Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2017/43 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Kristine Østhassel Utlegging til offentlig ettersyn - reguleringsplan ID Fjellsnaret 2 - endring MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /18 Saken gjelder: Forslag til endring av reguleringsplan ID Fjellsnaret 2 skal legges ut til høring og offentlig ettersyn. Fakta: På vegne av Fjellsnaret AS har Grinaker utvikling AS ved arealplanlegger Knut Sterud oversendt forslag til endring av reguleringsplan for Fjellsnaret 2 i Brøstrudlia. Planforslaget er en detaljreguleringsplan etter plan- og bygningsloven 12-3 første ledd. Forslaget er fremmet av privat tiltakshaver og er utarbeidet av fagkyndige jf. plan- og bygningsloven 12-3 andre og fjerde ledd. Planområdet er avgrenset mot Bjønnobekken og restriksjonsområdet for nedslagsfelt for drikkevann mot øst. Planområdet Fjellsnaret 2 er det andre av i alt tre utbyggingsområder i Brøstrudlia. Planområdet omfattes av reguleringsplan ID Vedtak om ny reguleringsplan ID Fjellsnaret 2 vil oppheve gjeldende reguleringsplan. Planområdet er i hovedsak avsatt til fritidsbebyggelse i kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg vedtatt Området omfattes av regional plan for Hardangervidda, og er i denne planen avsatt til reiseliv. Planen vurderes å være i tråd med kommunedelplanen og omfattes ikke av forskrift om konsekvensutredning.

2 Gjeldende reguleringsplan består av 62 tomter for fritidsbebyggelse, hvorav 16 tomter er bebygd eller det er gitt byggetillatelse. Det planlegges 2 nye tomter for fritidsbebyggelse. I tillegg er det en boligtomt nederst i planområdet. Formålet med endringen av planområdet er å fornye bestemmelsene for området da det er ønske om mulighet for større bygg og høyere mønehøyde. I forslag til reguleringsendring er området utvidet noe inn i grøntområdet mot vest og Fjellsnaret 1 for å sikre skiløyper. Videre omfatter planforslaget 2 nye tomter, samt noen justeringer av tomtegrenser. Det er regulert inn ny skiløype/tursti vestover fra Dagalivegen og ny skiløype inn i grønnkorridor mellom Fjellsnaret 2 og Fjellsnaret 1. Planområdet omfattet tidligere 971 dekar, i nytt planforslag er planområdet utvidet til et totalt areal på ca daa. For fordeling av arealet vises det til punkt 4.1 i planbeskrivelsen. Følgende bestemmelser foreslås: Paragr af Fra/til 2.2 til Gjeldende reguleringsplan Saltak vinkel mellom 25 og 32 grader 2.2 Hovedmøneretning skal legges langs høydekotene 2.2 til tredje avsnitt Fylling på tomt skal være mindre enn skjæring Utfylling på den enkelte tomt skal være maks 1 meter fra eksisterende terreng. 2.3 Planfri kryssing som bygges senest når 1/3 av området er utbygd. 3.1 til til Nytt punkt Byggegrense langs veg 10 m Søke Uvdal Utmarkslag ang gjerde. Forslag til nye reguleringsbestemmelser Saltak med takvinkel mellom 22 og 32 grader Fjernes Fylling skal ikke være større enn skjæring. Maks fylling 1,5 m over gjennomsnittlig planert terreng. Fjernes Byggegrense langs veg 10 m er opprettholdt Etter skriftlig forhåndstillatelse fra Uvdal Utmarkslag Mulighet for underetasje: Det er tillatt å bruke Vurdering fra planlegger Utgangspunktet for forslaget var takvinkel mellom 18 og 32 grader. Etter nærmere vurdering og innspill fra hytteeierforeningen er bestemmelsen endret. Dagens forslag vurderes til å ikke medføre en merkbar endring i helhetsinntrykket, samtidig som man delvis imøtekommer ønsker i markedet. Bestemmelsen er tatt ut da dette vær vurderes på den enkelte tomt i forhold til landskap og type bygg. Det er presisert at maks fylling skal måles over gjennomsnittlig terreng, noe som reduserer landskapsinngrep i forhold til dagens bestemmelser om måling fra eksisterende terreng. Kravet er tatt ut da planlegger mener det er enkelt å tilrettelegge for en trygg krysning med skilt og fartsreduserende tiltak. Forelå et forslag fra mai om byggegrense på 6 meter. Etter en nærmere vurdering vurderes dette til å være for lite og ikke passer inn i områdets profil. Endret pga. ønske om klare regler, dokumentasjon og gjennomført praksis. Flere tomter vil egne seg meget godt for underetasje uten negativ

3 ( ) til til til Enkelttomt: En fritidsbolig på inntil 150m2 + anneks på inntil 20m2. Enkelttomt: En fritidsbolig på inntil 150m2 + anneks på inntil 20m2. Tuntomter: 3 bygg. Fritidsbolig 1 maks 150 m2. Fritidsbolig 2 maks 80 m2. Anneks eller uthus maks 20m2. Parkering 60 m2. Maks areal: 300m2 Tuntomter: underetasje til parkering. Tomtene ,260,261 og 264: ikke utbygd med unntak av 3 tomter Det kan oppføres inntil 2 bygninger pr. tomt. Hovedhytte maks 200m2 BYA. Anneks, uthus, garasje maks 50 m2 BYA. Samlet BYA pr. tomt kan maksimalt være 290 m2 inkl. parkering med 36 m2. Tomtene : Delvis utbygd Hovedhytte maks 170 m2 BYA. Anneks, uthus, garasje maks 50 m2 BYA. Samlet BYA pr. tomt kan maksimalt være 260 m2 inkl. parkering med 36 m2. Tuntomter tomt: 207 m.fl. Ikke utbygd område eller tomter i den midtre og nedre delen 3 bygg. Fritidsbolig 1 maks 180 m2 BYA. Fritidsbolig 2 maks 100m2 BYA. Uthus, anneks, garasje maks 40m2 BYA. Parkering 54 BYA. Samlet BYA pr. tomt 380m2 BYA. Tuntomter tomt 223 m.fl. Delvis utbygd 3 bygg. Fritidsbolig 1 maks 150m2 BYA. Fritidsbolig 2 maks 80m2 BYA. Uthus, anneks, garasje maks 40m2 BYA. innvirkning på landskapet. Maksimalt areal på kun 20 m2 for en bygning som uthus, anneks og garasje gir liten mulighet til hensiktsmessig bruk. Flere ønsker mulighet for garasje. Arealet er økt til 50 m2. Det er forslag om en differensiert løsning med ulik BYA som er tilpasset beliggenhet, hvorvidt området er bygd ut eller ikke m.m. I området er en større andel av tomtene bebygd. Det er naturlig med strengere bestemmelser her enn i det vestre området i forhold til forutsigbarhet. Vi har valgt å beholde maks BYA her på 50m2 på lik fot med de øvrige enkelttomtene. Endringer er for øvrig er tilpasset ønske om større bygg i markedet. Maks BYA for hovedhytte og uthus-anneksgarasje er økt med henholdsvis 20 m2og 30 m2 i dagens forslag i forhold til gjeldende bestemmelser. Dette vil ikke ha nevneverdig innvirkning på helhetsinntrykket eller landskapet i området, spesielt sett i sammenheng med mange bebygde tomter. Bestemmelsene for tuntomtene er differensiert i forhold til beliggenhet og eksisterende bebyggelse. Tomtene ligger i den vestre delen hvor få tomter er bebygd, samt helt nederst i planområdet. Ingen endring i planforslaget i forhold til forslag i mai I forhold til gjeldende plan kan det bebygges maks 50 m2. mer i dagens forslag. Disse tomtene er romslig og endringen vil ikke ha noen nevneverdig innvirkning på landskap eller naboforhold. Tomtene ligger i området hvor en større andel er utbygd og fem av tomtene ligger i den øvre delen av området. Det er naturlig at det er strengere bestemmelser her enn på tomtene 201 m.fl. I forhold til gjeldende plan kan det bebygges

4 3.3.2 til til til til Mønehøyde enkelttomter: Fritidsbolig: Maks 5,5m med unntak 13 tomter med maks 5m. Uthus eller anneks: maks 4m. Ikke angitt nærmere hvor mønehøyden måles fra. Mønehøyde enkelttomter: Fritidsbolig: Maks 5,5m med unntak 13 tomter med maks 5m. Uthus eller anneks: maks 4 m. Ikke angitt nærmere hvor mønehøyden måles fra. Mønehøyde Tuntomter: Fritidsbolig 1: maks 5,5m unntak 4 høytliggende tomter med maks 5m. Mønehøyde Tuntomter: Fritidsbolig 1: maks 5,5 m unntak 4 høytliggende tomter med maks 5m. Parkering 54 BYA. Samlet BYA pr. tomt 330m2. Tomtene 201 m.fl. Ikke utbygd Hovedhytte: Maks 6m over gjennomsnittlig planert terreng. Uthus, anneks, garasje maks 5m over gjennomsnittlig planert terreng. Tomtene 224 f.fl. Delvis utbygd Hovedhytte: maks 5,5m over gjennomsnittlig planert terreng. Uthus, anneks, garasje: maks 4,5m over gjennomsnittlig planert terreng. Tuntomter 207 m.fl. ikke utbygd Fritidsbolig 1 maks 6 m over gjennomsnittlig planert terreng. Fritidsbolig nr. 2 maks 5,5 m. Uthus, anneks, garasje maks 5m Tuntomter 223 m.fl. Delvis utbygd Fritidsbolig 1 maks 5,5m over gjennomsnittlig planert terreng. Fritidsbolig nr. 2 maks 5,0 m. Uthus-anneksgarasje maks 4,5 m maks 270 m2. Dvs. kun 20 m2 mer enn gjeldende plan. Det er kun maks BYA for uthus - anneks - garasje som er endret fra 20 m2 i planforslaget i mai 2017 til dagens forslag på 40m2. Dette gjelder området som ikke er utbygd, men unntak av 3 tomter som er under utbygging/planlegging. Forslaget er det samme som planforslaget fra mai Hovedhytte er foreslått med en økning på 0,5 m på mønehøgde, mens det for uthus-anneks-garasje foreslås en økning på 1,0 m. Denne økningen vil ikke ha noen nevneverdig innvirkning på landskapet eller helhetsinntrykket, når en legger måleenheten m fra gjennomsnittlig planert terreng til grunn. Tomtene ligger i området hvor en større andel er utbygd og fem av tomtene ligger i den øvre delen av området. Det er naturlig at det er strengere bestemmelser her enn på tomtene 201 m.fl. Dette er nøye vurdert og det er bevisst i forhold til naboforhold og forutsigbarhet. Prosessen fra mai 2017 har medført en reduksjon i mønehøgde for alle bygg i forhold til forslaget i mai Dagens forslag vil ikke medføre merkbar forskjell på mønehøgde i landskapet, da vi har tatt inn benevnelse «gjennomsnitt planert terreng». Maks mønehøgde for hovedhytte er redusert fra 6,0 m over planert terreng til 5,5 m over gjennomsnittlig terreng. Uthus-anneks-garasje er redusert fra 5,0 m over planert terreng til 4,5 m over gjennomsnittlig planert terreng. Dagens forslag er da nesten ensbetydende med eksisterende plan. Området er delvis utbygd og har strengere bestemmelser enn de øvrige tuntomtene. Forslaget innebærer så å si ingen endring av mønehøyden med unntak av maks mønehøyde for uthus, anneks, garasje hvor mønehøyde er økt med 0,5 m i forhold til gjeldende plan.

5 Dette vil ikke bli merkbart når en endrer måleenheten over gjennomsnittlig planert terreng. Det er tidligere gjennomført kulturminneregistrering for planområdet. Planområdet inneholder en rekke kulturminner som blant annet kullgroper, jernvinneanlegg og mulige hustufter m.m. Kulturminnene framkommer av plankartet. I 2011 anmodet Riksantikvaren at det ble avsatt flere hensynssoner. Dette er tidligere innarbeidet i planen. Riksantikvaren har ikke stilt krav om utgraving og nærmere undersøkelser av kulturminner. Det registreres at plankartet er endret noe i forhold til bruk av hensynssoner. I forslaget til reguleringsendringene er det hensynssoner rundt hvert enkelt kulturminnet, fremfor store områder avsatt som hensynssoner. Området er vurdert med hensyn til risiko og sårbarhet. Det er ikke vurdert nødvendig å gå videre med vurderinger av særskilte tema. For nærmere vurdering vises det til ROSanalysen datert Hovedatkomst til Fjellsnaret 2 er ferdig opparbeidet via eksisterende hovedvei til Fjellsnaret 1 fra Riksveg % av vann- og avløpsnett er utbygd for planområdet. Strømforsyning, vann og avløp er samkjørt i grøft i veitraséer der det har vært mulig. Vann og avløpsledninger i planområdet er knyttet til offentlig hovednett langs FV. 40. Det er etablert to dypvannsbrønner som sikrer vannforsyningen i området. Det er utarbeidet en oppdatert VA-plan datert , som viser hvordan de nye hyttene skal koble seg til det interne ledningsnettet. Planområdet ligger i et attraktivt friluftsområde som benyttes både sommer- og vinterstid. Området har gode muligheter for allsidig friluftsliv og rekreasjon gjennom hele året. Hovedskiløype er ferdig opparbeidet for området. Det er etablert egen rundløype fra Nordre Brøstrud, opp på fjellet og ned i grønt korridor mellom Fjellsnaret 1 og 2. I tillegg er det en rekke skiløyper, turstier og kulturstier som er planlagt med sikte på enkel adkomst fra den enkelte hyttegrend. Løypene og stiene i området er i tråd med sti- og løypeplanen for Nore og Uvdal kommune. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sitt miljøstatuskart Det er ikke registrert naturtyper eller arter innenfor planområdet som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Plankart er datert , planbeskrivelse og planbestemmelser er datert og VA-plan er datert Rådmannens vurdering: Etter plan- og bygningsloven og skal forslag til reguleringsplan sendes på høring, og legges ut til offentlig ettersyn.

6 Planområdet er utvidet fra ca. 971 dekar til ca dekar. Plangrensene er utvidet vestover for å sikre ny skiløype som er knyttet til hovedløype mellom Fjellsnaret 1 og Fjellsnaret 2. Utvidelsen av planområdet medfører at det tilrettelegges for bedre og lettere friluftsliv. I tillegg til utvidelse av planområdet er grensene til noen av de eksisterende tomtene justert. Dette er blant annet for å sikre bedre skiløypetraser. At det gjøres endringer i planområdet for å sikre sammenhengende skiløyper anses som positivt. Planforslaget inneholder utvidelse av området med to tomter. Planområdet består i dag av 62 tomter for fritidsbebyggelse og en boligtomt. Totalt vil planområdet bestå av 64 tomter for fritidsbebyggelse. De to nye tomtene er plassert inntil eksisterende vei og det vil være enkelt å knytte disse tomtene til eksisterende infrastruktur. De nye tomtene er plassert i et område som er lite utbygd og vil således ikke ha stor innvirkning på allerede eksisterende bebyggelse. Plasseringen av de nye tomtene vil være en naturlig fortetting av planområdet og vil opprettholde gode grøntarealer for området og vil således ikke virke negativt inn på landskapet. Et av hovedpoengene med planforslaget er å endre planbestemmelsene for området. Det er foreslått endringer fra BRA til BYA, mønehøyden og takvinkel. Det er forslag om differensierte bestemmelser for både enkelttomter og tuntomter ut fra beliggenhet og om området er utbygget eller ikke. I planforslaget er det fremmet forslag om å endre målebetegnelsen fra BRA til BYA for fritidsboliger og anneks. Ved å endre betegnelsen fra BRA til BYA vil dette medføre endringer i hvilket areal som medregnes. Totalt sett vil forslaget medføre økning i både bebygd areal (BYA) og bruksareal (BRA), med unntak av bestemmelsens punkt tuntomter tomt 223 m.fl. hvor endringen i realitet kan medføre at nye fritidsboliger kan bli noe mindre, forutsatt at det bygges i et nivå. Planlegger har vurdert at disse endringene ikke vil ha noen nevneverdig innvirkning på landskapet eller naboforholdet. Administrasjonen stiller seg bak disse vurderingene. Bebygd areal (BYA) er det areal som bygningen opptar av terrenget, inkludert bygningsdeler utenfor fasadelivet som har betydning for bruken av underliggende terreng. For beregningen av bebygd areal tas mål fra ytterveggs utside. Bygningsdeler kan være terrasse, balkong og takoverbygg. Bruksareal (BRA) for bebyggelse på en tomt setter en øvre grense for det samlede bruksareal for bygninger, åpent overbygd areal og parkeringsareal som er tillatt på en tomt. Bruksarealet for en bruksenhet er det arealet av bruksenheten som ligger innenfor omsluttende vegger.

7 Mønehøyden i gjeldende reguleringsbestemmelser måles ut fra «gjennomsnitt planert terreng» jf. bestemmelsene punkt avsnitt 5. Det er foreslått å videreføre dette i planen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sin veiledning «grad av utnytting» på side 44 og 45 gitt anbefalinger om at det for bygninger oppført i skrånende terreng bør høyden bestemmes i forhold til eksisterende eller planert terreng. Ettersom planområdet befinner seg i skrående terreng, har administrasjonen stilt krav om at «gjennomsnitt planert terreng» endres til «planert terreng». Mønehøyden økes fra mellom 0,5 m til 1 m. For den øverste rekken med hyttetomter økes mønehøyden i hovedsak med 0,5 m unntatt tomt 215 hvor mønehøyden økes med 1m. Det anses som positivt at økningen av mønehøyden på de øverste rekkene er moderate. Etter gjeldende plan foreligger det en rekkefølgebestemmelse om etablering av planfri kryss senest når området er utbygd med 1/3. Det er fra planleggers side ønske om å fjerne dette kravet. Å fjerne kravet om planfri kryss vil være å avvike fra Fylkesmannen sitt krav i Rekkefølgebestemmelse om planfri kryss ble i sin tid tatt inn etter et krav fra Fylkesmannen i brev datert og var en av mange forutsetninger for at Fylkesmannen skulle trekke sin innsigelse. Fylkesmannen uttalt blant annet at «kryssing av større skiløyper med vinterbrøytede veger er svært uheldig for friluftsinteressene i området». Etter endringer av planbestemmelsene og plankartet trakk Fylkesmannen sin innsigelse i brev datert med begrunnelsen «forslaget imøtekommer i alt vesentlige miljøvernavdelingens tidligere innsigelser til reguleringsplan. Under forutsetning av at disse endringene vedtas ved kommunens endelige behandling, kan vi trekke innsigelsene til planen». I kommunestyresak 1/11 den vedtok kommunestyre reguleringsplan Fjellsnaret 2 med følgende endring «Planfri skikryssing må legges inn i rekkefølgebestemmelsene, senest når 1/3 av område 2 er bebygd med fritidsboliger». Etter gjeldende plankart for Fjellsnaret 2 er det vist til planfri kyss to steder i området. (Vist med rød ring på bildet). Den ble områdeplan vedtatt. Miljøringtraséen som er en del av områdeplan overlapper skiløypen nederst i planområdet for Fjellsnaret 2. Det er for krysningspunktet mellom Miljøringtraséen og kjøreveien (rød ring på kart) vurdert at det ikke er nødvendig med planfri kryss og at det er tilstrekkelig med skilting av løypene. Per dags dato er det derfor kun et området i Fjellsnaret 2 som krever planfri kryss (lengst nord i planområdet).

8 Ved vurderingen av om kravet om rekkefølgebestemmelsen bør opprettholdes må kommunen foreta en helhetsvurdering. Både fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre. Representanter fra kommunen var på befaring av område den På den ene siden vil krav om planfri kyss øverst i området tilrettelegge for trygge og sikre skiløyper og fremme friluftsinteresser for området. Fjellsnaret 2 ligger i et attraktivt turområde og tilretteleggelse for gode turmuligheter er viktig. Ut fra et frilufts perspektiv er det helt klart at planfri kryss vil være den optimale løsningen for å tilrettelegge for best mulig skiløypetraser. På den andre siden er kostandene ved å utarbeide et planfri kryss store. Det bør vurderes om det finnes alternative løsninger som kan tilfredsstille hensynet til friluftsinteresser, samt gi trygge og sikre skiløyper. Eksempler på slike tiltak vil være skilting av kryssende skiløyper, reduksjon i kjørefarten og krav om snødekke på veien. Ved utarbeidelse av områdeplan ble det foretatt en vurdering av om det var nødvendig med planfri kryss i nedre del av planområdet. Det ble for dette krysset konkludert med at det var tilstrekkelig med skilting av trassen. Trafikkforholdene i de to kryssene er noe ulikt. I krysset nederst i planen kjører det trafikk fra tre hyttefelt, dette er en felles kjørevei for både hytteeiere i Fjellsnaret 1, 2 og 3. Krysset i øvre del av planen inneholder langt færre bilister. For dette området er det hovedsakelig hytteeiere i Fjellsnaret 2 som kjører. Dette taler for at det ikke bør stilles krav om planfri kryss for den øvre delen. Kommunen har befart området. Skiløypetrasen er på vestsiden av veien slak og terrenget vil ikke gi noe fart inn mot kjøreveien. Fra østsiden er det litt mer helling i trasen, slik at en vil ha litt mer fart herfra inn mot veien. Uvdal SA har opparbeidet en høyde som medfører at farten inn mot veien reduseres. Området rundt krysningen er relativt oversiktlig, fra kjøreveien vil man ha god sikt både fra nord og sør i planområdet. Kostnadene ved planfri kryss er store og må veies opp mot hensynet til trafikksikkerhet og friluftsinteresser. På bakgrunn av de momenter som er gjennomgått mener administrasjonen at det vil være mulig å tilrettelegge for gode skiløypetraser selv uten krav om planfri kryss. Skiløypetrasen er relativt flat og det er i øst foretatt tiltak som hindrer/begrenser farten. Når det ut fra tidligere vurderinger i kryss med større trafikkbelastning ikke er stilt krav om planfri kryss, mener administrasjonen at det vil være lite rimelig å opprettholde kravet om planfri kryss for en krysning der hvor trafikken er mindre og krysset er relativt oversiktlig. Etter å ha befart området mener administrasjonen at man kan få til trygge og gode krysninger av veien med skilting. Administrasjonen stiller krav om at seksjonering ikke er tillatt. Et slikt krav medfører at det bare kan etableres en boenhet per tomt. Når det tilrettelegges for å bygge fritidsboliger med høy standard og relativt sett store areal, øker sannsynligheten for utbyggere som søker om seksjonering. Tillates seksjonering vil det kunne medføre økt bruk av feltet, som blant annet vil føre til større belastning på avløpsnettet enn det som opprinnelig er tiltenkt i planen.

9 Planen vil ikke bli vedtatt før følgende endringer er gjennomført: 1. Bestemmelsene må endres slik at tomtene ikke kan seksjoneres. 2. Ettersom området utvides med to tomter må det inn en rekkefølgebestemmelse som regulerer at det må foreligge en revidert godkjenning fra Mattilsynet for drikkevannet og denne må sendes til kommunen før det gis byggetillatelse på tomt 264 og Det må inn en bestemmelse som regulerer krav om skilting hvor skiløypetrasen krysser kjørevei øverst i planområdet. 4. Forslaget om å måle fylling og mønehøyde over «gjennomsnittlig planert terreng» må endres til «planert terreng». Dette er betegnelsen som både brukes i områdeplan og kommunedelplan Dagalifjell med Rødberg. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sitt miljøstatuskart Det er ikke registrert naturtyper eller arter innenfor planområdet som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 vurderes oppfylt, og føre-var-prinsippet i 9 tillegges mindre vekt. I henhold til 10 skal den samlete belastningen på økosystemet vurderes. Den samlede belastningen er vurdert gjennom kommunedelplan. Siden planforslaget vurderes å være i tråd med kommunedelplan, vurderes samtidig den samlede belastningen å være akseptabel. Det vurderes ikke nødvendig å foreta vurdering etter naturmangfoldloven Endringene i planforslaget vurderes ikke å medføre eller ha negative konsekvenser for allmenne natur- og friluftsinteresser. Planforslaget vurderes å være tilstrekkelig utredet, og det ligger til rette for å legge forslag til reguleringsplan ID Fjellsnaret 2 ut på høring og offentlig ettersyn. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven og legges forslag til reguleringsplan ID Fjellsnaret 2 ut på høring og offentlig ettersyn. 2. Plankart er datert , planbeskrivelse og planbestemmelser er datert og VA-plan er datert Ved godkjenning av reguleringsplan ID Fjellsnaret 2 medfører dette at reguleringsplan ID Fjellsnaret 2 oppheves. 4. Reguleringsplan ID vil ikke godkjennes før følgende endringer er foretatt: 1. Bestemmelsene må endres slik at tomtene ikke kan seksjoneres. 2. Det må tas inn en rekkefølgebestemmelse som regulerer at det må foreligge en revidert godkjenning fra Mattilsynet for drikkevannet og denne må sendes til kommunen før det gis byggetillatelse på tomt 264 og Det må inn en bestemmelse som regulerer krav om skilting hvor skiløypetrasen krysser kjørevei øverst i planområdet 4. Forslaget om å måle fylling og mønehøyde over «gjennomsnittlig planert terreng» må endres til «planert terreng».

10 Behandling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : 5. Med hjemmel i plan- og bygningsloven og legges forslag til reguleringsplan ID Fjellsnaret 2 ut på høring og offentlig ettersyn. 6. Plankart er datert , planbeskrivelse og planbestemmelser er datert og VA-plan er datert Ved godkjenning av reguleringsplan ID Fjellsnaret 2 medfører dette at reguleringsplan ID Fjellsnaret 2 oppheves. 8. Reguleringsplan ID vil ikke godkjennes før følgende endringer er foretatt: 5. Bestemmelsene må endres slik at tomtene ikke kan seksjoneres. 6. Det må tas inn en rekkefølgebestemmelse som regulerer at det må foreligge en revidert godkjenning fra Mattilsynet for drikkevannet og denne må sendes til kommunen før det gis byggetillatelse på tomt 264 og Det må inn en bestemmelse som regulerer krav om skilting hvor skiløypetrasen krysser kjørevei øverst i planområdet 8. Forslaget om å måle fylling og mønehøyde over «gjennomsnittlig planert terreng» må endres til «planert terreng». Vedlegg: 1 Planbeskrivelse Plankart Reguleringsbestemmelser Tabell med kommentarer ROS-analyse VA plan Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Kommunestyresak Merknader og kommentarer