Årets nysgjerrigper 2010

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Korleis verkar ein spegel? Klasse: 7 Skole: Valestrand skule (Osterøy, Hordaland) Antall deltagere (elever): 17 Dato: Side 1

2 Ansvarlig veileder: Eystein Markmanrud Deltagere: Sebastian A. H., Eirik J. D., Sondre V. E., Markus M., Nikolai N. T., Torill B., Ingrid Sofie B., Karoline K. B., Yvonne L. D., Åshild M. H., Marte S. K., June Elin K., Busya S., Bianca S. S., Hanna E. S., Louise R., Zoë D. Side 2

3 Dette lurer jeg på Korleis verkar ein spegel? Hypotese hypotese Lett hypotese hypotese2 spegelen fakta Spegel Spegel Dette har jeg funnet ut Dette har vi funne ut om spegel: Side 3

4 Dette lurer jeg på eg veit at eit spegel er laga av most appelsin blanba med lesebøker om alle personene i heile verda.sånn at spegele skal igjenn kjenne personen av den smarte...?? Korleis verkar ein spegel? Dei 15 elevane i 7. klasse kom med mange forslag om kva dei forske på/finne ut av. Dei bestemte seg for å finna ut meir om korleis ein spegel eigentleg verkar. Vi kan spegle oss i mange ting, men korleis får vi et så klart spegelbilete attende frå eit spegel i forhold til andre glasflater? Eg trur at det er det oransje bak speilet som gjer forsjellen. Eg trur at det står ein dobbeltgjengar bak glaset og hermar etter meg. Eg trur at de er det at det er noko bak som har noko og sei Eg trur at det er ett spesialglass bak spegelen. Eg trur at det er ett spessielt stoff i speilet på en måte sånn at det gjennvinner seg sjølv, det stoffet er ett gjennomsiktig stoff som danner figurwen som er i spegelet. Eg trur at det er noe inne i spegelet som gjør det son at du ser deg sjøv det kan godt henne at det er to speil bak kvarandre og når solen reflektere så ser du deg sjølv Hypotese eg trur litt metal er blanda i den blanke siden av speilet Eg trur at det er vanleg glass med metal på baksiden. Eg trur at spegelet har ei svart side bakom som gjer at du kan sjå deg sjølv. Side 4

5 Eg tror at spegel er gjern, men eg vet ikkje heilt om det er det. Eg trur at det har nokke veldig blankt i spegelet og det har nokke bak på som gjer forskjellen og det er konsentrert. hypotese Jeg tro at speilet har noe inni seg..det er noe grønt.. En gang så jeg inni speliet og det virker grønt..:p det må være noe som er dobbelt.. det kan kansje være noe bak.. eller kansje inni.. Eg trur at det er ei blank plate som ligg bak glasset på spegelen og reflekterer lyset i eit bilete. Jeg tror speilet er ein speil... det er som om inni speiler er det 1 til person av oss.. Jeg tror også at speiler har noen ting med oss og gjøre.. det gjeld noen ting med øynene våres også.. speiler.. får oss til og se på andre ting.. det kan vere det er noenting med øynene våres eller noen ting med speiler og gjøre... kem vet om det... og jeg tror også at speiler har noenting med det og gjøre.. for speiler virker spess når du ser på det.. Elsker speilet av hele mit hjerte<3 Lett hypotese Allerede i oldtiden kunne man speile seg i ei blank metallplate bak eit glas hypotese2 Speil, legeme med polert, plan eller krum overflate av glass eller metall, beregnet på regelmessig reflektering av lys, slik at det dannes et speilbilde. spegelen En lysstråle kastes tilbake fra et speil i en vinkel som er lik med den vinkel slik det treffer speilet. Vi sier at innfallsvinkel er lik utfallsvinkel.det vil si at hvis lysstrålen skinner inn på speilet i en vinkel på 30 grader vil det også kastes tilbake fra det punktet hvor den traff i motsatt retning, men også i en 30 graders vinkel. Speil ser ut som om de bytter om på høyre og venstre, men de gjør egentlig ikke det i virkeligheten. Allerede i oldtida kunne man lage små speil med å forsyne gjennomsiktige glass med ein blank metallfolie på baksiden,men metoden ble lite brukt,bl.a. fordi man ikkje kunne fremstille plant glass i større format. I stede laga man handspeil av polert metall,gjerne med skulpturalt uformert bakside og håndtak. Side 5

6 fakta det latinske ordet for speil er spekulum Speil har vært brukt på en rekke måter gjennom tidene, både som en bruksgjenstand, som et dekorativt møbelstykke eller som et arkitektonisk poeng.allerede i oldtiden kunne man lage små speil ved å forsyne gjennomsiktig glass med en blank metallfolie på baksiden, men metoden ble lite brukt, bl.a. fordi man ikke kunne fremstille plant glass i større format. I stedet laget man håndspeil av polert metall, gjerne med skulpturalt utformet bakside og håndtak. På tallet blomstret speilmakeriet i Venezia, der man nå kunne lage klart og plant glass ved å blåse glasset i sylindere som ble splittet og brettet ut. Betingelsene for å lage veggspeil var til stede, men glassets størrelse var sterkt begrenset og det folierte speilglasset så kostbart at ekstra meget arbeid ble lagt på rammene, som gjerne var langt større enn speilglasset. Senere på 1600-tallet kom store speil i bruk i innredningskunsten. Det berømte speilgalleriet i Versailles-slottet ble bygd Fremdeles var speilproduksjonen dominert av Venezia, men sist på 1600-tallet begynte man i Frankrike å fremstille støpt speilglass i store plater. Inntil midten av 1800-tallet var metallfolie til speil lenge blitt hamret ut for hånd til løvtynne blad, og festet til glasset med kvikksølv. Nå gikk man over til å dekke glasset med ferdig amalgam, og mest med sølv, mens tinn tidligere hadde vært vanlig. speil kulturhistorie. Speil har vært brukt på en rekke måter gjennom tidene, både som en bruksgjenstand, som et dekorativt møbelstykke eller som et arkitektonisk poeng. Allerede i oldtiden kunne man lage små speil ved å forsyne gjennomsiktig glass med en blank metallfolie på baksiden, men metoden ble lite brukt, bl.a. fordi man ikke kunne fremstille plant glass i større format. I stedet laget man håndspeil av polert metall, gjerne med skulpturalt utformet bakside og håndtak. På tallet blomstret speilmakeriet i Venezia, der man nå kunne lage klart og plant glass ved å blåse glasset i sylindere som ble splittet og brettet ut. Betingelsene for å lage veggspeil var til stede, men glassets størrelse var sterkt begrenset og det folierte speilglasset så kostbart at ekstra meget arbeid ble lagt på rammene, som gjerne var langt større enn speilglasset. Senere på 1600-tallet kom store speil i bruk i innredningskunsten. Det berømte speilgalleriet i Versailles-slottet ble bygd Fremdeles var speilproduksjonen dominert av Venezia, men sist på 1600-tallet begynte man i Frankrike å fremstille støpt speilglass i store plater. Inntil midten av 1800-tallet var metallfolie til speil lenge blitt hamret ut for hånd til løvtynne blad, og festet til glasset med kvikksølv. Nå gikk man over til å dekke glasset med ferdig amalgam, og mest med sølv, mens tinn tidligere hadde vært vanlig. Spegel Matriell overflate som kaster tilbake (reflekter) lys, eller i utvidet betydning, annen stråling på en regelmessig måte. En lysstråle kastes tilbake fra et speil i en vinkel som er lik med den vinkel slik det treffer speilet. Side 6

7 Vi sier at innfallsvinkel er lik utfallsvinkel.det vil si at hvis lysstrålen skinner inn på speilet i en vinkel på 30 grader vil det også kastes tilbake fra det punktet hvor den traff i motsatt retning, men også i en 30 graders vinkel. Speil ser ut som om de bytter om på høyre og venstre, men de gjør egentlig ikke det i virkeligheten. speil fysikk. Materiell overflate som kaster tilbake (reflekterer) lys, eller i utvidet betydning, annen stråling på en regelmessig måte. Allerede i oldtida kunne man lage små speil med å forsyne gjennomsiktige glass med ein blank metallfolie på baksiden,men metoden ble lite brukt,bl.a. fordi man ikkje kunne fremstille plant glass i større format. I stede laga man handspeil av polert metall,gjerne med skulpturalt uformert bakside og håndtak. Speil har vert brukt på en rekke måter gjennom tidene, både som bruksgjenstand, som et dekorativt møbelstykke eller som et arkitektonisk poeng Allerede i oldtiden kunne man lage små spiel ved å ta litt gjennom siktig glass og et blankt metallfolie men det ble lite brukt. I stedet laget man håndspail av polert metall, Gjerne med skulpturalt utdormet bakside og håndtak. På tallet blomsret apeil makariet i Venizia, der man nå kunne lage klart og plant glass ved å blåse glasset i sylindere som ble splittet og brettet ut. Betingelsene for å lage veggspeil var til stede, men glassets storrelse var sterk begrenset og det folierte speilglasset så kostbart at ekstra meget arbeid ble lagt på rammene, som gjerne var langt større en speilglasset. Senere på 1600-tallet kom store speil i bruk i innredingskunsten. Det berømte spailgallariet i Versallies-slottet ble bygd Fremdeles var speilproduksjonen dominert av Venizie, men sist på 1600-tallet begynte Frankriket å fremstille støpt speilglass i store plater. Speil - kulturhistorie. Speil har vært brukt på en rekke måter gjennom tidene, både som en bruksgjernstand, som set dekorativt møbelstykke eller som et arkitektonsik poeng. Allerede i oldtiden kunne man lage små speil ved å forstyne gjennomsiktig glass med en blank metallfolie på baksiden, men metoden ble lite brukt, bl. a. fordi manb ikke kunne fremstille plant glasss i større format. I stedet laget man håndspeil av polert metall, gjerne med skulpturalt utfpr,et kaside og håndtak. På tallet blomstret speilmakeriet i VeneZia, der man nå kunne lage klart og plant glass ved å blåse glasset i sylindere som blei splittet og brettet ut.- Betingelesene for å lage veggspeil var til stede, men glassets størrelse var sterkt begrenset og det folierte speiøglasset så kostbart at ekstra meget arbeid ble lagt på rammene, som gjerne var lagt større enn speilglasset. Senere på 1600-tallet kom store speil i bruk i innredningskunsen. det berømte speilgalleriet i Versailles-slottet blei bgyd fremdeles mvar speilproduktsjonen dominert av Venezia, me sist på 1600-tallet begynte man i Frankrike å fremstillet støpt speilglasset i store plate. Inntil midten av 1800-tallet var metallforie til speil lenge blitt hamret ut for hånd til Løytnne Spegel Dei 17 elevane i 7. klasse kom med mange forslag om kva dei kunne forske på/finne ut av. Dei Side 7

8 bestemte seg for å finna ut meir om korleis ein spegel eigentleg verkar. Vi kan spegle oss i mange ting, men korleis får vi eit så klart spegelbilete attende frå eit spegel i forhold til andre glasflater? Allerede i oldtida kunne man lage små spegel med å forsyne gjennomsiktige glass med ein blank metallfolie på baksiden,men metoden ble lite brukt,bl.a. fordi man ikkje kunne fremstille plant glass i større format. I stadenfor laga man handspegel av polert metall,gjerne med skulpturalt uforma bakside og håndtak. Spegel har vore brukt på ein rekke måtar gjennom tidene, både som en bruksgjenstand, som et dekorativt møbelstykke eller som et arkitektonisk poeng. På tallet blomstret speilmakeriet i Venezia, der man nå kunne lage klart og plant glass ved å blåse glasset i sylindere som ble splittet og brettet ut. Betingelsene for å lage veggspegel var til stades, men glasets størrelse var sterkt begrensa og det folierte spegelglasset var så kostbart at ekstra mykje arbeid ble lagt på rammene, som gjerne var langt større enn spegelglasset. Senere på 1600-tallet kom store spegel i bruk i innredningskunsten. Det berømte speilgalleriet i Versailles-slottet ble bygd Fremdeles var speilproduksjonen dominert av Venezia, men sist på 1600-tallet begynte man i Frankrike å fremstille støpt spegelglas i store plater. Inntil midten av 1800-tallet var metallfolie til spegel lenge blitt hamret ut for hånd til løvtynne blad, og festet til glasset med kvikksølv. Nå gikk man over til å dekke glasset med ferdig amalgam, og mest med sølv, mens tinn tidligare hadde vore vanleg. No er det mest vanleg å bruka aliminium bakom glaset. Side 8

9 Dette har jeg funnet ut Dette har vi funne ut om spegel: Dei 17 elevane i 7. klasse kom med mange forslag om kva dei kunne forske på/finne ut av. Dei bestemte seg for å finna ut meir om korleis ein spegel eigentleg verkar. Vi kan spegle oss i mange ting, men korleis får vi eit så klart spegelbilete attende frå eit spegel i forhold til andre glasflater? Allerede i oldtida kunne man lage små spegel med å forsyne gjennomsiktige glass med ein blank metallfolie på baksiden,men metoden ble lite brukt,bl.a. fordi man ikkje kunne fremstille plant glass i 7. klasse ved Valestrand skule større format. I stadenfor laga man handspegel av polert metall,gjerne med skulpturalt uforma bakside og håndtak. Spegel har vore brukt på ein rekke måtar gjennom tidene, både som en bruksgjenstand, som et dekorativt møbelstykke eller som et arkitektonisk poeng. På tallet blomstret speilmakeriet i Venezia, der man nå kunne lage klart og plant glass ved å blåse glasset i sylindere som ble splittet og brettet ut. Betingelsene for å lage veggspegel var til stades, men glasets størrelse var sterkt begrensa og det folierte spegelglasset var så kostbart at ekstra mykje arbeid ble lagt på rammene, som gjerne var langt større enn spegelglasset. Senere på 1600-tallet kom store spegel i bruk i innredningskunsten. Det berømte speilgalleriet i Versailles-slottet ble bygd Fremdeles var speilproduksjonen dominert av Venezia, men sist på 1600-tallet begynte man i Frankrike å fremstille støpt spegelglas i store plater. Inntil midten av 1800-tallet var metallfolie til spegel lenge blitt hamret ut for hånd til løvtynne blad, og festet til glasset med kvikksølv. Nå gikk man over til å dekke glasset med ferdig amalgam, og mest med sølv, mens tinn tidligare hadde vore vanleg. No er det mest vanleg å bruka aliminium bakom glaset. Side 9