Plan for bredbåndsutbygging mellom Leksvik sentrum og Vanvikan

Transkript

1 1 Plan for bredbåndsutbygging mellom Leksvik sentrum og Vanvikan -65-

2 2 Innholdsfortegnelse 0. Sammendrag 1. Innledning 2. Søknad om statstilskudd til sjøkabel høsten Krav til beboere som får kommunalt tilskudd til bredbånd 4. Forutsetninger for kostnadsberegning anlegg ekskl overføringskabel 5. Kostnadsberegning Fakta om eksisterende infrastruktur for bredbånd 7. Fakta om eksisterende sjøkabler som kommer i land på Vanvikan og Leksvik sentrum 8. Fakta om eksisterende sjøkabler som kommer i land på Vanvikan og Leksvik sentrum Vedlegg 1. Retningslinjer for kommunalt tilskudd til utbygging av bredbånd Oversiktskart traséer 2.1 Oversiktskart for Hindrem-Seter nordlig del 2.2 Oversiktskart for Hindrem-Seter sørlig del 3.1 Sjøkabel østlig del, Leksvik sentrum-grøtvika 3.2 Sjøkabel vestlig del, Grøtvika-Vanvikan Trasé på land Skålvika Grøtvika Dekningskart 4.1 Dekningskart for Leksvik sentrum-vanvikan, 4 Mb 4.2 Dekningskart for Hindrem-Seter, 4 Mb (forstørret)

3 3 0. Sammendrag Med dette legges fram en plan for å utvide omfanget av planlagt bygging av sjøkabel til også å omfatte en komplett utbygging på land for områdene Hindrem og Seter når kabelen her allikevel skal legges på land. Vedlagte kostnadsberegning viser faktisk at denne løsningen blir så lønnsom at det antas å kunne redusere behovet for kommunalt tilskudd til sjøkabelen med 0,9 mill kr fra 3,2 mill til 2,3 mill kr. Det er ønskelig å gjennomføre dette anlegget snarest mulig. Men en har konkludert med at det som er en realistisk framdriftsplan for å modne dette prosjektet samt å utarbeide anbudsdokumenter er å gjøre dette ferdig i løpet av 2. halvår Anlegget forventes da å bli ferdigstilt i løpet av sommeren/høsten For en bredbåndsaktør bør det være kurant å bygge anlegget ferdig før ferien. Men både hensynet til dyrka mark (vente med graving til etter høstonn) og ei usikker framdrift med hensyn til at området ikke er frigitt av kulturmyndighetene er avgjørende for at sluttfristen forventes å bli senere. Så har en forsøkt å fremskaffe mest mulig kunnskap om vesentlig fakta om dagens infrastruktur for bredbånd. Det en har funnet ut så langt er følgende: Berger IKT er eneste aktør som leverer bredbånd via kabel i jord på Hindrem-Seter. Firmaet leverer til ca abonnenter. Signalene kommer fra en radiosender på Frosta, tas inn i eksisterende telefonsentral og fordeles til abonnentene via eksisterende koppernett. Øvrige brukere av internett benytter seg av mobiltelefon. Sjøkabel som kommer i land i Leksvik sentrum har minst 10 eiere. NTE marked AS er en av 8 mindre eiere og den eneste eier fra Trøndelag. Sannsynligvis er det ikke uten videre enkelt for de som ikke er eiere av sjøkabelen å kunne benytte den. Sjøkabel som kommer i land på Vanvikan eies av Telenor. Kunnskap om denne er ikke fremskaffet. Men en antar at det her er enda vanskeligere for andre aktører å slippe til. Det foreslås følgende tiltak for den videre bredbåndsutbygging i Leksvik kommune: 1. Vedtatt bredbåndsutbygging for sjøkabel/delvis landkabel mellom Leksvik sentrum og Vanvikan utvides til å omfatte en mest mulig komplett utbygging for alle fastboende på Hindrem og Seter. 2. Utbyggingen gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme for sjøkabelanlegget. 3. Forslag til retningslinjer for å gi kommunalt tilskudd til utbygging av bredbånd, datert vedtas. 4. Det er ønskelig at utbyggingen gjennomføres i løpet av Innledning I den søknaden som ble utarbeidet og som var grunnlaget for et innvilget tilskudd på 3,1 mill kr fra fylkeskommunen til en kabel mellom Leksvik sentrum og Vanvikan ble det lagt til grunn en løsning med ca 6 km kabel på land fra Skålvika til Grøtvika. En forutsatte her at det ble tatt med et ekstra trekkrør for bredbåndsutbygging lokalt for tettstedet. Med begrenset tid til rådighet valgte en den enkleste løsningen med en trasé langs fylkesvegen. Innvendinger til -67-

4 4 dette som for eksempel mye fjell eller lengre strekninger uten bebyggelse ble ikke vurdert. En hadde heller ikke tid til å vurdere en samlet løsning for overførings-kabel og lokal forsyning i grenda. I ettertid har en så utarbeidet en mulig løsning for en komplett bredbåndsutbygging for hele grenda inklusive en alternativ trasé for landkabel. Den nye løsningen innebærer at en vesentlig del av traséen nå ikke lenger går langs fylkesvegen. I stedet går den lenger oppe langs kommunale veger og der det er bebyggelse.. En tror dette blir en rimeligere løsning for den delen av anlegget som ikke er berettiget tilskudd. Ved en eventuell utbygging trenger heller ikke dette å bli den endelige løsningen. Det vil det være opp til den som blir valgt til bredbåndsoperatør å avgjøre gjennom en detaljert planløsning. I mottatt søknad fra beboerne på Seter og Hindrem, datert , er det 89 husstander som har skrevet under på ønske om bredbåndsutbygging. I tillegg er det opplyst at ytterligere 43 husstander kan spørres. Totalt blir dette 122 husstander. En antar at de som har skrevet under stort sett er fastboende, mens de som er oppgitt å kunne spørres i tillegg er eiere av fritidsboliger. 73 % av de som har skrevet under opplyser for øvrig at de kan bidra med dugnadsarbeid. Foreslått løsning innebærer følgende: 5,8 km med hovedtrasé hvor det er felles grøft for overføringskabel og «lokale» traséer for beboerne i grenda. 5,6 km med kundetrasé Opprinnelig løsning omfattet 6 km felles trasé for overføringskabel og «lokale» kabler. En dobling av denne mengden, samtidig som det da blir lagt trekkrør fram til husvegg for alle boliger samt en vesentlig del av fritidsboligene, synes å være en god løsning som også bør være kostnadseffektiv. 2. Søknad om statstilskudd til sjøkabel høsten 2015 Utdrag av søknad Nedenfor følger et utdrag fra søknaden som var grunnlaget for innvilget tilskudd fra fylkeskommunen høsten En konkluderte her med at en ønsket å bygge et anlegg med 19 km sjøkabel og 6 km på land på Hindrem og Seter. En forutsatte da tilknytning til eksisterende bredbånd i pkt A på Leksvik sentrum i Grandefjæra og til pkt G i Vanvikan (se vedlagte tegninger som ble benyttet for denne søknaden). På en ca 3 km lang strekning fra Hoven til Bjønnåa ble det lagt trekkrør i forbindelse med at fylkesvegen ble rustet opp. Men siden det ikke er bebyggelse på denne strekningen konkluderte en med at det var lite å hente økonomisk på å benytte dette trekkrøret. Som grunnlag for en kostnadsberegning til en søknad om tilskudd valgte en derfor en løsning med sjøkabel også her. -68-

5 5 For de 6 km på land forutsatte en at det kan legges ekstra trekkrør i grøft for overføringskabel. Tilleggskostnad for dette må i sin helhet belastes Leksvik kommune. Kostnadsberegning overføringskabel Sjøkabel 1900 m, kabel i jord 6000 m og diverse ilandføringer Finansiering fra fylkeskommunen Finansiering fra Leksvik kommune 6,3 mill kr 3,1 mill kr 3,2 mill kr Kostnadsberegning ekstra trekkrør Skålvika-Grøtvika (Seter og Hindrem) Sum kostnader ekskl mva 0,8 mill kr Tegningene som ble utarbeidet høsten 2016 og som er vedlagt viser en helt annen og mer realistisk løsning for den delen av kabelen som går på land. Vilkår fra staten for å bygge ut når staten gir tilskudd til et prosjekt Når kommunen får innvilget tilskudd fra staten gjennom NKOM stilles det følgende krav til den som har fått innvilget tilskudd: EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte legges til grunn Kun kommuner og fylkeskommuner kan eie prosjektet, dvs være prosjekteier Kontrakt skal tildeles etter åpen konkurranse (lov om offentlige innkjøp) Utbygger skal normalt eie og drifte infrastrukturen etter utbygging. Kravspesifikasjon ved utlysning av anbud skal være teknologinøytral Grossisttilgang for 3-partsoperatør må stilles som kontraktsvilkår Prosedyrekrav om kunngjøring i tidlig fase Mange av de samme kravene gjelder også når tilskuddet kommer fra fylkeskommunen.. 3. Krav til beboere som får kommunalt tilskudd til bredbånd I forbindelse med at ønske om bredbåndsutbygging på Hindrem og Seter skal behandles politisk er det viktig at kommunen gjennom et vedtak tar standpunkt til vilke krav som skal settes til beboerne som motytelse for å bidra med en delvis finansiering. Det er ønskelig at kommunen gjør dette for å skape forutsigbarhet, behandle alle innbyggerne likt og unngå at en gjennom denne første utbyggingen i kommunal regi skaper en presedens som ikke er gjennomtenkt og lite ønskelig. Så bør kommunen være oppmerksom på at en eiendom som får etablert bredbånd høyst sannsynlig får en verdistigning som er høyere enn det som kreves av anleggstilskudd og dugnadsinnsats. Praksisen for dette i senere år i Nord-Trøndelag er noe forskjellig. Mye av det som så langt er bygd ut er nok de mest lønnsomme. Delvis har anleggene hatt en så god økonomi vært at en kommersiell utbygging har vært mulig. Det har da ikke vært nødvendig med tilskudd fra det offentlige. Kjennetegn på mange av de anlegg som gjenstår er dessverre slik at de ofte er de minst lønnsomme. En utbygging krever da som regel både anleggsbidrag fra den enkelte husstand og tilskudd fra kommunen. Praksisen for hvordan kommunen har gått inn med tilskudd har vært høyst ulike. I noen kommuner har dette vært nokså tilfeldig. Steinkjer kommune var vel kanskje den kommunen i Trøndelag som var tidligst ute til å ha et bevisst forhold til dette og som da også endte opp med en plan. Gjennom denne planen har kommunen til tross av mye spredt bosetting kommet -69-

6 6 langt med bredbåndsutbygging i distriktene. Men det er 5 år siden planen ble laget slik at ikke alt som står her kan overføres til dagens situasjon i for eksempel Leksvik kommune. Inderøy kommune derimot har nettopp vedtatt en plan for bredbåndsutbygging i hele kommunen (des 2015). Denne planen ansees å ha stor overføringsverdi for Leksvik kommune. En har derfor konkludert med at den vedtatte retningslinje i planen for Inderøy kommune for å gi tilskudd til bredbåndsutbygging bør være et godt grunnlag for hvordan dette kan bli også for Leksvik kommune. Vedlagt denne planen er forslag til retningslinje for vilkår for å gi kommunalt tilskudd til utbygging av bredbånd. De viktigste punktene her kan oppsummeres til følgende: Egenandel (anleggstilskudd) pr husstand for boliger på kr Fritidseiendommer kan også tas med så lenge de tilfredsstiller kravene og det ikke fordyrer anlegget totalt. Anleggstilskudd blir det samme som for boliger, dvs kr I samarbeid med beboerne kan kommunen vurdere at det kreves et noe høyere anleggstilskudd for de som ikke deltar på dugnad. For et område som Hindrem-Seter vil det kanskje være tilstrekkelig at personer deltar. Så er det også slik at noen ikke ønsker å være med på dugnad eller ikke er i stand til å delta. For valg av løsning her bør synspunktene fra beboerne ha avgjørende innflytelse. En har erfaring med enkelte bredbåndsaktører at når de står fritt så skal bredbånd normalt føres fram til tomtegrense. For eiendommer med boliger langt fra tomtegrense må den private bekoste alt på de siste 150 m fram til husvegg. Men her bør det være slik at når kommunen inntar en aktiv rolle så blir det et spleiselag hvor det legges trekkrør fram til husvegg enten avstanden fra tomtegrense er kort eller lang. 80 % oppslutning blant husstandene i det aktuelle utbyggingsområde Det stilles krav til dugnadsinnsats. Omfang defineres for hvert enkelt prosjekt, men det bør tilstrebes at mest mulig gjøres som dugnad. Dugnadsinnsats og betaling for de private skal være et «spleiselag» hvor alle betaler likt uavhengig av om de har korte eller lange traséer. På strekninger med dugnad må all istandsetting på grunn etter gravearbeidene gjøres/bekostes av beboerne. For istandsetting inne på tun eller boligtomt holdes dette utenfor det som skal være et dugnadsprosjekt. Alle utbyggingsområder må ha både en kontaktperson og styret som kommunen. Denne må bistå i kommunen i et visst omfang. 4. Forutsetninger for kostnadsberegning anlegg ekskl overføringskabel En legger her følgende til grunn: Fordeling av abonnenter mellom fastboende og de som har fritidsboliger er basert på gjetninger. Når kommunen i neste omgang skal går videre, forutsatt at det nå i vår fattes et vedtak om utbygging, må det utarbeides en detaljert oversikt over antall boliger og fritidsboliger. Både boliger og fritidsboliger skal betale samme anleggstilskudd, dvs kr For ekstra boenhet på en eiendom skal det ikke betales anleggstilskudd. Ett felles nodeskap for hele utbyggingsområde. Pris kr Kostnad for både hovedtrasé og kundetrasé, inkl fiber, hvor trekkrør ikke er lagt fra før, 250 kr/m Ekstra kostnad for kundetrasé i felles grøft med overføringskabel, 100 kr/m Påslag på 10 % uforutsett, planlegging, byggeledelse og rigg -70-

7 7 Kostnad for kulturminner er ikke sjekket ut med kulturmyndighetene hos fylkeskommunen og er derfor stipulert. Det en vet er at det er mye kulturminner på Ambornesset slik at det her må påregnes krav til forundersøkelser. Sannsynligvis må dette også påregnes andre steder og spesielt på de områdene som ligger nærmest sjøen. For at et område skal komme i betraktning er det stilt krav om 80 % oppslutning. I kostnadsberegning forutsettes det 80 % oppslutning blant fastboende og 20 % oppslutning blant de som eier fritidsboliger. Det gir 100 boliger og 10 fritidsboliger. I kostnadsberegning og finansieringsplan er det ikke tatt med verken inntekter eller utgifter for ekstra boenheter på en eiendom. Det forutsettes kryssing av asfaltert fylkesveg på 3 steder. Hver kryssing er kostnadsberegnet til kr I finansieringsplanen har en antatt et anleggstilskudd på kr pr eiendom basert på opplysninger fra bredbåndsoperatør. Dugnad felles grøft for overføringskabel og «lokalt» bredbånd er lite egnet for dugnad. En står derfor igjen med at det kan gjennomføres dugnad på det øvrige traséer, dvs 5,6 km med kundetrasé. Egeninnsats på kundetraséer verdsettes til 80 kr/m. Område Ant boliger Ant fritidsboliger Hindrem nord for Svebakken Øst og nord for Midt-Seter 48 0 Vest for Midt-seter Sum Sum boliger + fritidsboliger 127 En sum her totalt på 127 boliger stemmer ganske bra med skrivet fra beboerne som opplyser at potensialet er 122 boliger. 5. Kostnadsberegning 2016 Overføringskabel Siden lengde på overføringskabel på land er den samme også med det nye alternativet velger en å opprettholde totalkostnad for dette på 6,3 mill kr. Kostnad med kommunal utbygging av fiber på Seter og Hindrem Strekning felles med overføringskabel, 5800 m, 125 kr/m kr Kundetrasé (trekkrør+fiber), 5600 m, 250 kr/m « Nodeskap, 1 stk « Kulturminner, stipulert « Kryssing av fylkesveg på 3 steder, a kr « Tillegg for fjellgrøft, 150 m 800 kr/m « Sum ekskl uforutsett, planlegging, byggeledelse og rigg kr % til uforutsett, byggeledelse m.m. «

8 8 Sum anleggskostnader kr Utgifter med blåsing av fiber og montering av hjemmesentral m.m. til den enkelte kunde. Det forutsettes til sammen 110 boliger (100 boliger +10 fritidsboliger) og kr pr abb. Kr Sum investeringskostnader totalt kr Med antatt oppslutning som vist ovenfor (110 stk) blir da total investeringskostnad pr eiendom kr Finansieringsplan Totale investeringskostnader kr Tilskudd fra bredbåndsoperatør, 110 enheter, kr pr enhet « Anleggstilskudd, 110 eiendommer, kr pr eiendom « Dugnad: 5,6 km med kundetrasé og 80 kr/m « Sum forventet inntekt (anleggstilskudd, bidrag fra bredbåndsoperatør og dugnad) kr Overskudd ekskl komm. bidrag til overføringskabel 0,9 mill kr Det at dette anlegget vurdert «isolert» går med et «overskudd» på 0,9 mill kr gjør at kommunens utgift til overføringskabelen kan reduseres fra 3,2 mill til 2,3 mill kr. Her kan en i stedet velge å redusere anleggstilskuddet fra beboerne slik at anlegg som vedrører Seter- Hindrem går i null. Det innebærer faktisk at anleggstilskuddet kan reduseres fra kr til kr En frarår å gjøre dette med følgende begrunnelse: Vedlagte kostnadsberegning er nødvendigvis ikke det som blir fasiten når jobben har vært ute på anbud. Hvis en bommer med et negativt avvik på feks 15 % gir dette en økt kostnad på 0,5 mill kr. Behov for anleggstilskudd må da økes til 8000 kr pr husstand. Så er det vel mye som taler for at bredbåndsutbygging for bebyggelsen på Seter og Hindrem er et viktig argument for at kommunen har besluttet å bygge overføringskabelen. Det føles da riktig at de delvis er med på å finansiere denne sjøkabelen når dette er mulig innenfor en realistisk ramme for anleggstilskudd fra beboerne. Inderøy kommune har nylig vedtatt å kreve et anleggstilskudd på min kr pr eiendom. I den politiske behandlingen av denne saken var dette beløpet lite omstridt. Inderøy kommune er også i ferd med å realisere sitt først bredbåndsprosjekt basert på de nylig vedtatte retningslinjene. Dette gjelder Vuddugrenda Alle må da betale et anleggstilskudd på kr Så er det også i samarbeid med grendelaget bestemt at det er frivillig å være med på dugnad. Men de som ikke deltar må da betale kr ekstra. Så langt ser det ut som det er omtrent 20 % som velger dette alternativet. Selv om det i løpet av første halvår 2016 vil bli bygd ut fiber for en god del av den mest sentrale sentrumsdelen for Vanvikan og Leksvik sentrum er det fortsatt en god del som -72-

9 9 gjenstår. Det er ikke sikkert det blir mulig å oppnå dette hvis kommunen velger et anleggstilskudd lavere enn kr Fakta om eksisterende infrastruktur for bredbånd Eksisterende sjøkabel som kommer i land på Leksvik sentrum Den sjøkabelen som kommer i land i Leksvik sentrum eies og driftes av et eget selskap, «Stamfiber AS», som ble etablert i 2012 med mål å bygge ny fiberoptisk motorvei fra Narvik til Trondheim, for å øke pålitelighet, kvalitet, og kapasitet på tele- og datalinjene. Eiere er Statnett SF, Broadnet AS og Signal Bredbånd AS som til sammen eier 50 % av aksjene samt 8 kraftselskap mellom Narvik og Steinkjer inkl NTE Marked AS som eier det resterende. NTE marked er det eneste selskapet fra Trøndelag som er eier i selskapet. I tillegg til aksjonærene i Stamfiber AS, er aktører som Jernbaneverket og Telenor delaktig i spleiselaget. Stamfiber er lagt som sjøkabel via Ytterøya til Leksvik sentrum og tilbake til østsida av Trondheimsfjorden via Frosta og Stjørdal til Trondheim. Den nye fiberoptiske kabelen er på hele 111 mil, og er strukket skal gjennom Nordland og Trøndelag via høyspentmaster, grøfter og i sjøkabel ved fjordkrysninger. Arbeidet ble fullført ventes i 2015 og kan tas i bruk i starten av Total kostnad for anlegget er stipulert til ca 230 millioner kroner. Det må antas at de som har investert i dette stamnettet ønsker en best mulig inntjening. Det bør tale for at eierne har interesse av det legges en sjøkabel videre til Vanvikan og undervegs henter opp mulige abonnenter på Hindrem-Seter. Samtidig er en usikker på hvor enkelt det blir for konkurrerende selskap og slippe til på eksisterende sjøkabel. Eksisterende sjøkabel som kommer i land på Vanvikan En har ikke lyktes med å fremskaffe kunnskap om den sjøkabelen som er lagt fra Trondheim til Vanvikan. Eier er Telenor. En antar at det er enda mer restriktivt for andre enn Telenor å få tilgang til denne kabelen. Dagens bredbåndsnett på Hindrem Seter Det er Berger IKT som i dag betjener de fleste på Hindrem-Seter med bredbånd. I alt har firmaet 60 abonnenter. Løsningen baserer seg på en radiosender på Frosta som sender signaler over fjorden til telefonsentral på Hindrem-Seter. Berger leier da både telefonsentral og eksisterende koppernett til Telenor for å få fram bredbånd til den enkelte abonnent. Det er et problem at avstanden over sjøen er så stor at det oppstår interferens, dvs forstyrrelser på det trådløse nettet, som gjør nettet noe ustabilt. De som ikke er kunder hos Berger IKT har bredbånd over mobiltelefon. Kommunen har gjennomført møte med Signar Berger, og en er da blitt kjent med at selv om det bygges ut et helt nytt nett på Hindrem-Seter, så vil det fortsatt være noen i utkanten av området som ikke må påregnes å bli tilknyttet. Det er derfor viktig at kommunen legger forholdene til rette slik at også de kan få det noe bedre enn i dag. En løsning med at kommunen legger fram nytt fiber til telefonsentralen er tilstrekkelig. Det dreier seg om kun en kort strekning så det bør være kurant for kommunen å etterkomme dette ønske. Dessuten handler dette om å behandle alle i dette området så likt som mulig. -73-

10 10 7. Dekningskart Alle kommuner kan fra statlige myndigheter, NKOM, hente ut dekningskart som viser vilke hastigheter som blir tilbudt i ulike deler av kommunen. Kartene er utarbeidet i 2 alternativ, dvs 4 Mb/s (grunnleggende bredbånd) og 30 Mb/s (høyhastighets-bånd). Vedlegg 4.1 og 4.2 er kart som viser hvordan dekningen er for en hastighet på 4 Mb/s. Svart farge innebærer at alle husene innenfor et kvadrat på 100*100 m har tilgang på denne hastigheten. Rød farge betyr at ingen av husene i denne firkanten har tilgang til denne hastigheten. Ut fra kartet kan det se ut som de fleste på strekningen Amboresset har mer enn 4 Mb/s. Men det understrekes at kartet er så grovmasket at det ikke er nøyaktig nok når det gjelder detaljer. -74-

11 11 Vedlegg 1 Retningslinjer for kommunalt tilskudd til utbygging av bredbånd Definisjoner Nodeskap: Skap hvor signalene tas ut fra et hovednett for fordeling ut i et forsyningsområde Koplingsskap/fordelingskum: Herfra går det ut separate fiberkabler ut til den enkelte abonnent Hovedtrasé/hovedrør: Dette er rør/traséer som går mellom nodeskap og koplingsskap/fordelingskum. Kundetrasé/kunderør: traséer/rør fra fordelingskum/nodeskap til den enkelte bruker. Retningslinjer 1. Egenandel (anleggstilskudd) pr husstand på kr ekskl mva. Dugnadsarbeid kommer i tillegg. 2. Fritidseiendommer krav fra kommunen Det er også positivt hvis med tilknytning av flest mulig fritidseiendommer. Men det forutsetter at følgende kan tilfredsstilles: Totalkostnad pr abonnent må ikke bli større. Krav til anleggstilskudd og dugnad er den samme som for fastboende.. 3. Hvem skal betale anleggstilskudd Ett gårds-og bruksnr regnes som en husstand/enhet selv om det er flere boliger på gården, for eksempel frittliggende kårbolig. Hvis tidligere kårbolig er skilt ut som egen eiendom (eget gårds- og b.nr) regnes dette som egen enhet. Eventuelle bedrifter regnes som en husstand i forbindelse med anleggstilskudd. For flere boenheter på en eiendom må det imidlertid betales tilknytningsavgift for hver enkelt. 4. Oppslutning Det stilles krav om min 80 % oppslutning blant alle husstandene. Det innebærer at alle disse må betale et anleggstilskudd på min kr Dugnadsinnsats Det er en forutsetning for å oppnå tilskudd at det utføres mest mulig dugnad på anlegget. Omfanget må avklares før anlegget lyses ut på anbud. Følgende krav må tilfredsstilles: Det er krav om «spleiselag» hvor alle utfører dugnad/betaler det samme uavhengig av om de har lange eller korte private traséer. Dugnad bør kunne omfatte maskinarbeid, legging av trekkrør og delvis igjenfylling av grøft. På strekninger med dugnad må all istandsetting på grunn etter gravearbeidene gjøres/bekostes av beboerne. All istandsetting etter igjenfylling av grøft på egen tomt/tun må imidlertid gjøres av huseier (ikke dugnad). -75-

12 12 For de som ikke ønsker eller ikke er i stand til å utføre dugnad kan det vurderes om de skal betale et høyere anleggstilskudd. 6. Private anlegg For noen bredbåndsoperatører kan det være aktuelt å definere anlegg som går kun til en eiendom som privat. For eiendommer med boliger langt fra tomtegrense settes da maks avstand til 150 m fra den boligen som ligger nærmest hovedtrasé/kundetrasé. Men for å få kommunalt tilskudd det er en forutsetning at anlegget omfatter trekkrør helt fram til husvegg. 7. Kontaktpersoner Aktuelt utbyggingsområde må ha en kontaktperson. Denne må i samarbeid med kommunen bidra til å utarbeide ei liste over de som forplikter seg til å være med. Her må det framgå både antall eiendommer (eget gårdsog bnr) og antall boenheter på samme eiendom som ønsker bredbånd. Det skal også legges ved en oversikt over dagens kapasitet på ned- og opplastning i Mb. Det er tilstrekkelig å få dette for en representativ del av husstandene. Kontaktpersoner skal i samarbeid med kommunen bidra til å innhente grunneieravtaler som gir bredbåndsleverandør rett til å ha kabler liggende på privat grunn. Grunneieravtalen skal utarbeides av kommunen eller valgt bredbåndsaktør -76-

13 13 Vedlegg 2- oversiktkart for sjøkabel på land, Hindrem-Seter 2.1 Oversiktskart for Hindrem-Seter nordlig del -77-

14 Oversiktskart for Hindrem-Seter sørlig del Vedlegg 3 Sjøkabel fra Leksvik sentrum til Vanvikan

15 østlig del Leksvik sentrum - Grøtvika 3.2 vestlig del Grøtvika-Vanvikan

16 Trasé på land Skålvika-Grøtvika

17 17 Vedlegg 4.1 Dekningskart for bredbånd Leksvik for 4 Mb

18 -82-18

19 19 Vedlegg 4.2 Dekningskart for bredbånd Hindrem-Seter for 4 Mb -83-