Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2016/2857 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Transkript

1 Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2016/2857 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Høringsforslag: Kommuneplan for Hurum kommune, arealdel - begrenset rullering. Formannskapet har behandlet Rådmannens forslag til kommuneplanens arealdel i møte 7 november 2017, sak 93/17. Formannskapets vedtar å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn med enkelte endringene som framgår av vedtaket. Endringene som framgår av vedtaket er: I plankartet: Areal for pendlerparkering ved riksveikryssene Verpen og Åsveien. Boligområde Morskogen (jf. Innspill TF13) og Eineråsen (jf. Innspill HRK1). Kombinasjonsformål bolig / fritidsbebyggelse under Sand gård (jf. Innspill HRK2). Utvidelse av småbåthavn som foreslått ved Kavringen (jf. Innspill SS1). Endre grønnstruktur ved Grønsand gård til kombinasjonsformål landbruk/næring med tilhørende krav om utarbeidelse av reguleringsplan (jf. Innspill SS4). Endret avgrensning av område BN20 iht. plankart presentert i formannskapet I planbestemmelsene: pkt. 1.6 setning 3 og 4 endres til: Det skal avsettes plass til min. 100 m 2 felles nærlekeplass slik at hver bolig i en boliggate/-gruppe har maks. 50 m gangavstand. Kvartalslekeplass på min. 2 da. skal etableres i maks. 200 m avstand fra enhver bolig. Arealer brattere enn 1:3 tas ikke med i beregningen av lekearealer. Bestemmelse pkt. 1.8 endres til: Parkering for biler og sykler Gul tekst om redusert krav til antall biloppstillingsplass utgår. Bestemmelse pkt. 2.5 om byggeområde BN20, kulepunkt 5 første setning endres til: Tiltaket har et omfang som ligger innenfor rammen av relevante bestemmelser under pkt 1.0 generelle bestemmelser og pkt 7.0 bestemmelser til hensynssoner, samt gjelder bebyggelse til virksomheter med samlet maks BYA under 1200 m2. Under tilhørende opplysninger endres avsnittet: «Der det er mulig skal områdene tilrettelegges for betjening med kollektivtrafikkbetjening. Områdene skal så langt mulig tilrettelegges med gang- og sykkelvei.» til: «.tilrettelegges for adkomst ved gange og sykkel.» Bestemmelse pkt. 3.3 endres til: All bebyggelse, herunder også eksisterende og ny fritidsbebyggelse, skal være knyttet til godkjent vann- og avløpsnett. Utslipp til tett tank er ikke tillatt som renseløsning ved søknad om nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av avløpsvann. Forbudet gjelder både utslipp av svartvann og gråvann.

2 Tilhørende opplysninger endres til: Godkjent vann og avløpsanlegg fremgår av hovedplan for vann og avløp med tilhørende retningslinjer for håndtering av spredt avløp i Hurum kommune. Videre ble Rådmannen gitt fullmakt til å innarbeide et næringsareal ved Tofte/Filtvet dersom en næringsutvikling med akvakultur på land anbefales i egen fagrapport. I etterfølgende tekst framgår Rådmannens saksframlegg/planbeskrivelse til møtet mens omrammet tekst omhandler Formannskapets vedtak om endringer. Sammendrag: Kommunestyret har vedtatt å igangsette arbeid med en begrenset rullering av Kommuneplanens arealdel. Det er vedtatt planprogram som ligger til grunn for arbeidet med rulleringen. Det følger av vedtak og planprogram at hovedtrekkene i gjeldende arealdel fra 2015 skal videreføres og at det er enkelte arealplanspørsmål skal drøftes grundigere. Videre har Kommunestyret ved behandling av budsjett og økonomiplan for gitt føringer om ny skole, brannstasjon, omsorgsbygg og idrettsanlegg som virker på arbeidet. I forbindelse med oppstart og igangsetting av arbeidet er det gitt innspill fra 25 parter. Det er redegjort for disse og Rådmannens kommentarer i eget notat som følger vedlagt (vedlegg 1). Kommunestyret har gjennom vedtak av planprogram og vedtak til budsjett og økonomiplan føringer for de arealbruksspørsmålene som planarbeidet skal drøfte. Rådmannen vurderer spørsmålstillingene temavis og redegjør for hvilke arealplanvalg som innarbeides. Planforslaget tilrås lagt ut til offentlig ettersyn. Det framgår av Rådmannens vurdering til tema næring at Hurum 2020 utreder om et anlegg for akvakultur på land vil styrke en ønsket næringsprofil i Tofte-/Filtvetområdet. Dersom fagutredningen styrker en slik vurdering gir vedtaket Rådmannen delegert myndighet til å innarbeide denne arealbruken før planforslaget legges ut til ettersyn. Videre følger det av vurderingen til tema næring at spørsmålet om å oppheve reguleringsplan for Tofte Cellulosefabrikk legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn Kommunestyret vedtok i møte , sak 80/16 å igangsette arbeid med en begrenset rullering av Kommuneplanens arealdel. Til saken var det utarbeidet et planprogram som var forutsatt lagt til grunn for arbeidet med rulleringen. Sentrumsutvikling Næringsutvikling Kommunikasjon/transport Lokalisering av ny skole, brannstasjon, omsorgsbygg og idrettsanlegg Endret arealbruk for enkelte områder Det framgår av planprogrammet at det kan åpnes for å vurdere ytterligere innspill til endringer av kommuneplanens arealdel, forutsatt at disse er begrunnet og relevant i forhold til Kommunestyrets føringer for arbeidet. Kommunestyret begrenset arbeidet m h t arealplanspørsmål siden gjeldende arealdel var nylig vedtatt etter en grundig prosess. I forbindelse med oppstart og igangsetting av arbeidet er det gitt innspill fra 25 parter. Det er redegjort for disse i eget notat som følger vedlagt (vedlegg 1). Rådmannens kommentarer til disse framgår av samme notat. Flere av innspillene gjelder forhold som skal behandles etter planprogrammet. Videre har det kommet innspill som gjelder forslag om ny/endret arealbruk som ikke har forankring i planprogrammet, jfr planprogrammet gitt føringer om arealplanspørsmål skal drøftes. Disse er kommentert i notatet.

3 Det framgår videre av Kommunestyrets vedtak at arbeidet med rulleringen skal gjennomføres slik at Fellesnemda for nye Asker kan koordinere og samordne planarbeidet. Samarbeidets hovedhensikt er å tilrettelegge for å sette de tre kommuneplanene sammen til en felles plan når ny kommune etableres i Ved Kommunestyrets behandling av budsjett og økonomiplan for ble det gitt føringer om igangsetting av arbeid med ny skole, brannstasjon, omsorgsbygg og idrettsanlegg. Prosjektene vil kunne ha stor innvirkning på utvikling av det tettstedet tiltaket lokaliseres til og vil dermed ha innvirkning på temaene som gjelder for kommuneplanrulleringen. Rådmannens vurdering: Arealdelen er et av kommunens viktigste virkemiddel for å sikre bærekraftig utvikling. Gjeldende arealdel ble vedtatt i 2015 etter en grundig prosess. I tilknytting til behandling av Kommunal planstrategi vedtok Kommunestyret at enkelte arealplanspørsmål skulle drøftes grundigere. Det følger av vedtaket at hovedtrekkene i gjeldende arealdel fra 2015 med tilhørende planbeskrivelse skal videreføres. Hensikten med revisjonen er å sikre at arealdelen gir klare og entydige forutsetninger for kommunens videre utvikling inn i nye Asker. Planen skal samtidig: fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt legge til rette for utvikling av Hurum til et lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig region Kommunestyret har gjennom vedtak av planprogram og overnevnte vedtak til budsjett og økonomiplan knyttet arealbruksspørsmålene til etterfølgende tema. Nye Asker Sentrumsutvikling Sætre og Tofte sentrum er i gjeldende kommuneplan definert som lokalsenter 2 (jfr fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur). Etter Regional plan for areal og transport i Buskerud er Sætre definert som kollektivknutepunkt. Etter intensjonsavtalen som er inngått mellom kommunene i nye Asker er Sætre og Tofte definert som lokalsenter. Som lokalsenter har Sætre senterfunksjon for områdene Åros, Storsand, Klokkarstua/Verket og sommertrafikken fra Vestfjordbassenget, mens Tofte har lokalsenterfunksjoner for søndre del av Hurum, dvs. nærsentrene Filtvet, Kana, Holmsbu og Rødtangen. Det vil være en sammenheng mellom senterområdenes innhold, størrelse og omlandet som betjenes av senteret (nedslagsfeltet). Buskerud fylkeskommune definerer sentrumsområdene ut fra kommunenes arealplanlegging og sentrenes faktiske funksjoner. Andre fylker knytter senterstruktur sammen med arealgrenser slik at et lokalsenter defineres som å ha et forretningsareal begrenset opp til 3000 m 2 BRA. Kommuneplanens samfunnsdel gir føringer for ønsket tettstedutvikling. Tettstedene skal styrkes og sentrumsområdene skal tilrettelegge for aktivitet, med rammer som sikrer økt attraktivitet. Utvikling av tettstedene som lokalsenter og knutepunkt handler om investeringer og verdiskaping som sikrer interesse for bosetting og næringsutvikling. Stedsutvikling med kulturelle og kommersielle tilbud skaper aktivitet, noe som forutsetter god arealutnytting hvor rom og møteplasser har rett kvalitet. Offentlige bygg og virksomheter spiller en rolle for stedsutviklingen, både m h t investeringens smitteeffekt, ved valg av beliggenhet og ved å innrette virksomhetenes drift slik at denne bidrar til å gi

4 et levende miljø. Nytt kommunehus har bidratt positivt til utvikling i Sætre, mens Tofte har fått et løft som følge av skoleutbygging og oppgradering av hovedveien gjennom sentrum. Begge steder er bygningsmassen tilrettelagt for lokalsamfunnets bruk og veiarbeidene har gitt gaterommet økt kvalitet begge steder. Bruk av sentrum vil endres over tid, også m h t utstrekning. Ved utvidelse bør det legges vekt på tilknytting til eksisterende bruk. Sentrum skal ha god tilgjengelighet. Utviklingsmål gir krav om tilgjengelighet for kollektivreisende, gående og syklende. Tilgjengelighet med bil bør vurderes og delvis legges til randsonen. Utvikling må bygge på en plan som sikrer langsiktig strategisk retning, hvor samspill mellom politikere, administrasjon, innbyggere, utbyggere og andre aktører i lokalsamfunnet ivaretas. Gangavstand mellom ulike funksjoner og aktiviteter har betydning. I sammenlignbare tettsteder er m gangavstand ofte brukt som avstandskriterium. Lokalsenter Sætre Som lokalsenter har Sætre senterfunksjon for områdene Åros, Storsand, Klokkarstua/Verket og sommertrafikken fra Vestfjordbassenget. Grovt anslått betjener senteret i dag omlag 7000 innbyggere. Legges ønsket vekst i planperioden til grunn skal senteret betjene nærmere innbyggere. Området som er avgrenset til sentrumsformål ligger hovedsakelig på sjøsiden av hovedveien. Området er begrenset i utstrekning, omlag 93 daa. Det i dag etablert omlag 9000 m2 gulvareal med bruk til ulike sentrumsformål. Store deler av området er i ferd med å bli bygd ut i h t regulering. Reguleringen har initiert et offentligprivat samarbeid om utbyggingen. Etter gjeldende detaljplaner er det en gjenværende, ikke etablert reserve på ca 2000 m2 forretningsareal. Utvikling av Sætre som lokalsenteret gjelder spørsmål om langsiktig utvikling og utbyggingsretning. Sjø og terreng legger fysiske føringer som vil innvirke på hvordan området kan utvikles. I forbindelse med tidligere arbeid med en arealstrategi for Sætre sentrum ble spørsmålet om langsiktig sentrumsutvikling vurdert. I strategien ble arealene opp langs FV 11 og Sætreelven vurdert. En utvikling langs denne aksen ville kunne knytte en planlagt videregående skole i Åsveien til sentrum. Sentrumsområde Sætre, gjeldende arealdel I arealstrategien ble en sentrumsakse langs Nordre Sætrevei, opp mot Mellomdammen vurdert. En slik strategi vil innvirke på dagens boligbebyggelse, men samtidig registreres at det er etablert flere forretningslokaler mot hovedveien. Sentrumsaksen vil være omlag 600 m lang. Alternativt vil en akse langs Søndre Sætrevei mot barneskolen vurderes. Sætre barneskole ligger omlag 800 m syd for sentrum og har i dag en funksjon som møteplass, særlig for barn og unge. Det er gang- og sykkelvei mellom sentrum og skolen. Omgivelser og opplevelsen av avstand gir et begrenset rom for samspill mellom bruken av skolens møteplasser og sentrum. En utvikling av en sentrumsakse langs hovedveien vil gi økt opplevelsesverdi og samtidig knytte skolen som møteplass bedre til sentrum. I arealdelen er det tilrettelagt for en drøfting av sentrumsutvikling mot Engene. Områdene Engene Kongsdelene er båndlagt for regulering. Det framgår at hensikten med planarbeidet bl a er å avklare om bruk av nordre del av Engene til sentrumsformål vil kunne gjennomføres innenfor en realistisk og bærekraftig ramme. Utvikling mot Engene bygger bl a på områderegulering for Sætre sentrum hvor det tilrettelegges for etablering av en gangveibro fra Øra mot Engene. Sentrumsformål etter gjeldende arealdel videreføres. Det innarbeides en langsiktig utviklingsakse mot nord, langs Nordre Sætrevei.

5 Endring som følger av Formannskapets vedtak i møte : Småbåthavn i Sætre, utvidet areal Endringen bygger på et innspill fra Sætre båtforening hvor det framgår at befolkningen har et voksende og forsterket behov for båtplasser, bl a som følge av utbyggingen i sentrum. Sætresamfunnet i dag har en underdekning av båtplasser. En utvidelse av havnearealet kan dekke antatt etterspørsel, har betydning for og vil styrke ønsket sentrumsutvikling. Etter gjeldende arealdel skal spørsmålet om å tilrettelegge for nye småbåtplasser i Sætre være et av flere tema for arbeidet med reguleringsplan for Engene og Kongsdelene (jfr bestemmelsene til hensynssone U). På bakgrunn av Formannskapets vedtak er arealbruksspørsmålet tatt inn som del av arbeidet med rullering. Arealbruksendringen er nærmere utredet i egen rapport som følger vedlagt. Lokalsenter Tofte Som lokalsenter har Tofte er lokalsenterfunksjoner for søndre del av Hurum, dvs. nærsentrene Filtvet, Kana, Holmsbu og Rødtangen. Grovt anslått vil lokalsenteret i dag betjene omlag 4500 innbyggere. Legges ønsket vekst i planperioden til grunn skal senteret betjene nærmere 5200 innbyggere. Området som er avgrenset til sentrumsformål i Tofte er langstrakt. Terrenget har gitt føringer for områdets utvikling over tid. Sentrumsområdet er 56 daa og ligger på begge sider langs hovedveien, i om lag 700 m lengde. Bruksmessig er området i dag delt i to, en vestre del ved bensinstasjonen og en østre del hvor en bl a finner to dagligvareforretninger. Tofte sentrum har i dag omlag 6000 m2 gulvareal til ulike sentrumsformål. Reguleringsplan for Tofte sentrum tilrettelegger for en videre utvikling i sentrumsområdet, noe som vil gi ytterligere 3000 m2 forretningsareal. Sentrumsområde Tofte, gjeldende arealdel Toftes rolle som lokalsenter skal ivaretas og videreutvikles. Det vil styrke tettstedet dersom de to sentrumsdelene knyttes bedre sammen. Gjeldende reguleringsplan gir sentrum en god arealreserve. Videreutvikling av handel og service framover vil kunne bidra til å knytte de to delene bedre sammen, innenfor rammen av landskap og terreng. Arealreserven i sentrum og områdets langstrakte form tilsier ikke at det er behov for omdanning av tilliggende byggeområder til sentrumsformål. Arealbruk i tilliggende del av Industriområdet etter papirindustrien på Sødra Cell AS må ivareta en helhetlig tettstedutvikling. Området representerer en verdifull arealreserve for næringsutvikling, med tilgang til havn og fylkesveinett. Gjeldende kommuneplan peker på nødvendigheten av omdanning og tilrettelegger for en ny bruk av området. I områdene nærmest sentrum har det skjedd mye og det er etablert flere nye virksomheter i området nærmest sentrum. Det er viktig at arbeidet med omdanning ikke svekker sentrum, men styrker en utvikling hvor rett virksomhet etableres på rett sted. Gjeldende regulering av Tofte sentrum videreføres. Reguleringen av det tidligere industriområdet foreslås opphevet og erstattet av krav om ny regulering til næringsformål. For nytt delområdet BN20 nærmest sentrum innarbeides bestemmelser som tilrettelegger bedre for ny bruk av eksisterende bebyggelse og mindre om-/tilbygg uten at plankravet gjøres gjeldende. Ny skole Ved Kommunestyrets behandling av budsjett og økonomiplan for ble det satt av midler til å

6 bygge ny barneskole på Sætre. Ny skole skal være på plass i Planleggingen skal koordineres med nye Asker kommune slik at utbygging kan vurderes med hensyn til en helhetlig barne- og ungdomsskoleløsning for Sætre-/Årosområdet. Kommunestyret behandlet i juni 2017 strategisk plan for grunnskolen. Det framgår av vedtaket at nåværende skolestruktur opprettholdes. I vedtaket framgår videre at rådmannen bes synliggjøre kostnader for en eventuell skoleutbygging på Grytnes. Samtidig bes rådmannen om å avklare om dagens Sætre skole kan rehabiliteres og bygges ut, samt å vurdere mulighetene for etablere et idrettsanlegg ved skolen. I gjeldende arealdel er det avsatt to byggeområder for skole i Sætre. I område 1 er dagens Sætre barneskole lokalisert mens et område 2 vil kunne tas i bruk for ny skole. Dagens Sætre skole (1) er i gjeldende arealdel avsatt som nåværende byggeområde for offentlig og privat tjenesteyting (skole). Det framgår at byggeområdet er båndlagt i påvente av regulering og etter Brann- og eksplosjonsvernloven. Området 1 er på omlag 24 daa. Eksisterende bebyggelse tilsvarer en grad av utnytting på 11 % BYA (bruksareal på drøyt 4000 m2/grunnflate 2600 m2). Skolen har 17 klasserom, videre inngår lokaler for SFO. Basert på maks elevtall og anbefalt arealnorm er det et begrenset rom for videre utbygging av skoleanlegget. Syd for Grytnes ungdomsskole (2) viser arealdelen et planlagt byggeområde for offentlig og privat tjenesteyting (skole). Det er i dag ikke utarbeidet eller vedtatt reguleringsplan for område 2 slik arealdelen forutsetter. Området er på omlag 22 daa. Lokaliteten berører et fornminne (steinalderboplass, automatisk fredet etter lov om kulturminner). Utbygging og bruk av en ny skole i område 2 vil kunne samordnes med bruk av tilliggende Grytnes ungdomsskole, idrettshall (29 daa) og planlagt idrettsanlegg (18 daa). For å unngå trafikkvekst gjennom Sætre sentrum er utbygging av skoleanlegget forutsatt samordnet med bygging av ny adkomstvei til området fra Slingrebekk. Veien vil foruten å gi adkomst til skoleanlegget det planlagte boligområdet B2 og planlagt idrettsanlegg. I Kommunestyrets vedtak er det det tatt inn spørsmål om en helhetlig barne- og ungdomsskoleløsning for Sætre-/Årosområdet. I gjeldende arealdel er ikke dette spørsmålet vurdert. En helhetlig barne- og ungdomsskoleløsning for Sætre-/Årosområdet vil gi en vesentlig større skole. Det er ikke skolefaglig grunnlag for å hevde at en større skole vil gi læringsresultater som skiller seg fra mindre skoler. Skolestørrelsen i seg selv antas ikke å ha betydning for læringsmiljø, læringsutbytte og elevenes sosiale kompetanse. Samlokalisering av skoletilbudet vil effektivisere kommunens driftskostnader. Investeringer, utbygging og drift vil kunne organiseres slik at dette bygger opp under utvikling og bruk av tilliggende områder. Alle dagens skolelokaliteter ved Frydenlund i Røyken, dagens Sætre skole og områdene ved Grytnes vil trolig kunne utvikles som en felles barne- og ungdomsskole for Åros-/Sætreområdet. Avstanden mellom områdene er imidlertid omlag 5 km slik at alle lokalitetene vil forutsette skoleskyss.

7 Sætre skole ligger drøyt 0,8 km fra Sætre sentrum, mens avstanden til Grytnes er omlag 1,5 km. En samlokalisering av ny skole på eksisterende skoletomt vil gi bedre tilknytning til sentrum pga. relativt kort avstand og en enkel topografi (flatt terreng). Det kan regnes som en sentrumsskole og vil kunne styrke og trekke aktiviteter nært opptil sentrum. En samlokalisering av ny skole på Grytnes, vil ikke kunne sies å styrke sentrum i samme grad. En tredje alternativ lokalisering av felles barne- og ungdomsskole vil være ved kommunegrensen. En skole ved kommunegrensen/skogsborg vil ligge geografisk sentralt i forhold til tettstedene Åros og Sætre. Avstanden til de to tettstedsentrene vil være 1,5 2 km. Det er opplyst at Røyken kommune vurderte lokalisering av en skole ved Skogsborg i forbindelse med rullering av kommuneplans arealdel sist. Det ble imidlertid konkludert med å videreføre dagens Frydenlund skole. En skole ved kommunegrensen/skogsborg vil ligge geografisk sentralt i forhold til tettstedene Åros og Sætre. Avstanden til de to tettstedsentrene vil være 1,5 2 km. Som møteplass for lokalsamfunnet vil trolig denne lokaliseringen kunne medvirke til å trekke aktivitet ut av sentrum. Gjeldende arealdisponering videreføres. Med bakgrunn i Kommunestyrets vedtak om ny skole innarbeides et tilleggsareal ved Sætre barneskole. Dette gir større areal som kan muliggjøre en utvidelse av skolen. Slik arealplanen nå fremstår kan alternativene Sætre vs Grytnes vurderes nærmere uten å være avhengig av arealutvidelser i arealplanen. For alle områdene er det forutsatt at det utarbeides regulering, jfr planbestemmelsene pkt 1.1. Reguleringen forutsettes etter pkt 1.2 å avklare ulike konsekvenser på kort og lang sikt, herunder om hensynssone fare ved valg av lokalisering ved dagens barneskole. Idrettsanlegg Budsjettvedtak om nytt idrettsanlegg innebærer at et nytt anlegg skal bygges i Sætre. I gjeldende arealdel ar det avsatt 2 områder til idrettsanlegg. I område 1 er dagens anlegg lokalisert mens område 2 ligger i tilknytting til Grytnes ungdomsskole og idrettshall. Dagens idrettsanlegg (område 1) ligger i et uregulert område. Etter arealdelen er området avsatt som nåværende idrettsanlegg. Videre framgår at området er båndlagt i påvente av regulering. Dagens idrettsanlegget (område 1) er bygd etter avtale med grunneier og ligger langs Søndre Sætrevei utenfor boligsonen. Avstanden til Sætre skole er ca 1 km mens det er 2 km til sentrum. Det er opplyst at avtalen om idrettsbanen er oppsagt. Grunneier har i eget innspill til planarbeidet opplyst at det er en dialog mellom partene om oppsigelsen og om relokalisering av baneanlegget. En relokalisering av idrettsanlegget bør vurderes lagt i tilknytting til skolen. Syd for Grytnes ungdomsskole er det i arealdelen avsatt et planlagt idrettsanlegg (område 2). Området kan bygges ut i samsvar med reguleringsplan. Lokaliseringen ved Grytnes tilrettelegger for samordning med utvikling av tilliggende skoleområder og eksisterende idrettshall. Utbygging vil kunne ha positiv konsekvens og styrke utvikling av et samlet

8 skole-/idrettsanlegg. Gjeldende arealdisponering ved dagens idrettsanlegg og ved Grytnes ungdomsskole videreføres. Videre innarbeides et areal for idrettsanlegg i tilknytting til Sætre barneskole. Ved begge områdene er det forutsatt at det utarbeides regulering, jfr planbestemmelsene pkt 1.1. Reguleringen forutsettes etter pkt 1.2 å avklare ulike konsekvenser på kort og lang sikt, herunder om hensynssone fare ved valg av lokalisering ved dagens barneskole. Ny brannstasjon Kommunestyrets budsjettvedtak om ny brannstasjon innebærer at en ny stasjon skal ferdigstilles i Videre framgår at det skal vurderes samlokalisering med legesenter og fysikalsk institutt. Dagens brannstasjon er lokalisert til offentlig byggeområde på Tofte, ved Elbo. Ny brannstasjon er foreslått lagt i næringsområdet etter Sødra Cell AS. For området gjelder reguleringsplan for Tofte cellulosefabrikk, vedtatt i Lokaliseringen av ny brannstasjon er vurdert i egen rapport. Det framgår at lokaliseringen vil oppfylle beredskapskrav og samtidig sikre at aktiviteten på Tofte bli videreført, både m h t arbeidsplasser, kjøp av tjenester, mv. Bygging av ny brannstasjon er vurdert i egen sak for Kommunestyret. Det framgår at 4 lokaliteter er vurdert. Anbefalt lokalisering bygger på vurdering i forhold til arealbruksmessige forutsettinger (plansituasjonen), gjeldende fagforskrifter (dimensjoneringsforskriften), forutsettinger som følge av bemanning og rekrutering. Videre er hensynet til brann- og redningsinnsats ved hendelser på sjøen vurdert. Reguleringen av det tidligere industriområdet oppheves. Næringsformål etter gjeldende arealdel videreføres. Det avgrenses del av området (BN 20) hvor det kan tillates etablert ny brannstasjon med hjemmel i arealdelen. Endring som følger av Formannskapets vedtak i møte : Avgrensing av området BN20 er endret i samsvar med plankart presentert i Formannskapsmøte Området BN20 omfatterer del av tidligere industriområde Sødra Cell AS og sentrumsområdet i Tofte. Planforslaget tilrettelegger for næringsbebyggelse. I området kan det gis tillatelse tiltak etter lovens 20-1 uten at området inngår i regulering når: Tiltaket gjelder næringsbebyggelse som her defineres som kontor, håndverk- og lagervirksomhet. Tiltaket gjelder brannstasjon. Bruken ikke hører inn under sentrumsformål etter disse bestemmelsers pkt 2.4. Tiltak er avklart i forhold til berørte parter (offentlige myndigheter, naboer og rettighetshavere) gjennom tillatelse, samtykke eller uttalelse fra disse.

9 Tiltaket har et omfang som ligger innenfor rammen av relevante bestemmelser under pkt 1.0 generelle bestemmelser og pkt 7.0 bestemmelser til hensynssoner, samt gjelder bebyggelse til virksomheter med samlet maks BYA under 1200 m2. Utomhusplan sendes inn sammen med søknad om tillatelse til tiltak etter lovens Planen skal vise eksisterende og framtidig terreng samt plassering og opparbeiding av: o Bebyggelse o Adkomstforhold, kjøre- og gangareal, areal for varelevering og servicetrafikk, parkeringsareal for bil og sykkel o Uteoppholdsareal og andre grøntareal Nytt omsorgsbygg Budsjettvedtak om nytt omsorgsbygg innebærer at spørsmål om lokalisering av bygg for inntil 110 plasser. I vedtaket er det forutsatt at endelig budsjettramme skal være avklart innen juni Med bakgrunn i Kommunestyrets vedtak er det utarbeidet egen fagrapport hvor lokalisering av nytt omsorgsbygg er vurdert. I fagrapporten er det vurdert 18 lokaliteter i forhold til planforutsettinger, miljø, økonomi og framdrift (realiserbarhet). Rapporten konkluderes med å rangeres to av lokalitetene som likeverdige: Grytnes, Sætre. Skoglundveien, Tofte/Filtvet. Grytnes ligger1,5 km sør for Sætre sentrum, tett opp til Sætrehallen og Grytnes ungdomsskole, samt boligområder og næringsområder langs riksvei 23. Fagrapporten peker på mulighetene for samspill med både næring, interessenter og brukere. Utbygging vil eventuelt kunne samordnes med utbygging av skole og idrettsanlegg. Skoglundveien hører til Filtvet. Avstanden til Filtvet sentrum er ca 2,9 km unna, mens det til Tofte sentrum er ca 3,8 km. Fagrapporten peker på at det innenfor en radius på 1 km fra lokaliteten ligger flere anlegg som vil kunne gi gode muligheter for sosial innovasjon: Gulspurven barnehage, Filtvet stadion, Filtvet kirke og Familiens hus på gamle Filtvet skole. Kommunestyret vedtar utbygging av nytt omsorgsbygg i Skoglundveien. Det framgår av vedtaket at det skal vurderes samlokalisering med legesenter og fysikalsk institutt samt at det skal avklares om etterbruk av dagens bygningsmasse på Klokkarstua og Filtvet. Området ved Skoglundveien er i gjeldende arealdel avsatt til byggeområde for bolig. Arealformålet endres til byggeområde for offentlig og privat tjenesteyting. Næringsutvikling: Kommunestyret har gitt føringer for arbeidet med rullering av arealdelen. Næringsutvikling er prioritert og områdene Oredalen og «Fina-krysset» nevnes spesielt. I tilknytting til redegjørelsen over om Tofte sentrum er det er spørsmålet om arealbruk i tilliggende del av Industriområdet etter papirindustrien på Sødra Cell AS drøftet. Det framgår at arealdelen vil avsette området til næringsformål, hvor det i delområdet BN20 nærmest sentrum tilrettelegges for ny bruk av eksisterende bebyggelse, mv uten at plankravet gjøres gjeldende. I planbestemmelsene innarbeides et nytt pkt Områder avsatt til næringsbebyggelse, hvor det framgår rammer for tiltak som kan tillates i området BN20 uten at området inngår i regulering.

10 Gjeldende arealdel bygger bl a på mål for næringsutvikling, med referanse til Strategisk næringsplan/omstillingsplan I kommunedelen Tofte/Filtvet er det vist til et potensial for å utvikle og tilrettelegge for virksomheter knyttet til bl a gjenvinning, energi, miljøteknologi. Hurum 2020 har med bakgrunn i en dialog med interessenter tatt initiativ til å innhente en faglig vurdering av potensialet knyttet til etablering av anlegg for akvakultur på land, med fokus på Tofte/Filtvet. Rapport antas være klar oktober Areal for lokalisering av eventuelt anlegg innarbeides i samsvar med rapport, dersom denne konkluderer med en positiv anbefaling. Tofte, Oredalen: Oredalen er opprinnelig tatt i bruk som avfallsdeponi. Gjennom arbeid med Strategisk næringsplan og kommuneplan er det skissert utvikling av en næringspark basert på virksomheter innen materialgjenvinning, avfall energi, avfall jord/skogbruk og miljøteknologi. Lindum Oredalen AS har gitt et innspill (jfr vedlegg TF10) om å tilrettelegge for en arealutvidelse (omlag 140 daa). Forslaget om arealutvidelse bygger på et reguleringsarbeid som er igangsatt. Bedriften er viktig for ønsket områdeutvikling og forslaget om arealutvidelse innarbeides som foreslått. Klokkarstua, Fina-krysset: Næringsutvikling ved området Fina-krysset bygger på planutvalgets foreløpige vurderinger knyttet til private forslag om reguleringsplaner etter vedtak av kommuneplanens arealdel. Gjeldende arealdel tillater etableringa av dagligvareforretning i del av næringsområdet øst for fylkesveien (BN 19) forutsatt at gang- og sykkelvei bygges fram til området fra bussterminalen. Det er foreslått å omdisponere arealer øst for fylkesveien i tilknytting til eksisterende bensinstasjon og verksted. Det er fremmet to private forslag om næringsutvikling ved Fina-krysset (jfr eget notat, forslag merket KV2 og KV3). Forslaget KV2 gjelder et areal på omlag 18 daa. Intensjonen er å tilrettelegging for videreutvikling av dagens bensinstasjon og verksted foruten nye næringsarealer på vestsiden av FV 289 hvor det inngår dagligvareforretning. Detaljplanarbeidet er varslet igangsatt, men stilt i bero i påvente av en overordnet arealbruksavklaring. Statens vegvesen har i en uttalelse til varsel igangsetting av arbeid med detaljplan frarådet omdisponering og gitt varsel om at det kan bli reist innsigelse. Det vises til mål og retningslinjer for areal- og transportplanlegging, samt pekes på at økt ferdsel og bruk på begge sider av fylkesveien vil gi økt ulykkesfare og ha uheldige konsekvenser for fylkesveien. Planutvalget har i etterkant av et møte mellom Statens vegvesen og kommunen blitt orientert om planinitiativet i møte Slik Rådmannen forstår utvalget ønskes planinitiativet nærmere vurdert i forbindelse med rullering av arealdelen. Forslaget KV3 er fremmet til kommuneplanrulleringen. Forslaget gjelder et areal på ca 12 daa som foreslås tilrettelagt for kombinert bruk til bolig og næring. Med bakgrunn i føringene Kommunestyret har gitt gjennom planprogrammet er det en tilrettelegging for næringsetablering som tas opp. Området er i dag del av et større LNF-område hvor landbruksverdien er klassifisert som høyverdig. Ved Fina-krysset er det tidligere etablert næringsarealer med god tilknytting til hovedvei mot RV 23. Nåværende næringsfelt syd for krysset er bygd ut, mens næringsarealene i øst er regulert og utbygging påregnes igangsatt.

11 Eksisterende bensinstasjonen og bilverkstedet nord for krysset er i dag et viktig servicetilbud både for fastboende og tilreisende/trafikanter. Dagens virksomheter har behov for større areal og eneste utvidelsesmulighet vil være i tilknytning til tilliggende landbruksareal. Næringsarealene innarbeides. Det vises til Kommuneplanens samfunnsdel hvor næringsutvikling er høyt prioritert. Det framgår bl a at omdisponering av areal for ny bruk skal gi grunnlag for ønsket vekst. Det legges til grunn at det innarbeides trafikksikkerhetstiltak i forhold til hovedvei og at det etableres gang- og sykkelvei (ca 500 m) fram mot boligbebyggelsen på Klokkarstua dersom næringsbruken omfatter dagligvare. Idrettsanlegg - motorsport Tofte: Idrettsanlegg i områdene nord for Oredalen, mot Fuglemyr bygger på Kommunestyrets vedtak til temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet å vurdere lokaliteter for motorsport. To alternative lokaliteter for et idrettsanlegg nord for Oredelen er vurdert i egen utredning. Alternativ vest innarbeides. Kommunikasjon/transport: Det framgår av Kommuneplanens samfunnsdel at kommunikasjon er har vesentlig betydning for kommunens utvikling. I tilknytting til konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden har kommunen anbefalt løsning med ny vei- og jernbanetrase mellom E-6 og E-18 over Hurum, jfr også konseptvalgutredning for Oslo-navets vurdering av ytterstrekningene for metro og jernbane hvor det pekes på en mulig framtidig forlengelse av Spikkestadbanen ut på Hurumlandet. I planforslaget er det lagt inn hensynssoner som viser samferdselskorridorer. Hensynssonen berører i hovedsak arealer avsatt til LNF, men stedvis også byggeområder. Båndlegging vil sikre en framtidig samferdselskorridor som ved utbygging vil kunne knytte industriområdene i søndre del av Hurum bedre til det regionale veinettet. Det er ikke tatt inn bestemmelser til hensynssonen slik at det vil være arealbruksformålet som gir rammer for områdeutviklingen. Båndleggingen vil imidlertid sikre at eventuelle tiltak som tillates i korridorene bygger på en vurdering. Ny/endret arealbruk:

12 Morskogen Sand gård Eineråsen I Kommunestyrets vedtak til kommuneplanen i møte framgår et punkt om å vurdere endret arealbruk for et område ved Morskogen på Sagene som skal vurderes til boligformål, et område for fritidsbebyggelse ved Sand gård som skal vurderes endret slik at det også tillates boliger og et område ved Eineråsen som skal vurderes til boligformål. Området Morskogen har tidligere vært regulert til byggeområde for boliger. Byggeområdet ble imidlertid tilbakeført til LNF-formål i forbindelse med rullering av arealdelen i 2004, dels som følge av en samlet vurdering av behovet for boligreserve i kommunedelen og dels som følge av at utbygging ikke ble gjennomført. Spørsmålet om å innarbeide byggeområdet er senere vurdert på nytt i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel i I fagrapportens vurdering av innspillet til kommuneplanrulleringen framgår at en utbygging av området Morskogen vil ha negative konsekvenser m h t landskap, risiko og sårbarhet, samt negative konsekvenser m h t nedbygging av friluftsområder og transport. Kommuneplanens arealberegninger viste videre at behovet for boligareal i kommunedelen Tofte/Filtvet var godt nok ivaretatt i forhold til ønsket vekst, slik at byggeområdet ikke ble innarbeidet. Med bakgrunn i Kommunestyrets føringer er byggeområdet vurdert på nytt. Det er en betydelig arealreserve for boliger i kommunedelen, samtidig som etterspørselen etter boliger i kommunedelen er begrenset. En utbygging i området Morskogen er vurdert som å ha høye grunnlagsinvesteringer. Terrenget er kupert, samtidig som tidligere regulert adkomst fra fylkesveien vil gi økt trafikkbelastning for eksisterende bebyggelse. Byggeområdet innarbeides ikke i forslaget. Endring som følger av Formannskapets vedtak i møte : På bakgrunn av Formannskapets vedtak er arealbruken ved Morskogen nærmere utredet i en egen rapport som følger vedlagt. Foreslått avgrensing av byggeområdet Morskogen bygger på grunneiers innspill (v/konsulentfirma Cowi AS) til planarbeidet, tidligere reguleringsarbeider i området og tilpasset KVU for kryssing av Oslofjordens anbefalte samferdselskorridor over søndre del av Hurum. Det framgår av Kommunestyrets føringer i planprogrammet at området «Morskogen» skal vurderes omdisponert til byggeområder for boliger. I Kommuneplanens samfunnsdel framgår mål om sterk vekst og utvikling i alle kommunedelene. Det skal tilrettelegges for utvikling av bolig- og næringsområder, som bl a omfatter omdanning av næringsarealene etter de tidligere hjørnesteinsbedriftene på Tofte. Gjennom arbeidet med omstilling er det pekt på innsatsområder som skal gi økt antall arbeidsplasser og befolkningsvekst. Tofte har i dag en arealreserve for boliger. Kommunen tilrettelegger for en utvikling framover som bl a vil forutsette investeringer i infrastruktur, mv og et samarbeid med andre aktører. I dette perspektivet bør arealdelen gi et nødvendig rom for strategiske valg og byggeområdet ved Morskogen tas derfor inn. Området Sand gård ble vurdert tilrettelagt for utbygging av både bolig- og fritidsbebyggelse i forbindelse med rullering av kommuneplanens areadel sist. Det framgikk av fagvurderingene til arealdelen at behovet for boligareal i kommunedelen er ivaretatt i forhold til ønsket vekst. Byggeområdet er konfliktfylt i forhold til mål og prinsipper om areal- og transport. Oppdaterte arealberegninger og befolkningsprognoser tilsier ikke at det er behov for å innarbeide nye byggeområder for boliger ved denne rulleringen.

13 Forslaget om endret arealbruk innarbeides ikke i forslaget, gjeldende regulering (fritidsbebyggelse) videreføres. Endring som følger av Formannskapets vedtak i møte : På bakgrunn av Formannskapets vedtak er arealbruken endret til kombinasjonsformål bolig/fritidsbebyggelse i høringsforslaget. Området Eineråsen ble vurdert i forbindelse med rullering av kommuneplanens areadel sist. Det framgikk av fagvurderingene til arealdelen at behovet for boligareal i kommunedelen Holmsbu/Rødtangen/Kana er ivaretatt i forhold til ønsket vekst. Oppdaterte arealberegninger og befolkningsprognoser tilsier ikke at det er behov for å innarbeide nye byggeområder for boliger ved denne rulleringen. Byggeområdet innarbeides ikke i forslaget. Endring som følger av Formannskapets vedtak i møte : På bakgrunn av Formannskapets vedtak er byggeområdet innarbeides i høringsforslaget. For vurdering av foreslått arealbruk vises til Rambølls rapport datert , utarbeidet som underlag for arbeidet med gjeldende kommuneplan. Rapporten følger som vedlegg. Frilandsmuseum Etter planprogrammet skal Hurum historielags innspill å endre avgrensing av området A1 vurderes. Arealet er avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting. Formålet med endringen er å sikre at områdegrensen samsvarer med planlagt bruk og leieavtale. Forslaget om arealutvidelse er svært begrenset (1,2 daa) og innarbeides som foreslått. Arealbruksendringen utredes ikke nærmere, det vises til tidligere utredning om arealbruk HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård. I fagutredningen synliggjøres enkelte negative konsekvenser, men samlet gjør tiltakets positive innvirkning og betydning for lokalsamfunnet at området innarbeides. Innarbeides som foreslått. Innarbeides som foreslått. Barnehage Etter planprogrammet skal det vurderes et tilleggsareal på 3,7 daa til avsatt areal for offentlig eller privat tjenesteyting, Slingrebekk barnehage. I handlingsplan for barnehager er det pekt på behov for å regulere området for å tilrettelegge for regulering/videre utvikling av barnehagen. Forslaget gjelder en begrenset arealutvidelse. Tilrettelegging for utvikling av barnehagen har betydning for lokalsamfunnsutvikling, barn og unge. Omdisponering - byggeområde i Verpen (Sarabråten) Byggeområdet er etter reguleringsplan for RV 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 regulert til LNF. Boligene med gårds- og bruksnummer 53/331, 53/32, 53/187 og 53/ 449 skal innløsning på grunn av støy- og luftforurensing. Endringen gjelder et areal på 11 daa. Innarbeides i samsvar med regulering

14 Administrative vurderinger Hurum 2020 Hurum 2020 har foreslått mulige aktuelle områder for etablering av fengsel i Hurum. I forslaget er det sett på 4 lokaliseringer: 1. Sætre - i planlagt byggeområde for næring v/rv23 2. Storsand i planlagt byggeområde for boliger v/grønsandveien 3. Tofte/Filtvet i LNF-område v/fremads idrettsbane 4. Klokkarstua i planlagt byggeområde for offentlig service Områdene som foreslås er vurdert i forhold til adkomst, VA, terrengforhold, størrelse (helst inntil 300 daa), samt antatt konfliktpotensiale. Området ved Rv 23 antas å ha minst konfliktpotensiale for etablering av fengsel. Foreslåtte lokaliseringer er ikke avklart med berørte grunneiere. Det pekes på Kriminalomsorgsdirektoratets konseptvalgutredning (KVU) om straffegjennomføringskapasitet (fengselsbehovet) på Østlandet. I utredningen er behovet vurdert for perioden det framgår at det på lengre sikt vil kunne være et behov for utbygging av kapasitet også området ved/syd for Oslo. Med bakgrunn i føringene for planarbeidet og som følge av at behovet trolig ikke er aktuelt i planperioden vurderes ikke innspillet nærmere. Statskog SF sitt innspill om tilrettelegging for til lokalisering av et anlegg for fiskeoppdrett (næring) på Tofte er vurdert som interessant i forhold til strategi for næringsutvikling i denne delen av kommunen. Hurum 2020 vil utarbeide en fagrapport etablering av anlegg for akvakultur på land, med fokus på Tofte/Filtvet. Rapport antas være klar oktober Areal for lokalisering av eventuelt anlegg innarbeides i samsvar med rapport, dersom denne konkluderer med en positiv anbefaling. VIVA IKS Innspillet gjelder opplysningen som er tatt inn i gjeldende planbestemmelser til arealdelen, pkt 1.2 rekkefølgebestemmelser. Det foreslås at opplysningen tas inn som bestemmelse under avsnitt 3.0 samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Innarbeides som bestemmelse med tilhørende opplysning. Plan og bygg Innspill om endringer av gjeldende plan, basert på erfaring ved bruk i saksbehandling. I arealdelens bestemmelser pkt 1.6 er det tatt inn bestemmelser som skal ivareta barn og unges behov for lekearealer i boligområdene. Det foreslås at arealkravet til nærlekeplasser økes til minimum 200 m2 og at arealer brattere enn 1: 3 ikke regnes inn. I arealdelens bestemmelser pkt 7.6 (fareområder) er det stilt krav om ROS-analyse som avklarer fare for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred som underlag for å gi tillatelse til tiltak. Det foreslås at fradeling til nåværende bruk unntas fra kravet. I arealdelens bestemmelser pkt 7.8 (båndlegging S) er det stilt krav om ROS-analyse dersom det skal tillates nye tiltak som ikke følger av regulering. Formuleringen er omarbeidet slik at analysen tilpasses tiltakets art og omfang. Div mindre justeringer i plankart. Dette gjelder mindre tilpassing av arealbruksgrenser til etablerte eiendomsforhold og regulerte formålsgrenser (herunder også privat innspill TF9, kfr rådmannens redegjørelse om innspill til planarbeidet). Innarbeides som foreslått. Innspill gitt til planarbeidet ved igangsetting

15 Det framgår av planprogrammet at det kan åpnes for andre innspill til endringer av kommuneplanens arealdel enn det som følger av føringene i planprogrammet. Eventuelle innspill skal imidlertid være begrunnet og ha sammenheng med føringene som er gitt. I tilknytting til igangsetting av planarbeidet har det kommet flere innspill. Det redegjøres for disse i eget vedlegg, hvor også Rådmannens kommentarer til innspillene framgår. Forslag til ny arealdel for Hurum kommune bygger vedtatt planprogram, vurdering av innspill til planarbeidet og Kommunestyrets føringer gjennom vedtak i tilknytting til budsjett og økonomiplan. Rådmannen tilrår at Formannskapet vedtar å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Det framgår av Rådmannens vurdering til tema næring at Hurum 2020 utreder om et anlegg for akvakultur på land vil styrke en ønsket næringsprofil i Tofte-/Filtvetområdet. Dersom fagutredningen styrker en slik vurdering gir vedtaket Rådmannen delegert myndighet til å innarbeide denne arealbruken før planforslaget legges ut til ettersyn. Videre følger det av vurderingen til tema næring at spørsmålet om å oppheve reguleringsplan for Tofte Cellulosefabrikk legges ut til offentlig ettersyn. Endring som følger av Formannskapets vedtak i møte : Konsulentfirma Multiconsult er engasjert av Hurum 2020 for å utarbeide en mulighetsstudie om lokalisering av et anlegg for akvakultur på land i søndre del av Hurum (Tofte-/Filtvetområdet). Rapporten er i utgangspunktet en næringsstudie. Konsulenten konkluderer med at det ikke er noen markedsmessige begrensninger som tilsier at det ikke bør bygges et landbasert oppdrettsanlegg i Hurum. Hvorvidt et anlegg vil være bedriftsøkonomisk forsvarlig er et annet spørsmål, og dette avhenger av prisene i markedet. I rapporten er det vurdert fire alternative lokaliteter for oppdrett på land i Hurum. Lokalitetene er vurdert m h t arealets størrelse og egnethet, tilgang til ferskvann, nærhet til sjø, resipientforhold og tilgang til infrastruktur. Områdene som er vurdert: Næringsområdet ved Sagene, Hurum fabrikker Næringsområdet etter Sødra Cell AS Næringsområde ved Halvorshavn, Filtvet Delåsen, v/tofte (kfr innspill fra konsulentfirma Cowi AS, p v a grunneier) Alle de vurderte områdene anses som å være egnet. Konsulenten anser imidlertid næringsområdet etter Sødra Cell AS som å være det beste alternativet. Dette området er imidlertid aktuelt for annen bruk. Med bakgrunn i utvalgets vedtak, Multiconsults konsulentrapport og grunneiers innspill med tilhørende redegjørelser innarbeides forslaget om en lokalisering ved Delåsen, Tofte i høringsforslaget. Endring som følger av Formannskapets vedtak i møte : På bakgrunn av Formannskapets vedtak er det innarbeidet to områder for parkering ved riksveikryssene i Verpen og Åsveien. Videre er arealbruken ved Grønsand gård endret i høringsforslaget. Areal for pendlerparkering ved riksveikryssene Verpen og Åsveien Riksveikrysset ved Verpen er regulert - Reguleringsplan for RV 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 (vedtatt 2017). Reguleringen tilrettelegger bl a for bussholdeplasser med gang- og sykkelveiforbindelse til en pendlerparkering for omlag 50 biler. I forslaget til ny arealdel er det innarbeidet et parkeringsareal (ca 41 daa) som omfatter det regulerte parkeringsarealet samt tilliggende annet trafikkareal. Noe avhengig av opparbeiding anslås at

16 området vil kunne opparbeides med ca 70 p-plasser. Riksveikrysset ved Åsveien er regulert Reguleringsplan for Oslofjordforbindelsen (vedtatt 1995). Reguleringen tilrettelegger for utbygging av dagens vei og gjelder kun trafikkarealet. Tilliggende arealer er avsatt til næringsformål i arealdelen. I forslaget til ny arealdel er det innarbeidet et parkeringsareal (ca 44 daa) som ligger i tilliggende næringsareal mellom RV23 og påkjørselrampen fra Sætrebakken. Noe avhengig av opparbeiding anslås at området vil kunne opparbeides med omlag 100 p-plasser. For begge områdene gjelder plankravet ette bestemmelsene pkt 1.1. Arealbruk ved Grønsand gård Det tidligere området avsatt til grøntstruktur er i høringsforslaget tatt inn som byggeområde med kombinert formål landbruk/næring (erverv) hvor det er krav om regulering før tiltak tillates. Endring som følger av Formannskapets vedtak i møte : Illustrasjonen under viser alle endringer som er innarbeidet i planforslaget. Illustrasjon - endringer som er innarbeidet i plankartet.

17 Link til sakens dokumenter: 1. Link til dokumenter i høringsforslaget: 2. Link til Kommunal planstrategi: 3. Link til gjeldende kommuneplan: 4. Link til reguleringsplan for Tofte Cellulosefabrikk (planid 5050):