UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 29. mai 2013 Arkivref.: 2011/6118 SLI000/465 Revidert rapport om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN Felles Iedermøte for Helsefak 09 UNN besluttet I møte a starte et prosjekt for a utrede framtidig organisering av forskningsinfrastruktur ved Helsefak 09 UNN. Det ble oppnevnt en prosjektgruppe med mandat om a foreslâ framtidg portefølje 09 organisering av felles forskningsinfrastruktur ved Helsefak og UNN (mandat og sammensetning av prosjektgruppe er gjengitt I vedlagt rapport pa side 4, vedlegg 1). Underveis I prosjektperioden har arbeidet butt drøftet bade I Felles forskningsutvalg, Fakultetsstyret før prosjektgruppens rapport ble sendt Ut pa høring i UNN, Helsefak, NT-fak, BFE-fak samt UIT sentralt. Innen høringsfristen ble det mottatt høringsinnspill fra UNN, 1MB, 1KM og lea (totalt 26 sider, se vediegg 2). Høringsuttalelsene støtter I all hovedsak prosjektgruppens hovedanbefaling om at tyngre forskningsinfrastruktur bør organiseres I kjernefasiiiteter. Det meste av uttalelsene gár pa spesifikke forhold til spesifikke kjernefasiliteter. Noen av uttalelsene er av mer generell karakter. For eksempel utrykker IFA en viss bekymring for at satsning pa kjernefasilitetene gár pa bekostning av finansierinen av instituttene 09 basisaktiviteten der. Under kapittelet om økonomi (kap. 5, side 18) advarer prosjektgruppen mot en overetablering av kjernefasiliteter I forhold til hva Helsefak 09 UNN I fellesskap vii kiare a finansiere. I tillegg har prosjektgruppen gjort prioriteringer I forhold til forslag om etablering av nye kjernefasiliteter (se for eksempel drøftingen av metabolomikk pa side 23 I rapporten). Hvor mye midler som bør kanaliseres til kjernefasiliteter har imidlertid ikke prosjektgruppen tatt stilling til da det ikke har vrt ansett som en del av mandatet. 1KM har si sitt innspill uttrykt ønske om opprettelsen av et tilbud innen metabolomikk samt at kjernefasiiitetene bør forankres pa fakultetsnivâ, I motsetning til instituttnivá silk de na er forankret (se nedenfor). Prosjektgruppen er enige med 1KM i at metabolomikk er en teknologi som bør etableres I Tromsø, men at det kun kan skje ved tilføring av tilstrekkelig med friske midler. En umiddeibar etablering er ikke anbefalt (Se side 23 I rapporten). Fra UNN har det kommet ønske om a opprette en fly kjernefasilitet innen PET 09 MR. Prosjekgruppen har drøftet spørsmâiet 09 anbefaier en slik opprettelse (se side 21-23). pa to omrader skiiler revidert rapport seg vesentlig fra den første rapporten som ble sendt Ut pa høring. Det gjelder forankring av kjernefasilitene pa Helsefak 09 framtidig tilbud og organisering innen genomikk. Forankring av kjernefasiliteterpâ Heisfak N Tromsø. postmottak@uit.no. cntrihnrd fl nfl. Fkc fifi

2 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT I Etter fusjonen med Høgskoien i Tromsø (2009) har kjernefasiiitetene pa Heisefak vrt forankret ute pa instiuttene. Etter høringsinnspiilet fra 1KM har prosjektgruppen drøftet dette pa nytt. Det finnes gode argumenter for begge iøsningene og prosjektgruppen kom ikke til enighet i dette spørsmálet (Se kap. 3, side i rapporten). Det er viktig a pápeke at begge Iøsninger, dvs. forankring pa institutt- eller fakuitetsnivá, vii kunne fungere i praksis, men krever ulike organisatoriske grep. Det pápekes imidlertid at begge modeliene innebefatter en felles styringsstruktur over instituttinivaet, samt at finansieringen av kjernefasilitetene verken har vrt, eller vii bil hvert enkeit vertsinstitutts eget ansvar. Genomikk Prosjektgruppens opprinnelige forsiag om a organisere alle infrastrukturtilbud innen genomikk under en felies kjernefasilitet fikk relativt hard motbør I høringsrunden, bade fra UNN 09 institutt pa Heisfak. Det ma ogsâ pâpekes at prosjektgruppen selv ikke bie enig pa dette punktet 09 ga en deit anbefaling. Prosjektgruppen har pa bakgrunn av høringsuttalelsene vaigt a gá bort fra sitt opprinnelige forsiag. Dette medfører iikvel ikke at prosjektgruppen har kiart a levere en samiet omforent anbefaling om framtidig tilbud og organisering innen genomikk (Se side I rapporten). I det nye forsiaget anbefales DNA-sekvenseringstiibudet pa UNN videreført som egen kjernefasiiitet, silk tilbudet er organisert per i dag. Deter imidlertid stor uenighet om det framtidige tiibudet innen mikromatrise og dybdsekvensering. Dette har ogsá vrt viktig tema for en rekke av høringsuttalelsene, bade fra UNN, 1MB 09 1KM. Da dette spørsmàiet dreier seg om fly og kompiisert teknologi, der UNNs 09 Helsfaks egne fagfolk er sterkt uenige, føler fiertallet I prosjektgruppen seg ikke kompetent til a gi Felies Iedermøte annet râd en a bestilie en uhildet ekstern vurdering. Mindretailet mener imidlertid at mikromatrisetknoiogien fortsatt vii ha en viktig plass i den moiekyirbioiogiske framtiden sammen med moderne sekvenseringsteknoiogier, og at Helsfak og UNN bør satse videre pa- og utvikie en kjernefasilitet som kan 91 vare forskere et slikt tiibud. Forsiag til vedtak: - Fakultetsstyret tar revidert rapport til etteretning 09 gir Dekanen fulimakt til a fuiiføre behandlingen pa Heisefaks vegne I Feiles iedermøte. rnfinn Sundsfjord _ -- 7j, Dekan ( Tom Mikalsen Faku Itetsd ire ktør

3 Helsefak UNN Rapport om organiscring og styringsstruktur for kjerncfasilitcier ved 1-Icisefak og UNN a Mai 2013 Revidert etter høring ved UiT og UNN. UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU

4 felles Innhold Inniedning.3 Sammendrag.5 1. Eksisterende fasiliteter for forskningsinfrastruktur ved Helsefak og UNN 9 2. Organisering av tyngre forskningsinfrastruktur kjernefasiliteter eller privatisert infrastruktur Styringsstruktur og forankring av kjernefasilitetene Struktur innad i kjernefasilitetene Økonomi Tilgjengelighet og booking Vurdering av forskningsinfrastruktur og forsiag til felles kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN Konkrete finansielle utfordringer Fortsatt uavklarte problemstillinger 32 2

5 2012 Inniedning Universitetssamarbeidsorganet (USAM) behandlet høsten 2011 rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord. I rapporten ble kvalitet, brukertilfredshet, bruk og finansiering av eksisterende infrastrukturtiltak vurdert. Ressursbehov for eksisterende infrastrukturtiltak samt behov for nye tiltak ble ogsá vurdert. Rapporten stadfester nødvendigheten av lokal tilgang til oppdatert forskningsinfrastruktur for a produsere forskning av høy vitenskapelig kvalitet og for a vre i posisjon til a fâ innvilget søknader om ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Samtidig pâpeker rapporten flere utfordringer for Helsefak og UNN, bade nâr det gjelder kvalitet, omfang, organisering og finansiering av forskningsinfrastruktur. Konkret anbefales følgende i rapporten: utvikle et eget system for vurdering og evaluering av forskningsinfrastrukturtiltak vurdere behov og tilbud innen genomikk samt organisering av infrastruktur innen fagomrâdet avklare framtiden for FUGE-plattformer, inkludert personell styrke faglig strategisk ledelse av kjemefasilitetene og andre sentrale infrastrukturtiltak bedre markedsføring av eksisterende tilbud, inkludert innkjøp av felles bookingsystem forutsigbar ordning for innkjøp av fly forskningsinfrastruktur sikre størst mulig nytteverdi av eksisterende og nyinnkjøpt forskningsinfrastruktur Forskningsrâdet programmet for funksjonell genomforskning (FUGE) har i perioden 2002 bidradd vesentlig til nasjonal samhandling og langsiktig kunnskapsutvikling innen bioteknologi. En vesentlig del av programmet har vrt a bygge opp moderne konkurransedyktig forskningsinfrastruktur. Ved Helsefak og UNN har det i samarbeid med Forskningsradet, UiT og Helse Nord butt stilt midler til disposisjon for a bygge opp 4 regionale FUGE-plattformer innen proteomikk, mikromatrise, DNA-sekvensering og systembiologi (systembiologi ble som følge av fusjonen flyttet til NT-fak). Disse regionale plattformene deltar ogsá i nasjonale nettverk initiert gjennom FUGE-prosjektet. Nasjonalt samarbeid og lik tilgang til infrastruktur har vrt sentralt i FIJGE-prosjektet og arises som viktig a videreføre. Plattformene har hatt midlertidig finansiering som na har opphørt,og det er nødvendig med avklaring av videre drift. Likeledes er finansieringsordningen som tidligere sikret infrastrukturfinansiering fra Helse Nord endret, og helseforetakene er na i større grad ansvarlig for infrastrukturfinansieringen. Felles ledermøte for Helsefak og UNN besluttet i møte a starte et prosjekt for a utrede framtidig organisering av forskningsinfrastruktur ved Helsefak og UNN. FØlgende mandat ble gitt: 1. Utarbeide forsiag til satsninger for 2013 til Helse Nord, UNN, UiT og Helsefak. 3

6 2. Vurdere og foreslã forskningsinfrastrukturportefølje innen laboratoriefag i HelsefakIUNN 3. Lage en plan for organisering og ledelse av hver enkelt plattform som inneholder a. Arbeidsbeskrivelse for leder b. Bemanningsplan c. Finansieringsbehov og -plan d. Samarbeid med instituttledelse e. Samarbeid med brukere f. Markedsføring g. Tilgjengelighet h. Utstyrsbehov, -plan 4. Lage en webportal der brukeme enkelt kan finne ulike plattformer a. Ved fakultetet b. Pa universitetet c. I TromsØ (BBCLab) d. I regionen e. I landet f. Evt utenlands Sammensetning av prosjektgruppen er som følger: Stale Liljedal (leder) Anne Husebekk, Prodekan forskning Terje Johansen, Plattformleder TUPP (1MB) Ruth Paulssen, Prosjektleder regional HJGE Nord og plattformleder Micromatrise (1KM) Sameline Grimsgaard, Leder av Klinisk forskningsavdeling, UNN Truls Myrmel, IKMIUNN Marijke Van Ghelue, Plattformleder Avansert DNA sekvensering (UNN) Olaf Styrvold, BFE Arne Smalâs, NT-fak Patrik Bye, AFUIUiT De enhetene som aktivt har deltatt i felles infrastrukturprosjekter tidligere og som er bruker av forskningsinfrastruktur, er representert i prosjektgruppen. Helse Nord fikk tilbud om a vre med, men ønsket seg representert av Sameline Grimsgaard. Prosjektarbeidet har tatt utgangspunkt i rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord nár det gjelder oversikt over eksisterende forskningsinfrastruktur og innspill om etablering av fly infrastrutkur. Noen nye innspill har imidlertid kommet inn i etterkant av rapporten fra Fra og med har prosjektgruppen hatt faste møter annen hver uke. I tillegg har det blitt arrangert tematiske møter om for eksempel avbildningsteknologi, genomikk og biobank. 4

7 Rapporten ble drøftet i Felles forskningsutvalg og sendt Ut pa høring i UNN og UiT (Instituttene ved Helsefsak, NT-fak, BFE-fak og UniversitetsdirektØren). UNN ga en samlet høringsuttalelse, mens det fra Helsefak kom inn høringsuttalelse fra Institutt for medisinsk biologi, Institutt for farmasi og Institutt for klinisk medisin. Ingen andre høringsinstanser avga uttalelse. Høringsuttalelsene ble drøftet i møte i prosjektgruppen før den reviderte rapporten ble ferdigstilt. Sammendrag Prosjektgruppens samlede anbefalinger er som følger: Organisering av tyngre forskningsinfrastruktur felles kjernefasiliteter eller privatisert infrastruktur? Anbefaling: Kostbar tyngre infrastruktur bør organiseres i kjernefasiliteter. Kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN bør ha følgende kjennetegn: o Faglig ledelse o Forskningsaktivitet innen kjernefasilitetens fagomráde o Daglig leder o Faglig ressursperson(er) o Eget personell o Adskilt Økonomi o Lik tilgang for brukere o Nettside med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende o System for brukerkontaktlbrukerpâvirkning/evaluering Styringsstruktur og forankring av kjernefasilitetene Anbefaling: Hver kjernefasilitet har en enhetlig faglig leder som inngr i linjeledelsen. Hver kjernefasilitet har en daglig leder underlagt faglig leder. Hver kjernefasilitet har et brukerrâd, eller annen strukturert brukerkontakt/brukerpávirkning. Ledere av kjernefasiliteter har et eget râd der de kan drøfte problemstillinger omkring drift, faglig utvikling og lignende. Dette râdet kan ogsá fá saksutredningsoppdrag. Felles forskningsutvalg (Helsefak, UNN) er radgivende organ i saker om kjernefasiliteter og kan fà delegert myndighet for enkelte saker. Felles ledermøte er styringsgruppe og har endelig beslutningsmyndighet. BFE og NT-fak inviteres inn i râdgivende organ og styringsgruppen Nivá 1 ved UiT bør ha en plass i styringsgruppen 5

8 Kjernefasilitetene evalueres hvert fjerde âr. Kjernefasiliteter hvor UNN er vertskap forankres i klinikk, med unntak av Forskningsposten. Nr det gjelder forankring av kjemefasiliteter pa Helsefak er prosjektgruppen delt i sitt syn. Flertallet anbefaler følgende: Kjernefasiliteter ved Helsefak forankres pa fakultetsnivá. Mindretallet anbefaler følgende: Kjernefasiliteter ved Helsefak forankres pa instituttnivâ. Struktur innad I kjernefasilitetene Anbefaling: Hver kjernefasilitet skal ha en faglig leder, daglig leder, faglig(e) ressursperson(er). Kjemefasiliteten skal fâ tilgang til nødvendige administrative tjenester fra den organisasjonsenheten den er forankret i. Hver kjernefasilitet skal ha et system for brukerdialog og pâvirkning. Økonomi Anbefaling: Det skal vre áperihet om Økonomien i kjernefasilitetene, bade nár det gjelder personalkostnader, utstyr, drift, brukerbetaling og andre inntekter. Alle kjernefasilitetene skal fâ en basisfinansiering som dekker personalkostnadene. Brukerbetaling skal minimum dekke driftskostnader. Alle kjernefasiliteter skal aktivt forsøke a oppná ekstem finansiering av nytt utstyr. Alle kjernefasiliteter skal ha en fulistendig, og oppdatert, plan for reinvestering av vitenskapelig utstyr. Heisfak og UNN ma etablere system for a nyttiggjøre seg av NFR sin finansieringsordning for avskrivning av forskningsinfrastruktur. Helsefak og UNN etablerer en reinvesteringsplan for nytt vitenskapelig utstyr. Felles forskningsutvalg skal saksforberede ârlig fordeling av midler til vitenskapelig utstyr. Ekspertuttalelser skal innhentes ved behov. Tilgjengelighet og booking Anbefaling: 6

9 Prosjektgruppen anbefaler at Helsefak og UNN innfører samme nettbasert bookingsystem for alle kjernefasiliteter og andre enheter som tilgjengeliggjør forskningsinfrastruktur. Vurdering av forskningsinfrastruktur og forsiag fit felles kjernefasillteter ved Helsefak og UNN Fram tidig organisering av forskningsinfastruktur innen avbildning Anbefaling: Prosjektgruppen anbefaler at EM-avdelingen og Biolimagingfasiliteten slás sammen til en kjernefasilitet. Det anbefales at det opprettes en ny kjernefasilitet med tilbud innen PET, CT, MR og ultralyd ved RØntgenavdelingen. Prosjektgruppen anbefaler iverksettelse av nettverkstiltak for a Øke faglig samarbeid innen avbildning. Proteomikk, rnetabolomikk og Iipidomikk Anbefaling: TUPP videreføres som en kjernefasilitet. Prosjektgruppen anbefaler ikke etablering av metabolomikk og lipidomikk med mindre det tilføres tilstrekkelig med friske midler for a fâ dette til. Genorn ikk (Mikrornatrise, Dybdesekvensering, DNA -sekvensering) Flertallet i prosjektgruppens anbefaling: DNA-sekvenseringstilbudet ved Medisinsk genetisk avdeling i UNN videreføres som en egen kjemefasilitet. Det innhentes räd fra eksteme uavhengige fageksperter nár det gjelder framtidig tilbud innen mikromatrise og dybdesekvensering. MRCT videreføres i pávente av den eksterne utredningen og MRCTs behov for tilgang til moderne sekvenseringsteknologi søkes oppnádd gjennom Barentsbiocentre og andre som tilbyr slike tjenester. Mindretallets anbefaling: Ekstem vurdering av framtidig tilbud innen mikromatrise og dybdesekvensering anbefales ikke. MRCT videreføres og tilføres ressurser for a tilby bade mikromatrise- og dybdesekvenseringstjenester. Fo rskn I ngs b job an k Anbefaling: Det etableres et felles prosjekt ved Helsefak og UNN med mâlsetning om etablere en felles biobankfasilitet. 7

10 EUTRO og befolkningsundersøkelser bør inkluderes i utredningen. Po rs kn ingsos ten Anbefaling: Forskningsposten bør fâ status som en kjernefasilitet. Forskningspostens vitenskapelige ràd ma ivareta brukerkontaktlpâvirkning. AKM inkludert Sebrcifiskfasiliteten Anbefaling: AKM inkludert sebrafisk bør fâ status som en kjernefasilitet. MiIjøgiftla bora to net Anbefaling: Miljøgiftlaboratoriet etableres ikke som en kjernefasilitet pa nàvrende tidspunkt. Spørsmâlet tas opp til fly vurdering nr tilbudet har butt ferdig etablert. Sykeh usavdeling en Anbefaling (Laboratoriemedisin, Mikrobiologen, Klimsk patologi): Disse sykehusavdelingene bør ikke fâ status som kjernefasiliteter. SØrvistilbud for forskere bør videreføres og basere seg pa uk tilgang til tjenestene mot brukerbetaling. Avdelingene bør innføre samme on line bookingssystem som blir innført for kjernefasilitetene. Konkrete finansielle utfordringer Anbefaling: Biolmaging, TUPP, MRCT, DNA-sekvensering, Forskningsposten og sebrafisksatsningen videreføres med dagens stillingsressurser. Ledelsen for Helsefak og UNN anbefales a inngâ forhandlinger med Helse Nord og UiT/nivâ 1 om permanent finansiering av de ufinansierte stillingene tilknyttet kjernefasilitetene. Eventuelt overskudd fra saig av tjeriester bør disponeres av Felles ledermøte til felles forskningsinfrastruktur. Fortsatt uavklarte problemstillinger Rein vesterings plan for vitenskapelig utstyr Anbefaling: 8

11 Prosess for utvikling av en felles reinvesteringsplan for vitenskapelig utstyr ved Helsefak og UNN videreføres i linjeorganisasjonen. Seksjon for forskningstjenester og Klinisk forskningsavdeling fr oppgaven med a ta prosessen videre. On line bookingsystern Det fmnes flere kommersielle bookingsystem som Helsefak og UNN kan kjøpe lisenser til. Det medisinske fakultet ved NTNU har utarbeidet en anbudskonkurranse for et slikt system hvor Helsefak star inne med opsjon. Mange faktorer taler for a avvente anbudsrunden ved NTNU før Helsefak og UNN setter i gang en prosess for a velge bookingsystem. Anbefaling: Det oppnevnes en arbeidsgruppe med medlemmer fra kjernefasiliteter og andre enheter som gjør forskningsinfrastruktur tilgjengelig for andre. Arbeidsgruppen vurderer resultatet fra anbudskonkurransen ved NTNU opp mot váre behov og kommer med en anbefaling til Felles forskningsutvalg. Nettportal Anbefaling: Seksjon for forskningstjenester og Klinisk forskningsavdeling fr ansvar for a utarbeide en nettportal som viser tilgjengelige kjernefasiliteter og annen forskningsinfrastruktur lokalt, regionalt og nasjonalt. Lagring av forskningsclata og bioinformatikk Anbefaling: Helsefak legger trykk pa IT-avdelingenlUiT for a møte behovet for sikker lagring av forskningsdata. Det bør utvikles en felles plan (UNN, Helsefak, NT-fak og BFE-fak) for økt satsning pa bioinformatikk. 1. Eksisterende fasiliteter for forskningsinfrastruktur ved Helsefak og UNN 9

12 patologisk UNN/IKM Medisinsk Faglig regional Barne- Prosjektgruppen har fokusert pa forskningsinfrastruktur som enten allerede er samlet i kjemefasiliteter/teknologiplattformer, eller som har flere brukere enn ett forskningsprosjekt, eller en forskningsgruppe. De fleste av disse fasilitetene/infrastrukturtiltakene er kjent fra før og ble omtalt i rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord 2011, mens noen nye strukturer har tilkommet. Som det framkommer av listen nedenfor, forstâs forskningsinfrastruktur ikke bare som analyseinstnimenter, men ogsà prøve- og datasamlinger samt det personell som betjener infrastrukturen. FØlgende forskningsinfrastrukturer er identifisert ved Helsefak og UNN: 1. Tromsø University Proteomics Platform (TUPP) IMB-Helsefak regional FUGE plattform* 2. Tromsø Bioimaging Platform - IMB-Helsefak FUGE plattform* 3. Mikromatrise ressurssenter TromsØ (MRCT) - IKMJHelsefak regional FUGE plattform* 4. Avdeling for komparativ medisin (AKM) fellesfhelsefak* 5. Sebrafisk fasiliteten - IFA/AKM-Helsefak 6. Elektronmikroskopisk avdeling (EM) IMBfHelsefak* 7. Biobank (inkludert EUTRO-biobank) ISM/Helsefak 8. Biobank - UNN 9. DNA sekvenseringslaboratorium genetisk avdeling og ungdomsavdeling (BUK) regional FUGE plattform*# 10. Preklinisk PET - Røntgenavdeling UNN/AKM Helsefak# 11. MR - Røntgenavdeling UNN# 12. CT angio - Røntgenavdeling - Helsefak (Mohn gave)# 13. Dybdesekvensering - IMB-HelsefakIUiN 14. Miljøgiftlaboratorium UNN/Helsefak* 15. Forskningsposten. UNN/IKM Helsefak* 16. Laboratoriemedisinsk avdeling. UNN# 17. Mikrobiologisk avdeling. UNN# 18. Patologisk avdeling. UNN# 19. Histologi avdeling/kreftavdelingenlmedisinsk avdeling som er organsiert som egen enhet, og kan enten fâ status som kjernefasilitet slik de framstr i dag, eller med kun smájusteringer. #Sykehusavdeling, eller del av sykehusavdeling. Forankret i forskningsgruppe eller forskningsprosjekt Det er stor variasjon i størrelse, foramkring, organisering, drift og Økonomi blant disse strukturene. Noen fungerer per i dag som felles kjernefasiliteter, f. eks. de regionale FUGE plattformene, mens andre inngr kun i ordinr linjestruktur i UNN eller Helsefak, f. eks. AKM (Helsefak) og Mikrobiologisk avdeling (UNN). Felles for disse strukturene 10

13 er flere brukere av utstyret/tilbudet, men hvordan utstyretltiibudet blir tilgjengeliggjort, varierer. I noen tilfeller styres tilgang gjennom saig av tjenester, mens det i andre tilfelier styres gjennom forskningssamarbeid og felies publisering. 2. Organisering av tyngre forskningsinfrastruktur - felles kjernefasiliteter eller privatisert infrastruktur? Forskningsinfrastruktur kan ha ulik organisering som hver har sine fordeler og ulemper. For eksempel kan et analyseinstrument forankres direkte i en forskningsgruppe. En slik organisering vii kunne sikre god tilgang og kontroli for den/de forskerne som har eierskap til instrumentet. Andre forskeres tilgang vii kunne begrenses og det kan oppstã behov for innkjøp av flere like instrument. Dersom det totale behovet blant forskerne kunne vrt sikret ved uk tilgang til det ene instrumentet, vii innkjøp av et tilsvarende instrument til en annen forskningsgruppe vre en unødvendig dobbeitinvestering. En mate a Øke utnyttelsesgraden av forskningsinfrastrukturen er a samle viktig instrumentering og tilhørende personell i egne kjernefasiliteter som har som oppdrag a tilby anaiysetjenester til forskerne. En kjernefasiiitet kan defineres som følger: <<En kjernefasilitet skal bidra til tilgjengeliggjøring av avansert vitenskapeiig teknologi/utstyr, prøve- og datasamlinger og metoder for forskere. Kjernefasilitetene skai drive med forskning og utvikiing innen egne fagfeit. I tiilegg skai disse ha en servicefunksjon med høyt kvalifisert personell med spesialkompetanse for betjening, vedlikehoid og/eiler opp1ring av brukere. Kjernefasiiiteter kan fungere regionalt og/elier nasjonait.>> Organisering av kostbar tyngre infrastruktur i kjernefasiliteter er vanlig bade nasjonalt og intemasjonalt. Hva som kjennetegner en kjernefasiiiet vii nok kunne variere noe meliom institusj oiler, men prosjektgruppen legger tii grunn at en kjernefasiiitet ved Helsefak og/eller UNN skal ha følgende kjennetegn: Faglig ledelse Lik tilgang for brukere Forskningsaktivitet innen kjernefasiiitetens fagomráde Daglig leder Faglig ressursperson(er) Eget personeil Adskiit Økonomi Nettside med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende System for brukerkontakt/brukerpâvirkning/evaluering 11

14 Prosjektgruppen mener at en kjernefasilitet kan were fravikende pa ett eller flere punkter ovenfor, men faglig ledelse og uk tilgang for brukere er obligatoriske kjennetegn for en kjemefasilitet. Sykehusavdelinger med sørvis overfor forskere I listen over identifisert forskningsinfrastruktur ovenfor frenikommer flere UNN avdelinger som i hovedsak analyserer pasientprøver. Infrastrukturen pa avdelingene i UNN er finansiert over sykehusets eget budsjett for a løse oppdraget knyttet til diagnostikk og pasientbehandling. Hvis det er ledig kapasitet, blir likevel bade instrumenter og personell benyttet til a utføre analyser i forskningsprosjekter Dette er en praksis som er ønskelig a videreføre, da det anses som en fornuftig utnyttelse av ressursene. Prosjektgruppen har drøftet hvorvidt UNN-avdelinger kan oppfylle defmisjonen for kjernefasiliteter. DNA-sekvensering er ett eksempel pa en kjemefasilitet som er forankret i en sykehusavdeling. DNA-sekvensering har en faglig ledelse. Lederen for DNA-sekvensering har høy forskningskompetanse og er aktiv forsker. De fleste andre sykehusavdelingene som tilbyr analysetjenester til forskere, er ikke ledet av personer med forskningskompetanse. Anbefaling: Kostbar tyngre infrastruktur bør organiseres i kjernefasiliteter. Kjemefasiliteter ved Helsefak og UNN bør ha føigende kjennetegn: o Faglig ledelse o Forskningsaktivitet innen kjernefasilitetens fagomráde o Daglig leder o Faglig ressursperson(er) o Eget personeli o Adskilt Økonomi o Lik tilgang for brukere o Nettside med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende o System for brukerkontaktfbrukerpâvirkning/evaluering 3. Styringsstruktur og forankring av kjernefasilitetene Det finnes ulike altemativer for hvordan kjernefasiliteter som er felles for ulike institusjoner (Helsefak og UNN), kan forankres i organisasjonen. Ett aiternativ er a forankre kjemefasliteten i ledeiseslinjen i vertsorganisasjonen uten noen form for felles styre elier utvalg. Ved en slik organisering vii man nyttigjøre seg eksisterende styringsstrukturer og administrasjon. Hensynet til partnerinstitusjoners medbestemmelse kan derimot bli skadelidende og en slik organsiering kan føre til at kjernefasiiitetene i mindre grad blir sett pa som felles. Gitt at kjernefasiiitetene er tiltenkt a were et feiles prosjekt som skal finansieres og styres av Heisfak og UNN i fellesskap, vii en organisering som kun tar i bruk linjeledelsen i vertsinstitusjonen ikke anbefales. 12

15 UiT og UNN har erfaring med felles styring av forskningsinfrastruktur. De regionale FUGE-plattformene har for eksempel vrt styrt gjennom et eget fagrád, bestâende av plattformledere og representanter fra brukergrupper, og en styringsgruppe, bestâende av dekanene fra Helsefak, BFE-fak, NT-fak samt Fag og forskningssjef UNN. Beslutningsprosessene for disse plattformene inkluderte imidlertid ikke instituttledere/klinikksjefer som utgjør en viktig del av linjeledelsen. En slik organisasjonsform har flere svakheter. For eksempel kan utelatelsen av institutt Iklinikkledernivâet ha medført et svakere eierskap og engasjement i fagmiljøene for satsningen pa FUGE-piattformene. I tillegg medfører oppretteisen av nye rad og styringsgrupper mer administrasjon og mer møtetid for flere faglig tilsatte. Prosjektgruppen anbefaler derfor at kjernefasilitetene forankres i ledelseslinjen i vertsinstitusj onen, og at man i tillegg tar i bruk alierede opprettede felles møtearenaer i styringsstrukturen av kjernefasilitetene. Anbefalt organisasjons- og styringsstruktur for kjernefasilitetene ved Heisefak og UNN blir dermed som vist i Figur 1. I N Kjernefasil itets ràd Ij Brukere Figur 1. Forsiag til organisasjons- og styringsmodell for feiles kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN. BlA piler iliustrerer saksgang oppover i systemet, mens røde piler iliustrerer beslutningenes vei nedover i organisasjonen. Linjeledelse er ikke nermere spesifisert i figuren da aile kjernefasiiitetene ikke vii vre forankret pa samme niva i organisasj onen. Nr det gjelder foramkring av hver enkelt kjernefasilitet i vertsorganisasjonen finner ikke prosjektgruppen det hensiktsmessig at alle kjernefasilitetene forankres pa eksakt samme organisasjonsniva. For eksempel er kjernefasiliteter i UNN i hovedsak muliggjort som følge av investeringer i kiinikkdrift og det er ogsa enighet om at disse bør forankres i 13

16 klinikkene. Forskningsposten er unntaket som er finansiert kun med forskning som formal, og er heller ikke forankret i noen klinikk, men i Klinisk forskningsavdeling. Prosjektgruppen har ikke drøfter alternative forankringer av kjernefasiliteter i UNN nrmere. Det kom heller ingen høringsinnspill som tilsier at nãwerende forankring innad i UNN bør endres. Felles kjernefasiliteter lokalisert ved Helsefak dreier seg i hovedsak om Biolmaging, TUPP, MRCT, EM og AKM. Totalt utgjør dette Ca. 17 rsverk, en utstyrspark pa om lag 70 millioner kroner samt en árlig omsetning pa Ca. 4 millioner kroner. AKM er i nãvrende organisering forankret pa fakultetsnivâ, mens de andre er forankret pa Jnstitutt for klinisk medisin (MRCT) og Institutt for medisinsk biologi (EM, TUPP og Biolmaging). I rapporten som ble sendt pa høring var den nãvrende forankringen foreslâtt videreført. I høringsuttalelsen fra 1KM ble det imidlertid foreslátt at kjernefasilitetsforankringen endres fra instituttnivâ til fakultetsnivá. Hovedargumentet for denne endringen synes a vre.. d unngd dreining av tilbudet dl enkelte forskningsgrupper. Prosjektgruppen anser ikke argumentasjonen fra 1KM som en beskrivelse av de faktiske forhold, med hensyn pa dreining av tilbudet, men høringsuttalelsen har ført til at flertallet i prosjektgruppen Ønsker a utrede en forankring av kjernefasilitetene pa fakultetsnivâ. Nedenfor følger derfor en beskrivelse av de to alternative modellene, forankring pa fakultetsnivâ (alternativ 1) og forankring pa instituttnivã (alternativ 2). Det gjøres imidlertid oppmerksom pa at en prosess med fomâl a flytte kjernefasiliteter fra institutt- til fakultetsniva sannsynligvis vii kreve nye høringsprosesser, samt inkludering av berørte tilsatte og orgamsasjoner. Alternativi Alternativ2 Operativ Ied&se Strategisk led&se Operativ ledelse Strategisk ledelse Brukere Brukere 14

17 Figur 2. To alternative forankringspunkt i Heisfak for felles kjernefasiliteter. Biá piler iliustrerer saksgang, mens røde piler illustrerer beslutningenes vei nedover i organisasjonen. I alternativ 1 er personeli og aktiviteten budsjettert og regnskapsført pa fakultetsnivà. Lederene av kjernefasiiitetene er underiagt en kjernefasilitetsansvarlig. Denne kan vre prodekan forskning, elier funksjonen kan tildeles en annen egnet fagperson. For bistâ kjernefasiiitetsansvarlige i a koordinere kjernefasilitetene samt sikre kjernefasilitetene tilgang til administrasjon opprettes det en stilling som administrativ koordinator. Dette er nødvendig da fakultetsadministrasjonen ikke har butt utviklet og dimensjonert med tanke pa a drifte faglige enheter. Vitenskapelig personell pa kjernefasiiitentene vii ligge i linjen under dekanen. Hvorvidt de tekniske stillinger bør legges i linjen lederen av den enkelte kjernefasiiitet, elier under fakuitetsdirektøren bør utredes nrmere. I alternativ 2 er kjernefasilitetene forankret pa instituttnivá. Personell og aktiviteten budsjetteres og regnskapsføres pa vertsinstituttet. Lederen av kjernefasiiiteten er underlagt instituttiederen, mens instituttadministrasjonen gir nødvendig administrativ støtte til kjernefasiliteten. Vitenskapeiig personeli pa kjernefasilitentene vii ligge i linjen under instituttlederen, mens det vii vre naturiig at de tekniske stillingene hndteres pa linje med andre tekniske stillinger pa det aktuelle institutt. Kjernefasiliteter pa institutt- vs. fakultetsnivd. Kjernefasiliteter bedriver en forskningsbasert tjenesteproduksjon og er en faglig utøvende virksomhet. Dette skiller seg Ut fra fakultetsadministrasjonens hovedoppgaver som er utredning og lederstøtte til dekanatet, samt koordinering og internkontroll av instituttene. Ledelse og administrasjon av forskningsvirksomheter krever en annen oppbygning og kompetanse emi slik fakuitetsadministrasjonen per i dag er sammensatt. Da Heisefak besluttet sin egen organisering, ble støtteapparat for forskningsvirksomhet tillagt instituttene og i sâ mate vii det vre naturlig a legge kjernefasilitetene til instituttene. Et argument for forankring pa fakultetsniva kan vere a minske eventueile motsetninger mellom instituttene for utvikling av kjerenfasiiitetene og understreke at kjernefasilitetene eies av feiiesskapet. Samtidig er det usikkert hvor viktig denne faktoren er da Felies forskningsutvalg, som bestar av blant annet instituttiederne, er radgivende organ bade i aiternativ 1 og 2. Et annet argument for forankring pa fakultetsniva er uk forvaitning av alle kjernefasilitetene. Det er apenbart at kjernefasiiiteter pa ulike institutt ikke but forvaltet pa eksakt samme mate. Det er imidlertid et spørsmai om dette likevel er et tungt nok argument for a endre dagens organiseirng. En forankring pa fakultetsnivâ vii nødvendiggjøre nye administrative ressurser tii fakultetsadministrasjonen i form av minimum en koordinatorstiliing. I tiilegg bør det utredes hvor vidt den faglige kjernefasiiitetsansvaruige bør vere prodekan forskning, eller en annen relevant fagperson.det vii were krevende for prodekan forskning a ha denne oppgaven av flere hensyn. I en siik modeil vii prodekanen bade delta aktivt i de strategiske beslutningene (Feiles forskningsutvalg og Feiles ledermøte) og matte sørge for implementeringen av disse besiutningene gjennom iederne av kjernefasilitetene. I en 15

18 situasjon der flertallet av kjernefasilitetene er innen laboratoriemedisin vii det dessuten vre ekstra krevende for en prodekan forskning fra for eksempel samfunnsmedisin, elier psykologi. Nermere beskrivelse civ enhetene I modelien Râdgivende organ (Felles forskningsutvalg): Helsefaks og UNNs felies forskningsutvaig bestr av 5 instituttledere og prodekan forskning fra Helsefak og 5 klinikidedere og fag- og forskningssjef fra UNN. Organet har føigende mâisetning: Forskningsutvalget er rcdgivende for ledelsene i UNN og Helsefak i saker civ forskningsstrategisk belydning med tanke pd d leggeforholdene til retteforforskning av god k alitet i begge institusjoner. I styringsstrukturen for kjemefasiiitetene har Felies forskningsutvalg føigende mandat: (i) Gi strategiske ràd for drift og utvikling av kjernefasilitetene ved Helsefak og UNN. (ii) Anbefale et samlet forsiag til.rsbudsjett for kjernefasilitetene, inkludert nyinvesteringer. (iii) Gjøre beslutninger i saker delegert fra Felies ledermøte. Styringsgruppe (Felles ledermøte): Mâisetting/oppgaver: (i) Vedta ârlige budsjett og mái for virksomheten etter rãd fra Feiles forskningsutvalg. (ii) Fordele kostnader mellom de berørte partene. (iii) KlargjØre retningslinjer for prising av tjenester. (iv) vedta oppretteise av nye kjemefasiliteter, sammenslàing/elier nedieggelse av eksisterende kjernefasiliteter. Instituttleder og vertsinstituttets/klinikkleder og vertsklinikkens rolle: I de tilfeller en kjernefasilitet forankres pa et institutt eller klinikk skal kjemefasiiitetenvre en strategisk prioritert aktivitet ved vertsinstituttet/vertsklinikken. Lederen av kjernefasiiiteten og institutt/klinikkleder skal holde hverandre gjensidig orientert. Lederen av kjernefasiiiteten bør ha plass i institutt-fklinikklederens ledergruppe. Anbefaling: Hver kjernefasilitet har en enhetlig faglig leder som inngr i linjeledelsen. Hver kjernefasilitet har en daglig leder underlagt faglig leder. Hver kjernefasilitet har et brukerrád, eiier annen strukturert brukerkontaktfbrukerpâvirkning. Ledere av kjernefasiliteter har et eget rád der de kan drøfte problemstiliinger omkring drift, fagiig utvikling og iignende. Dette râdet kan ogsâ fá saksutredningsoppdrag. Felles forskningsutvaig (Helsefak, UNN) er râdgivende organ i saker om kjemefasiiiteter og kan fà deiegert myndighet for enkelte saker. 16

19 Felles ledermøte er styringsgruppe og har endelig beslutningsmyndighet. BFE og NT-fak inviteres inn i râdgivende organ og styringsgruppen Nivâ 1 ved UiT bør ha en plass i styringsgruppen Kjernefasilitetene evalueres hvert fjerde tr. Kjernefasiliteter hvor UNN er vertskap forankres i klinikk, med unntak av Forskningsposten. Nr det gjelder forankring av kjernefasiliteter pa Helsefak er prosjektgruppen delt i sitt syn uten at det har utpekt seg et kiart flertall for det ene eller andre alternativet. En del av prosjektgruppen anbefaler følgende: Kjernefasiliteter ved Helsefak forankres pa fakultetsnivâ. Mens den andre delen av prosjektgruppen anbefaler følgende: Kjernefasiliteter ved Helsefak forankres pa instituttnivâ. 4. Struktur innad i kjernefasilitetene Ledelse av kjernefasilitet Hver kjernefasilitet har en faglig enhetlig leder som er underlagt instituttleder. Fasilitetsiederen og instituttleder skal ha faste arenaer for informasjon og dialog. Ledere av kjernefasiliteter skal ha jevnlige møter med sin nnneste leder. Leder har delegert ansvar for gjennomføring av medarbeidersamtaler med personalet tilknyttet kjernefasiliteten. Det foreligger en stillingsbeskrivelse for ledere av kjernefasiliteter. Dog hg leder Hver kjernefasilitet har en daglig leder. Daglig leder trenger ikke a ha forskningskompetanse, men ma vre kompetent til a besørge optimal drift av instrumentene, nødvendig innkjøp av reagenser og lignende osv. Prosjektgruppen anser dette som en formalisering av en allerede eksisterende arbeidsfordeling innad i kjernefasilitetene. Innføring av daglig leder vii ikke medføre økt bemanning, men en av personalet under lederen av kjemefasiliteten blir tildelt denne oppgaven. Faglig resurs person Ved behov, kan kjernefasilitetene knytte til seg faglige ressurspersoner for a Øke kvaliteten pa tjenestene. Eksempel pa et slikt behov kan vre a sikre forskningskompetanse innen alle fagfelt som inngr i kjernefasiliteten. Faglige ressurspersoner kan vre andre forskere ved Helsefak eller i UNN, eller eksterne. Eksteme kan kun tilknyttes kjernefasilitetene dersom det er finansiering til dette (for eksempel som professor II stilling). Det er Styringsgruppen som oppnevner faglige ressurspersoner etter anbefaling fra Radgivende organ. A dm1 n 1strusjo n Tilgang til kvalifiserte administrative tjenester er en forutsetning. Vertsinstituttene/ klinikkene har ansvar for a tilby nødvendige administrative tjenester. Det skal tilbys administrative tjenester innen personal, Økonomi, inmkjøp, nettarbeid osv. 17

20 Bru kerpä virkning Hver kjernefasilitet foreslâr plan for brukerkontakt og brukerpávirkning for sin fasilitet. Dette kan løses gjennom et brukerrâd, men ogsá andre system for brukerkontakt og pâvirkning vii kunne godkjennes. Det foreslàs at Felles forskningsutvaig fr mandat til a godkjenne slike planer. Anbefaling: Hver kjemefasilitet skal ha en faglig leder, daglig leder, faglig(e) ressursperson(er). Kjernefasiliteten skal fá tilgang til nødvendige administrative tjenester fra den organisasjonsenheten den er forankret i. Hver kjernefasilitet skal ha et system for brukerdialog og pãvirkning. 5. Økonomi Kjernefasiiitetene ma pâregnes finansiert av HelsefaklUiT og UNN/Heise Nord i fellesskap. Det blir dermed viktig a ikke etablere flere kjernefasiliteter enn det ovenfor nevnte fellesskap kan klare a finansiere. Ettersom kjernefasilitetene i stor grad vii bli finansiert av institusjonene seiv blir det srdeles viktig a holde Økonomien til kjemefasilitetene gjennomskuelig slik at det ikke oppstr tvil om hvordan midlene forvaltes. Som hovedregel bør dette gjøres ved at kjernefasilitetene skilles Ut I økonomisystemet som egne kostnadssted, eller prosjekt. Helsefak, Helse Nord og UNN har inngâtt en gjensidig forpliktelse til a stilie 10 millioner kroner til disposisjon hvert àr i tre âr for investering i forskningsinfrastruktur (totalt 30 millioner kroner). Basert pa rapporten om Infrastruktur i Helse Nord (2011) og innkomne behov i etterkant fikk prosjektgruppen anledning til a foreslá fordelingen av disse midlene. Etter behandling i Felies forskningsutvalg har Felles ledermøte fattet vedtak i saken (Se vedlegg). økonomien til kjernefasilitetene kan deles i 5 kategorier, (1) personalkostnader, (2) vitenskapelig utstyr, (3) driftskostnader, (4) brukerbetaling, og (5) andre eksterne inntekter. Personalkostnader Alle kjernefasilitetene har personell med spesiaikompetanse innen fasilitetens fagomrâde. I de aller fleste tilfeller bør kjemefasilitetenes personell ha fast tilsetting i den institusjonen fasiliteten er foranicret I linjen. l itenskapelig utstyr De fleste kjemefasilitetene er bygd opp rundt kostbart avansert vitenskapelig utstyr. Dette utstyret ma skiftes Ut med jevne mellomrom for at fasiiiteten skal kunne tilby relevante tjenester til forskerne. Dette kan bli en krevende oppgave, for eksempel trenger EM- 18

21 avdeiingen a reinvestere i utstyr for nrmere 17 millioner kroner i perioden (7,5 av disse blir realisert i 20 12/13). Det samiede behovet for nytt vitenskapelig ustyr vii nesten alitid overstige summen av midler som kan disponeres til dette formâlet. For eksempel ble det meldt inn et samlet behov fra Helsefak og UNN pa nrmere 60 millioner kroner for 2012, mens det var 10 millioner kroner til rãdighet (spleiselag meliom Helefak, Helse Nord og UNN). God oversikt over reinvesteringsbehovene for 3-5 ir fram i tid, kombinert med en kompetent og grundig saksbehandling, vii vre et nødvendig grunniag for at ledelsen skal kunne foreta de riktige prioriteringene i budsjettarbeidet. Driftskostnader og brukerbeta/inq Driftskostnader knyttet til forskningsinfrastruktur varierer betraktelig, men vi kan ikke gi et fulistendig bilde her da mange av infrastrukturenhetene ikke har respondert pa forespørselen om opplysninger om driftskostnader. Det er imidlertid kiart at nivâet pa brulcerbetaling ofte ikke gjenspeiler nivâet pa driftskostnadene. For eksempel har AKM og EM-avdelinga alitid fakturert Ut alle driftskostnadene tii brukerne, mens Biolmaging og Forskningsposten bar levert tjenestene sine gratis for alle brukerne (Biolmaging starter med fakturering høsten 2012). Eksterne firiansieringskilder Tidligere ble en vesentlig del av forskningsinfrastrukturen finansiert av NFR, enten gjennom prosjektbevilgninger, eller fra programmet for avansert vitenskapelgi utstyr (AVIT). I dag er AVIT nedlagt og man far ikke prosjekttildeling til vitenskapelig utstyr fra NFR lengre. Gjeldende politikk er at institusjonene i hovedsak har ansvar selv for a finansiere sin infrastruktur. Det er imidlertid âpnet for a søke NFR om a dekke avskrivningskostnader for forskningsinfrastruktur som forskningsprosjekter finansiert av NFR benytter. Helsefak deitar i et prosjekt ledet av økonomiavdelingenluit for a utvikle retningslinjer for forvaitning av denne ordningen. Prosjektet bar imidlertid stoppet opp og Helsefak bør ta initiativ til a fã ferdigstilt prosjektet. Heisfak og UNN ma, uavhengig av økonomiavdelingens prosjekt, etablere prosedyrer for søknadsarbeid til NFR slik at rettmessige avskrivningskostnader blir inkludert i prosjektbudsjettet, og at disse midlene blir kanalisert til forskningsinfrastruktur. Utenom NFR sin avskrivningsordning finnes det ogsà andre finansieringskilder. Det er for eksempel skaffet finansiering fra en privat giver til klinisk PET, CT-angio og 3T MR den siste tiden. EM-avdelingen bar ogsâ fátt finansiert to nye skarmingmikroskop med, i hovedsak, midler fra Institutt for geologi. Helsefak bar ogsâ bygd opp stor kapasitet innen dybdesekvensering sammen med UiN. Det bør imidlertid vurderes hvorvidt samarbeidet med UiN burde formaliseres i større grad enn i dag. Anbefaling: Det skal vre âpenhet om økonomien i kjernefasilitetene, bade nr det gjelder personalkostnader, utstyr, drift, brukerbetaling og andre inntekter. Alle kjernefasilitetene skal f en basisfinansiering som dekker personalkostnadene. 19

22 Brukerbetaling skal minimum dekke driftskostnader. Aile kjernefasiliteter skal aktivt forsøke a oppnà ekstern finansiering av nytt utstyr. Alie kjernefasiiiteter skal ha en fulistendig, og oppdatert, plan for reinvestering av vitenskapeiig utstyr. Heisfak og UNN ma etablere system for a nyttiggjøre seg av NFR sin finansieringsordning for avskrivning av forskningsinfrastruktur. Helsefak og UNN etablerer en reinvesteringsplan for nytt vitenskapeiig utstyr. Feiles forskningsutvalg skal saksforberede árlig fordeling av midier til vitenskapelig utstyr. Ekspertuttaleiser skal innhentes ved behov. 6. Tilgjengelighet og booking Felles nettbasert bookingsystem er en forutsetning for effektiv tilgang til kjernefasilitetene. Bookingsystemet bør ogsâ vre av en slik utforming at det kan brukes av plattformen i forbindelse med fakturering og uttrekk av rapporter over soigte tjenester og lignende. I møtet der DIvIF/NTNU presenterte deres prosess ble ogsà et nettbasert bookingsystem demonstrert. - Fakta om Biolmaging Antali rsverk 2,4 Personaikostnad 1,4 miii Driftskostnad 0,3 miii Driftsinntekter Utstyrspark InntekterNFR* inntekteruit# *ljtgikk 2012 #Utgikk 2011 <0,2 miii DMF/NTNU har kartlagt kommersielt tilbud pa slike systmer og er i ferd med a sette dette Ut pa anbud. Heisefak blir ført inn i anbudsdokumentet med opsjon pa a benytte seg av tilbudet DMFJNTNU ftr. Dette vii gi kjernefasilitetene tid til a vurdere ulike alternativer opp mot dette. Et nettbasert bookingsystem vii kunne gi àrslige kostnader, men fordelt pa alie kjernefasilitetene i UNN og Helsefak vii prosjektgruppen forsvare en slik investering. Anbefaling: Prosjektgruppen anbefaler at Helsefak og UNN innfører samme nettbasert bookingsystem for alle kjernefasiliteter og andre enheter som tilgjengeliggjør forskningsinfrastruktur. 18 mill 0,3 miii 0,57 miii 7. Vurdering av forskningsinfrastruktur og forsiag til felles kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN Prosjektgruppen har drøftet alternative organiseringsformer for konkrete infrastrukturtiitak, som sammenslâing av eksisterende kjernefasiiiteter, oppretteise av nye tilbud i eksisterende kjernefasiiiteter og opprettelse av helt nye kjernefasiliteter. Dette har 20

23 til dels butt gjennomført i egne møter der relevante personer utenfor prosjektgruppen ogsâ butt invitert. Eventuell sammensláing av infrastruktur innen avbildning, genomikkfdna-teknologi og forskningsbiobank har butt drøftet i egne møter. I prosessen har det kommet inn et forsiag om en helt fly kjernefasilitet innen metabolomikk og lipidomikk, at MRCT utvider sitt tilbud innen genomikk ved a opprette tjenester innen dybdesekvensering, samt en betydelig Økt satsning pa bioinformatikk. Disse innspillene drøftes nedenfor der prosjektgruppen mene de hører til tematisk. Avbildriingsteknolog I (Bloim aging/em/pet/mr/røntgen) Biolmaging: Kjernefasiliteten er en regional FIJGE-fasilitet og tilbyr forskningstjenester og brukeropplring, samt tilgang til avansert biovisualiserings-teknologi. Priman-fokuset er pa konfokalmikroskopi, flowcytometri og cellesortering, men annen teknologi tilbys ogsá. Kjernefasiliteten har totalt 2,4 ârsverk fordelt pa to ingeniører, en faglig leder og en professor II. Fasiliteten har fâtt driftstilskudd og finansiering av professor II stillingen gjennom NFR bevilgninger i FUGE perioden, strategiske midier fra Universitetsstyret til en ingeniørstilling, samt midier fra Helse Nord til en ingeniørstilling. Fasiliteten har ikke fakturert tjenester tidligere, men starter med fakturering høsten 2012, og har stipulert en rlig salgsinntekt pa Ca Kjernefasiiiteten er en av fern noder i Norwegian Molecular Imaging Consortium (NorMic) som er et nasjonait konsortium. Biolrnagmg har brukere fra Helsefak, andre fakultet ved UiT, UNN og nringsiiv. EM-fasiliteten: Det tilbys et bredt spekter av elektronmikroskopitjenester, for eksempel, standard transisjons-em, immun-em, Negative Staining, In Situ Hybridisering, scanning-em. Fasiliteten selger tjenester til brukere pa Helsefak, UNN, andre fakultet Fakta om EM Antall ârsverk 3,2 Personalkostnad 1,8 mill Driftskostnad 0,3 mill Driftsinntekter 0,3 mill Utstyrspark 8 mill Re i nveste ringer <18 mill ved UiT, samt eksteme. Institutt for geologi er en av de største brukeme. Instrumentene benyttes bade til forskning og diagnose (UNN) og UNN har ikke egne elektronrnikroskoper plassert andre steder. Utstyrsparken er gammel, fasiliteten har for eksempel to transmisjonsmikroskop og to skanningmikroskop som alle er fra To nye skanningmikroskop er under innkjøp ná (totalt 7 miii). Institutt for geologi bidrar med hoveddelen av midlene mens Helsefak bidrar med 1 miii. Fram til og med 2016 har fasiliteten et behov for reinvesteringer i instrumentering for ca. 18 millioner (inkludert de innkjøp som er i prosess ná). Preklinisk og klinisk PET, CT, MR og Ultralyd: Med unntak av preklinisk PET er alle disse instrumentene plassert i Røntgenavdelingen i IJNN. Preklinisk PET er under etablering i Avdeling for kornparativ medisin (AKM) pa 21

24 Fakta am CT, MR, Ultralyd og PET Antaii rsverk Helsefak, hvor den skal benyttes innen forskningssørvis 3,2 dyreforsøk, mens personellet (medisinsk Personalkostnad 1,9 miii fysiker) som skal betjene instrumentet er Driftsinntekter 25 tusen tilsatt i Røntgenavdelingen. Som resultat av Nye instrument: gayer fra Trond Mohn er det nylig etablert en Prekiinisk PET 8 miii CT-angio, mens en klinisk PET etableres K1 IfliS k PET disse dager i avdelingen. Videre er en 3T IVIR CTangio 8 miii er under innkjøp. Avdehngen har eget personell som arbeider i tilknytning til 3T MR mi instrumentene (medisinske fysikere, radiografer, bioingeniører samt overleger) slik at fagmiljøet for avbildning av hele organismer er forankret i RØntgenavdelingen. Den største utfordringen nâr det gjelder funksjon som felles forskningsinfrastrukturtiltak er sannsynligivs lay kapasitet. Pa dagtid er instrumentene i all hovedsak benyttet til pasienter slik at forskningsprosjekter leier seg inn pa kvelds- og helgetid. Derfor er antall rsverk som medgr til a drive forskningssørvis (Se faktaboks) lavere enn antall personer. Framtidig organiserfng av forskningsinfastruktur innen avbildning Utganspunktet for diskusjonen om organisering av forskningsinfrastruktur for avbildning var Strategi for forskningsinfrastruktur i medisinsk avbildning 2011, prosess-skriv for PET-senter i TromsØ, samt innspill fra fagmiljøene. Strategi for forskningsinfrastruktur i medisinsk avbildning 2011 anbefaler a samle all infrastruktur innen avbildningsteknologi (konfokal mikroskopi, flow cytometri, EM, røntgen, MR, CT og PET) i et framtidig PET senter som planlegges bygget ved siden av Avdeling for komparativ medisin (nord for L fløya av MH-bygget). Tanken er at det kan bygges en egen etasje for forskningsmiljøer som arbeider innen medisinsk avbildning. En rekke argumenter for en slik samlokalisering fremmes i strateginotatet for medisinsk avbildning. Den grunnieggende tankegangen er at en sammensláing fører til et større faglig miljø som igjen gir Økt stabilitet, høyere faglig kvalitet, bedre rekruttering osv. (argumentene er grundig redegjort for i strateginotatet). Det er imidlertid ikke fulistendig enighet i fagmiljøene om at slik samlokalisering er den beste løsningen. Biolmagingmiljøet framhever for eksempel at merhet til brukerne er meget viktig for a ivareta kvaliteten pa prøvene der levende celler studeres. I dag er bade Biolmaging og EM lokalisert mer de forskningslaboratoriene der prøvene opparbeides for mikroskopering. Flytting til et eget bygg anses som en drligere løsning. Pa uk linje med strateginotatet for medisinsk avbildning ser prosjektgruppen behovet for mer faglig samarbeid mellom avbildningsmiljøene, men mener dette kan oppnás uten en samlokalisering av alle miljøene i et eget bygg. Dersom PET-senteret blir realisert, vil RØntgenavdelingen pa UNN flytte deler av sin utstyrspark og virksomhet til dette bygget. I seg selv vil dette føre avbildningsmiljøene tettere sammen og dersom man i tillegg iverksetter nettverkstiltak, som for eksempel faglige seminarer og lignende, kan mye vre oppnadd. 22

25 Uavhengig av prosjektarbeidet har EM-avdelingen og Biolmagingfasiliteten i fellesskap kommet til at de Ønsker en sammenslàing da de bade faglig og teknologisk har mange likhetstrekk. Anbefaling: Prosjektgruppen anbefaler at EM-avdelingen og Biolimagingfasiliteten siàs sammen til en kjemefasilitet. Det anbefales at det opprettes en ny kjernefasilitet med tilbud innen PET, CT, MR og ultralyd ved Røntgenavdelingen. Prosjektgruppen anbefaler iverksettelse av nettverkstiltak for a Øke faglig samarbeid innen avbildning. Proteomikk, metabolornikk og Iipidornikk Tromsø University Proteomics Platform (TUPP): Det vesentlige av instrumentering og kompetent personell innen proteomikk er samlet i Tromsø University Proteomics Platform, TUPP, som er forankret pa IMB/Helsefak. TUPP er en regional FUGE-fasilitet og er medlem i det Norske Proteomikkkonsortiet. Fasiliteten har gjennom FUGE programperioden vrt delfinansiert av NFR, samt av strategiske tildelinger fra UiT sentralt og Heisfak. Kjemefasiliteten tilbyr massespektrometribaserte tjenester, og har hoveddelen av brukerne fra Heisefak og andre fakultet ved UiT, men ogsâ brukere fra nringsiivet. Anbefaling: TUPP videreføres som en kjernefasilitet. Metabolomikk: Pa uk linje med proteomikk er metabolomikk og lipidomikk massespektrometri basert teknologi. Lipidomikk hører teknisk sett inn under fagfeltet metabolomikk og omtales ikke spesifikt videre. Hverken Helsefak eller UNN har per i dag massespektrometerutstyr, eller Fakta om TUPP fagkompetanse, for a gjøre analyser innen Antail ârsverk 2,4 metabolomikk. Prosjektgruppen ønsker en Personalkostnad 1,4 miii utvikling der slik infrastruktur og kompetanse Driftskostnad 0,4 miii etableres i Tromsø, men Ønsker ikke at dette skal Driftsinntekter <0,2 miii skje pa bekostning av allerede etablert Utstyrspark 15 miii infrastrukturtilbud, som for eksempel innen inntekternfr* 0,7 miii proteomikk. Etablering av metabolomikk blir inntekteruit# 0,57 miii dermed et spørsmãl om hvor mye midler som kan *utgokk gjøres tilgjengelig. Etabiering av metabolomikk vii 2012 medføre innkjøp av minimum ett nytt #Utgikk massespektrometer samt tilsetting av 1 til 2 nye ingeniører. En slik utbygging av tjenestetilbudet vii bety Ca. 5-7 millioner kroner i nytt utstyr samt rlige økte personalkostnader pa Ca. 0,75-1,5 millioner kroner. 23

26 Anbefaling: Prosjektgruppen anbefaler ikke etablering av metabolomikk og lipidomikk med mindre det tilføres tilstrekkelig med friske midler for a fâ dette til. 24

27 Genomikk (Mikromatrise, Dybdesekvensering, DNA sekvensering) Mikromatrise Ressurssenter TromsO (MRCT): MRCT utfører varierte genomiske analyser for forskermiljøene ved UiT og UNN og samt resten forskningsmiljøet i Nord-Norge. MRCT utfører brukertjenester innen mikromatriseeksperimenter og data analyse, og bistr bade i eksperimentell design og tolkning av data. Fasiliteten arrangerer rlige kurs om Highthroughput genomikk og tilsvarende data analyse. Kursene har mange deltagere som for eksempel ph.d.-studenter, postdoktorer og forskere bade fra UiT/UNN og FaktaomMRCT Antall àrsverk 2,4 Personalkostnad 1,4 miii Driftskostnad 0,3 miii Driftsinntekter <0,3 miii Utstyrspark 5,3 miii lnntekternfr* <0,2 miii InntekterHN* 1,2 miii *utgikk t 2012 nasjonaltlinternasjonalt. IVIRCT er en FUGE-fasilitet og er samarbeidspartner i det Norske genomikk konsortium (NGC). Fasiliteten har hatt Forskningsrâdsfinansiering til en professor II stilling innen bioinformatikk. Helse Nord har finansiert to stillinger (ingeniør og bioinformatikker) i tillegg til faglig leder gjennom FUGE programmperioden, mens Helefak har bidratt med en egenandel og har finansiert en bioinformatikkerstilling de to siste arene. MRCT har i hovedsak brukere fra helsefak og UNN, men ogsá andre fakultet ved UiT. Eksterne brukere er fra NLH, Nofima, Genøk, NTNU, NVH, Orthogenics, tidligere ogsá Roche. DNA-sekvensering: Fasiliteten er en FIJGE-fasilitet og tilbyr standardiserte sekvenseringstjenester og fragmentanalyse. Fasiliteten Fakta om DNA-sekve nseri ng har vcrt finansiert av UNN og Helse Nord. Anta)I ársverk 1,7 Etterspørselen er stor og fasiliteten fakturerer for> 3 Personalkostnad 0,miH millioner kroner per ár. Fasiliteten er integrert Driftskostnad 0 2 miii Medisinsk genetisk avdeling i UNN som ogsâ utgjør Driftsinntekter 0 6 miii den største kunden med opp mot 70 % av Utstyrspark 5,6 miii kundegrunniaget i form av klimske prøver. Da fasiliteten er fulistendig integrert i Medisinsk genetisk avdeling og har ikke eget personell, med unntak av faglig leder (0,2 rsverk), er det vanskelig a nøyaktig estimere personalkostnadene. Tilgjengelig estimat er likevel Ca. 0,8 rsverk driftspesonell (ingeniører) i tillegg til faglig leder. Integrasjonen med sykehusavdelingen gjør det ogsâ vanskelig a estimere andelen av driftskostnadene og inntektene som knyttes til saig av sekvenseringstjenester til forskningsprosjekter. Dybdesekvensering: Universitetet i Nordland (UiN) har etablert flere dybdesekvenseringsinstrumenter i Marine Genomics Strategic Research Group hvor Helsefak er representert gjennom en professor II stilling. Ved Institutt for medisinsk biologi (1MB) ble det i høst etablert drift av ett medium throughput sekvenseringsinstrument. Professor Steinar Johansen, som har 25

28 hovedstilling ved IMB/Helsefak og II er stilling ved UiN, er sentral i etableringen og utviklingen av dybdesekvensering ved UiT og UiN. Dybdesekvenseringsteknologien er ikke organisert som en kjernefasilitet med formal om a gjøre tjenesten tilgjengeiig for alle. Forskere fra Helsefak kan likevel fá tilgang til teknologien gjennom prosjektsamarbeid. Det er imidlertid ikke eget teknisk personell tilgjengelig slik at analysene foretas av forskere, postdoktorer og stipendiater. Prarntidig organisering av forskningsinfastruktur innen genom ikk Sekvenseringsteknologien har hatt en formidabel utvikiing de siste rene, mens det tidligere tok flere ir a sekvensere et helt genom, er det i dag snakk om dager eller timer. Tidligere kunne man kun sekvensere DNA, mens man nà ogsà sekvenserer RNA i samme instrument. Medium- og high throughput instrumenter sekvenserer sâ effektivt at instrumenttid i seg selv sjelden blir en flaskehals i forskningsprosjekter. Det er opparbeiding og preparering av prøvene samt analysearbeidet i etterkant som krever høyest arbeidsinnsats. Utvikling innen sekvenseringsteknologien har blant annet stor innflytelse pa studier innen genekspressjon. Tidligere kunne dette kun studeres ved mikromatriseeksperimenter, mens man nâ i Økende grad benytter seg av moderne sekvenseringsteknologi (sekvenserer ulike typer RNA). Det synes a vere faglig uenighet om mikromatriseteknologiens plass i den videre utviklingen. Noen hevder at mikromatrise vii forsvinne, mens andre hevder at teknologien fortsatt vii ha en berettiget piass innen genekspresjonsstudier. Det virker ogsâ a vre ulike meninger om i hvor stor grad Helsefak og UNN bør ha et sørvistilbud innen DNAIRNA-sekvensering, jf. rapporten om Forskningsinfrastruktur i Helse Nord (2011). De til dels sterke motstridende synspunkt pa framtiden for mikromatrise og behovet for dybdesekvensering som har kommet til syne i fagmiljøene ved Helsefak og UNN gjør det vanskelig for prosjektgruppen a konkludere i dette spørsmâlet. Prosjektgruppen vii derfor anbefale en ekstern og upartisk vurdering av dette spørsmâlet. Nár det gjelder tradisjonell DNA-sekvensering som tilbys av Medisinsk genetisk avdeiing i UNN virker det, etter ha tatt høringsinnspillene i betraktning, mest fornuftig a videreføre dette tiibudet siik det er i dag. Nr det gjelder videre satsning pa mikromatrise- og dybdesekvenseringstiibudet er det uenighet innad i prosjektgruppen. Flertallets anbefaling konimer først nedenfor, etterfuigt av mindretallets redegjørelse for sin anbefaling. Flertallets anbefaling: DNA-sekvenseringstiibudet ved Medisinsk genetisk avdeling i UNN videreføres som en egen kjernefasilitet. Det imihentes rad fra eksteme uavhengige fageksperter nir det gjelder framtidig tilbud innen mikromatrise og dybdesekvensering. 26

29 MRCT videreføres i pâvente av den eksterne utredningen og MRCTs behov for tilgang til moderne sekvenseringsteknologi søkes oppnâdd gjennom Barentsbiocentre og andre som tilbyr slike tjenester. Mindretallets, bestàende av Ruth Paulssen, kommentar til drøftingeu om behov for mikromatrise- og dybdesekvenseringstilbud ved Helsefak: Det er ikke nødvendig med eksterne fageksperters rád om fremtidig tilbud innen mikromatrise og sekvenseringstjenester (se linken og pkt. 3). Det er et faktum at UiT er det eneste Universitet som ikke kan tilby fulistendige tjenester innen genomikk. Jeg henviser til The Norwegian Genomic Consortium (med kjernefasiliteter ved UiO, UiB, NTNU, se ). Tromsø er ikke med pa grunn av mangiende teknologi og blir bare oppført som en samarbeidspartner. Vi har dermed ikke samme status som de andre nasjonaie kjernefasiliteter innen genomikk. Dette har allerede, og vii fortsette a ha store konsekvenser for samarbeid og kompetansebygging for bioinformatikere og laboratoriepersonalet ved nodene, som ogsâ brukere ved UiT etter hvert vii merke til. I verste fall er vi ikke lenger med pa pianen nasjonalt. Jeg vii gjeme gjøre oppmerksom pa at mikromatrise-kjemefasilitetene ved norske universiteter (UiO, UiB, NTNTJ mid. subnoden UiT) ble evaluert av Forskningsrãdet (i 2010/2011). Pa grunn av den svrt positive evalueringen har Det norske mikromatrise konsortium (NMC) bygget opp sekvenseringskompetanse i tiliegg til mikromatrise teknologi etter FUGE perioden og skiftet navn til Norwegian Genomic Consortium (NGC) i Mindretallets anbefaling: Ekstem vurdering av framtidig tilbud innen mikromatrise og dybdesekvensering anbefales ikke. MRCT videreføres og tilføres ressurser for a tilby bade mikromatrise- og dybdesekvenseringstjenester. 27

30 Bioinforinatikk Helsefak har ingen egen kjernefasilitet for Bioinformatikk, men alle kjemefasilitetene utfører til en viss grad slike tjenester i forbindelse med behandling og analyser av resultatene. NT-fak har imidlertid en egen Bioinformatikkfasilitet som de Ønsker a videreutvikle sammen med blant annet Helsefak. Prosjektgruppen deler oppfatningen til store deler av fagmiljøene ved Helsefak og UNN, som kom til syne i høringsuttalelsene, om at det er strategisk viktig a fâ til en vesentlig oppbygging av kompetanse og kapasitet innen Bioinformatikk. Prosjektgruppens anbefaling: Helsefak og UNN bør inngà formelt samarbeid med NT-fak for a utvikle kompetansen og kapasiteten innen Bioinformatikk i Tromsø. Organiseringen av en Bioinformatikkfasilitet bør utredes, men det ma sikres godt samarbeid med eksisterende kjemefasiliteter, samt forskningsmiijøene bade ved Helsefak og UNN. Forskningsbiobarzk UNN: UNN har i dag Ca. 80 prosjektbaserte forskningsbiobanker og 2 generelle forskningsbiobanker under etablering (eks. kreftbiobank). Biobanktjenesten er ikke samlet i en egen enhet, men det er satt av 0,5 ársverk som biobankansvarlig. I tiliegg bidrar ogsá andre stillinger inn i biobankarbeidet. Helsefak: Forskningsbiobanker ved Helsefak er i all hovedsak basert pa befolkningsundersøkelser (TromsØundersøkelsene 1-6, Kvinner og heft og Saminor) og noen fâ mindre prosjektbaserte forskningsbiobanker. Heisefak har en egen biobankansvarlig (1 irsverk) samt at andre stillinger ogsa bidrar i biobankarbeidet. EUTRO-biobankmodulen er ferdig utviklet og vii bli tatt i bruk som biobanksystem etter uttesting er gjennomført. I de nye biobankiokalene som er under etablering i farmasikjelleren (âpning ), samt i de planlagte biobanidokalene i MH-II, er det planlagt en felies biobankiøsning for Helsefak og UNN. Prosjektgruppen ser at det er mange argumenter for a opprette en feiles biobankfasilitet for Helsefak og UNN. Etableringen av overordnede strukturer for forskningsbiobanker ved Helsefak og UNN er imidlertid langt fra ferdigstilt. Prosjektgruppen mener derfor det er prematurt a gi en konkret anbefaling pa dette stadium. Forskningsbiobanker er i stor grad knyttet opp mot befolkningsundersøkeiser og bade befolkningsundersøkelser og forskningsbiobanker er knyttet opp mot EUTRO. Det er derfor naturlig a inkludere drift av befolkningsundersøkelser, forskningsbiobanker og EUTRO i samme utredning. 28

31 Anbefaling: Det etableres et felles prosjekt ved Helsefak og UNN med mâlsetning om a etablere en felles biobankfasilitet. EUTRO og befolkningsundersøkelser bør inkluderes i utredningen. Porskningsposten Forskningsposten er forankret i UNN og er en støtteenhet for klinisk forskning, og tilbyr i hovedsak hjelp til gjennomføring av kliniske studier gjennom datainnsamling/prøvetaking fra pasienter og friske forsøkspersoner. I tillegg tilbyr fasiliteten tjenester innen forskningsadministrasjon og opplring av forskere og støttepersonell. Fasiliteten Fakta om Forskningsposten J har egen sengepost og dagtilbud. De som Ønsker Antall arsverk 13 benytte forskningsposten for a gjennomføre Personalkostnad 7,2 miii forskningsprosjekter, ma søke til Vitenskapelige rãd lnntekter HN 1,05 miii som vurderer prosjektene og prioriterer Inntekter U1T 0,5 miii Forskningspostens innsats. Forskningsposten har en del basislaboratorieutstyr samt noe instrumentering for innsamling av basisinformasjon fra forsøkspersonene. Arlig er mellom 1-3 av de oppgitte rsverk ekstemt finansiert, avhengig av aktiviteten i enheten. I fordelingen av midler til forskningsinfrstruktur i Helsefak og UNN i 2012 fikk Forskningsposten tildelt til transportabelt overvákningsutstyr. Forskningsposten er i realiteten en fungerende kjemefasilitet slik prosjektgruppen forstâr definisjonen. Faglig ledeise og nettsider med informasjon om tjenestene til brukerne er pa plass. Brukerbetaling praktiseres ved at forskningsprosjektene betaler for drift og utstyr som overstiger basistilbudet ved avdelingen. Anbefaling: Forskningsposten bør fá status som en kjernefasilitet. Forskningspostens vitenskapelige râd ma ivareta brukerkontakt/pávirkning. /4KM inkludert Sebrafiskfasiliteten Avdeiing for komparativ medisin (AKM) er forankret pa Helsefak og er godkjent for oppstailing og bruk av smágnagere, kanin, sau, gris, akvariefisk og frosk i biomedisinsk forskning. Leder av avdeiingen er lokait forsøksdyransvarlig og godkjenner/avslr søknader om dyreforsøk i henhold iii Fakta om AKM Antali ârsverk Personaikostnad 6,2 2 miii delegert myndighet fra Nasjonal forsøksdyrutvalg. Driftskostnad 0,6 miii Avdeiingen samarbeider med RØntgen nr det gjelder Driftsinntekt 0,75 miii prekiinisk PET ( smâdyrspet ) og Institutt for farmasi nár det gjelder sebrafisk. Avdeiingen har brukere fra Heisefak, UNN og BFE-fak, samt noen nringslivsforetak. Satsningen pa bioprospektering og biotioteknoiogi i Tromsø tilsier at etterspørseien av avdelingen vii Øke etter hvert som preklinisk utpøvning av medisiner i dyremodelier Øker. Avdelingen fakturerer for sine tjenester og har en omsetning pa> 0,6 millioner kroner per r. 29

32 Anbefaling: AKM inkiudert sebrafisk bør fá status som en kjernefasilitet. Miljøg iftiab oratoriet Dette er en ny fasilitet som fortsatt er under oppbygging, men er forankret pa UNN. Fasiliteten skal gi et tilbud innen miljøgiftanalyser pa prøver fra mennesker. Tilbudet baserer seg pa massespektrometerteknologi (MS). Det legges opp til totalt 5 MS instrumenter, som skal betjenes av 5 bioingeniører. Mâlet er at fasiliteten skal bli en ISO sertifisert analyseenhet innen miii øgifter. Det foreligger en avtale meliom UNN og Helsefak for oppbyggingen av fasiliteten. Anbefaling: Miijøgiftiaboratoriet etableres ikke som en kjernefasiiitet pa nàvrende tidspunkt. Spørsmâlet tas opp tii ny vurdering nr tilbudet har butt ferdig etablert. Sykeh usa vdeling er Laboratoriemedisin: Sykehusavdeling som har instrumentering og bemanning for a utføre analysetjenester i forbindelse med diagnostisering, men forskere kan benytte seg av tjenestene n.r det er ledig kapasitet. Tilgjengelige tjenester for forskere finnes innen hematologi, biokjemi samt diverse MS-tjenester. Mikrobiologisk avdeling: Sykehusavdeling som har instrumentering og bemanning for a utføre analysetjenester i forbindelse med diagnostisering innen mikrobiologi og smittevern. I føige avdelingslederen fir forskere kun tilgang til fasiiitetene gjennom prosjektsamarbeid med ansatte pa avdeiingen. Klinisk patologi: Sykehusavdeling som har instrumentering og bemanning for a utføre analysetjenester i forbindeise med diagnostisering. Forskere i avdelingen benytter patologiske preparater i sin forskning. I tillegg kan forskere fra andre avdeiingener i UNN og Heisefak benytte seg av tjenestene nir det er ledig kapasitet. Tilgjengelige tjenester for forskere finnes innen histologi, nevropatologi, immunhistokjemi, cytologi, cytometri og mo1eky1r patologi. 30

33 Anbefaling (Laboratoriemedisin, Mikrobiologen, Klinisk patologi): Disse sykehusavdelingene bør ikke fâ status som kjemefasiliteter. Sørvistilbud for forskere bør videreføres og basere seg pa uk tilgang til tjenestene mot brukerbetaling. Avdelingene bør innføre samme on line bookingssystem som blir innført for kjernefasilitetene. 8. Konkrete finansielle utfordringer I praksis har TUPP, Biolmaging og MRCT mistet hele sin finansiering i løpet av 2012, mens Forskningsposten har mistet deler av sin finansiering. Arsaken er avslutning av FUGE programmet i NFR og Laboratorieinfrastrukturprogrammet (LIP) i Helse Nord. Prosjektgruppen mener det bade er ønskelig og forsvarlig a videreføre disse kjernefasilitetene innenfor ordimert budsjett til Helse Nord, UNN, Helsefak og UiT da det aller meste av finansieringsgrunnlaget for disse kjernefasilitetene likevel har kommet fra Helse Nord, UiT sentralt og Helsefak. I tillegg har Institutt for farmasi (IFA) fâtt strategiske midler fra NFR til en ingeniør for a styrke kapasiteten innen sebrafisk ved Helsefak. Tildelingen har vrt gitt med bakgrunn i fagevaluering av farmasifaget i Norge. Prosjektgruppen Tabellen synliggjør personalkostnader som det ikke er avklart videre finansiering for. Fasilitet mener styrkingen av sebrafiskfasiliteten bør videreføres da sebrafisk er en viktig modellorganisme innen medisinsk og farmasøytisk forskning. Jersoneii Bioimaging TUPP MRCT DNA-se kvense ring Forskningsposten Zebrafisk Sett i sammenheng med de totale kostnadene UiT og UNN har for de forskningsinfrastrukturtiltakene som utgjør prosjektgruppens forsiag til portefølje av kjemefasiliteter (se tabell nedenfor), burde det la seg gjøre dekke inn de nødvendige 5,8 millioner kroner innenfor ordimert budsjett. Helsefak og UNN bør bli enige om en rimelig fordeling av disse kostnadene. Eventuelle overskudd fra saig av analysetjenester til forskningsprosjekter bør tas med i denne sammenheng (eksempelvis DNA sekvensering). Tabellen nedenfor viser de totale kostnadene for de fasilitetene som foreslâs a utgjøre Helsefak og UNN sin portefølje av kjernefasiliteter med unntak av dybdesekvensering som vi ikke har kostnadsdata for. MiljØgiftlaboratoriet er fortsatt under oppbygging. Nivaet pa driftskostnadene og - inntektene er dermed ikke kjent, samt at personalkostnadene forventes a Øke noe. Driftskostnadene for DNA-sekvensering er ikke tilgjengelig. 31

34 Fasi I itet Personell Drift Inntekt saig Utstyr Bloimaging EM-avdeling TUPP MRCT DNA-sekvensering Forskningsposten Miljøgift!ab AKM Anbefaling: Biolmaging, TUPP, MRCT, DNA-sekvensering, Forskningsposten og sebrafisksatsningen videreføres med dagens stiilingsressurser. Ledelsen for Helsefak og UNN anbefales a inngá forhandlinger med Helse Nord og UiT/nivâ 1 om permanent finansiering av de ufinansierte stillingene tilknyttet kjernefasilitetene. Eventuelt overskudd fra saig av tjenester bør disponeres av Felies ledermøte til felles forskningsinfrastruktur. 9. Fortsatt uavklarte problemstillinger Prosjektgruppen har ikke kiart a oppfylle alle deler av mandatet. Dette har flere irsaker, men skylds i hovedsak at mandatet bie for omfattende og krevende i forhoid til den tiden som stod til râdighet. Reinvesteringsplan for vitenskupelig utstyr Hovedgrunnen til a utarbeide en reinvesteringsplan for vitenskapelig utstyr er a gi Felles ledermøte best mulig grunniag for a vedta disponering av midler til vitenskapelig utstyr. I prosjektperioden har det butt startet opp en kartlegging av eksisterende vitenskapeiig utstyr med rstail for när utstyret ma skiftes Ut, samt kostnadsestimat for nytt utstyr. Prosjektet har imidiertid fortsatt ikke fâtt inn en komplett oversikt slik at datagrunniaget for a utarbeide en reinvesteringsplan er per i dag for mangelfulit. Det er ogsâ et spørsmâi hvor omfattende en slik reinvesteringsplan bør vere. For eksempel vii sykehusavdeiingene fá midler til fly infrastruktur gjennom UNN-bevilgningen, noe som taler for at infrastruktur i sykehusavdelinger normait ikke finansieres gjennom midler stilt til disposisjon av Feiles ledermøte. 32

35 Anbefaling: Prosess for utvikling av en felles reinvesteringsplan for vitenskapelig utstyr ved Helsefak og UNN videreføres i linjeorganisasjonen. Seksjon for forskningstjenester og Klinisk forskningsavdeling fr oppgaven med a ta prosessen videre. On line bookingsystern Det finnes flere kommersielle bookingsystem som Helsefak og UNN kan kjøpe lisenser til. Det medisinske fakultet ved NTNU har utarbeidet en anbudskonkurranse for et slikt system hvor Helsefak star inne med opsjon. Mange faktorer taler for a avvente anbudsrunden ved NTNU før Helsefak og UNN setter i gang en prosess for a velge bookingsystem. Anbefaling: Det oppnevnes en arbeidsgruppe med medlemmer fra kjernefasiliteter og andre enheter som gjør forskningsinfrastruktur tilgjengelig for andre. Arbeidsgruppen vurderer resultatet fra anbudskonkurransen ved NTNU opp mot vare behov og kommer med en anbefaling til Felles forskningsutvalg. Nettportal I dag mangler det en god samlet oversikt over tilgjengelige tilbud om tilgang til forskningsinfrastruktur bade ved Helsefak og i UNN. Det har vrt en uttalt Ønske om at en tematisk inndelt nettportal med informasjon om lokale, regionale og nasjonale infrastrukturfasiliteter skulle utarbeides. Prosjektgruppen deler denne oppfatningen, men har ikke fâtt tid til a gjennomføre dette i prosjektperioden. Dette er imidlertid en oppgave som egner seg for a ta inn i linjeorganisasjonen. Anbefaling: Seksjon for forskningstjenester og Klinisk forskningsavdeling f ansvar for a utarbeide en nettportal som viser tilgjengelige kjernefasiliteter og annen forskningsinfrastruktur lokalt, regionalt og nasjonalt. La9ring av forskninqsdata og bioinformatikk I prosjektarbeidet har det framkommet at det er et betydelig behov for bedre kapasitet og system for lagring av forskningsdata. De fleste av analysene som leveres av kjernefasilitetene generer meget store mengder av data og vi har betydelige utfordringer bade med hensyn pa lagringsplass pa servere og sikre systemer for a forvalte disse forskningsdataene. Denne problemstillingen er kjent, og Helsefak har etterlyst en løsning fra Avdeling for informasjonsteknologi (ITA). Pa denne bakgrunnen er det startet opp et felles prosjekt mellom ITA og Helsefak for a løse problemstillingen. 33

36 En betydelig flaskehals for en maksimal utnyttelse av de store datamengdene som genereres er tilstrekkelig god tilgang til relevant kompetanse innen bioinformatikk. Det fmnes noe kompetanse pa Flelsefak og UNN fordelt pa enkelte forskningsgrupper og noen kjernefasiliteter (eksempelvis MRCT), samtidig som det er en egen kjernefasilitet for bioinformatikk pa Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak). Innsatsen bør imidlertid styrkes og samordnes i større grad enn i dag. Anbefaling: Helsefak legger trykk pa IT-avdelingenfUiT for a møte behovet for sikker lagring av forskningsdata. Det bør utvikles en felles plan for UNN, Helsefak, NT-fak og B FE-fak for Økt satsning pa bioinformatiklc 34

37 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV -NORGGA UN IVERSITEHTABUOHCCEVIESSU H ELSE : NORD Universitetet I Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester 9037 TROMSØ Aft. LiljedaI Stale Deres ref.: Var ref.: Saksbehandlerldir.Uf.: Dato: Petra Gabriele PohI, Høringssvar - Rapport om organisering og styringsstruktur for kjemefasiliteter ved Helsefak og UNN Ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF har vi med stor interesse lest rapporten om organisering og styringsstruktur for kjemefasiliteter ved Helsefak og UNN. Rapporten ble distribuert til foretakets klinikker og aktuelle sentre til høring i desember 09 hovedpunktene I tilbakemeldingene er oppsummert I heringssvaret. De innspill som er mottatt fra váre klinikker/sentra har forskjellig fokus og er satt sammen I vedlagte oversikt. Begrunnelser, presiseringer og komgeringer er viktig a ta med seg i det videre arbeidet. Stillingsbeskrlvelse for faglig leder som er nevnt som vedlegg 2 I oversendelsesbrevet manglet, og er derfor ikke kommentert I tilbakemeldingene. NFR-evalueringen av forskningssatsningen ved Universitetet I Tromsø og Universitetssykehuset I Nord-Norge HF samt rapporten om infrastruktur I Helse Nord 2011 som var Iagt frem for USAM høst 2011 stadfestet at samordning av fellesressursene og kjernefasilitetene er en forutsetning for a fá til høy forskningsproduksjon av god kvalitet innefor rammen av eksisterende ressurser. Gode kjernefasiliteter er ogsà en forutsetning for a nã opp I konkurransen om ekstem forskningsfinansiering. Dette innebrer at UNN og Helsefak i fellesskap ma finne frem til brekraftige og langsiktige løsninger for organisering og finansiering av kjemefasilitetene. UNN er spesielt butt bedt om a vurdere anbefalingene om at 1. Kostbar tyngre infrastruktur bør organiseres I kjemefasiliteter. 2. Alle kjemefasiliteter inngár i en felles organisasjons- og styringsstruktur (fig. 1 I rapporten). 3. Alle kjemefasiliteter skal fâ en basisfinansiering som dekker personalkostnader, brukerbetaling skal dekke driftskostnader. 4. FeIles forskningsutvalg skal saksforberede árlig fordeling av midler til vitenskapelig utstyr. Ekspert uttalelser innhentes ved behov. 5. Prosjektgruppen anbefaler at Helsefak og UNN innferer samme nettbasert bookingsystem for alle kjemefasiliteter og andre enheter som tilgjengeliggjør forskningsinfrastruktur. 6. Hvorvidt identifiserte forskningsinfrastrukturtiltak bør videreføres som kjemefasiliteter alene, eller slátt sammen med andre infrastrukturtiltak og sriig anbefalingen om framtidig organisering av forskningsinfrastruktur for genomikk. Postadresse. Avdehng: Fag og torskrhngssenteret UNN HF Beseksadr.: 9038 TROMS0 Fakturaadr UNN HF. do Fakturamottak, Postboks 4220, Vika, 8608 Mo Rana Telefon: Internett: www,unnno E-post: post unn.no 0r9.nr

38 Side 2 av 2 Tilbakemelding pa spørsmâl og anbefalingene I rapporten 1. UNN er positiv til at kostbar og tyngre infrastruktur organiseres i kjernefasillteter. 2. VI mener at en overordnet organisering, stynngsstruktur og strategi med solid forankring i ledelsen I begge institusjoner er en forutsetning for en framtidsrettet forskningsinfrastruktur. Jfr. innspiil fra váre tre største klinikker (Se vedlegg pkt. 6) savnes at rapporten ikke har adressert hvorfor man ikke har kiart en silk samordning, og hva som ma til for a sikre en den videre. 3. Vi mener at alle kjemefasilitetene skal fá en basisfinansiering som dekker personalkostnader, mens brukerbetaling skal dekke driftskostnader i den grad det er hensiktsmessig, For tjenester pa forskningsposten kan brukerbetahng medføre en overbyrákratisering fordi driftsbudsjettet er svrt beskjedent (Se vedlegg pkt. 7). 4. Vi støtter at Felles forskningsutvalg blir saksforberedende instans for árlig fordeling av midier til vitenskapelig utstyr og at ekspertuttaielser innhentes ved behov. Utarbeidelse av langsiktige reinvesteringsplaner for vitenskapeiig utstyr anses som et nødvendig tiltak for a sikre kontinuitet og kvalitet I prosessene. Samtidig er det viktig a etablere ordninger for a kunne erstatte mindre og nødvendig utstyr raskt og smidig. 5. UNN er positiv til en nettbasert presentasjon av kjemefasilitetene med bookingsystem, men understreker samtidig betydningen av a ha et godt system for pnoritering av aktivitetene I kjerne fasiliteten. Dette kan ivaretas via brukeràdene siik det praktiseres ved Vitenskapelig rád for Forskningsposten (Se vediegg pkt. 7). 6. Vi har ikke mottatt forsiag til mulige sammenslàinger av cle I rapporten identifiserte forsknings strukturer ved UNN og Helsefak, og har ingen innsigelser til viderefønng av eksisterende strukturer med forbehold om tilbakemeldinger for Preklinisk PET/SPECT/C7 genomiklc forskningsbiobank og forskningsposten. Prekilnisk PET/SPECTICT Vi støtter anbefalingen fra Diagnostisk klinikk om a etablere preklinisk PET/SPECT/CT som kjernefasilitet jfr innspill/begrunnelse (vedlegg pkt. 3). CENOMIK Det fremstár lite hensiktsmessig a slá sammen DNA-sekvenseringslaboratorium ved Medisinsk genetisk avdeling UNN med Mikromatrise ressurssenter Tromsø (MRCT) ved IKM/Helsefak til en kjernefasilitet. Medisinsk genetisk avdeling I Bame- og ungdomskiinikken (vedlegg pkt. 4) er en sykehusavdeling som har til hovedoppgave a analysere diagnostiske prøver. Omfanget av analyser til forskningsformál er relativt beskjedent og dette gir føringer for utstyrspark, prioriteringer og drift. MRCT ved 1KM er en fasilitet for forskning, noe som gir andre føringer for prioritering og drift. Forskningsbiobank UNN støtter anbefalingen om utredning av prosjekt ved Helsefak og UNN med formal a etablere en felles biobankfasiiitet ved a inkludere EUTRO og befolkningsundersøkelser. Forskningsposten Forskningsposten er en infrastruktur for forskning I Kilnisk forskningsavdeling UNN, som er foreslátt organisert som en kjernefasilitet. Det er lift uklart hvorfor ikke metodeenheten I klinisk forskningsavdeling omfattes av kjernefasilitetsstrukturen sammen med forskningsposten, ettersom deler av aktiviteten I de to seksjonene henger nøye sammen (Se vedlegg pkt. 7).

39 Side 3 av3 Andre kommentarer Organisering av kjernefasiliteten Beskriveisen av strukturen innad i kjernefasiiteten framstár noe ukiar I forhold til mandat, funksjon og kompetansekrav (Se vediegg pkt. 7). Det savnes en beskrlveise av brukerrádet og rádet for ledere av kjemefasiliteten, som er I samsvar med organisasjonskartet. Mandatet for de to rádene bør tydeiiggjøres. Forkortelser og begreper I rapporten og bør beskrives og defineres tydeligere. Tilbakemeidinger viser at begrepene kjemefasiiiteter, piattform ikke er ailment kjente begrep. Med vennfig hilsen Svein I. BekkeIund korist. fag- og forskningssjef Sameline Gnmsgaard avdieder kilnisk forskningsavdehng Kopi Mant Lind, adm. direktør Einar Bugge, viseadm. direktør Vediegg

40

41 UNIVERSITETSSYKEKUSET NORD.NORGE DAWI-NORGGA UNtVERSITEHTABUOHCCEVIESSU Mottatte innspiil pa henng Rapport om organisering 09 stynngsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN pr Akuttmedisinsk kllnlkk Her vurdert høringen og har ingen anmerkninger. 2 Allmennpsyklatrisk klinikk Har vurdert høringen og har ingen anmerkninger. 3 Diagnostizk ktinikk Det anbefales at preklinisk PETISPECTICT etabieres som kjemefasilltet. Bakgrunn MoiekyIrbiologi og moiekyir avbilding har en stadig økende betydning innen biomedisinsk grunnforskning og proklinisk forskriing for a oppná fly kunnskap om sykdomsprosesser og nye terapier. Prekilnisk Positron Emisjons Tomografi (PET> og Single Photon Emission Tomography (SPECT) I kombinasjon med Computer Tomograti (CT) (heretter kalt prekilnisk PET/SPECT/CT) er I dag den viktigste modaiiteten for a visualisere funksjon pa moiekyirt og ceiiulrt plan hvor anatomisk fremstilling ogsá er ivaretatt. Modaliteten brukes I dyreforsøk for a bedre karakterisere 09 øke forstáelse av sykdomsbioiogi, effekt av nye behandlinger 09 medisiner. Dyremodelier er uvurderlige for grunnforskning og prekilnisk forskning innen biomedisin. Preklinisk PETISPECTICT vii ogsá vre en viktig infrastruktur til statte for mann bioprospektering (prekliniske studier etter den første screeningfasen), biomedisinsk grunnforskning og innen translasjonsforskning. Omráder som er srskiit nevnt som satsningsomráder i Helsefak sin Strategiplan ( ). En kartlegging av aktuelle brukere av prekilnisk PETISPECT/CT ved Heisefak viser at modaliteten er ønsket innen kreftforskning, kardiovaskulr forskning, farmakologi og psykologi. Utenfor UiT er prekilnisk PET/SPECT/CT ønsket ved forskningsmiijøer ved UNN, Noflma, MabCent samt kommersielie aktører som Biotech Pharmacon og nytiitenkte firma som d Liver. Etablering av prekilnisk PET/SPECTICT I Tromsø vii først og fremst ha en viktig regional betydning for U1T/UNN og andre FoU institusjoner samt kommersielle aktører I Tromsøregionen, men vii seivsagt ogsà vre tilgjengiig for nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Etabiering av preklinisk PET/SPECT/CT VII bidra tii a høyne forskningskvaliteten 09 gjare universitetet til en mer attraktiv samarbeidspartner for regionale, nasjonaie 09 intemasjonale offentiige 09 kommersielle forskningsaktører innen biomedisinsk grunnforskning og transiasjonsforskning. Universitetet i Tromsø ved Det helsevitenskapelige fakuitet og Universitetssykehuset Nord-Norge HF ved Diagnostisk kiinikk har i spleiselag med Helse Nord anskaffet prekilnisk PET/SPECTICT tii forsøksdyravdeiingen ved Det helsevitenskapelige fakuitet. Kostnader investerlngen tii prekiinisk PET/SPECT/CT beløper seg tii 16 miii kroner. Faste driftskostnadene vii vre en million per ár (iønn og vedlikehoid) og dekkes av UNN og U1T med en 50:50 fordeiing. - ingeniørtilknytning:

42 o 1 dedikert fagperson (medisinsk fysiker Samuel Kuttner) til praktisk gjennomføring og forskerassistanse i bruk av maskinen. Personen kan ogsà brukes til egeninitiert forskning/undervisning/opplring (for eksempel mastergraci/dr grad studenter). Lønn med sosiale kostnader til service og vedlikehold - Utgifter o Estimert kostnad for serviceavtale er per ár. av isotoper - Kjøp o Man kan regne med en stykkpris per forsøksdyr pa ca kroner til radiofarmaka. Stottefunksjoner Ved a investere i preklinisk PET/SPECTICT er UiT/UNN pa god veil etableringen av en komplett 09 velfungerende preklinisk avbildningsfasilitet. Tekniske begrensninger (f.eks lay oppløsning og sensitivitet) i teknologien medferer dog at en 1IW1 ikke kan avbilde alle ønskelige biologiske prosesser i levende forsøksdyr (in vivo). Oppløsningen ved en preklinisk PET er i størrelsesorden 1-2mm, noe som er mye større en mange anatomiske og biologiske funksjoner en ofte ønsker a avbilde I forseksdyrene. For a verifisere resultatene fra prekliniske-pet-skann er det derfor nødvendig a ta I bruk andre, mer nøyaktige avbildningsmetoder, f.eks autoradiograti som har en oppløsning pa mellom 0,05-0,2mm. Bakdelen med disse ex vivo-metodene er at forsøksdyrene ma aviives før avbildning. I gjengjeld kan en avbilde funksjoner og kvantitlsere resultater med en oppløsning pa ceiiulr nivá pa et mindre utvalg forseksdyr og verifisere in vivo-metodene for senere studier. Denne verifiseringen er spesielt viktig ved utvikling av nye molekyler ved prekilnisk avbildning for avgjøre nøyaktig hvilken informasjon sam gis i in vivo-pet-bildene. Dat ble I 2012 søkt om RDA midler for a bygge app en kompiett preklinisk avbildingsfasilitet (se tabell). Søknaden ble ikke innvilget. Anaiysesoftware Autoklav Cellharvester Cryostat Cryostat microtrome Fryseskap Heikroppscryostat Homogenizer Inkubator Ismaskin LAF-benk 120cm Fremtidig PET senter Sam midlertidig løsning etabieres prekiinisk PET/SPECTICT ved Avdeling for komparativ medisin. Det er viktig at skanneren befinner seg innenfor dyrebarrieren for a ivareta muligheten Lavtemperaturfryser Mikroskop + kamera til a gjøre longitudinelle studier da det ikke er mulig a oppstaile dyr ved AKM som har krysset MVA (25%) barrieren. I det planlagde PET-senteret har UiT garantert for arealer til focskning innenfor Phosphoimager preklinisk avbilding med tiihørende ex viva støttearealer. Disse arealene vii forbindes med AKM Vacuumpumpe slik at dyrebameren vii omslutte preklinisk areal i PET-senteret, noe som ápner opp for Vannbad longitudinelle studier. Med arealer til bade in vivo og ex viva avbildning, og nrhet til øvrig Well counter virksomhet i PET-senteret, deriblant produksjon av isotoper, vii prekiinisk forskning i Tromsø bli Sum kostnad godt integrert inn i fremtidens PET-senter med nrhet til forseksdyr, arealer til selve skanneren samt areaier til ex vivo stattefunksjoner rundt skanneren. UNN HF I Tromse har nylig etablert egen drift av stasjonr klinisk PET-skanner og det fremtidige PET-senter vil inkiudere syklotron hvor man kan produsere isotoper tii eget bruk. Senteret beregnes ferdig ila 2015/2016. Det a benytte den samme teknikken i den eksperimentelie fasen (I dyreforsøk) sam en bruker I klinikken, aker overfaringsverdien og gjar steget fra preklinisk forskning til klinisk forskning kortere, slik at tiden det tar a verifisere den kiiniske anvendelsen av en fly behandling innen humanmedisin kan bli betydelig redusert. Ved etablering av PET-senter inkludert sykiotron vii det apne app for muligheter innen translasjonsforskning nãr seriteret ogsá har etablert prekiinisk PET/SPECTICT med tilhørende aktive forskningsmiljaer.

43 Nasjonalt Forskerkurs Det norske nuklermedisinske miljøet har I samrãd med nasjonal forskerskoie I medisinsk avbilding (Medim, butt enige om a etabiere et jevnhig (árhg) nasjonalt PhD-kurs I preklinisk PET/SPECT/CT ved UiT. Det er butt tildelt oppstartsmidier for planlegging av dette kurset (50.000) og Medim dekker utiegg til nasjonale og intemasjonale foreiesere samt utiegg til tilreisende stipendiater. Kurset skal vre tilgjergeuig for alie stipendiater I Norge og vsre tellende for et gilt entail ECTS. Forskningsgruppe for medlsinsk avbilding Forskningsgruppe for medisinsk avbtiding er fra januar 2013 etablert under 1KM. Denne forskningsgruppen vii initiere tii egne forskningsprosjekter ved modahteten semi vre ressurspersoner for andre forskere uten bildediagnostisk kompetanse. Organisenng Det foreligger en avtale mellom Helse Nord RHF, UNN HF og UIT om kjøp, disponering og drift av preklinisk PET/SPECT/CT. Formãlet med avtalen er a regulere de praktiske og økonomiske forhold ved kjøp, disponering og drift av instrumentet, samt eierskap og bruksrettigheter. avtalen fremgár det I at det skal settes opp et brukerrád, hvor béde UiT og UNN skal vre representert. Anbefaling Det vises til definisjon av kjernefasilitet I rapporten: <<En kjernefasilitet skal bidra til tilgjengeliggjering av avansert vitenskapelig teknologi/utstyr, prøve- og datasamlinger og metoder for forskere. Kjemefasilitetene skal drive med forskning og utvikling innen egne fagfelt. I tillegg skal disse ha en servicefunksjon med høyt kvaiifisert personell med spesialkompetanse for betjening, vedlikehold og/eller oppiring av brukere. Kjemefasiliteter ken fungere regionalt og/eller nasjonalt. Det er etter var oppfatning naturlig definere prekilnisk PET/SPECT/CT med tilhørende støttefunksjoner som en kjemefasilitet. Organiseringen av preklinisk PET/SPECT/CT forskning ved UIT/UNN vii kjennetegnes ved følgende punkter som er I trád med hva som kjennetegner en kjemefasilitet: ledelse - Faglig tilgang for brukere - Lik innen kjemefasilltetens fagomrâde - Forskningsaktivitet leder - Daglig Faglige ressurspersoner

44 - Eget personell økonomi - Aciskilt med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende - Nettside for brukerkontaktlbrukerpávirkning/evaluenng - System Konklusjon Helse Nord RHF, UNN HF og UiT har tydelig signalisert ved sin investering at forskning rundt preklinisk PET/SPECT/CT er en strategisk prioritert aktivitet fremover. Med opprettelse av forskningsgruppe for medisinsk avbilding under 1KM med spesialister innen feltet (radiologer, nuklermedisinere og fysikere), dedikert ressursperson i 100 % stilling som skal serve forskere (medisinsk fysiker), planlagte satsning pa større forskningsarealer til preklinisk avbilding 1 fremtidig PET-senter, satsriing pa doktorgradskurs innen preklinisk PET/SPECT/CT med støtte fra nasjonal forskerskole i medisinsk avbilding og en organisatorisk struktur med faglig ledelse og brukerrád, mener vi det er godt tilrettelagt og nødvendig for det prekliniske satsningsfeltet innen medisinsk avbilding at preklinisk PET/SPECT/CT defineres som kjernefasilitet. 11. januar 2013 Rune Sundset 4 Same- og ungdomzpsykiatrzk kflnlkk Høringssvaret omfatter kun forslag vedrerende DNA sekvenseringsenheten, da denne omfatter var virksomhet direkte. I rapporten er dette omtalt under genomikkdelen. Kjemefasiliteten for DNA sekvenserings er en integrert seksjon ved Medisinsk genetisk avdeling, Bame- og ungdomsklinikken ved UNN, og har de senere árene kun haft egen finansiering fra UNN til innkjøp av nye maskiner og drift 09 vedlikehold av maskinparken. Avdelingen er en sykehusavdeling som I hovedsak analyserer diagnostiske prøver, men kjemefasiliteten for DNA- sekvenserlng har vrt aperi for analyse av forskningsprever, hvor disse utgjør ca 20 % av pcøvemengde (hvor av ca 10 % fra UiT). Dageris praksis ved DNA-sekvenseringsfasiliteten er uforenlig med anbefalingen i rapporten om a integrere denne virksomheten inn i en større genomikk plattform som skal omfatte mikromatrise, dybdesekvensering og DNA-sekvenserlng, hvor det skal vre en overordnet faglig og daglig leder for fasiliteten. Det er etter var mening ikke faglig forsvarlig a ha en faglig/daglig leder som har tilknytning utenfra. Ved a plassere DNA sekvenseringsfasiliteten under Medisinsk genetisk avdelirig, UNN. har man fan en velfungerende fasilitet med fomeyde brukere. Dette er blant annet pa grunn av følgene forhold: 1. Stabilitet I personaigruppen. Før enheten ble integrert I avdelingen var det stor gjennomtrekk i personalet pga ensformig arbeid. 2. Pa grunn av at DNA sekvenseringsfasilitet er integrert i en avdeling, som ogsà er den største brukeren, har dette medført en stor stabilitet i driften av seksjonen. 3. En rullerinqsordninq blant bioinqeniører ansatt pa medisinsk avdeling, sikrer kontinuitet og forutsigbarhet I driften av fasiliteten

45 4. Fasiliteten har alitid vrt ápen for andre brukere pa UNN og forskningsmiljøer ved UiT osv. 5. FlertaIl av prøvene (80 %) som blir analysert ved denne fasiliteten er diagnostiske prøver som er underlagt strenge krav i forhold til kvalitetssikring og akkreditering. 6. Noen av de diagnostiske prøvene er hasteprøver, og I denne forbindelse har fasilfteten utviklet et tilbud for øyeblikkehglhasteanalyse. 7. Dagens drift tar hensyn til personvern. 8. Laboratorium er i en akkrediterigsprosess og har derfor hafl en svrt detaijert gjennomgang av protokoiler og inteme rutiner. Korrigeringer I forhold til ekonomiske tall I rapporten De økonomiske tall som fremkommer I rapporten vedrørende driften av DNA-sekvenslaboratonet stemmer ikke. Det praktiseres ikke intemfakturering av laboratorietjenester I UNN. Tabellen under refiekterer et riktig og korrigert bflde av de faktiske forhold. Dette bes korrigert I rapporten og forventes taft tii følge I det videre arbeid. Fakta om DNA sekvensering 1,5 bioingeniør + 0,2 faglig leder 1,7 ársverk Personalkostnader 0,9 min Utgifter!service avtale 0,1 min (evt. reparasjonfbytting av instrumentdeler kommer i tillegg) Drift (buffer, kapilirer, polymer, kalibreringskit 1,0 mill etc) lnntekter 0,6 mill Utstyr 5,6 mill Med vennlig hilsen Elm Guflhav Frances Thyssen Klinikksjef avdelingsleder BUK Medisinsk genetisk avdeling 5 Hjert.- 09 Iungeklhiikken Ad prosjektgruppens anbefaling vedrørende organisering av tyngre forskningsstruktur (Se sammendrag side 5): Vi gir var tilslutning til organiseringeri som beskrevet med felgende innspill: De faglige ressurspersonene og det øvrige personeliet som beskrives som eget personell som knyttes til kjernefasilitetene, vii vre nøkkelpersoner for kunne bygge opp et godt tilbud til brukeme. Det bør derforjobbes med yang finansiering av disse stillirigene silk at err pa sikt ken bygge opp en stab av personeii med kontinuitet og gode kvalifikasjoner innen bade fag, kvalitetssikning og service.

46 Vi imøteser en nrrnere beskrivelse av systemet for brukerkontakt/ brukerpávirkningi evaluenng, som ogsá blir avgjørende for hvor godt tilbudet til brukeme vii vre. Videre er det viktig at virksomheten her og følger systemer for kvalitetssikring. Jan Haanes Vilis 6 Klinikker for Kirurgi, kreft og kvinnehelse, Hjerte- og lunge og Medisin Vi representer de største somatiske klinikkene i UNN 09 ønsker a gi følgende kommentarer til Rapport om organisering og styringsstruktur for kjemefasiliteter ved Helsefak og UNN Hovedinnvending Alle de nasjonale og intemasjonale vurderinger av forskningskvaliteten ved HelsefakultetetlUiT og UNN de siste àr, har konkludert med at en av de største manglerie har vrt mangleride samordning av feiies ressurser og kjemefasi)iteter. Anbefaiingene har vrt meget tydelige pa at dette er en forutsetning for fremgang i forskningen ved UiT f UNN. Forsiaget til organisenrig og drift av kjemefasilitetene har ikke adressert dette grunnieggende problemet: Hva er det som har gjort at man ikke har greid a fá til en slik samordning itt kjernefasiliteter? Hva ma til for a sikre en slik samordning? Vi mener at det er mangelen p overordnet struktur/strategi og iedeise av kjemefasilltetene som or ársaken til at vi ikke har fátt til dette. Hoved-anbefaling Dot ma utredes en annen overordnet organisering og ledelsesmodeil for kjernefasilitetene. Resultatet ma bii en overordnet organisering og ledelsesstruktur som bade kan ivareta Iangsiktige strategiske valg 09 ressursprioriteringer, og gi en reel) og ansvarliggjort ledelse av kjemefasilitetene tii beste for feliesskapet. Kjernefasititetene ma vre tiigjengeiige for flest mulig forskere. øvrige kommentarer De fleste forsiagene ill kjernefasiliteter tar ikke nok hensyn til behovene som eksisterer hva analyser angàr, og spesleit tilgjengeligheten slik at forskere ken fá gjort sine analyser. Vi merker oss for eksempei at fasilitet for metabolomikk ikke er prioritert. Med hilsen Arthur Revhaug Markus Rumpsfeld Kristian Bartnes klinikksjef klinikksjef kiinikksjef Kirurgi,- kreft og kvinneheiseklinkken Medisinsk klinikk Hjorte og lungeklinikken

47 7 Faa- og forsknlngssenter Forskningsposten Forskningsposten er en infrastruktur for forskning i Kiinisk forskningsavdeling UNN, som er foresiátt som organisert som en kjernefasiiitet. Med utgangspunkt i rapporten er det ikke kiart hviiken betydning det vii ha for driften av posten, og vi vurderer at posten vii kunne fungere stort sett som før. Fra Kiinisk forskingsavdeiing/forskningsposten har vii følgende kommentarer og noon spørsmái som ønskes avklart. Organisering Dot or litt ukiart hvorfor ikke metodeenheten I khnisk forskningssenter omfattes av kjemefasiiitetsstrukturen sammen med forskningsposten, ettersom deier av aktiviteten i de to seksjonene henger nøye sammen. Det fremkommer holler ikke kiart av rapporten hviiken kompetanse som vii kreves av hhv. faglig og daglig leder i kjemefasiliteten. Organisasjonskartet innebrer organiseringen at FFU kan gi fønnger for driften av posten? Den foresiátte styiingsstrukturen gir Heisfak stor Ennflytelse pa besiutninger om forskningsposten, uten at Helsefak bidrar tiisvarende til drift av posten. Beslutninger om prioritering og drift av forskingsposten skier i stor grad i dialog meilom forskningsposten og vit rád /AU i vit rád. Dette fungerer godt og ønskes videreført, men organisasjonskartet iliustrerer ikke dialogen dersom kartet forstàs slik at pilene iilustrerer beslutningsmyndighet. BrukermedWrkning/bnikerràd anbefales ivaretatt av vitenskapelig red for forskningsposten, slik ordningen or i dag. Ràdet or sammensatt av brukere av posten, ordningen fungerer godt og anbefaies viderefert. Med utgangspunkt i saknadsmassen til forskningsposten ser vi at det er viktig med en kvalitetssikring og prioritering av prosjektene før oppstart og vi mener det er hensiktsmessig av vitenskapeiig red har delegert myndighet fra felies iedermøte til prioritere prosjekter for gjennomføring pa forskningsposten. Postens tjenester, og søknader tii forskningsposten ma gjerne fremmes i en folios brukerportai/bookingsystem. økonomi Brukerbetalirig for tjenester pa forskningsposten kan medfere en overbyrákratisering fordi driftsbudsjettet er sá lite at dot ikke er hensiktsmessig a beregne detaijerte driftsutgifter til hvert enkelt prosjekt. Pr i dag betaler bruker for spesialutstyr og kostbare prøver utenom rutinen, 09 de fleste store studiene bidrar tii driften med lønnsmidier til forskningssykepieiere/ bioingeniør I heisesekretr oa stattepersoneii. Den store utgiften pa forskningsposten er ikke drift, men iønn tii personaie med spesiaikompetanse. lnvestering I nytt utstyr. Den skisserte besiutningsstrukturen for investering og innkjap av utstyr kan bli unødvendig byrâkratisk. Forskningsposten har I iiten grad tungt og kostbart utstyr som inngár i driften. Mindre utstyr som sentrifuger oa kan havarere, og de ma kunne erstattes omgáende og smidig. Evaluering Det fremgár ikke kiart hviike evaiueringspunkter som vii gjeide for forskningsposten? Med hilsen Sameilne Grimsgaard (avdeiingsieder Klinisk forskningsavdeling) og Anne-Sofie Sand (seksjonsleder forskningsposten)

48 Andre kommentarer fra Fag- og forsknngssenter Økonomi Anbefait plan om reinvestering av vitenskapelig utstyr ma vre Iangsiktig. For a sikre kontinuitet I driften bør en ogsà ha en pian/reserver for hvordan hàndtere uforutsette hendeiser nar utstyr havarerer. Brukerrâdlbrukerpávirkning bookingltiigjengeiighet Pnoritering meilom forskjeiiige studier er et viktig hensyn som det ma lages funksjonelie ordninger for ettersom dette vii kunne fà konsekvenser for tilgjengelighet og booking. Organiseringlstrukturer Beskrivelsen av strukturen innad I kjernefasiiiteten framstár dems noe ukiar I forhoid til mandat (oppgave/ansvar), roile, funksjon og kompetansekrav. enhetlia leder. Det bør nevnes at lederen ma vre forskningskompetent. Har lederen kun fátt delegert faglig For eksempel: Ledelse av kjemefasilitet - oppgaven til a gjennomføre medarbeidersamtaier i kjernefasiliteten, elier har han fulit personalansvar for disse ansatte? Kan enhetlig sleyfes? En beskriveise/mandat for rádet for iedere av kjemefasiiiteten 09 brukerràd savnes og mandat bør tycieiiggjøres. Begrepsbruken bør vre gjennomgáende konsistent I beskrivelser og framstiilingen av fremtidig organisering. mye om hverandre. - brukere brukerpávirking brukerkontakt For eksempei brukes begrepene brukerrad Av organisasjonskartet bør det framgá at Felies ledermøte HeIsefakIUNN er styringsgruppe. Forkorteiser kan virke ukjente og tilbakemeldinger viser at begrepene kjernefasiliteter, piattform etc. ikke er ailment kjente begrep. Med hilsen, Petra G. Pohi, ràdgiver Fag- og forskningssenter

49 UN IVERSITETSSYKEHUSET NORD.NORG E DAVVI-NORGGA UMVERSITEHTABUOHCCEVIESSU UNN 31.januar 2013 Til FFS vlpetra Pohi Fra Diagnostisk klinlkk (DK) vlklinlkksjef Gry Andersen Høringsuttalelse: Rapport om organisering og styringsstruktur for kjemefasiliteter ved Helsefak og UNN Honngsuttalelsen bygger pa behandling i DKs lederteam, samt skriftlige redegjørelser fra lederteamene i folgende avdelinger: Laboratoriemedisin (fagomrãdene medisinsk biokjemi, klinisk farmakologi, immunologi 09 transfusjonsmedisin) Rontgenavdelingen (fagomràdene radiologi 09 nuklermedisin) Kliruisk patologi (fagomrádet klinisk patologi) Vi har felgende kommentar/anbefalinger og forslag til endnnger: lnnledningsvis tas det til orientenng at flere av de medisinske spesialitetene I Diagnostisk klinikk tydeligvis har vrt vurdert organisert som kjemefasiliteter, men at utvalget har gátt bort fra slik anbefaling. Kiinikkeris lecierteam synes det er underhg at utvalget I det hele taft har tenkt at Diagnostisk klinikks vlrksomhet 09 seks medisinske spesialiteter kunne tenkes defineret inn i kategorien kjemefasilitet. DKs avdelinger har ailtici bidratt betydelig til forskningen I UNN og UIT (egenforskning samt undersøkeiser og analyser som Iedd I andres forskningsprosjekter). Dette vii videreføres, 09 systematiseres videre. Brukerbetaling for forskningsprosjekter fortsetter vi ogsá med, der slik mulighet foreligger. Derimot ma anbefalte bookingsystem modifiseres, idet avdelingene alitid ma ha kontroll pa at tjenestene utfores med rett prioritet I forhold til pasientrettet virksomhet. Generelt mener DK at etablerte kjemefasiliteter bør evalueres for endringer gjennomføres. Vi anbefaler ogsá at Forskningsposten 09 dagens ordning, inkludert postens samarbeide mot kliniske- og diagnostiske avdelinger, bor evalueres for det gjores bestemmelser om a omgjore den til en kjemefasilitet. Skisserte organisasjons- og stynngsstruktur er ikke forenelig med heihetlig ledelse og krav I helselovgivning til sykehus, men oppfattes tilpasses universitetets organisatoriske systemer. DKs lederteam stotter innspill fra Rontgenavdelingen 09 forskningsgruppe medisinsk avbildning, som anbefaler at prekilnisk PET/SPECT/CT etableres som kjemefasilitet, se vedlegg. Miljogiftlaboratoriet anbefales etablert som kjernefasilitet I rapporten. Diagnostisk khnikk er sterkt uenig i den anbefalingen. lnfrastruktur og kompetanse for analyse av miljogifter i humant materiale, er fortsatt under oppbygging I Seksjon 5 I Laboratoriemedisin. Avdelingslederteamet og fagmiljoet ved Laboratoriemedisins og klinikkens lederteam mener det ikke er faglig forsvarlig a etablere kjemefasilitetsmodeil pa miljogiftlaboratoriet MS -plattformen. Vlrksomheten er tett integrert med diagnostisk virksomheten, dette gjelder ogsâ bruk av personell. Det foreligger avtale mellom Helsefak og UNN om miljøgiftlaboratoriet og det er etablert driftsrád. Avtalen ble inngátt i 2011 og det ble presisert hvorfor vi ikke mente det var aktuelt med a organisere virksomheten som kjemefasilitet. Genomikk: DKs lederteam stotter mindretallet i rapporten sin anbefaling. Genomikken ma ikke gemes fra Medisinsk genetikk spesielt fordi den gode faglige kontakt mellom dette miljøet og patologene i kreftdiagnostikken, ma sikres viderefort. Forskningsbiobank: Rapportens anbefaling stoftes. 1

50 Avbildningsteknoiogi (Bioimaging!EM/PET/MRlrøntgen): Røntgenavdeiingen ønsker presisert at alle modahteter tilharende avdelingen kan brukes til forskningsaktivitet. ingen av modalitetene, inkludert gayer som PET/CT og hjerte CT aliokeres I sin heihet til forskning men er en integrert delt av det diagnostiske tilbudet. Under overskriften framtidig organisering av forskningsinfrastruktur innen avbildning skisseres flere págáende diskusjoner rundt avbildningsteknologiens framtidige piassering, samhandiing o.i. I UNN Tromsø. Forskningsinfrastrukturen innen avbiidning vii nødvendigvis avhenge av endeiige struktur for øvrig. Forskningsgruppe medisinsk avbiidning er nylig etabiert. I 2011 bie det utarbeidet et felles strateginotat om dette som bør vre kjent og som er godkjent av feiles iederrnøte Heisefak og UNN. Skisserte strategier ma føiges opp i begge institusjonen DKs lederteam siutter seg til rapportens avrige anbefalinger. Diagnostisk klinikk, UNN HF / Gry Andersen, kiinikksjef DK Bodil Langbakk, overlege OK Vediegg til høringsnotatet: eft vediegg 2

51

52

53 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORCE DAVVI-NORGGA IJNIVERSITEHTA8UOHCCEVIESSU HELSE... NORD Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet, Seksjon for forskningstjenester att. Stale Liljedal 9037 TROMSØ Deres ref.: Var ref.: Saksbehandter/dir.tlf.: Data: Petra Gabnele PohI, Ettersendelse - Høringssvar - Rapport omorganisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN Vi viser til oversendt høringsuttalelse fra UNN datert Diagnostisk klinikk hadde den 31.1 oversendt sifl innspill til Fag- og forskningssenter ito forsendelser. Det omfattet en høringsuttalelse (AndersenlLangbakk) og en anbefaling av preklinisk PET/SPECT/CT (Sundset). Beklageligvis hadde vi ved gjennomgang av de fra klinikkene mottatte høringsinnspill oversett dokumentet med selve høringsuttalelsen fra Diagnostisk, mens anbefalingen om etablering av preklinisk PET/SPECT/CT var butt registrert i oversikten over mottatte høringsinnspill i pkt. 3. Uttalelsen fra Diagnostisk klinikk har en rekke viktige betraktninger og presiseringer. Klinikken er blant annet uenig i anbefalingen om a etablere miljøgiftlaboratoriet som kjernefasilitet. Vi ber om at vedlagt høringsuttalelse fra Diagnostisk klinikk tas med i den videre saksutredningen. Med vennlig hilsen Svein Ivar Bekkelund konstituert fag- og forskningssjef Sameline Grimsgaard avd.leder Klinisk forskningsavdeling Kopi Gry Andersen og Bodil Langbakk, Diagnostisk klinikk, UNN Vedlegg Postadresse: Avdellng: Fag og forskningssenteret UNN HF Beseksadr.: 9038 TROMSØ Fakturaadr: UNN HF, c/a Fakturamottak. Poatboks 4220, Vika, 8608 Mo Rana Talefon: ntemett; E-post: poetiunn.no Org.nr

54

55 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT OFT HELSEVFrENSKAPEIiGF FAKULTET INSTrWTT FOR MEDISINSK BOLOG Seksjon for forskningstjenester Deres ref.: Det helsevitenskapelige fakultet Var ref.: 2011/6118 SRR000/465 Dato: arbeidet Høringsinnspill fra 1MB - rapport om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN 1MB har mottatt innspill fra et fâtall forskningsgruppe-/plattformledere (se vedlegg). Samtlige gir sin tilslutning til anbefalingene I rapporten og gir prosjektgruppen ros for som er nedlagt. Spesielt ser man positivt pa forslaget om a slâ sammen Elektronmikroskopi- 09 Biolmaging-plattformene. Arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten var deft I synet pa organiseringen av genomikk-tjenesten, som omfatter DNA-sekvensering, mikromatrise-teknologi og dybdesekvensering. IMBs ledelse stutter seg imidlertid til høringsuttalelsene som anbefaler at: 1. DNA-sekvenseringstjenesten ved Medisinsk Genetikk (1KM) videreføres som I dag 2. Mikromatriseplattformen (MRCT, IKM/Helsefak) legges ned, og tjenesten erstattes av kommersielle Iøsninger 3. Det etableres et forskningsteknologisk samarbeid (bioinformatikk-plattform) meltom Helsefak 09 Universitetet i Nordland for a hándtere/utriytte data som dybdesekvenserings-teknologien genererer Vennlig hilsen Terje Larsen instituttleder Siv Rist Richardsen kontorsjef Vedlegg: 3 N Tromsa.postmottak@ult.no. httpl/uit.no. Sentrathord: Faks kontoref5iv Rst Richardsen. Tf.: Faks: siv.r.rkhardsen@ut.no

56

57 Kommentar til Rapport om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN SteinarD.Johansen: Prof RNA & transkriptomikkgruppen, 1MB - Helsefak, UIT (ProfII Mann Genomikk FBA, (Jniversitetet I Nordland) Rapporten gir i all hovedsak en god og presis oppsummering av teknologisk infrastruktur, med hovedvekt p definerte kjernefasiliteter. Prosjektgruppen har delt syn pa hvordan genomikk som kjernefasilitet bør organiseres (side i rapporten), og flertallets anbefaling er etter mm vurdering bade uklar og i stor grad urealistisk. Da genomikk ogsa involverer RNA-forskningsgruppen ved 1MB (med 5 ârs erfaring fra dybdesekvensering) sa har jeg her noen kommentarer. Rapporten deler inn genomikk i tre hovedtema: DNA-sekvensering omfatter en tjeneste I kiassisk Sanger sekvensering, og er helt integrert i Medisinsk Genetisk avdeling, IJNN. Denne tjenesten synes a fungere meget bra og bør videreføres. MRCT en tidligere FUGE-fasilitet, og medlem av det Norske Mikromatrisekonsortiet. MRCT har hatt en sentral funksjon innen transkriptomikk basert pa microarray (mikromatrise) teknologi i Tromsø. Men denne teknologien er pa god vei ut og erstattes nâ i stor grad av annen og bedre teknologi (n-counter, og dybdesekvensering). Mikromatrise og n-counter teknologi pa etabierte modeilsystemer (inki humant) er tilgjengelig kommersielt til en meget overkommelig og konkurransedyktig pris. MRCT slik det organiseres og drives i dag bør derfor umiddelbart legges ned. Dybdesekvensering relativt ny teknologi som tildels tar over mikromatrise analyser, og UI omlag det samme kostnadsnivá. Dybdesekvensering har mange brukeromrâder innen genom og transkriptorn sekvensering, innen kartlegging av genom og transkriptom struktur, og innen validering av biokjemiske analyser. Det kreves meget store tilleggsressurser i form av lokaler, utstyr, personale, og kompetanse for a kunne drifte en dybdesekvenseringstjeneste ved Helsefak Vi bør heller satse pa a styrke de eksisterende kjernefasiliteter som Proteomikk og Biolmaging, og bioinformatiske brukertjenester i stedet for a etablere en ny dybdesekvenseringstjeneste basert pa service. Flere og flere forskningsgrupper ved HelseFak og UiT vii ha behov for dybdesekvenseringsanalyser. Dette kan relativt enkelt og rimelig Iøses med ett av de tre følgende alternativ: Kjøpe kommersielle tjenester I preparering, sekvensering, og bioinformatiske analyser fra godt etablerte internasjonale firma. Flere forskningsgrupper fra HelseFak og UIT har slik erfaring. Kommersielle dybdesekvenseringstjenester finnes bla annet I Sverige, Finland, Tyskiand, Storbritannia, USA, Sør Korea, og Kina. Kjøpe tilsvarende tjenester nasjonalt fra NSC (Norwegian Sequencing Centre) i Oslo.

58 Etablere et forskningsteknologisk samarbeid med miljø som har etablert dybdesekvensering i Tromsø. En mulighet kan vre DeepSeq som har lontorrent og SOL1Dbasert teknologi, og er etablert ved 1MB (RNA forskningsgruppen) med nrt samarbeid med genomikk-plattformen ved liniversitetet I Nordland. Dette er et kostnadsmessig rimelig alternativ hvor bruker bidrar direkte I prosessen med for eksempel teknisk personale, kjemikalier, datanalyse, og delansvar. Et slikt samarbeid m organiseres direkte av RNA forskningsgruppen, og ikke via tredjepart som for eksempel MRCT. Vi har nâ fin erfaring med en slik ordning pa Helsefak med brukere fra 1MB, 1KM og IFA.

59 Side 1 av 1 Fra: Richardsen Sv Rist Sendt: 14. februar :51 Til: Heggas Heidi Emne: VS: Organisering og styringsstruktur for kjernefasihteter ved Helsefak og UNN - Rapport fra prosjektgruppen Fra: Sjøttem Eva Sendt: 31.januar :04 TI: Rjchardsen Sly Rist Kopi: Johansen Te!je Emne: RE: Organisering og styringsstruktur for kjernefasi)iteter ved Hesefak og UNN - prosjektgruppen Hei Siv, Rapport fra Her kommer synspunkter pa rapporten fra prosjektgruppen angãende organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved HeiseFak og Unn: 1) Biolmaging plattformen er svrt forneyd med rapporten 09 synes dette har vrt et viktig og godt arbeid 2> Vi slutter oss til de anbefalinger som er gjort I rapporten 3) Biolmaging Plattformen er enig i en sammenslaing med EM plattformen og ser frem til at dette iverksettes I iøpet av ) Nàr det gjeider organisering av genomikk, finner vi det vanskeiig a velge melfom flertaliets eller mindretabets anbefalinger. DNA sekvensering (silk vi har I dag tiiknyttes medisinsk genetikk) har en viktig funksjon og ber videreføres som I dag, Nàr det qjelder dybdesekvensering, er dette en jeneste som forskningsgrupper som regel har behov for reiativt sjeldent. Tjenesten kan derfor kjøpes av etabierte firmaer som har topp ekspertise pa dette, Dybdesekvensering genererer store mengder data, og det er behov for ekspertise innen bioinformatikk for a kunne utnytte alle de data som denne teknologien genererer. Det vii derfor trolig vre viktigere a bygge opp en bioinformatikk plattform, enn en teknisk piattform som utfører seive sekvenseringen. Hilsen fra Eva Sjøttem, leder Biolmaging file:/a\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\ HTM

60

61 Sendt: 14.februar20l3 13:51 Til: HeggAs Heidi Emne: VS: Organisering og styringsstruktur for kjemefasiliteter ved Helsefak og UNN - Rapport fra prosjektgruppen Viktighet: Høy Opprinnelig melding Fra: Smedsrød Bard Sendt: 29. januar :11 Ti!: Richardsen Siv Rist Kopi: Helsefak-imb-vbrg; Olsen Randi; Eilertsen Tom-Ivar; Bye Helga Marie Emne: Re: Organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN - Rapport fra prosjektgruppen Viktighet: Høy Organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN - Rapport fra prosjektgruppen Høringsutta!e!se fra EM-p!attformen og VBRG Dokumentet er drøftet ved EM-plattformen derjeg er faglig leder og ved VBRG derjeg er forskningsgruppeleder. Responsen er unisont at dokumentet er godt gjennomarbeidet og representerer et solid utgangspunkt for den pâgäende videreutvikling av organisering og styringsstruktur av kjernefasilitetene ved Helsefak/UNN. Det har ikke fremkommet innvendinger til noe av teksten, og ingen har heller forslag til tillegg. Mvh Bard Smedsrød On 18 Dec 2012, at 13:44, Richardsen Siv Rist wrote:

62

63 UNIVERSITETET I TROMSØ U1Ti DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKIJLTET INSTLTUTT FOR KLENLSK MEDISIN Deres ref.: VArref.: 2011/6118 Dato: SYNSPUNKTER FRA 1KM PA RAPPORT OM ORGANISERING OG STRYRINGSSTRUKTUR FOR KJERNEFASILITETER VED HELSEFAK OG UNN Saken er vert drøftet i forskningsgruppeledermøte og i andre medarbeidergrupper og det er kommet noe forskjellige innspill som man her velger A presentere i tillegg til en kort samlet uttalelse fra instituttet til slutt. Forskningsgruppelederne (med blant annet ansvar for translasjonell forskning (TRAVERS) og epidemiologisk forskning ved 1KM) Jon Florholmen, Arthur Revhaug, Truls Myrmel, Ingrid Toft, Roif Jorde og Ganesh Acharya har med bidrag fra professor Ruth H Paulssen 1KM og professor Einar Jensen anfører følgende: UiT, NFR og EU (ERC) har en felles forskningsstrategi om A arbeide for nasjonaltlinternasjonalt samarbeid, spesielt innenfor: mo1eky1rbio1ogi og stamcelleforskning forskning som utnytter biobanker og helseregistre translasjonsforskning kliniske studier folkehelseforskning register over pasientgrupper forskning for innovasjon og nringsutvik1ing 1KM og UNN har gode muligheter til A etablere forskningsprosjekter som dekker mange av de strategiske føringer nevnt ovenfor. Den foreslatte organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN er meget viktig far A kunne bidra til at vi nar de nevnte mm. Organisering Prinsippet om uk tilgang for brukere støttes sterkt. NO-9o37 Trom5e postmottak uit.no - Sentralbord: Faks: rádgiver Helle Jorgensen ill: Fake: helle.jorgensenouit.no

64 UNIVERSITETET I TROMS0 UITI. Utvalget har valgt A plassere organisering og ledelse av ulike kjemefasiliteter pa instituttniva. En kjernefasilitet bør inneholde et tilbud bade til aktiv deltagelse i forskning og et tilbud om kun et analyseoppdrag. Forsiag til organisering har en kiar svakhet. Dette har vrt et stort problem for forskere ved 1KM i mange Ar. I et nylig møte med NTNU kom det ogsa fram de samme betenkeligheter og dette universitetet valgte derfor A plassere kjemefasilitetene over instituttniv& Anbefaling: Organiseringen burde ideelt ligge direkte under Helsefak og ikke pd instituttnivâ for d unngâ dreining av tilbudet til enkelteforskningsgrupper. Imidlertid synes del d vcre et endelig vedtak om at hver enkel kjernefasilitetfortsatt skal ligge p instituttnivâ og ledes derfra. Hver kjernefasilitet ha enfaglig og daglig leder. Et styrefor alle kjernefasilitetene bestdende av representanterfra hvert institutt er en modell NTNU har valgt. Dette synes d vcere en god løsning, men som mô utredes av Fakultetet. Aktuelle innhold I kjernefasiliteter For A etablere gode forskningsprosjekter som har mulighet for nasjonal og internasjonai forskningsstøtte ma det etableres en sakalt transomics tilnrming. Det betyr at man ma ha et forskningsdesign som krever: analyser fra ulike omics felt, slik som genomikk, proteomikk, metabolomikk og imaging. behov for en fasilitet innen genornikk behov for bioinformatikk Translasjonell og epidemiologisk forskning ved 1KM krever en transomics tilnrming. Et eksempel pa dette et Systems ofbiology Approach som na er pnoritert i internasjonal frontforskning. For A fa ny kunnskap om ulike sykdommer til nytte for diagnostikk og behandling kreves et slikt forskningsdesign. Vi støtter forsiaget til etablering av de ulike kjernefasilitetene, men vi har følgende kommentarer: 1. Genomikk Det finnes ingen felles kjernefasilitet for genomikk i dag. I hovedsak gjelder dette DNA sekvensering, MRCT og dybdesekvensering. Anbefalingene er ukiare bade med hensyn til lokalisering, forsknings- og analyse tilbud. Vi har følgende kommentarer Forskere ved 1KM har stort behov for high- throughput DNA sekvensering. Dette er ikke prioritert i rapporten. Sekvenseringsfasiliteten ved UNN er fokusert pa tjenester innen diagnostikk og videreføring av sine opprinnelige sekvenseringstjenester. Dybdesekvensering ci etablert i Bodø ved UiN og tilbyr ingen tjenester innen genomiske analyser. I tillegg er dette utenfor var campus, noe som er en kiart svakhet og innebrer en manglende fasilitet for de fleste forskere ved IKM/UNN. flersom man først velger kjernefasilitet innen genomikk lokalisert til et institutt, bør i alle fall den ligge under 1KM. MRCT er allerede organisert under 1KM, og har kompetanse til A utføre genomiske analyser for brukerne. Etablering av high-throughput sekvensermgsteknologi ved MRCT vii videre styrke a

65 UNIVERSITETET I TROMS0 UiT I kompetansen og vii bygge videre p de ailerede eksisterende tilbud innen genomikk. Tilfredsstiilende genomiske tjenester kan ikke utføres ved MRCT fra 2013 hvis utstyrsparken ikke blir oppgradert. Etterspørseien for diverse genomiske analyser foreligger fra mange forskningsgrupper ved UiTIUNN, bi. a. transkriptom analyser, metyieringsanalyser, eksom analyser og komparative genom hybridisering, hel genom sekvensering, eksplorative mirna analyser og transkripsjonsfaktor analyser (Ch]Pseq). Anbefaling: Etablering av kjernefasiliteren genomikk som skal ivaretaforsknings- og analyse beho vet. Kjernefasiliteten skat were underfaglig ledelse av 1KM. Dette innebterer oppgradering av utstyr ru enfuilverdig platiform inklusivt ivaretakelse av større analysevolum samt ansettelse avfagpersonell. 2. Proteomikk og metabolomikk Forskere ved IKMIIJNN liar behov for transomics ti1nrming og for kombinerte analyser i proteomikk og metabolomikk. Dette viser at Helsefak liar behov for en kjernefasilitet for massespektrometri som bade har kompetanse og en instrumentpark som kan utføre analyser bade innefor lipidomics, metabolomics og proteomics, og ikke bare en kjernefasiiitet for proteomikk-massespektrometri. I rapporten bar man et forsiag til A forlenge proteomikk plattformen. Den ivaretar helt kiart behovet for engere krets innen proteomikk miljøet ved 1MB, men er fortsatt ikke et egnet tilbud for forskere pa IKM/UNN. Det bør na arbeides for at massespektrometri (MS)-deien i denne piattformen na satser pa instrumenter som kan intergrere lipidornics, metaboiomics og proteomics, og at instrumenteringen mhp proteomikk-analyser gjør det mulig A studere Post Transiasjonelle Modifikasjoner (PTM) av proteiner og muliggjør label-free kvantifisering av proteiner, Et nytt MS-instrumentet ma og kunne separere isobare forbindeiser, dette er av stor nytte I alle typer omics. Videre bar rapporten konkludert med at metabolomikk ikke skal vre noe satsningsomrade. Den snilleste tolkning av dette er at noen har sovet i timen, men hvis dette er gruppens oppriktige mening, sa er det en prioritenng i kollisjon med all nasjonal og internasjonal forskning. Universitetet i Tromsø bar en formell samarbeidsavtale med Universitetet i UmeA. Forskningsgruppene ved Universitetet i UmeA innenfor metabolomics er internasjonalt anerkjente og representerer internasjonal spisskompetanse. Dette er blant annet illustrert ved at de na har fatt en bevilgning pa ca 40 miliioner SEK fra Wallenberg-fondet tii A viderutvikle metabolomics- piattfonnen. Via den formelle samarbeidsavtalen mellom UiT og UiU og ved at Helsefak satser pa en MS-i nstrumentpiattform egnet for integrerte omics studier, vii fakultetetfljnn raskt kunne benytte dette verktøyet i egen forskning. Vi liar sterkt behov for metabolomikk i var forskning rettet mot pasienter. Dette er ogsa I trad med en søknad om infrastruktur til NER som er kommer fra IKMIIFA, og som er støttet fra UiT. Anbefalinger: Det etableres et samarbeide med JFA om en MS platiform sam ivaretar behovet for integrerte omics studier. Faglig ledelse av en kjernefasilitetfor massespektromerri bør legges ru IFA. 3. Bioinformatikk Bioinformatikk spiller en stadig mer sentral plass i var forskning. Saerlig gjeider dette de kliniske problemstillinger man bar i forskningen ved IKM/UNN for ulike og store pasientgrupper. Rapportens konklusjon om A prioritere bioinformatikk støttes. Iniidlertid er 3

66 UNIVERSITETET I TROMS0 UITi dette ikke videre utdypet og behovet nrmere analysert. Anbefaling: Bioinformatikk bør were et tilbud sam er koblet til kjernefasiliteten. Trans bioinformatikk ma sryrkes organisatorisk. Konklusjon Behovet for et likt tilbud om kjernefasilitet for alle forskere støttes sterkt. Rapporten har svakheter som sr1ig vii sia negativt Ut for forskere ved IKMItJNN. 1KM ma fa ansvaret for genomikk fasilitetene, og man foreslar etabieringa av high-throughput DNA sekvensering ved MRCT som vii dekke og ivareta behovet for genomiske analyser innen forskning. Det foisias en MS plattform som ivaretar transomics behovene innen proteomikk og metabolomikk. Begge fasiliteter ma tilføres nødvendig kompetanse innen bioinformatikk. Dette krever et nrmere samarbeid med 1KM og WA hvor sistnevnte bør fa ansvaret for kjemefasiliteten. øvrige innspill vedrørende Framtidig organisering av forskningsinfrastruktur innen genomikk Forskningsgruppeleder, professor øivind Nilssen henviser til at Prosjektgruppen mener at Helsefak og UNN bor ha godt lokalt tilbud innen sekvenseringsanalyser sam for eksempel dekker behovet innen epigenetiske analyser, transkripsjonsfaktoranalyser, eksom analyser, he! genom analyser og lignende. og toiker det som kvalitative og kvantitative helgenom analyser, eksom analyser, kvantitative trariskriptom analyser, metyleringsanalyser, eksplorative mirna analyser og DNA-protein interaksjonsstudier (ChlPseq)). Han er enig i at en satsing ma til pa dette omradet. En slik satsing, som skissert i rapporten, innenerer, imidlertid, behov for ressurser langt Ut over det som skissert. Rapporten har kun fokus pa felles utnyttelse av navrende instrumentering. Imidlertid, kreves det instrumentering (high-through-put) utover det som foreligger ved Fakuitetet/UNN I dag. Det kreves ytterligere bemanning og kompetanseheving innenfor bio-informatikk. Genomanalyser genererer svrt store datamengder. Det ma utredes planer for datahandtering og lagring, samt forhold rundt personvern ved analyse av pasientmateriaie. Eventuell etablering av kjernefasiiitet for genomikk ma utredes grundigere. Brukernes behov ma kartlegges med hensyn pa analysebehov, instrumentering, bemanning (herunder ekspertise innen bio-informatikk), datalagringskapasitet og finansiering. (Dette er ogsa mindretallets (vart) syn). Nilssen anfører videre at det er en trend internasjonalt at man far utført analysedeien hos eksterne leverandører som gjør dette biiiigere, raskere og med svrt høy kvalitet. Lokalt bør man satse pa A utvikle en kompetanse og erfaring innen bioinformatikk som kan understøtte lokale genomikkprosjekter - med hensyn tii eksperimentell design og etteranalyse av radata. PA clenne maten vii miljøet kunne styrke den akademeiske biten og samtidig spare store utstyrsinvesteringer. Forskningsgruppeieder, profesor Truls Myrmei kommentere at en slik modeli passer veidig godt inn i hvordan man tenker seg funksjonen I forskerskoien ( Travers ) og der man arbeider med A iage en katalog over anaiyseerfaringer - hvor de kan kjøpes, kvalitet osv. 4

67 UNIVERSITETET ITROMS0 UiT Avslutningsvis vil IKJI Ipeke pa: Det er tungtveiende argumenterfor at kostbart tyngre infrastruktur organiseres i kjernefasiliteter. Alle kjernefasiliteter bør organiseres enhetlig underfakultetsnivtl Den foreshtte struktur med instituttforankring er komplisert og organisasjonkartet gir rom for ukiarheter. 1KM er enig i at alle kjernefasilitetene skal ha en basisfinansiering som dekker kostnader iii personel4 mens brukerbetaling dekker de Øvrige kostnadene. Brukerbetaling bør vre gjenstandfor df7erensiering, spesielt med høyere kostnaderfor oppdragsforskning, men prosjekter som eventuelt bare involverer rent UNN-ansatte kan ogsd mdtte prises høyere enn der det i hovedsak er UiT-lønnetpersonell som er involvert. Vi stutter oss ogsd Iii at Fellesforskningsutvalg skal behandle drligfordeling av midler lii vitenskapelig utstyr og at ekspertuttalelser kan innhentes ved behov. Anbefaling av at Helsefak og UNN innførrer same nettbaserte bookingsystem for alle kjernefasiiteter og andre enheter som tilgjengeliggjørforskningsinfrastruktur, støttes ogsd. 1KM viser til ovenstaende. I tillegg oversendes som vediegg 1 et høringsinnspill fra pätroppende forskningsgruppeleder, førsteamanuensis Rune Sundset med forsiag om at preklinisk PET/SPECT/CT etableres som kjernefasilitet. Ven hilsen S em Ivar Meligren / Instituttleder 1KM $

68 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT i VEDLEGG 1 Høringsinnspil Ira Rune Sundset til Rapport om organlsermg og styringskultur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN Forsiag til fly anbefallng om at prekilnisk PET/SPECT/CT etableres som kjernefasilitet. Bakgrunn: Mo1ekylrbio1ogi og molekylr avbilding har en stadig økende betydning innen biomedisinsk grunnforskning og prekiinisk forskning for A oppna fly kunnskap om sykdomsprosesser og nyc terapier. Preklinisk Positron Emisjons Tomografi (PET) og Single Photon Emission Tomography (SPECT) i kombinasjon med Computer Tomografi (CT) (heretter kalt prekilnisk PET/SPEcT/CT) er i dag den viktigste modaliteten for A visualisere funksjon pa molekyhert og ce1iulrt plan hvor anatomisk fremstilling ogsa er ivaretatt. Modaliteten brukes i dyreforsøk for A bedre karakterisere og øke forstaelse av sykdomsbiologi, effekt av nye behandlinger og medisiner. Dyremodeller er uvurderlige for grunnforskning og preklinisk forskning innen biomedisin. Preklinisk PET/SPECT/C1 vii ogsa vre en viktig infrastruktur til støtte for mann bioprospektering (prekliniske studier etter den første screeningfasen), biomedisinsk grunnforskning og innen translasjonsforskning. OmnAder som er srski1t nevnt som satsningsomrader i Helsefak sin Strategiplan ( ). En kartlegging av aktuelle brukere av preklinisk PET/SPEcT/CT ved Helsefak viser at modaliteten er ønsket innen kreftforskning, kardiovaskulr forskning, farmakologi og psykologi. Utenfor UiT er preklinisk PET/SPECT/CT Ønsket ved forskningsmiljaer ved UNN, Nofima, MabCent samt kommersielle aktører som Biotech Pharmacon og nytiltenkte firma som d Liver. Etablering av preklinisk PET/SPECT/CT I Tromsø vii først og fremst ha en viktig regional betydning for UiT/UNN og andre FoU institusjoner samt kommersielle aktører i Tromsøregionen, men vii selvsagt ogsa vre tilgjenglig for nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Etablering av preklinisk PET/SPECT/CT vii bidra til A høyne forskningskvaliteten og gjøre universitetet til en mer attraktiv samarbeidspartner for regionale, nasjonale og internasjonale offentlige og kommersielle forskningsaktører innen biomedisinsk grunnforskning og translasjonsforskning. Universitetet i Tromsø ved Det helsevitenskapelige fakultet og Umversitetssykehuset Nord Norge HF ved Diagnostisk klinikk han i spleiselag med Helse Nord anskaffet preklinisk PET/SPECT/DT til forsøksdyravdelingen ved Det heisevitenskapelige fakultet. Kostander: Investeringen til prekiinisk PET/SPECT/CT beløper seg til 16 miii kroner. Faste driftskostnadene vii vre en million per.r (lønn og vedlikehold) og dekkes av UNN og UiT med en 50:50 fordeling. - Ingeniørtilknytning: o 1 cledikert fagperson (medisinsk fysiker Samuel Kuttner) til praktisk gjennomføring og forskerassistanse I bruk av maskinen. Personen kan ogsa 6

69 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I brukes til egemnitiert forskning/undervisning/opp1ring (for eksempel mastergrad/dr grad studenter). Lønn med sosiale kostnader Utgifter til service og vedlikehold o Estimert kostnad for serviceavtale er per är. - Kjøp av isotoper o Man kan regne med en stykkpris per forsøksdyr pa ca kroner til radiofarmaka. Støttefunksjoner Ved A investere i preklinisk PET/SPECTICT er UiT/UNN pa god vei i etableringen av en komplett og velfungerende preklinisk avbildningsfasilitet. IIfTfl1IHIe Tekniske begrensninger (f.eks lay oppløsning og sensitivitet) i Analysesoftware teknologien medfører dog at en ikke kan Autokiav avbilde alle ønskelige biologiske prosesser i Celiharvester ievende forsøksdyr (in vivo). Oppløsmngen Cryostat ved en preklinisk PET er i størrelsesorden 1- Cryostat microtrome mm, noe som er mye større en mange Fryseskap anatomiske og biologiske funksjoner en ofte Helkroppscryostat ønsker A avbilde I forsøksdyrene. For A Homogenizer verifisere resuitatene fra preldiniske-pet Inkubator skann er det derfor nødvendig A ta i bruk andre, Ismaskin mer nøyaktige avbildningsmetoder, f.eks autoradiografi som har en oppløsning pa LAF-benk 120cm meliom 0,05-0,2mm. Bakdelen med disse ex Lavtemperaturfryser vivo-metodene er at forsøksdyrene ma avlives Mikroskop + kamera før avbildning. I gjengjeld kan en avbiide MVA (25%) funksjoner og kvantifisere resultater med en Phosphoimager oppløsning pa celluher niva pa et mindre Vacuumpumpe utvalg forsøksdyr og verifisere in vivo Vannbad metodene for senere studier. Denne Well counter verifiseringen er spesielt viktig ved utvikling Sum kostuad av nyc molekyler ved preklinisk avbildning for a avgjøre nøyaktig hvilken informasjon som gis i in vivo-pet-bildene. Det ble skt om RDA midier for A bygge opp en komplett preldinisk avbildingsfasilitet (Se tabeli). Søknaden ble ikke innvilget. Fremtidig PET senter Som midlertidig løsning etableres preklinisk PET/S PECT/CT ved Avdeling for komparativ medisin. Det er viktig at skanneren befinner seg innenfor dyrebarrieren for A ivareta muligheten til A gjøre longitudineile studier da det ikke er mulig A oppstalle dyr ved AKM som har krysset barrieren. I det planlagde PET-senteret har UiT garantert for arealer til forskning innenfor preklinisk avbilding med tilhørende ex vivo støttearealer. Disse areaiene vii forbindes med AKM silk at dyrebarrieren vil omsiutte preklinisk areal i PET-senteret, noe som Apner opp for longitudineile studier. Med arealer til bade in vivo og cx vivo avbildning, og nrhet til øvrig virksomhet I PET-senteret, deriblant produksjon av isotoper, vil preklinisk forskning i Tromsø bli godt integrert inn i fremtidens PET-senter med nrhet til forsøksdyr, areaier tii seive skanneren samt arealer til ex vivo støttefunksjoner rundt skanneren. 7

70 UNIVERSITETET I TROMS0 UiT UNN HF I TrornsØ har nylig etablert egen drift av stasjonr klinisk PET-skanner og det fremtidige PET-senter vii inidudere sykiotron hvor man kan produsere isotoper til eget bruk. Senteret beregnes ferdig ila 2015/2016. Det A benytte den samme teknikken i den eksperimentelie fasen (1 dyreforsøk) som en bruker i klinikken, Øker overføringsverdien og gjør steget fra preklinisk forskning til klinisk forskning kortere, silk at tiden det tar A verifisere den kliniske anvendelsen av en fly behandling innen humanmedisin kan bli betydelig redusert. Ved etabiering av PET-senter inkludert sykiotron vii det Apne opp for muligheter innen translasjonsforskning nar senteret ogsa har etablert preklinisk PET med tilhørende aktive forskningsmiljøer. Nasjonalt Forskerkurs Det norske nuk1ermedisinske miijøet har i sanirad med nasjonal forskerskole I medisinsk avbilding (Medlm, butt enige om A etablere et jevnlig (Arlig) nasjonalt PhD-kurs I preklinisk PET ved U1T. Det er butt tildelt oppstartsmidier for planlegging av dette kurset (50.000) og Medlm dekker utlegg flu nasjonale og internasjonale forelesere samt utlegg til tilreisende stipendiater. Kurset skal vre tilgjengelig for aile stipendiater i Norge og vzre teilende for et gitt antall ECTS. Forskningsgruppe for medisinsk avbilding Forskningsgruppe for medisinsk avbiiding er fra januar 2013 etablert under 1KM. Denne forskningsgruppen vii initiere tii egne forskningsprosjekter ved modaliteten saint vre ressurspersoner for andre forskere uten bildediagnostisk kompetanse. Organisering: Det foreligger en avtale mellom Helse Nord RHF, UNN HF og UiT om kjøp, disponering og drift av preklinisk smadyrs-pet. FonnAlet med avtalen er A regulere de praktiske og økonmiske forhold ved kjøp, disponering og drift av instrumentet, samt eierskap og bruksrettigheter. I avtalen fremgar det at det skal settes opp et brukerrad, hvor bade UiT og UNN skal vere representert. Anbefaling: Det vises til definisjon av kjemefasilitet i rapporten: <<En kjernefasilitet skal bidra til tilgjengeliggjøring av avansert vitenskapelig teknologilutstyr, prøve- og datasarnlinger og metoder for forskere. Kjernefasilitetene skal drive med forskning og utvikling innen egne fagfelt. I tillegg skal disse ha en servicefunksjon med høyt kvalifisert personell med spesialkompetanse for betjening, vedlikehoid og/eller opp1ring av brukere. Kjernefasiliteter kan fungere regionalt og/eller nasjonalt.< Det er etter var oppfatning naturlig A definere preklinisk PET med tilhørende støttefunksjoner som en kjernefasilitet. Organiseringen av dyre-pet forskning ved UiTIUNN vii kjennetegnes ved følgende punkter som er i trad med hva som kjennetegner en kjemefasilitet: - Faglig ledelse - Lik tilgang for brukere B

71 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT I Forskningsaktivitet innen kjernefasilitetens fagomrâde - Dagligleder - Faglige ressurspersoner - Eget personell - Adskilt økonomi - Nettside med informasjon om tjenestene, kontaktinformasjon, priser og lignende - System for brukerkontakt/brukerpävirkning/evaluering Konklusjon: Helse Nord RHF, UNN HF og UiT har tydelig signalisert ved sin investering at forskning rundt dyre-pet er en strategisk prioritert aktivitet fremover. Med opprettelse av forskningsgruppe for medisinsk avbilding under 1KM med spesialister innen feltet (radiologer og nuk1ermedisinere), dedikert ressursperson i 100 % stilling som skal serve forskere (medisinsk fysiker), planlagte satsning pa større forskningsarealer til preklinisk avbilding i fremtidig PET senter, satsning pa doktorgradskurs innen preklinisk PET med støtte fra nasjonal forskerskole i medisinsk avbilding og en organisatorisk struictur med faglig ledelse og brukerrad, mener vi det er godt tilrettelagt og nødvendig for det prekliniske satsningsfeltet innen medisinsk avbilding at preklinisk PET/SPECT/CT defineres som kjemefasilitet. 11. januar 2013 Rune Sundset 9

72

73 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEV!TENSKAPELJGE FAKULTET NSIITUTT FOR FARMAS Det heisevitenskapelige fakuitet Deres ref.: Var ref.: 2011/6118 K1A Dato: Hørinqssvar fra IFA - Rapport om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak 09 UNN - høring Viser til brev av der det bes om høringsuttaleise pa fremlagt rapport om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Heisefak og UNN. Institutt for farmasi (IFA) kommer her med tilbakemeiding pa rapporten. IFA støtter anbefalingene vedrørende framtidig organisering av kjernefasilitetene. Det er imidlertid noen punkter som bør kiargjøres. Finansiering Først vii vi papeke at finansieringen av kjernefasiiitetene ikke bør gâ pa bekostning av basisfinansieringen til de andre enhetene ved fakuitetet. Kjernedriften (forskning 09 utdanning) ved fakuftetet ma prioriteres I alie budsjettfordeiinger. Finansiering Ut over de tre âr som ná foreligger bør derfor avkiares. Det kan vurderes om brukerbetalingen skal settes høyere enn driftsutgifterie for a dekke inn noe av persorialkostandene. Det bør ogsâ avkiares hvordan finansiering av utstyr skal iøses hvis det ikke er tilstrekkelig med midierfra NFR elierfra andre kildertil a dekke opp nedskriving av utstyr. Dette er viktig for a sikre robust, iangsiktig drift av kjernefasiiitetene. Alie innkjøp av kostbart utstyr til kjernefasilitetene bør vurderes opp mot nødvendig styrking og hensiktsmessige, rimeligere iokaie iøsninger. De siste vii ogsâ kunne til dels kunne aviaste kjernefasilitetene. Kjernefasiiitetene skal organiseres inn under instituttene. instituttene som har disse fasilitetene vii fâ ansatte som I varierende grad gâr inn forskningsgruppene. Det kan derfor vurderes om arbeidstiden som brukes i forskningsgruppene bør belastes instituttet. Vi er enige i at det bør foretas jevnlige evalueringer av organisering og drift av kjernefasilitetene. Vi vii presisere at det er meget viktig at evalueringene føiges opp med de nødvendige endringer som f.eks utfasing elier oppgradering av utstyr NO-9037Tromsø postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: kontorsjef Kristin Lagesen TIf.: Faks: krlstin.lagesen@uit.no

74 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I Forskningsinfrastruktur innen genomlkk IFA støtter flertailets anbefaling vedrorende framtidig organisering av forskningsinfrastruktur innen genomikk. Vi legger iii at fasiliteten ma ha râdgivende 09 utførende kompetanse innen bioinformatikk og bruk av bioinformatikk analyseverktøy. Større investeringer I sekvenseringsutstyr bør avventes to teknoiogi for sekvensering av lengre en keltfragmenter blir ailment tiigjengeiig. Effektiv bruk av utstyr ved Barents Biocenter (BBC) I forskningsparken bør ogsä vurderes. Det samme gjelder videre ressursbruk og satsninger med henvisning til Norwegian Sequencing Centre, Oslo. Vennlig hilsen Kristin Lagesen kontorsjef 2