Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Detaljplan og teknisk plan Fagrapport luftforurensning

Transkript

1 Til offentlig ettersyn KJB HPD HPD 02A Til offentlig ettersyn KJB HPD HPD 01A Til offentlig ettersyn KJB HPD HPD 00A Høringsutgave MANOR KJB HPD Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: 48 Tittel: Ringeriksbanen Produsert av: Prosjekt: Fellesprosjektet Parsell: 00 Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: Drift dokumentnummer: Revisjon: Drift rev.:

2 2 av 48 FORORD Samferdselsdepartementet har bedt Bane NOR og Statens vegvesen om å sette i gang planlegging av videre planlegging av E16 Skaret Hønefoss. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. E16 Høgkastet Hønefoss skal gjennomføres som et felles prosjekt med samordnet planlegging gjennom felles reguleringsplan. Planprosessen skal gjennomføres som statlig reguleringsplan og faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Bane NOR er tiltakshaver og leder fellesprosjektet på vegne av Statens vegvesen og Bane NOR. Kommunal og moderniseringsdepartementet har som statlig planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av de plandokumentene som utarbeides. Tiltakshaver har utarbeidet et program for planarbeidet, jfr. forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble vedtatt av Kommunal og moderniseringsdepartementet etter offentlig ettersyn i perioden til I planprogrammet fremkommer forutsetningene for tiltaket og utredningsbehovet for videre planlegging. Plan- og utredningsmaterialet omfatter reguleringsplan med underlagsdokumentasjon. Samtlige plandokumenter skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring. Det er utarbeidet egne rapporter for de viktigste utredningsteamene. Bygging av ny E16 på strekningen mellom Skaret til Høgkastet (sør for Sundvollen) planlegges og gjennomføres som et eget vegprosjekt lagt under Statens vegvesen. Planprosessen gjennomføres som kommunal reguleringsplan i Hole kommune og er derfor ikke omtalt i foreliggende rapport. Konsulentgruppen NAA, som er et samarbeid mellom firmaene Norconsult AS, Dr.Ing.A.Aas-Jakobsen AS og Asplan Viak AS, bistår Bane NOR i utarbeidelsen av reguleringsplan for E16 Høgkastet Hønefoss. Foreliggende rapport omhandler tema luftforurensning. Sandvika

3 3 av 48 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV PROSJEKTET LUFTFORURENSNING OG GRENSEVERDIER METODE UTSLIPP FRA JERNBANE UTSLIPP FRA VEGTRAFIKK UTSLIPP FRA VEGTUNNEL BAKGRUNNSKONSENTRASJONER METEOROLOGI MODELLERING MED MODELLEN AERMOD USIKKERHET RESULTATER NULLALTERNATIVET NO PM TILTAKSALTERNATIVET NO PM ANTALL BOLIGER OG LUFTFØLSOM BEBYGGELSE I RØD OG GUL SONE VURDERING OPPFØLGINGSPUNKTER I PROSJEKTERING OG GJENNOMFØRING DOKUMENTINFORMASJON DOKUMENTHISTORIKK REFERANSELISTE VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT VEDLEGG 1 OVERSIKT OVER BYGNINGER UTSATT FOR LUFTFORURENSNING Vedlegg 1a: Totalt antall luftfølsomme bygninger utsatt for luftforurensning Vedlegg 1b: Oversikt over bygninger utsatt for luftforurensning pr strekning VEDLEGG 2 LUFTSONEKART NULLALTERNATIVET (STREKNING 3 OG 4) RØD SONE NO VEDLEGG 3 LUFTSONEKART NULLALTERNATIVET (STREKNING 3 OG 4) RØD SONE NO VEDLEGG 4 LUFTSONEKART NULLALTERNATIVET (STREKNING 3OG 4) RØD OG GUL SONE PM VEDLEGG 5 LUFTSONEKART NULLALTERNATIVET (STREKNING 5) GUL SONE NO VEDLEGG 6 LUFTSONEKART NULLALTERNATIVET (STREKNING 5) RØD SONE NO VEDLEGG 7 LUFTSONEKART NULLALTERNATIVET (STREKNING 5) RØD OG GUL SONE PM VEDLEGG 8 LUFTSONEKART TILTAKSALTERNATIVET STREKNING 3 HØGKASTET/SUNDVOLLEN - BYMOEN GUL SONE NO VEDLEGG 9 LUFTSONEKART TILTAKSALTERNATIVET STREKNING 3 HØGKASTET/SUNDVOLLEN - BYMOEN RØD SONE NO VEDLEGG 10 LUFTSONEKART TILTAKSALTERNATIVET STREKNING 3 HØGKASTET/SUNDVOLLEN - BYMOEN RØD OG GUL SONE PM VEDLEGG 11 LUFTSONEKART TILTAKSALTERNATIVET STREKNING 4 BYMOEN STYGGEDAL GUL SONE NO VEDLEGG 12 LUFTSONEKART TILTAKSALTERNATIVET STREKNING 4 BYMOEN STYGGEDAL RØD SONE NO VEDLEGG 13 LUFTSONEKART TILTAKSALTERNATIVET STREKNING 4 BYMOEN STYGGEDAL RØD OG GUL SONE PM

4 4 av VEDLEGG 14 LUFTSONEKART TILTAKSALTERNATIVET STREKNING 5 STYGGEDAL - HØNEFOSS GUL SONE NO VEDLEGG 15 LUFTSONEKART TILTAKSALTERNATIVET STREKNING 5 STYGGEDAL - HØNEFOSS RØD SONE NO VEDLEGG 16 LUFTSONEKART TILTAKSALTERNATIVET STREKNING 5 STYGGEDAL - HØNEFOSS RØD OG GUL SONE PM

5 5 av 48 SAMMENDRAG I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for E16 Høgkastet Hønefoss, har Norconsult utredet lokal luftkvalitet og luftforurensning. Luftforurensning i form av NO2 og svevestøv (PM10) fra vegtrafikk og vegtunnel er modellert etter kravene i retningslinjen T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. T-1520 har anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling for planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Grenseverdiene ligger mellom luftkvalitetskriteriene (lavest) og kravene i forurensningsforskriften (høyest). Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Det er ikke gjort tilleggsberegninger for overskridelser etter grenseverdiene i forurensingsforskriften eller folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier. Det er ingen utslipp av lokal luftforurensning fra jernbane med elektriske tog i driftsfase. Luftforurensning for anleggsfasen beregnes ikke da dette ikke er en del av utredningen som skal gjøres etter T I en anleggsfase er støvspredning erfaringsmessig den største utfordringen og det vil være viktig å ivareta støvreduserende tiltak. Både utbygd situasjon med ny veggeometri og nullalternativ (eksisterende veggeometri med framskrevet trafikk) er utredet. I beregningene er det lagt til grunn dyp vegtunnel for strekningen på E16 fra Høgkastet til Bymoen forbi Vik (strekning 3). For strekningen på E16 fra Bymoen til Styggedal (strekning 4) er det to alternative planforslag med og uten kryss mellom ny E16 og lokalveg på Helgelandsmoen, og to alternative planforslag for bru over Storelva og Mælingen eller kombinasjonsløsning med bruer og mellomliggende fylling på Mælingen. For luftforurensning er det ingen konsekvensforskjell mellom disse. Antall boliger i rød og gul sone for både NO2 og PM10 reduseres betydelig for tiltaksalternativet sammenliknet med nullalternativet. Dette skyldes at trafikken på dagens E16 reduseres, samt at ny E16 går gjennom områder som er mindre befolket. Tiltaksalternativet gir derfor en lavere totalbelastning av luftforurensning enn nullalternativet. At luftfølsom bebyggelse blir liggende i gul og rød sone som følge av tiltaket, gir ikke lovpålagte krav om avbøtende tiltak. Regjeringen hadde som ambisjon at ferdigstillelse av fellesprosjektet for veg og bane skulle være 2024, og i tråd med dette ble åpningsåret satt til Vegprosjekter skal dimensjoneres for trafikkmengden 20 år etter antatt åpningsår. Det er derfor gjennomført transportmodellberegninger for 2024 og Åpningsåret har i ettertid blitt justert til Beregningene av luftforurensning er derfor gjort med trafikktall for Beregningene er gjort med kjøretøypark og meteorologi for Det forventes betydelig modernisering og elektrifisering av kjøretøyparken fram mot åpningsåret 2028, noe som også gir vesentlig reduserte utslipp av NOx-gasser. Hvor rask denne utviklingen vil skje er vanskelig å anslå, men utbredelsen av rød og gul sone for NO2 forventes å bli mindre enn det som er beregnet i denne rapporten. Resultatene er oppsummert i tabellen på neste side.

6 6 av 48 Oppsummering av virkningene for luftforurensing av ny E16 og Ringeriksbanen Nullalternativet i 2044 Tiltaksalternativet i 2044 Antall boliger utsatt for luftforurensning etter retningslinjen T-1520: Antall boliger utsatt for luftforurensning etter retningslinjen T-1520: Maksimalt 203 boliger ville ha ligget i rød luftforurensingssone, mens maksimalt 84 boliger ville ha ligget i gul sone. Brorparten av disse boligene ligger i boligområdene øst for E16 langs Steinsfjorden. Konsentrasjonene for både NO2 og PM10 er en utfordring for luftkvaliteten for nullalternativet. Annen luftfølsom bebyggelse: Kirkeskolen i Ringerike med uteområder ville ha ligget i gul sone for NO2. Maksimalt 12 boliger (ulike boliger i rød sone for NO2 og PM10) vil ligge i rød luftforurensingssone, mens maksimalt 82 boliger vil være i gul sone. De fleste av disse ligger langs E16 fra Bymoen til Styggedal (strekning 4), med et fåtall langs E16 fra Høgkastet til Bymoen (strekning 3). Langs E16 fra Styggedal til krysset ved Veien (strekning 5) er det ingen utsatt luftfølsom bebyggelse. Rød og gul sone bortfaller helt langs dagens E16, og luftkvaliteten i disse områdene forbedres betydelig. Annen luftfølsom bebyggelse: Hole Bo- og Rehabiliteringssenter vil bli liggende delvis i gul sone for PM10, og vil kunne få noe forverret luftkvalitet. Helgelandsmoen barnehage vil bli liggende i gul sone for NO2, og vil kunne få noe forverret luftkvalitet. Kirkeskolen i Ringerike med uteområder vil få forbedret luftkvalitet, og vil ikke lenger ligge i gul sone for NO2. Antall enheter nullalternativet Antall enheter tiltaksalternativet NO 2 PM10 NO 2 PM10 Rød sone 203 boliger Rød sone 2 boliger Rød sone 7 boliger Rød sone 6 boliger Gul sone 73 boliger 1 skole Gul sone 84 boliger Gul sone 82 boliger 1 barnehage Gul sone 4 boliger 1 institusjon (delvis) Differanse mellom nullalternativet og tiltaksalternativet for totalt antall enheter i rød og gul sone Rød sone Gul sone -196 boliger -2 boliger -1 skole +1 institusjon +1 barnehage

7 7 av 48 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Prosjektet omfatter fellesprosjektet E16. Ringeriksbanen planlegges med to spor og går fra Jong i Bærum, via Sundvollen i Hole kommune til Veien/Hønefoss på Ringerike. E16 som del av fellesprosjektet planlegges med fire felt og går fra Høgkastet sør for Sundvollen til kryss med rv. 7 ved Ve og til Veien nordøst for Hønefoss. Prosjektet som skal analyseres omfatter jernbaneprosjektet og vegprosjektet på delstrekning 3, 4 og 5, men ikke delstrekning 2 mellom Skaret og Høgkastet, som planlegges og analyseres i en egen reguleringsplan. Arbeidet med planområdet er delt inn i fire strekninger: Delstrekning 1: Ringeriksbanen fra Jong til Sundvollen Delstrekning 3: Ringeriksbanen fra Sundvollen stasjon til Bymoen og E16 fra Høgkastet til Bymoen Delstrekning 4: E16 fra Bymoen til Styggedal Delstrekning 5: Ringeriksbanen Styggedal til Hønefoss stasjon og E16 fra Styggedal til krysset ved Veien For nærmere beskrivelse av prosjektet, vises det også til detaljplan/teknisk plan for delstrekningene og planbeskrivelsen for reguleringsplanen (FRE-00-A-26100). Her gis en kortere omtale med mest vekt på forhold som kan betydning for luftforurensning i driftsfasen. Delstrekning 1: Jong Sundvollen Bane i tunnel Jernbanetraséen går i tunnel med avgrening fra Askerbanen i fjell på Jong i kurve under Tanumåsen og videre mot Sundvollen. Anleggsfasen Det planlegges syv atkomsttunneler for driving av tunnelene og for transport av masser og byggematerialer. Dette inkluderer tverrslag på Sundvollen. På riggområdene ved atkomsttunnelene vil det være nødvendige fasiliteter for tunneldriften og drift av anlegget for øvrig, blant annet lagring av anleggsutstyr, verkstedhaller, mellomlagring av masser, kontor og boligrigger. Ved Avtjerna er det planlagt å bruke riggområdet til knusing og sortering av sprengstein. Det planlegges flere masselagre på strekningen hvor det vil være aktivitet og transport i anleggsfasen: Brenna, masselagringsområde på ca. 84 daa lokalisert inn mot Markagrensen. Avtjerna, her etableres permanent masselager med oppfylling av terreng. Deler av området vil være en ressursbank med kapasitet 1,5 millioner m³ og muligheter for senere uttak/lagring av masser. Brakamyr, nordvest for tettbebyggelsen på Sollihøgda, planlagt masselagringsområde med kapasitet på ca m³. Store deler av området er foreslått disponert til masselagringsområde i Kommunedelplan for Sollihøgda. Anleggsområdet har et areal på ca. 93 daa og er planlagt med en maksimal fyllingshøyde opp til kote 340. Nordlandsdalen, langs atkomstveg til Høgås, utenfor Markagrensen, etablering av permanent masselager i daldraget. Delstrekning 3: Høgkastet/Sundvollen - Bymoen Nedenfor er omtalen av denne strekningen delt i to: Sundvollen Kroksund, veg på terreng (heretter kalt dagstrekning) fram til Rørvik og bru over Kroksund. Jernbanen kommer ut av tunnel ut ved Sundvollen, stasjon på Sundvollen og bru over Kroksund Kroksund Kjellerberget, både veg og bane i tunnel på hele strekningen men anlegg i åpen byggegrop på deler av stekningen, som fylles tilbake etter ferdig anlegg.

8 Fellesprosjektet 8 av 48 Brenna Figur 1: Oversiktskart for fellesprosjektet E16 (delstrekning 2 er separat prosjekt).

9 Fellesprosjektet 9 av 48 Paddevika Jernbanestasjon Figur 1-2. Delstrekning 3 Høgkastet Bymoen for E16 og Sundvollen Bymoen for Ringeriksbanen Figur 1-3. Illustrasjon av E16 kryssområde Elstangen-Rørvik og kryssing med E16 over Kroksund. Det bygges planskilt kryss med tilkobling til fv.155. Strandsonen mellom Elstangen og Rørvik fylles ut og tilpasses landskapet. I bakgrunnen Sundvollen og ny jernbanebru over Kroksund.

10 10 av 48 Dagstrekning Sundvollen-Kroksund Veg ny E16 Ny E16 vil ligge i dagstrekning fra Høgkastet til Rørvik, delvis på innsiden av dagens E16. Mellom Elstangen og Rørvik etableres kryss med kobling til eksisterende fylkesveg 155 Utstranda og eksisterende E16 mot Sundvollen. Vegbrua krysser over Kroksund til Rudstangen. Fra nordøstre del av Rudstangen ligger ny E16 nedsenket i terrenget i en kort dagstrekning fram mot Rudsøgarden hvor det blir påhugg for vegtunnelene. Mot Hole bo- og rehabiliteringssenter etableres det terrengvoll for å redusere støy. Ringeriksbanen Ringeriksbanen krysser under eksisterende E16 på Sundvollen i betongkulvert, stasjon på utfylt område på Sundvollen og går videre i bru over Kroksund parallelt med dagens E16 ca. 70 meter sørvest for denne. Banen går inn i ny tunnel gjennom Kroksundåsen vest for Tangenveien. Sundvollen stasjon er planlagt med to sidestilte plattformer på bru med lengde 350 meter. Planforslaget omfatter etablering av nytt landareal ved utfylling i sjø på Sundvollen. Etter utfylling vil arealet få en opparbeiding med etablering av funksjoner nødvendig for stasjonen, slik som parkering og atkomster. Fyllingen planeres og vegeteres i påvente av senere byutvikling. Anleggsfasen Det planlegges permanent atkomsttunnel, riggområde og atkomst til dagens E16 via ved Tyriheim mellom Sundvollen og Rørvik, samt eventuell midlertidig atkomsttunnel under dagens E16. Følgende riggområder er planlagt, hvor det vil være aktivitet og transport i anleggsfasen: Rørvik, Tyriheim, Sundøya, Kroksund og Rudsøgarden. Bergmasser fra tunneler på Sundvollen og ny skjæring på E16 ved Elstangen-Rørvika brukes delvis til fyllinger ved Sundvollen og Elstangen for kortest mulig transportavstand, delvis transporteres massene på E16 til annen bruk i eller utenfor prosjektet. Tunneler Kroksund Bymoen Veg og bane Det planlegges to tofelts tunneler for veg på ca. 3,1 km mellom Rudsøgarden og Kjellerberget og ut i dagen på Bymoen. Banen går også i tunnel ved Kroksund og kommer opp i dagen parallelt med ny E16 ved Kjellerberget. Anleggsfasen Det etableres ny veg fra Paddevika til Rudsøgarden for massetransport fra tunneldriving og permanent atkomst til Hole Bo- og rehabiliteringssenter. Riggområder er planlagt ved Øverjordet, Vik/Smiujordet og Viksenga. Anleggstrafikk fra Rudsøgarden og Øverjordet benytter ny rundkjøring på E16 i Paddevika og anleggsveg til riggområdene. Ved Vik benyttes eksisterende vegnett og planskilt kryssløsning på E16. Eventuell transport av masser nordover skjer via E16. Ved Viksenga benytter anleggstrafikken Selteveien og dagens E16 eller Røyseveien, for transport nordover. Delstrekning 4: Bymoen Styggedal Nedenfor er omtalen av denne strekningen delt i tre: Kjellerberget Helgelandsmoen, dagstrekning fra tunnel ved Kjellerberget sør på Bymoen og fram til vegkryss ved Helgelandsmoen. Helgelandsmoen Prestemoen, på bru over Storelva, parallell veg og bane i to alternativer med ulike lengder på bru og fylling over Mælingen. I tillegg vurderes et tilleggsalternativ uten vegkryss ved Helgelandsmoen. Prestemoen Styggedal, veg og bane i fells trasé til kryss i Styggedal.

11 11 av 48 Prinsippet for normalprofilen der veg og bane skal gå i felles trasé er vist i Figur 1-4. Figur 1-4. Prinsipp for normalprofil med veg og bane. Illustrasjonen viser en situasjon hvor veg og bane er senket ned i eksisterende terreng og ligger i skjæring med voll mellom veg og bane og med tilpasset sideterreng. Viltgjerde og støyskjerm fremgår ikke av illustrasjonen. Kjellerberget Helgelandsmoen Felles trasé for veg og bane Fra Kjellerberget og over Bymoen ligger veg og bane i samme trasé vekslende på fylling og i skjæring. Fra Jørgen Moes vei, over Mosmoen og Helgelandsmoen ligger traséen på fylling og på bru. Veg og bane danner en bred transportkorridor med totalbredde på ca. 67 meter mellom ytre volltopper. Mellom Kjellerberget og mot Helgelandsmoen går traséen gjennom et skogsområde og verdifulle friområder med turløyper og skiløper. I området Kjellerberget Helgelandsmoen er det to alternative planforslag, ett med kryss på Helgelandsmoen mellom ny E16 og Gomnesveien og et uten kryss. Alternativet uten vegkryss gjør at veg og bane kan legges tettere sammen over Helgelandsmoen. Anleggsfasen Følgende riggområder planlegges ved Bymoen: ved Jørgen Moen veg, på Helgelandsmoen og midlertidig masselagring på Lamyra. I anleggsperioden vil det være aktivitet og transport til og fra disse områdene. Midlertidige anleggsveger vil i hovedsak være etablering av kortere atkomster til riggområder fra offentlig veg, samt anleggsveger i linja. Det planlegges midlertidig rundkjøring i kryss med eksisterende E16 og Selteveien. Selteveien planlegges forsterket for massetransport. Bergmasser transporteres inn til området fra driving av tunneler ved Vik eller mellom Jong og Sandvika. Hovedtyngden av massetransporten vil foregå på Gomnesveien, mens mindre mengder transporteres inn via Selteveien og Røyseveien.

12 Fellesprosjektet 12 av 48 E16 Busundveien Figur 1-5. Delstrekning 4 Bymoen Styggedal. Figur 1-6. Illustrasjon av av planalternativer med og uten vegkryss på Helgelandsmoen. Boligbebyggelse ved Sandby i nedre venstre hjørne. Helgelandsmoen næringspark sentralt i bildet til høyre.

13 13 av 48 Helgelandsmoen Prestemoen Veg og bane Veg og bane ligger på fylling over Helgelandsmoen etter vegkryss over Gomnesveien. Strekningen Gomnesveien Prestemoen er ca. 2,6 kilometer. Traséen krysser i bru over Storelva mellom Helgelandsmoen og Mælingen. Det foreligger to alternativer for kryssing over Storelva og Mælingen, som illustrert i figurene under. Alternativ A. Bru over Storelva og Mælingen Bru på ca meter fra Helgelandsmoen, høyt over hele Mælingen til ca. 2 meter under brinken av Prestemoen. Traséen har en stigning på 9,5. Alternativ B. Kombinasjonsløsning med bruer og mellomliggende fylling på Mælingen. Bru på ca. 300 meter fra Helgelandsmoen over Storelva, en ca. 600 meter lang fylling sør på Mælingen og bru til ca. 5 meter under brinken av Prestemoen. Traséen har en stigning på 20 over en strekning på ca. 1,2 km. Alternativet har en lavere linjeføring over Storelva og Mælingen. Figur 1-7. Illustrasjon av alternativ A over Storelva og Mælingen, sett fra Helgelandsmoen mot Prestemoen. Figur 1-8. Illustrasjon av alternativ B over Storelva og Mælingen, sett fra Helgelandsmoen mot Prestemoen.

14 14 av 48 Anleggsfasen Riggområde etableres ved Mælingen og rigg og midlertidig masselagring på Prestemoen. Massetransporten omfatter i hovedsak transport av stein inn til området. Innenfor riggområder vil det være funksjoner for drift av anlegget, lagring av anleggsutstyr, verkstedhaller, mellomlagring av masser, kontor, boligrigger mv. Hovedtyngden av massetransporten vil foregå på Busundveien via Askveien og E16 sørfra. Ved fylling over Mælingen brukes stein som forbelastning for fylling, og disse massene transporteres i hovedsak vekk fra fyllingsområdet før fylling med lette masser. Busundveien mellom kryss med rv.35 Askveien og avkjørsel til Mælingen vil forsterkes for massetransport. Prestemoen Styggedal Felles trasé veg og bane til Styggedal Fra Prestemoen går veg og bane i samme trasé, dels gjennom skogs- og friområder og dels gjennom landbrukslandskap. Den felles traséen går på bru over Korsdalen og videre i skjæring og fylling gjennom ravinelandskapet opp til Styggedal. Der bygges fullt kryss med kobling til rv. 35 Askveien og dagens E16. Anleggsfasen Det planlegges riggområde sør for Styggedalskrysset på ca. 60 daa med funksjoner for drift av anlegget, blant annet lagring av anleggsutstyr, verkstedhaller, mellomlagring av masser, kontor og boligrigger. Det planlegges i tillegg anleggsområder langs linja. Figur 1-9 Illustrasjon av krysset i Styggedal, sett i retning mot nord. Randsfjordbanen er til venstre i bildet. Bebyggelsen på Dal får ny atkomstveg under ny veg og bane med gang- og sykkelveg opp mot rv. 35 Askveien.

15 15 av 48 Delstrekning 5: Styggedal Veien Veg Styggedal Veien Fra Styggedal krysser E16 over kulvert for Randsfjordbanen og videre på fylling over Sørumjordet, delvis parallelt med bane. Omtrent en kilometer nord for krysset i Styggedal tar rv.7 av fra E16 i Vekrysset. Videre nordover følger E16 delvis dagens trasé opp til Veienkrysset, mens rv.7 går i egen trasé langs Bergensbanen. I Vekrysset føres både rv.7 og Bergensbanen under E16 i kulvert. Figur Delstrekning 5 Styggedal Hønefoss for Styggedal Ve for E16. Bane Styggedal Hønefoss - Ve Ringeriksbanens trasé er planlagt som dobbeltspor fra Styggedal, over Sørumjordet, gjennom Storskjæringa og inn til Hønefoss stasjon. Det bygges en kulvert i Storskjæringa på ca. 420 meter. I vestre del av kulverten grener spor for Bergensbanen av fra øvrige spor. I tillegg planlegges det for en direkteforbindelse mellom Bergensbanen over Sørumjordet. Hønefoss stasjon Dagens Hønefoss stasjon opprettholdes på sin nåværende lokalitet, men med nytt sporarrangementet tilpasset øvrig togtrafikk. Hensettingsanlegg på Tolpinrud Det planlegges et hensettingsanlegg for tog på Tolpinrud rett nord for Randsfjordbanen og boligbebyggelse på Tolpinrud, med avgrening fra Randsfjordbanen, se Figur Anlegget er dimensjonert for 16 togsett, fordelt på 8 spor. Det planlegges også et innebygget togvaskeanlegg på ca. 70 meters lengde.

16 16 av 48 Figur Illustrasjon av hensettingsanlegget på Tolpinrud. Boligbebyggelse på Tolpinrud vises til høyre i bildet. Anleggsfasen I en lengre periode vil Storskjæringa være stengt for togtrafikk. For å kunne opprettholde trafikk over Bergensbanen bygges det midlertidig spor nær den gamle sportraséen vest for Høyby, mellom Randsfjordbanen og Bergensbanen. Hovedriggområdet for arbeidene med vegtraséene for ny E16, rv.7 og banetraséene utenfor Hønefoss stasjon planlegges i området som avgrenses av E16, Randsfjordbanen og Bergensbanen. Det vil være behov for mellomlagring av masser ved dette hovedriggområdet. Hovedriggområdet for anleggsarbeidene på Hønefoss stasjon er planlagt på nordsiden av stasjonen. Det planlegges også mindre riggområder ved kryss på Ve, ved Storskjæringa og sør for Hønefoss stasjon. Innenfor riggområder vil det være funksjoner for drift av anlegget, blant annet lagring av anleggsutstyr, verkstedhaller, mellomlagring av masser, kontor og boligrigger. Hovedatkomst til hovedriggområdet på Sørumjordet er via midlertidig rundkjøring på E16. Atkomsten til hovedriggområdet ved Hønefoss stasjon planlegges fra Soknedalsveien og via eksisterende og nytt tverrkulvert under sporområdet som leder opp til Vinterroveien. Steinmasser planlegges i hovedsak transportert via E16 sørfra, og denne vegen vil få betydelig trafikk til og fra anlegget. Deler av steinmassene som transporteres inn brukes i overfyllinger for å stabilisere grunn under veg og bane, og må transporteres ut eller gjenbrukes i annen del av tiltaket. Det vil være betydelig forflytning av løsmasser innenfor området, blant annet fra området sør for Styggedalskrysset til Tolpinrud, samt til og fra området ved Hønefoss stasjon og Storskjæringa. Transport av masser til og fra stasjonsområdet og Storskjæringa planlegges via Soknedalsveien til E16 på Veien, samt delvis via Storskjæringa i perioden der Storskjæringa er stengt for togtrafikk.

17 17 av 48 2 LUFTFORURENSNING OG GRENSEVERDIER Lokal luftforurensning, spesielt fra vegtrafikk, er et problem i større byer og tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Midlertidig anleggsarbeid vil være en ekstra kilde til lokal luftforurensing. Det er særlig svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som er luftforurensingsforbindelsene som gir redusert lokal luftkvalitet. Luftforurensning kan både gi og forverre luftveislidelser som KOLS og astma, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering for luftforurensning gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel syv i forurensningsforskriften [1]. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. I tillegg har Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier, som er konsentrasjonsnivåer av forurensing som selv sårbare grupper skal tåle [2]. Forholdet mellom disse ulike kravene er illustrert i Figur 12.Luftkvalitetskriteriene er satt lavere enn grenseverdier i forurensingsforskriften. Disse kvalitetskriteriene er kun basert på helsevurderinger og er ikke juridisk bindende. Figur 12: Illustrasjon over sammenhengen mellom de juridisk bindende grenseverdiene til luftkvalitet i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene. For luftforurensning vil det som måles eller modelleres for et område variere med vind, vær og årstid. Grenseverdiene for luftforurensning er satt som en middelverdi over en tidsperiode. Midlingstid er tidsperioden det beregnes et gjennomsnitt for. Midlingstiden er kort, typisk 1 time, og grenseverdien høy der man vil regulere kortidseksponering og midlingstiden lang og grenseverdien lav når man regulerer langtidseksponering, typisk et helt eller halvt år. Tabell 1 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Tabell 1: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m 3 [1][2]. Midlingstid (tidsperioden det NO 2 (µg/m 3 ) PM10 (µg/m 3 ) beregnes et gjennomsnitt for) 1 time 1 år 1 døgn 1 år Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier

18 18 av 48 Klima- og miljøverndepartementet har utarbeidet en retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520:2012 [3]. Retningslinje T-1520 skal sikre at det tas hensyn til lokal luftkvalitet i planarbeid ved å unngå å legge barnehager, skoler, boliger og parker i områder med mye luftforurensning. Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn områder i rød og gul luftkvalitetssone. Nedre grense for sonene skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, det vil si grensene for gul sone. Det er luftforurensning i form av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som skal vurderes i plansammenheng. Dette er i henhold til retningslinje T-1520, der det blant annet er skrevet at «Luftforurensning i form av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) skal vurderes både i plansammenheng og når kart som viser luftforurensningen, i denne retningslinjen omtalt som luftsonekart, skal utarbeides.». Mens retningslinjen omhandler luftkvalitet i arealplanlegging, inneholder forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet minimumskrav til luftkvaliteten på kort sikt. Det er derfor grensene i T-1520 som benyttes i plansammenheng. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse i luftkvalitetsveileder T T-1520 har grenseverdier som ligger mellom luftkvalitetskriteriene (lavest) og kravene i forurensningsforskriften (høyest). Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft [3]. Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone Svevestøv, PM10 35 µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år Nitrogendioksid, NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2) 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. Området som reguleres går tett på flere naturreservater. Disse er vernet i egne lokale forskrifter. I vernebestemmelsene inngår kravet gitt nedenfor [4]. Ordlyden varierer noe mellom de ulike forskriftene. I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Påvirkningen av luftforurensning på vegetasjon og naturmangfold er vurdert i temarapport naturmangfold [5].

19 19 av 48 3 METODE 3.1 Utslipp fra jernbane Det er ingen utslipp av lokal luftforurensning fra jernbane med elektriske tog i driftsfase. Det skal kjøres robler (tog for vedlikehold) som går på diesel på strekningen, men omfanget av robler er så lite at det ikke vil ha betydning for resultatet. 3.2 Utslipp fra vegtrafikk Ved modellering av luftforurensning fra vegtrafikk blir det tatt hensyn til trafikkmengde, hastighet, kjøretøyparkens sammensetning og vegens stigning. Årsdøgntrafikk (ÅDT), andel tungtrafikk og hastighet for utbygd veg og nullalternativ er hentet fra trafikkberegningene for fellesprosjektet E16 [6], og oppsummert i Tabell 3 og Tabell 4. Regjeringen hadde som ambisjon at ferdigstillelse skulle være 2024 og i tråd med dette ble åpningsåret satt til Vegprosjekter skal dimensjoneres for trafikkmengden 20 år etter antatt åpningsår. Det er derfor gjennomført transportmodellberegninger for 2024 og Åpningsåret har i ettertid blitt justert til Beregningene av luftforurensning er derfor gjort med trafikktall for I etterkant av modelleringen utført i mai 2017, har det kommet oppdaterte trafikktall. Endringene i trafikktallene er beskjedne, og medfører ikke behov for å gjøre nye beregninger av luftforurensning. Stigning for dagens veg er hentet fra Vegvesenets Nasjonale Vegdatabank [7]. Utslippsfaktorene for kjøretøy er hentet fra The Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA) [8], og er gjeldende for norsk bilpark i år Utslippsfaktorene er justert for partikkelutslipp fra slitasje på asfalt, bremser og dekk [9]. Utslippsfaktorene er også justert for oppvirvling av vegstøv i piggdekksesongen [10]. Det forventes betydelig modernisering og elektrifisering av kjøretøyparken fram mot åpningsåret 2028, noe som også gir vesentlig reduserte utslipp av NOx-gasser. Hvor rask denne utviklingen vil skje er vanskelig å anslå, og derfor er det valgt å gjøre konservative beregninger ved å bruke kjøretøyparken i Svevestøv (PM10) vil fortsatt være en utfordring i framtiden, da oppvirvling av vegstøv, slitasje av dekk, bremser og asfalt forekommer uavhengig av kjøretøyets motorteknologi. Det er særlig bruk av piggdekk som produserer PM10 fra slitasje av asfalt. Referanseåret for beregninger av luftforurensning er 2044 både for nullalternativet og tiltaksalternativet. Dette er det samme som for trafikkprognosene og ved beregning av støy. Tabell 3: Trafikktall for nullalternativet, referanseår 2044, benyttet i modelleringen [6]. Eksisterende E16 Trafikkmengde [ÅDT] Hastighet [km/t] Tungtrafikkandel [%] Høgkastet - Sundvollen Sundvollen Vik Vik Steinsåsen Steinsåsen - Selteveien Selteveien Jørgen Moes vei Jørgen Moes vei - Hadelandsveien Hadelandsveien - Hvervenkastet Hvervenkastet - Styggedalen Styggedalen - Ve

20 20 av 48 Tabell 4: Trafikktall for tiltaksalternativet, år 2044, benyttet i modelleringen [6]. Strekning ny E16 Trafikkmengde [ÅDT] Hastighet [km/t] Tungtrafikkandel [%] Høgkastet - Sundvollen Sundvollen Bymoen Bymoen - Styggedalen Styggedalen - Tolpinrud Tolpinrud Ve Ve - Toppen Utslipp fra vegtunnel Det er beregnet utslipp fra tunnelportalene på ny vegtunnel mellom Rudsøgarden og Bymoen på strekning 3. Det er lagt til grunn dyp tunnel for beregningene. Det er tatt utgangspunkt i døgnvariasjonskurve M5 fra Statens vegvesen sin Håndbok V714, Veileder i trafikkdata. Døgnvariasjonskurve M5 viser variasjoner i trafikkmønster som gjelder for hovedveg utenfor tettbygd strøk. For toløpstunneler er det forutsatt at alt utslippet kommer på utportalen for det enkelte løp. Utportalen er portalen der bilene kjører ut av tunnelen og drar med seg forurenset luft ut til området utenfor tunnelmunningen. I timer med lite trafikk (typisk om natta), vil oppdriftskrefter kunne være dominerende, og avhengig av stigning og årstid kan utslippet komme på motsatt portal (innportal). Denne typen utslipp er ikke tatt med i beregningene da utslippet for perioder med mye trafikk er dominerende innenfor de tidsperiodene det modelleres for. NO2-utslippet fra kjøretøyene er estimert ved hjelp utslippstall fra PIARC (Vehicle emissions and air demand for ventilation) som igjen er basert på HBEFA [9]. Det er forutsatt en NO2/NOx-andel på hhv 25 og 10 prosent for hhv. lette og tunge kjøretøy. Tunge kjøretøyer gir større slitasje på vegdekket sammenlignet med lette kjøretøyer. Det er forutsatt en piggfriandel på 60 prosent, det vil si at 60 prosent av kjøretøyene benytter piggfrie dekk Piggdekk vil gi mer slitasje på asfalt enn piggfrie dekk. Tunnelens stigning inngår også i beregningene. 3.4 Bakgrunnskonsentrasjoner Det er hentet ut månedlige bakgrunnskonsentrasjoner for planområdet fra Norsk institutt for luftforsknings Bakgrunnsapplikasjon på nettstedet luftkvalitet.info [11]. NILU har utarbeidet nasjonale bakgrunnskonsentrasjonene basert på målinger og beregninger. Tabell 5: Månedlig bakgrunnskonsentrasjon av NO 2 og PM10 for området fra luftkvalitet.info. Alle verdier gitt som µg/m 3 [11]. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des NO 2 29,6 28,4 24,6 15,2 11,0 10,7 9,0 11,3 13,0 17,9 17,7 24,7 PM10 17,3 16,9 16,6 16,2 13,3 13,3 11,8 10,3 10,5 11,7 14,0 16,1

21 21 av Meteorologi De meteorologiske parameterne som mates inn i luftberegningsmodellen AERMOD er temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, vindhastighet, skyhøyde, global stråling og nedbørsmengder. De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database for værdata, eklima [12]. Da nærmeste værstasjon ikke alltid har alle værparametere, velges data fra stasjoner som er nærliggende og representative for planområdet. Det er hentet ut og bearbeidet værdata for året 2016 for bruk i modellen. Meteorologidata er hentet fra følgende meteorologiske stasjoner: Hønefoss - Høyby Hønefoss - Hverven Gardermoen Frekvensfordelingen av vind er hentet fra den den meteorologiske stasjonen på Høyby og er vist i Figur 13. Stasjonen på Hverven har ikke data for vind og Gardermoen ligger lengre unna modelleringsområdet. Vindrosen viser at det kan blåse fra alle himmelretninger, men at vind fra nordnordvest er fremherskende etterfulgt av vind fra sør-sørøst. Det blåser både oftest og sterkes fra nordnordvest. Perioder med sterk vind fører til god spredning og fortynning av luftforurensning og høyest luftforurensing langs vegen får man vanligvis i perioder med lite vind. Figur 13: Vindrose for den meteorologiske stasjonen på Høyby for år 2016 [12].

22 22 av 48 Figur 14: Lokaliseringsdata for den meteorologiske stasjonen på Høyby [12]. 3.6 Modellering med modellen AERMOD Spredningsmodeller bruker fysiske, kjemiske og matematiske lover for å kartlegge hvor forurensningen sprer seg. Det primære bruksområdet for de aller fleste spredningsmodeller er å beregne luftkonsentrasjon i omgivelsene som følge av et gitt utslipp av en eller flere forurensningskomponenter. AERMOD er en anerkjent modell som er anbefalt for beregninger for utslipp fra trafikk for arealplanlegging på nettstedet ModLUFT, som er en nettbasert veileder til bruk av modeller ved kartlegging av lokal luftforurensning [11]. AERMOD er en gaussisk spredningsmodell som er utviklet av amerikanske miljømyndigheter (United States Environmental Protection Agency, EPA). At modellen er gaussisk betyr at konsentrasjonsfordelingen antas å være normalfordelt på tvers av vindretningen, både vertikalt og horisontalt. Modellen er godkjent av norske myndigheter, og anses å være et «state-of-the-art» modelleringssystem for spredningsberegninger. Modellen simulerer fysiske atmosfæriske prosesser og beregner konsentrasjoner i omgivelsene over et vidt spekter av meteorologiske forhold og modelleringsscenarier. AERMOD View fra Lakes Environmental er benyttet som programvare. Basert på de meteorologiske dataene for området, terrengdata (innhentet fra Statens kartverk), samt lokale bakgrunnskonsentrasjoner fra ModLUFT og utslippskilder (trafikkmengde og utslippstall), beregner programvaren konsentrasjon av luftforurensning i omgivelsene i mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m 3 ). Etter kravene i retningslinjen T-1520 er modelleringen gjort med NO2 og svevestøv (PM10) som utslippsparametre. Det er gjort beregninger for døgnmidlet, halvårsmidlet og årsmidlet konsentrasjon i én meters høyde da det er disse midlingstidene som er gitt for grenseverdiene for rød og gul sone i T De gitte midlingstidene er ulike for rød og gul sone for NO2 og for svevestøv. Resultatene fra modelleringene vises som luftforurensningskart som rød og gul luftforurensningssone etter T-1520 for de ulike alternativene. Midlingstid er tidsrommet for beregning av den aritmetiske middelverdi av prøvene i en måling, dvs tidsperioden det beregnes et gjennomsnitt for.

23 23 av Usikkerhet Vurderingen av usikkerheten i modelleringen er fra ModLUFT [11]. Spredningsmodeller gir mulighet til å kvantifisere hvordan ulike meteorologiske, kjemiske og fysiske forhold påvirker luftkvaliteten og utslipp fra ulike kilder. Som planleggingsverktøy vil de kunne kartlegge luftforurensning i tid og rom, kvantifisere effekten av ulike tiltak og beregne scenarier for fremtidige utslippssituasjoner. Alle spredningsmodeller har en iboende usikkerhet. På grunn av ikke-lineære kjemiske prosesser i atmosfæren kan modeller gi mindre god respons på en endret situasjon for utslipp og bakgrunnskonsentrasjon. Modeller er forenklinger av virkeligheten (de faktiske forhold) og inngangsdata er nesten alltid forenklet, derfor vil resultatene inneholde usikkerhet. Unøyaktige inngangsdata og usikkerhet i modellene er ikke uavhengig av hverandre. Feil i inngangsdata eller tilnærmingen til disse, i parameterverdier, modellstruktur og modellens algoritmer er alle kilder til usikkerhet. Det er enkle måter å kvantifisere og redusere disse feilene og de resulterende usikkerhetene på, men de er umulig å eliminere. Noen kilder til usikkerhet er: Usikkerhet i inngangsdata: o Unøyaktighet i angivelse av randverdier og starttilstand o Unøyaktighet i inngangsdata for utslipp o Unøyaktighet i beskrivelse av meteorologiske forhold Usikkerhet i modellen: o Usikkerhet i modellstruktur og parameterverdier o Variasjoner av observerte inndata og resultater på mindre romlig skala enn modellens oppløsning o Variasjoner av observerte inndata og resultater med kortere tidsoppløsning enn modellens oppløsning Numeriske feil o Feil i modellens algoritmer Usikkerhet både for meteorologiske parametere og luftkvalitet kan kvantifiseres ved å sammenligne modellresultater med observasjoner (målte data). Denne prosessen kalles validering av modellresultater. Valideringen av modellene krever egnede kvalitetssikrede måledata både for utslipp, meteorologi og luftkvalitet. Det finnes dessverre ikke måledata av luftforurensning/luftkvalitet for prosjektets planområde som kan benyttes for en slik validering. De meteorologiske dataene i modellen er målte data fra nærliggende meteorologiske stasjoner. For resultatene er det vurdert størst usikkerhet knyttet til trafikktallene fra transportmodelleringen for året 2044 og det at utslippstallene fra HEBEFA [8] er for 2016 og ikke Det er ikke utarbeidet utslippstall for 2044 i HEBEFA og framtidig økning av nullutslippsbiler er derfor ikke inkludert i modelleringen.

24 24 av 48 4 RESULTATER Resultatene fra modelleringene er vist i luftforurensningskart som rød og gul sone for NO2 og for PM10 for nullalternativet og tiltaksalternativet. NO2, som er en gass, og PM10 (partikler) vil spres ulikt i luftmassene. Luftsonekartene er gitt i vedlegg som vist Tabell 6. Det er ulik midlingstid for rød og gul sone for NO2 og derfor presenteres resultatene i to luftsonekart og ikke i samme kart slik som for PM10. Antall boliger og luftfølsom bebyggelse i gul og rød sone er oppsummert i kapittel 5.3. Tabell 6: Oversikt over resultater gitt i vedlegg. Vedlegg 1 a og b Oversikt over luftfølsom bebyggelse i rød og gul sone Vedlegg 2 Nullalternativet Strekning S3 og S4 NO2 gul sone Vedlegg 3 Nullalternativet Strekning S3 og S4 NO2 rød sone Vedlegg 4 Nullalternativet Strekning S3 og S4 PM10 rød og gul sone Vedlegg 5 Nullalternativet Strekning S5 NO2 gul sone Vedlegg 6 Nullalternativet Strekning S5 NO2 rød sone Vedlegg 7 Nullalternativet Strekning S5 PM10 rød og gul sone Vedlegg 8 Tiltaksalternativet Strekning S3 NO2 gul sone Vedlegg 9 Tiltaksalternativet Strekning S3 NO2 rød sone Vedlegg 10 Tiltaksalternativet Strekning S3 PM10 rød og gul sone Vedlegg 11 Tiltaksalternativet Strekning S4 NO2 gul sone Vedlegg 12 Tiltaksalternativet Strekning S4 NO2 rød sone Vedlegg 13 Tiltaksalternativet Strekning S4 PM10 rød og gul sone Vedlegg 14 Tiltaksalternativet Strekning S5 NO2 gul sone Vedlegg 15 Tiltaksalternativet Strekning S5 NO2 rød sone Vedlegg 16 Tiltaksalternativet Strekning S5 PM10 rød og gul sone 4.1 Nullalternativet NO 2 Rød og gul sone for NO2 for nullalternativet er vist i vedlegg 1 og 2 for strekning S3 og S4 og i vedlegg 4 og 5 for strekning S5. Store områder langs og særlig øst for eksisterende E16 ligger i gul og rød sone PM10 Rød og gul sone for PM10 for nullalternativet er vist i vedlegg 3 for strekning S3 og S4 og i vedlegg 6 for strekning S5. Rød sone forekommer i svært liten grad, mens flere områder langs og øst for vegbanen ligger i gul sone. 4.2 Tiltaksalternativet NO 2 Resultatene for gul og rød sone for NO2 for utbygd situasjon er vist strekningsvis i vedlegg 7 og 8 for strekning S3, vedlegg 10 og 11 for S4 og vedlegg 13 og 14 for strekning 5. Modelleringen viser at rød og gul luftforurensningssone for NO2 generelt forekommer langs den nye vegbanen, i tillegg til et større område ved tunnelportalene ved Rudsøgarden og Bymoen. Vesentlig reduksjon i trafikken på eksisterende E16 gjør at luftkvaliteten langs vegen og områdene rundt forbedres betydelig sammenliknet med nullalternativet, og gul og rød sone i disse områdene forsvinner.

25 25 av PM10 Rød og gul sone for PM10 er vist strekningsvis i vedlegg 9 for strekning 3, vedlegg 12 for strekning 4 og vedlegg 15 for strekning 5. Tilsvarende som for NO2 forekommer gul og rød sone langs vegbanen og i områder nær tunnelportalene ved Rudsøgarden og Bymoen. Gul og rød sone bortfaller helt langs eksisterende E16, slik at disse områdene vil få betydelig bedre luftkvalitet, sammenliknet med nullalternativet. 4.3 Antall boliger og luftfølsom bebyggelse i rød og gul sone Antall boliger og annen luftfølsom bebyggelse i rød og gul luftforurensningssone er gitt i Tabell 7 nedenfor. Boliger som er planlagt revet som følge av tiltaket er trukket fra. Fullstendig liste over bebyggelse som er utsatt for luftforurensning i tiltaksalternativet er vist i vedlegg 1. Antall boliger i rød og gul sone for både NO2 og PM10 reduseres betydelig for tiltaksalternativet sammenliknet med nullalternativet. Dette skyldes at trafikken på dagens E16 reduseres, samt at ny E16 går gjennom områder som er mindre bebygget. Barnehagene Svensrud og Læringsverkstedet DoReMi med tilhørende uteområder vil ha god luftkvalitet, bedre enn gul sone, for både nullalternativet og tiltaksalternativet. Kirkeskolen i Ringerike vil få forbedret luftkvalitet i tiltaksalternativet. Helgelandsmoen barnehage vil bli liggende i gul sone for NO2 og Hole Bo- og Rehabiliteringssenter vil bli liggende delvis i gul sone for PM10 og dermed få noe forverret luftkvalitet for tiltaksalternativet.

26 26 av 48 Tabell 7: Vurdering av luftforurensning og antall boliger/annen bebyggelse i rød og gul luftforurensningssone for de to alternativene. Nullalternativet i 2044 Tiltaksalternativet i 2044 Antall boliger utsatt for luftforurensning etter retningslinjen T-1520: Maksimalt 203 boliger ville ha ligget i rød luftforurensingssone, mens maksimalt 84 boliger ville ha ligget i gul sone. Brorparten av disse boligene ligger i boligområdene øst for E16 langs Steinsfjorden. Konsentrasjonene for både NO2 og PM10 er en utfordring for luftkvaliteten for nullalternativet. Annen luftfølsom bebyggelse: Kirkeskolen i Ringerike med uteområder ville ha ligget i gul sone for NO2. Antall boliger utsatt for luftforurensning etter retningslinjen T-1520: Maksimalt 12 boliger (ulike boliger i rød sone for NO2 og PM10) vil ligge i rød luftforurensingssone, mens maksimalt 82 boliger vil være i gul sone. De fleste av disse ligger langs strekning 4, med et fåtall langs strekning 3. Langs strekning 5 er det ingen utsatt luftfølsom bebyggelse. Rød og gul sone bortfaller helt langs dagens E16, og luftkvaliteten i disse områdene forbedres betydelig. Annen luftfølsom bebyggelse: Hole Bo- og Rehabiliteringssenter vil bli liggende delvis i gul sone for PM10, og vil kunne få noe forverret luftkvalitet. Helgelandsmoen barnehage vil bli liggende i gul sone for NO2, og vil kunne få noe forverret luftkvalitet. Kirkeskolen i Ringerike med uteområder vil få forbedret luftkvalitet, og vil ikke lenger ligge i gul sone for NO2. Antall enheter Antall enheter NO 2 PM10 NO 2 PM10 Rød sone 203 boliger Rød sone 2 boliger Rød sone 7 boliger Rød sone 6 boliger Gul sone 73 boliger 1 skole Gul sone 84 boliger Gul sone 82 boliger 1 barnehage Gul sone 4 boliger 1 institusjon (delvis) Differanse mellom nullalternativet og tiltaksalternativet for totalt antall enheter i rød og gul sone Rød sone Gul sone -196 boliger -2 boliger -1 skole +1 institusjon +1 barnehage

27 27 av Vurdering I rød sone har personer med luftveis- og hjertekarsykdom økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. I gul sone har personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter i gul sone. Antall boliger i rød sone reduseres betydelig i tiltaksalternativet, mens antall boliger i gul sone reduseres noe. Utbygd situasjon gir derfor en totalbelastning av luftforurensning som er lavere enn nullalternativet. At luftfølsom bebyggelse blir liggende i gul og rød sone som følge av tiltaket, gir ikke lovpålagte krav om avbøtende tiltak. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2012, er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planer fra offentlige myndigheter. Ved framtidig arealplanlegging er det viktig at kommunene tar hensyn til luftforurensningssonene. Gul sone er en vurderingssone hvor man bør være forsiktig med å godkjenne ny bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Ved etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning i gul sone, bør luftforurensning og lokalklima vurderes tidlig i planprosessen. I denne vurderingen bør både arealformål og lokalisering inngå. Målsettingen i planarbeidet er at ny luftfølsom bebyggelse og spesielt utearealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Det skal også vektlegges et godt inneklima. Påvirkningen av luftforurensning på vegetasjon er vurdert i temarapport naturmangfold [5]. Luftforurensing kan påvirke vegetasjonen nær vegen. Undersøkelser nær tungt trafikkerte veger har vist at forurensning i form av støv, tungmetaller og nitrogenforbindelser kan påvirke vegetasjonen helt ut til 70 meter fra veg og opp til 15 meter over vegbanen [13]. Størst vil effektene være innenfor en avstand på meter, hvor man kan oppleve skader på trær og annen vegetasjon som karplanter, sopp, lav og moser. En omfattende studie på temaet luftforurensning og vegetasjon konkluderer med at man ved anleggelse av nye veger bør ha en buffersone på m fra sårbare lokaliteter [14].

28 28 av 48 5 OPPFØLGINGSPUNKTER I PROSJEKTERING OG GJENNOMFØRING Generelt vil luftkvaliteten bedres med avstand fra veg både horisontalt og vertikalt. Forskning viser at vegetasjon langs vegen påvirker luftkvaliteten. Vegetasjonsskjerming kan redusere vindhastigheten og skape le, og har en evne til å fange opp støv og gasser [15], [16], [17]. Dersom den er konstruert på riktig måte, kan vegetasjonsbarrierer brukes til å redusere luftforurensning nær veg, enten alene eller i kombinasjon med faste støyskjermer. En støyskjerm vil også skjerme noe for luftforurensning ved fysisk å skjerme for PM10, samt skape vindturbulens som begrenser spredning av NO2 noe. Skjermen kan også fungere som deponiflate for partikler. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har beregnet at en tre meter høy støyskjerm kan gi en reduksjon i utbredelse av gul sone på litt over fire meter. Dette gjelder for rimelig flatt terreng [18]. Planlagt oppfylling med voll og vegetasjon mot Hole Bo- og Rehabiliteringssenter vil derfor ha avbøtende effekt mot svevestøv. Store skogkledde områder renser og filtrerer forurenset luft både for kjemisk skadelige partikler og ikke minst for sot og støv. Renseeffekt er også påvist bak smalere belter med vegetasjon. Effektene vil være størst i sommerhalvåret. Norske undersøkelser har vist at en tre meter høy vegetasjonsskjerm ga en gjennomsnittreduksjon av støvmengden på 30 prosent i et 25 meters bredt belte bak skjermen [19]. Renhold av tunnel vil redusere nivået av PM10 i tunnel og utslipp fra tunnelportal. Vegvesenet har utført renholdsforsøk i tunneler for å dokumentere effekt av rengjøringstiltak med ulike metoder og maskiner [20]. Foreløpige anbefalinger er at feiing av vegbane, bankett, havarilommer, snusnisjer og lignende med kraftig oppsug er mest effektivt for fjerning av vegstøvet, og at frekvensen av feiing bør økes. For NO2 er det få avbøtende tiltak man kan gjøre utover skjerming, som har begrenset effekt for gasser som NO2, men modernisering og elektrifisering av kjøretøyparken vil redusere utslippene av NO2 betydelig på sikt. Framskrivninger av kjøretøyparken i Norge viser en betydelig økning i andel elbiler fram mot 2030, som har null utslipp av NOx-gasser.

29 29 av 48 6 DOKUMENTINFORMASJON 6.1 Dokumenthistorikk Rev. 00A 01A 02A Dokumenthistorikk Høringsutgave Til offentlig ettersyn Til offentlig ettersyn. Innspill fra Bane NOR implementert. 6.2 Referanseliste [1] FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) [2] Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: [3] T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. luftkvalitet-arealplanlegging.html?id= [4] FOR Forskrift om vern av Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat, Bærum og Hole kommuner, Akershus og Buskerud, [5] FRE-00-A-26220_02A Temarapport naturmangfold, Reguleringsplan med konsekvensutredning (KU), Fellesprosjektet E16 Høgkastet - Hønefoss [6] FRE-00-A Fellesprosjektet E16 (FRE), Ringeriksbanen Fagrapport Transport og trafikk [7] [8] INFRAS Berne, The Handbook Emission Factors for Road Transport (HBEFA 3.2, July 2014). [9] The Air Pollutant Emission Factor Library, Swedish IIR, [10] Martin Ferm, Karin Sjöberg, Concentrations and emission factors for PM2.5 and PM10 from road traffic in Sweden, Atmospheric Environment, Volume 119, October 2015, Pages [11] [12] Meteorologisk institutt, [13] Pedersen, P.A Skader på trær forårsaket av saltsprut registreringer i Østlandsområdet våren 2003 og Rapport nr 2007/15. Utbyggingsavdelingen,Vegdirektoratet. 19s. [14] Smithers, R., Harris, R. & Guy Hitchcock, G The ecological effects of air pollution from road transport: an updated review with supplementary summary of road-traffic measures for reducing emissions. Natural England Commissioned Report NECR s. [15] Miljødirektoratet, Veileder M Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. [16] Statens vegvesen, Håndbok 271 Vegetasjon ved trafikkårer. [17] EPA, Recommendations for Constructing Roadside Vegetation Barriers to Improve Near-Road Air Quality. EPA 600/R-16/072. [18] NILU 2015, Utbedret E6 øst for Trondheim. Luftkvalitet. [19] Asplan Viak, Grønnstrukturens betydning for lokalklima og luftkvalitet. [20] Statens vegvesen, Renholdsforsøk i tunnel og gate i Trondheim våren Rapportnr. 619.

30 30 av 48 7 VEDLEGG 7.1 Vedleggsoversikt Vedlegg 1 a og b Oversikt over luftfølsom bebyggelse i rød og gul sone Vedlegg 2 Nullalternativet Strekning 3 og 4, NO2 gul sone Vedlegg 3 Nullalternativet Strekning 3 og 4, NO2 rød sone Vedlegg 4 Nullalternativet Strekning 3 og 4, PM10 rød og gul sone Vedlegg 5 Nullalternativet Strekning 5 NO2 gul sone Vedlegg 6 Nullalternativet Strekning 5 NO2 rød sone Vedlegg 7 Nullalternativet Strekning 5, PM10 rød og gul sone Vedlegg 8 Tiltaksalternativet Strekning 3, NO2 gul sone Vedlegg 9 Tiltaksalternativet Strekning 3, NO2 rød sone Vedlegg 10 Tiltaksalternativet Strekning 3, PM10 rød og gul sone Vedlegg 11 Tiltaksalternativet Strekning 4, NO2 gul sone Vedlegg 12 Tiltaksalternativet Strekning 4, NO2 rød sone Vedlegg 13 Tiltaksalternativet Strekning 4, PM10 rød og gul sone Vedlegg 14 Tiltaksalternativet Strekning 5, NO2 gul sone Vedlegg 15 Tiltaksalternativet Strekning 5, NO2 rød sone Vedlegg 16 Tiltaksalternativet Strekning 5, PM10 rød og gul sone

31 31 av Vedlegg 1 Oversikt over bygninger utsatt for luftforurensning Vedlegg 1a: Totalt antall luftfølsomme bygninger utsatt for luftforurensning Nullalternativet år 2044 Antall luftfølsomme bygninger utsatt for luftforurensning NO2 Rød sone PM10 Rød sone 203 boliger 2 boliger Gul sone Gul sone 73 boliger 1 skole 84 boliger Tiltaksalternativet år 2044 Antall boliger utsatt for luftforurensning NO2 PM10 Rød sone Rød sone 7 boliger 6 boliger Gul sone Gul sone 82 boliger 1 barnehage 4 boliger 1 institusjon (delvis)

32 32 av Vedlegg 1b: Oversikt over bygninger utsatt for luftforurensning pr strekning. Strekning 3: Høgkastet/Sundvollen Bymoen Adresse Kommunenr. Gnr/bnr Antall en- Type bebyggelse heter Holeveien /29 1 enebolig Gul NO2 Holeveien /42 1 enebolig Gul NO2 Holeveien /7 1 enebolig Gul NO2, Gul PM10 Tangenveien /118 1 enebolig Gul NO2, Rød PM10 Tangenveien /135 1 enebolig Gul NO2, Rød PM10 Tangenveien /30 2 enebolig Gul NO2, Rød PM10 Tangenveien /161 1 enebolig Gul NO2, Rød PM10 Tangenveien /63 1 enebolig Gul NO2, Rød PM10 Tangenveien /133 1 enebolig Gul PM10 Tangenveien /136 1 enebolig Gul PM10 Luftforurensningssone fremtidig situasjon Rudsøgardsveien 22 og /115 1 Hole Bo- og Rehabiliteringssenter Gul PM10 (delvis) Annen relevant bebyggelse, ikke definert som luftfølsom arealbruk: Holeveien /6 1 Fritidsbygg Rød NO2, Gul PM10 Tangenveien /7/3 1 Fritidsbygg Rød NO2, Rød PM10 og 50 Holeveien /16 1 Fritidsbygg Gul NO2, Gul PM10 Holeveien /13 1 Fritidsbygg Gul NO2 Holeveien /9 1 Fritidsbygg Gul NO2, Gul PM10 Antall enheter Type bebyggelse Strekning 4: Bymoen Styggedal Adresse Kommune nr. Gnr/ bnr Luftforurensningssone Dalsveien /7 2 enebolig + våning Rød NO2 Mælingen /15 1 våningshus Rød NO2 Mælingen /108 1 enebolig Rød NO2 Dalsveien /39 1 enebolig Rød NO2 Dalsvingen 11, Dalssvingen 9 Dalssvingen /4 1 våningshus Gul NO2 Mælingen /125 1 enebolig Gul NO2 Bjerkelyveien /96 1 enebolig Gul NO2 Bjerkelyveien /8 2 enebolig + våning Gul NO2 Solengveien /20 1 enebolig Gul NO2 Solengveien /75 1 enebolig Gul NO2 Solengveien /104 1 enebolig Gul NO2 Solengveien /96 1 enebolig Gul NO2 Solengveien /94 1 enebolig Gul NO2 Gamle Holeveien 1 og 5 Solengeveien 46 Gamle Holeveien /13 2 enebolig + våning Rød NO / x 2-mannsbolig Gul NO /97 1 enebolig Gul NO /103 1 enebolig Gul NO2

33 33 av 48 Solengveien /77 1 enebolig Gul NO2 Gamle /113 1 enebolig Gul NO2 Holeveien 11 Gamle /9 1 enebolig Gul NO2 Holeveien 42D Solengveien / x 2-mannsbolig Gul NO2 32A og B Gamle /98 1 enebolig Gul NO2 Holeveien 13 Gamle /63 1 enebolig Gul NO2 Holeveien 4 Solengveien / x 2-mannsbolig Gul NO2 30B Solengveien / x 2-mannsbolig Gul NO2 A og B Gamle /95 1 enebolig Gul NO2 Holeveien 6 Kastebakken /44 1 enebolig Gul NO2 Kastebakken /100 1 enebolig Gul NO2 Kastebakken /16 1 enebolig Gul NO2 Kastebakken / x 2-mannsbolig Gul NO2 og 32 Kastebakken /14 1 enebolig Gul NO2 Kastebakken / x 2-mannsbolig Gul NO2 A og B Kastebakken / mannsbolig Gul NO2 Kastebakken / mannsbolig Gul NO2 Kastebakken /137 1 enebolig Gul NO2 Kastebakken /150 1 enebolig Gul NO2 Kastebakken /18 1 enebolig Gul NO2 Kastebakken /136 1 enebolig Gul NO2 Kastebakken / x 2-mannsbolig Gul NO2 18A Kastebakken 4A / x 2-mannsbolig Gul NO2 og 4B Kastebakken 8A / x 2-mannsbolig Gul NO2 og 8B Kastebakken 6A / x 2-mannsbolig Gul NO2 og 6B Portveien /73 1 enebolig Gul NO2 Sandbyveien /17 1 enebolig Gul NO2 Sandbyveien /57 1 enebolig Gul NO2 Kapteinveien 8,9,10, 11, 12, 12A, 12B, 12C, 12D, 12E, 13, 16, 31A, 31B, 31D, 31E, /67 1 Helgelandsmoen barnehage Gul NO2 Annen relevant bebyggelse, ikke definert som luftfølsom arealbruk: Mælingen 56 og /48 2 Fritidsbygg Rød NO2 Ingen luftfølsom bebyggelse vil bli utsatt for luftforurensing for strekning 5.

34 34 av Vedlegg 2 Luftsonekart Nullalternativet (strekning 3 og 4) gul sone NO2 Nullalternativet. Gul sone for NO2 etter retningslinjen T Vintermiddel (nov.-april). Gul sone: bakkekonsentrasjoner over 40 µg/m 3 NO2.

35 35 av Vedlegg 3 Luftsonekart Nullalternativet (strekning 3 og 4) rød sone NO2 Nullalternativet. Rød sone for NO2 etter retningslinjen T Årsmiddel. Rød sone: bakkekonsentrasjoner over 40 µg/m 3 NO2.

36 36 av Vedlegg 4 Luftsonekart Nullalternativet (strekning 3og 4) rød og gul sone PM10 Nullalternativet. Rød og gul sone for PM10 etter retningslinjen T høyeste døgnmiddel. Gul sone: bakkekonsentrasjoner over 30 µg/m 3 Rød sone: bakkekonsentrasjoner over 50 µg/m 3 PM10.

37 37 av Vedlegg 5 Luftsonekart Nullalternativet (strekning 5) gul sone NO2 Nullalternativet. Gul sone for NO2 etter retningslinjen T Vintermiddel (nov.-april). Gul sone: bakkekonsentrasjoner over 40 µg/m 3 NO2.

38 38 av Vedlegg 6 Luftsonekart Nullalternativet (strekning 5) rød sone NO2 Nullalternativet. Rød sone for NO2 etter retningslinjen T Årsmiddel. Rød sone: bakkekonsentrasjoner over 40 µg/m 3 NO2.

39 39 av Vedlegg 7 Luftsonekart Nullalternativet (strekning 5) rød og gul sone PM10 Nullalternativet. Rød og gul sone for PM10 etter retningslinjen T høyeste døgnmiddel. Gul sone: bakkekonsentrasjoner over 30 µg/m 3 Rød sone: bakkekonsentrasjoner over 50 µg/m 3 PM10.

40 40 av Vedlegg 8 Luftsonekart Tiltaksalternativet Strekning 3 Høgkastet/Sundvollen - Bymoen Gul sone NO2 Tiltaksalternativet. Gul sone for NO2 etter retningslinjen T Vintermiddel (nov.-april). Gul sone: bakkekonsentrasjoner over 40 µg/m 3 NO2.

41 41 av Vedlegg 9 Luftsonekart Tiltaksalternativet Strekning 3 Høgkastet/Sundvollen - Bymoen Rød sone NO2 Tiltaksalternativet. Rød sone for NO2 etter retningslinjen T Årsmiddel. Rød sone: bakkekonsentrasjoner over 40 µg/m 3 NO2.

42 42 av Vedlegg 10 Luftsonekart Tiltaksalternativet Strekning 3 Høgkastet/Sundvollen - Bymoen Rød og gul sone PM10 Tiltaksalternativet. Rød og gul sone for PM10 etter retningslinjen T høyeste døgnmiddel. Gul sone: bakkekonsentrasjoner over 30 µg/m 3 Rød sone: bakkekonsentrasjoner over 50 µg/m 3 PM10.

43 43 av Vedlegg 11 Luftsonekart Tiltaksalternativet Strekning 4 Bymoen Styggedal Gul sone NO2 Tiltaksalternativet. Gul sone for NO2 etter retningslinjen T Vintermiddel (nov.-april). Gul sone: bakkekonsentrasjoner over 40 µg/m 3 NO2.

44 44 av Vedlegg 12 Luftsonekart Tiltaksalternativet Strekning 4 Bymoen Styggedal Rød sone NO2 Tiltaksalternativet. Rød sone for NO2 etter retningslinjen T Årsmiddel. Rød sone: bakkekonsentrasjoner over 40 µg/m 3 NO2.

45 45 av Vedlegg 13 Luftsonekart Tiltaksalternativet Strekning 4 Bymoen Styggedal Rød og gul sone PM10 Tiltaksalternativet. Rød og gul sone for PM10 etter retningslinjen T høyeste døgnmiddel. Gul sone: bakkekonsentrasjoner over 30 µg/m 3 Rød sone: bakkekonsentrasjoner over 50 µg/m 3 PM10.

46 46 av Vedlegg 14 Luftsonekart Tiltaksalternativet Strekning 5 Styggedal - Hønefoss Gul sone NO2 Tiltaksalternativet. Gul sone for NO2 etter retningslinjen T Vintermiddel (nov.-april). Gul sone: bakkekonsentrasjoner over 40 µg/m 3 NO2.

47 47 av Vedlegg 15 Luftsonekart Tiltaksalternativet Strekning 5 Styggedal - Hønefoss Rød sone NO2 Tiltaksalternativet. Rød sone for NO2 etter retningslinjen T Årsmiddel. Rød sone: bakkekonsentrasjoner over 40 µg/m 3 NO2.

48 48 av Vedlegg 16 Luftsonekart Tiltaksalternativet Strekning 5 Styggedal - Hønefoss Rød og gul sone PM10 Tiltaksalternativet. Rød og gul sone for PM10 etter retningslinjen T høyeste døgnmiddel. Gul sone: bakkekonsentrasjoner over 30 µg/m 3 Rød sone: bakkekonsentrasjoner over 50 µg/m 3 PM10.