer som arbeider innen medisinsk avbildning. En rekke argumenter for en slik samlokalisering fremmes i strateginotatet for medisinsk avbildning. Den grunnleggende tankegangen er at en sammenslåing fører til et større faglig miljø som igjen gir økt stabilitet, høyere faglig kvalitet, bedre rekruttering osv. (argumentene er grundig redegjort for i strateginotatet). Det er imidlertid ikke fullstendig enighet i fagmiljøene om at slik samlokalisering er den beste løsningen. BioImagingmiljøet framhever for eksempel at nærhet til brukerne er meget viktig for å ivareta kvaliteten på prøvene der levende celler studeres. I dag er både BioImaging og EM lokalisert nær de forskningslaboratoriene der prøvene opparbeides for mikroskopering. Flytting til et eget bygg anses som en dårligere løsning. På lik linje med strateginotatet for medisinsk avbildning ser prosjektgruppen behovet for mer faglig samarbeid mellom avbildningsmiljøene, men mener dette kan oppnås uten en samlokalisering av alle miljøene i et eget bygg. Dersom PET-senteret blir realisert, vil Røntgenavdelingen på UNN flytte deler av sin utstyrspark og virksomhet til dette bygget. I seg selv vil dette føre avbildningsmiljøene tettere sammen og dersom man i tillegg iverksetter nettverkstiltak, som for eksempel faglige seminarer og lignende, kan mye være oppnådd. Uavhengig av prosjektarbeidet har EM-avdelingen og BioImagingfasiliteten i fellesskap kommet til at de ønsker en sammenslåing da de både faglig og teknologisk har mange likhetstrekk. 20

21 Prosjektgruppen anbefaler at EM-avdelingen og BioIimagingfasiliteten slås sammen til en kjernefasilitet. Det anbefales at forskningsinfrastruktur forankret i Røntgenavdelingen ( preklinisk PET, klinisk PET, MR, CT og ultralyd) fortsatt tilgjengeliggjøres for forskerne. Tilgangen bør bedres og Røntgenavdelingen bør innføre et prissystem for tjenestene. Prosjektgruppen anbefaler iverksettelse av nettverkstiltak for å øke faglig samarbeid innen avbildning. Fakta om TUPP Antall årsverk 2,4 Proteomikk Personalkostnad 1,4 mill Tromsø University Proteomics Platform (TUPP): Det vesentlige av instrumentering og kompetent personell innen proteomikk er samlet i Tromsø University Proteomics Platform, TUPP, som er forankret på IMB/Helsefak. TUPP er en regional FUGE-fasilitet og er medlem i det Norske Proteomikkkonsortiet. Fasiliteten har gjennom FUGE programperioden vært delfinansiert av NFR, samt av strategiske tildelinger fra UiT sentralt og Helsfak. Kjernefasiliteten tilbyr massespektrometribaserte tjenester, og har hoveddelen av brukerne fra Helsefak og andre fakultet ved UiT, men også brukere fra næringslivet. TUPP videreføres som en kjernefasilitet. Driftskostnad Driftsinntekter Utstyrspark Inntekter NFR* Inntekter UiT# *Utgikk 2012 #Utgikk ,4 mill <0,2 mill 15 mill 0,7 mill 0,57 mill Genomikk (Mikromatrise, Dybdesekvensering, DNA-sekvensering) Mikromatrise Ressurssenter Tromsø (MRCT): MRCT bistår forskere i genekspresjonsstudier både i eksperimentell design, mikromatrise eksperimenter, samt tolkning og analyse. Fasiliteten arrangerer årlige kurs om genekspresjonsstudier og mikromatriseteknologi. MRCT er en FUGE-fasilitet og er medlem i det Norske mikromatrisekonsortiet. Fasiliteten har kun hatt NFR finansiering til en professor II stilling. Til gjengjeld har Helse Nord finansiert to stillinger (ingeniør og bioinformatiker) i Fakta om MRCT Antall årsverk 2,4 Personalkostnad 1,4 mill Driftskostnad 0,3 mill Driftsinntekter <0,3 mill Utstyrspark 5,3 mill Inntekter NFR* <0,2 mill Inntekter HN* 1,2 mill *Utgikk 2012 tillegg til faglig leder gjennom FUGE programperioden, mens Helsefak har bidradd med en egenandel. MRCT har i hovedsak brukere fra Helsefak og UNN, men også andre fakultet ved UiT. 21

22 Fakta om DNA-sekvensering DNA-sekvensering: Antall årsverk 1 Fasiliteten er en FUGE-fasilitet og tilbyr standardiserte sekvenseringstjenester og fragmentanalyse. Fasiliteten har Personalkostnad ca.0,7 mill vært finansiert av UNN og Helse Nord. Etterspørselen er Driftskostnad 0,3 mill stor og fasiliteten fakturerer for > 3 millioner kroner per Driftsinntekter > 1 mill år. Fasiliteten er integrert i Medisinsk genetisk avdeling i Utstyrspark 5,6 mill UNN som også utgjør den største kunden med opp mot 70 % av kundegrunnlaget i form av kliniske prøver. Da fasiliteten er fullstendig integrert i Medisinsk genetisk avdeling og ikke har eget personell, med unntak av faglig leder (0,2 årsverk), er det vanskelig å nøyaktig estimere personalkostnadene. Tilgjengelig estimat er likevel ca. 0,8 årsverk driftspesonell (ingeniører) i tillegg til faglig leder. Integrasjonen med sykehusavdelingen gjør det også vanskelig å estimere andelen av driftskostnadene og inntektene som knyttes til salg av sekvenseringstjenester til forskningsprosjekter. Dybdesekvensering: Universitetet i Nordland (UiN) har etablert en dybdesekvenseringsfasilitet hvor Helsefak, ved Institutt for medisinsk biologi (IMB) er deltaker. Fasiliteten er i hovedsak plassert ved UiN, da tre medium- og high throughput sekvenseringsinstrumenter er kjøpt inn og plassert der. Ved IMB ble det i høst etablert drift av ett medium throughput sekvenseringsinstrument, som en del av denne fasiliteten. Professor Steinar Johansen, som har hovedstilling ved IMB/Helsefak og II er stilling ved UiN, er sentral i etableringen og utviklingen av dybdesekvensering ved UiT og UiN. Fasiliteten tilbyr ikke tjenester, men forskere kan få tilgang til den gjennom prosjektsamarbeid. Fasiliteten har heller ikke eget teknisk personell slik at analysene foretas av forskere, postdoktorer og stipendiater. Framtidig organisering av forskningsinfastruktur innen genomikk Sekvenseringsteknologien har hatt en formidabel utvikling de siste årene, mens det tidligere tok flere år å sekvensere et helt genom, er det i dag snakk om dager eller timer. Tidligere kunne man kun sekvensere DNA, mens man nå også sekvenserer RNA i samme instrument. Medium- og high throughput instrumenter sekvenserer så effektivt at instrumenttid i seg selv sjelden blir en flaskehals i forskningsprosjekter. Det er opparbeiding og preparering av prøvene samt analysearbeidet i etterkant som krever høyest arbeidsinnsats. Utvikling innen sekvenseringsteknologien har blant annet stor innflytelse på studier innen genekspressjon. Tidligere kunne dette kun studeres ved mikromatriseeksperimenter, mens man nå i økende grad benytter seg av moderne sekvenseringsteknologi (sekvenserer ulike typer RNA). Det synes å være faglig uenighet om mikromatriseteknologiens plass i den videre utviklingen. Noen hevder at mikromatrise vil forsvinne, mens andre hevder at teknologien fortsatt vil ha en berettiget plass innen genekspresjonsstudier. Det virker også å være ulike meninger om i hvor stor 22

23 grad Helsefak og UNN bør ha et sørvistilbud innen DNA/RNA-sekvensering, jf. rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord (2011). Prosjektgruppen mener at Helsefak og UNN bør ha godt lokalt tilbud innen sekvenseringsanalyser som for eksempel dekker behoved innen epigenetiske analyser, transkripsjonsfaktoranalyser, eksom analyser, hel genom analyser og lignende. Samlet sett har Helsefak og UNN et bredt analysetilbud innen genomikk, men tilbudet er spredt på tre ulike fagmiljø uten noen form for samordning. Denne oppsplittingen har flere uheldige konsekvenser, blant annet kjøpes det inn moderne sekvenseringsinstrumenter uten at det samlede behovet for forskningsmiljøene blir tatt i betraktning. Genomikkmiljøene (DNA-sekvensering, MRCT og Dybdesekvensering) bør derfor samordnes som ulike ressurser i en felles kjernefasilitet. Utnyttelse av eksisterende instrumentering og framtidig innkjøp av instrumenter må samordnes slik at utnyttelsesgraden blir så høy som mulig, samtidig som den totale instrumentparken dekker de analysebehovene fagmiljøene trenger. Når det gjelder framtidig organisering av framtidig organisering av forskningsinfrastruktur innen genomikk er det ulike syn i prosjektgruppen slik at flertallet i prosjektgruppen har en anbefaling, mens mindretallet, bestående av Marijke Van Ghelue, gir en alternativ anbefaling. Flertallet i prosjektgruppens anbefaling: Genomikk etableres som en kjernefasilitet med en faglig og en daglig leder. Helsefak/UNN tar initiativ ovenfor UiN for å åpne dybdsekvenseringsfasiliteten for tilgang for forskere mot brukerbetaling. Utnyttelse av eksisterende instrumentering samt innkjøp av nye instrumenter må samordnes slik at det samlede behovet i UNN og Helsefak ivaretas. Mindretallets anbefaling: Det er ikke formålstjenlig å kombinere forskning og diagnostikk i samme kjernefasilitet. Etablering av kjernefasilitet for genomikk må revurderes og eventuelt utredes på nytt. Brukernes behov må kartlegges med hensyn på analysebehov, instrumentering, bemanning (herunder ekspertise innen bioinformatikk), datalagringskapasitet og finansiering. Som en foreløpig ordning tar Helsefak/UNN initiativ ovenfor UiN for å åpne dybdsekvenseringsfasiliteten for tilgang gjennom samarbeidsprosjekter. Dette må tilpasses dybdesekvenseringsfasilitetens kapasitet. Low-throughput DNA sekvensering (kalt DNA sekvensering i rapporten) dekker et behov i forskningsmiljøene, og denne servicen skal videreføres, og driftes som kjernefasilitet av Medisinsk genetisk avdeling, UNN. 23

24 Forskningsbiobank UNN: UNN har i dag ca. 80 prosjektbaserte forskningsbiobanker og 2 generelle forskningsbiobanker under etablering (eks. kreftbiobank). Biobanktjenesten er ikke samlet i en egen enhet, men det er satt av 0,5 årsverk som biobankansvarlig. I tillegg bidrar også andre stillinger inn i biobankarbeidet. Helsefak: Forskningsbiobanker ved Helsefak er i all hovedsak basert på befolkningsundersøkelser (Tromsøundersøkelsene 1-6, Kvinner og kreft og Saminor) og noen få mindre prosjektbaserte forskningsbiobanker. Helsefak har en egen biobankansvarlig (1 årsverk) samt at andre stillinger også bidrar i biobankarbeidet. EUTRO-biobankmodulen er ferdig utviklet og vil bli tatt i bruk som biobanksystem etter uttesting er gjennomført. I de nye biobanklokalene som er under etablering i farmasikjelleren, samt i de planlagte biobanklokalene i MH-II, er det planlagt en felles biobankløsning for Helsefak og UNN. Prosjektgruppen ser at det er mange argumenter for å opprette en felles biobankfasilitet for Helsefak og UNN. Etableringen av overordnede strukturer for forskningsbiobanker ved Helsefak og UNN er imidlertid langt fra ferdigstilt. Prosjektgruppen mener derfor det er prematurt å gi en konkret anbefaling på dette stadium. Forskningsbiobanker er i stor grad knyttet opp mot befolkningsundersøkelser og både befolkningsundersøkelser og forskningsbiobanker er knyttet opp mot EUTRO. Det er derfor naturlig å inkludere drift av befolkningsundersøkelser, forskningsbiobanker og EUTRO i samme utredning. Det etableres et felles prosjekt ved Helsefak og UNN med målsetning om å etablere en felles biobankfasilitet. EUTRO og befolkningsundersøkelser bør inkluderes i utredningen. Forskningsposten Forskningsposten er forankret i UNN og er en støtteenhet for klinisk forskning, og tilbyr i hovedsak hjelp til gjennomføring av kliniske studier gjennom datainnsamling/prøvetaking fra pasienter og Fakta om Forskningsposten friske forsøkspersoner. I tillegg tilbyr fasiliteten Antall årsverk 13 tjenester innen forskningsadministrasjon og opplæring Personalkostnad 7,2 mill av forskere og støttepersonell. Fasiliteten har egen Inntekter HN 1,05 mill sengepost og dagtilbud. De som ønsker å benytte Inntekter UiT 0,5 mill forskningsposten for å gjennomføre *Utgikk 2012 forskningsprosjekter, må søke til Vitenskapelige råd som vurderer prosjektene og prioriterer Forskningspostens innsats. Forskningsposten har en del basislaboratorieutstyr samt noe instrumentering for innsamling av basisinformasjon fra forsøkspersonene. Av det totale antall årsverk er 2,3 personer som er tilatt på prosjekt med ekstern finansiering. I fordelingen av midler til 24

25 forskningsinfrstruktur i Helsefak og UNN i 2012 fikk Forskningsposten tildelt til transportabelt overvåkningsutstyr. Forskningsposten er i realiteten en fungerende kjernefasilitet slik prosjektgruppen forstår definisjonen. Faglig ledelse og nettsider med informasjon om tjenestene til brukerne er på plass. Forskningsposten skiller seg imidlertid ut på noen punkter. Det foreligger blant annet ingen ordning for brukerbetaling. Forskningsposten bør få status som en kjernefasilitet. Brukerbetaling og system for brukerkontakt/påvirkning bør etableres. AKM inkludert Sebrafiskfasiliteten Avdeling for komparativ medisin (AKM) er forankret på Helsefak og er godkjent for oppstalling og bruk av smågnagere, kanin, sau, gris, akvariefisk og frosk i biomedisinsk forskning. Leder av avdelingen er lokalt forsøksdyransvarlig og godkjenner/avslår søknader om dyreforsøk i henhold til delegert myndighet fra Nasjonal forsøksdyrutvalg. Avdelingen samarbeider med Røntgen når det gjelder preklinisk PET ( smådyrspet ) og Institutt for farmasi når det gjelder sebrafisk. Avdelingen har brukere fra Helsefak, UNN Fakta om AKM Antall årsverk 6,2 Personalkostnad 2 mill Driftskostnad 0,6 mill Driftsinntekt 0,75 mill og BFE-fak, samt noen næringslivsforetak. Satsningen på bioprospektering og biotioteknologi i Tromsø tilsier at etterspørselen av avdelingen vil øke etter hvert som preklinisk utpøvning av medisiner i dyremodeller øker. Avdelingen fakturerer for sine tjenester og har en omsetning på > 0,6 millioner kroner per år. AKM inkludert sebrafisk bør få status som en kjernefasilitet. Miljøgiftlaboratoriet Dette er en ny fasilitet som fortsatt er under oppbygging, men er forankret på UNN. Fasiliteten skal gi et tilbud innen miljøgiftanalyser fra prøver fra mennesker. Tilbudet baserer seg på massespektrometerteknologi (MS). Det legges opp til totalt 5 MS instrumenter, som skal betjenes av 5 bioingeniører. Målet er at fasiliteten skal bli en ISOsertifisert analyseenhet innen miljøgifter. Det foreligger en avtale mellom UNN og Helsefak for oppbyggingen av fasiliteten. Miljøgiftlaboratoriet bør etableres og driftes som en kjernefasilitet organisert i Diagnostisk klinikk. 25