Resultat og balansesammendrag

Transkript

1 Årsberetning 2010 Olav Thon Eiendomsselskap ASA I 2010 var veksten tilbake i norsk økonomi, men privatkonsumet økte noe mindre enn forventet. Etterspørselen etter næringseiendom som investeringsobjekt økte betydelig og bidro til lavere avkastningskrav og derigjennom økte verdier for næringseiendom. Olav Thon Eiendomsselskap oppnådde et solid resultat også i Hovedpunktene i regnskapet er som følger: Konsernets leieinntekter i 2010 beløp seg til millioner kroner (1.573). Forvaltningsresultatet (resultat før verdiendringer og skatt) beløp seg til 981 millioner kroner (902). Konsernets resultat før skatt i 2010 utgjorde millioner kroner (788). Konsernets egenkapital pr. aksje økte i 2010 med 15 % til 890 kroner (772). Egenkapitalandel var ved årsskiftet 33 % (32 %). Konsernets likviditetsreserve var ved årsskiftet millioner kroner (2.486). Resultat og balansesammendrag Balanse pr Konsernets eiendeler hadde ved årsskiftet en samlet verdi på millioner kroner (26.162), hvorav investeringseiendommene utgjorde millioner kroner (24.389). Rentebærende gjeld ved årets slutt beløp seg til millioner kroner (13.253). Konsernets belåningsgrad ( Loan to Value ) var ved årsskiftet 53 % (54 %). Konsernets samlede egenkapital beløp seg til millioner kroner (8.320) og egenkapitalandelen var 33 % (32 %). Egenkapital pr. aksje (aksjonærenes andel) var ved årsskiftet 890 kroner (772). Langsiktig substansverdi pr. aksje er beregnet til kroner (987) egenkapital pr. aksje kr Egenkapital pr. aksje har siden 2006 økt med 60 % til 890 kroner. Resultat i 2010 Konsernets forvaltningsresultat (resultat eksklusiv verdiendringer og skatt) beløp seg til 981 millioner kroner (902). Vekst i leieinntektene bidrar til at forvaltningsresultatet øker betydelig fra foregående år, men veksten er avdempet av noe høyere netto finanskostnader. Resultat før skatt ble millioner kroner (788), mens årsresultatet etter skatt ble millioner kroner (574). Driftsinntekter og kostnader Konsernets leieinntekter i 2010 var millioner kroner (1.574). Leieinntektene øker primært som følge av at større eiendomsprosjekter er ferdigstilt og at kjøpesenteret Vestkanten ble overtatt i 1. kvartal. Andre driftsinntekter beløp seg til 902 millioner kroner (642), hvorav leietakernes andel av eiendommenes felleskostnader inngår med 646 millioner kroner (478). Andre driftskostnader utgjorde millioner kroner (829), hvorav ovennevnte felleskostnader inngår med 646 millioner kroner (478). Konsernet har i 2010 utvidet virksomheten ved å overta kjøpesenterselskapet Vestkanten AS og forvaltningen av en større kjøpesenterportefølje fra Storebrand (Det henvises til avsnittet vedrørende Kjøpesenterområdet ). Forvaltningsavtalene påvirker regnskapet ved at felleskostnadene for leietakerne i de nye sentrene er inkludert både som inntekt og kostnader. Vestkanten AS påvirker regnskapet ved at både salgsinntekter og driftskostnader øker som følge av at selskapet opererer et tilknyttet badeland. Utvidelsen av virksomheten øker antall årsverk i konsernet, og følgelig øker personalkostnadene. For øvrig viser driftskostnadene en relativt stabil utvikling i takt med økningen i eiendomsporteføljen. Finanskostnader Tilknyttede selskap bidrar med et resultat på 56 millioner kroner (50) i Netto finanskostnader i 2010 beløp seg til 580 millioner kroner (515). Økningen fra 2009 forklares både av økt gjennomsnittlig rentebærende gjeld (740 millioner kroner) og at det i 2009 ble inntektsført en betydelig finansinntekt knyttet til førtidig innfrielse av gjeld. Verdijustering av investeringseiendommer og finansielle instrumenter Verdien av konsernets investeringseiendommer ble i 2010 netto oppjustert med millioner kroner (-145). Verdiøkningen fremkommer som følge av gevinster ved ferdigstilte eiendomsprosjekter og økt markedsverdi på eiendomsporteføljen både som følge av vekst i leienivået og noe lavere avkastningskrav. Markedsverdien av konsernets finansielle instrumenter, dvs. fastrenteavtaler, ble i 2010 redusert med 107 millioner kroner (32). På tross av en betydelig økning i det langsiktige rentenivået i 4. kvartal, falt de langsiktige rentene med ca. 0,3 prosentpoeng i 2010 sett under ett.

2 Det ble i 2010 inngått nye langsiktige renteavtaler for 1,4 milliarder kroner. Positiv verdiutvikling på de nye renteavtalene medførte at markedsverdien på renteinstrumentene samlet sett ble redusert betydelig mindre enn tidligere antydet. Kontantstrøm og likviditet I 2010 var netto kontantstrøm fra driften på 883 millioner kroner (837). Endring i arbeidskapitalen utgjorde 263 millioner kroner (-30). Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var dermed på millioner kroner (807). Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene utgjorde millioner kroner (-1.824), mens finansieringsaktivitetene bidro med 108 millioner kroner (1.360). Nettoendring i likviditetsbeholdningen ble dermed 32 millioner kroner (342). Ved årsskiftet var konsernets likviditetsreserve millioner kroner (2.486). Likviditetsreserven besto av kortsiktige plasseringer på 597 millioner kroner (566) og ubenyttede langsiktige kredittrammer på millioner kroner (1.820). Disponering av morselskapets årsresultat Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i morselskapet Olav Thon Eiendomsselskap ASA: Utbytte, 10 kroner pr. aksje -Overført fra annen egenkapital Disponert overskudd 106 millioner kroner - 19 millioner kroner 87 millioner kroner Pr var morselskapets frie egenkapital 343 millioner kroner. Forutsetning om fortsatt drift Olav Thon Eiendomsselskaps virksomhet er kjøp, utvikling og forvaltning av fast eiendom, samt deltakelse i andre selskaper med tilsvarende virksomhet. Virksomheten er rettet mot det norske eiendomsmarkedet. Konsernet har en eiendomsportefølje av høy kvalitet, en sterk finansiell stilling og medarbeidere med høy kompetanse. I tråd med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge årsregnskapet under forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Etter styrets vurdering er det ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets slutt som er av betydning for bedømmelsen av konsernets stilling og resultat pr Investeringer Konsernets samlede netto investeringer i 2010 beløp seg til millioner kroner (2.218) og omfatter både eiendomskjøp, investeringer i eiendomsprosjekter under oppføring og rehabilitering av eksisterende eiendomsportefølje. Større eiendomskjøp: Vestkanten kjøpesenter i Bergen Konsernet overtok i 1. kvartal 68 % av aksjene i Vestkanten AS. Selskapet eier kjøpesenteret Vestkanten, som i 2010 hadde en omsetning på 1,2 milliarder kroner. Ferdigstilte eiendomsprosjekter i 2010: Storo Storsenter i Oslo Kjøpesenteret ble utvidet med kvm. handelsarealer til kvm. og senterets opprinnelige del ble totalrehabilitert. Prosjektet ble ferdigstilt i 3. kvartal. Amfi Steinkjer Kjøpesenteret ble utvidet med kvm. til kvm., og ferdigstilt i 2. kvartal. Bislettgata 4/6/8 - Pilestredet 56 i Oslo Kontorbygget på kvm. ble ferdigstilt i 3.kvartal. Amfi Larvik (tidl. Bryggerikvartalet) (50 %) Kjøpesenteret ble utvidet med kvm. handelsareal og kvm. kontorareal. Prosjektet ble ferdigstilt i 2. kvartal. Eiendomsprosjekter under oppføring: Amfi Stord Kjøpesenteret utvides med kvm. til kvm. handelsareal, og ferdigstilles i 4. kvartal Sørlandssenteret ved Kristiansand S (50 %). Kjøpesenteret utvides med kvm. handelsareal. Utbyggingen vil pågå i to byggetrinn med ferdigstillelse i 2011 og Finansielle forhold / Finansiering Et bærende element i konsernets finansielle strategi er målsettingen om å opprettholde en solid finansiell posisjon med en høy egenkapitalandel og betydelige likviditetsreserver. En slik strategi skal bidra til å redusere den finansielle risiko og å sikre finansiell handlefrihet til å kunne utnytte investeringsmuligheter raskt. Konsernets gjeldsportefølje er sammensatt av langsiktige kredittrammer etablert i nordiske banker, og lån opptatt direkte i det norske kapitalmarkedet. Ved årsskiftet var samlede lån og rammer på millioner kroner (15.073), hvorav benyttet del utgjorde millioner kroner (13.253). Banklån utgjorde 85 % av konsernets gjeldsportefølje, mens obligasjonsog sertifikatlån opptatt direkte i kapitalmarkedet sto for resterende 15 %. Konsernet har en relativt lang avdragsprofil og gjennomsnittlig gjenværende løpetid ved årsskiftet var 6,1 år (6,6). Refinansieringsbehovet er lavt og kun 2 % (4 %) av gjelden forfaller til betaling innen 1 år. Transaksjoner med nærstående parter Vesentlige transaksjoner med nærstående parter i 2010 fremgår i note 27 i årsrapporten. Transaksjonene er inngått på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. Risikofaktorer Konsernets risikofaktorer kan deles inn i hovedgruppene: Markedsmessig risiko Finansiell risiko Operasjonell risiko.

3 Markedsmessig risiko Konsernets markedsmessige risiko er knyttet til utviklingen i det norske eiendomsmarkedet. Det norske eiendomsmarkedet påvirkes av den makroøkonomiske utviklingen i Norge og den generelle etterspørselen etter næringseiendom som investeringsobjekt. Endringer i markedets avkastningskrav som benyttes ved omsetning av eiendom og markedsleie for eiendommene påvirker eiendomsverdier direkte. Markedet for næringseiendom i 2010 Veksten i norsk økonomi var i 2010 økende, men svakere enn forventet. Privatkonsumet viste en svakere utvikling enn antatt og bidro til at den samlede veksten i norsk økonomi ble lavere enn forventet. Bedrede utsikter for norsk og internasjonal økonomi bidro til at kredittmarkedene gradvis ble normalisert, og etterspørselen etter næringseiendom som investeringsobjekt økte vesentlig. Som følge av bedrede makroøkonomiske rammebetingelser og vesentlig større tilgang på finansiering av næringseiendom, ble 2010 et generelt godt år for næringseiendom. Leiemarkedet Konsernets kjøpesentre hadde i 2010 en butikkomsetning 31 % høyere enn i 2009, men på sammenliknbart areal vurderes veksten til 2 % - omtrent på linje med utviklingen i den norske detaljhandelen. Leieprisene i kjøpesentrene viste i hovedsak en stabil eller svakt stigende utvikling. Sysselsettingen viste en stabil utvikling og etterspørselen etter kontorlokaler var høyere enn tilbudet. Ledigheten i kontormarkedet i Osloområdet stabiliserte seg på rundt 8 %, og viste en svakt fallende tendens mot slutten av Leieprisene nådde bunnen i 1. kvartal og har deretter vist en relativt flat utvikling. Salgsmarkedet Det samlede transaksjonsvolumet i markedet for næringseiendom over 50 millioner økte i 2010 med ca. 23 milliarder kroner til et salgsvolum på 38 milliarder kroner. Som følge av den store etterspørselen, viste prisene en økende tendens. Den viktigste faktoren bak prisøkningen var et betydelig fall i markedets avkastningskrav (yield) for investering i næringseiendom. Eiendomsporteføljen pr Ved årsskiftet eide konsernet 117 eiendommer med et samlet utleiebart areal på ca kvm. I tillegg eier konsernet betydelige parkeringsarealer og tomteområder som muliggjør fremtidig prosjektutvikling. I 2010 økte leieinntektsnivået med 200 millioner kroner til millioner kroner. Økningen forklares både av oppkjøpet av kjøpesenteret Vestkanten i Bergen, ferdigstillelse av to større eiendomsprosjekter og dessuten av en generell leievekst i eiendomsporteføljen. Ledighetsraten for eiendomsporteføljen ble i 2010 redusert til 3 % (4 %). Målt etter leienivå fordeler eiendomsporteføljen seg på følgende eiendomssegmenter: 78 % Kjøpesentereiendom 22 % Næringseiendom Leieinntektene kommer fra følgende geografiske områder: 49 % Osloregionen 21 % øvrige storbyregioner i Norge 30 % øvrige byregioner /tettsteder i Norge Konsernets 20 største eiendommer genererer 66 % av leieinntektene. Leiekontraktene har en balansert forfallsstruktur med en gjennomsnittlig restløpetid på ca. 4 år. leieinntektsnivå pr. 1. januar millioner kroner kjøpesenter næringseiendom Konsernets årlige leieinntektsnivå er økt med 46% siste 5 år. Markedsverdien på eiendomsporteføljen Ved årsskiftet var verdien av eiendomsporteføljen millioner kroner (24.389). Investeringseiendommer bokføres til virkelig verdi (markedsverdi). Markedsverdiene beregnes på bakgrunn av forventet kontantstrøm og det markedsmessige avkastningskrav for den enkelte eiendom (netto yield). Verdsettelsen av eiendomsporteføljen baseres på vurderinger utført av to uavhengige eksterne rådgivere. Investeringseiendommer under utvikling bokføres også til virkelig verdi. Markedsverdien for denne gruppen av eiendommer fremkommer ved å vurdere den antatte markedsverdien av ferdigstilt eiendomsprosjekt, redusert med prognosen for prosjektets totale investeringer. Verdivurderingen pr er basert på et gjennomsnittlig avkastningskrav på 6,5 % (6,8 %). På enkelteiendommene varierer avkastningskravet mellom 5,6 % og 10,0 %.

4 I løpet av siste to år har gjennomsnittlig avkastningskrav variert mellom 6,3 % og 6,8 %. Tabellen nedenfor viser hvordan endringer i avkastningskravet (yield) antas å påvirke verdien av konsernets investeringseiendommer, egenkapital og egenkapitalandel Yield Eiendomsverdier Egenkapital egenkapital- (milliarder kroner) (milliarder kroner) andel 6,0 % 29,1 11,2 36 % 6,5 % 27,0 9,6 33 % 7,0 % 25,1 8,2 30 % Risikoen for en betydelig svekkelse av konsernets soliditet som følge av høyere avkastningskrav vurderes som moderat. Ved en økning av det gjennomsnittlige avkastningskravet ( yield ) med ett prosentpoeng til 7,5 %, vil konsernets egenkapitalandel være 27%. Leieinntektsnivå 78 % av konsernets leieinntekter kommer fra kjøpesentre med et tyngdepunkt i de store byene. En betydelig del av leietakerne er internasjonale og nasjonale kjeder innenfor detaljhandel, og leiekontraktene har en balansert forfallstruktur. Næringseiendom Leienivået for konsernets næringseiendom økte i 2010 med 6 % (3 %) til 429 millioner kroner (405). I løpet av 2010 ble flere eiendomsprosjekter ferdigstilt, hvorav kontor og undervisningsbygg i Bislettgata i Oslo og et kombinasjonsbygg (kombinert kontor- og lagerbygg) i Gardermoen Park var de største. kjøpesenteromsetning millioner kroner hel- og deleide forvaltede Veksten i privatkonsumet var i 2010 lavere enn forventet, og konsernets kjøpesentre hadde en omsetningsvekst på linje med utviklingen i den norske detaljhandelen. Det forventes økt vekst i privatkonsumet i tiden fremover, og rammebetingelsene for konsernets kjøpesenter- og sentrale handelseiendommer vurderes også å utvikle seg tilfredsstillende % av leieinntektene kommer fra næringseiendommer i Osloområdet, hvorav kontoreiendommer utgjør den største andelen. Eiendommene er utleid til et stort antall leietakere fra ulike bransjer, og leiekontraktene har også i dette segmentet en balansert forfallsstruktur. Som følge av at sysselsettingen i 2010 viste en stabil utvikling har ledigheten i kontorleiemarkedet i Oslo stabilisert seg på rundt 8% og leieprisene vist en stabil utvikling. På bakgrunn av det store antallet leietakere og den balanserte forfallsstrukturen vurderes risikoen for en vesentlig økt ledighet og store inntektsfall i denne del av porteføljen som moderat. Leienivået for konsernets kjøpesentre økte i 2010 med 13 % (2 %) til millioner kroner (1.335). Ved årsskiftet hadde konsernet 50 (49) kjøpesentre i eie og 21 (14) under forvaltning. I kjøpesenterporteføljen inngår Norges 4 største kjøpesentre målt etter omsetning (Sandvika Storsenter, Lagunen Storsenter, Amfi Moa og Kvadrat), og hele 6 av landets 10 største sentre. Samlet omsetning i kjøpesentrene var i ,9 milliarder kroner (34,4), medregnet 11,7 milliarder (4,4) i forvaltede sentre. Omsetningen i konsernets kjøpesenterportefølje i 2010 økte dermed med 31 % fra foregående år, og på sammenliknbart areal vurderes veksten til 2 %. I 2010 overtok konsernet kjøpesenteret Vestkanten i Bergen og ferdigstilte utvidelse av flere store kjøpesentre. I tillegg overtok konsernet forvaltningen av 7 kjøpesentre fra Storebrand med en samlet omsetning i 2010 på 7,3 milliarder kroner. Omsetningen i kjøpesentrene som eies og forvaltes av konsernet er de siste 5 år økt med 81 %. Finansiell risikostyring Konsernets finansielle risiko kan deles i: Likviditetsrisiko Renterisiko Kredittrisiko Likviditetsrisiko / refinansieringsrisiko Likviditetsrisiko knyttes til konsernets evne til å betjene betalings- og øvrige gjeldsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Refinansieringsrisikoen dreier seg om konsernets mulighet til å oppta finansiering i bank- og kredittmarkedet. Risikoen dempes ved å ha store tilgjengelige likviditetsreserver, moderat belåningsgrad, langsiktige låneavtaler og ved å anvende ulike finansieringskilder. Likviditetsreserven tilpasses fremtidig finansieringsbehov både i et kort og mellomlangt tidsperspektiv. Ved årsskiftet var konsernets likviditetsreserve millioner kroner (2.486), og besto av kortsiktige plasseringer på 597 millioner kroner (566) og ubenyttede langsiktige kredittrammer på millioner kroner (1.820). Refinansieringsrisikoen reduseres ved å anvende ulike finansieringskilder og -markeder, og dessuten ha en balansert fordeling mellom konsernets långivere.

5 Risikoen knyttet til refinansiering av de kortsiktige sertifikatene utstedt i kapitalmarkedet, er dempet ved at det er etablert langsiktige kredittfasiliteter i bankmarkedet som konsernet kan benytte dersom sertifikatmarkedet ikke skulle fungere tilfredsstillende. Konsernets langsiktige rentebærende gjeld på millioner kroner (13.253) har følgende avdragsprofil: avdragsstruktur < 12 mnd 1-5 år 0 > 5 år Konsernets portefølje av langsiktige renteswaper var ved årsskiftet ca millioner kroner. En endring i det langsiktige rentenivået med ett prosentpoeng, antas å medføre en endring av markedsverdien med ca. 700 millioner kroner. En endring i det kortsiktige rentenivået med ett prosentpoeng, antas å medføre en endring av konsernets gjennomsnittsrente med ca. 0,4 prosentpoeng i løpet av tre seks mnd. Netto rentekostnader vil i så fall endres med i overkant av 50 millioner kroner. Ved årsskiftet hadde konsernet følgende renteforfallsstruktur: 58 % 40 % renteregulering < 12 mnd og senere 9 % 49 % 2 % 42 % Avdrag i 2011: 2 % (4 %) Avdrag mellom 2012 og 2015: 58 % (61 %) Avdrag i 2016 eller senere: 40 % (35 %) Ved årsskiftet hadde gjeldsporteføljen en gjennomsnittlig gjenværende løpetid på 6,1 år (6,6). Renterisiko / verdiutviklingen på konsernets finansielle instrumenter Renterisikoen relateres til endringer i kontantstrøm, resultat og egenkapital som følge av renteendringer i det kort- og langsiktige rentemarkedet. Risikoen styres blant annet gjennom bruk av finansielle instrumenter som tilpasses konsernets renteforventninger og definerte målsettinger for renterisiko. Eksempelvis reduseres kontantstrømeffekten av renteendringer i det kortsiktige rentemarkedet ved å ha en andel langsiktig rentebinding. Andelen rentebinding lenger enn 1 år utgjorde ved årsskiftet 58 % (52 %), og gjennomsnittlig rentebinding var 4,6 år (4,1 år). Konsernets gjennomsnittsrente (inkl. kredittmargin) var ved årsskiftet 4,5 % (4,2 %). Konsernets finansielle instrumenter (renteswaper) bokføres til markedsverdien på balansedagen. Renteswapene anvendes i det vesentlige til å sikre konsernet langsiktig rentebinding og en stabil kontantstrøm. Hvis den avtalte fastrenten avviker fra markedsrenten, oppstår det en mer- eller mindreverdi som bokføres som en inntekt eller kostnad i resultatregnskapet. Kredittrisiko Konsernets kredittrisiko relaterer seg i hovedsak til risikoen for å bli påført tap som følge av at leietakerne ikke betaler den avtalte leie. Eiendommene er utleid til et stort antall leietakere fra ulike bransjer. Olav Thon Eiendomsselskap vurderes å ha leietakere med gjennomgående tilfredsstillende soliditet, og det er etablert gode rutiner i forbindelse med inngåelse og oppfølging av leieavtaler. Konsernet har de senere år hatt relativt lave tap på leiekrav, og risikoen for at konsernet skal bli påført betydelige tap som følge av konkurser blant leietakerne, vurderes som moderat. Operasjonell risiko Konsernets operasjonelle risiko er primært knyttet til at medarbeidere og systemer for forvaltning av virksomheten ikke skulle fungere som forutsatt. Forvaltningen er organisert slik at risikoen knyttet til enkeltpersoners aktiviteter og fravær er relativt lav, og konsernets forvaltningssystemer vurderes som robuste. Som en kvalitetssikring foretar også konsernets revisor systematiske risikovurderinger av ulike sider ved konsernets drift og forvaltning. Organisasjon og arbeidsmiljø Olav Thon Eiendomsselskap er en arbeidsplass som praktiserer

6 likestilling. Det arbeides aktivt og planmessig med å forebygge diskriminering av medarbeidere, og for å sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av etnisitet, nasjonalitet, opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Eierstyring og selskapsledelse Det arbeides med universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner, slik at disse også kan benyttes av personer med nedsatt funksjonsevne. Olav Thon Eiendomsselskap ønsker å opprettholde høy tillitt blant investorer, långivere, leietakere og samfunnet for øvrig, og tilstreber derfor å praktisere god eierstyring og selskapsledelse. Man bygger på prinsippene som er gitt i Norsk anbefaling utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Implementeringen i konsernet er i hovedsak i tråd med anbefalingen. Styret vurderer ovennevnte forhold og det generelle arbeidsmiljøet som tilfredsstillende. I løpet av 2010 ble det avholdt fem styremøter i Olav Thon Eiendomsselskap. Ved utgangen av 2010 var det 317 årsverk (271) i konsernet. Av konsernets ansatte er 39 % kvinner og 61 % menn. Eierstyring og selskapsledelse er beskrevet nærmere på sidene i årsrapporten. Selskapets styre består av to kvinner og tre menn. Aksjonærforhold Sykefraværet utgjorde 4,6 % (6,8 %) i Det er i perioden ikke oppstått skader eller ulykker som skyldes forhold med tilknytning til virksomheten. Det er heller ikke avdekket svakheter ved de ansattes sikkerhet eller arbeidsmiljøet for øvrig. Aksjekursen i Olav Thon Eiendomsselskap ASA steg i 2010 med 18%, på linje med hovedindeksen ved Oslo Børs. Miljømessig status I 2010 ble det omsatt aksjer over Oslo Børs ( ), og høyeste og laveste notering var henholdsvis 920 og 700 kroner. Ved årsskiftet var det aksjonærer i selskapet. Konsernet forurenser det ytre miljø bare i mindre grad. Konsernet arbeider for å minimere de skader virksomheten påfører det ytre miljø bl.a. ved å følge miljøvennlige prosedyrer for drift av den operative virksomheten. Miljøarbeidet er en naturlig og integrert del av virksomheten i Olav Thon Eiendomsselskap. Det fokuseres på miljøvennlige tiltak for egen virksomhet og for leietakernes bruk av eiendommen. Eksempler på dette er energispareprogram for konsernets eiendommer og miljøvennlig avfallshåndtering. Olav Thon Eiendomsselskap forvalter en betydelig eiendomsmasse og er derved med på å prege lokalmiljøet der eiendommene ligger. Viktige bidrag i utviklingen av det ytre rom skjer ved rehabilitering, vedlikehold og nybygging. Pr var selskapets 5 største eiere: Thon Gruppen AS (m/nærstående) Folketrygdfondet MP Pensjon Otto Olsen Eiendom AS (m/nærstående) Skagen Vekst Sum 5 største eiere 71,5 % 10,0 % 1,9 % 1,9 % 1,7 % 87,0 % På selskapets ordinære generalforsamling i 2010 ble det besluttet å utbetale utbytte for 2009 med 8 kroner pr. aksje. Styret foreslår at det utbetales utbytte for 2010 med 10 kroner pr. aksje.

7 Fremtidsutsikter Veksten i verdensøkonomien er relativt høy, men fortsatt svak i industrilandene. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i verdensøkonomien i tiden fremover. I Norge er også veksten økende, men fortsatt på et relativt lavt nivå. Norges Banks styringsrente er siste 15 mnd. hevet fra 1,25% til 2,00 %. Både den moderate veksten i norsk og internasjonal økonomi og den sterke kronekursen, medfører at norske renter kan forbli lave også en god stund fremover. I internasjonal sammenheng er arbeidsledigheten i Norge på et svært lavt nivå. Veksten i privat konsum var i 2010 lavere enn tidligere forventet, men Norges Bank forventer økt vekst i tiden fremover. Konsernets kjøpesentre hadde i 2010 en omsetningsvekst omtrent på linje med utviklingen i den norske detaljhandelen. Med en forventet vekst i privatkonsumet, vurderes rammebetingelsene for kjøpesentereiendom å være tilfredsstillende også i tiden fremover. Ledigheten i kontormarkedet i Oslo synes å ha stabilisert seg på rundt 8%, og leieprisene er stabile eller svakt økende. På denne bakgrunn antas kontorleieprisene å vise en stabil eller svakt økende tendens fremover. Med en gradvis normalisering av kredittmarkedene, økte etterspørselen etter næringseiendom som investeringsobjekt betydelig i Den økte etterspørselen bidro til et markant lavere avkastningskrav, og derigjennom høyere priser på næringseiendom. På tross av noe høyere langsiktige renter, antas den økte etterspørselen etter næringseiendom å bidra til et stabilt eller svakt fallende avkastningskrav i tiden fremover. Det er derfor grunn til å forvente en stabil eller svakt positiv utvikling av eiendomsverdiene i tiden fremover. På bakgrunn av Olav Thon Eiendomsselskaps sterke markedsposisjon og solide finansielle stilling, forventes en tilfredsstillende resultatutvikling også i tiden fremover. Oslo, 28. mars 2011 Styret i Olav Thon Eiendomsselskap ASA Olav Thon (styrets formann) Stig O. Jacobsen Kristian Leer-Salvesen Signe Moland Dag Tangevald-Jensen (adm. direktør) Sissel Berdal Haga