Møteinnkalling Flerkulturelt råd

Transkript

1 Møteinnkalling Flerkulturelt råd Møtested:, rådhuset, Østfold Tidspunkt: kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer May Elisabeth Hansen Leder Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Vegar Fjell Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Monica Carmen Gåsvatn Medlem Fellesliste H, FrP, V Fereshteh Golparvar Medlem Innvandrerrepresentant Abdulrahman Abbas Nestleder Innvandrerrepresentant Arshad Mahmood Medlem Innvandrerrepresentant Esther Kimahti Medlem Innvandrerrepresentant Archange Michel Medlem Innvandrerrepresentant Ziba Amind Medlem Innvandrerrepresentant Tormod Lund Observatør Fylkesmannen i Østfold Tore Storm-Hexeberg Observatør Imdi Øst, 25. mai 2016 May Elisabeth Hansen leder

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 14/2016 Økonomiplan PS 15/2016 Årsregnskap 2015, Årsrapport 2015 og disponering av regnskapsmessig mindreforbruk PS 16/2016 Nasjonal transportplan uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument PS 17/2016 Regional transportplan for Østfold mot handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport PS 18/2016 Avklaring av omfang og finansiering ved oppgradering av bussterminal PS 19/2016 Tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - ordinær tildeling 2016 og fordeling av rente- og inndratte midler 2015 PS 20/2016 Skolebruksplan del PS 21/2016 Bynettverk -bo- og oppvekstmiljøer PS 22/2016 Handlingsplan for flerkulturelt råd PS 23/2016 Orienteringssaker for flerkulturelt råd 1. juni 2016

3 Saksnr.: 2016/5380 Løpenr.: 52217/2016 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Yrkesopplæringsnemnda /2016 Eldrerådet /2016 Hovedarbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Opplæringskomiteen /2016 Samferdselskomiteen /2016 Næring og kulturkomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Økonomiplan Vedlegg 1 Lenke til vedlegg i saken: Økonomiplan med handlingsprogram regionale planer Bakgrunn for saken Økonomiplanen legges med dette frem for opplæringskomiteen, næring og kulturkomiteen, samferdselskomiteen, yrkesopplæringsnemnda, administrasjonsutvalget, eldrerådet, fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, flerkulturelt råd, styret for ungdommens fylkesråd, arbeidsmiljøutvalget og hovedarbeidsmiljøutvalget for uttalelse, og fylkesutvalget med forslag til innstilling. Kommunelovens krav Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for er lagt frem i henhold til Kommunelovens 44 som blant annet krever at økonomiplanen skal: Omfatte minst de fire neste budsjettår Omfatte hele fylkesns virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden Være satt opp på en oversiktlig måte Anvise dekning for de utgifter og oppgaver som er satt opp for det enkelte år Integrere andre planer som omfatter avgrensede deler av fylkesns virksomhet

4 Kommuneproposisjonen for 2017 Kommuneproposisjonen ble fremlagt 11. mai, og fylkesrådmannen har tatt hensyn til føringer i denne. Om utformingen av økonomiplandokumentet Plandokumentet er utformet etter en felles mal for rammeområdene med tanke på helhet og lesbarhet. For det enkelte rammeområdet beskrives overordnede mål, strategiske planer og andre føringer, prioriterte oppfølgingsområder for hele perioden , samt innspill fra årsberetningen og prioriteringer til det første budsjettåret Arbeidet med omstilling og effektivisering er omtalt i kap. 6.1 og 6.4. For noen av rammeområdene er det gitt en kortfattet, punktvis fremstilling, mens andre rammeområder er gitt mer plass til beskrivelser av utfordringer og analyser. Det er ønskelig at utformingen av dette plandokumentet bidrar til at innholdet er lett tilgjengelig og at Økonomiplanen gir tilstrekkelig informasjon til å være et godt styringsverktøy for fylkesn. Fylkesrådmannen vil ha tilbakemeldinger om utforming og lesbarhet som vil kunne bidra til en stadig videreutvikling av dette plandokumentet. «Fylkesne har gjennom plan- og bygningsloven ansvar for regional planlegging og regional utvikling. Alle regionale planer skal ha et handlingsprogram med 4-årshorisont som skal rulleres årlig. Økonomiplanen og de regionale handlingsprogrammene utgjør til sammen fylkesplanens handlingsprogram. Gjennom en felles rullering av økonomi og handlinger i handlingsprogrammene styrkes dokumentene som politiske styringsredskap. Effektivisering og tilpasninger 2017 Følgende effektivisering og tilpasninger legges til grunn for budsjettarbeidet 2017 Politisk styring og kontroll kr 1,0 mill Tilskuddsordninger kr 3,0 mill Stillinger sentraladministrasjonen kr 3,5 mill 0,5 % effektivisering kr 14,5 mill Avvikle avtale om TIMEkspressen linje 9 mellom Mysen-Askim-Oslo kr 2,5 mill Redusert tilbud på linje 211 Råde stasjon - sykehuset Kalnes kr 2,0 mill Redusert omfang kundetilfredshetsmålinger for buss i Nedre Glomma kr 0,5 mill Diverse større og mindre enkelttiltak kr 3,0 mill Handlingsprogram regionale planer Til Økonomiplanen er det derfor et vedlegg hvor handlingsprogrammene er komprimert inn i samme mal. Fylkesrådmannen har oppdatere status ved hvert tiltak og den bakerste prioriteringslisten, for å synliggjøre de prioriteringer og valg som gjøres konkret innenfor de økonomiske rammene. Fylkesrådmannen har i den forbindelse også hentet inn innspill fra Østfoldpartnerskapet til rulleringen. Hensikten med å rullere handlingsprogrammene årlig er å justere prioriteringer ihht partenes evne til å følge opp sine forpliktelser. Større endringer tas i rulleringen av den strategiske regionale planen. Planene det gjelder er Regionalplan Kultur, Kulturminneplan for Østfold og Regional kystsoneplan for Østfold. Øvrige planer er enten nylig revidert, har en separat prosess eller har nylig utarbeidede handlingsprogram som ligger til vedtak i egne saker (se for øvrig innledning i økonomiplanvedlegget). Det kom inn

5 innspill fra til kulturplanen. Innspillet medførte ikke endringer i handlingsprogrammet, men tas med i den videre dialogen med n. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for vedtas og legges til grunn for arbeidet med årsbudsjettet for 2017 (eventuelt med følgende endringer og presiseringer), inkl. de tiltak som er lagt til grunn for 2017., 19. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

6 Saksnr.: 2016/7091 Løpenr.: 41558/2016 Klassering: 212 Saksbehandler: Wenche Nanna Skogdalen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Yrkesopplæringsnemnda /2016 Eldrerådet /2016 Arbeidsmiljøutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Opplæringskomiteen /2016 Samferdselskomiteen /2016 Næring og kulturkomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Årsregnskap 2015, Årsrapport 2015 og disponering av regnskapsmessig mindreforbruk Vedlegg 1. Revisjonsberetningen til årsregnskapet Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2015 (ettersendes) 3. Revisjonens redegjørelse til årsregnskapet Lenke til vedlegg i saken: Østfold fylkess årsrapport 2015 Østfold fylkess årsregnskap for 2015 Bakgrunn for saken/regelverk I henhold til forskrift om årsregnskap og årsrapport 10 skal årsregnskapet og årsrapporten vedtas av fylkestinget, senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsrapporten skal fremmes for det organ fylkestinget bestemmer. Årsrapporten skal avgis uten ugrunnet opphold, seneste innen 31. mars. I henhold til revisjonsforskriften 5 og lovens 78 skal revisor for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til fylkestinget. Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold etter at årsregnskapet er avlagt og senest 15. april. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til fylkestinget før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være fylkesutvalget i hende før dette organ avgir innstilling om årsregnskapet til fylkestinget. Fylkesrådmannen legger i denne saken frem både årsregnskapet og årsrapporten for 2015, samt forslag til disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket.

7 Mens avleggelsen av årsregnskapet for 2015 er styrt av de lover, forskrifter og regnskapsstandarder som gjelder for Østfold fylkes, er årsrapporten fylkesrådmannens redegjørelse for gjennomføring og måloppnåelse i forhold til fylkestingets vedtak om årsbudsjettet for Årsrapporten inneholder analyse av avvik mellom budsjett og regnskap, nøkkeltall m.v. Fylkesrådmannen henviser til årsberetningen for detaljer vedrørende resultater pr. rammeområde og fylkesn som helhet. Det er ikke fremkommet forhold i Akershus og Østfold fylkesrevisjon sin redegjørelse til Østfold fylkess regnskap for 2015 som krever nærmere omtale, og revisjonsberetningen for 2015 er avgitt uten forbehold. Det vises til vedlagte revisjonsberetning. Årsregnskap og årsrapport Nærmere om driftsregnskapet Driftsregnskapet viser kr mill til fordeling til drift. Regnskapsmessige mindreforbruk (overskudd) i 2015 ble til sammen på kr ,40. Frie inntekter som skatt og rammetilskudd viser en merinntekt på 38,7 mill i forhold til regulert budsjett. Frie disponible inntekter (skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd) viser merinntekter i forhold til regulert budsjett på til sammen kr 39,1 mill. Finanspostene (renteutgifter/-inntekter og avdrag) viser netto merutgift i forhold til regulert budsjett på til kr 16,1 mill inkludert byggelånsrenter. Betalt avdrag på lån på kr 60,2 mill er som budsjettert. Utbytte fra Østfold Energi for 2015 på 30 mill er i sin helhet inntektsført i driftsregnskapet. Ekstraordinært utbytte fra samme på kr 29 mill er inntektsført i investeringsregnskapet og avsatt til ubundet investeringsfond. Rammeområdene samlet viser et mindreforbruk på 91,1 mill i forhold til bevilgningene i regulert budsjett for Mindreforbruket er fordelt slik: Rammeområder Regnskap Regulert Vedtatt Regnskap - Netto driftsrammer 2015 Budsjett 2015 Budsjett Premieavvik/Amortisering , , , ,46 Politisk styring og kontrollorganer , , , ,89 Administrativ ledelse og fellesfunksjoner , , , ,11 Videregående opplæringstjenester , , , ,06 Tannhelsetjenester , , , ,96 Regional utvikling , , , ,05 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold , , , ,97 Sum fordelt til drift , , , ,58 Årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik knyttet til pensjonsordningen ble kr 47,2 mill høyere enn budsjettert. Endelige tall ble ikke klare før i slutten av januar Premieavviket er derfor ikke budsjettert. All momskompensasjon generert av årets investeringer er i sin helhet inntektsført i investeringsregnskapet og er en del av finansieringen. Dette utgjør kr 39,7 mill.

8 Totalt har fylkesn i 2015 generert kr 115,7 mill i momskompensasjon i driftsregnskapet og kr 39,7 mill i investeringsregnskapet. Fylkesns brutto driftsresultat er positivt med kr 147,5 mill før renteinntekter og utgifter, utbytte og betalte avdrag på lån hensyntas. Nærmere om investeringsregnskapet Årets investeringsregnskap ble avsluttet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning, 9, 4. ledd: «Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem». Kommunal og regionaldepartementet presiserte våren 2010 forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring av investeringer herunder avslutning av investeringsregnskapet. Disse presiseringene har sin bakgrunn i departementets tolkning av loven samt tilhørende forskrifter. Som en følge av disse presiseringer behandlet fylkestinget i sak 32/2014 investeringsregnskapet og salderte investeringsregnskapet for Dette medførte at det ved avslutning av investeringsregnskapet for 2015, ikke fremkommer overskridelser på investeringsprosjekter av vesentlig omfang. Fylkesns investeringer i anleggsmidler (eiendeler til varig eie): Investeringsregnskap Regnskap I % Regnskap I % Regnskap I % i mill Totalt investert 254,7 311,9 305,8 Lån 59,8 23,5 125,6 40,3 87,5 28,6 Egenkapital 194,9 76,5 186,3 59,7 218,3 71,4 - Egenkapitalen består av bompenger, overføring fra driftsregnskapet, bruk av avsetninger, tilskudd og refusjoner. Den langsiktige lånegjelden er redusert med kr 16,3 mill fra 2014 og utgjør nå totalt kr 1 867,7 mill. Av lånemidlene er kr 76,5 mill ubrukte pr Det vesentligste av dette er knyttet til prosjekter som er forsinket i forhold til fremdrift. Gjeld med tilhørende avdrags- og rentegifter skal betjenes av driftsinntektene. Det generelt anbefalte maksimumsnivå på langsiktig gjeld er satt til 50 % av driftsinntektene. Ved utgangen av 2015 er fylkesns langsiktige lånegjeld på 50,9 % av driftsinntektene mot 54 % i Nærmere om balanseregnskapet Balanseregnskapet gir en oversikt over fylkesns eiendeler i form av anleggsmidler, omløpsmidler og fylkesns egenkapital, kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld. Blant ulike regnskapsmessige betraktninger fra balanseregnskapet vil fylkesrådmannen fokusere på fylkesns korrigerte eller «disponible» likviditet. Premieavviket bokføres som kortsiktig fordring og gjeld i balanseregnskapet. Dette er en ren teknisk føring og har ingen likviditetsmessige konsekvenser. I henhold til vedtak i fylkestinget, sak 61/2004, skal hvert års premieavvik utgifts-/inntektsføres i 15 år. Senere er det kommet endringer og amortiseringsperioden er ulik i fra hvilket år premieavviket har oppstått: : 15 år

9 : 10 år : 7 år I praksis betyr dette at det året man får et positivt premieavvik inntektsføres dette i bevilgningsregnskapet mot en kortsiktig fordring, og kommer tilbake som en utgift over amortisert periode på henholdsvis 15, 10 eller 7 år. Den kortsiktige fordringen / gjelden som oppstår i balansen som følge av premieavviket fører ikke til noen likvide strømmer. Oppstillingen under viser fylkesns kontantbeholdning, korrigert for bokført premieavvik: Kontantbeholdning i mill. kr Regnskap 2015 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Omløpsmidler (ekskl. premieavvik) 1315,3 1149,5 1130,8 Kortsiktig gjeld (ekskl. premieavvik) -638,0-565,0-526,1 Fond -796,2-673,3-616,9 Udisponert resultat -114,2-118,2-95,7 Ubrukte lånemidler -76,5-92,4-150,2 Korrigert («disponibel») kontantbeholdning -309,6-299,4-258,1 Av tabellen fremgår det at korrigert kontantbeholdning er negativ. Negativ korrigert kontantbeholdning vil si at uten ubrukte lånemidler og fond, ville ikke fylkesn hatt midler til å dekke løpende forpliktelser. En slik situasjon er imidlertid lite sannsynlig, da dette forutsetter at alle tilgjengelige midler vil bli brukt samtidig. Imidlertid viser årets regnskap at forholdet har forverret seg noe. Fra et regnskapsmessig synspunkt bør fylkesn intensivere sine prioriteringer for å styrke likviditeten. Akkumulert bokført premieavvik har siden ordningen ble innført, gitt en netto inntektsføring i driftsregnskapet på til sammen 286 mill pr Beløpet skal belastes driftsregnskapet i påfølgende 7 / 10 / 15 år. Det er avsatt midler fra mindreforbruk i årene 2008 til 2014 til å dekke fremtidig amortisering av disse pensjonsutgiftene / -kostnadene. Dette utgjør ved årsskiftet kr 186,5 mill. Fylkesrådmannen foreslår også i år en avsetning til dette formålet. Den del av fylkesns overskudd som skriver seg fra dette formålet foreslås avsatt og utgjør kr 47,2 mill. Administrasjonen har i 2015 fulgt opp de merknadene som kom til uttrykk i revisjonsberetningen og kontrollutvalgets uttalelse for regnskapsåret 2014 på en god måte. Årets redegjørelse til regnskapet peker på noen forbedringspunkter, disse vil bli fulgt opp i inneværende år. Fylkesrådmannens vurdering Regnskapet for 2015 ble gjort opp med et driftsmessig mindreforbruk på kr 114,2 mill. Et mindreforbruk av en slik størrelse, gir rom for å styrke budsjettet for 2016 og sikre fremtidig økonomi. Rammeområdet videregående opplæringstjenester viser for 2015 et totalt mindreforbruk på kr 27 mill (ca 1,5 % av regulert budsjett). Seks av de videregående skolene endte med mindreforbruk, mens fem endte med merforbruk. Dette er en negativ utvikling sammenliknet med 2014, og det kan være en indikasjon på at gjennomførte effektiviseringstiltak begynner å

10 merkes. Det økonomiske resultatet for de øvrige virksomhetene var med unntak av Østfold fagskole, positivt. Besparelsene knytter seg i stor grad til restriktiv holdning til innkjøp av varer og tjenester og vakante stillinger. I tillegg var det uforutsette merinntekter på sentrale poster, som for eksempel økt eksamensgebyr for privatister. Foreløpige KOSTRA-tall viser at Østfold ligger på eller under landsgjennomsnittet når det gjelder utgifter til videregående opplæring. Utgifter til fagopplæring i arbeidslivet som er et satsningsområde, har derimot økt (se nærmere beskrivelse i årsberetningen). Det å kunne tilbakeføre deler av mindreforbruket til virksomhetene er fortsatt et viktig ledd i og gir incitament i forhold til virksomhetenes økonomistyring. Fylkesrådmannen foreslår derfor å tilbakeføre netto mindreforbruk på kr 3 mill til opplæringsområdet. Dette gjennomføres ved at virksomheter som hadde mindreforbruk får tilbakeført deler av dette ut fra en helhetlig vurdering, samtidig som det vurderes å trekke inn midler fra virksomheter som endte med merforbruk. I tråd med tidligere fylkestingsvedtak foreslås 1 mill avsatt til utstyrsinvesteringer i videregående skoler som er drevet av ideelle organisasjoner. Også innen regionalutviklingsområdet forslås det tilbakeføringer, og kr 1,25 mill foreslås avsatt til signalbygg på Borgarsyssel museum i tråd med tidligere fylkestingsvedtak. Forslaget til disponering er vurdert med hensyn til den økonomiske situasjonen som fylkesn er i, samt de retningslinjer fylkesn har for overføring av mer- / mindreforbruk til virksomhetene. Det er fortsatt fylkesns totaløkonomi i et langsiktig perspektiv som prioriteres og vektlegges. I forbindelse med 1. tertial 2015 ble rammen til Samferdsel redusert med 10 mill for Dette var mulig da flere små investeringsprosjekter lå an til å bli forsinket. Fylkesrådmannen foreslår derfor å tilbakeføre kr 5 mill av mindreforbruket pga dette. Det foreslås å tilbakeføre kr 2,55 mill til Opera Østfold. Kr 1,9 mill er til dekning av driftskostnader i 2016 og 2017 tilknyttet operaoppsetningen av Tryllefløyten som skal oppføres i Kr 0,65 mill er til scene- og arenaoppbygging, noe som er et spleiselag med Halden. Halden dekker den andre halvparten på kr 0,65 mill. Opera Østfold har søkt staten om økte bevilgninger i søknaden for Det vises til vedtak i Næring- og kulturkomiteen sak 16/2016 om tiltak for oppfølging av Statens finansieringsandel for Opera Østfold. En styrking av det Regionale utviklingsfondet gir rom for å fortsette prioriteringen av prosjekter med betydning for Østfoldsamfunnet som det ellers ikke ville vært rom for. På dette grunnlaget forslår fylkesrådmannen følgende disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket for 2015 på kr ,-: Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Østfold fylkess regnskap for 2015 vedtas. 2. Østfold fylkess årsberetning for 2015 vedtas. 3. Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonens redegjørelse for 2015 og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkess årsregnskap for Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskapet kr ,- disponeres til følgende: a. Kr ,- avsettes til Regionalt utviklingsfond (disposisjonsfond). b. Kr ,- avsettes til utstyrsinvesteringer til videregående skoler i regi av ideelle organisasjoner (disposisjonsfond). Bevilgningen fordeles av Opplæring,

11 kultur og helsekomiteen. c. Kr ,- avsettes til pensjonsfond (disposisjonsfond). d. Kr ,- tilbakeføres til opplæringsfunksjonene. e. Kr ,- tilbakeføres til samferdselsområdet. f. Kr ,- avsettes til Opera Østfold (disposisjonsfond). g. Kr ,- avsettes til Borgarsyssel museum (disposisjonsfond). h. Kr avsettes til balansering av økonomiplan / disposisjonsfond., 10. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

12 Saksnr.: 2015/16808 Løpenr.: 50812/2016 Klassering: N00 Saksbehandler: Liss Mirjam Stray Rambo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Eldrerådet /2016 Samferdselskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Nasjonal transportplan uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument Vedlegg 1 Osloregionens uttalelse til plangrunnlag NTP Forslag til NTP-uttalelse fra Østlandssamarbeidet 3 GO-samarbeidets uttalelse til Nasjonal transportplan Lenke til vedlegg i saken: Grunnlagsdokument Nasjonal Transportplan ligger på Bakgrunn for saken Transportetatene og Avinor avleverte sitt grunnlag til Nasjonal transportplan (NTP) til Samferdselsdepartementet 29. februar Regjeringen planlegger å legge fram stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan våren Plandokumentet er sendt på høring til fylkesne, de fire største byene og andre som ønsker det. Høringsfristen er satt til 1. juli 2016 Fakta Grunnlagsdokumentet Grunnlagsdokumentet er et faglig grunnlag med vurderinger og anbefalinger til hvordan nasjonale mål for transportpolitikken skal følges opp. Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Ut fra det overordnede målet er det avledet tre hovedmål. Disse beskriver transportsystemets primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas ved utviklingen av transportsystemet (transportsikkerhet og klima og miljø). Det er gjort rangeringer på grunnlag av fire økonomiske rammenivåer; lav, basis, middels og høy ramme. Rammene er fordelt på 4 år ( ), 2 år ( ) og 6 år ( ). I de to laveste rammenivåene går store deler av investeringsrammen til prosjekter som er

13 definert som bundne, og som derfor ikke har vært gjenstand for ny vurdering. Dette er alle store prosjekter som i NTP er forutsatt startet i perioden I tillegg har Samferdselsdepartementet definert utbygging av indre InterCity, Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss som bundne prosjekter, samt porteføljen av vegprosjekter som skal gjennomføres av Nye Veier AS. I første del av planperioden benyttes investeringsrammene i stor grad til bundne prosjekter for å oppnå optimal framdrift. I tillegg må drift, vedlikehold og forvaltningsoppgaver gjennomføres uavhengig av økonomiske rammer. Det er også lagt til grunn at Nye Veier AS tilføres samme beløp hvert år i planperioden. Til sammen innebærer dette at nye satsinger må vente til siste seksårsperiode. Det er ikke mulig å gjennomføre alle bindinger innen gitt frist i noen av rammenivåene, med den fordelingen per år som er fastsatt av Samferdselsdepartementet. Dette gjelder først og fremst indre InterCity og Ringeriksbanen. Særlig i de to laveste rammenivåene vil det være svært begrenset aktivitet innenfor programområdene de første seks årene. Klimastrategi Transportsektoren må ta et stort ansvar for å redusere klimagassutslippene, men legger til grunn at mobiliteten skal opprettholdes. Transportetatene anbefaler: Kraftig satsing på lav- og nullutslippsteknologi Betydelig økning i bruk av bærekraftig biodrivstoff Kollektivtrafikk, sykkel og gåing i byene Gods skal overføres fra veg til sjø og bane, og godstransporten skal skje mer effektivt Reduserte utslipp fra bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen. Byområdene I planperioden foreslår transportetatene at det settes av 66,5 mrd. kr til bymiljøavtalene i middels og høy ramme. Staten skal bidra med 50 prosent til nasjonalt viktige fylkeskommunale kollektivtransportløsninger. Transportetatene foreslår å endre rammeverket for bymiljøavtaler slik at deler av midlene i disse avtalene kan brukes til utbygging av både statlige, fylkeskommunale og kommunale kollektivtiltak og gang- og sykkelanlegg. I en overgangsfase anbefaler transportetatene at belønningsmidlene i sin helhet skal gå til drift av kollektivtransport i byområdene som i dag er aktuelle for belønningsavtale og bymiljøavtale, og at dette på sikt skjer gjennom rammetilskuddet til fylkesne. Etatene anbefaler å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing, minimum i alle byer der det er aktuelt med bypakker. Etatene anbefaler å fullfinansiere utpekte sykkelekspressveger i de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler. Vegprosjekter som øker kapasiteten for personbilene i byområdene vil kreve mottiltak for å nå nullvekstmålet. Jernbanen må bygges ut for å bidra til både effektiv lokaltogtrafikk og lange kollektivreiser i og mellom byområdene. I KVU Oslo-navet foreslås nye togtunneler. ITS Teknologiutvikling innen automatisering og fjernstyring, beregnings- og analysekraft og samvirkende systemer er av stor betydning for transportsektoren, og bidrar til at tilgjengelig infrastruktur kan utnyttes og driftes mer effektivt, fleksibelt, sikkert og miljøriktig. De mest omfattende ITS-tiltakene er etatsspesifikke, men det ligger også store og uutnyttede potensialer i tverretatlige tiltak. Piloter og demonstrasjoner av tekniske løsninger vil være nødvendig for å teste ut løsninger på norske forhold. Transportetatene vil etablere standarder

14 og retningslinjer som sikrer kommunikasjon mellom systemene, gjenbruk av data, datasikkerhet og personvern. En tredje rullebane på Oslo lufthavn, Gardermoen Stortinget har gitt sin tilslutning til at det skal båndlegges arealer, og det foreligger to lokaliseringsalternativer, henholdsvis øst og vest for lufthavnen. Transportetatene anbefaler at Stortinget ved sin behandling av NTP slutter seg til å igangsette utbygging av tredje rullebane når behovet oppstår, og at østre alternativ velges. Godstransport Transportetatene foreslår økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordninger for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter. Tiltakene for styrking av gods er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Investeringer i jernbane utgjør den største delen av satsingen for overføring. Det er også foreslått midler til en tilskuddsordning for havneutvikling. For jernbanen vil terminalhåndteringen effektiviseres ved å utvikle noen terminaler og oppgradere godsterminalen på Alnabru. Det prioriteres å bygge bedre kryssingsmuligheter i det nasjonale banenettet. Tiltak for å øke sikkerheten i transportsystemet i tråd med nullvisjonen Etatene foreslår et nytt mål innenfor vegsektoren som innebærer at antall drepte eller hardt skadde ikke skal overstige 350 i Målsettingen krever blant annet økt satsing på møtefri veg, veg med forsterket midtoppmerking og tiltak for å forhindre utforkjøringsulykker og påkjørsler av fotgjengere og syklister. Aktører innenfor luftfarten og luftfartsmyndighetene styrke samarbeidet. Jernbanen viderefører arbeidet med å sikre eller sanere planoverganger. Kystverket vil styrke sikkerheten for fritidsfartøyer. Vedlikehold og fornying for å fjerne forfall Transportetatene mener drift og vedlikehold må ha prioritet før investeringer. Etatene anbefaler å ta igjen alt forfall på riksveger og jernbane. I Kystverkets anlegg fjernes alt forfall i navigasjonsinnretninger fram til 2023, og vedlikeholdsetterslepet for moloer og kaier fjernes innen Sterkere prioritering av samfunnssikkerhet, klimatilpasning og beredskap Det er nødvendig å ta høyde for de varslede klimaendringene ved planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. For å forebygge uønskede hendelser vil transportetatene gjennomføre sårbarhetsanalyser og styrke overvåkingen. For å håndtere uønskede hendelser er det nødvendig med en god beredskap, øvelser og styrket kompetanse for raskt å kunne opprette framkommeligheten etter driftsstans. Internasjonale forbindelser for person- og godstransport Regelverk og standarder innen alle transportformer utformes i vesentlig grad i ulike internasjonale fora. Transportetatene vil derfor legge større vekt på det internasjonale arbeidet for å ivareta norske interesser og arbeide for særordninger på områder som er viktig for Norge. Fylkeskommunale transportutfordringer Kostnaden knyttet til utbedring av kritisk infrastruktur som tunneler, bruer og ferjekaier er så omfattende at transportetatene mener det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveger. Statens vegvesen har fått i oppdrag å kartlegge om det er behov for å overføre fylkesveger som er særlig viktige for næringslivet til staten. Etaten foreslår at 787 km av dagens fylkesvegnett overføres til riksveg.

15 Transportkorridorer Transportetatene har omtalt veg-, kyst,- og jernbaneinvesteringer i åtte transportkorridorer. Det er gjort rangeringer av nye prosjekter per korridor basert på samfunnsøkonomi (netto nytte per budsjettkrone), og deretter på samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/ utbygging samlet. Det er gjort rangeringer på grunnlag av fire rammenivåer: lav, basis, middels og høy ramme. De økonomiske rammene er fordelt på år Transportkorridor 1 Oslo Svinesund/Kornsjø Bundne prosjekter Jernbaneprosjekter: InterCity-utbygging på Østfoldbanen innebærer bygging av dobbeltspor til Seut/, og videre til. Dobbeltsporutbygging på strekningen fra Sandbukta til Såstad, med ny Moss stasjon er planlagt startet i Strekningen fra Seut til inngår ikke i lav ramme. Follobanen ferdigstilles i Bygging av nye Ski stasjon inngår i prosjektet. I forbindelse med InterCity-utbyggingen på Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Dovrebanen må det bygges nye hensettingsanlegg for persontogmateriell. Det samlede behovet er tatt med i korridor 1. Vegprosjekter: Det er lagt til grunn statlige midler til å fullfinansiere prosjektet rv 110 Ørebekk Simo som er en del av Bypakke Nedre Glomma fase 1 i Østfold. Prosjektet forutsettes åpnet for trafikk før Kystprosjekter: Prosjektene Borg havn Røsvikrenna og Innseiling Borg del II inngår fra basisrammen. Nye prosjekter prosjektportefølje ut fra samfunnsøkonomi Jernbaneprosjekter: Rutemodell 2027 Østlandet omfatter flere korridorer og foreslås innført etter at utbyggingen av dobbeltspor i det indre InterCity-området og Follobanen er ferdig. Den nye rutemodellen gir en økning i den totale kapasiteten på jernbanenettet i Osloområdet, med mulighet for flere avganger. Tiltak for å realisere Rutemodell 2027 Østlandet inngår fullt ut i alle rammer. I basisrammen er det i tillegg rom for delvis finansiering av jernbanetiltakene som inngår i Oslo-navet. Oslo-navet og godstiltak er fullfinansiert i middels og høy ramme. Godstiltak inkluderer tiltak på Østfoldbanens østre linje. Hensettinganlegg for persontogmateriell fullfinansieres i høy ramme og delfinansieres i middels ramme. Vegprosjekter: I alle rammer er det lagt til grunn statlige midler til bygging av kollektivfelt på rv 111 mellom Dondern og Hafslund i Østfold. I lav ramme er det også lagt til grunn statlige midler til å starte bygging av ny bru på rv 22 over Glomma i Akershus. Fra basisrammen er det lagt til grunn fullfinansiering av dette prosjektet i planperioden. I høy ramme er det i tillegg lagt til grunn statlige midler til gjennomføring av Manglerudprosjektet på E6 i Oslo. Alle prosjektene forutsetter tilslutning til opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging. Nye prosjekter prosjektportefølje ut fra samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard og utbygging Jernbaneprosjekter: For Rutemodell 2027 Østlandet er det i lav ramme satt av 1,3 mrd. kr til tiltak for å kunne ta i bruk nytt togmateriell på lokaltogstrekninger i Oslo-området. Dette innebærer at transportkapasiteten på lokaltogene opprettholdes. I basisrammen inngår 7,1 mrd. kr til dette tiltaket samt tiltak for å kunne innføre ny rutemodell for Østlandet. I middels og høy ramme fullfinansieres tiltaket og planskilt avgreining til Østfoldbanens østre linje gjennomføres. I basis og middels ramme er det satt av midler til jernbaneprosjekter i Oslonavet. I disse rammene kan tiltakene startes, men med senere ferdigstillelse enn med høy ramme. I høy ramme er det satt av 22,3 mrd. kr til Oslo-navet. Dette dekker behovet i

16 planperioden for at tiltakene skal kunne ferdigstilles innen Til hensettingsanlegg for persontogmateriell ut over InterCity-utbyggingen er det satt av midler fra middels ramme. Det samme gjelder for godstiltak på Østfoldbanen. InterCity-utbygging fra til Halden inngår ikke i noen av rammenivåene. Vegprosjekter: Fra basisrammen er det lagt til grunn statlige midler til bygging av kollektivfelt langs rv 111 mellom Dondern og Hafslund i i Østfold. Prosjektet inngår i det lokale forslaget til Bypakke Nedre Glomma og forutsettes derfor delfinansiert med bompenger fra kommende utbyggingsfaser. Videre er det lagt til grunn statlige midler til bygging av ny bru på rv 22 over Glomma i Akershus. Begge prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. For begge prosjektene er utbyggingen betinget av at det blir tilslutning til opplegg for delvis bompengefinansiering. Av vegprosjekter i NTP inngår ikke E6 Manglerudprosjektet i noen av rammenivåene. Kystprosjekter: I høy ramme inngår prosjektet Innseiling Moss. Tiltaket vil blant annet medføre bedre tilrettelegging for ferjesambandet Moss Horten. Rv 19 Moss - Transportkorridor 3 Prosjektet omfatter omlegging av rv 19 fra E6 til ferjekaia i Moss i Østfold. En stor del av ny veg legges i tunnel. Prosjektet sees i sammenheng med utbygging av jernbanen gjennom Moss. Transportkorridor 2: Oslo Ørje/Magnor Det som er mest relevant for Østfold i denne korridoren er: Bundne prosjekter Det er lagt til grunn statlige midler til refusjon av forskutterte midler til prosjektene E18 Riksgrensen Ørje og E18 Knapstad Retvet i Østfold og Akershus. Begge prosjektene forutsettes åpnet for trafikk før Prosjektportefølje ut fra samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard og utbygging: I høy ramme er det også lagt til grunn statlige midler til å starte utbyggingen av E18 på strekningen Retvet Vinterbro i Akershus. Gjennomføring av dette prosjektet vil føre til at det blir god standard på E18 mellom Riksgrensen og Vinterbro. Innspill til høringsuttalelsen Østfold fylkes inviterte ne i fylket, regionrådene og andre interesseorganisasjoner til å komme med innspill til fylkesns uttalelse. Oppsummering av de mottatte innspillene: Ønsker InterCity frem til Halden med fremdrift som i gjeldende Nasjonal transportplan innen Støtter transportetatenes anbefaling om at etterslepet av vedlikehold på vei, jernbane og kystanlegg må fjernes innen 2030, slik det gis rom for i høy ramme. Støtte til forslaget om å utarbeide et eget program for fornyelse av fylkesveier. E18 Vinterbro Retvedt (16 km) må ferdigstilles. "Høy ramme" med oppstart i perioden kan ikke oppfattes som akseptabelt. Planfri påkobling av Østfoldbanens Østre Linje til Follobanen sør for Ski stasjon må prioriteres høyt. Det må ikke bygges en tredje rullebane på Gardermoen før kapasiteten på Moss Lufthavn Rygge og Sandefjord Lufthavn Torp er utnyttet Tverrforbindelsen Rv22/Rv111 må oppgraderes.

17 Omklassifiseringen av Fv120 fra Mosseporten til Elvestad til riksveg støttes ikke med mindre vegstrekningen sikres økonomisk prioritering minimum på linje med det som nå ligger inne i Østfold fylkess planer og vedtak. Samordning av veiprosjekter og jernbaneutbyggingen. Positive til satsingen på kollektivtransport i planen Det er positivt at bymiljøavtaler prioriteres sterkt, og det er positivt på forslaget om at midlene skal kunne brukes til satsing på sykkel på både kommunal, fylkeskommunal og statlig veg. Havneveiene må prioriteres For lite fokus på omdisponering av dyrka mark og at dette står i sterk kontrast til hva en samla næringskomité avga som innstilling til Stortinget 19. november 2015: Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen Østlandssamarbeidets og Osloregionens uttalelser Østlandssamarbeidets førsteprioritet er InterCity-utbyggingen med dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet behandlet forslag til felles momenter som alle fylkesne bør ta inn i sine uttalelser til NTP Utvalget var enig om seks felles momenter som alle bør ha med. Østlandssamarbeidets endelige høringsuttalelse behandles av kontaktutvalget 10. juni Styret i samarbeidsalliansen Osloregionen vedtok en uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument den 3. mai Østfold fylkes og ne i Østfold er medlemmer av Osloregionen. Uttalelsene foreslås derfor å legges ved fylkesns uttalelse. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener det er bra med tydeligere skille mellom faglige vurderinger og politiske prioriteringer i grunnlagsdokumentet, og felles økonomisk ramme for transportetatene. Prioritering på grunnlag av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er positivt, men også ikke-prissatte virkninger bør vurderes. Østfold fylkes har ambisiøse klimamål og det er positivt at grunnlagsdokumentet inneholder en klimastrategi. Veitrafikken står for 34 % av Østfolds klimagassutslipp og tiltak i transportsektoren er avgjørende for å nå de regionale, nasjonale og internasjonale utslippsmålene. Mye av strategien avhenger av fremtidig teknologiutvikling og alternative drivstoff, og bør følges opp med insentiver, piloter og forskningsprogram for å bidra til rask utvikling. Fylkesrådmannen støtter forslaget om å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing. Det forutsettes at dette følges opp med midler. Skal de ni aktuelle byområdene nå nullvekstmålet må fremtidens tilskuddsbehov til drift av kollektiv finansieres. Hvis nullvekstmålet skal utvides til ytterligere byområder, vil det kreve en ytterligere styrking av rammetilskuddene til kollektivtrafikk. Statlige midler til drift av kollektiv i byområdene vil frigjøre midler til å opprettholde kollektivtilbudet i resten av fylket. Fylkesrådmannen forutsetter en inngåelse av bymiljøavtale for Nedre Glomma fra 2018.

18 Det er i fortsatt lav kollektiv og sykkelandel i Østfold. Det er ønskelig å få til sømløse billett- og transportløsninger hvor også toget blir en integrert del av kollektivnettverket i Østfold. Buss og tog bør sees i sammenheng og ikke konkurrere mot hverandre på samme strekninger. Fylkesrådmannen er positiv til sykkelekspressveger som er med på å skape sammenhengende sykkelvegnett av høy kvalitet. Bypakke Nedre Glomma arbeider med ny plan for hovedsykkelveier i Nedre Glomma og den foreslåtte strekningen mellom Grålum og Kalnes ligger ikke inne i planen med eget anlegg for sykkel. Denne strekningen alene binder ikke sammen de arbeidsplassintensive områdene (Grålum og Kalnes) med kollektivknutepunkter. For å fungere som sykkelekspressvei må strekningen forlenges til jernbanestasjon. Fylkesrådmannen er positiv til påpekning av nødvendigheten av mottiltak til veiprosjekter som øker kapasiteten for biltrafikken. Fylkesrådmannen ser positivt på ITS fokuset i grunnlagsdokumentet og potensiale i teknologiutviklingen for å få bedre kapasitet og økt trafikksikkerhet på det eksisterende vegnettet. Både med økt informasjon til trafikantene med valgmuligheter, trafikkstyring (miljøavgift/rushtid) og automatiserte kjøretøy. Behovet for en tredje rullebane på OSL må sees i sammenheng med Torp og Rygge lufthavner. Den samlede kapasiteten på de tre lufthavnene bør utredes. KVU-metodikken kunne med fordel vært benyttet i utredningen av fremtidig flyplasstruktur på Østlandet for å tydeliggjøre konsekvensene av de ulike konseptene. En ytterligere ensidig utvidelse av kapasiteten på OSL vil forsterke flaskehalsproblemene gjennom Oslo. Stimulering av økt motstrømstrafikk er svaret på trinn 2 i KVU-metoden. I dette tilfellet ved å utnyttet ledig kapasitet ved Torp og Rygge, eventuelt supplert med mindre, nødvendige investeringer som må til for at flytoget skal kunne betjene trafikken mellom de tre flyplassene. Et spørsmål er imidlertid om svaret på det framtidig økende transportbehovet er økt flykapasitet. Vi tenker her særlig på raskere togforbindelse som alternativ til byer som Bergen, Trondheim, Gøteborg og Stockholm. Dette blir et viktig valg for framtidig infrastrukturprioritering i et klimaperspektiv. Fylkesrådmannen ser positivt på økt satsing på godstransport, og overføring fra vei til sjø og bane. 70% av den landbaserte grensekryssende godstrafikken går gjennom Østfold på vei, og i sammenheng med målet for overføring er det behov for å prioritere dobbeltspor til Halden og videre over grensa til Sverige/Øxnered. Dette haster på grunn av kapasitetsutfordringene på E6. Fylkesrådmannen støtter opprusting av Alnabru, men vil samtidig understreke behovet for et nav-satellitt-konsept for godsterminaler, slik Osloregionen spilte inn til NTP Forslaget om en større utredning av fremtidig nettverksstruktur for godstransport på jernbane som en videreføring av KVU godsterminalstruktur i Oslofjordområdet og NTP Godsanalyse støttes. Fylkesrådmannen støtter de ambisiøse trafikksikkerhetsmålene i grunnlagsdokumentet. Antallet alvorlige ulykker på fylkesvegene er høyt, og det er nødvendig med tiltak på fylkesveg for å nå trafikksikkerhetsmålet. I denne sammenhengen er det viktig å opprettholde arbeidet med vedlikehold, fornying og fjerne forfall på fylkesvegene. Østfold prioriterer trafikksikkerhet med fokus på skolevei og ulykkespunkter på fylkesveg. Det ambisiøse målet bør følges opp med økte midler til trafikksikkerhetsarbeidet og drift og vedlikehold av fylkesveg.

19 Fylkesrådmannen er positiv til økt vektlegging av internasjonale forbindelser i grunnlagsdokumentet, og fremming av norske interesser i internasjonale fora. Østfold fylke er innfallsporten til Sverige og Europa, og de gjennomgående hovedtransportårene E6, E18 og Østfoldbanen er svært viktige for person og godstransport til og fra Norge. Transportkorridoren Oslo-Göteborg-København utgjør en del av EUs prioriterte godskorridor (Scandinavian-Mediterranean Rail Freight Corridor). Fylkesrådmannen ser positivt på økt fokus på å forhindre forfall og ta igjen etterslep, og at man tar høyde for de varslede klimaendringene i dette arbeidet. Fylkesrådmannen støtter forslaget om et nasjonalt program for vedlikeholdsetterslep, og ser det som positivt at etatene setter fokus på underfinansiering og etterslep i drift og vedlikehold av fylkesveg. Fylkesvegene er en viktig del av vegnettet og i Østfold er det stort behov for omfattende vedlikeholdsarbeider for å opprettholde deres bæreevne og funksjon i årene fremover. Dersom noen fylkesveier i Østfold skal vurderes omklassifisert fra fylkesvei til riksvei ut fra hensyn til næringstransport bør dette være fylkesvei 120 fra E6 ved Mosseporten til E18 og fv. 110 fra til E6 ved Solbergtårnet. Omklassifisering må innebære statlig prioritering av strekningene i minimum samme grad som av fylkesne. Jernbane Fylkesrådmannen mener det er viktig at full utbygging av InterCity-triangelet gis prioritet og fullføres til Halden, Lillehammer og Skien som planlagt innen Fremdrift må samordnes med veiprosjekter og koordineres med bypakkene for å tilrettelegge for fremtidig byutvikling. Østfoldbanen er viktig for person- og godstrafikken i Østfold og over landegrensene til Sverige. Utbygging av dobbeltspor til Halden og videre mellom Halden og Øxnered vil gi grunnlag for å redusere reisetiden betraktelig, øke frekvensen og togtilbudet og mangedoble kapasiteten på godstransporten. Det er viktig å samarbeide med svenske myndigheter for å sikre god fremkommelighet og kapasitet på strekningen Kornsjø Øxnered, og derigjennom bidra til å nå statlige målsettinger om å overføre gods fra vei til bane. Det bør utarbeides en KVU for strekningen Oslo Gøteborg. Påkoblingen mellom Follobanen og Østre linje ligger kun inne i middels og høy ramme, og fylkesrådmann mener det er behov for høy ramme for å tilrettelegge for god fremkommelighet og kapasitet mellom Indre Østfold og Oslo. Det å tilrettelegge Østre linje for godstog for å avlaste vestre linje ligger inne som langsiktig prioritering i Regional Transportplan for Østfold. Godstogene kjører i dag på Vestre linje, og godstog som ikke betjener terminaler på strekningen kunne kjørt Østre linje. Standarden på sporet på Østre linje er imidlertid dårlig slik at godstogenes hastighet og aksellast begrenses. Mangel på lange krysningsspor begrenser også mulighetene. Dersom godstog skal på Østre linje bør dette utredes bedre. Ny togtunnel mellom Oslo S og Lysaker er viktig for fremkommeligheten og kapasitetsutviklingen på Østlandet generelt og for at InterCity skal fungere tilfredsstillende og unngå at Oslotunnelen blir flaskehals i transportsystemet. Dette er avgjørende for å få Rutemodell 2027 på plass. Vegprosjekter Moss, Rygge, Østfold fylkes, Statens vegvesen og Jernbaneverket inngikk i mars 2014 en 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen. Hovedmålet for samarbeidet under denne avtalen er å

20 bidra til å utvikle Mosseregionen som en attraktiv og konkurransedyktig region på en bærekraftig måte basert på virkemidler innen areal- og transportsektoren. Fylkesrådmann mener det er viktig å samordne utbygging av vei og jernbane gjennom Østfold. Dette gjelder spesielt rv.19 i Moss, rv. 110 og bru over Sarpefossen. For å sikre god tilknytning mellom havnene i Østfold og europaveiene, samt knytte indre og ytre deler av fylket bedre sammen, er det nødvendig med en standardheving på tverrforbindelsen Rv111/22 og Rv19/120 gjennom Østfold og videre inn i Akershus. Rv111/22 er omtalt i det faglige grunnlaget for motorvegplan hvor det er vurdert kostnader og nytte for å utvikle firefeltsvei med 110km/t mellom Østfold og Akershus utenfor Oslo sentrum i samme korridor som dagens rv. 111/22, fra til Kringenkrysset i Fet. Fylkesrådmann mener det er viktig at en eventuell motorveg på strekningen ikke forverrer kommunikasjonen mellom byer i Østfold og tettsteder på strekningen. Fylkesrådmann er positiv til at kollektivfelt på Rv.111 Dondern - Hafslund ligger inne fra basisrammen i begge porteføljene. Rv19 i Moss ligger inne kun i høy ramme. Med bakgrunn i gitt konsesjon for fergesambandet Moss-Horten med forestående utvikling av ferjeleiet i Moss, Rv 19 betydning som havnevei til Moss havn som stamnetthavn samt behovet for koordinering med jernbanen, er det av avgjørende betydning at planleggingen og utbyggingen av Rv 19 sikres statlig medfinansiering også i basisrammen/middels ramme. Fylkesrådmannen mener at nå som E18 gjennom Østfold er ferdigutbygd er det viktig å få gjennomført strekningen videre inn i Akershus og sikres gjennomføring i perioden. Kystprosjekter Fylkesrådmannen mener det er bra at Borg havn og innseiling prioriteres som bundne prosjekter, men at også Moss havn bør sikres gjennomføring i perioden. Fylkesrådmannen mener det er viktig å se havneforbindelsene til E6 og E18 i sammenheng med utbedring av havnene. Halden havn er ikke nevnt i Grunnlagsdokumentet. Farleden inn til Halden er trang og grunn mellom Norge og Sverige ute i Ringdalsfjorden, og tre terskler ytterst i fjorden skaper særlige vanskeligheter for skipstrafikken. Man har hittil ikke lykkes å komme i gang med utbedringer på grunn av frykt på svensk side for at forurenset bunnslam inne i fjorden skal spre seg ut og nedover langs svenskekysten. Fylkesrådmannen etterspør støtte og hjelp til å få igangsatt og prioritert gjennomføring og finansiering av den miljøkonsekvensanalyse, som et omforent beslutningsgrunnlag både med hensyn til miljøproblematikken og kost/nytte.

21 Fylkesrådmannens anbefaling Overordnede betraktninger Det er positivt med tydeligere skille mellom faglige vurderinger og politiske prioriteringer i grunnlagsdokumentet, og felles økonomisk ramme for transportetatene. Målene for transportpolitikken, klimastrategien og fokuset på teknologi støttes, og må følges opp med effektive tiltak og virkemidler. Østfold fylkes er enig i at planleggingstiden er for lang og bør reduseres. Eventuelle endringer i Plan- og bygningsloven må opprettholde lokaldemokratiet. Det er bra med sterk prioritering av bundne prosjekter, drift og vedlikehold og etterslep, samtidig tydeliggjør det behov for minimum høy ramme for å få gjennomført nødvendige investeringer i perioden. Jernbane InterCity er det viktigste samferdselsprosjektet for Østlandet og full utbygging av hele IC til Halden har høyeste prioritet for Østfold fylkes og må gjennomføres som planlagt innen I tillegg er det avgjørende for full utnyttelse av IC at Oslo-navet gjennomføres og ikke blir flaskehals på transportnettet. Fremdrift må samordnes med veiprosjekter og koordineres med bypakkene for å tilrettelegge for fremtidig byutvikling, dette gjelder rv. 19, 110 og bro over sarpefossen. Østfoldbanen er viktig for person- og godstrafikken i Østfold og over landegrensene til Sverige. Utbygging av dobbeltspor til Halden og videre mellom Halden og Øxnered vil gi grunnlag for å redusere reisetiden betraktelig, øke frekvensen og togtilbudet og mangedoble kapasiteten på godstransporten. Det er viktig å samarbeide med svenske myndigheter for å sikre god fremkommelighet og kapasitet på strekningen Kornsjø Øxnered, og derigjennom bidra til å nå statlige målsettinger om å overføre gods fra vei til bane. Det bør gjennomføres en KVU på strekningen Oslo - Gøteborg i samarbeid med svenske myndigheter. Det å tilrettelegge Østre linje for godstog for å avlaste vestre linje ligger inne som langsiktig prioritering i Regional Transportplan for Østfold. Standarden på sporet og mangel på krysningsspor på Østre linje begrenser mulighetene for godstrafikk på linjen. Dersom godstog skal gå på Østre linje bør dette utredes bedre. Vei Dersom noen fylkesveier i Østfold skal vurderes omklassifisert fra fylkesvei til riksvei ut fra hensyn til næringstransport bør dette være fylkesvei 120 fra E6 ved Mosseporten til E18 og fv. 110 fra til E6 ved Solbergtårnet. Omklassifisering må innebære statlig prioritering av strekningene i minimum samme grad som av fylkesne. For å sikre god tilknytning mellom havnene i Østfold og europaveiene, samt knytte indre og ytre deler av fylket bedre sammen, er det nødvendig med en standardheving på tverrforbindelsen Rv111/22 og Rv19/120 gjennom Østfold og videre inn i Akershus. Nå som E18 gjennom Østfold er ferdigutbygd er det viktig å få gjennomført strekningen videre inn i Akershus og sikres sammenhengende standard. Fylkesrådmann er positiv til at kollektivfelt på Rv.111 Dondern - Hafslund ligger inne fra basisrammen i begge porteføljene. Rv19 i Moss ligger inne kun i høy ramme og må sikres gjennomføring i perioden. Østfold fylkes støtter forslaget om et nasjonalt program for vedlikeholdsetterslep, og ser det som positivt at etatene setter fokus på underfinansiering og etterslep i drift og vedlikehold av fylkesveg. Fylkesvegene er en viktig del av vegnettet og i Østfold er det stort behov for omfattende vedlikeholdsarbeider for å opprettholde deres bæreevne og funksjon i årene fremover.