Søknad Framverran vekst om fremføring av fiber til Framverran

Transkript

1 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Trygve Wannebo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Formannskapet Kommunestyret Søknad Framverran vekst om fremføring av fiber til Framverran Rådmannens forslag til vedtak Kommunen er positiv til at det jobbes videre med finansiering av fiber på strekning Kjerringvik til Forsell. Kommunen kan vurdere å bidra med tilskudd som er dimensjonert i henhold til tidligere gitte tilskudd knyttet til utbygging av bredbånd i Inderøy kommune, forutsatt at det kan forelegges en reell kostnadsoversikt og finansieringsplan Kommunen ber Framverran vekst å komme tilbake med en mer utfyllende prosjekteringsplan, hvor forslag til finansiering av prosjekt(ene) er skissert Vedlegg 1 Kart over kabler langs FV 191 fra Skarnsundsbrua til Venneshamn fra Telenor 2 Tilbakemelding fra Geomatic - forespørsel om kabler i grøft FV 191 Skarnsundsbrua - Venneshamn Bakgrunn Saken tar utgangspunkt i skriftlig søknad fra Framverran vekst om fremføring av fiber til Framverran, datert den 19. april I søknaden fremkommer blant annet følgende:

2 - Innbyggere i grenda opplever dårlig hastighet med dagens løsninger. Det etterlyses en sterkere satsning på fiber som teknologi - Framverran vekst mener at grenda bør sidestilles med de øvrige grendene i Inderøy kommune når det gjelder fremføring av fiber med offentlig støtte og i samarbeid med NTE. - Det er et ønske om å få utbygd stamlinjenett fra Kjerringvik til Forsell, i denne sammenheng ønsker man å ta i bruk trekkrør som ble lagt i forbindelse med asfaltering av veien. - Framverran vekst gjør kommunen oppmerksom på at det er inngått en intensjonsavtale mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy kommuner, som blant annet har avtalefestet at det i en overgangsfase skal prioriteres kraftverksmidler i området Mosvik. Det påpekes at det ikke er registrert mye aktivitet knyttet til disse midlene på Framverran og at utbygging av stamlinjenettet kan være et godt tiltak som kan finansieres med kraftfondsmidlene. Søknaden fra Framverran vekst har ikke blitt besvart fra kommunens side, men i den nettopp vedtatte bredbåndsplanen (vedtatt i kommunestyret den ) foreslås det fra rådmannens side en løsning som innebærer en oppgradering av eksisterende radiosambandsløsning, med bl.a. følgende begrunnelse: En løsning med radiosamband koster MNOK 0,3 mot MNOK 10.6 for fiber i jord. Det innebærer at rimeligste løsning koster kun 3 % av løsningen med fiber i jord. Skal kommunen velge en løsning som er MNOK 10,3 dyrere innebærer det at kommunen kan risikere å budsjettere med et tilskudd på MNOK 7,4. Forutsatt 90 % oppslutning blant beboerne, les: 65 eiendommer, medfører det et behov for kommunalt tilskudd pr. husstand på kr Alternativt vil behovet for tilskudd pr husstand ved en radioløsning tilsvare kr ( ) Ved å tilby en løsning med et oppgradert radiosamband vil en få levert bredbånd med hastighet på 25 Mb både opp og ned. I dag leveres dette med hastighet på maks 8 Mb ned og 1 Mb opp. Ujevn strømforsyning kan løses ved innkjøp av nødstrømsaggregat. Bredbånd med hastighet opp og ned på 25 MB kan tilbys de fleste i Framverran. Behovet for kommunalt tilskudd kan derfor reduseres til maks kr Potensielle utgifter til avgrensede tiltak i områder med dårlig dekning og muligens behov for oppgradering av radiolinkene på Ramsberget og Norkringmast som dekker Trongsundet. Som kompensasjon for at Framverran får en dårligere løsning enn de fleste andre områder slipper de å betale et anleggstilskudd på kr pr. husstand. De må i stedet betale kr for montering av ny mottaker på husvegg. Samtidig må de som får bredbånd i jord betale kr i tilknytningsavgift pr boenhet til bredbåndleverandør. Det innebærer at det totalt blir Kr rimeligere for de som tilbys en løsning med bredbånd over radio. Som det fremkommer foreslo rådmannen en alternativ løsning som har en lavere kostnad og som gir, etter rådmannens vurdering, en tilfredsstillende bredbåndshastighet. Kommunestyret valgte imidlertid å ta ut rådmannens forslag når det gjelder bredbåndsløsning for Framverran med følgende tilleggspunkt i vedtaket: Under forutsetning av at det ikke går ut over utvikling av radiolink i øvrige deler av kommunen tas opprinnelig pkt 2 b) ut av plandokumentet. Det arbeides videre med forsterket bredbånd til Framverran.

3 Rådmannen tolker denne delen av vedtaket slik at det skal jobbes med forsterket bredbånd til Framverran, parallelt med at det jobbes med oppfølging av vedtaket knyttet til bredbåndsplanen. Søknaden fra Framverran vekst om bruk av kraftfondsmidler må, etter rådmannens vurdering, plasseres i denne konteksten. I etterkant av behandling av bredbåndsplanen er det dessuten reist spørsmål rund det skisserte kostnadsoverslaget på kr. 10,6 mill. knyttet til utbygging av bredbånd i Framverran. Det er på bakgrunn av dette at rådmannen i denne saken skal foreta en ny kostnadsvurdering. Næringsfondet Som det fremkommer ligger det i intensjonsplanen for sammenslåing av gamle Mosvik og gamle Inderøy kommuner en avtale om bruk av kraftverkmidler til utviklingstiltak i Mosviksamfunnet. Framverran vekst gjør kommunen oppmerksom på at det ikke er registrert mye aktivitet knyttet til disse midlene på Framverran. Kraftverkmidlene som Framverran vekst refererer til, er et næringsfond som har blitt styrket av inntekter fra konsesjonsavgift. Pr. i dag består det "frie" næringsfondet av ca. 1,3 mill. kroner. Inderøy kommune mottar årlig kr ,- i konsesjonsavgift. I tillegg får Inderøy kommune en konsesjonsinntekt på ca. 6 Gwh., pålydende ca. 1 mill. kroner. Inntekter fra konsesjonsavgift har i de senere årene vært direkte knyttet til Inderøy 2020/næringsarbeid, mens konsesjonsinntekten på kr. 1 mill. er brukt i kommunens driftsbudsjett. Disse midlene er med andre ord disponert. Videre nevnes det at kommunen også har et bundet næringsfond, pålydende ca. 3,6 mill. kroner. Dette fondet er imidlertid direkte knyttet til regionale utviklingsprosjekt (RUP-midler), og er dermed ikke fritt disponibel for andre lokale tiltak. Kraftverkmidlene som Framverran vekst refererer til i sitt brev handler med andre ord om det lokale næringsfondet på 1,3 mill. kroner. I budsjett 2016 er det ikke foreslått en styrking av dette fondet. I forbindelse med budsjett 2016 er følgende prosjekter vedtatt innenfor næringsområdet: Funksjon Beskrivelse Budsjett 2016 (Tall i 1000 kr.) 3501 Hovedprosjekt næring NÆRING OG TRAINEE Mulighetenes landbruk Nærings- og industriutvikling Sentrumsutviklings Straumen Omdømmebygging/profilflater Inderøy Stedsutvikling Infrastruktur og fibersatsing ihht. bredbåndsplan Sommeravisa og turistinformasjon 200 Eksterne tilskudd (tilsagn NTFK) -750 Bruk av fond -490 SUM 1000 Som det fremkommer skal det brukes kr ,- av det lokale næringsfondet til delfinansiering av de diverse prosjektene. Dette vil i praksis si at inntektene knyttet til

4 konsesjonsavgiften i 2016 i sin helhet vil gå til finansiering av ovennevnte prosjekter, samt at det lokale næringsfondet vil bli belastet med kr ,-. Fibersatsing i andre deler av kommunen Framverran vekst gjør kommunen også oppmerksom på at mange andre grender i kommunen har fått fiber, delvis finansiert av det offentlige. Følgende områder har fått tilført fiber med hjelp av et kommunalt tilskudd de siste tre årene: Grend Utbetalingsår Kommunalt tilskudd Total utbyggingskostnad Sundnesnesset Desember 2015 Kr Kjerknesvågen Oktober 2015 Kr Hustadlandet Februar 2015 Kr Ovenstående tilskudd ble gitt som et ledd i bygdefiberprosjektet. I tillegg til kommunale tilskudd, har prosjektene blitt finansiert av bl.a. NTFK, NTE, dugnad og egenandel. De kommunale tilskuddene ble finansiert over kommunens disposisjonsfond. Prosjekter i Mosvikområde som et ledd i kommunesammenslåing 1. Fiber til Mosvik Dette har vært et prosjekt som har pågått før kommunene ble sammenslått hvor gamle Inderøy kommune la sine planer og hvor Mosvik også hadde planer for utbygging av bredbånd. Det har vært sendt 2 søknader for dette prosjektet. Den første søknaden ble innvilget fra NTFK med Kr hvor også kostnad/finansiering er satt opp. Totalprosjektet var på kr med fiber fra Utøy skole til Mosvik Sentrum. Og søknaden er sendt fra kommunene datert den altså før Inderøy og Mosvik var en kommune ( ). Prosjektet ble videre finansiert av et kommunalt tilskudd på kr ,-, finansiert over kommunens disposisjonsfond. 2. Stedsutvikling Mosvik sentrum Gjennom Inderøy 2020 har kommunen tatt en koordinerende rolle i det videre arbeidet med stedsutvikling Mosvik sentrum. Status pr. april 2015 var: - Mosvik skole er totalrenovert - Næringsutvikling og boligbygging i sentrum. Det er bygd leiligheter både ved Mosvik Brygge og i sentrum - Oppgradering av Vimpelivegen og museumsområdet - Belysning av strandpromenaden/mosvikstranda er gjennomført - Etablering av treningsstudio i sentrumsbygget Mange av disse aktiviteter har vært en fellesinnsats av både kommunen og andre aktører, og mye av disse prosjektene har vært delfinansiert av kommunen gjennom Inderøy 2020 (disposisjonsfond). Vurdering Med ovenstående har rådmannen forsøkt å gi en nærmere utdyping av de punktene som nevnes i søknaden til Framverran vekst. Rådmannens vurdering vil basere seg på følgende sentrale momenter: - Tilgang til frie næringsfondmidler - En vurdering av søknaden til Framverran vekst opp mot andre bredbåndsprosjekter i kommunen

5 - En vurdering av søknaden til Framverran vekst, i lys av andre gjennomførte prosjekter i Mosvikområdet - En vurdering av kostnadene knyttet til framføring av en fiberstamlinje på strekningen Kjerringvik til Forsell Tilgang til frie næringsfondsmidler Som det fremkommer har Inderøy kommune et ubundet næringsfond på ca. 1,3 mill. kroner, og et bundet næringsfond på ca. 3,6 mill. kroner. Videre fremkommer det at konsesjonsinntekten på ca. 1 mill. kroner er disponert i kommunens drift. Ved en evt. finansiering av stamlinjefiber i Framverran vil man med andre ord kun kunne anvende det ubundne næringsfondet. Finansieringen vil dermed begrense seg til det beløpet som er avsatt på dette fondet. Med bakgrunn i dette vil kommunen kunne frigjøre ca. 1,2 mill. kroner til utbygging av stamlinjefiber i Framverran. Det ubundne næringsfondet vil da bli brukt til ett prosjekt, og man vil da selvsagt ikke ha anledning til å disponere disse midlene til andre næringsprosjekter. Det refereres i denne sammenhengen til de ulike prosjektene som er vedtatt delfinansiert gjennom kommunens næringsfond (tabell ovenfor). I fremtiden vil denne finansieringsmuligheten bli borte. Det vil fortsatt være mulig å bruke kommunens ordinære disposisjonsfond til både finansiering av bredbånd i Framverran og andre næringsprosjekter, men siden søknaden fra Framverran vekst handler om disponering av næringsfondsmidler, vil dette ikke bli nærmere belyst i denne saksutredningen. Likevel vil rådmannen oppfordre til forsiktighet når det gjelder bruk av kommunens ordinære disposisjonsfond, siden dette er kommunens buffer for eventuelle fremtidige kostnadsøkninger, bl.a. knyttet til finans. Andre bredbåndsprosjekter De kommunale tilskuddene knyttet til de siste bredbåndsprosjektene har variert i størrelsesorden kr Det må også nevnes at alle prosjekter er delfinansiert gjennom andre tilskudd. En eventuell fiberutbygging i Framverran vil skille seg ut på grunn av følgende: 1. Det vil etter all sannsynlighet være begrensede muligheter for å få delfinansiert prosjektet gjennom andre tilskudd. 2. Det kommunale tilskuddet vil dermed måtte økes betraktelig Det er på bakgrunn av dette at prosjektet vanskelig lar seg sammenligne med det som er gjort av fibersatsing i andre grender. Utbyggingen vil kreve et betydelig større kommunalt bidrag, og kan dermed ikke sidestilles med de øvrige prosjektene hvor kommunen har bidratt. En evt. fiberutbygging i Framverran må dermed betraktes som et konkret satsnings- og prioriteringsområde fra kommunen (økonomisk sett). Rådmannen har forståelse for argumentasjonen i søknaden om likebehandling av grendene når det gjelder bredbåndsutbygging, men samtidig kan det settes spørsmål ved om et økonomisk bidrag av et større omfang er i tråd med likhetsprinsippet. I denne sammenheng må det også nevnes at det tidligere er søkt om andre tilskudd for bredbåndsutbygging for Framverranområdet, på lik linje med de andre grendene. Kommunen har dermed forsøkt å legge til rette for at Framverran kunne få fiber på like vilkår/forutsetninger som de øvrige grendene. At denne søknaden har fått avslag ligger utenfor kommunens påvirkningskraft. Det vil nok være tvilsomt at fiberutbygging skulle ha funnet sted i de andre grendene, dersom finansieringsmulighetene var like begrenset som for Framverran-området. Andre gjennomførte prosjekter i Mosvikområdet

6 Det er på det rene at stedsutviklingsprosjektene har vært konsentrert i Mosvik sentrum, og at andre områder i gamle Mosvik kommune ikke har fått direkte utviklingsmidler. Dette gjelder for øvrig for alle grendene i gamle Mosvik kommune. Det må imidlertid nevnes at mange av de igangsatte prosjekter i Mosvik sentrum er positive bidragsytere for stedsutvikling, også utenfor sentrumsområdet. Som eksempel kan nevnes at alle i gamle Mosvik drar nytte av at skolen har blitt totalrehabilitert. Som det fremkommer i evalueringsrapporten om Inderøy 2020 (Status og veien videre), er innbyggertallet i gamle Mosvik kommune økt siden kommunesammenslåingen, og stedsutviklingsprosjektene kan dermed ha levert et positivt bidrag. Argumentasjonen om at det ikke har blitt brukt midler direkte innenfor Framverran- området, bør dermed settes i lys av dette. Status pr. april 2016 Vi presiserer at tall i følgende avsnitt er erfaringstall og estimat som ikke må tas til inntekt for å være absolutte, men snarere for å gi en pekepinn på kostnader. Finnes det kabel i grøft fra Skarnsundsbrua til Venneshamn? Inderøy kommune har hatt flere møter med NTE hvor bredbånd til Framverran har vært tema. Et usikkert punkt har vært om det er nedgrav kabel i grøft fra Skarnsundsbrua fram til Venneshamn. Inderøy kommune har vært i kontakt med både NTE og Telenor for å sjekke om dette er tilfellet. Inderøy kommune har ikke fått bekreftet fra noen av partene at her ligger en kabel langs hele strekningen. Se vedlagte kart fra Telenor som viser at de ikke har nedgravd kabel før vi kommer til siste halvdel av strekningen Kjerringvik Venneshamn. Telenor bekrefter at det kun eksisterer en kabel fra Framverranvegen 256 eller fra Skavdalen som tilhører Telenor og som går i grøft retning Norsk Proteinfabrikk og Venneshamn. NTE bekrefter kun sin egen høyspentlinje som går langs FV 191, men ikke kabel i grøft i strekket fra Skarnsundet til Venneshamn. Inderøy kommune bekrefter at de ikke har nedgravde kabler i dette området. Da gjenstår kun kabel fra Telenor som tidligere nevnt på denne strekningen. Norsk Protein AS Framverranvegen 340 finansiell bidragsyter? Inderøy kommune har vært opptatt av å se sammenhenger i en utbygging som kan gi flere muligheten til å benytte seg av stamfiber langs FV 191. I denne forbindelse har Inderøy kommune tatt kontakt med både fabrikksjef Terje Augdal hos Norsk Protein AS i Mosvik og IKT-leder Jørgen Drege sentralt hos Norsk Protein AS for å sjekke interessen for å delta økonomisk med et bidrag dersom det blir lagt bredbånd i form av stamfiber langs FV 191. Både fabrikksjef og IKT-leder bekrefter interessen fra Norsk Protein AS uten at beløp eller andre vilkår har vært diskutert i denne sammenheng. 3 ulike alternativ for framføring av stamfiber fra Skarnsundet til Venneshamn Inderøy kommune har sett på hvilke potensielle alternativ som finnes for å framføre stamfiber fra Skarnsundsbrua og fram til Venneshamn hvor tidligere etablert trekkrør starter og går fram til Forsell. Inderøy kommune har ikke tatt stilling til hvilke alternativ som praktisk er gjennomførbar, men har gjort kostnadsoverslag for de ulike alternativene. Det har tidligere vært fremmet forslag om å legge trekkrør fra Skarnsundsbrua fram til Venneshamn. Her er det nå bekreftet at det kun ligger en kabel tilhørende Telenor på deler av siste halvpart av denne strekningen. 1) Fiber i trekkrør fra Skarnsundet til Venneshamn krever at det legges stamfiber fra Skarnsundsbrua og fram til Venneshamn. En strekning på ca meter hvorav deler av grøft

7 ligger slik til at fjellet går ned som en grøftekant. Dette kan skape utfordringer med tanke på både krav til sprenging av grøft og derigjennom økte priser. "Normalprising" fra aktører som gir tilbud på dette kan variere avhengig av ulike faktorer som spiller inn. Her kan det være snakk om fra kr. 500 til kr. 800 pr. meter for grøfting inkludert sprenging. Inderøy kommune har ikke beregnet komplett pris for dette anlegget siden det ikke ligger kabel fra før og ei heller derfor forefinnes erfaringstall som kan bekrefte pris. Det er usikkert om dette anlegget er å foretrekke siden det på ene siden av vegen er ei fjellskjæring som danner ei side av grøfta, mens det på andre siden er ei fylling som går ned mot sjøen. Dette er utfordrende terreng å legge trekkrør i med tanke på hvordan veg og grøft i dag faktisk framstår dog ikke umulig. Forutsatt ei eksisterende grøft uten behov for annet enn legging av trekkrør og blåsing av fiber vil dette gi en omtrentlig pris tilsvarende kr. 300 x meter = kr I tillegg tilkommer node til Norsk Protein AS og eventuelt andre langs FV 191 som vil kobles på nett. Sannsynlighet for at dette alternativet blir dyrere, er relativt stor pga. fjellskjæring ned i grøft og behov for sprenging eller alternativt grave i vegbanen dersom dette er mulig. Dette har vi ikke hensyntatt. 2) Fiber opphengt i høyspentmaster fra Skarnsundsbrua til Venneshamn. I følge samtaler med NTE kan dette være et alternativ for framføring av stamfiber. Forutsetninger for dette er tilstrekkelig kvalitet, høyde osv. som grunnlag for at fiber kan henges ca. 2 meter under høyspentkabel i strekket. Prising på framføring av fiber i høyspenttrase vil være tilsvarende prisen for komplett gjennomføring i trekkrør. Dersom høyspentmastene er av riktig kvalitet og gir tilstrekkelig høyde for fiber under vil dette gi tilsvarende pris som alternativ 1 ca. kr. 300,- pr meter x meter = kr Dette alternativet krever forutsetninger som vi ikke har undersøkt er innfridde, men dette kan la seg gjøre ved en konkret forespørsel til netteier NTE. 3) Fiber i sjøkabel fra Skarnsundet til Venneshamn kan være det tredje alternativet for å legge stamfiber fra til Venneshamn. Erfaringstall innhentet etter dialog med NTE tilsier en meterspris for sjøkabel mellom kr. 150 kr. 200 pr. meter kabel. Den dyreste innsatsfaktor her vil være landkoblingene til sjøkabel. Her kan det være snakk om 2 4 landkoblinger avhengig av hvor mange noder som skal kobles opp. Norsk Protein AS har et uttrykt ønske om å koble seg på dersom dette blir en mulighet og da har vi minst 4 landkoblinger (2 der man går i land og går ut i sjøen igjen). Prisen pr. landkobling er kr avhengig av hvor ilandført og topografi. Samt en eventuell kryssing av FV 191 siden kabel går i sjøen og bebyggelse ligger delvis på øvre siden av vegen. Totalt vil sjøkabel i 5000 meter variere mellom kr til samt landkoblinger mellom kr til avhengig av pris og hvor mange landkoblinger. Dette kan gi en totalkostnad mellom kr til Et annet aspekt som her ikke er vurdert, er hvordan verneplan for Skarnsundet vil påvirke mulighet for å legge en sjøkabel. Dette er ikke nærmere utsjekket i dette saksframlegget, men bør inkluderes dersom man vurderer dette som en aktuell løsning. Det tradisjonelle er fiber i trekkrør, men dette kan være både utfordrende og dyrt siden flere fjellskjæringer danner en av sidene i grøft. På sjøsiden av FV 191 er det fylling mot sjøen som ikke inneholder grøft. De to andre alternativene som her er skissert kan være like gode løsninger eller bedre med tanke på inngrep og totale kostnader. Ingen av disse beskrevne alternativene er detaljert planlagt, men er her skissert som potensielle muligheter for å nyttiggjøre seg trekkrør fra Venneshamn

8 til Forsell. Denne strekningen er en "nøkkelstrekning" for at man kan få videreført stamfiber fra Venneshamn. I tillegg inkluderer denne framføringen en potensiell kobling til Norsk Protein AS som har uttrykt et ønske om å koble seg på en fiberløsning dersom muligheten byr seg. Hva er reelle og potensielle alternativer - bredbånd til Framverran Et reelt alternativ er oppgradert radiosamband Oppgradert radiosamband vil øke kapasiteten og være den raskeste gjennomførbare og billigste løsning for abonnentene i Framverran i denne sammenheng. Jfr. rådmannens forslag til bredbåndsplan med en oppgradering av radiosambandet som vil gi en betydelig bedre hastighet enn den hastigheten man har tilgang til i dag. Et potensielt alternativ Fase I og Fase II med fiber fra Skarnsundet fram til næring/hus/hytter Ved krav om stamfiber til Framverran vil en stor utfordring være stamfiber fra Skarnsundsbrua og fram til Venneshamn. Dette er en forutsetning for å kunne benytte seg av trekkrør som tidligere er lagt langs FV 191 fra Venneshamn til Forsell. Uten stamfiber til Venneshamn blir verdien av et trekkrør nedgravd langs FV 191 tilnærmet uinteressant i en slik sammenheng. Ved en slik gjennomføring kan det være klokt å dele framføring av stamfiber til Framverran i to faser hvor Fase I er stamfiber fra Skarnsundet til Venneshamn og Fase II kommersialiseres i tilknytning til en bredbåndsleverandør for å minimere kostnader for alle interessenter. Fase I Denne fasen består av å få lagt stamfiber fra Skarnsundsbrua og fram til Venneshamn. Det er her skissert tre ulike måter med tilhørende kostnadsestimat. Fase I er en forutsetning for å benytte seg av trekkrør lagt fra Venneshamn til Forsell for å initiere en ny Fase II som kan og bør være interessant for flere kommersielle leverandører. Fase I kan være lite egnet for dugnadsarbeid siden man må velge mellom sjøkabel krever sertifisering, luftstrekk i høyspent krever sertifisering og en eventuell graving/ sprenging som også krever sertifisering. Dette må man hensynta dersom man skal kostnadsberegne og detaljere en skissert Fase I. Finansieringen av Fase I vil også være en utfordring siden man kan få liten eller ingen effekt av dugnadsarbeid. Fase II Denne strekningen er målt til ca meter. Kostnaden med å blåse stamfiber på nevnte strekning med eventuelle noder/ skap for tilkobling langs strekningen er her priset til kr. 200 pr. meter. Dette bygger på erfaringstall i tidligere prosjekt og med referanse til informasjon gitt av NTE som gir en estimert utbyggingskostnad på kr. 200 x = kr Dette er kostnadsberegning uten forgreininger til abonnenter langs strekningen. Dette bør beregnes i detalj for hvert abonnement som ønskes tilknyttet fiber. Fase II antas å være av interesse for kommersielle utbyggere av bredbånd uten at dette er dokumentert med tilbud eller annet. Offentlig finansiering av Fase II er vanskelig å bekrefte eller avkrefte før man konkret har søkt støtte. Dette fordi kravene for å få støtte evalueres og revideres årlig i takt med samfunnsutvikling generelt og teknologiutvikling spesielt. For å få støtte må søknadene være teknologinøytrale les: ikke angitt med for eksempel stamfiber i trekkrør lagt i bakken. Hvem kan være finansielle bidragsytere:

9 Ved utbygging i en Fase II fra Venneshamn og videre til husstander i Framverran vil det være ulike aktører med ulike innsatsfaktorer som potensielt kan bidra i utbyggingen. Følgende kostnads- og finansieringsplan er hentet fra tidligere avslåtte søknad om støtte til bredbånd. En vurdering av kostnadene knyttet til framføring av en fiberstamlinje på strekningen Kjerringvik til Forsell Som nevnt har det i ettertid reist spørsmål rund det skisserte kostnadsoverslaget på kr. 10,6 mill. knyttet til utbygging av bredbånd i Framverran. Bakgrunn for dette er at det angivelig ikke er tatt høyde for at det er en grøft på strekningen Kjerringvika til Venneshamn som kan brukes til framføring av trekkrør. Inderøy kommune har så langt det lar seg gjøre prøvd å framskaffe dokumentasjon på kabel i grøft fra Skarnsundet til Venneshamn, men får til svar at det er kun Telenor som har lagt kabel i ca. 2 km langs strekningen fra Venneshamn og i retning Skarnsundsbrua. Grøftens totale lengde målt i beskaffenhet og egnethet for å legge et trekkrør i - kan derfor være diskutabel. Totalt sett antar Inderøy kommune at kostnadene kan reduseres forutsatt at det for eksempel er mulig å legge stamfiber i høyspentmaster fra Skarnsundsbrua og fram til Venneshamn. Usikkerhetene rundt prosjektet som beskrevet i kostnad og finansieringsplan over viser at det kan være klokt å vurdere mulighetene på nytt sett i lys av momenter i denne sak. Det er ikke en ønsket løsning som tidligere nevnt å måtte tømme det ubundne næringsfond i sin helhet, og fortsatt vil man ha et restbeløp som vil stå ufinansiert. Det er selvsagt mulig å finansiere dette gjennom det ordinære disposisjonsfond, men som tidligere nevnt oppfordrer rådmannen til forsiktighet når det gjelder anvendelse av dette. Videre vil en kommunal finansiering av en slik størrelsesorden ikke stå i forhold til tidligere gitte tilskudd til bredbåndsutbygging Konklusjon Rådmannen har forståelse for at Framverran vekst ønsker en kommunal finansiering av stamlinjefiber på strekningen Kjerringvika til Forsell. Det er imidlertid på det rene at omfanget av denne finansieringen er betraktelig større enn de tidligere tilskuddene som kommunen har gitt til bredbåndsutbygging. Finansieringen i det omfanget som Framverran vekst ber om vil tømme hele næringsfondet, og fortsatt vil det være et finansieringsunderskudd. Rådmannen kan dermed ikke anbefale å bruke hele næringsfondet til dette formålet.

10 Et eventuelt tilskudd bør i så fall være dimensjonert i henhold til tidligere gitte tilskudd knyttet til bredbåndsutbygging. I denne sammenheng vil rådmannen be Framverran vekst på nytt å vurdere alternativet som er skissert i rådmannens forslag til bredbåndsplan med en oppgradering av radiosambandet som vil gi en betydelig bedre hastighet enn den hastigheten man har tilgang til i dag. Hvis det imidlertid fortsatt ikke er et ønske om å gå for denne løsningen, anbefales Framverran Vekst å jobbe videre med andre løsninger som for eksempel her er drøftet med Fase I og II for å dokumentere reelle løsninger med budsjetterte kostnader og en finansieringsplan. Dette bør utredes grundig i samarbeid med bredbåndsleverandør for en kommersiell utbygging og gjerne i felleskap med Inderøy kommune.