Tillatelse til bygging av ny kraftledning og anleggelse av adkomstveg - Frierflogene naturreservat og Dammane landskapsvernområde

Transkript

1 Saksbeh.: Trond Eirik Silsand, Vår dato Deres dato Vår ref. 2017/1536 Deres ref. Skagerak Energi Att. Åse Hytteborn Tillatelse til bygging av ny kraftledning og anleggelse av adkomstveg - Frierflogene naturreservat og Dammane landskapsvernområde Skagerak Energi får med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 tillatelse til bygging av ny kraftlinje, anleggelse av ny adkomstveg og bruk av eksisterende adkomstveg, bruk av et mindre areal til rigg/oppstillingsplass, samt nødvendig motorisert ferdsel ifbm tiltakene. Tillatelsen gjelder innenfor Frierflogene naturreservat og Dammane landskapsvernområde. Det er knyttet flere vilkår til tillatelsen, bl.a. om etablering av nytt verneareal gjennom økologisk kompensasjon. Vilkår om økologisk kompensasjon rettes til Nye Veier AS etter avtale mellom Nye Veier og Skagerak Nett AS. Bakgrunn Det planlegges utvidelse av E18 over Frierfjorden til firefelts motorveg. Dette innebærer bygging av ny bru vest for dagens Grenlandsbru. Bygging av ny bru forutsetter flytting av eksisterende 132 kv kraftlinje mot vest. På nordsiden av Brevikstrømmen går aktuelle del av eksisterende kraftlinje gjennom Frierflogene naturreservat. Aktuell adkomstveg til stedet går gjennom reservatet samt gjennom Dammane landskapsvernområde. På bakgrunn av dette søker Skagerak Nett om dispensasjon fra verneforskriftene for følgende tiltak: - Etablering av ny mast og ny kraftledning gjennom Frierflogene naturreservat med ryddebelte på 30 meters bredde og lengde ca 140 meter, samt rydding av noe areal for strekking av liner. Tiltakene omfatter også nye barduner til eksisterende mast og fjerning av gamle barduner. Totalt nytt areal som må ryddes utenfor eksisterende ryddebelte utgjør ca 3900 kvm. - Etablering av ny veg for maskiner fram til nytt mastepunkt innenfor Frierflogene NR, bredde minimum tre og maksimum fire meter, og lengde ca 150 meter derav ca 75 meter utenfor eksisterende og framtidig ryddebelte. Traséen følger eksisterende sti. For å sikre tilstrekkelig bredde må det felles en del mindre og noen større trær. Vegen vil ligge rett på eksisterende terreng det aller meste av strekningen, men for å komme opp et lite skar vil det være nødvendig å flytte stedegne masser (steinblokker pigges i deler) for å sikre tilstrekkelig bredde og utjevne stigningen. Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Postboks 2603 Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien fmtepost@fylkesmannen.no 3702 Skien Organisasjonsnummer Telefaks Internett

2 Side 2 - Varig godkjenning av framføringsveg for maskiner i forbindelse med drift og vedlikehold av kraftledningen, fra parkeringsplass ved Dammane fram til nytt mastepunkt, for å sikre forutsigbarhet ved evt framtidig behov for slik kjøring. Traséen følger tidligere benyttet adkomstveg, og berører både Dammane landskapsvernområde og Frierflogene naturreservat. - Bruk av et areal innenfor Dammane landskapsvernområde ved enden av eksisterende veg til Dammane, til rigg og oppstillingsplass for maskiner ifbm etablering av anleggene og riving av eksisterende linje og mast som skal fjernes. I søknaden er det gjort grundige utredninger av tiltakene, herunder naturverdier som kan bli berørt av tiltakene, vurdering av alternativ adkomstveg fram til nytt mastepunkt, vurdering av alternativ adkomstveg til eksisterende mast, og aktuelle avbøtende tiltak for å redusere skadene på naturmangfold. Det er gjennomført flere befaringer i området, bl.a der også Fylkesmannen v/trond Eirik Silsand deltok. Det formelle grunnlaget verneforskrift, naturmangfoldlov De omsøkte tiltakene berører både Frierflogene naturreservat og Dammane landskapsvernområde i Porsgrunn kommune. Disse naturvernområdene grenser inntil hverandre, og er vernet gjennom en felles forskrift. Formålet med fredningen av reservatet er «å bevare et område med en rekke verdifulle og representative vegetasjonstyper, interessante geologiske forhold og et landskap som er egenartet og av stor verdi for forskning og undervisning», mens formålet med fredningen av landskapsvernområdet er «å bevare et område med en vakker og egenartet natur, verdifulle vegetasjonstyper og innslag av kulturminner og som er av stor betydning for friluftsliv og rekreasjon. Sammen med det tidsgrensende reservat vil landskapsvernområdet bidra til å bevare variasjonsrikdommen i området» (verneforskriftens III). Bestemmelsene for reservatet sier videre bl.a. at «Det må ikke settes i verk tiltak som kan endre de naturlige vekstvilkår, herunder ( ) framføring av nye luftledninger», samt at motorisert ferdsel ikke er tillatt ( IV, pkt 3). For landskapsvernområdet gjelder at «Området skal være vernet mot tiltak som i vesentlig grad kan endre landskapets art eller karakter, herunder oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, framføring av nye luftledninger» ( V, pkt 1), mens det går fram at «Motorisert ferdsel er ikke tillatt unntatt på eksisterende veg etter gjeldende skilting og forskrifter» ( V, pkt 3). De nevnte fredningsbestemmelsene er likevel ikke til hinder for «Vedlikehold av kraftledninger, herunder transport med motorkjøretøy, i samråd med forvaltningsmyndigheten» ( VI, pkt 6). Unntak fra vernebestemmelsene kan kun gjøres med hjemmel i naturmangfoldlovens 48, som sier (i første og annet ledd): «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område». Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfold skal videre vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12.

3 Side 3 Vurderinger Forholdet til vernebestemmelsene Anleggelse av ny kraftledning og ny mast, samt motortransport i forbindelse med dette, er forbudt etter forskriften. For vedlikehold av slike anlegg, herunder transport med motorkjøretøy, er dette tillatt «etter samråd med forvaltningsmyndigheten». Vi velger å uttale oss til det siste punktet nå, uten at dette vil inngå i det formelle vedtaket i saken. Midlertidig bruk av parkeringsplassen ved enden av vegen opp til Dammane til rigg og oppstillingsplass er ikke en type bruk som er spesifikt nevnt i vernebestemmelsene for landskapsvernområdet. Vi mener likevel at slik midlertidig bruk vil være i strid med forbudet mot tiltak som «vesentlig kan endre landskapets art eller karakter», og at bestemmelsen må tolkes noe utvidet ut over det som er listet opp i forskriften. Rigg og oppstilling er etter dette også vurdert som forbudt. Vi velger derfor å ta med dette punktet blant de tiltakene det søkes om tillatelse til. Dette arealet består i hovedsak av en opparbeidet flate, og dersom arealet tilbakeføres til opprinnelig stand etter bruk vil dette ikke føre til permanente, negative virkninger for verneverdiene. Virkning på verneverdier Naturverdiene i de øvrige tiltaksområdene er middels godt kjent. Det er gjort en lang rekke registreringer av truede arter av flere organismegrupper i de to verneområdene, men bare et fåtall av disse er nøyaktig kartfestet og med sikkerhet gjort innenfor tiltaksområdene. Dette gjelder funn av grenmarasal og oksetungesopp (begge rødlistet som «nær truet» NT), jfr. omtale i søknaden. Oksetungesopp er påvist en lang rekke steder i nedre Telemark og ellers i lavlandet på Østlandet på eldre eiketrær, mens grenmarasal er en endemisk art som har en svært begrenset forekomst med norsk hovedutbredelse i kalkfjellsområdet i Grenland. Flere forekomster er kjent bl.a. andre steder på Eidangerhalvøya, men den er ikke tallrik noe sted. Det er videre nevnt i søknaden at flere andre truede arter kan finnes innenfor influensområdet til tiltakene, selv om dette ikke er dokumentert. Vi mener at det særlig er innenfor artsgruppen jordboende sopp at det er et stort potensial for forekomst av truede arter i influensområdet. En lang rekke slike arter er påvist i verneområdene, både i kalkbarskog og i kalkedelløvskog. Tiltakene berører først og fremst kalkbarskog (med dominans av gran og furu), og det er derfor særlig arter knyttet til denne naturtypen som potensielt kan bli negativt berørt, bl.a. som følge av avvirkning av skog i nytt ryddebelte. Eksempler på rødlistede sopparter knyttet til kalkgranskog og kalkfuruskog som er påvist i Frierflogene/ Dammane, og som kan finnes i tiltaksområdet, er lammesopp, kanarigul slørsopp, blå slimslørsopp, piggsporet kantarellbeger og raspparasollsopp alle vurdert som «sårbar» / VU på gjeldende rødliste. Kalkbarskoger er naturtyper som har vært i tilbakegang nasjonalt. Dette gjelder spesielt kalkgranskog som er vurdert som «sårbar» / VU jfr gjeldende rødliste for naturtyper, og som således er en truet naturtype. Frierflogene naturreservat har noen av de største forekomstene av kalkgranskog i kambrosilurområdene i Grenland. Kalkfuruskog er vurdert som «nær truet» / NT i rødlista, og har et større antall forekomster i Grenland i tillegg til Frierflogene. Frierflogene NR er for øvrig det neste største av verneområdene på kalkgrunn i Grenlandsområdet med sine totalt 690 dekar. Røsskleiva NR i Bamble er størst med 855 dekar. Metoder, lokalisering mm For adkomstveg til eksisterende mastepunkt, samt ny adkomstveg til nytt mastepunkt, er det gjort vurderinger av alternative løsninger. Vi er enige i at de løsningene som er valgt er de som gir minst negativ virkning for verneverdiene. Ny adkomstveg til nytt mastepunkt følger eksisterende sti, noe

4 Side 4 som i stor grad reduserer behovet for terrenginngrep for å sikre framkommelighet. Den omsøkte adkomstvegen fram til eksisterende mast er tidligere benyttet ved bygging av anlegget i 1957, samt ifbm reparasjon/vedlikehold i 1998 (i tråd med tillatelse gitt av Fylkesmannen i brev datert ), og er tidligere blitt noe opparbeidet med tilførsel av masser og pigging/sprenging i mindre omfang. Bruk av denne traséen forutsetter hogst av større trær, men ellers ingen ny tilførsel av masser eller terrengarbeider. En alternativ trasé langs dammene vestover fra enden av vegen vil kunne få større negative konsekvenser med bl.a. behov for en del større inngrep i terrenget inntil dammene for å sikre framkommelighet. Dette alternativet er forkastet bl.a. på grunn av større negativ påvirkning både for naturverdiene og de visuelle kvalitetene. Flere avbøtende tiltak som kan bidra til å redusere de negative virkningene på verneverdiene er nevnt i søknaden. Disse omfatter vasking av maskiner for å forhindre spredning av fremmede organismer, unngå kjøring og aktivitet utenfor ryddebelte og traséer som er vist i søknaden, fjerning av eksisterende mastepunkt, fjerning av hogstavfall (utenom større stammer), rydding av kratt på «åpen kalkmark» nær nytt mastepunkt, utlegging av matter/plater/bærelag av kvist på bløte partier der det skal kjøres, utjevning av evt kjøreskader etter utført tiltak, og sparing av grenmarasal og barlind i nytt ryddebelte. Vi mener at alle disse avbøtende tiltakene vil ha positive virkninger som til en viss grad vil bidra til å redusere de negative virkningene av inngrepene. For å motvirke gjødslingseffekt på omkringliggende terreng bør bærelag av kvist i fuktige partier fjernes når arbeidene er ferdig. Eksisterende ryddebelte for linjen som skal fjernes foreslås overlatt til fri utvikling, dvs at dette arealet etter hvert vil bli skogkledd. Totalt areal utgjør 3,8 dekar. Dette kan også sees på som et avbøtende tiltak/restaurering. Det er imidlertid usikkert hvor raskt dette arealet vil kunne få betydning som levested for truede arter. For eksempel er det påvist flere rødlistearter i Frierflogene/Dammane som er knyttet til kalkgranskog og kalkfuruskog, hvorav flere har mykorrhiza med gran. Rekolonisering med mykorrhizasopp på tidligere avvirket ryddegate antas ut fra tilgjengelig litteratur å kunne ta minst 40 år. Det bør likevel ikke utelukkes at dette kan ta betydelig lengre tid, da vi ikke kjenner til studier som sier noe om koloniseringshastighet for arter spesifikt knyttet til kalkbarskog. Oppsummering, virkning på naturmangfold På tross av de avbøtende tiltakene som er nevnt i søknaden, samt framtidig revegetering på ryddebeltet der eksisterende linjer fjernes, vil de omsøkte tiltakene samlet sett kunne føre til stor negativ påvirkning på verneverdiene. Nytt ryddebelte for kraftlinjen utgjør ca 3,9 dekar, mens adkomstveg til nytt mastepunkt vil medføre rydding av vegetasjon på ytterligere ca 0,25 dekar. I tillegg kommer eventuelle mindre breddeutvidelser ved hogst av større trær langs eksisterende adkomstveg. Totalt sett vil tiltakene føre til permanent inngrep på litt over 4 dekar verneareal, med potensiale for forekomst av flere truede arter kan bli negativt berørt, særlig knyttet til kalkbarskog men også elementer av kalkedelløvskog jfr de nevnte forekomstene av grenmarasal og oksetungesopp som begge er knyttet til løvskog eller blandingsskog med løvtrær. Merkostnader ved avbøtende og kompenserende tiltak Tiltakshaver stiller de nødvendige ressurser til rådighet til avbøtende og kompenserende tiltak dersom det settes vilkår om dette i tillatelsen til de omsøkte tiltakene. Nærmere vurdering av nml 48 herunder økologisk kompensasjon Tillatelse til de nevnte tiltakene kan kun gis med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Etablering av ny firefelts motorveg må karakteriseres som en «vesentlig samfunnsinteresse» som etter en

5 Side 5 nærmere vurdering kan gi grunnlag for at dispensasjon kan gis, selv om tiltakene vil kunne ha negativ virkning for verneverdiene. Lovteksten angir at det skal gjøres en avveining mellom samfunnsinteressene og hensynet til verneområdet, hvor det bl.a. skal legges vekt på hvilken betydning verneområdet har i en større sammenheng, og om «et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted». Vi mener at ved en slik interesseavveining må det legges vekt på samfunnsnytten av ny firefelts E18 som er den utløsende faktoren for tiltakene. Samtidig vil det nye veganlegget samlet sett føre til betydelige inngrep i kambrosilurnaturen i Grenland som har høy verdi på nasjonalt nivå både kalkbarskog som i tilfellet med kraftlinjen, men også flere forekomster av kalklindeskog (en utvalgt naturtype) som vil bli berørt av veganlegget. På grunn av de store inngrepene vil det være en risiko for at tiltakene vil komme i konflikt med forvaltningsmålene for naturtyper og arter jfr naturmangfoldlovens 4 og 5. Tiltakshaver bør derfor bidra til å redusere de langsiktige, negative virkningene på naturmangfold gjennom økologisk kompensasjon. Slik kompensasjon er diskutert med Nye Veier som er tiltakshaver for ny E18, som er den utløsende faktor for bygging av ny kraftledning. Det legges til grunn at faktisk berørt areal av naturvernområder og forekomster av utvalgte naturtyper som gjenstår etter at arealminimerende grep, avbøtende tiltak og restaurering er vurdert og gjennomført, skal kompenseres gjennom opprettelse av nye vernearealer som vernes etter bestemmelsene i naturmangfoldlovens kapittel V. Som grunnlag for oppstart av en verneprosess skal det utarbeides en kompensasjonsplan. Det bør utarbeides én felles kompensasjonsplan for inngrep som er utløst av E18-utbyggingen, dvs både inngrep i verneområder pga ny kraftlinje og pga veganlegg, samt inngrep i utvalgte naturtyper i medhold av reguleringsplaner. Ihht avtale mellom Skagerak Nett og Nye Veier sist datert (vedlagt søknaden) er det Nye Veier AS som har ansvar for oppfølging av vilkår om økologisk kompensasjon for dispensasjon for ny kraftlinje. Dette betyr at ansvar for alle elementer som skal inngå i kompensasjonsplanen vil være samlet hos Nye Veier AS. En samlet kompensasjonsplan kan i praksis ikke foreligge før ny E18 ferdigstilles. Årsaken er at reguleringsplanene for tiltakene har tatt høyde for en viss usikkerhet når det gjelder inngrep i midlertidig anleggsområde i sideterrenget til den nye vegen. Kraftlinjen må flyttes før ny Grenlandsbru kan bygges, og selve veganlegget vil derfor være det siste som gjøres ferdig. For å unngå forsinkelser i kompensasjonsarbeidet bør kompensasjonsplanen ferdigstilles samtidig med veganlegget. En kompensasjonsplan vil danne grunnlaget for å sette i gang en prosess for vern av nye arealer etter bestemmelsene i naturmangfoldlovens kap V. Planen må derfor inneholde alle nødvendige utredninger som skal danne grunnlag for utvalg av aktuelle vernearealer. Dette omfatter bl.a. dokumentasjon av hvilke naturkvaliteter innenfor naturvernområder og utvalgte naturtyper som blir ødelagt på grunn av permanent eller midlertidig omdisponering som følge av det nye veganlegget og ny kraftlinje med tilhørende anlegg, kriterier for hvordan disse kan kompenseres for og evt vekting mellom kriteriene (forholdstall/arealberegninger, geografisk plassering, grad av likhet i naturkvaliteter som blir berørt og som benyttes til kompensasjon), dokumentasjon (naturtypekartlegging og spesialistkartlegginger av aktuelle artsgrupper) og bedømming ut fra oppsatte kriterier av et tilstrekkelig antall konkrete, aktuelle nye vernearealer, sammenfatning med en anbefaling for etablering av nye verneareal, samt beskrivelse av prosess videre, herunder ansvarsfordeling mellom tiltakshaver (Nye Veier AS) og Fylkesmannen og øvrige myndigheter. Vi gjør spesielt oppmerksom på at det vil være viktig å opprette dialog med berørte grunneiere i aktuelle nye vernearealer i en tidlig fase, og tiltakshaver (Nye Veier AS) bør derfor så tidlig som mulig, og før gjennomføring av feltundersøkelser, informere disse om at det vil bli gjennomført kartlegginger. Det bør som en del av dette også gjennomføres informasjonsmøter for grunneiere i en tidlig fase.

6 Side 6 Vi mener at med grunnlag i det ovenstående kan det gis dispensasjon fra vernebestemmelsene for Frierflogene naturreservat og Dammane landskapsvernområde for de omsøkte tiltakene, med de avbøtende tiltakene som er vist i søknaden, samt vilkår om økologisk kompensasjon etter en samlet kompensasjonsplan utarbeidet av Nye Veier AS. Det siste vilkåret rettes mot Nye Veier AS jfr avtale mellom Skagerak Nett og Nye Veier AS. Fylkesmannens vedtak Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 får Skagerak Energi dispensasjon fra vernebestemmelsene for Dammane landskapsvernområde og Frierflogene naturreservat for følgende tiltak: - Etablering av ny mast og ny kraftledning gjennom Frierflogene naturreservat med ryddebelte på 30 meters bredde og ca lengde 140 meter, samt rydding av noe areal for strekking av liner. Tiltakene omfatter også nye barduner til eksisterende mast og fjerning av gamle barduner, samt fjerning av et eksisterende mastepunkt. - Bruk av adkomstveg innenfor Dammane landskapsvernområde og Frierflogene naturreservat ifbm etableringen, herunder nødvendig felling av trær for å sikre adkomst, langs trasé benevnt 1.0 i søknaden. - Etablering av ny veg for maskiner fram til nytt mastepunkt innenfor Frierflogene NR, bredde minimum tre og maksimum fire meter, og lengde ca 150 meter derav ca 75 meter utenfor eksisterende og nytt ryddebelte, benevnt trasé 0.1 i søknaden. - Bruk av et areal innenfor Dammane landskapsvernområde ved enden av eksisterende veg til Dammane, til rigg og oppstillingsplass for maskiner ifbm etablering av anleggene og riving av eksisterende linje og mast som skal fjernes. Vilkår for tillatelsen er at følgende avbøtende og kompenserende tiltak blir gjennomført: - Maskiner som skal benyttes innenfor verneområdene vaskes fri for søle og jord, for å redusere faren for spredning av fremmede organismer inn i verneområdene. - All aktivitet ifbm anlegget skal så langt det er mulig begrenses til eksisterende og nytt ryddebelte samt vegtrasé 1.0 og 0.1 jfr søknaden, samt godkjent rigg-/oppstillingsplass. - Alle deler av mast som skal rives fjernes fra verneområdene. - Hogstavfall av mindre dimensjoner (tynnere stammer, kvist etc) skal som hovedregel fjernes fra verneområdene. Disse kan midlertidig benyttes som bærelag (evt under matter) i fuktige partier langs adkomstveger. Etter at anleggene er ferdig skal dette fjernes. Mindre mengder kvist og småbusker kan også flises opp og legges i fuktige partier langs merkede stier i verneområdene som er utsatt for tråkkslitasje. - Grovere tredeler fra trær som felles kan legges igjen i terrenget, i så fall i så lange lengder som mulig (skal deles opp minst mulig). - Eik som må felles skal ikke benyttes som bærelag. Disse skal henlegges på soleksponerte steder i terrenget i så lange lengder som mulig (deles opp minst mulig). - Rundt nytt mastepunkt skal det i samråd med Fylkesmannen ryddes et noe større areal innenfor naturtypen «åpen grunnlendt kalkmark» som en engangsskjøtsel. - Eventuelle kjørespor i bløtere partier skal jevnes ut etter at kjøring er avsluttet. - I ryddebelter skal grenmarasal og barlind spares. Disse merkes fysisk før rydding.

7 Side 7 - Ved etablering av ny adkomstveg og evt breddeutvidelse av eksisterende adkomstveg skal det gjøres minst mulig inngrep ved at hogst av større trær begrenses til det som er helt nødvendig. - For å redusere inngrep i verneområdene gjennom større breddeutvidelse av adkomstveger (ved behov for inntransport av spesielt store kjøretøy o.l.) og kjøreskader som følge av mye nedbør, skal det vurderes om enkelte transporter bør gjennomføres ved bruk av helikopter. - Ved oppstart av arbeidene skal det i samråd med Fylkesmannen settes opp oppslag ved parkeringsplassen til Dammane-området samt ved godkjent rigg-/oppstillingsplass som informerer publikum om arbeidene og anslått framdriftsplan. - Nye Veier AS gjennomfører økologisk kompensasjon for de samlede inngrepene i naturvernområder og utvalgte naturtyper som følge av ny firefelts E18 og ny kraftlinje. Endelig kompensasjonsplan skal foreligge innen ny E18 som berører de aktuelle forekomstene åpnes for trafikk. Planen må inneholde alle nødvendige utredninger som skal danne grunnlag for utvalg av aktuelle vernearealer. Dette omfatter bl.a.: o Dokumentasjon av hvilke naturkvaliteter innenfor naturvernområder og utvalgte naturtyper som blir ødelagt på grunn av permanent eller midlertidig omdisponering som følge av det nye veganlegget og ny kraftlinje med tilhørende anlegg. o Kriterier for hvordan disse kan kompenseres for og evt vekting mellom kriteriene (forholdstall/arealberegninger, geografisk plassering, grad av likhet i naturkvaliteter som blir berørt og som benyttes til kompensasjon, eierforhold mv). o Dokumentasjon (naturtypekartlegging og spesialistkartlegginger av aktuelle artsgrupper) og bedømming ut fra oppsatte kriterier av et tilstrekkelig antall konkrete, aktuelle nye vernearealer. o Sammenfatning med en anbefaling for etablering av nye verneareal. o Beskrivelse av prosess videre herunder ansvarsfordeling mellom tiltakshaver (Nye Veier AS) og Fylkesmannen og øvrige myndigheter. For sistnevnte punkt kan det legges til grunn at Fylkesmannen vil være ansvarlig for utarbeidelse av et endelig verneforslag på bakgrunn av kompensasjonsplanens anbefalinger, og formell saksbehandling etter bestemmelsene i naturmangfoldlovens kapittel V. Utkast til plan bør diskuteres med Fylkesmannen underveis i arbeidet. Nye Veier AS stiller de nødvendige ressurser til rådighet for utarbeidelse av kompensasjonsplan, medvirkning til relevante deler av etterfølgende verneprosess (bl.a. informasjon til berørte grunneiere), samt eventuelle erstatninger til grunneiere som blir berørt av vedtak om nye vernearealer som opprettes med bakgrunn i kompensasjonsplanen. I forkant av naturfaglige undersøkelser som danner grunnlag for kompensasjonsplanen skal grunneiere varsles, og det gjennomføres informasjonsmøter for grunneiere og aktuelle høringsparter dersom dette finnes hensiktsmessig. For vedlikehold av eksisterende og nye kraftanlegg i områdene bekrefter Fylkesmannen at vi gir en varig godkjenning til bruk av eksisterende og ny framføringsveg for maskiner som er vist i søknaden, benevnt som trasé 1.0 og 0.1 i figur 2 i søknaden.

8 Side 8 Vi gjør oppmerksom på at tillatelsen kun gjelder dispensasjon fra vernebestemmelsene for naturvernområdene. Eventuelle andre nødvendige tillatelser må innhentes separat. Klageadgang Frist for å klage på Fylkesmannens vedtak er normalt tre uker fra dette brevet er mottatt. I en eventuell klage bør det beskrives hvilket vedtak det klages på, og hvordan vedtaket ønskes endret. Klagen sendes Fylkesmannen. Med hilsen Hans Bakke miljøverndirektør Trond Eirik Silsand seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Kopi til: Nye Veier Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM