SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: PRO K 958 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen K NY SENTRUMSSKOLE, LOKALISERING

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/ Arkiv: PRO K 958 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: K NY SENTRUMSSKOLE, LOKALISERING Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for næring, drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret går for alternativ 4, med lokalisering av ny sentrumsskole inkludert flerbrukshall på Komsa. 2. Kommunestyret vedtar oppstart av et konseptprosjekt for valgt lokalisering innenfor avsatt bevilgningsramme til ny sentrumsskole. Saksutredning: Vedlegg: 1. Rapport fra WSP 2. A. Tilstandsrapport Bossekop skole B. Miljøsaneringsrapport Bossekop skole C. Takst Bossekop skole D. Tilstandsrapport Komsa skole E. Takst Komsa skole F. Skisseprosjekt Ny Komsa skole O. Skoleutredning notat med rekkefølgebestemmelser av Planavdelinge Øvrige saksdokumenter: 3. Mandat for prosjekt K 958 Ny sentrumsskole 4. Fremlegg for Kommunestyret, sak 16/ Fremtidig skolestruktur i Alta kommune 5. FNs konvensjon om barnets rettigheter: fns_barnekonvensjon.pdf Bakgrunn: Alta kommunes kommunestyre vedtok i sak 85/17 følgende:

2 1. Kommunestyret ber om at det utredes muligheter og kostnadsoverslag for nybygg som supplement til deler av eksisterende bygningsmasse ved Bossekop skole og sambruk av idrettsanlegg før kommunestyret tar endelig stilling til tomtevalg for ny sentrumsskole. 2. Kommunestyret ber om at kostnadsoverslag, planstatus og rekkefølgekonsekvens utredes for Bossekop, Komsa og Prestegårdsjordet. 3. Det skal utarbeides et kostnadsoverslag over 0-alternativet. Utbedring og utbygging av dagens skolestruktur iht dagens nye arealnorm for dagens nye 1-7 skoler. 4. Frist til mars møtet med å ferdigstille ovennevnte punkt. Etter vedtaket ble det innhentet rådgivere. WSP vant konkurransen til å foreta utredningen. Den ble mandatet og de ulike alternativene som man etter vedtaket hadde fått presisert fra styringsgruppen, presentert og bekreftet av formannskapet. Følgende 5 alternativ er utredet: Alternativ 1: Alternativ 2: 0-alternativ Oppusning av Bossekop og Komsa skole, elever Rehabilitering med tilbygg av Bossekop og Komsa skole, elver Alternativ 3a: Rehabilitering og tilbygg av Bossekop skole, flerbrukshall på Bossekop, 600 elever Alternativ 3b: Ny skole på Bossekop, flerbrukshall på Bossekop, 600 elever Alternativ 3c: Rehabilitering og tilbygg av Bossekop skole, flerbrukshall på Breverud, 600 elever Alternativ 4: Alternativ 5: Ny skole på Komsa, flerbrukshall på Komsa, 600 elever Ny skole på Prestegårdsjorda, flerbrukshall på Prestegårdsjorda, 600 elever Alternativ 1 og Alternativ 2 opprettholdes dagens situasjon med to sentrumsskoler på de eksisterende skoletomtene på Bossekop og Komsa med kapasitet til 300 elver i hver skole. Alternativ 3a, 3b, 3c, 4 og 5 innebærer en samlokalisert sentrumsskole med kapasitet på til sammen 600 elever. I vedlagte rapport fra WSP er det nærmere beskrevet hva de ulike alternativene innebærer. I forhold til lokaliseringsutreningen er det bedt om å utrede ulike varianter innen 3 lokasjoner, med kostnadsoverslag. To av tomtene er eksisterende skoletomter, Bossekop og Komsa. Den tredje er en ny utviklingstomt på Prestegårdsjorda. Alle de tre tomtene ligger i nær tilknytning til sentrumsområdene og alle er godt egnet som skoletomter i Alta. Det er ikke vurdert andre mulige lokaliseringsalternativer utover disse.

3 For å få ett sammenligningsgrunnlag, har administrasjonen bedt om å utrede kvalitative forskjeller mellom de ulike alternativene. Det er i bestillingen til rådgivere bedt om at det gjøres en skolefaglig vurdering av alternativene av rådgivergruppen, som tar hensyn til areal, opplæringsmetoder, trygghet. Det er også bedt om at dette settes opp i en rekkefølgerangering. Utredningen skal benyttes som et beslutningsgrunnlag for videre arbeid med skoleutredningen i Alta kommune. Hensikten er å gi kommunestyret et godt grunnlag for valg av plassering av sentrumsskoler. Økonomiske konsekvenser: Rapporten som er utredet av WSP, har kommet frem til følgende økonomisk investering for de ulike alternativene: Tabellen viser investeringskostnader. I alternativ 1 (0-alternativet) er det ikke gjort reduksjoner basert på de investeringens som er gjort de siste årene på grunn av usikkerheter knyttet til gjenstående tiltak. I alternativ 3c er det forutsatt at BUL står som eier av hallen og kommunen vil da betale leiekostnader. Det er i alternativ 3 c forutsatt den samme investeringskostnaden for en flerbrukshall som i de andre alternativene. Grunnen til dette er den store usikkerheten i de kostnader som er beskrevet i søknaden fra BUL. Det beskrevet en framdrift på Prestegårdsjorda med tidligst ferdigstilling i Det vil derfor være nødvendig med investeringer i størrelsesorden som alternativ 1 i påvente av at Prestegårdsjorda eventuelt kan realiseres. Begge disse forholdene er medtatt i LCC-analysen. Kostnaden på 103 mill. kr. for tomtekjøp på Prestegårdsjordet som er tilbudt av Alta Sentrumsutvikling er ikke medtatt i tabellen over. Dette vil i første omgang måtte belastes kommunen som en kostnad, men må vurderes i en større sammenheng hvor etterbruk av de andre lokaliseringene må inkluderes. Ved bygging av ny skole på Komsa eller på Bossekop, vil ikke disse alternativene medføre kostnader for tomterverv for kommunen. Investeringskostnad er estimert i et standard bygningsdelstabell-oppsett, tilpasset dette prosjektet og fasen det befinner seg i. Modellen inkluderer elementer beskrevet i rapportens kap.8.3.1, og som er vurdert for hvert alternativ. Det er brutto investeringskostnad som er vurdert, og dermed er ingen inntekter, tilskudd, eller handel med tomter tatt i betraktning. Merverdiavgift er heller ikke inkludert. Av elementer som spesielt er holdt utenfor kostnadsanalysen er det verdt å presisere følgende: Tomtesalg eller tomteerverv (beskrevet under kapittel i rapporten)

4 Infrastrukturbidrag til større, kommunale fellestiltak (beskrevet under kapittel 7.10 i rapporten) Løst inventar & utstyr, IKT (utgjør ca kr/m2 BTA ved nybygg-avhenger av alternativ og hva som kan medtas av eksisterende inventar og utstyr. Lønns- og prisstigning frem til og i byggefasen (ikke medtatt da det avhenger av valgt alternativ og framdrift) Kunstnerisk utsmykning (0,5 % av prosjektkostnaden-utgjør 1-1,5 mill. kr) Merverdiavgift (det legges til grunn full momskompensasjon for kommunens budsjettbelastning) Dette er kostnader som må utredes nærmere i neste fase når lokasjon og alternativ er valgt. Generelt er priser og kostnadsvurderinger basert på erfaringspriser som WSP har tilegnet seg gjennom omfattende erfaring med skoleinvesteringer. Det er, for dette formålet, ikke innhentet spesielle erfaringer fra eventuelle ulikheter i kostnadsnivå mellom Alta og Østlandet generelt. Anbefaling fra WSP: Alternativ 1 og 2 gir ikke den ønskede kvalitetshevning vurdert opp mot de kostnadene ved tiltakene som framkommer av utredningen. Begge alternativene opprettholder dagens skolestruktur med skole på Bossekop og Komsa. Med bakgrunn i utredningen anbefales en samlokalisert sentrumsskole foran å opprettholde dagens skolestruktur. En samlokalisering vil på en meget god måte løse kommunes behov for en levedyktig skole i Alta sentrum. En samlokalisert skole kan realiseres på Bossekop, Komsa eller Prestegårdsjorda. En nybygget skole gir best mulighet til å imøtekomme kravene i fremtidens skole og nye læringsplaner, og kommer kostnadsmessig ut på samme nivå som et rehabiliteringsprosjekt. En skole på Prestegårdsjorda møter ikke behovet med å løfte den tekniske standarden på skolebyggene med en kort framdriftshorisont, da kommuneplanen i dag setter begrensninger for oppstart av en planprosess. Det er også stor risiko for ytterligere forsinket prosess eller stopp i planprosessen grunnet de uttalelser som er gitt av fylkesmannen og forholdet til etablering av avlastningsveien. En realistisk fremdrift for Prestegårdsjorda viser at en skole kan stå ferdig tidligst i Dersom en velger å gå for alternativ 5 vil det derfor være nødvendig å utføre utbedringer av dagens skoler tilsvarende alternativ 1, slik at en har akseptable skolelokaler i påvente av at en ny skole på Prestegårdsjorda kan stå ferdig. Lokalisering på Prestegårdsjorda forutsetter kostnader til tomtekjøp på 103 mill. kr. i tillegg til de kostnader som er presentert i utredningen. Denne kostnaden må ses opp mot etterbruk og tomteverdi på de eksisterende skoletomtene. Både Komsa og Bossekop er gode lokaliseringsalternativer for en samlokalisert skole. Utredningen anbefaler Komsa som lokaliseringsalternativ fordi denne skolen gir de beste kvalitetene på uteområder og tilgang til naturkvaliteter i direkte tilknytning til skolen. Dette bidrar til god skolefaglig kvalitet. I utredningen vektes skolefaglig kvalitet tyngre enn lokalmiljø og stedsutvikling, hvor Bossekop kommer best ut.

5 Anbefalingen styrkes av at Komsa også kommer godt ut i en totaløkonomisk vurdering når både investering, drift- og vedlikehold og restverdi vurderes. Rådgivergruppen vil anbefale at kommunen i neste fase, når endelig lokalisering er valgt, utarbeides et konseptprosjekt for å kunne kostnadsberegne prosjektet før det innarbeides i budsjett- og økonomiplan. I konseptprosjektet må det også avklares hvor store deler av tomta som skal nyttes til skole og hva som eventuelt kan selges eller avsettes til andre formål. Gjennom reguleringsprosessen, med skisse- og forprosjekt, vil en få bedre oversikt over nødvendige infrastrukturtiltak og kostnader forbundet med disse. Byggfaglig vurdering, Kommunale bygg: Kommunale bygg anbefaler å bygge ny skole, istedenfor å renovere eksisterende skolebygg på Komsa eller/-og Bossekop. Basert på erfaringer fra tidligere renoveringsprosjekter, har man erfart at disse koster mer pr. kvadrat enn nybygg samtidig som man ikke får den kvaliteten på arealer som man vil få ved å bygge nytt. I med at det nå er kommet sterke anbefalinger på at utforming på skolebygg bør endres, ser vi utfordringer med å gå løs på den bygningsmassen som vi har på Bossekop og på Komsa. Ved å renovere eldre bygg, er man også svært begrenset med utforming av nye arealer når man har ett bestemt bæresystem som utgangspunkt. I eldre bygg har man også erfart at bæresystemet ikke holder dagens krav. Dette har gitt kostnadsdrivende tiltak der man har måtte gå inn å forsterke bæringen. Basert på erfaring og foreliggende tiltstandsrapporter for Bossekop og Komsa skole, samt tidligere skisseprosjekter viser det at det er nødvendig med betydelige investeringer på grunn av dagens tekniske tilstand. Bygningsmassen og tekniske anlegget er utdatert og tilfredsstiller ikke dagens standard. Kommunale byggs anbefaling er at man gjør en helhetlig vurdering, der man ser både på kvaliteten man vil oppnå med bygget, både fra byggteknisk og skolefaglig perspektiv. Drift av bygget, LCC- kostnader og restverdien viser ett helhetlig bilde av hva som er lønnsom investering for fremtiden. Med bakgrunn i dette støtter vi oss på anbefalingen fra WSP, der Alternativ 4. Ny skole på Komsa, med flerbrukshall for 600 elever vurderes som den beste investeringen for kommunen. Skolefaglig vurdering, Oppvekst: Oppvekstadministrasjonen anbefaler at Komsa og Bossekop skole legges ned og at det bygges én ny sentrumsskole, på Komsa, slik WSP konkluderer med i sin rapport. Elevene i Alta fortjener gode læringsarenaer og gode læringsarealer. Skoleresultatene i Alta har vært dårlige over tid både faglig og sosialt, og det trengs nye bygningsmessige løsninger som gir mulighet til å ta i bruk alle mulige virkemidler i det pedagogiske arbeidet for å bedre dette. Det aller viktigste argumentet for å bygge en ny skole er å tilby våre elever en skole som er fremtidsrettet. Vi har satt oss høye mål for Altaskolen fremover, det krever at vi også har god bygningsmessig standard. En ny skole skal møte både dagens og fremtidens behov og

6 utfordringer. Men en ny skole i sentrum vil vi få en skole med en bredere kompetanse i form av fag- og allmennlærere, og slik få en mer spisset og dyp kompetanse på flere fagområder enn vi har i dag. Det gir mulighet til spesialisering i læringsarbeidet, noe som bør bidra til bedre kvalitet og læringsresultat. Videre vil en ny skole ha tidsmessige lokaler som møter ulike behov hos elevene. Skolen vil ha de spesialrom som er nødvendige for god og tilpasset opplæring. Fleksibilitet og skreddersøm i undervisninga er viktige stikkord i dagens skole. Undervisninga skal være både motiverende og praktisk, utfordrende, variert og relevant. For å få det til trengs det bygningsmessig fleksibilitet og mer moderne lokaler enn det vi i dag tilbyr våre elever. Forskningen som omhandler skolestruktur, skolestørrelse, klassestørrelse, læring og elevmiljø er ikke entydig. Den enkelte skoleleder og lærer, organisering og arbeidsmåter, har ofte vist seg å være vel så viktig som skole- og klassestørrelse. Med en ny skole må også drifta moderniseres i tråd med de muligheter det nye bygget gir både når det gjelder lokaler og bruk av IKT i opplæringa. Forslaget om å bygge en ny skole i sentrum bryter med det skolemønster Alta har hatt over tid. Det er forståelig at dette er vanskelig for de som får sin skole lagt ned. Dette til tross, oppvekstadministrasjonen mener det vil være klokt og riktig å bygge en ny skole på Komsa. Vi har høye politiske ambisjoner knyttet til hva våre elever skal lære og hva de skal prestere, og lykkes ikke med dette i dag. Den desentraliserte skolestrukturen har ikke gitt oss de skoleresultater vi ønsker. Vi kan ikke garantere at en stor skole i sentrum vil gi oss de ønskede resultatene, men en slik skole vil gi oss de aller beste muligheter til å øke resultatene i Altaskolen både faglig og sosialt. Det har vært mange og lange prosesser i denne saken, og skolestruktur har vært tema i Alta i mange år. Skoleelever, foreldre, ansatte i skole og deres samarbeidspartnere har over tid deltatt i mange og tunge brukerprosesser i skolestruktursaken. Lange prosesser som synes å aldri bli ferdige, medfører stor slitasje på alle berørte parter. Dette er nok et viktig argument for at det nå må fattes en beslutning hva som angår Bossekop og Komsa skole. Barnets beste Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 fastsetter at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Vurderinger av hva som er barnets beste er ingen objektiv størrelse, og avhenger blant annet av hva som skal prioriteres og vektlegges, hvem og når man spør. Dagens skolelokaler holder ikke en ønsket standard, og en ny moderne og fremtidsrettet skole i sentrum er etter Rådmannens mening til barnets beste. I tidligere saksfremlegg er det gjort omfattende drøftinger av barnets beste, og det henvises til disse. I artikkel 12 gir Barnekonvensjonen barn rett til å uttale seg i alle forhold som berører dem, og deres synspunkter skal ilegges behørig vekt. I forbindelse med de høringsrunder som har vært har alle barn i Alta hatt mulighet til å uttale seg. Flere har gjort det, blant annet elevrådet ved Komsa skole. Et utvalg elever har også deltatt i workshop med WSP. Videre vil det komme flere høringsrunder hvor barn kan uttale seg, og de vil være helt sentrale i arbeidet med programmering og design av en eventuell ny sentrumsskole.

7 Høring/merknader: Skolestruktursaken har tidligere vært på høring i flere omganger, sist gang våren Innbyggerne i Alta har således hatt mange muligheter til å uttale seg, en mulighet mange har tatt i bruk. Det planlegges ny høringsrunde etter kommunestyrets vedtak. Dette for å sikre innspill og dialog i det videre arbeidet med skolestruktur i Alta. Innkomne høringsuttalelser vil bli tatt til vurdering og lagt ved i videre saksbehandling. Rådmannens vurdering: Basert på de ulike utredningsalternativene, inkludert kostnadsestimatene er det rådmannens vurdering at alternativet med lokalisering av ny sentrumsskole på Komsa er det mest økonomisk fordelaktige for Alta kommune totalt sett. Ved bygging av en ny skole for 600 elever vil vi få en ny moderne og fremtidsrettet skole, og hvor det er mulig å planlegge skolemiljøet og utformingen av bygningsmassen uten å måtte ta hensyn til eksisterende konstruksjoner. I henhold til utredningen fra WSP vil ei plassering ved Bossekop skole også være et fullverdig alternativ. Vurdert opp mot kostnadene er utredningsalternativ 1 (oppussing) og alternativ 2 (rehabilitering/tilbygg) ikke å anbefale. Disse to alternativene fordrer betydelige investeringer, og vil ikke gi de samme mulighetene til å designe et nytt og moderne skolebygg. Samtidig vil disse alternativene øke kostnadene til bygningsmessig drift. Det kritiske spørsmålet i forhold til denne investeringen er Alta kommunes økonomiske bæreevne i årene som kommer. I økonomiplanperioden er det avsatt 400 mill til dette prosjektet. Dette sammen med mange andre store byggeprosjekt, slik som Omsorgssentert, brannstasjon, Øst-fløya ved AUSK og Skansen aktivitetssenter m.fl vil påføre Alta kommune store kapitalkostnader i økonomiplanperioden. Regnskapsrapport 2/2018 viser at vi allerede i dag har et driftsnivå som ligger rundt 40 mill over budsjettrammene. Det pågående omstillingsprosjektet som ble igangsatt i 2017, skal være løsningen og verktøyet som skal brukes for å komme i økonomisk balanse innen Effektmålet for denne omstillingen er satt til 80 mill, og inkluderer de økte kapitalkostnadene til en ny sentrumsskole. Etter rådmannens vurdering må det være en forpliktende forutsetning for alle parter at effektmålet i forhold til omstillingsarbeidet må nås, dersom denne investeringen iverksettes. Å starte bygging av ny sentrumsskole, og samtidig unnlate å ta ned driften med minst 80 mill gjennom omstillingsprosjektet, vil være uansvarlig og sette Alta kommune i en kritisk økonomisk situasjon i slutten av økonomiplanperioden. Etter rådmannens vurdering er alternativet til bygging av ny skole på Komsa, å videreføre dagens drift ved Bossekop og Komsa skole. En konsekvens av dette vil selvfølgelig være at vi

8 da tilbyr elevene på disse skolene fortsatt et tilbud i nedslitte og umoderne lokaler, og som ikke innbyr til et godt skole- og læringsmiljø. Dersom Kommunestyret bestemmer lokalisering og oppstart av bygging av ny sentrumsskole for 600 elever inkludert flerbrukshall, er neste fase å utarbeid et konseptprosjekt. I konseptfasen vil den konkrete utformingen av skolen, arealkrav, innhold m.m. bli utredet. I konseptfasen er brukermedvirkning på alle nivå i tillegg helt sentral. Fasen vil også bidra til et mer eksakt kostnadsoverslag, og være grunnlaget for en anbudskonkurranse for selve byggingen av skolen. Tidshorisonten for en slik prosess vil være på ca 10 mnd. En endelig investeringsbeslutning vil bli foretatt av Kommunestyret etter at konseptfasen er gjennomført. Alta, Bjør-Atle Hansen Rådmann Bengt Fjellheim Prosjekteier Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift.