Risikovurdering. Rv. 5 Gravensteinsgata sykkelveg med fortau - Reguleringsplan. Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Juni 2018

Transkript

1 Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Juni 2018 Risikovurdering Rv. 5 Gravensteinsgata sykkelveg med fortau - Reguleringsplan Åse-Birgitte Berstad

2

3 Innhald 1 Bakgrunn for risikovurderinga Bakgrunn Formål Organisering av arbeidet Skildring av analyseobjektet Generelt om prosjektet... 3 Trafikk... 3 Ulykker Planlagt løysing Metode Metodikk Vurderingskriterier for risiko Risikovurdering Identifisering av uønskte hendingar Hending: Mjuk trafikant vert påkøyrd av køyretøy Gangfelt 1 Rv. 5 ved Sogndal hotell Gangfelt 2 Rv. 5 vest for Ålkrysset Gangfelt 3 Rv. 5 aust for Ålkrysset Tilrettelagt kryssing Rv. 5 ved Leighgota vest Gangfelt 4 6 (Rv. 5, 3 Gangfelt framfor AMFI Sogningen) Gangfelt Leighgota Gravensteinsgata Parkeringsplass og veg framfor AMFI Sogningen Plassen Hending: Mjuk trafikant vert påkøyrt av syklist Venteareal mellom sykkelveg og gangfelt i rv Kryssing av sykkelvegen Sykkelvegen Fortauet Tilråding Vedlegg 1 - Risikovurderingstabell

4 1 BAKGRUNN FOR RISIKOVURDERINGA 1.1 BAKGRUNN Reguleringplan for sykkelveg med fortau gjennom rv. 5 Gravensteinsgata er under utarbeiding. I samband med planlegginga er det ynskjeleg å gjere ei risikovurdering av løysingane som vert planlagde. Risikovurderinga tek utgangspunkt i handbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken (2007), men vert ikkje gjort så grundig som det er skildra i handboka. 1.2 FORMÅL Risikovurderinga skal gi grunnlag for å vurdere kva for løysingar som gir best trafikktryggleik. Vurderinga går i hovudsak ut på å vurdere trafikktryggleiken for mjuke trafikantar. Fartsgrensa i gata er 40 km/t og gata har fartshumpar. Det er difor ulykker med mjuke trafikantar som vert mest alvorlege i planområdet. Målet med risikovurderinga er ikkje nødvendigvis å gi svar på kva for løysing som skal veljast, men å Skaffe eit grunnlag for bevisst val av risiko. 1.3 ORGANISERING AV ARBEIDET Arbeidet er gjennomført i mai-juni 2018, med risikovurdering i mai, og oppsummerande notat i juni. Deltakarar i risikovurderinga var: Åse-Birgitte Berstad (planleggingsleiar, Planseksjonen), Silje Aaberge Aalbu (vegplanleggar, Planseksjonen), Hans Olav Hellesøe (Trafikktryggleik, Samfunns- og trafikksikkerhetsseksjonen). 2

5 2 SKILDRING AV ANALYSEOBJEKTET 2.1 GENERELT OM PROSJEKTET Bakgrunnen for reguleringsplanarbeidet er manglande tilbod til mjuke trafikantar langs rv. 5 Gravensteinsgata gjennom Sogndal sentrum. Strekninga er 600 meter lang, og går frå fv. 211 Dalavegen i vest til Hovevegen i aust. Føremålet med reguleringsplanen er å skaffe grunnlag for å bygge ny sykkelveg med fortau på nordsida av rv. 5 Gravensteinsgata, gjennom Sogndal sentrum (hp 8, km 0,95-1,55). Målet med prosjektet er å auke talet på gåande og syklande i Sogndal sentrum. Det er løyvd 42 mill. kr. til bygging i handlingsprogrammet til NTP, basert på eit forprosjekt utarbeidd i Planområdet for reguleringsplanen er vist i figuren under. Den planlagd løysinga inneber ein gjennomgåande sykkelveg nordsida av Gravensteinsgata på 2,5 m, med parallelt fortau på 2 m. Dei siste 80 m lengst aust i planområdet (ved Sogndal kulturhus) vert fortauet først smalna inn til 1,6-1,7 m, og deretter til ein felles gang- og sykkelveg med breidde 3,5 m. FIGUR 1: VARSLA PLANOMRÅDE TRAFIKK Rv. 5 har fartsgrense 40 km/t i heile planområdet. ÅDT i 2017 var 9400 kjt/døgn med 8 % tunge køyretøy. Framskriven ÅDT i 2042 er kjt/døgn. ULYKKER Det er registrert 5 trafikkulykker med lettare personskade i perioden langs den aktuelle strekninga. I tre av desse var det fotgjengarar involvert. 3

6 2.2 PLANLAGT LØYSING Skissene nedanfor viser planlagt sykkelveg(grå) med fortau (rosa) på nordsida av rv. 5 Gravensteinsgata. Mellom gang- og sykkelvegen er det lagt inn møbleringssone eller rabatt på heile strekninga. Breidda på møbleringssone/rabatt varierer mellom 0,75 m og 3 m. FIGUR 2: FRAMFOR SOGN BILLAG FIGUR 3: PLASSEN-LEIGHGOTA 4

7 FIGUR 4: FRAMFOR AMFI SOGNINGEN FIGUR 5: FRAMFOR SOGNDAL KULTURHUS 5

8 3 METODE 3.1 METODIKK Risikovurderinga er gjennomført med utgangspunkt i metodikk skildra i Statens vegvesen Hb 271, «Risikovurderinger i vegtrafikken». Den overordna metodikken som vert nytta blir av SVV skildra som ein femtrinns modell (sjå figur 1). Risikovurderinga er ein strukturert idedugnad der personer med inngående kjennskap til analyseobjektet stiller spørsmål om kva som kan gå gale. Deretter blir den uønskte hendinga vurdert med omsyn til sannsyn og konsekvens. For nokre punkt tilrår gruppa tiltak som kan redusere risikoen for uønskte hendingar. Vurderinga skal gi beslutning til utforming og løysingar undervegs i planarbeidet. FIGUR 6: FLYTSKJEMA RISIKOVURDERING. KJELDE: HÅNDBOK V721. 6

9 3.2 VURDERINGSKRITERIER FOR RISIKO Kvar uønskt hending blir vurdert som en kombinasjon av konsekvens og sannsyn. Inndeling som ligger til grunn for risikovurderinga er følgjande: Konsekvens: lettare skadd, hardt skadd, drept og fleire drepte Sannsyn: svært sjeldan (sjeldnare enn kvart 30 år), sjeldan (1 gang kvart år), ofte (1 gang kvart år) og svært ofte (minst 1. gang pr år). Risikoen blir visualisert ved å plotte inn dei uønskte hendingane i ei risikomatrise, som vist under i figur 2. Risikomatrisa viser korleis gruppa har vurdert frekvens (sannsyn) og konsekvens av de uønskte hendingane. Risikomatrisa skal berre nyttast som eit presentasjonsverktøy. Anslaga er basert på analysegruppa sin kompetanse og samansetjing. Det vil alltid vere ei innebygd uvisse knytt til gruppa sine vurderingar av dei uønskte hendingane. Med utgangspunkt i dette kan ein seie at analysen av dei identifiserte risikoane består av ein kombinasjon av sannsyn, konsekvens og uvisse. Det vert gjort oppmerksam på at fargekodane angir ein vurderingsskala for risiko, og må derfor ikkje forvekslast med absolutte akseptkriterier. Frekvens/ Konsekvens 4 Svært ofte Ofte Sjelden Svært sjelden Lettere skadd Hardt skadd Drept Flere drepte Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes FIGUR 1: RISIKOMATRISE Tiltak bør vurderes Tiltak ikke nødvendig 7

10 4 RISIKOVURDERING 4.1 IDENTIFISERING AV UØNSKTE HENDINGAR Uønskte hendingar som gruppa har vurdert er vist i tabellen nedanfor: Uønskte hendingar Påkøyring mjuk trafikant (av køyretøy) Påkøyring mjuk trafikant (av syklist) Kommentar/skildring Ulykker der køyretøy kolliderer med/kjører på fotgjengar/syklist Ulykker der syklist kolliderer med/syklar på fotgjengar/syklist TABELL 2 OVERSIKT OVER UØNSKTE HENDINGAR Den klart største risikoen i planområdet er ved at mjuk trafikant vert påkøyrt. Det kan vera fotgjengar eller syklist som vert påkøyrt av bil, eller fotgjengar eller syklist som vert sykla på. Køyrevegen og køyremønsteret vert marginalt endra, og fartsnivået er lågt. Det er difor ikkje vurdert hendingar med berre harde trafikantar involvert. For kvart område blei det identifisert og vurdert ulike uønskte hendingar med mjuke trafikantar, med utgangspunkt i figur 1 Flytskjema (s.5) og rangeringsklassar. For innsyn i fullstendig analyse sjå vedlegg HENDING: MJUK TRAFIKANT VERT PÅKØYRD AV KØYRETØY Desse situasjonane er vurdert til å gi hendingar der mjuk trafikant vert påkøyrd av køyretøy i planområdet: Mjuk trafikant kryssar veg i gangfelt (Gravensteinsgata eller Leighgota) Syklist kjem utanfor sykkelvegen og havnar i vegbana i Gravensteinsgata. Rygging frå private eigedomar inn på gang- og sykkelveg (Plassen) Rygging og køyring på parkeringsplass og veg framfor AMFI Sogningen Kvart gangfelt er vurdert for seg. Alle gangfelta er etablerte i dag, og vil ligge på om lag same stad etter dette tiltaket. 8

11 4.2.1 GANGFELT 1 RV. 5 VED SOGNDAL HOTELL Gangfeltet ligg i dag mellom Sogndal hotell og skysstasjonen, om lag 50 m frå krysset med fv. 211 Dalavegen. Aust for gangfeltet stig vegen oppover mot Ålkrysset med litt over 5 % stigning. Krysset med fv. 211 skal byggast om til rundkøyring. Gangfeltet er vurdert flytta nærare rundkøyringa (slik at det ligg i trafikkøya til rundkøyringa). Risikovurdering er gjort på plassering nær rundkøyring, og på dagens plassering, for å sjå om det er noko skilnad. FIGUR 7: GANGFELT 1A GANGFELT SOM I DAG FIGUR 8: GANGFELT 1B FLYTTA NÆRARE RUNDKØYRINGA Begge plasseringane kan aksepterast med omsyn til risiko, men det er vurdert til at ei plassering nær rundkøyringa vil gi noko lågare risiko for ulukker. Ved plassering i trafikkøya til rundkøyringa får ein truleg lågare fart ved gangfeltet, og plasseringa er meir logisk og «lik» andre situasjonar ved rundkøyringar GANGFELT 2 RV. 5 VEST FOR ÅLKRYSSET Gangfelt rett ved Ålkrysset, i stigning rett før bakketopp. Gangfeltet er vurdert til å vera uheldig plassert rett ved ein bakketopp. Gangfeltet inngår i eit viktig gangsamband som knyt gangaksen frå Fosshaugane mot Fjøra, og er difor ikkje aktuelt å flytte/fjerne. Gangfeltet vert intensivbelyst frå sommar Når sykkelveg med fortau er bygd vil det bli eit venteareal mellom sykkelvegen og vegen. Dette vil gjere det lettare for køyrande å oppfatte at mjuke trafikantar skal krysse vegen frå nord, og dermed minske risikoen for ulukker GANGFELT 3 RV. 5 AUST FOR ÅLKRYSSET Gangfelt rett aust for Ålkrysset. Gangfeltet vert intensivbelyst, heva og trekt nokre meter ut av krysset frå sommar Dette vil senke fartsnivået ved kryssinga og gjere kryssande meir synlege. Gangfeltet er difor vurdert som akseptabel risiko. 9

12 4.2.4 TILRETTELAGT KRYSSING RV. 5 VED LEIGHGOTA VEST Det er vurdert å etablere ei tilrettelagt kryssing rett vest for Leighgota. Her er det ein del som kryssar utanfor gangfelt i dag, samtidig som kommunen på sikt har planar om å etablere fortau på vestida Leighgota. Dette vil auke behovet for kryssing av rv. 5 her. Kryssingspunktet vil ligge om lag 50 m vest for dagens gangfelt ved AMFI Sogningen, og gangfelta ligg tett vidare austover. Det er difor vurdert i planarbeidet at det ikkje er aktuelt med endå eit gangfelt i dette området, men at det kan vera aktuelt med ei tilrettelagd kryssing. Risikovurderinga av ei tilrettelagd kryssing tilrår at kryssinga ikkje bør ligge heilt nær Leighgota, på grunn av at mange tunge køyretøy køyrer ut frå Leighgota. I tillegg er tilrettelagt kryssing eit lite brukt element i Sogndal sentrum, som då vil gi uklare vikereglar for alle trafikantar GANGFELT 4 6 (RV. 5, 3 GANGFELT FRAMFOR AMFI SOGNINGEN) Alle gangfelta på denne strekninga er heva og intensivbelyste i dag. Det er god sikt på strekninga, og fartsnivået er lågt. Alle gangfelta er difor vurdert til å ha låg risiko for ulukker GANGFELT LEIGHGOTA Sykkelvegen og fortauet vert trekt 5 m inn i Leighgota, slik at innsvingande køyretøy får vridd køyretøyet meir vinkelrett på sykkelvegen og fortauet, og slik at bilisten enklare kan sjå i begge retningar av sykkelvegen og fortauet. Utkøyrande køyretøy har plass til å vente mellom sykkelveg og fortau, og kan soleis konsentrere seg om ein trafikksituasjon i gangen (først kryssing av gangfelt og sykkelveg, deretter vikeplikten ved utkøyring i rv. 5 Gravensteinsgata). Tilbaketrekt sykkelveg med fortau betrar difor sikten til gangfeltet, og forenklar trafikkbiletet. Dette gjeld også for køyretøy større enn personbilar, sjølv om desse er over 5 m. Farten vil vera låg ved gangfeltet. Det er i tillegg vurdert om det er tilrådeleg å gi sykkelvegen forkøyrsrett i dette krysset, for å betre framkomsten for syklande, og om det også kan vera eit trafikktryggingstiltak. Det er vurdert til at strekninga er for kort til å tilrå dette. Dette vil i så fall bli det einaste på strekninga (og i Sogndal) som har forkøyrsrett for syklistar. Det er difor tilrådd å halde på generelle vikereglar for syklistar på sykkelveg. I staden bør det vurderast om ein kan stenge for personbilar i krysset. Dette vil betre framkomsten og trafikktryggleiken for mjuke trafikantar i krysset. Det er tilrådd å halde på utforminga med tilbaketrekt sykkelveg sjølv om denne delen av Leighgota vert stengd for personbilar GRAVENSTEINSGATA Syklistar kan koma utanfor sykkelvegen og hamna i køyrevegen. Det er sett av eit 0,75 m breitt areal (møbleringssone) mellom sykkelvegen og gata som skal utformast med smågatestein, men som vil ligge i nivå med sykkelvegen. Det er vurdert til at det vil vere svært sjeldan at nokon vil hamne ut i vegbana og blir påkøyrde. Dersom ein ynskjer å betre situasjonen endå meir kan ein vurdere å avgrense møbleringssona med kantstein mot sykkelvegen mellom Ålkrysset og Leighgota. 10

13 4.2.8 PARKERINGSPLASS OG VEG FRAMFOR AMFI SOGNINGEN Det vil vera mange mjuke trafikantar på køyrearealet framfor AMFI Sogningen, både gåande og syklande. Bilane har låg fart, men på grunn av ein del rygging vil det oppstå uoversiktlege situasjonar. Utforming av møbleringa (plantekasser) mellom internvegen og fortauet bør vurderast nøye, og det bør ikkje leggast opp til for mange «smett» mellom internvegen og fortauet. Gåande og syklande bør leiast til hovudkryssinga ved gangfelta. Alle punkt der det kan koma mjuke trafikantar inn på internvegen må utformast slik at det vert oversiktleg. Der hovudstraumane av gåande og syklande kryssar intervegen bør det vurderast utforming med anna dekke PLASSEN Ein eigedom ved Plassen har parkering på eigedomen slik at ein må rygga ut i gang- og sykkelvegen rett ved påkoplinga til sykkelvegen og fortauet langs Gravensteinsgata. To løysingar er skissert, og den eine unngår rygging på gang- og sykkelvegen (alt 1). Dette er den tryggaste løysinga. Dersom ein vel ei løysing med rygging i gang- og sykkelvegen (alt 2) må ein sikra at det vert god sikt i området. FIGUR 9: ALT 1 UNNGÅ RYGGING PÅ GS-VEG. ALT 2 TO GS-KOPLINGAR, OG RYGGING UT PÅ GS-VEG. 4.3 HENDING: MJUK TRAFIKANT VERT PÅKØYRT AV SYKLIST Desse situasjonane er vurdert til å gi hendingar der mjuk trafikant vert påkøyrd av syklist i planområdet: Mjuk trafikant ventar på å krysse rv. 5 Gravensteingata i gangfelt Mjuk trafikant vert sykla på i sykkelvegen Mjuk trafikant vert sykla på på fortauet Mjuk trafikant som kryssar sykkelvegen vert sykla på 11

14 4.3.1 VENTEAREAL MELLOM SYKKELVEG OG GANGFELT I RV. 5 Det er lagt inn venteareal mellom sykkelvegen og gangfelta over rv. 5 som er mellom 0,75 og 1,3 m breie. For syklistar, person med barnevogn eller rullestol kan dette bli litt knapt, og ein kan måtte stå delvis inn i sykkelvegen før ein kryssar vegen. Det er vurdert til at dette vil vera ei kort stund, og sannsynet for at det skjer ulykker er liten. Det er oversiktleg ved venteareala, og syklistar vil difor kunne avpasse farten, og sykle rundt ventande personar. Ventearealet treng ikkje utvidast KRYSSING AV SYKKELVEGEN Ved busslomma og ved alle gangfelt vil det bli behov for at mjuke trafikantar kryssar sykkelvegen. Dei fleste stadane er det oversiktleg. Ved kryssinga ved Sogndal hotell er farten på syklande stor (nedoverbakke), og i tillegg kan gåande koma noko overraskande ut i sykkelvegen (frå skysstasjonen). Det vil ved dette punktet vera ekstra viktig å sikra god sikt inn mot kryssande gangtilkomst, og logisk utforming SYKKELVEGEN Mjuke trafikantar (gåande og andre syklistar) kan bli sykla på i sykkelvegen. Strekninga er oversiktleg, og det er vurdert til at dette vil skje svært sjeldan FORTAUET Mjuke trafikantar (gåande og andre syklistar) kan bli sykla på på fortauet, dersom syklistar syklar på fortauet eller kryssar fortauet for å koma til sykkelvegen eller for å krysse riksvegen. Strekninga er oversiktleg, og det er vurdert til at dette vil skje svært sjeldan. 12

15 4.4 TILRÅDING Risikovurderinga omfattar identifisering og synliggjer av risiko knytt til løysingane i planen. Sannsynet for ulike hendingar med mjuke trafikantar er vurdert, samt vurdering av kva konsekvensar desse har for tryggleiken til trafikantane. Føremålet med risikovurderinga er å vurdere dei valde løysingane for å avdekke eventuelle dårlege løysingar og eventuelle tiltak for betre dette. I tillegg er det vurdert nokre alternativ til plassering av gangfelt og tilrettelagt kryssing, for å sjå om det er skilnad på alternativa. Det er ikkje avdekka store sikkerheitsutfordringar i planen. Dei viktigaste vurderingane er: Gangfelt ved Sogndal hotell bør plasserast i trafikkøya til ny rundkøyring, men dagens plassering vert ikkje frårådd. Det er viktig å sikre god sikt og logisk utforming av kryssande gangtilkomst frå skysstasjonen. Det bør ikkje etablerast tilrettelagd kryssing over rv. 5 ved Leighgota. Ein bør ikkje gi syklistar forkøyrsrett ved kryssing av Leighgota, men heller vurdere om ein kan stenge krysset for personbilar. Sykkelvegen bør vera trekt 5 m tilbake i Leighgota, som planlagt. Gang- og sykkelveg ved Plassen bør utformast slik at ein unngår rygging inn på gangog sykkelveg. Viss dette ikkje går må ein sikre god sikt i begge retningar. Framfor AMFI Sogningen bør ein leie gåande og syklande mest mogleg til felles kryssingspunkt over internvegen og parkeringsplassen, slik at det vert færrast mogleg konfliktane mellom bilar og mjuke trafikantar. Her vil det bli ein del rygging og uoversiktlege situasjonar. 13

16 VEDLEGG 1: Risikovurderingstabell for Rv. 5 Gravensteinsgata sykkelveg med fortau Delelement (sted) Uønsket hendelse/konsekvens (anmerk også her hvilket alternativ det er som blir vurdert) Gravensteinsgata Gangfelt 1a (Sogndal hotel, som i dag) Påkøyring mjuk trafikant Kryssar vegbana i gangfelt Gangfelt 1b (Sogndal hotel, i trafikkøy rundkøyring) Påkøyring mjuk trafikant Kryssar vegbana i gangfelt Gangfelt 2 (Ålkrysset vest) Påkjøring myk trafikant Kryssar vegbana i gangfelt Gangfelt 3a (Ålkrysset aust, trekt ca 4 m aust for dagens plassering) Påkjøring myk trafikant Kryssar vegbana i gangfelt Tilrettelagt kryssing ved Leighgota Påkjøring myk trafikant Initierende hendelse Faktorer som påvirker initierende hendelse Kryssar vegbana i tilrettelagt kryssing Gangfelt 4 (Sogningen vest) Påkjøring myk trafikant Kryssar vegbana i gangfelt Gangfelt 5 (Sogningen midt) Påkjøring myk trafikant Kryssar vegbana i gangfelt Gangfelt 6 (Sogningen aust) Påkjøring myk trafikant Kryssar vegbana i gangfelt Uoppmerksomheit. Bratt stigning. Gangfeltet kjem uventa på trafikantane sidan den ligg eit stykke før rundkøringa. Uoppmerksomheit. Bratt stigning. Høgare fart enn nærare rundkøringa. Dårlig sikt til gangfelt frå vest pga bakketopp. Uoppmerksomheit. Bratt stigning. Mindre tungtransport (Lerum flyttar). Trekt litt ut av krysset. Påvirkning på konsekvens (begrunnelse for konsekvens vurdering) Legg til grunn at dagens avkøyrsle til hotellet er stengt, og ny rundkøyring bygd. Legg til grunn at dagens avkøyrsle til hotellet er stengt, og ny rundkøyring bygd. Konsekvens Sannsynlighet Hardt skadd Sjelden Hardt skadd Sjelden Legg til grunn at det er intensivbelyst og at det er venstresvingeforbod i frå Gildevangen. Gåande frå nordsida får eit venteareal mellom sykkelveg og veg slik at det vert lettare å sjå gåande som skal krysse i gangfeltet. Hardt skadd Sjelden Legg til grunn at det er intensivbelyst og heva gangfelt. Lågare fart gjer at konsekvensen går ned. Lettere skadd Sjelden Stor del tungtransport (varelevering senteret). Blindsone. Uklare vikereglar for alle trafikantar. Hardt skadd Sjelden Gangfeltet er heva og intensivbelyst, og ligg på strekning med god sikt. Lettere skadd Sjelden Gangfeltet er heva og intensivbelyst, og ligg på strekning med god sikt. Lettere skadd Sjelden Gangfeltet er heva og intensivbelyst, og ligg på strekning med god sikt. Lettere skadd Sjelden Venteareal ved gangfelta Påsykling av mjuk trafikant. Syklist syklar på fotgjengar som ventar på å krysse bilvegen. Lite venteareal mellom sykkelveg og bilveg. 0,75 m på det smalaste. Lettere skadd Sjelden Risiko Begrunnelse for sannsynlighetsvurdering (usikkerhet) Risikoreduserende tiltak SjeldenHa rdt skadd God belysning. Flytte nærare rundkøyringa for å få lågare fart og meir logisk plassering. SjeldenHa rdt skadd Kan auke villkryssinga ved passasje til Skysstasjonen, viss dages utforming blir beholdt på skysstasjonen. God belysning. SjeldenHa rdt skadd God generell belysning av veg og fortau. SjeldenLet tere skadd Kan bli fleire gåande og syklande i gangaksen på grunn av utbygging på Lerum brygge. SjeldenHa rdt skadd SjeldenLet tere skadd SjeldenLet tere skadd SjeldenLet tere skadd Kan bli fleire gåande og syklande i gangaksen på grunn av utbygging på Lerum brygge. Kan bli fleire gåande og syklande i gangaksen på grunn av utbygging på Lerum brygge. Kan bli fleire gåande og syklande i gangaksen på grunn av utbygging på Lerum brygge. Intensivbelysning. Trekke gangfeltet lenger ut av krysset. SjeldenLet tere skadd

17 Delelement (sted) Uønsket hendelse/konsekvens (anmerk også her hvilket alternativ det er som blir vurdert) Heile strekninga Initierende hendelse Faktorer som påvirker initierende hendelse Påvirkning på konsekvens (begrunnelse for konsekvens vurdering) Konsekvens Sannsynlighet Sykkelvegen Påkjøring myk trafikant Sykkelvegen Påkjøring myk trafikant Fortau Påkjøring myk trafikant Fotgjengar som går i sykkelvegen blir sykla på. Lettere skadd Fotgjengar som kryssar sykkelvegen blir sykla på. Syklist på fortauet syklar på fotgjengar Svært sjelden Spesielt utsatt ved kryssing mellom Skysstasjonen og Sogndal hotell pga høg fart på syklistar nedover frå Ålkrysset og fotgjengarar som kan kome brått ut frå Skysstasjonen. Hardt skadd Sjelden Låg fart på syklande. Lettere skadd Sjelden Gata Påkjøring syklist Leighgota Leighgota Påkøyrt mjuk trafikant Plassen framfor AMFI Sogningen P plass/internveg Sogningen Plassen Syklist kjem utanfor sykkelvegen og havnar i gata. Hardt skadd Syklist eller fotgjengar påkøyrt i vegbana ved kryssing av Leighgota i gangfelt Svært sjelden Tilbaketrekt gs veg. Stor trafikk på riksvegen. Låg fart på køyrande. Hardt skadd Sjelden Påkøyring mjuk trafikant Mange kryssingar av internveg. Blomsterkassar/benkar er sikthindrande? Ryggande bilar på P plassane. Låg fart på bilane, men ein del ryggi Hardt skadd Sjelden GS veg frå Plassen mot sykkelvegen Påkøyring mjuk trafikant Rygging frå privat eigedom ut i gs veg Dårleg sikt frå P plass ved plassen 21/122 til gs veg. Hardt skadd Sjelden Risiko Begrunnelse for sannsynlighetsvurdering (usikkerhet) Svært sjeldenlet tere skadd SjeldenHa rdt skadd SjeldenLet tere skadd Svært sjeldenha rdt skadd Oversiktlege strekningar. SjeldenHa rdt skadd SjeldenHa rdt skadd SjeldenHa rdt skadd Risikoreduserende tiltak Sikre god sikt og logisk utforming der gåande skal krysse sykkelvegen. Vurdere å avgrense sykkelvegen med kanstein mot rabatt på strekninga Ålkrysset Leighgota. Stenge vegen for personbilar og venstresvingeforbod frå Senteret. kryssingspunkt til fortauet. Sikre god sikt ved kryssingspunkt. Anna dekke eller heva areal i internvegen der gåande Omarbeide arealet slik at ein unngår rygging på gsveg. Eller sikre god nok sikt (ikkje setje opp gjerde).

18 Statens vegvesen Region vest Ressursavdelinga Postboks LEIKANGER Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen