Veikart livsvitenskap

Transkript

1 Veikart livsvitenskap Kort om Fagråd for kjernefasiliteter Tanker om veikart Odd Stokke Gabrielsen

2 Historisk bakgrunn: Strategisk samhandling mellom Helse Sør-Øst og UiO MLS støtte til UiO KFer HSØ støtte KFer på OUS 2012 OUS etablerer et fagråd for KFer 2013 Samordnings-rapport UiO Fagråd for KFer opprettet juni 2014 oppfølging opp arbeidet med strategisk samhandling mellom Helse Sør-Øst og UiO om kjernefasiliteter innen livsvitenskap, påfølgende vedtak i Samarbeidsorganet mellom HSØ og UiO (SAK ) Nå - tredje fagråd med ny sammensetning

3 Samordning - konklusjoner Strategisk og operativ samordning av kjernefasiliteter Mål: sikre godt samspill mellom støtte til utstyr, drift og personalressurser og aktivitet til kjernefasiliteter Institusjonsnivå Strategisk nivå Det strategiske nivået vil være pådriver for koordinering av søknader, sikre utarbeidingen av et veikart, ha ansvar for akkreditering av kjernefasiliteter og ha et strategisk overblikk over den totale kjernefasilitets- porteføljen. Det operative nivået vil ha som oppgave å holde løpende oppsyn med kjernefasilitetene, besitte oppdatert informasjon om kjernefasilitetsvirksomheten og bidra ved etablering og utfasing av kjernefasiliteter. Operativt nivå

4 Fagråd 2019

5 Mandat FKF Fagrådet skal for kjernefasiliteter være en fagressurs, innstillende organ og rådgivende arbeidsutvalg for Forskningsinfrastrukturutvalget. Fagrådet skal holde oversikt over eksisterende kjernefasiliteter ved UiO. Fagrådet kan på eget initiativ påpeke behov for nye kjernefasiliteter og peke på forskningsmiljøer som naturlig vil kunne ha driftsansvar. Fagrådet kan peke på behov for utfasing av kjernefasiliteter. Fagrådet skal arbeide for en felles prissetting, men som tar hensyn til institusjonenes egenart og samtidig bidrar til samarbeid. Tillegg nov 2016: Fagrådet skal bidra til god koordinering med livsvitenskapssatsingen, UiO:Livsvitenskap, som har et overordnet strategisk ansvar for fagområdet. Direktør for satsingen og leder for UiOs fagråd for KF er gjensidig forpliktet til å holde hverandre informert om saker som er av betydning for kjernefasilitetenes virksomhet.

6 Definisjon av kjernefasilitet Kjernefasiliteter er forskningsinfrastruktur som godkjennes av Fagrådet om den oppfyller følgende kriterier: Gjør tilgjengelig, eller bidrar med analyser fra, særlig avansert og kostbart vitenskapelig utstyr som ikke finnes allment tilgjengelig i forskningsmiljøene, og legitimeres i stor grad av etterspørsel og brukermasse utenfor eier av fasiliteten. Krever spisskompetent personell for drift og service; spesialkompetansen må dokumenteres for eksempel gjennom dette personellets forskningsaktivitet. Kan unntaksvis være rene kompetanseplattformer (spesialkompetanse uten avansert kostbart utstyr) når etterspørsel etter kompetansen er utstrakt og særskilt viktig for forskningsaktiviteten et eksempel på dette er for tiden Computational Life Science. Har påtatt seg en forpliktelse til å tilby avanserte/ høyspesialiserte analyser uten automatisk å ha krav om medforfatterskap (men dette kan vurderes etter Vancouverreglene når bidraget innebærer videreutvikling utover standard analyseoppsett). Nasjonal forskningsinfrastruktur defineres automatisk som kjernefasilitet. Kjernefasiliteten er vurdert å fylle et behov utfra Fagrådets vurderinger.

7 Hvorfor kjernefasiliteter?

8 A widely used way of organizing infrastructure and services in the Life Sciences

9 Veikart - noen betraktninger

10 Formål veikart Universitetsstyret vedtok juni 2018 UiOs årsplan «State of the art» forskningsinfrastruktur er en forutsetning for et ledende forskningsuniversitet. Gitt dette og de store kostnadene er en tydeligere strategi for vitenskapelig utstyr påkrevd. Det skal ila 2019 etableres et rullerende veikart med tydelige prioriteringer for stor infrastruktur. Videre skal et fungerende veikart for infrastruktur innen livsvitenskap være på plass som skal sikre en strategisk utvikling av Livsvitenskapsbyggets funksjon som vert for store kjernefasiliteter»...må ferdigstilles innen utgangen av 2019.

11 Kravspec - fra mandat Sikre forankring Oppdeling - fire tematiske områdene Synliggjøre eksisterende forskningsinfrastrukturer og gjeldende behov Koblet til faglige prioriteringer og strategier Fremskaffe grunnlag for strategiske prioriteringer - kartlegging Flerårig, rullerende investeringsplan, fordelt på ulike kanaler Foreslå kriterier for prioriteringer som skal lede fram til veikart Foreslå format for synliggjøring Standardisering av leiesteder

12 Ulike nivåer i et kart Nivå 2 Nivå 1 Overordnede føringer Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Grad av konkretisering Nivå 3 Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr

13 Ulike nivåer i et kart - hvordan Forskningsrådet har løst det Områdestrategier Nivå 2 Nivå 1 Overordnede føringer Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Grad av konkretisering Nivå 3 Prosjektbeskrivelser Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr

14 Ulike nivåer i et kart - hvordan Forskningsrådet har løst nivå1 Områdestrategier Overordnede føringer Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Grad av konkretisering Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr

15 Ulike nivåer i et kart - hvordan Forskningsrådet har løst nivå2 Områdestrategier Overordnede føringer Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Grad av konkretisering Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr

16 Ulike nivåer i et kart - hvordan Forskningsrådet har løst nivå3 Overordnede føringer Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Grad av konkretisering Prosjektbeskrivelser Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr

17 Nivå 1 - strategier Overordnede føringer Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Grad av konkretisering Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr

18 Eksempel på Nivå 1 fra Strategi for livsvitenskap: «Spesifikke strategiske mål for infrastruktur» UiO vil... reise et nybygg for livsvitenskap med tidsriktige lokaler som legger til rette for grensesprengende forskning og utdanning med stort innslag av tverrfaglighet og konvergens, og som fremstår som et flaggskip for nasjonens livsvitenskap utarbeide prinsipper for innflytting som sikrer full og umiddelbar utnyttelse av et nytt anlegg for livsvitenskap, inklusive kjemi og farmasi i tråd med valgt konsept utvikle en strategisk organisatorisk plattform for å optimalisere bruken av et nytt anlegg for livsvitenskap sikre at frontlinjeteknologi er tilgjengelig og at teknologikompetanse innen livsvitenskap stadig videreutvikles, da det er en gjensidig utfordring mellom infrastrukturmulighetene og nye faglige problemstillinger utnytte felles forskningsinfrastruktur på en bred basis og samarbeide regionalt og internasjonalt om felles infrastruktur og kjernefasiliteter. En må unngå unødvendig dublering av infrastruktur, uten at en derved blokkerer for fleksibel utnyttelse av mindre enheter støtte forskningen innen livsvitenskap gjennom strategiske investeringer i infrastruktur som kommer flest mulig av UiOs forskere til gode i form av styrket forskningskvalitet bygge opp felles kompetanse for drift og bruk av forskningsinfrastruktur i kjernefasiliteter

19 Bestillingen - fra veikartmandatet Koblet til faglige prioriteringer og strategier Sikre forankring Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Synliggjøre eksisterende forskningsinfrastrukturer og gjeldende behov Fremskaffe grunnlag for strategiske prioriteringer - kartlegging Overordnede føringer Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr Grad av konkretisering

20 Nivå 2 - infrastruktur-landskapet Innsamling av data. Bestilling fra enhetene. Bred kompetanse + nettverk i fagrådet. Nivå 2 Nivå 1 Overordnede føringer Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Grad av konkretisering Nivå 3 Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr

21 En krevende dimensjon - prioritering Foreslå kriterier for prioriteringer som skal lede fram til veikart Grad av prioritering Overordnede føringer Grad av konkretisering Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Flerårig, rullerende investeringsplan, fordelt på ulike kanaler Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr

22 Tidsakse Hvordan kan et nivå 3 veikart bli seende ut? Teknologi/kjernefasilitet/leiested/enhet A B Eksisterende utstyr C Utstyrsbehov D

23 Tidsakse Hvordan kan et nivå 3 veikart bli seende ut? Teknologi/kjernefasilitet/leiested A B Eksisterende utstyr Finansiering Nasjonal infra UiOs interne INFRA Leiested reinvestering LV-bygg C Utstyrsbehov D

24 Tidsakse Utfordringen med et detaljert nivå 3 veikart A A A A B B B B Eksisterende utstyr C D C D C D D C D Utstyrsbehov Investeringsplan. Høy grad av Prioritering!

25 Ytterligere en viktig dimensjon - Livsvitenskapsbygget Grad av prioritering Overordnede føringer Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Grad av konkretisering Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr

26 Kjernefasiliteter i Livsvitenskapsbygget Overordnede føringer Forskningslandskapet, spesifikke utfordringer Konkrete teknologiplattformer og avansert vitenskapelig utstyr

27 Kjernefasiliteter og fellesfasiliteter FIN Areal(m 2 ) Vertskap Funksjon FORINFRA 2018 Røntgendiffraksjon 360 KI Strukturbiologi/kjemi X NMR 580 KI Strukturbiologi/kjemi Massespektroskopi 500 Proteomikk/kjemi X Elektronmikroskopi 640 Bio X Optisk mikroskopi 150 Bio X Optisk spektroskopi 120 KI Bio/kjemi HTS 260 NCMM Drug discovery X Nanoteknologi 220 Bionano Isolatlaboratorier 100 Biosikkerhet P3 Isotoplaboratorier 100 Bio (B/C-Lab) In vivo fasilitet 700 Gnager/fisk/fisk-smitte 27 Flow cytometry og cellesortering 100 (NCMM) Bio

28 En tenkt disposisjon for veikartet Nivå 1 Nivå 2 Kobling til gjeldende strategier Generelle faglig-teknologiske utfordringer - trender Seksjon 1: Bioteknologi Seksjon 1: Medisin & helse Seksjon 3: Bioressurser Nivå 3 Teknologi 1: Imaging Hva vi har Utfordringer Behov Prioritering? Teknologi 9: Biobanker Hva vi har Utfordringer Behov Prioritering?