Møteinnkalling Samferdselskomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Samferdselskomiteen Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg Tidspunkt: , kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Cecilie Agnalt Nestleder Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Erik Skauen Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Ole Hagen Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Aase Furali Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Mona Vauger Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Trygve Westgård Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Gretha Kant Medlem Fellesliste H og V Erik Mogens Unaas Medlem Fellesliste H og V Tor Prøitz Medlem Fellesliste H og V Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Sarpsborg, 6. juni 2016 Olav Ingebjørn Moe leder

2 Kjøreplan Gruppemøter Møtestart - dagsorden Orientering om Klimasats v/tyra Risnes (15 min.) Per Morten Lund Regionveikontorets rolle i sams veiadministrasjon (15 min) Behandling av saker Lunsj Møte i fylkestrafikksikkerhetsutvalget Behandling av saker i samferdselskomiteen fortsetter Kort pause Behandling av saker fortsetter Orienteringer: Bypakke Nedre Glomma Østfold tar bussen Forventet møteslutt

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 27/2016 Nasjonal transportplan uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument PS 28/2016 Revidert byggeprogram for fylkesveier 2016 PS 29/2016 Søknad om fravik fra vegnormalene på fv 128 i Spydeberg PS 30/2016 Regional transportplan for Østfold mot handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport PS 31/2016 Omklassifisering av kommunale gang- og sykkelveier til fylkeskommunale veier PS 32/2016 Avklaring av omfang og finansiering ved oppgradering av Sarpsborg bussterminal PS 33/2016 Årsregnskap 2015, Årsrapport 2015 og disponering av regnskapsmessig mindreforbruk PS 34/2016 Tertialrapport pr 1. tertial 2016 og budsjettendringer PS 35/2016 Økonomiplan PS 36/2016 Det grønne skiftet - status PS 37/2016 Deltakelse i Horisont2020-prosjekt om klima- og energiplanlegging PS 38/2016 Høringsuttalelse til NOU 2015/16 Overvann i byer og tettsteder - som problem og ressurs PS 39/2016 Revidert samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma PS 40/2016 Bypakke Nedre Glomma, fase 1 - Revidert handlingsprogram PS 41/2016 Vegnettsplan for Østfold - del 1 PS 42/2016 Ny avtale for Hvalersambandet fra 2018 PS 43/2016 Ny bro over Glomma - orientering PS 44/2016 Orientering om oversendelse av rapport - fylkesrevisjonens virksomhetsbesøk i Østfold kollektivtrafikk 2015 PS 45/2016 Sommerferge Glomma PS 46/2016 Melding. Iverksatte tiltak og vurdering av busslommer langs fv 581 på Hafslundsøy PS 47/2016 Melding. Arbeidet med forbedring av rutiner og systemer på samferdselsområdet PS 48/2016 Melding - status fra arbeidsgruppe for enklere løsning gangeog sykkel, samt samarbeidsformer med kommunene PS 49/2016 Orienteringer i samferdselskomiteen 7. juni 2016

4 Saksnr.: 2015/16808 Løpenr.: 50812/2016 Klassering: N00 Saksbehandler: Liss Mirjam Stray Rambo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Eldrerådet /2016 Samferdselskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Nasjonal transportplan uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument Vedlegg 1 Osloregionens uttalelse til plangrunnlag NTP Forslag til NTP-uttalelse fra Østlandssamarbeidet 3 GO-samarbeidets uttalelse til Nasjonal transportplan Lenke til vedlegg i saken: Grunnlagsdokument Nasjonal Transportplan ligger på Bakgrunn for saken Transportetatene og Avinor avleverte sitt grunnlag til Nasjonal transportplan (NTP) til Samferdselsdepartementet 29. februar Regjeringen planlegger å legge fram stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan våren Plandokumentet er sendt på høring til fylkeskommunene, de fire største byene og andre som ønsker det. Høringsfristen er satt til 1. juli 2016 Fakta Grunnlagsdokumentet Grunnlagsdokumentet er et faglig grunnlag med vurderinger og anbefalinger til hvordan nasjonale mål for transportpolitikken skal følges opp. Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Ut fra det overordnede målet er det avledet tre hovedmål. Disse beskriver transportsystemets primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas ved utviklingen av transportsystemet (transportsikkerhet og klima og miljø). Det er gjort rangeringer på grunnlag av fire økonomiske rammenivåer; lav, basis, middels og høy ramme. Rammene er fordelt på 4 år ( ), 2 år ( ) og 6 år ( ). I de to laveste rammenivåene går store deler av investeringsrammen til prosjekter som er

5 definert som bundne, og som derfor ikke har vært gjenstand for ny vurdering. Dette er alle store prosjekter som i NTP er forutsatt startet i perioden I tillegg har Samferdselsdepartementet definert utbygging av indre InterCity, Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss som bundne prosjekter, samt porteføljen av vegprosjekter som skal gjennomføres av Nye Veier AS. I første del av planperioden benyttes investeringsrammene i stor grad til bundne prosjekter for å oppnå optimal framdrift. I tillegg må drift, vedlikehold og forvaltningsoppgaver gjennomføres uavhengig av økonomiske rammer. Det er også lagt til grunn at Nye Veier AS tilføres samme beløp hvert år i planperioden. Til sammen innebærer dette at nye satsinger må vente til siste seksårsperiode. Det er ikke mulig å gjennomføre alle bindinger innen gitt frist i noen av rammenivåene, med den fordelingen per år som er fastsatt av Samferdselsdepartementet. Dette gjelder først og fremst indre InterCity og Ringeriksbanen. Særlig i de to laveste rammenivåene vil det være svært begrenset aktivitet innenfor programområdene de første seks årene. Klimastrategi Transportsektoren må ta et stort ansvar for å redusere klimagassutslippene, men legger til grunn at mobiliteten skal opprettholdes. Transportetatene anbefaler: Kraftig satsing på lav- og nullutslippsteknologi Betydelig økning i bruk av bærekraftig biodrivstoff Kollektivtrafikk, sykkel og gåing i byene Gods skal overføres fra veg til sjø og bane, og godstransporten skal skje mer effektivt Reduserte utslipp fra bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen. Byområdene I planperioden foreslår transportetatene at det settes av 66,5 mrd. kr til bymiljøavtalene i middels og høy ramme. Staten skal bidra med 50 prosent til nasjonalt viktige fylkeskommunale kollektivtransportløsninger. Transportetatene foreslår å endre rammeverket for bymiljøavtaler slik at deler av midlene i disse avtalene kan brukes til utbygging av både statlige, fylkeskommunale og kommunale kollektivtiltak og gang- og sykkelanlegg. I en overgangsfase anbefaler transportetatene at belønningsmidlene i sin helhet skal gå til drift av kollektivtransport i byområdene som i dag er aktuelle for belønningsavtale og bymiljøavtale, og at dette på sikt skjer gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. Etatene anbefaler å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing, minimum i alle byer der det er aktuelt med bypakker. Etatene anbefaler å fullfinansiere utpekte sykkelekspressveger i de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler. Vegprosjekter som øker kapasiteten for personbilene i byområdene vil kreve mottiltak for å nå nullvekstmålet. Jernbanen må bygges ut for å bidra til både effektiv lokaltogtrafikk og lange kollektivreiser i og mellom byområdene. I KVU Oslo-navet foreslås nye togtunneler. ITS Teknologiutvikling innen automatisering og fjernstyring, beregnings- og analysekraft og samvirkende systemer er av stor betydning for transportsektoren, og bidrar til at tilgjengelig infrastruktur kan utnyttes og driftes mer effektivt, fleksibelt, sikkert og miljøriktig. De mest omfattende ITS-tiltakene er etatsspesifikke, men det ligger også store og uutnyttede potensialer i tverretatlige tiltak. Piloter og demonstrasjoner av tekniske løsninger vil være nødvendig for å teste ut løsninger på norske forhold. Transportetatene vil etablere standarder

6 og retningslinjer som sikrer kommunikasjon mellom systemene, gjenbruk av data, datasikkerhet og personvern. En tredje rullebane på Oslo lufthavn, Gardermoen Stortinget har gitt sin tilslutning til at det skal båndlegges arealer, og det foreligger to lokaliseringsalternativer, henholdsvis øst og vest for lufthavnen. Transportetatene anbefaler at Stortinget ved sin behandling av NTP slutter seg til å igangsette utbygging av tredje rullebane når behovet oppstår, og at østre alternativ velges. Godstransport Transportetatene foreslår økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordninger for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter. Tiltakene for styrking av gods er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Investeringer i jernbane utgjør den største delen av satsingen for overføring. Det er også foreslått midler til en tilskuddsordning for havneutvikling. For jernbanen vil terminalhåndteringen effektiviseres ved å utvikle noen terminaler og oppgradere godsterminalen på Alnabru. Det prioriteres å bygge bedre kryssingsmuligheter i det nasjonale banenettet. Tiltak for å øke sikkerheten i transportsystemet i tråd med nullvisjonen Etatene foreslår et nytt mål innenfor vegsektoren som innebærer at antall drepte eller hardt skadde ikke skal overstige 350 i Målsettingen krever blant annet økt satsing på møtefri veg, veg med forsterket midtoppmerking og tiltak for å forhindre utforkjøringsulykker og påkjørsler av fotgjengere og syklister. Aktører innenfor luftfarten og luftfartsmyndighetene styrke samarbeidet. Jernbanen viderefører arbeidet med å sikre eller sanere planoverganger. Kystverket vil styrke sikkerheten for fritidsfartøyer. Vedlikehold og fornying for å fjerne forfall Transportetatene mener drift og vedlikehold må ha prioritet før investeringer. Etatene anbefaler å ta igjen alt forfall på riksveger og jernbane. I Kystverkets anlegg fjernes alt forfall i navigasjonsinnretninger fram til 2023, og vedlikeholdsetterslepet for moloer og kaier fjernes innen Sterkere prioritering av samfunnssikkerhet, klimatilpasning og beredskap Det er nødvendig å ta høyde for de varslede klimaendringene ved planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. For å forebygge uønskede hendelser vil transportetatene gjennomføre sårbarhetsanalyser og styrke overvåkingen. For å håndtere uønskede hendelser er det nødvendig med en god beredskap, øvelser og styrket kompetanse for raskt å kunne opprette framkommeligheten etter driftsstans. Internasjonale forbindelser for person- og godstransport Regelverk og standarder innen alle transportformer utformes i vesentlig grad i ulike internasjonale fora. Transportetatene vil derfor legge større vekt på det internasjonale arbeidet for å ivareta norske interesser og arbeide for særordninger på områder som er viktig for Norge. Fylkeskommunale transportutfordringer Kostnaden knyttet til utbedring av kritisk infrastruktur som tunneler, bruer og ferjekaier er så omfattende at transportetatene mener det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveger. Statens vegvesen har fått i oppdrag å kartlegge om det er behov for å overføre fylkesveger som er særlig viktige for næringslivet til staten. Etaten foreslår at 787 km av dagens fylkesvegnett overføres til riksveg.

7 Transportkorridorer Transportetatene har omtalt veg-, kyst,- og jernbaneinvesteringer i åtte transportkorridorer. Det er gjort rangeringer av nye prosjekter per korridor basert på samfunnsøkonomi (netto nytte per budsjettkrone), og deretter på samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/ utbygging samlet. Det er gjort rangeringer på grunnlag av fire rammenivåer: lav, basis, middels og høy ramme. De økonomiske rammene er fordelt på år Transportkorridor 1 Oslo Svinesund/Kornsjø Bundne prosjekter Jernbaneprosjekter: InterCity-utbygging på Østfoldbanen innebærer bygging av dobbeltspor til Seut/Fredrikstad, og videre til Sarpsborg. Dobbeltsporutbygging på strekningen fra Sandbukta til Såstad, med ny Moss stasjon er planlagt startet i Strekningen fra Seut til Sarpsborg inngår ikke i lav ramme. Follobanen ferdigstilles i Bygging av nye Ski stasjon inngår i prosjektet. I forbindelse med InterCity-utbyggingen på Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Dovrebanen må det bygges nye hensettingsanlegg for persontogmateriell. Det samlede behovet er tatt med i korridor 1. Vegprosjekter: Det er lagt til grunn statlige midler til å fullfinansiere prosjektet rv 110 Ørebekk Simo som er en del av Bypakke Nedre Glomma fase 1 i Østfold. Prosjektet forutsettes åpnet for trafikk før Kystprosjekter: Prosjektene Borg havn Røsvikrenna og Innseiling Borg del II inngår fra basisrammen. Nye prosjekter prosjektportefølje ut fra samfunnsøkonomi Jernbaneprosjekter: Rutemodell 2027 Østlandet omfatter flere korridorer og foreslås innført etter at utbyggingen av dobbeltspor i det indre InterCity-området og Follobanen er ferdig. Den nye rutemodellen gir en økning i den totale kapasiteten på jernbanenettet i Osloområdet, med mulighet for flere avganger. Tiltak for å realisere Rutemodell 2027 Østlandet inngår fullt ut i alle rammer. I basisrammen er det i tillegg rom for delvis finansiering av jernbanetiltakene som inngår i Oslo-navet. Oslo-navet og godstiltak er fullfinansiert i middels og høy ramme. Godstiltak inkluderer tiltak på Østfoldbanens østre linje. Hensettinganlegg for persontogmateriell fullfinansieres i høy ramme og delfinansieres i middels ramme. Vegprosjekter: I alle rammer er det lagt til grunn statlige midler til bygging av kollektivfelt på rv 111 mellom Dondern og Hafslund i Østfold. I lav ramme er det også lagt til grunn statlige midler til å starte bygging av ny bru på rv 22 over Glomma i Akershus. Fra basisrammen er det lagt til grunn fullfinansiering av dette prosjektet i planperioden. I høy ramme er det i tillegg lagt til grunn statlige midler til gjennomføring av Manglerudprosjektet på E6 i Oslo. Alle prosjektene forutsetter tilslutning til opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging. Nye prosjekter prosjektportefølje ut fra samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard og utbygging Jernbaneprosjekter: For Rutemodell 2027 Østlandet er det i lav ramme satt av 1,3 mrd. kr til tiltak for å kunne ta i bruk nytt togmateriell på lokaltogstrekninger i Oslo-området. Dette innebærer at transportkapasiteten på lokaltogene opprettholdes. I basisrammen inngår 7,1 mrd. kr til dette tiltaket samt tiltak for å kunne innføre ny rutemodell for Østlandet. I middels og høy ramme fullfinansieres tiltaket og planskilt avgreining til Østfoldbanens østre linje gjennomføres. I basis og middels ramme er det satt av midler til jernbaneprosjekter i Oslonavet. I disse rammene kan tiltakene startes, men med senere ferdigstillelse enn med høy ramme. I høy ramme er det satt av 22,3 mrd. kr til Oslo-navet. Dette dekker behovet i

8 planperioden for at tiltakene skal kunne ferdigstilles innen Til hensettingsanlegg for persontogmateriell ut over InterCity-utbyggingen er det satt av midler fra middels ramme. Det samme gjelder for godstiltak på Østfoldbanen. InterCity-utbygging fra Sarpsborg til Halden inngår ikke i noen av rammenivåene. Vegprosjekter: Fra basisrammen er det lagt til grunn statlige midler til bygging av kollektivfelt langs rv 111 mellom Dondern og Hafslund i Sarpsborg i Østfold. Prosjektet inngår i det lokale forslaget til Bypakke Nedre Glomma og forutsettes derfor delfinansiert med bompenger fra kommende utbyggingsfaser. Videre er det lagt til grunn statlige midler til bygging av ny bru på rv 22 over Glomma i Akershus. Begge prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. For begge prosjektene er utbyggingen betinget av at det blir tilslutning til opplegg for delvis bompengefinansiering. Av vegprosjekter i NTP inngår ikke E6 Manglerudprosjektet i noen av rammenivåene. Kystprosjekter: I høy ramme inngår prosjektet Innseiling Moss. Tiltaket vil blant annet medføre bedre tilrettelegging for ferjesambandet Moss Horten. Rv 19 Moss - Transportkorridor 3 Prosjektet omfatter omlegging av rv 19 fra E6 til ferjekaia i Moss i Østfold. En stor del av ny veg legges i tunnel. Prosjektet sees i sammenheng med utbygging av jernbanen gjennom Moss. Transportkorridor 2: Oslo Ørje/Magnor Det som er mest relevant for Østfold i denne korridoren er: Bundne prosjekter Det er lagt til grunn statlige midler til refusjon av forskutterte midler til prosjektene E18 Riksgrensen Ørje og E18 Knapstad Retvet i Østfold og Akershus. Begge prosjektene forutsettes åpnet for trafikk før Prosjektportefølje ut fra samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard og utbygging: I høy ramme er det også lagt til grunn statlige midler til å starte utbyggingen av E18 på strekningen Retvet Vinterbro i Akershus. Gjennomføring av dette prosjektet vil føre til at det blir god standard på E18 mellom Riksgrensen og Vinterbro. Innspill til høringsuttalelsen Østfold fylkeskommune inviterte kommunene i fylket, regionrådene og andre interesseorganisasjoner til å komme med innspill til fylkeskommunens uttalelse. Oppsummering av de mottatte innspillene: Ønsker InterCity frem til Halden med fremdrift som i gjeldende Nasjonal transportplan innen Støtter transportetatenes anbefaling om at etterslepet av vedlikehold på vei, jernbane og kystanlegg må fjernes innen 2030, slik det gis rom for i høy ramme. Støtte til forslaget om å utarbeide et eget program for fornyelse av fylkesveier. E18 Vinterbro Retvedt (16 km) må ferdigstilles. "Høy ramme" med oppstart i perioden kan ikke oppfattes som akseptabelt. Planfri påkobling av Østfoldbanens Østre Linje til Follobanen sør for Ski stasjon må prioriteres høyt. Det må ikke bygges en tredje rullebane på Gardermoen før kapasiteten på Moss Lufthavn Rygge og Sandefjord Lufthavn Torp er utnyttet Tverrforbindelsen Rv22/Rv111 må oppgraderes.

9 Omklassifiseringen av Fv120 fra Mosseporten til Elvestad til riksveg støttes ikke med mindre vegstrekningen sikres økonomisk prioritering minimum på linje med det som nå ligger inne i Østfold fylkeskommunes planer og vedtak. Samordning av veiprosjekter og jernbaneutbyggingen. Positive til satsingen på kollektivtransport i planen Det er positivt at bymiljøavtaler prioriteres sterkt, og det er positivt på forslaget om at midlene skal kunne brukes til satsing på sykkel på både kommunal, fylkeskommunal og statlig veg. Havneveiene må prioriteres For lite fokus på omdisponering av dyrka mark og at dette står i sterk kontrast til hva en samla næringskomité avga som innstilling til Stortinget 19. november 2015: Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen Østlandssamarbeidets og Osloregionens uttalelser Østlandssamarbeidets førsteprioritet er InterCity-utbyggingen med dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet behandlet forslag til felles momenter som alle fylkeskommunene bør ta inn i sine uttalelser til NTP Utvalget var enig om seks felles momenter som alle bør ha med. Østlandssamarbeidets endelige høringsuttalelse behandles av kontaktutvalget 10. juni Styret i samarbeidsalliansen Osloregionen vedtok en uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument den 3. mai Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold er medlemmer av Osloregionen. Uttalelsene foreslås derfor å legges ved fylkeskommunens uttalelse. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener det er bra med tydeligere skille mellom faglige vurderinger og politiske prioriteringer i grunnlagsdokumentet, og felles økonomisk ramme for transportetatene. Prioritering på grunnlag av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er positivt, men også ikke-prissatte virkninger bør vurderes. Østfold fylkeskommune har ambisiøse klimamål og det er positivt at grunnlagsdokumentet inneholder en klimastrategi. Veitrafikken står for 34 % av Østfolds klimagassutslipp og tiltak i transportsektoren er avgjørende for å nå de regionale, nasjonale og internasjonale utslippsmålene. Mye av strategien avhenger av fremtidig teknologiutvikling og alternative drivstoff, og bør følges opp med insentiver, piloter og forskningsprogram for å bidra til rask utvikling. Fylkesrådmannen støtter forslaget om å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing. Det forutsettes at dette følges opp med midler. Skal de ni aktuelle byområdene nå nullvekstmålet må fremtidens tilskuddsbehov til drift av kollektiv finansieres. Hvis nullvekstmålet skal utvides til ytterligere byområder, vil det kreve en ytterligere styrking av rammetilskuddene til kollektivtrafikk. Statlige midler til drift av kollektiv i byområdene vil frigjøre midler til å opprettholde kollektivtilbudet i resten av fylket. Fylkesrådmannen forutsetter en inngåelse av bymiljøavtale for Nedre Glomma fra 2018.

10 Det er i fortsatt lav kollektiv og sykkelandel i Østfold. Det er ønskelig å få til sømløse billett- og transportløsninger hvor også toget blir en integrert del av kollektivnettverket i Østfold. Buss og tog bør sees i sammenheng og ikke konkurrere mot hverandre på samme strekninger. Fylkesrådmannen er positiv til sykkelekspressveger som er med på å skape sammenhengende sykkelvegnett av høy kvalitet. Bypakke Nedre Glomma arbeider med ny plan for hovedsykkelveier i Nedre Glomma og den foreslåtte strekningen mellom Grålum og Kalnes ligger ikke inne i planen med eget anlegg for sykkel. Denne strekningen alene binder ikke sammen de arbeidsplassintensive områdene (Grålum og Kalnes) med kollektivknutepunkter. For å fungere som sykkelekspressvei må strekningen forlenges til Sarpsborg jernbanestasjon. Fylkesrådmannen er positiv til påpekning av nødvendigheten av mottiltak til veiprosjekter som øker kapasiteten for biltrafikken. Fylkesrådmannen ser positivt på ITS fokuset i grunnlagsdokumentet og potensiale i teknologiutviklingen for å få bedre kapasitet og økt trafikksikkerhet på det eksisterende vegnettet. Både med økt informasjon til trafikantene med valgmuligheter, trafikkstyring (miljøavgift/rushtid) og automatiserte kjøretøy. Behovet for en tredje rullebane på OSL må sees i sammenheng med Torp og Rygge lufthavner. Den samlede kapasiteten på de tre lufthavnene bør utredes. KVU-metodikken kunne med fordel vært benyttet i utredningen av fremtidig flyplasstruktur på Østlandet for å tydeliggjøre konsekvensene av de ulike konseptene. En ytterligere ensidig utvidelse av kapasiteten på OSL vil forsterke flaskehalsproblemene gjennom Oslo. Stimulering av økt motstrømstrafikk er svaret på trinn 2 i KVU-metoden. I dette tilfellet ved å utnyttet ledig kapasitet ved Torp og Rygge, eventuelt supplert med mindre, nødvendige investeringer som må til for at flytoget skal kunne betjene trafikken mellom de tre flyplassene. Et spørsmål er imidlertid om svaret på det framtidig økende transportbehovet er økt flykapasitet. Vi tenker her særlig på raskere togforbindelse som alternativ til byer som Bergen, Trondheim, Gøteborg og Stockholm. Dette blir et viktig valg for framtidig infrastrukturprioritering i et klimaperspektiv. Fylkesrådmannen ser positivt på økt satsing på godstransport, og overføring fra vei til sjø og bane. 70% av den landbaserte grensekryssende godstrafikken går gjennom Østfold på vei, og i sammenheng med målet for overføring er det behov for å prioritere dobbeltspor til Halden og videre over grensa til Sverige/Øxnered. Dette haster på grunn av kapasitetsutfordringene på E6. Fylkesrådmannen støtter opprusting av Alnabru, men vil samtidig understreke behovet for et nav-satellitt-konsept for godsterminaler, slik Osloregionen spilte inn til NTP Forslaget om en større utredning av fremtidig nettverksstruktur for godstransport på jernbane som en videreføring av KVU godsterminalstruktur i Oslofjordområdet og NTP Godsanalyse støttes. Fylkesrådmannen støtter de ambisiøse trafikksikkerhetsmålene i grunnlagsdokumentet. Antallet alvorlige ulykker på fylkesvegene er høyt, og det er nødvendig med tiltak på fylkesveg for å nå trafikksikkerhetsmålet. I denne sammenhengen er det viktig å opprettholde arbeidet med vedlikehold, fornying og fjerne forfall på fylkesvegene. Østfold prioriterer trafikksikkerhet med fokus på skolevei og ulykkespunkter på fylkesveg. Det ambisiøse målet bør følges opp med økte midler til trafikksikkerhetsarbeidet og drift og vedlikehold av fylkesveg.

11 Fylkesrådmannen er positiv til økt vektlegging av internasjonale forbindelser i grunnlagsdokumentet, og fremming av norske interesser i internasjonale fora. Østfold fylke er innfallsporten til Sverige og Europa, og de gjennomgående hovedtransportårene E6, E18 og Østfoldbanen er svært viktige for person og godstransport til og fra Norge. Transportkorridoren Oslo-Göteborg-København utgjør en del av EUs prioriterte godskorridor (Scandinavian-Mediterranean Rail Freight Corridor). Fylkesrådmannen ser positivt på økt fokus på å forhindre forfall og ta igjen etterslep, og at man tar høyde for de varslede klimaendringene i dette arbeidet. Fylkesrådmannen støtter forslaget om et nasjonalt program for vedlikeholdsetterslep, og ser det som positivt at etatene setter fokus på underfinansiering og etterslep i drift og vedlikehold av fylkesveg. Fylkesvegene er en viktig del av vegnettet og i Østfold er det stort behov for omfattende vedlikeholdsarbeider for å opprettholde deres bæreevne og funksjon i årene fremover. Dersom noen fylkesveier i Østfold skal vurderes omklassifisert fra fylkesvei til riksvei ut fra hensyn til næringstransport bør dette være fylkesvei 120 fra E6 ved Mosseporten til E18 og fv. 110 fra Fredrikstad til E6 ved Solbergtårnet. Omklassifisering må innebære statlig prioritering av strekningene i minimum samme grad som av fylkeskommunene. Jernbane Fylkesrådmannen mener det er viktig at full utbygging av InterCity-triangelet gis prioritet og fullføres til Halden, Lillehammer og Skien som planlagt innen Fremdrift må samordnes med veiprosjekter og koordineres med bypakkene for å tilrettelegge for fremtidig byutvikling. Østfoldbanen er viktig for person- og godstrafikken i Østfold og over landegrensene til Sverige. Utbygging av dobbeltspor til Halden og videre mellom Halden og Øxnered vil gi grunnlag for å redusere reisetiden betraktelig, øke frekvensen og togtilbudet og mangedoble kapasiteten på godstransporten. Det er viktig å samarbeide med svenske myndigheter for å sikre god fremkommelighet og kapasitet på strekningen Kornsjø Øxnered, og derigjennom bidra til å nå statlige målsettinger om å overføre gods fra vei til bane. Det bør utarbeides en KVU for strekningen Oslo Gøteborg. Påkoblingen mellom Follobanen og Østre linje ligger kun inne i middels og høy ramme, og fylkesrådmann mener det er behov for høy ramme for å tilrettelegge for god fremkommelighet og kapasitet mellom Indre Østfold og Oslo. Det å tilrettelegge Østre linje for godstog for å avlaste vestre linje ligger inne som langsiktig prioritering i Regional Transportplan for Østfold. Godstogene kjører i dag på Vestre linje, og godstog som ikke betjener terminaler på strekningen kunne kjørt Østre linje. Standarden på sporet på Østre linje er imidlertid dårlig slik at godstogenes hastighet og aksellast begrenses. Mangel på lange krysningsspor begrenser også mulighetene. Dersom godstog skal på Østre linje bør dette utredes bedre. Ny togtunnel mellom Oslo S og Lysaker er viktig for fremkommeligheten og kapasitetsutviklingen på Østlandet generelt og for at InterCity skal fungere tilfredsstillende og unngå at Oslotunnelen blir flaskehals i transportsystemet. Dette er avgjørende for å få Rutemodell 2027 på plass. Vegprosjekter Moss kommune, Rygge kommune, Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket inngikk i mars 2014 en 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen. Hovedmålet for samarbeidet under denne avtalen er å

12 bidra til å utvikle Mosseregionen som en attraktiv og konkurransedyktig region på en bærekraftig måte basert på virkemidler innen areal- og transportsektoren. Fylkesrådmann mener det er viktig å samordne utbygging av vei og jernbane gjennom Østfold. Dette gjelder spesielt rv.19 i Moss, rv. 110 og bru over Sarpefossen. For å sikre god tilknytning mellom havnene i Østfold og europaveiene, samt knytte indre og ytre deler av fylket bedre sammen, er det nødvendig med en standardheving på tverrforbindelsen Rv111/22 og Rv19/120 gjennom Østfold og videre inn i Akershus. Rv111/22 er omtalt i det faglige grunnlaget for motorvegplan hvor det er vurdert kostnader og nytte for å utvikle firefeltsvei med 110km/t mellom Østfold og Akershus utenfor Oslo sentrum i samme korridor som dagens rv. 111/22, fra Sarpsborg til Kringenkrysset i Fet kommune. Fylkesrådmann mener det er viktig at en eventuell motorveg på strekningen ikke forverrer kommunikasjonen mellom byer i Østfold og tettsteder på strekningen. Fylkesrådmann er positiv til at kollektivfelt på Rv.111 Dondern - Hafslund ligger inne fra basisrammen i begge porteføljene. Rv19 i Moss ligger inne kun i høy ramme. Med bakgrunn i gitt konsesjon for fergesambandet Moss-Horten med forestående utvikling av ferjeleiet i Moss, Rv 19 betydning som havnevei til Moss havn som stamnetthavn samt behovet for koordinering med jernbanen, er det av avgjørende betydning at planleggingen og utbyggingen av Rv 19 sikres statlig medfinansiering også i basisrammen/middels ramme. Fylkesrådmannen mener at nå som E18 gjennom Østfold er ferdigutbygd er det viktig å få gjennomført strekningen videre inn i Akershus og sikres gjennomføring i perioden. Kystprosjekter Fylkesrådmannen mener det er bra at Borg havn og innseiling prioriteres som bundne prosjekter, men at også Moss havn bør sikres gjennomføring i perioden. Fylkesrådmannen mener det er viktig å se havneforbindelsene til E6 og E18 i sammenheng med utbedring av havnene. Halden havn er ikke nevnt i Grunnlagsdokumentet. Farleden inn til Halden er trang og grunn mellom Norge og Sverige ute i Ringdalsfjorden, og tre terskler ytterst i fjorden skaper særlige vanskeligheter for skipstrafikken. Man har hittil ikke lykkes å komme i gang med utbedringer på grunn av frykt på svensk side for at forurenset bunnslam inne i fjorden skal spre seg ut og nedover langs svenskekysten. Fylkesrådmannen etterspør støtte og hjelp til å få igangsatt og prioritert gjennomføring og finansiering av den miljøkonsekvensanalyse, som et omforent beslutningsgrunnlag både med hensyn til miljøproblematikken og kost/nytte.

13 Fylkesrådmannens anbefaling Overordnede betraktninger Det er positivt med tydeligere skille mellom faglige vurderinger og politiske prioriteringer i grunnlagsdokumentet, og felles økonomisk ramme for transportetatene. Målene for transportpolitikken, klimastrategien og fokuset på teknologi støttes, og må følges opp med effektive tiltak og virkemidler. Østfold fylkeskommune er enig i at planleggingstiden er for lang og bør reduseres. Eventuelle endringer i Plan- og bygningsloven må opprettholde lokaldemokratiet. Det er bra med sterk prioritering av bundne prosjekter, drift og vedlikehold og etterslep, samtidig tydeliggjør det behov for minimum høy ramme for å få gjennomført nødvendige investeringer i perioden. Jernbane InterCity er det viktigste samferdselsprosjektet for Østlandet og full utbygging av hele IC til Halden har høyeste prioritet for Østfold fylkeskommune og må gjennomføres som planlagt innen I tillegg er det avgjørende for full utnyttelse av IC at Oslo-navet gjennomføres og ikke blir flaskehals på transportnettet. Fremdrift må samordnes med veiprosjekter og koordineres med bypakkene for å tilrettelegge for fremtidig byutvikling, dette gjelder rv. 19, 110 og bro over sarpefossen. Østfoldbanen er viktig for person- og godstrafikken i Østfold og over landegrensene til Sverige. Utbygging av dobbeltspor til Halden og videre mellom Halden og Øxnered vil gi grunnlag for å redusere reisetiden betraktelig, øke frekvensen og togtilbudet og mangedoble kapasiteten på godstransporten. Det er viktig å samarbeide med svenske myndigheter for å sikre god fremkommelighet og kapasitet på strekningen Kornsjø Øxnered, og derigjennom bidra til å nå statlige målsettinger om å overføre gods fra vei til bane. Det bør gjennomføres en KVU på strekningen Oslo - Gøteborg i samarbeid med svenske myndigheter. Det å tilrettelegge Østre linje for godstog for å avlaste vestre linje ligger inne som langsiktig prioritering i Regional Transportplan for Østfold. Standarden på sporet og mangel på krysningsspor på Østre linje begrenser mulighetene for godstrafikk på linjen. Dersom godstog skal gå på Østre linje bør dette utredes bedre. Vei Dersom noen fylkesveier i Østfold skal vurderes omklassifisert fra fylkesvei til riksvei ut fra hensyn til næringstransport bør dette være fylkesvei 120 fra E6 ved Mosseporten til E18 og fv. 110 fra Fredrikstad til E6 ved Solbergtårnet. Omklassifisering må innebære statlig prioritering av strekningene i minimum samme grad som av fylkeskommunene. For å sikre god tilknytning mellom havnene i Østfold og europaveiene, samt knytte indre og ytre deler av fylket bedre sammen, er det nødvendig med en standardheving på tverrforbindelsen Rv111/22 og Rv19/120 gjennom Østfold og videre inn i Akershus. Nå som E18 gjennom Østfold er ferdigutbygd er det viktig å få gjennomført strekningen videre inn i Akershus og sikres sammenhengende standard. Fylkesrådmann er positiv til at kollektivfelt på Rv.111 Dondern - Hafslund ligger inne fra basisrammen i begge porteføljene. Rv19 i Moss ligger inne kun i høy ramme og må sikres gjennomføring i perioden. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om et nasjonalt program for vedlikeholdsetterslep, og ser det som positivt at etatene setter fokus på underfinansiering og etterslep i drift og vedlikehold av fylkesveg. Fylkesvegene er en viktig del av vegnettet og i Østfold er det stort behov for omfattende vedlikeholdsarbeider for å opprettholde deres bæreevne og funksjon i årene fremover.

14 Bymiljøavtale/byområder Østfold fylkeskommune støtter forslaget om å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing. I Østfold er dette aktuelt for Mosseregionen. Det forutsettes at dette følges opp med midler. Skal de ni aktuelle byområdene nå nullvekstmålet må fremtidens tilskuddsbehov til drift finansieres. Hvis nullvekstmålet skal utvides til ytterligere byområder, vil det kreve en ytterligere styrking av rammetilskuddene til kollektivtrafikk. Østfold fylkeskommune forutsetter en inngåelse av bymiljøavtale for Nedre Glomma fra Østfold fylkeskommune er positiv til sykkelekspressveger som er med på å skape sammenhengende sykkelvegnett av høy kvalitet. Bypakke Nedre Glomma arbeider med ny plan for hovedsykkelveier i Nedre Glomma og den foreslåtte strekningen mellom Grålum og Kalnes ligger ikke inne i planen med eget anlegg for sykkel. Denne strekningen alene binder ikke sammen de arbeidsplassintensive områdene (Grålum og Kalnes) med kollektivknutepunkter. For å fungere som sykkelekspressvei må strekningen forlenges til Sarpsborg jernbanestasjon. Det er i fortsatt lav kollektiv og sykkelandel i Østfold og behov for å få til sømløse billett- og transportløsninger hvor også toget blir en integrert del av kollektivnettverket i Østfold. Buss og tog bør sees i sammenheng og ikke konkurrere mot hverandre på samme strekninger. Internasjonale forbindelser Østfold fylkeskommune er positiv til økt vektlegging av internasjonale forbindelser i grunnlagsdokumentet, og fremming av norske interesser i internasjonale fora. Østfold fylke er innfallsporten til Sverige og Europa, og de gjennomgående hovedtransportårene E6, E18 og Østfoldbanen er svært viktige for person og godstransport til og fra Norge. Transportkorridoren Oslo-Göteborg-København utgjør en del av EUs prioriterte godskorridor (Scandinavian-Mediterranean Rail Freight Corridor). Godstransport Østfold fylkeskommune ser positivt på økt satsing på godstransport, og overføring fra vei til sjø og bane. 70% av den landbaserte grensekryssende godstrafikken går gjennom Østfold på vei, og i sammenheng med målet for overføring er det behov for å prioritere dobbeltspor til Halden og videre over grensa til Sverige/Øxnered. Østfold fylkeskommune støtter opprusting av Alnabru, men vil samtidig understreke behovet for et nav-satellitt-konsept for godsterminaler, slik Osloregionen spilte inn til NTP Forslaget om en større utredning av fremtidig nettverksstruktur for godstransport på jernbane som en videreføring av KVU godsterminalstruktur i Oslofjordområdet og NTP Godsanalyse støttes. Østfold fylkeskommune mener det er bra at Borg havn og innseiling prioriteres som bundne prosjekter, men at også Moss havn bør sikres gjennomføring i perioden. Østfold fylkeskommune mener det er viktig å se havneforbindelsene til E6 og E18 i sammenheng med utbedring av havnene. Halden havn er ikke nevnt i Grunnlagsdokumentet og arbeidet med miljøkonsekvensanalyse må følges opp i samarbeid med svenske myndigheter. Flyplass Behovet for en tredje rullebane på OSL må sees i sammenheng med Torp og Rygge lufthavner. Den samlede kapasiteten på de tre lufthavnene bør utredes.

15 Sarpsborg, 11. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til innstilling Overordnede betraktninger Det er positivt med tydeligere skille mellom faglige vurderinger og politiske prioriteringer i grunnlagsdokumentet, og felles økonomisk ramme for transportetatene. Målene for transportpolitikken, klimastrategien og fokuset på teknologi støttes, og må følges opp med effektive tiltak og virkemidler. Østfold fylkeskommune er enig i at planleggingstiden er for lang og bør reduseres. Eventuelle endringer i Plan- og bygningsloven må opprettholde lokaldemokratiet. Det er bra med sterk prioritering av bundne prosjekter, drift og vedlikehold og etterslep, samtidig tydeliggjør det behov for minimum høy ramme for å få gjennomført nødvendige investeringer i perioden. Jernbane InterCity er det viktigste samferdselsprosjektet for Østlandet og full utbygging av hele IC til Halden har høyeste prioritet for Østfold fylkeskommune og må gjennomføres som planlagt innen I tillegg er det avgjørende for full utnyttelse av IC at Oslo-navet gjennomføres og ikke blir flaskehals på transportnettet. Fremdrift må samordnes med veiprosjekter og koordineres med bypakkene for å tilrettelegge for fremtidig byutvikling, dette gjelder rv. 19, 110 og bro over sarpefossen. Østfoldbanen er viktig for person- og godstrafikken i Østfold og over landegrensene til Sverige. Utbygging av dobbeltspor til Halden og videre mellom Halden og Øxnered vil gi grunnlag for å redusere reisetiden betraktelig, øke frekvensen og togtilbudet og mangedoble kapasiteten på godstransporten. Det er viktig å samarbeide med svenske myndigheter for å sikre god fremkommelighet og kapasitet på strekningen Kornsjø Øxnered, og derigjennom bidra til å nå statlige målsettinger om å overføre gods fra vei til bane. Det bør gjennomføres en KVU på strekningen Oslo - Gøteborg i samarbeid med svenske myndigheter. Det å tilrettelegge Østre linje for godstog for å avlaste vestre linje ligger inne som langsiktig prioritering i Regional Transportplan for Østfold. Standarden på sporet og mangel på krysningsspor på Østre linje begrenser mulighetene for godstrafikk på linjen. Dersom godstog skal gå på Østre linje bør dette utredes bedre. Vei Dersom noen fylkesveier i Østfold skal vurderes omklassifisert fra fylkesvei til riksvei ut fra hensyn til næringstransport bør dette være fylkesvei 120 fra E6 ved Mosseporten til E18 og fv.

16 110 fra Fredrikstad til E6 ved Solbergtårnet. Omklassifisering må innebære statlig prioritering av strekningene i minimum samme grad som av fylkeskommunene. For å sikre god tilknytning mellom havnene i Østfold og europaveiene, samt knytte indre og ytre deler av fylket bedre sammen, er det nødvendig med en standardheving på tverrforbindelsen Rv111/22 og Rv19/120 gjennom Østfold og videre inn i Akershus. Nå som E18 gjennom Østfold er ferdigutbygd er det viktig å få gjennomført strekningen videre inn i Akershus og sikres sammenhengende standard. Fylkesrådmann er positiv til at kollektivfelt på Rv.111 Dondern - Hafslund ligger inne fra basisrammen i begge porteføljene. Rv19 i Moss ligger inne kun i høy ramme og må sikres gjennomføring i perioden. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om et nasjonalt program for vedlikeholdsetterslep, og ser det som positivt at etatene setter fokus på underfinansiering og etterslep i drift og vedlikehold av fylkesveg. Fylkesvegene er en viktig del av vegnettet og i Østfold er det stort behov for omfattende vedlikeholdsarbeider for å opprettholde deres bæreevne og funksjon i årene fremover. Bymiljøavtale/byområder Østfold fylkeskommune støtter forslaget om å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing. I Østfold er dette aktuelt for Mosseregionen. Det forutsettes at dette følges opp med midler. Skal de ni aktuelle byområdene nå nullvekstmålet må fremtidens tilskuddsbehov til drift finansieres. Hvis nullvekstmålet skal utvides til ytterligere byområder, vil det kreve en ytterligere styrking av rammetilskuddene til kollektivtrafikk. Østfold fylkeskommune forutsetter en inngåelse av bymiljøavtale for Nedre Glomma fra Østfold fylkeskommune er positiv til sykkelekspressveger som er med på å skape sammenhengende sykkelvegnett av høy kvalitet. Bypakke Nedre Glomma arbeider med ny plan for hovedsykkelveier i Nedre Glomma og den foreslåtte strekningen mellom Grålum og Kalnes ligger ikke inne i planen med eget anlegg for sykkel. Denne strekningen alene binder ikke sammen de arbeidsplassintensive områdene (Grålum og Kalnes) med kollektivknutepunkter. For å fungere som sykkelekspressvei må strekningen forlenges til Sarpsborg jernbanestasjon. Det er i fortsatt lav kollektiv og sykkelandel i Østfold og behov for å få til sømløse billett- og transportløsninger hvor også toget blir en integrert del av kollektivnettverket i Østfold. Buss og tog bør sees i sammenheng og ikke konkurrere mot hverandre på samme strekninger. Internasjonale forbindelser Østfold fylkeskommune er positiv til økt vektlegging av internasjonale forbindelser i grunnlagsdokumentet, og fremming av norske interesser i internasjonale fora. Østfold fylke er innfallsporten til Sverige og Europa, og de gjennomgående hovedtransportårene E6, E18 og Østfoldbanen er svært viktige for person og godstransport til og fra Norge. Transportkorridoren Oslo-Göteborg-København utgjør en del av EUs prioriterte godskorridor (Scandinavian-Mediterranean Rail Freight Corridor). Godstransport Østfold fylkeskommune ser positivt på økt satsing på godstransport, og overføring fra vei til sjø og bane. 70% av den landbaserte grensekryssende godstrafikken går gjennom Østfold på vei, og i sammenheng med målet for overføring er det behov for å prioritere dobbeltspor til Halden og videre over grensa til Sverige/Øxnered. Østfold fylkeskommune støtter opprusting

17 av Alnabru, men vil samtidig understreke behovet for et nav-satellitt-konsept for godsterminaler, slik Osloregionen spilte inn til NTP Forslaget om en større utredning av fremtidig nettverksstruktur for godstransport på jernbane som en videreføring av KVU godsterminalstruktur i Oslofjordområdet og NTP Godsanalyse støttes. Østfold fylkeskommune mener det er bra at Borg havn og innseiling prioriteres som bundne prosjekter, men at også Moss havn bør sikres gjennomføring i perioden. Østfold fylkeskommune mener det er viktig å se havneforbindelsene til E6 og E18 i sammenheng med utbedring av havnene. Halden havn er ikke nevnt i Grunnlagsdokumentet og arbeidet med miljøkonsekvensanalyse må følges opp i samarbeid med svenske myndigheter. Flyplass Behovet for en tredje rullebane på OSL må sees i sammenheng med Torp og Rygge lufthavner. Den samlede kapasiteten på de tre lufthavnene bør utredes. Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble fremsatt følgende tilleggsforslag: 1. Ungdommens fylkesråd foreslår at kostnadene på tog spesielt, og kollektivtransport generelt, senkes for økt bruk av kollektivtransport og redusert klimautslipp 2. For at miljøvern skal styrkes, bør tog prioriteres. Tog bør settes fremfor fly slik at flere benytter seg av togtilbudet fremfor flytilbudet. På Østlandet, Norge som helhet og med tanke på utenlandstrafikk er tog området det bør satses på. Med tanke på Østfold bør det bli en større satsning på Østre linje, både når det gjelder persontransport og godstrafikk. Det er allerede fungerende jernbane mellom ytre og indre Østfold som bør tas i bruk. 3. Ungdommens fylkesråd mener sømløse billett- og transportløsninger der toget er en integrert del av kollektivnettverket i Østfold er et viktig tiltak for at flere skal utnytte kollektivtilbudet og for at klimautslipp skal senkes. 4. Ungdommens fylkesråd støtter punktet om flyplasser, og påpeker viktigheten av at Moss Lufthavn Rygge utnyttes på en god måte. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling med de fremsatte tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : Nasjonal transportplan tas til orientering med følgende tilleggsforslag: 1. Ungdommens fylkesråd foreslår at kostnadene på tog spesielt, og kollektivtransport generelt, senkes for økt bruk av kollektivtransport og redusert klimautslipp 2. For at miljøvern skal styrkes, bør tog prioriteres. Tog bør settes fremfor fly slik at flere benytter seg av togtilbudet fremfor flytilbudet. På Østlandet, Norge som helhet og med tanke på utenlandstrafikk er tog området det bør satses på. Med tanke på Østfold bør det bli en større satsning på Østre linje, både når det gjelder persontransport og godstrafikk. Det er allerede fungerende jernbane mellom ytre og indre Østfold som bør tas i bruk. 3. Ungdommens fylkesråd mener sømløse billett- og transportløsninger der toget er en integrert del av kollektivnettverket i Østfold er et viktig tiltak for at flere skal utnytte

18 kollektivtilbudet og for at klimautslipp skal senkes. 4. Ungdommens fylkesråd støtter punktet om flyplasser, og påpeker viktigheten av at Moss Lufthavn Rygge utnyttes på en god måte. Flerkulturelt råds behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt: Flerkulturelt råd foreslår at kostnadene på tog spesielt, og kollektivtransport generelt, senkes for økt bruk av kollektivtransport og redusert klimautslipp. Flerkulturelt råd mener sømløse billett- og transportløsninger der toget er en integrert del av kollektivnettverket i Østfold er et viktig tiltak for at flere skal utnytte kollektivtilbudet og for at klimautslipp skal senkes. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling med de fremlagte tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Nasjonal transportplan uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument tas til orientering. 2. Flerkulturelt råd foreslår at kostnadene på tog spesielt, og kollektivtransport generelt, senkes for økt bruk av kollektivtransport og redusert klimautslipp. 3. Flerkulturelt råd mener sømløse billett- og transportløsninger der toget er en integrert del av kollektivnettverket i Østfold er et viktig tiltak for at flere skal utnytte kollektivtilbudet og for at klimautslipp skal senkes. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt: 1. Det er viktig at rammene til universell utforming utvides slik at hele reisekjeden blir universelt utformet så tidlig som mulig. 2. Universell utforming må omfatte alle transportpolitiske valg, både knyttet til drift, vedlikehold og investering. 3. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter punket om flyplasser og påpeker viktigheten av at Moss lufthavn Rygge utnyttes på en god måte, spesielt med tanke på å ivareta og legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling med de fremlagte tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt.

19 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 1. Nasjonal transportplan uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument tas til orientering. 2. Det er viktig at rammene til universell utforming utvides slik at hele reisekjeden blir universelt utformet så tidlig som mulig. 3. Universell utforming må omfatte alle transportpolitiske valg, både knyttet til drift, vedlikehold og investering. 4. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter punket om flyplasser og påpeker viktigheten av at Moss lufthavn Rygge utnyttes på en god måte, spesielt med tanke på å ivareta og legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Eldrerådets behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt av Helge Kolstad: Eldrerådet mener at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er en så stor trafikantgruppe med så tydelige behov at de må tas hensyn til på mange plan områder. Det bør tas inn et overordnet punkt om eldre og deres situasjon i trafikken. Punktet må minst omfatte: - Hensyn til eldre må tas i alle enkeltsaker. - Sikkerhet og fremkommelighet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne i byområdene må gis høy prioritet. - Behovet for kollektivtransport i spredt bebodde strøk må dekkes bedre, fortrinnsvis med fleksible bestillingsløsninger. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling med de fremlagte tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse : 1. Nasjonal transportplan uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument tas til orientering. 2. Eldrerådet mener at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er en så stor trafikantgruppe med så tydelige behov at de må tas hensyn til på mange plan områder. 3. Det bør tas inn et overordnet punkt om eldre og deres situasjon i trafikken. Punktet må minst omfatte: - Hensyn til eldre må tas i alle enkeltsaker. - Sikkerhet og fremkommelighet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne i byområdene må gis høy prioritet. - Behovet for kollektivtransport i spredt bebodde strøk må dekkes bedre, fortrinnsvis med fleksible bestillingsløsninger.

20 Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

21 Saksnr.: 2015/13696 Løpenr.: 51021/2016 Klassering: 200 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Revidert byggeprogram for fylkesveier 2016 Vedlegg 1 Notat om investeringsbudsjett med omdisponeringer fra Statens vegvesen 2 Revidert byggeprogram 2016 Bakgrunn for saken Vedtatt byggeprogram omfatter årets tildeling på kr 130,9 mill. Fylkestinget behandlet i april 2016 sak om rebevilgning av investeringsmidler fra 2015, som inkluderes i endelig byggeprogram. I tillegg har Østfold fylkeskommune fått tildelt ekstra midler til kollektivtiltak og tiltak for syklister (BRA midler og statlig tilskuddsordning). Byggeprogrammet inkluderer også lånefinansierte midler til bruprogram og forskuttering til byggeplanlegging bypakke Nedre Glomma. Statens vegvesen varslet i månedsrapporteringen pr mars 2016 et underforbruk i forhold til vedtatt budsjett og foreslår omdisponeringer mellom de forskjellige bevilgningskodene for å redusere mindreforbruket. I juni 2015 behandlet fylkestinget revidert byggeprogram for 2015 (PS 50/2015). Det ble vedtatt å redusere rammen til fylkesveger med netto kr 10 mill pga forventet skattesvikt. Fylkesrådmannen foreslår at kr 5 mill av den reduserte rammen vil bli tilbakeført til rammeområde samferdsel i behandlingen av fylkeskommunalt overskudd Tilbakeførte midler fra fylkeskommunens overskudd 2015 Fylkesrådmannen foreslår å benytte kr 5 mill fra overskuddet i 2015 til å prioritere prosjekter for kollektivtrafikken og for å motivere til økt sykkelbruk. Det anbefales derfor at kr 4,1 mill settes av til utbedringen av bussterminalen i Sarpsborg, inkludert sykkelparkering. Utbedringen av terminalen fremmes som egen sak. De resterende kr 0,9 mill foreslås som tilskudd til Inspiria som delfinansiering av den vedtatte sykkelparken for trafikkopplæring. Sykkelparken på Inspiria er vedtatt som et av flere tiltak for formidlings- og undervisningsopplegg for samferdsel. (SMK PS 58/2014). Etter behandling i styringsgruppa 12. mai 2016 er det totale finansieringsbehovet beregnet til kr 5,1 mill. Av dette er kr 2,3 mill finansiert gjennom tilskudd i 2015 (kr 0,5 mill) og avsatte midler fra belønningsordningen (kr

22 1,8 mill). Medregnet kr 0,9 mill fra fjorårets overskudd gir dette et udekket behov for finansiering på kr 1,9 mill. Dette foreslås dekket ved overføring fra investeringsrammen på fylkesvei. Økonomiske rammer Vedtatt byggeprogram for 2016 tok utgangspunktet i tildeling som var forutsatt pr desember Nedenstående oppsett viser den total disponible rammen til fylkesvei etter at rebevilgede midler fra 2015, tilskudd, lånemidler til bru og fylkeskommunal forskuttering til fv 109 er lagt til. De foreslåtte omdisponeringene er beskrevet nærmere under hver enkelt bevilgningskode. Fylkeskommunale midler disponibelt i 2016 BRAmidler Statlig tilsk. Fv.455 Sum ordinære midler Lånemidler Bruforn. Forskuttering Fv.109 Forslag til bygge- Foreslått omdispo- Overføres Tildeling Sum disponibelprogranering fra 2015 des.15 A A A A A A A A Sum Omdisponeringer: I byggeprogrammet er det foreslått en del omdisponeringer for å sikre en best mulig utnyttelse av den totale investeringsrammen. I hovedsak er det innen området gang- og sykkelveger at det er behov for endringer. Årsaken til dette er rimeligere anbud enn tidligere antatt i tre av prosjektene og redusert fremdrift i et fjerde, samt ekstra statlige tilskudd på kr 5,3 mill til fv 455. Dette er delvis kompensert ved å øke fremdriften i to prosjekter som var forutsatt ferdigstilt neste år, men allikevel er det behov for å foreta omdisponeringer. Nedenfor beskrives endringene innenfor hvert programområde/bevilgningskode. A310 Store fylkesanlegg + kr 14,5 mill I tillegg til noen mindre justeringer er det foreslått å øke tildelingen til strategisk grunnerverv på fv.109 Råbekken Torsbekkdalen med 15,8 mill.kr i forhold til tidligere. Bakgrunnen for dette er at flere av grunneierne har ytret ønske om tidlig innløsning av eiendommene. Grunneierne har først krav på innløsning når reguleringsplanen er godkjent, men det er ønskelig så langt som mulig å ta hensyn til behov og ønsker fra grunneierne om tidlig innløsning. Dette vil også kunne gi besparelser for prosjektet. A320 Mindre utbedringer + kr 2,3 mill: Det er foreslått å øke innsatsen innen forsterkning/ forarbeider til dekkelegging og oppgradering av veglys. Det er foretatt en del mindre justeringer i bruprogrammet bl.a. for å dekke inn merforbruk på noen av fjorårets prosjekter. I hovedsak er det utbedringen av Sarpebruene som er redusert, først og fremst fordi behovet for tiltak, frem til de nødvendige avklaringene om fremtidig trase for fv.118 er tatt, er mindre enn tidligere stipulert. Det vises ellers til avsnittet om risikovurderinger vedrørende Huls bru, Bliksland og Grislingås. A 330 Tiltak for gående og syklende kr 17,9 mill

23 I forhold til opprinnelig kostnadsoverslag har som nevnt tre av gang- og sykkelvegprosjektene fått reduserte totalkostnader, først og fremst på grunn av lavere anbudspriser enn antatt, til sammen 13,8 mill.kr. Dette gjelder: Fv.108 Hvaler krk Skjærhallen redusert fra 7 mill.kr (bevilget i 2015) til 4,5 mill.kr (tilsvarer en løpemeterpris på 9000 kr) Fv.22/103 ved Øberg redusert fra 17,8 til 12,8 mill.kr (tilsvarer en løpemeterpris på kr) Fv.455 Buskogen Alshus redusert fra 29,2 til 22,9 mill.kr (tilsvarer en løpemeterpris på kr) Selv om SVV forserer fremdriften på de to sistnevnte prosjektene med sluttføring i 2016 (med unntak av mindre grøntarbeider) vil allikevel den samlede effekten av dette medføre et mindreforbruk på årets budsjett på 2 mill.kr sammenlignet med disponibelt beløp. Fv.314 Dyre Ekholtveien er,som tidligere nevnt,blitt betydelig forsinket pga konflikt med Movars overvannsledning og nødvendig omprosjekteringer. Prosjektet er nylig blitt utlyst og en forventer oppstart etter sommerferien. Forventet forbruk i 2016 er redusert med 8,8 mill.kr i forhold til disponibelt beløp På fv.410 Møklegård Øyenkilen er forventet forbruk redusert med 1,8 mill.kr. I tillegg kommer statlig tilskudd på kr 5,3 mill som bidrar til å redusere de fylkeskommunale kostnadene. A340 Trafikksikkerhetstiltak + kr 1,4 mill Det var i 2016 forutsatt å gjennomføre kryssombyggingen på Storveien på Gressvik. Fredrikstad kommune har satt i gang regulering av den fremtidige Åledalsforbindelsen og kommunen har bedt om at reguleringsplanen for kryssutbedringen justeres slik at det arealmessig ikke blir noe avvik mellom de to planene. Dette forsinker oppstarten av kryssombyggingen og TS-prosjektet på Storveien vil få et mindreforbruk på 7-8 mill.kr. Reviderte kostnadsoverslag for den omtalte kryssombyggingen på Storveien viser at det gjenstående behovet vil være vesentlig lavere enn først anslått. For å kompensere foreslås å øke omfanget av andre TS-tiltak. Fornye/oppgradere to av lyskryssene på fv.118 gjennom Sarpsborg som i dag har gamle og utilfredsstillende anlegg, anslått kostnad 3 mill.kr. Øke omfanget av mindre TS-tiltak fra 7 til 9 mill.kr. A350 Miljø- og servicetiltak kr 1,4 mill Det er foreløpig ikke lagt inn noen tiltak innenfor dette området, og inklusiv tilbakeføring av et beløp som feilaktig ble belastet i 2015 står området med et udisponert beløp på 1,4 mill.kr. Det er pr nå ikke flere boliger som i henhold til støyforskriftene har krav på støytiltak. A360 Kollektivtiltak kr 0,2 mill Det er kun et mindre avvik mellom opprinnelig disponibelt beløp og det som nå foreslås i byggeprogrammet. A370 Planlegging + kr 0,5 mill Totalt sett er det kun et mindre avvik i forhold til opprinnelig disponibelt beløp. I tillegg er det forutsatt rekvirert 17,85 mill.kr i bompenger for å finansiere planleggingsarbeidene på fv.109

24 A380 Grunnerverv + kr 0,7 mill Det er foreslått å øke budsjettet for generelt grunnerverv (grunnerverv som ikke er knyttet til prosjekter med egen bevilgning). Risikovurderinger Følgende forhold anses som de vesentligste usikkerhetene knyttet til byggeprogrammet Som en følge av dårlige grunnforhold og strengere krav fra NVE om dimensjonerende flomnivå ved prosjektering av Huls bru på fv.120 vil kostnaden for dette prosjektet bli vesentlig høyere. Selv om en nå har fått avviksaksept for å dimensjonere etter 50-årsflom istedenfor 200-års flom innebærer dette at prosjektet har blitt noe langt mer enn et rent bruprosjekt. I tillegg til ny bru må vegbanen heves på 550 meter og med lette fyllmasser på en stor del av strekningen. Dette medfører dessuten at det må bygges en forstøtningsmur langs Hobølbekken på en strekning på 50 meter. I bruprogrammet, vedtatt 2015, ble Huls bru anslått til ca kr 20 mill. Det er nylig gjennomført et nytt anslag som tilsier en kostnad på ca kr 83 mill (inkl. allerede påløpte kostnader til prosjektering og grunnundersøkelser på ca kr7 mill). Prosjektet er snart klart til å kunne lyses ut. Planlagt oppstart er til høsten under forutsetning av at avtaler med grunneier er på plass. Med referanse til fylkestingets vedtak i saken om midler til planlegging og tiltak på fv. 120, 114 og 115 ønskes en avklaring med fylkeskommunen om videre fremdrift av prosjektet. Kostnadsøkningen for prosjektet vil først og fremst få konsekvenser for 2017-budsjettet. En eventuell stoppordre for prosjektet vil imidlertid føre til mindreforbruk i Brua er i dårlig forfatning. En eventuell utsettelse av arbeidet vil innebære at det må gjøres en del midlertidige tiltak samtidig som brua må holdes under jevnlig oppsyn. En eventuelt hendelse med brua vil kunne medføre at vegen må stenges i en lengere periode med relativt lang omkjøringsveg. En utsettelse av prosjektet vil dessuten medføre at fv.120 ikke kan åpnes for 60 tonns modulvogntog. Når det gjelder en eventuell omklassifisering av fv.120 til riksveg er dette spilt inn i tråd med fylkeskommunens vedtak som en del av NTP-prosessen. Det er forventet at Samferdselsdepartementet vil legge frem sitt forslag til Nasjonal transportplan for Stortinget i løpet av våren I forbindelse med byggingen av Bliksland bru er en avhengig av å få såkalt sportilgang fra Jernbaneverket for fjerning av eksisterende bru og for å heise på plass ny bru (prefabrikert løsning). Disse arbeidene må tilpasses Jernbaneverkets vedlikeholdsperioder, hvor sporet er stengt, og kan føre til noe forsinkelser. Produksjonen av den prefabrikerte brua kan imidlertid skje uavhengig av Jernbaneverket. For Grislingås bru er det pr i dag kostnadsført kr 5,8 mill som ennå ikke er utbetalt i påvente av avklaringer vedrørende sluttoppgjøret. Statens vegvesen som byggherre er ikke enige i alle entreprenørens krav og det er sannsynlig at deler av dette vil bli reversert. Det kan komme ytterligere krav. Tidsmessig kan dette trekke ut i tid. Statens vegvesen arbeider med å klarlegge tiltak som vil kunne tas inn i byggeprogrammet i løpet av året dersom det skulle oppstå mindreforbruk i ovennevnte eller andre prosjekter. Tverrforbindelsene Statens vegvesen planlegger i tillegg for bruk av de avsatte tverrforbindelsesmidlene slik:

25 Tverrforbindelsene - forbruk og prognose 2016 Beskrivelse Regnskap t.o.m Forventet forbruk 2016 Merknad A321 Mindre utbedringer Fv 114 Utbedring tverrforbindelse Grunnerverv/ prosjektering Fv 115 Utbedring tverrforbindelse - Fv 120 Utbedring tverrforbindelse Grunnerverv, prosjektering og oppstart Sum bev. A A331 Tiltak for gående og syklende Fv.120 Mosseporten - Rødsund Sum bev. A A371 Planlegging FV114 REG Tverrforbindelsen FV115 REG Tverrforbindelsen Fv.120 Kobbøl-Skjellfoss, reg.pl FV120 REG Tverrforbindelsen Justert for beløp anordnet til 2015 Sum bev. A Sum Tverrforbindelsene Fylkesrådmannens vurdering Det er fortsatt utfordringer med å holde planlagt fremdrift i investeringsprosjekter og utnytte tildelte rammer i budsjettet. Fylkesrådmannen ser det positive i at en hovedårsak for å foreslå omdisponeringer er at flere gang- sykkelprosjekter viser seg å få en lavere kostnad enn forutsatt. Årsaken er i hovedsak lavere anbudspriser. Fylkesrådmannen mener også at det er positivt at Statens vegvesen varsler avvik på et tidlig tidspunkt og foreslår endringer for å redusere mindreforbruket. Å prioritere fremskynding av strategisk grunnerverv på fv 109 for å imøtekomme ønsker fra grunneiere og på den måten kunne få besparelse i prosjektet synes å være en god tilnærming. Fylkesrådmannen er bekymret for den varslede risikoen i bruvedlikeholdet og da spesielt Huls bru. Nye tall viser en økning i kostnadene på mer enn kr 60 mill i forhold til vedtatt bruprogram på grunn av dårligere grunnforhold og krav fra NVE. Huls bru er en del av fylkesvei 120. Denne veien er foreslått omklassifisert til riksvei i NTP og det er naturlig å vurdere å stoppe den videre fremdriften i prosjektet. Statens vegvesen viser til at utsettelse gir behov for midlertidige tiltak og at en hendelse vil kunne medføre stenging i lengre perioder med lang omkjøringsvei. Fylkesrådmannen mener at dette er utfordring som gjelder alle bruer på fylkesveiene og at et forsterket oppsyn vil redusere slik risiko frem til avklaring i NTP foreligger. Det er viktig at de allerede påløpte kostnadene på Huls bru ikke blir bortkastet. Prosjekteringen bør videreføres slik at det er klart til utlysning dersom det skulle komme endrede forutsetninger. Bliksland bru og Grislingås bru forutsetter fylkesrådmannen at Statens vegvesen følger kontinuerlig og varsler fylkeskommunen fortløpende. En naturlig følge av å utsette Huls bru er at Statens vegvesen vil få et mindreforbruk i Fylkesrådmannen mener at et slikt mindreforbruk er akseptabelt og vil følge opp samarbeidet med Statens vegvesen for å få inn nye tiltak som kan legges inn i byggeprogrammet. Et prosjekt som ikke ligger innen i budsjettene til samferdselsområdet er sykkelpark på Inspiria. Prosjektet er klart til å lyses ut. Opprinnelig forutsatte dette blant annet tilskudd av tippemidler som ikke lenger er aktuelt. Prosjektet har tidligere finansiering og tilskudd fra belønningsmidler i Nedre Glomma. Fylkesrådmannen mener at dette prosjektet er kommet langt og at det er riktig at fylkeskommunen finansierer resterende. I tillegg til å avsette kr 0,9 mill fra tilbakeføringen til samferdsel fra fjorårets overskudd anbefaler derfor fylkesrådmannen at det omdisponeres kr 1,9 mill fra fylkesveiinvesteringer til sykkelpark på Inspiria.

26 Fylkesrådmannen foreslår at kr 5 mill av den reduserte rammen vil bli tilbakeført til rammeområde samferdsel i behandlingen av fylkeskommunalt overskudd Fylkesrådmannens anbefaling 1. Tilbakeførte midler fra overskudd 2015 fordeles: a. Bussterminalen i Sarpsborg kr 4,1 mill b. Sykkelpark Inspiria kr 0,9 mill 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å omdisponere kr 1,9 mill fra veiinvesteringer til sykkelpark på Inspiria. 3. Statens vegvesen fullfører prosjekteringen av Huls bru. Prosjektet lyses ikke ut før avklaring i NTP om en eventuell omklassifisering av fv Revidert byggeprogram vedtas med endringer i pkt 2 og 3 Sarpsborg, 13. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Det er svært positivt at investeringsprosjekter blir billigere enn budsjettert og at man dermed frigjør midler som kan benyttes på andre prosjekter. Spesielt innenfor gang- og sykkel er det store behov og høyt ambisjonsnivå. Etter komiteleders vurdering er det nå en god anledning til å holde igjen en betydelig sum til denne satsinga. Saken må sees i sammenheng med at samferdsel i 2015 ble trukket 10 millioner kroner for å kompensere for skattesvikt, mens kun 5 millioner er tilbakeført for Det tilbakeførte beløpet vil dekke nødvendig ombygging av bussterminalen i Sarpsborg, samt delfinansiere den nye sykkelparken på Inspiria. Totalt sett vil derfor en vesentlig del av mindreforbruket på bevilgningskode A330 kunne videreføres til gang- og sykkeltiltak. Det er også komiteleders klare oppfatning at eventuelle arbeider på Huls bru utsettes til eierskapet for FV 120 er avklart, men at prosjekteringen fortsetter som planlagt. På denne bakgrunn innstilles det på at beløpet på 14,5 millioner reserves gjennom et fond som skal benyttes til gang- og sykkeltiltak, i stedet for å omdisponere til A310 (store fylkesanlegg). For de øvrige postene følges komiteleder innstillingen fra rådmannen. Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Tilbakeførte midler fra overskudd 2015 fordeles: a. Bussterminalen i Sarpsborg kr 4,1 mill

27 b. Sykkelpark Inspiria kr 0,9 mill 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å omdisponere kr 1,9 mill fra veiinvesteringer til sykkelpark på Inspiria. 3. Statens vegvesen fullfører prosjekteringen av Huls bru. Prosjektet lyses ikke ut før avklaring i NTP om en eventuell omklassifisering av fv Revidert byggeprogram vedtas med unntak av omdisponering til bevilgning A310 - «store fylkesanlegg» - på kr 14,5 mill. 5. Kr 14,5 mill avsettes på fond til tiltak for gående og syklende. Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

28 Saksnr.: 2014/9331 Løpenr.: 50320/2016 Klassering: L12 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Fylkestinget /2016 Søknad om fravik fra vegnormalene på fv 128 i Spydeberg Vedlegg 1 Brev fra Statens vegvesen av : Søknad om fravik fra vegnormalene på fylkesveg 128 i Spydeberg 2 Søknad om fravik - rundkjøringer på fv 128 i Spydeberg kommune 3 Kart 1 4 Kart 2 5 Kart 3 6 Trafikkvurdering - Asplan VIAK Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har vedtatt at vegnormalene til Statens vegvesen skal gjelde også på fylkesveiene. Ved fravik fra vegnormalene er det fylkeskommunen som er fraviksmyndighet. Det foreligger søknad om fravik på fv 128 for bygging av to nye rundkjøringer i Spydeberg kommune. Fakta Spydeberg kommune ønsket seg opprinnelig rundkjøringer med ytre diameter på 20 meter, mens håndbok N100 veg- og gateutforming krever at den ytre diameter i rundkjøringer på 2-feltsveger skal være minst 30 meter. Spydeberg kommune mente at deres forslag til rundkjøring ville være mer i tråd med det bygatepreget de ønsker langs fylkesveg 128, mens Statens vegvesen var opptatt av å ivareta fylkesveg 128 sin funksjon som en regional hovedveg, i tillegg til dens funksjon som omkjøringsveg for en tunellstrekning på ny E18. Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Spydeberg kommune har gjennomført en møteserie som resulterte i et kompromiss der Spydeberg kommune kunne planlegge med rundkjøringer som hadde mindre ytre diameter enn 30 meter, så fremt disse tilfredsstilte vegnormalenes krav til funksjon. Spydeberg kommune kom da opp med to rundkjøringer med ytre diameter på 26 meter. Statens vegvesen har i sin vurdering synliggjort at en ytre diameter på mindre enn 28 meter er under absolutte anbefalte minimum. Det foreslås likevel

29 et unntak for den ene rundkjøringen med diameter 26 meter av hensyn til begrenset plass og nærliggende bygninger. Rundkjøringen med Stasjonsgata får da D= 26m og rundkjøringen med Rolls veg fra D=28m. Begge disse løsningene er omforente med Spydeberg kommune. Fylkesrådmannens vurdering Vegnormalene er et godt verktøy for å sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet. I enkelte tilfeller er det vanskelig å oppfylle vegnormalenes krav og det er derfor lagt opp til et system der det er mulig å få vurdert og gjennomført avvik. I fravik for to rundkjøringer på fv 128 i Spydeberg kommune har Statens Vegvesen hatt en dialog med kommunen og fylkeskommunen om å få til en løsning som partene kan akseptere. Fylkesrådmannen ser dette som en positiv og konstruktiv prosess for å finne løsninger. Når Spydeberg kommune også aksepterer den foreslåtte løsningen mener fylkesrådmannen det er naturlig at fylkeskommunen vedtar avviket fra vegnormalene. Fraviket har ingen konsekvens for framkommelighet. Fylkesrådmannens anbefaling Østfold fylkeskommune godkjenner søknad om fravik fra vegnormalene for to rundkjøringer på fv 128 til: - Rundkjøringen på fv 128 med Stasjonsgata får D= 26m - Rundkjøringen på fv 128 med Rolls veg fra D=28m Sarpsborg, 6. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til innstilling Østfold fylkeskommune godkjenner søknad om fravik fra vegnormalene for to rundkjøringer på fv 128 til: - Rundkjøringen på fv 128 med Stasjonsgata får D= 26m - Rundkjøringen på fv 128 med Rolls veg fra D=28m

30 Sarpsborg, 24. mai 2016 Olav Moe leder av samferdselskomiteen

31 Saksnr.: 2016/5890 Løpenr.: 50844/2016 Klassering: 144 Saksbehandler: Liss Mirjam Stray Rambo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Eldrerådet /2016 Samferdselskomiteen /2016 Fylkestinget /2016 Regional transportplan for Østfold mot handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Vedlegg 1 Sammenfattede høringsinnspill - handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Bakgrunn for saken Høringsversjon av handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport har vært på høring hos kommunene og andre aktuelle aktører i Østfold med høringsfrist 1. mai Noen kommuner har bedt om utsettelse pga. politisk behandling og ettersender vedtakene. Saksfremleggene fra disse kommunene er lagt til grunn som foreløpig høringsuttalelse. Fakta Pr har de fleste kommunene i Østfold uttalt seg til høringsutkastet. I tillegg har Østfold Bondelag, interessenter langs fv. 21 i Øymark, NAF, Naturvernforbundet, Sponvika Vel kommet med innspill til høringsutkastet. Uttalelsene varierer en del i omfang og detaljeringsgrad. Nedenfor er det laget en sammenfatning av forslagene til strekningsvise investeringer og forhold der flere har uttalt seg om det samme. Enkelte særskilte forslag er også nevnt. I vedlegget er punkter fra hver enkelt høringsuttalelse gjengitt. Gange og sykkel Sammenhengende gang- og sykkelveiforbindelser også utenfor byene. Flere tiltak er foreslått. Gang- og sykkelveier må bygges inn til kollektivknutepunkt. Bedre forholdene for myke trafikanter på trafikkerte fylkesveger. Fremkommelighet, sikt og krysningsforhold. Flere tiltak er foreslått.

32 Særskilte forhold Begrense inngrep i dyrka og dyrkbar mark til et minimum. Arealbesparende løsninger enten dette gjelder motorveger eller gang- og sykkelveger Oppgradering og vedlikehold av bruene Nedsatt hastighet på utsatte områder Sykkelparkering for kombinasjon kollektiv/sykkel, nær arbeidsplasser og knutepunkt Forenklete gang- og sykkelveier og arealbesparende løsninger Trafikksikkerhetsarbeid og økt fokus på trafikksikkerhet der flere transportformer benytter samme areal. Flere konkrete trafikksikkerhetstiltak er foreslått. Knutepunktutvikling i Indre Østfold. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet o Siktforhold i avkjøringer og kryss langs riksveier og fylkesveier må ivaretas Drift og vedlikehold på blant annet sideterreng og redusert salting Fast dekke på grusveier med mye trafikk. Kollektivtrafikken Busstilbudet på tverrforbindelsen FV 120 Moss - Elvestad - Tomter må utbedres Fleksible billetteringssystemer på tvers av fylkene inkludert ferge. Rutetabellene for buss og tog må samordnes Flexx- tilbudet utvikles med kommunikasjon rundt sentra og knutepunkt. Østfoldringen må få lik minuttfrekvens og timesavganger Forslag om strekningsvise investeringer Tverrforbindelsene i fylket må få økt prioritering og oppgraderes. Konkrete tiltak foreslått Utbedringer på fv. 115 og 123, flere tiltak foreslått. Ulike utbedringer på Fv. 21. Flere tiltak er foreslått. Droppsone og kryss fv. 123/696 ved Havnås oppvekstsenter Behov for en påkjøringsrampe der Langsrudåsen munner ut i rv. 22 I etterkant av det utsendte høringsutkastet har følgende endringer blitt innarbeidet: Interne kapittelreferanser til ny innholdsfortegnelse Tekstlige justeringer i kap.4.2 og kap.5.2. Beskrivelsen av TS-prosjektet på fv.117 (kap.9.2) på grunn av endret fremdrift. Innholdsfortegnelsen til vedleggene er justert med nye årstall. Nummereringen på kartreferansene Justerte økonomiske rammer Avsnitt om mulig overføring av eierskap på fylkeskommunale grusveier i Kap 4.4. Fylkesrådmannens vurdering RTPs målsettinger, føringer, strategier og indikatorer er lagt til grunn for handlingsprogrammet, samt bindinger fra tidligere år. I tillegg er det tatt hensyn til føringer og bestillinger i fylkeskommunens politiske organer. Det økonomiske utgangspunktet er økonomiplanens rammer og Østfold fylkeskommunens årsbudsjett for 2016.

33 Det er foreslått rullering av Regional Transportplan med oppstart sommeren RTP bygger på Fylkesplanen som skal ha oppstart rullering til samme tid. En del av de mindre tiltakene som er spilt inn fra kommunene oversendes SVV for vurdering/oppfølging innenfor de gitte rammene. Gange og sykkel Østfold skal ha et trafikksikkert tilbud med høy kvalitet for gående og syklende. Det skal legges til rette for at andelen gående og syklende i fylket øker, med spesiell fokus på områder med størst potensial. RTP prioriterer tiltak som legger til rette for økt sykkelbruk på arbeidsreiser og økt trafikksikkerhet for skoleelever som ikke har rett på fri skyss. Det er satt ned en arbeidsgruppe som jobber med muligheter for enklere løsninger for gående og syklende som kan vurderes på strekninger hvor det ikke går utover trafikksikkerheten. Etablering av sykkelparkering ved kollektivknutepunkter ligger som politisk bestilling, og det er etablert sykkelparkering i byene Fredrikstad, Sarpsborg og Moss, og prosjektene er finansiert over kommunale, fylkeskommunale og statlige budsjetter. Det må etableres sikker sykkelparkering også på bussterminalene og jobbes videre med å få til gode sykkelparkeringsløsninger på viktige knutepunkter for bussrutenettet. Særskilte forhold Høringsinnspill påpeker at dyrka eller dyrkbar jord ikke er nevnt én eneste gang i handlingsprogrammet. Selv om dette ligger inne i fylkesplanen som overordnet plan mener fylkesrådmannen dette er riktig å ta inn som foreslått under delmål 4 Klima og miljø; Begrense inngrep i dyrka og dyrkbar mark til et minimum. Alle fylkesvegene gjennomgår et løpende vedlikehold, og det jobbes systematisk, blant annet med forsterking av utvalgte veger før asfaltering. Fylkestinget vedtok i 2015 et brufornyingsprogram, og ulike prosjekter vil bli igangsatt i henhold til plan. På g/s-vei har barvegstrategien ført til mye salting, og det er ønske om å redusere /fjerne saltbehovet, men uten å redusere den høye standarden på vinterdriften. Det satses fortsatt på dekkevedlikehold med ekstra innsats på grusveiene. Nytte/kost-forhold og trafikkvolum legges til grunn som hovedprinsipp for prioriteringer på fylkesveinettet Kollektiv Som overordnet føring for kollektivtrafikken, skal kapasiteten utnyttes på en måte som gir flest mulig reisende, kombinert med en fortsatt satsing på bestillingstilbud. Politisk prioriterte oppfølgingsområder i økonomiplanen for er blant annet bruk av kollektivtransport for å nå samfunnsmessige mål, og tiltak er bl.a. knyttet til anleggsfasen for store prosjekter og satsing på Flexx. I henhold til økonomiplanen er det etablert flere nye Flexx tilbud i Østfold i perioden , også som nattilbud for ungdom i helgene. Østfold er allerede godt i gang med tilpasning av prisstruktur og tilbringertilbud gjennom en større omlegging av prisene fra februar 2015 og tilbudsendringer i 2015 blant annet knyttet til åpning av Sykehuset Østfold Kalnes. Det er etablert korresponderende busstilbud i Moss, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg til de fleste togavgangene. Det er igangsatt samarbeidsprosjekter for å få til felles kortordninger for buss og tog innenfor og på tvers av fylkene på Østlandet. Prosjektet «Sømløst i sør» har som målsetting å få til

34 konkrete tilbudsforbedringer og integrerte løsninger mellom buss og tog når Follobanen er ferdig utbygd, etter planen i Målet er at planleggingen av kollektivtrafikk skal imøtekomme kundenes behov, uavhengig av transportmidler og fylkesgrenser. I bypakke Nedre Glomma planlegges det i 2016 å gjennomføre en større gjennomgang av busstilbudet i Sarpsborg og Fredrikstad. Nytt tilbud forutsettes innført høsten Forslag om strekningsvise investeringer Planlegging og tilrettelegging av tiltak på tverrforbindelsene er godt i gang på utvalgte delstrekninger på både fv.114, 115 og Fv.120. Planleggingen rettes i første omgang inn på å erverve tilstrekkelige sidearealer på deler av strekningene med tanke på å gjennomføre vegetasjonsrydding, utjevning av sidearealer, etablere tilfredsstillende grøfteprofiler og forsterke vegkantene. Det foreligger godkjent reguleringsplan for flere av delstrekningene og arbeidet vil starte opp i 2016 etter hvert som grunnervervet er klart. I 2015 gjennomførte Statens vegvesen, region Øst en ny kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i Østfold hvor en også tok høyde for en viss grad av oppgradering til en høyere standard. Planen anbefaler å konsentrere seg om det regionale og lokale hovedvegnettet, og de strekningene som foreslås prioritert er: : Fv. 123 Ramstad-Havnås (3,73 km) : Fv. 124 Sekkelsten-x fv. 689 (6,54 km) : Fv. 115 Skjønnerød-Nordby (14,3 km) : Fv. 110 Solberg-Skjærviken (5,22 km) : Fv. 120 Elvestad -Akershus grense (7,1 km) Prioritering av tverrforbindelsene i Østfold er gjort på bakgrunn av trafikkgrunnlag og forventet fremtidig betydning, herunder behovet for utbedringer og eventuell omklassifisering av veistrekninger. Tverrforbindelsene foreslås oppgradert i prioritert rekkefølge: Rv 111/Rv 22 og Fv Øvrige tverrforbindelser på fylkesveinettet sikres en tjenlig standard i forhold til trafikkmengder og transportfunksjon. I første rekke gjelder dette Fv. 114 / Fv. 115 og Fv. 21. Fylkesrådmannens anbefaling Handlingsprogrammet for fylkesveger og kollektivtransport vedtas med de justeringer som er foretatt. Sarpsborg, 11. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring.

35 Komitélederens forslag til innstilling Handlingsprogrammet for fylkesveger og kollektivtransport vedtas med de justeringer som er foretatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble fremmet følgende tilleggsforslag: Ungdommens fylkesråd mener sømløse billett- og transportløsninger der toget er en integrert del av kollektivnettverket i Østfold er et viktig tiltak for at flere skal utnytte kollektivtilbudet og for at klimautslipp skal senkes. Votering: Komitélederens forslag til innstilling med tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : Handlingsprogrammet for fylkesveger og kollektivtransport tas til orientering med følgende tillegg: Ungdommens fylkesråd mener sømløse billett- og transportløsninger der toget er en integrert del av kollektivnettverket i Østfold er et viktig tiltak for at flere skal utnytte kollektivtilbudet og for at klimautslipp skal senkes. Flerkulturelt råds behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt: Flerkulturelt råd foreslår at kostnadene på tog spesielt, og kollektivtransport generelt, senkes for økt bruk av kollektivtransport og redusert klimautslipp. Flerkulturelt råd mener sømløse billett- og transportløsninger der toget er en integrert del av kollektivnettverket i Østfold er et viktig tiltak for at flere skal utnytte kollektivtilbudet og for at klimautslipp skal senkes. Flerkulturelt råd mener at kollektivtransport til Kalnes må ses i sammenheng med arbeidstider og brukernes behov i større grad enn i dag. Votering: Komitélederens forslag til innstilling med de fremlagte tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Handlingsprogrammet for fylkesveger og kollektivtransport vedtas med de justeringer som er foretatt. 2. Flerkulturelt råd foreslår at kostnadene på tog spesielt, og kollektivtransport generelt, senkes for økt bruk av kollektivtransport og redusert klimautslipp. 3. Flerkulturelt råd mener sømløse billett- og transportløsninger der toget er en integrert del av kollektivnettverket i Østfold er et viktig tiltak for at flere skal utnytte

36 kollektivtilbudet og for at klimautslipp skal senkes. 4. Flerkulturelt råd mener at kollektivtransport til Kalnes må ses i sammenheng med arbeidstider og brukernes behov i større grad enn i dag. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt: 4. Det er viktig at rammene til universell utforming utvides slik at hele reisekjeden blir universelt utformet så tidlig som mulig. 5. Universell utforming må omfatte alle transportpolitiske valg, både knyttet til drift, vedlikehold og investering. 6. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter punket om flyplasser og påpeker viktigheten av at Moss lufthavn Rygge utnyttes på en god måte, spesielt med tanke på å ivareta og legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 7. Det er viktig å styrke TT ordningen i Østfold. 8. Det er viktig at trafikksikkerheten i kollektivtrafikken, medregnet taxi, ivaretas for alle brukergrupper også mennesker med nedsatt funksjonsevne. Votering: Komitélederens forslag til innstilling med de fremlagte tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 1. Handlingsprogrammet for fylkesveger og kollektivtransport vedtas med de justeringer som er foretatt. 2. Det er viktig at rammene til universell utforming utvides slik at hele reisekjeden blir universelt utformet så tidlig som mulig. 3. Universell utforming må omfatte alle transportpolitiske valg, både knyttet til drift, vedlikehold og investering. 4. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter punket om flyplasser og påpeker viktigheten av at Moss lufthavn Rygge utnyttes på en god måte, spesielt med tanke på å ivareta og legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 5. Det er viktig å styrke TT ordningen i Østfold. 6. Det er viktig at trafikksikkerheten i kollektivtrafikken, medregnet taxi, ivaretas for alle brukergrupper også mennesker med nedsatt funksjonsevne. Eldrerådets behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt Helge Kolstad: Det settes inne et generelt punkt om fremkommelighet, brukervennlige og frekvens for eldre og mennesker med tilsvarende behov. Forslag til nytt punkt under regionale og lokale tiltak i handlingsprogrammet: Bedre fremkommelighet og brukervennlighet for eldre i kollektivtransport og alle andre trafikksituasjoner.

37 Forslag til nytt punkt under handlingsprogrammets punkt 9 programforslag: Bedre fremkommelighet og brukervennlighet for eldre i kollektivtransport og alle andre trafikksituasjoner. Votering: Komitélederens forslag til innstilling med de fremlagte tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse : 1. Handlingsprogrammet for fylkesveger og kollektivtransport vedtas med de justeringer som er foretatt. 2. Det settes inne et generelt punkt om fremkommelighet, brukervennlige og frekvens for eldre og mennesker med tilsvarende behov. 3. Forslag til nytt punkt under regionale og lokale tiltak i handlingsprogrammet: Bedre fremkommelighet og brukervennlighet for eldre i kollektivtransport og alle andre trafikksituasjoner. 4. Forslag til nytt punkt under handlingsprogrammets punkt 9 programforslag: Bedre fremkommelighet og brukervennlighet for eldre i kollektivtransport og alle andre trafikksituasjoner. Sarpsborg, 24. mai 2016 Olav Moe leder av samferdselskomiteen

38 Saksnr.: 2015/2430 Løpenr.: 50943/2016 Klassering: 144 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Fylkestinget /2016 Omklassifisering av kommunale gang- og sykkelveier til fylkeskommunale veier Vedlegg 1 Brev fra Statens vegvesen - Forslag om omklassifisering av kommunale gang- og sykkelveier langs fylkesveier Bakgrunn for saken Fylkestinget vedtok i juni 2015 (sak PS 52/2015) at fylkeskommunen overtar eierskapet til gange- og sykkelveier langs fylkesveinettet som i dag driftes av kommunen. Statens vegvesen fikk i oppdrag å gjennomføre dialog med berørte kommuner. Fakta Statens vegvesen utarbeidet detaljerte kommunevise lister og kartgrunnlag. Dette ble sendt til alle kommuner og det er gjennomført møter med 5 av kommunene i høringsprosessen. Statens vegvesen har i arbeidet med kartgrunnlag avdekket at en del av beregnede mengde GS veier fra 2015 på ca 47 km, inneholdt såkalte konnekteringslenker. Dette er strekninger som busslommer og fortau, og inngår allerede i fylkeskommunal eie. Tabellen viser fordelingen pr kommune, med og uten konnekteringslenker, samt hvilke fylkesveier som er berørt. Lengde Kommune Uten konnektering*) Med konnektering*) Vegnummer inkludert Askim , 740 Eidsberg , 700 Fredrikstad , 388, 402, 403, 409, 413, 432, 451, 454, 455, 526, 532 Halden , 901, 902, 921 Hvaler Hobøl ,207 Moss , 312, 314 Rygge , 332, 335 Råde Sarpsborg , 558, 581, 583, 590, 592 Skiptvet Spydeberg

39 Sum I tillegg har det i høringsprosessen fremkommet forslag/ønske om å justere eierforholdet på andre strekninger. Disse anbefaler Statens vegvesen at tas til følge: Forlengelse av fylkesveg 388 i Fredrikstad med parallell gang- og sykkelveg. Fv.388 fra kryss med fv.109 mot Valleterminalen på Rolvsøy (Bjørnengveien) slutter som fylkesveg «noe umotivert» 30 meter etter kryss med Nesveien, og forsetter som kommunal veg 167 meter frem til avkjørselen til terminalområdet. Statens vegvesen anbefaler at den resterende strekningen frem til avkjørselen til terminalområdet omklassifiseres til fylkesveg. 2. Nybygd gang- og sykkelveg parallelt med fv. 118 i Melløsparken i Moss Moss kommune har nylig bygget en ny gang- og sykkelveg langs fv.118 (Carsten Ankers gate) gjennom Melløsparken i sør fra Ryggeveien til Ryggeveien. Trasémessig inngår den aktuelle strekningen som en naturlig del av sykkelforbindelsen langs fv.118 inn mot Moss sentrum, og Statens vegvesen anbefaler at gang- og sykkelvegen blir klassifisert som fylkeskommunal veg. Inkl. armer mot gangfeltene ved rundkjøringen på Melløs er den totale lengden 308 meter. 3. Eierforhold langs fv.128 i Spydeberg mellom Fossum og Knapstad: I møte med Spydeberg kommune ble det foretatt en gjennomgang av eierforholdet for gangog sykkelvegnettet langs fv.128 slik det er registrert i Vegdatabanken - NVDB. I alt 550 meter av dette har vært registrert som kommunal eller privat veg og foreslås omklassifisert til fylkeskommunal gang- og sykkelveg. Dette er strekninger som inngår i traseen for gang- og sykkelvegen langs fv.128 og som i praksis driftes som en del av denne. Fylkesrådmannens vurdering Statens vegvesen har fulgt opp bestillingen fra juni 2015 på en god måte. Det har vært gjennomført dialog med berørte kommuner. Som et resultat av denne prosessen fremmer Statens vegvesen detaljert forslag over hvilke strekninger som Østfold fylkeskommune bør overta. Før overtagelsen kan gjennomføres kreves vedtak om omklassifisering i fylkestinget. De økonomiske konsekvensene av omklassifiseringen er i stor grad innarbeidet i driftskontaktene. Driftskontrakt Østfold Sør omfatter 81 % av de foreslåtte GS veiene og dette ble lagt inn allerede ved anbudsrunden vinteren Kostnadene inngår derfor i budsjettforslaget allerede fra De resterende endringene kommer i de øvrige kontraktene og vil kun medføre mindre justeringer som SVV anslår til kr 0,4 mill pr år. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune overtar eieransvaret for kommunale gang- og sykkelveier langs fylkesveinettet i henhold til tabell: Lengde Kommune Uten konnektering*) Med konnektering*) Vegnummer inkludert Askim , 740 Eidsberg , , 388, 402, 403, 409, 413, 432, 451, 454, 455, 526, Fredrikstad Halden , 901, 902, 921 Hvaler

40 Hobøl ,207 Moss , 312, 314 Rygge , 332, 335 Råde Sarpsborg , 558, 581, 583, 590, 592 Skiptvet Spydeberg Sum Østfold fylkeskommune forlenger fv 388 på Rolvsøy med 167 meter frem til avkjøring til terminalområdet og omklassifiserer til fylkesvei. 3. Østfold fylkeskommune omklassifiserer eierskapet til gang- og sykkelvei parallelt med fv 118 i Melløsparken, Moss. Inkludert armer mot gangsfelt ved rundkjøring Melløs med totalt 308 meter. 4. Gang- og sykkelvei langs fv 128 mellom Fossum og Knapstad omklassifiseres til fylkeskommunalt eie med totalt 550 meter. Sarpsborg, 10. mai Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til innstilling 1. Østfold fylkeskommune overtar eieransvaret for kommunale gang- og sykkelveier langs fylkesveinettet i henhold til tabell: Lengde Kommune Uten konnektering*) Med konnektering*) Vegnummer inkludert Askim , 740 Eidsberg , , 388, 402, 403, 409, 413, 432, 451, 454, 455, 526, Fredrikstad Halden , 901, 902, 921 Hvaler Hobøl ,207 Moss , 312, 314 Rygge , 332, 335 Råde Sarpsborg , 558, 581, 583, 590, 592 Skiptvet Spydeberg Sum Østfold fylkeskommune forlenger fv 388 på Rolvsøy med 167 meter frem til avkjøring til terminalområdet og omklassifiserer til fylkesvei. 3. Østfold fylkeskommune omklassifiserer eierskapet til gang- og sykkelvei parallelt med fv

41 118 i Melløsparken, Moss. Inkludert armer mot gangsfelt ved rundkjøring Melløs med totalt 308 meter. 4. Gang- og sykkelvei langs fv 128 mellom Fossum og Knapstad omklassifiseres til fylkeskommunalt eie med totalt 550 meter. Sarpsborg, 24. mai 2016 Olav Moe leder av samferdselskomiteen

42 Saksnr.: 2016/8149 Løpenr.: 50806/2016 Klassering: Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Eldrerådet /2016 Samferdselskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Avklaring av omfang og finansiering ved oppgradering av Sarpsborg bussterminal Vedlegg 1 Oversiktskart Sarpsborg bussterminal 2 Belysningskonsept Bakgrunn for saken Bussterminalen i Sarpsborg ble åpnet i 2000 som en del av Storbyen kjøpesenter på Nedre Torg. Det er inngått en drifts- og vedlikeholdsavtale med senteret som blant annet omfatter vask og renhold samt maling av søyler og vegger i tillegg til sikkerhet og overvåkning. Det er tidligere gjennomført en mindre oppgradering av spor 1 (plattform for Glommaringen) til universell utforming samt noe oppussing av de innvendige lokalene og en generell forbedring av belysningen på terminalen. Bussterminalen er et av de viktigste knutepunktene for kollektivtrafikk i Østfold. Inntrykket som de reisende og forbipasserende sitter igjen med når de passerer eller oppholder seg på terminalen, sier noe om fylkeskommunens satsing på kollektivtrafikk og skaper en forventning til kvaliteten på tilbudet. I sak om finansiering av terminalen fra 1999, heter det at fylkeskommunen har vært opptatt av at terminalområdet får en høy standard med hensyn til belysning, farger o.l. Det ble også etablert en arbeidsgruppe med representanter fra utbyggerne samt handikaporganisasjonene NHF, FFO og Norges Blindeforbund som blant annet skulle ivareta kravene til tilgjengelighet for funksjonshemmede, skilting og materialbruk. Kravene til tilgjengelighet har etterhvert blitt tydeligere, og terminalen ivaretar ikke lenger de standarder til universell utforming som gjelder for plattformer og krav til skilting, kontrastmerking og informasjon.

43 Saken fremmes for å avklare omfang og mulighet for finansiering ved oppgradering av Sarpsborg bussterminal i løpet av høsten/vinteren Fakta Sarpsborg bussterminal omfatter selve terminalområdet med totalt 16 bussoppstillingsplasser på ca m2, ekspedisjonsbygg med kundesenter, sjåførrom og toaletter på ca 80 m2 samt muligheter for å disponere fellesareal i forretningsdelen av Storbyen. Terminalen er dimensjonert for mellom bussavganger daglig og ble benyttet av passasjerer i Kundesenteret ble nedlagt i Det er ikke tilbud om venterom på terminalen, men kundene kan benytte område like innenfor inngangen til kjøpesenteret fra terminalområdet. Her er det blant annet tilgang til toaletter, sittegrupper og en cafè/storkiosk. Behovet for oppgradering omfatter i første rekke ny belysning, bedre ventefasiliteter for publikum, sykkelparkering, universell utforming og asfaltering. Det er i tillegg utarbeidet forslag til kunstelementer som både omfatter fysiske installasjoner i tillegg til kunstbelysning. Arbeidet med å planlegge oppgraderingen har pågått en stund, og har også omfattet gatenettet utenfor terminalen. Sarpsborg kommune har avsatt to bussoppstillingsplasser i Korsgata for å frigjøre plass i spor 1 på terminalen til nytt publikumsområde. Spor 1 har ikke vært benyttet til busstrafikk i Oppgradering av terminalen er inndelt i flere delprosjekter som kan vurderes separat. Forslagene er utarbeidet av Rambøll AS på oppdrag av en arbeidsgruppe med representanter fra blant annet Østfold kollektivtrafikk og samferdselsseksjonen i fylkeskommunen med bistand fra kulturseksjonen. Selve anskaffelsen og oppfølging av leveransen vil i tillegg ivaretas av eiendomsseksjonen og innkjøpsseksjonen. Delprosjekt om kunstbelysning er utarbeidet av Sven Palson, en anerkjent kunstner som har gjennomført flere tilsvarende prosjekter i offentlige bygg. Finansieringsbehovet basert på forslaget fra Rambøll utgjør totalt 7 mill kr og omfatter: - Ny LED- belysning 1,4 mill kr - Kunstprosjekt (belysning) 0,6 mill kr - Oppgradering av publikumsareal og sykkelparkering 2,5 mill kr - Grunnarbeid/Universell Utforming/asfaltarbeid 2,0 mill kr - Prosesskostnader 0,5 mill kr Forslag til finansiering: - Bypakke Nedre Glomma 1,5 mill kr - Tilskudd fra staten til sykkelparkering 0,4 mill kr - Østfold kollektivtrafikk 1,0 mill kr - Østfold fylkeskommune 4,1 mill kr I tillegg inngår vask og maling av veggflater til en kostnad på ca som inngår i vedlikeholdsavtalen med Storbyen, samt innkjøp av nye informasjonstavler til en verdi av om lag ,- som finansieres gjennom Bypakka.

44 Fylkesrådmannens vurdering Hovedmålet er å gjøre terminalområdet mer tilgjengelig og mer tiltalende slik at det blir et hyggeligere sted å oppholde seg for passasjerene. Det er blant annet satt fokus på belysning og opplevelse gjennom kunst i tillegg til universell utforming og trygg sykkelparkering. Selv om delprosjektene gir mulighet for å vurdere og justere hvert prosjekt separat, anbefaler fylkesrådmannen at alle prosjektene i utgangspunktet gjennomføres slik det fremgår av løsningsforslaget fra Rambøll AS. Finansiering av fylkeskommunens kostnadsandel på kr 4,1 mill foreslås dekket av investeringsmidler til fylkesvei som foreslått i forslag til revidert byggeprogram for fylkesveiene. Kostnadsandelen for Østfold kollektivtrafikk foreslås dekket innenfor det ordinære driftsbudsjettet for Fylkesrådmannens anbefaling 1. Løsningsforslaget fra Rambøll AS til oppgradering av Sarpsborg bussterminal godkjennes. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å godkjenne nødvendige avtaler i forbindelse med prosjektet 3. Kostnadsanslaget på totalt 7 mill kr finansieres slik - Bypakke Nedre Glomma 1,5 mill kr - Tilskudd fra staten til sykkelparkering 0,4 mill kr - Østfold kollektivtrafikk 1,0 mill kr - Østfold fylkeskommune 4,1 mill kr 4. Finansiering av fylkeskommunens kostnadsandel på kr 4,1 mill dekkes av investeringsmidler til fylkesvei som foreslått i forslag til revidert byggeprogram for fylkesveiene, mens andelen til Østfold kollektivtrafikk dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet for Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne inviteres til å gi innspill i det videre arbeidet. Sarpsborg, 11. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Løsningsforslaget fra Rambøll AS til oppgradering av Sarpsborg bussterminal godkjennes. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å godkjenne nødvendige avtaler i forbindelse med

45 prosjektet 3. Kostnadsanslaget på totalt 7 mill kr finansieres slik - Bypakke Nedre Glomma 1,5 mill kr - Tilskudd fra staten til sykkelparkering 0,4 mill kr - Østfold kollektivtrafikk 1,0 mill kr - Østfold fylkeskommune 4,1 mill kr 4. Finansiering av fylkeskommunens kostnadsandel på kr 4,1 mill dekkes av investeringsmidler til fylkesvei som foreslått i forslag til revidert byggeprogram for fylkesveiene, mens andelen til Østfold kollektivtrafikk dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet for Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne inviteres til å gi innspill i det videre arbeidet. Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : Saken tas til orientering. Flerkulturelt råds behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Løsningsforslaget fra Rambøll AS til oppgradering av Sarpsborg bussterminal godkjennes. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å godkjenne nødvendige avtaler i forbindelse med prosjektet 3. Kostnadsanslaget på totalt 7 mill kr finansieres slik - Bypakke Nedre Glomma 1,5 mill kr - Tilskudd fra staten til sykkelparkering 0,4 mill kr - Østfold kollektivtrafikk 1,0 mill kr - Østfold fylkeskommune 4,1 mill kr 4. Finansiering av fylkeskommunens kostnadsandel på kr 4,1 mill dekkes av investeringsmidler til fylkesvei som foreslått i forslag til revidert byggeprogram for fylkesveiene, mens andelen til Østfold kollektivtrafikk dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet for Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne inviteres til å gi innspill i det videre arbeidet.

46 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt: Nytt punkt 6: Rådet vil påpeke viktigheten av at universell utforming som kompetanseområde er med i planarbeid og utførelse fra starten av. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling med det fremlagte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 1. Løsningsforslaget fra Rambøll AS til oppgradering av Sarpsborg bussterminal godkjennes. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å godkjenne nødvendige avtaler i forbindelse med prosjektet 3. Kostnadsanslaget på totalt 7 mill kr finansieres slik - Bypakke Nedre Glomma 1,5 mill kr - Tilskudd fra staten til sykkelparkering 0,4 mill kr - Østfold kollektivtrafikk 1,0 mill kr - Østfold fylkeskommune 4,1 mill kr 4. Finansiering av fylkeskommunens kostnadsandel på kr 4,1 mill dekkes av investeringsmidler til fylkesvei som foreslått i forslag til revidert byggeprogram for fylkesveiene, mens andelen til Østfold kollektivtrafikk dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet for Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne inviteres til å gi innspill i det videre arbeidet. 6. Rådet vil påpeke viktigheten av at universell utforming som kompetanseområde er med i planarbeid og utførelse fra starten av. Eldrerådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse : 1. Løsningsforslaget fra Rambøll AS til oppgradering av Sarpsborg bussterminal godkjennes. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å godkjenne nødvendige avtaler i forbindelse med prosjektet 3. Kostnadsanslaget på totalt 7 mill kr finansieres slik - Bypakke Nedre Glomma 1,5 mill kr - Tilskudd fra staten til sykkelparkering 0,4 mill kr - Østfold kollektivtrafikk 1,0 mill kr - Østfold fylkeskommune 4,1 mill kr 4. Finansiering av fylkeskommunens kostnadsandel på kr 4,1 mill dekkes av

47 investeringsmidler til fylkesvei som foreslått i forslag til revidert byggeprogram for fylkesveiene, mens andelen til Østfold kollektivtrafikk dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet for Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne inviteres til å gi innspill i det videre arbeidet. Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

48 Saksnr.: 2016/7091 Løpenr.: 41558/2016 Klassering: 212 Saksbehandler: Wenche Nanna Skogdalen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Yrkesopplæringsnemnda /2016 Eldrerådet /2016 Arbeidsmiljøutvalget /2016 Hovedarbeidsmiljøutvalget /2016 Administrasjonsutvalget /2016 Opplæringskomiteen /2016 Samferdselskomiteen /2016 Næring og kulturkomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Årsregnskap 2015, Årsrapport 2015 og disponering av regnskapsmessig mindreforbruk Vedlegg 1. Revisjonsberetningen til årsregnskapet Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet Revisjonens redegjørelse til årsregnskapet Lenke til vedlegg i saken: Østfold fylkeskommunes årsrapport 2015 Østfold fylkeskommunes årsregnskap for 2015 Bakgrunn for saken/regelverk I henhold til forskrift om årsregnskap og årsrapport 10 skal årsregnskapet og årsrapporten vedtas av fylkestinget, senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsrapporten skal fremmes for det organ fylkestinget bestemmer. Årsrapporten skal avgis uten ugrunnet opphold, seneste innen 31. mars. I henhold til revisjonsforskriften 5 og kommunelovens 78 skal revisor for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til fylkestinget. Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold etter at årsregnskapet er avlagt og senest 15. april. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til fylkestinget før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være fylkesutvalget i hende før dette organ avgir innstilling om årsregnskapet til fylkestinget.

49 Fylkesrådmannen legger i denne saken frem både årsregnskapet og årsrapporten for 2015, samt forslag til disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket. Mens avleggelsen av årsregnskapet for 2015 er styrt av de lover, forskrifter og regnskapsstandarder som gjelder for Østfold fylkeskommune, er årsrapporten fylkesrådmannens redegjørelse for gjennomføring og måloppnåelse i forhold til fylkestingets vedtak om årsbudsjettet for Årsrapporten inneholder analyse av avvik mellom budsjett og regnskap, nøkkeltall m.v. Fylkesrådmannen henviser til årsberetningen for detaljer vedrørende resultater pr. rammeområde og fylkeskommunen som helhet. Det er ikke fremkommet forhold i Akershus og Østfold fylkesrevisjon sin redegjørelse til Østfold fylkeskommunes regnskap for 2015 som krever nærmere omtale, og revisjonsberetningen for 2015 er avgitt uten forbehold. Det vises til vedlagte revisjonsberetning. Årsregnskap og årsrapport Nærmere om driftsregnskapet Driftsregnskapet viser kr mill til fordeling til drift. Regnskapsmessige mindreforbruk (overskudd) i 2015 ble til sammen på kr ,40. Frie inntekter som skatt og rammetilskudd viser en merinntekt på 38,7 mill i forhold til regulert budsjett. Frie disponible inntekter (skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd) viser merinntekter i forhold til regulert budsjett på til sammen kr 39,1 mill. Finanspostene (renteutgifter/-inntekter og avdrag) viser netto merutgift i forhold til regulert budsjett på til kr 16,1 mill inkludert byggelånsrenter. Betalt avdrag på lån på kr 60,2 mill er som budsjettert. Utbytte fra Østfold Energi for 2015 på 30 mill er i sin helhet inntektsført i driftsregnskapet. Ekstraordinært utbytte fra samme på kr 29 mill er inntektsført i investeringsregnskapet og avsatt til ubundet investeringsfond. Rammeområdene samlet viser et mindreforbruk på 91,1 mill i forhold til bevilgningene i regulert budsjett for Mindreforbruket er fordelt slik: Rammeområder Regnskap Regulert Vedtatt Regnskap - Netto driftsrammer 2015 Budsjett 2015 Budsjett Premieavvik/Amortisering , , , ,46 Politisk styring og kontrollorganer , , , ,89 Administrativ ledelse og fellesfunksjoner , , , ,11 Videregående opplæringstjenester , , , ,06 Tannhelsetjenester , , , ,96 Regional utvikling , , , ,05 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold , , , ,97 Sum fordelt til drift , , , ,58

50 Årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik knyttet til pensjonsordningen ble kr 47,2 mill høyere enn budsjettert. Endelige tall ble ikke klare før i slutten av januar Premieavviket er derfor ikke budsjettert. All momskompensasjon generert av årets investeringer er i sin helhet inntektsført i investeringsregnskapet og er en del av finansieringen. Dette utgjør kr 39,7 mill. Totalt har fylkeskommunen i 2015 generert kr 115,7 mill i momskompensasjon i driftsregnskapet og kr 39,7 mill i investeringsregnskapet. Fylkeskommunens brutto driftsresultat er positivt med kr 147,5 mill før renteinntekter og utgifter, utbytte og betalte avdrag på lån hensyntas. Nærmere om investeringsregnskapet Årets investeringsregnskap ble avsluttet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning, 9, 4. ledd: «Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem». Kommunal og regionaldepartementet presiserte våren 2010 forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring av investeringer herunder avslutning av investeringsregnskapet. Disse presiseringene har sin bakgrunn i departementets tolkning av kommuneloven samt tilhørende forskrifter. Som en følge av disse presiseringer behandlet fylkestinget i sak 32/2014 investeringsregnskapet og salderte investeringsregnskapet for Dette medførte at det ved avslutning av investeringsregnskapet for 2015, ikke fremkommer overskridelser på investeringsprosjekter av vesentlig omfang. Fylkeskommunens investeringer i anleggsmidler (eiendeler til varig eie): Investeringsregnskap Regnskap I % Regnskap I % Regnskap I % i mill Totalt investert 254,7 311,9 305,8 Lån 59,8 23,5 125,6 40,3 87,5 28,6 Egenkapital 194,9 76,5 186,3 59,7 218,3 71,4 - Egenkapitalen består av bompenger, overføring fra driftsregnskapet, bruk av avsetninger, tilskudd og refusjoner. Den langsiktige lånegjelden er redusert med kr 16,3 mill fra 2014 og utgjør nå totalt kr 1 867,7 mill. Av lånemidlene er kr 76,5 mill ubrukte pr Det vesentligste av dette er knyttet til prosjekter som er forsinket i forhold til fremdrift. Gjeld med tilhørende avdrags- og rentegifter skal betjenes av driftsinntektene. Det generelt anbefalte maksimumsnivå på langsiktig gjeld er satt til 50 % av driftsinntektene. Ved utgangen av 2015 er fylkeskommunens langsiktige lånegjeld på 50,9 % av driftsinntektene mot 54 % i Nærmere om balanseregnskapet Balanseregnskapet gir en oversikt over fylkeskommunens eiendeler i form av anleggsmidler, omløpsmidler og fylkeskommunens egenkapital, kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld.

51 Blant ulike regnskapsmessige betraktninger fra balanseregnskapet vil fylkesrådmannen fokusere på fylkeskommunens korrigerte eller «disponible» likviditet. Premieavviket bokføres som kortsiktig fordring og gjeld i balanseregnskapet. Dette er en ren teknisk føring og har ingen likviditetsmessige konsekvenser. I henhold til vedtak i fylkestinget, sak 61/2004, skal hvert års premieavvik utgifts-/inntektsføres i 15 år. Senere er det kommet endringer og amortiseringsperioden er ulik i fra hvilket år premieavviket har oppstått: : 15 år : 10 år : 7 år I praksis betyr dette at det året man får et positivt premieavvik inntektsføres dette i bevilgningsregnskapet mot en kortsiktig fordring, og kommer tilbake som en utgift over amortisert periode på henholdsvis 15, 10 eller 7 år. Den kortsiktige fordringen / gjelden som oppstår i balansen som følge av premieavviket fører ikke til noen likvide strømmer. Oppstillingen under viser fylkeskommunens kontantbeholdning, korrigert for bokført premieavvik: Kontantbeholdning i mill. kr Regnskap 2015 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Omløpsmidler (ekskl. premieavvik) 1315,3 1149,5 1130,8 Kortsiktig gjeld (ekskl. premieavvik) -638,0-565,0-526,1 Fond -796,2-673,3-616,9 Udisponert resultat -114,2-118,2-95,7 Ubrukte lånemidler -76,5-92,4-150,2 Korrigert («disponibel») kontantbeholdning -309,6-299,4-258,1 Av tabellen fremgår det at korrigert kontantbeholdning er negativ. Negativ korrigert kontantbeholdning vil si at uten ubrukte lånemidler og fond, ville ikke fylkeskommunen hatt midler til å dekke løpende forpliktelser. En slik situasjon er imidlertid lite sannsynlig, da dette forutsetter at alle tilgjengelige midler vil bli brukt samtidig. Imidlertid viser årets regnskap at forholdet har forverret seg noe. Fra et regnskapsmessig synspunkt bør fylkeskommunen intensivere sine prioriteringer for å styrke likviditeten. Akkumulert bokført premieavvik har siden ordningen ble innført, gitt en netto inntektsføring i driftsregnskapet på til sammen 286 mill pr Beløpet skal belastes driftsregnskapet i påfølgende 7 / 10 / 15 år. Det er avsatt midler fra mindreforbruk i årene 2008 til 2014 til å dekke fremtidig amortisering av disse pensjonsutgiftene / -kostnadene. Dette utgjør ved årsskiftet kr 186,5 mill. Fylkesrådmannen foreslår også i år en avsetning til dette formålet. Den del av fylkeskommunens overskudd som skriver seg fra dette formålet foreslås avsatt og utgjør kr 47,2 mill. Administrasjonen har i 2015 fulgt opp de merknadene som kom til uttrykk i revisjonsberetningen og kontrollutvalgets uttalelse for regnskapsåret 2014 på en god måte.

52 Årets redegjørelse til regnskapet peker på noen forbedringspunkter, disse vil bli fulgt opp i inneværende år. Fylkesrådmannens vurdering Regnskapet for 2015 ble gjort opp med et driftsmessig mindreforbruk på kr 114,2 mill. Et mindreforbruk av en slik størrelse, gir rom for å styrke budsjettet for 2016 og sikre fremtidig økonomi. Rammeområdet videregående opplæringstjenester viser for 2015 et totalt mindreforbruk på kr 27 mill (ca 1,5 % av regulert budsjett). Seks av de videregående skolene endte med mindreforbruk, mens fem endte med merforbruk. Dette er en negativ utvikling sammenliknet med 2014, og det kan være en indikasjon på at gjennomførte effektiviseringstiltak begynner å merkes. Det økonomiske resultatet for de øvrige virksomhetene var med unntak av Østfold fagskole, positivt. Besparelsene knytter seg i stor grad til restriktiv holdning til innkjøp av varer og tjenester og vakante stillinger. I tillegg var det uforutsette merinntekter på sentrale poster, som for eksempel økt eksamensgebyr for privatister. Foreløpige KOSTRA-tall viser at Østfold ligger på eller under landsgjennomsnittet når det gjelder utgifter til videregående opplæring. Utgifter til fagopplæring i arbeidslivet som er et satsningsområde, har derimot økt (se nærmere beskrivelse i årsberetningen). Det å kunne tilbakeføre deler av mindreforbruket til virksomhetene er fortsatt et viktig ledd i og gir incitament i forhold til virksomhetenes økonomistyring. Fylkesrådmannen foreslår derfor å tilbakeføre netto mindreforbruk på kr 3 mill til opplæringsområdet. Dette gjennomføres ved at virksomheter som hadde mindreforbruk får tilbakeført deler av dette ut fra en helhetlig vurdering, samtidig som det vurderes å trekke inn midler fra virksomheter som endte med merforbruk. I tråd med tidligere fylkestingsvedtak foreslås 1 mill avsatt til utstyrsinvesteringer i videregående skoler som er drevet av ideelle organisasjoner. Også innen regionalutviklingsområdet forslås det tilbakeføringer, og kr 1,25 mill foreslås avsatt til signalbygg på Borgarsyssel museum i tråd med tidligere fylkestingsvedtak. Forslaget til disponering er vurdert med hensyn til den økonomiske situasjonen som fylkeskommunen er i, samt de retningslinjer fylkeskommunen har for overføring av mer- / mindreforbruk til virksomhetene. Det er fortsatt fylkeskommunens totaløkonomi i et langsiktig perspektiv som prioriteres og vektlegges. I forbindelse med 1. tertial 2015 ble rammen til Samferdsel redusert med 10 mill for Dette var mulig da flere små investeringsprosjekter lå an til å bli forsinket. Fylkesrådmannen foreslår derfor å tilbakeføre kr 5 mill av mindreforbruket pga dette. Det foreslås å tilbakeføre kr 2,55 mill til Opera Østfold. Kr 1,9 mill er til dekning av driftskostnader i 2016 og 2017 tilknyttet operaoppsetningen av Tryllefløyten som skal oppføres i Kr 0,65 mill er til scene- og arenaoppbygging, noe som er et spleiselag med Halden kommune. Halden kommune dekker den andre halvparten på kr 0,65 mill. Opera Østfold har søkt staten om økte bevilgninger i søknaden for Det vises til vedtak i Næring- og kulturkomiteen sak 16/2016 om tiltak for oppfølging av Statens finansieringsandel for Opera Østfold.

53 En styrking av det Regionale utviklingsfondet gir rom for å fortsette prioriteringen av prosjekter med betydning for Østfoldsamfunnet som det ellers ikke ville vært rom for. På dette grunnlaget forslår fylkesrådmannen følgende disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket for 2015 på kr ,-: Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Østfold fylkeskommunes regnskap for 2015 vedtas. 2. Østfold fylkeskommunes årsberetning for 2015 vedtas. 3. Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonens redegjørelse for 2015 og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskapet kr ,- disponeres til følgende: a. Kr ,- avsettes til Regionalt utviklingsfond (disposisjonsfond). b. Kr ,- avsettes til utstyrsinvesteringer til videregående skoler i regi av ideelle organisasjoner (disposisjonsfond). Bevilgningen fordeles av Opplæring, kultur og helsekomiteen. c. Kr ,- avsettes til pensjonsfond (disposisjonsfond). d. Kr ,- tilbakeføres til opplæringsfunksjonene. e. Kr ,- tilbakeføres til samferdselsområdet. f. Kr ,- avsettes til Opera Østfold (disposisjonsfond). g. Kr ,- avsettes til Borgarsyssel museum (disposisjonsfond). h. Kr avsettes til balansering av økonomiplan / disposisjonsfond. Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : Saken tas til orientering. Flerkulturelt råds behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Østfold fylkeskommunes regnskap for 2015 vedtas. 2. Østfold fylkeskommunes årsberetning for 2015 vedtas.

54 3. Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonens redegjørelse for 2015 og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskapet kr ,- disponeres til følgende: i. Kr ,- avsettes til Regionalt utviklingsfond (disposisjonsfond). j. Kr ,- avsettes til utstyrsinvesteringer til videregående skoler i regi av ideelle organisasjoner (disposisjonsfond). Bevilgningen fordeles av Opplæring, kultur og helsekomiteen. k. Kr ,- avsettes til pensjonsfond (disposisjonsfond). l. Kr ,- tilbakeføres til opplæringsfunksjonene. m. Kr ,- tilbakeføres til samferdselsområdet. n. Kr ,- avsettes til Opera Østfold (disposisjonsfond). o. Kr ,- avsettes til Borgarsyssel museum (disposisjonsfond). p. Kr avsettes til balansering av økonomiplan / disposisjonsfond. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig tatt til orienterig. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 1. Østfold fylkeskommunes regnskap for 2015 vedtas. 2. Østfold fylkeskommunes årsberetning for 2015 vedtas. 3. Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonens redegjørelse for 2015 og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskapet kr ,- disponeres til følgende: q. Kr ,- avsettes til Regionalt utviklingsfond (disposisjonsfond). r. Kr ,- avsettes til utstyrsinvesteringer til videregående skoler i regi av ideelle organisasjoner (disposisjonsfond). Bevilgningen fordeles av Opplæring, kultur og helsekomiteen. s. Kr ,- avsettes til pensjonsfond (disposisjonsfond). t. Kr ,- tilbakeføres til opplæringsfunksjonene. u. Kr ,- tilbakeføres til samferdselsområdet. v. Kr ,- avsettes til Opera Østfold (disposisjonsfond). w. Kr ,- avsettes til Borgarsyssel museum (disposisjonsfond). x. Kr avsettes til balansering av økonomiplan / disposisjonsfond. Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag.

55 Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Yrkesopplæringsnemnda tar årsregnskap 2015 til orientering. Eldrerådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse : Årsregnskap 2015 og Årsrapport 2015 tas til orientering. Arbeidsmiljøutvalgets behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag til saken. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble en enstemmig tatt til orientering. Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble tatt til orientering. Hovedarbeidsmiljøutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig tatt til orientering. Hovedarbeidsmiljøutvalgets uttalelse : Sak om årsregnskap og årsberetning for 2015 tas til orientering Administrasjonsutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig tatt til orientering.

56 Administrasjonsutvalgets uttalelse : Årsregnskap 2015, årsrapport 2015 og disponering av regnskapsmessig mindreforbruk tas til orientering. Sarpsborg, 10. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

57 Saksnr.: 2016/350 Løpenr.: 52273/2016 Klassering: 151 Saksbehandler: Hans Jørgen Gade Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæringskomiteen /2016 Samferdselskomiteen /2016 Næring og kulturkomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Tertialrapport pr 1. tertial 2016 og budsjettendringer Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Tertialrapporten er fylkesrådmannens offisielle rapportering i henhold til forskrift om kommunal og fylkeskommunal rapportering. Budsjettområde Avvik ift. regulert budsjett Frie inntekter og finansposter - Rammetilskudd kr 0 mill - Skatt og inntektsutjevning kr 7 mill - Andre generelle statstilskudd kr 0 mill - Avdrag kr 0 mill - Utbytte ØEV - kr 20 mill Rammeområdene Lønnsvekst kr 5-10 mill Premieutgifter pensjon (KLP og SPK) +/- kr 0 mill Tannhelsetjenester Balanse (+/-0) Samferdsel, inkl. fylkesveger kr 5 mill Opplæringstjenester Balanse (+/-0) Regional utvikling Balanse (+/-0) Politisk styring og kontrollorganer Balanse (+/-0) Administrasjon, fellestjenester og reserve Balanse (+/-0) Samlet prognose - kr 5-10 mill 1) 1) Premieavvik Klp og Spk er holdt utenfor tabellen Tabellen viser et sammendrag av prognosene/avvikene for de enkelte deler/rammeoråder av det regulerte budsjettet. Det største avviket er knyttet til nedjusteringen av anslaget for utbytte fra Østfold Energi med kr 20 mill. For en nærmere forklaring, vises det til beskrivelsen av det enkelte rammeområdet.

58 Frie inntekter og finansposter DRIFTSBUDSJETT - 1A Regnskap Regnskap Regulert Vedtatt Forbruk i % Beløp i mill kr pr arpil pr arpil Budsjett (RB) Budsjett av regulert b Fylkeskommunens frie inntekter 950,7 976,6 2941,4 2943,1 33,2 - Herav skatt på inntekt og formue 1) 405,9 432,4 1394,8 1394,8 31,0 - Rammetilskudd 2) 544,8 544,2 1546,6 1548,3 35,2 Andre generelle statstilskudd 3) 0,0 0,0 12,9 12,9 0,0 Sum frie disponible inntekter 950,7 976,6 2954,3 2956,0 33,1 Renteinntekter og utbytte 4) 4,9 7,1 42,3 42,3 16,8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 14,4 12,4 54,7 54,7 22,7 Avdrag på innlån til egne formål 0,0 0,0 62,8 62,8 0,0 Finansutgifter netto -9,4-5,3-75,2-75,2 7,1 Til fri disponibel avsetning 8,2 6,2 28,5 28,5 0,0 - Herav til dekning av tidligere års underskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Øvrige avsetninger Bruk av fri disponibel avsetning 0,0 0,0 85,5 81,9 - Herav disponering av tidligere års overskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av øvrige avsetninger Avsetninger netto 8,2 6,2-57,0-53,4-10,9 Til finansiering av utgifter i investeringsbudsjettet 0,0 0,0 104,8 104,8 - Overføring til investeringsregnskapet 0,0 0,0 104,8 104,8 - Pliktig overført MVA-kompensasjon 0,0 0,0 0,0 0,0 Motpost avskrivninger 0,0 0,0 149,6 149,6 0,0 Til fordeling drift 933,1 965,0 2980,9 2979,0 32,4 1) Fylkesskatt 405,9 432,4 1394,8 1394,8 2) Rammetilskudd, innbyggertilskudd 509,5 513,1 1282,9 1284,6 Rammetilskudd, utgiftsutjevning 0,0 Skjønnstilskudd 3,0 3,0 7,5 7,5 Inntektsutjevning 32,3 28,1 256,2 256,2 3) Rentekompensasjon 0,0 0,0 12,9 12,9 4) Utbytte fra Østfold Energiverk 0,0 0,0 30,0 30,0 Renteinntekter 4,9 7,1 12,3 12,3 Rammetilskudd, skatteinngang og inntektsutjevning Pr 1. tertial er følgende endringer i fylkeskommunens frie inntekter kjent: (tall i mill kr) Reg bud Regnskap Prognose Avvik Rammetilskudd: 1 282,9 513, ,7-0,3 Skjønnstilskudd: 7,5 3,0 7,5 0,0 Skatt 1 394,8 420, ,7 11,9 Inntektsutjevning: 256,2 28,1 251,6-4, ,4 965, ,5 7,0 I forbindelse med presentasjonen av Kommuneproposisjonen 11. mai ble det opplyst at skatteanslaget for 2016 oppjusteres med kr 0,7 mrd for sektoren samlet. Av tabellen foran fremgår effekten for Østfold fylkeskommune av denne oppjusteringen. I motsatt retning drar beregninger gjort av KS, som indikerer at økt ledighet og lavere lønnsvekst vil kunne redusere årets skatteinngang med så mye som kr 1,8 mrd. Fylkesrådmannen vil derfor først kunne si noe sikkert i forbindelse med rapporteringen for 2. tertial. Figuren på neste side viser den faktiske skatteinngangen for Østfold fylkeskommune pr april.

59 Andre generelle statstilskudd I budsjett for 2016 er det forutsatt at det vil bli utbetalt rentekompensasjon for skolebygg og fylkesveger på kr 12,3 mill. Prognosen pr april er i samsvar med budsjett. Utbytte Østfold Energi I budsjett for 2016 er det budsjettert med kr 30 mill i ordinært utbytte fra Østfold Energi, hvorav kr 10 mill er budsjettert avsatt til disposisjonsfond. Det resterende beløpet er benyttet til å balansere driften. Det er nå kjent at det ikke vil bli utbetalt utbytte. Det vil derfor være nødvendig å finne inndekning for de kr 20 mill som er benyttet til å balansere driften. Den budsjetterte disposisjonsfondsavsetningen foreslås strøket. Rente- og avdragsutgifter (tall i mill kr) Regulert budsjett Regnskap Prognose Avvik Renteutgifter 54,7 12,4 60,5-5,8 Avdrag 62,8 0 62,8 0 Renteinntekter 12,3 5,2 12,3 5,0 Låneporteføljens samlede volum er på millioner ved utløpet av 1. tertial. Långivere er Kommunalbanken og verdipapirmarkedet. Av samlet lånevolum er 40% sikret med fast rente. Rentesikringene er gjort mens rentenivået var høyere og dette bidrar til å prege gjennomsnittlig porteføljerente som er på 2,82%. Hoveddelen av lånemassen er etablert med lang løpetid (66%), mens resten forfaller i 2016 (11%), 2017 (20%) og 2019 (4%). Kommunalbanken har i mars på nytt økt marginen på flytende lån med 0,15 prosentpoeng og dette utgjør mer enn fallet i fallet i den korte renten. Flytende rentekostnad blir med andre ord høyere i 2. kvartal enn i 1. kvartal selv om den korte renten har falt.

60 Pr. april er det ikke regnskapsført noe avdrag, dette skyldes at man ikke betaler avdragene løpende, men i stedet avtaler innbetaling av beregnet avdrag med långiverne. Prognostisert avdrag samsvarer med beregnet minimumsavdrag, inkl. ubrukte lånemidler. Pr. april var det regnskapsført kr 5,2 mill i ordinære renteinntekter. Prognosen for renteinntekter viser at disse kan bli noe høyere enn det som er lagt til grunn for budsjett. Gjennomsnittlig saldo på konsernkontoen i perioden januar til april var kr 204,5 mill ekskl. eksterne kortsiktige plasseringer. De eksterne plasseringene pr. april fremgår av tabellen under: Forvalter Fond Beløp Andel % Avkastning % Fondsforvaltning AS Pluss Obligasjon 43,8 4,8 1,69 Fondsforvaltning AS Pluss Likviditet 68,6 7,5 1,15 Fondsforvaltning AS Pluss Likviditet II 31,1 3,4 0,91 KLP Fondsforvaltning AS KLP Rentefond II 104,7 11,5 1,11 Nordea Konsernkonto 300,9 33,0 1,06 Odin Pengemarked 56,6 6,2 0,86 Odin Kort Obligasjon 35,5 3,9 1,37 Odin Obligasjon 14,1 1,5 1,56 Nordea Nordea Likviditet Pluss 99,3 10,9 1,17 Nordea Nordea Likviditet Pensjon 81,7 9,0 1,70 Nordea Nordea Likviditet OMF 75,3 8,3 0,91 Totalt 911,6 100,0 1,16 Samlet kapital til forvaltning var ved utgangen av april 2016 på kr 911,6 mill, opp fra kr 814,8 mill ved inngangen av året. I tillegg til bankinnskudd er midlene plassert i til sammen 11 rentefond. Ved utgangen av april 2016 utgjør fondene ca 67% av samlet kapital. For om mulig øke avkastningen innenfor finansreglementets rammer er porteføljen rebalansert siden forrige rapportering. Det betyr at det svakeste fondet, Odin Kreditt er innløst og midlene replassert i de øvrige fondene. Alle plasseringene er ellers i henhold til den vedtatte risikoprofilen i finansreglementet. Rammeområdene DRIFTSBUDSJETT - 1B Regnskap Regnskap Regulert Vedtatt Forbruk i % Beløp i mill kr pr arpil pr arpil Budsjett (RB) Budsjett (RB) av regulert b Rammeområder - Netto driftsrammer Premieavvik/ amortisering 0,0 0,0 35,7 35,7 0,0 Tannhelsetjenester 37,6 31,8 112,9 112,8 28,2 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold 120,8 122,7 621,4 622,2 19,7 Videregående opplæringstjenester 559,6 542,7 1858,2 1850,3 29,2 Regional utvikling 22,1 11,2 147,1 144,7 7,6 Politisk styring og kontrollorganer 7,8 8,9 31,8 32,2 28,0 Administrasjon, fellestjenester og reserve 55,7 56,4 173,7 181,0 32,5 Sum fordelt til drift 803,6 773,7 2980,9 2979,0 26,0

61 Lønns- og prisvekst generelt Lønnsveksten i 2016 anslås nå til 2,4 pst, mot 3,0 pst i nasjonalbudsjettet for 2016, og som er lagt til grunn for 2016-budsjettet. For Østfold fylkeskommune utgjør dette isolert en mindreutgift på kr 10 mill inkl sos.utgifter. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til effekten av oppgjøret for pedagogene og hvordan dette vil slå ut i budsjettet til Østfold fylkeskommune. Politisk styring og kontrollorganer Det forventes at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. Disposisjonspostene Bruken av disposisjonspostene var ukjent når budsjettet ble vedtatt og disposisjonspostene er lagt til rammeområdet politisk styring og kontrollorganer. Når bruken er kjent skal budsjettet flyttes til det rammeområdet hvor aktiviteten er. Pr. april er det kun reservert kr fra Næring og kultur komiteen og kr fra Samferdselskomiteen. Til henholdsvis Studium Actoris og Konferanse RV19. Administrasjon, fellestjenester og reserve Det forventes at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. Videregående opplæringstjenester Ved utgangen av 1. tertial er prognosen at rammeområdet totalt sett vil ende i balanse ved årets slutt. Noen av de videregående skolene melder om merforbruk pr 30. april, og det er stort sett lønnspostene som ligger an til overskridelser. Fylkesrådmannen vil i dialog med skolene iverksette tiltak for å komme balanse også på disse postene. Flere av de videregående skolene rapporterer også om usikkerhet på spes.ped.området. Dette begrunnes med at antall ressurskrevende elever fortsatt er økende, og at man pr i dag ikke har full oversikt over omfanget av tilretteleggingsbehov knyttet til elevene som skal tas inn fra høsten Fylkesrådmannen vil legge frem en sak rundt denne problematikken til politisk behandling i løpet av høsten. Østfold Fagskole Som en følge av en sterk økning i antall søkere for 2016 (26%) har det vært nødvendig å både øke arealer og ansette flere lærekrefter. Dette har ikke vært innarbeidet i det opprinnelige budsjettet. Fylkesrådmannen mener at utviklingen viser at Fagskolen i Østfold utvikler seg til å bli en stadig mer attraktiv utdanningsinstitusjon, noe som bla utviklingen i antall søkere til skolen viser. Fylkesrådmannen meder derfor at det derfor er viktig å tilføre skolen de nødvendige ressursene for at skolen skal kunne håndtere økningen på en god måte. Økte husleieutgifter vil for høsthalvåret utgjøre kr 0,6 mill, mens økte lønnsutgifter vil utgjøre kr 0,9 mill. I tillegg vil det være behov for utstyrsmidler i størrelses orden kr 2,8 mill. Utstyrsmidlene søkes dekket over de avsatte investeringsmidlene til nye klasser på kr 10 mill.

62 Tannhelsetjenester Statens finansiering av TkØ, TOO-teamene og fengselstannpleien er ennå ikke mottatt. Det samme gjelder fylkeskommunens bidrag til TkØ. Brukerbetaling har en mindreinntekt på 25% av budsjett. Pasientinntekter er vanligvis lavere om våren enn høsten. Det forventes at rammeområdet går i balanse. Regional utvikling Tallene gjenspeiler ikke realiteten. Dette skyldes blant annet at store inntekter knyttet til belønningsordningen er avsatt til driftsfond, samt at andre bundne driftsfond er inntektsført uten at motsvarende kostnader har påløpt i særlig grad. For rammeområdet er det store forskyvninger i både inntekter og utbetalinger av tilskudd/kontingenter. Dette vil jevne seg ut ved årsavslutning. Ellers kjenner vi ikke til andre forhold som tilsier at rammeområde Regional ikke vil gå i balanse i Samferdsel inkl. fylkesveger Rammeområdet har sesongvis forskyvning i utgiftene i forhold til budsjettet. Dette vil utjevnes ved årsavslutning. Det er ikke andre kjente forhold som tilsier at rammeområde Samferdsel ikke vil gå i balanse i Kollektivtrafikk Østfold kollektivtrafikk har som normalt et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 1. tertial. Dette skyldes et etterslep av fakturering fra leverandører. Årsprognosen for virksomheten i 2016 viser et mulig mindreforbruk på ca kr 5 mill. En vesentlig grunn til dette er en positiv utvikling i reguleringen av kontraktene på bilruter. Kontraktene på bilruter reguleres 2 ganger i året, og det er en usikkerhet på om neste regulering som blir satt 1. juli 2016 vil følge nåværende positiv trend. Nye kontrakter på skolekjøring med drosje i Moss, Halden og Indre Østfold som ble startet i august 2015, har ikke gitt den økonomiske gevinsten som beregnet. Kostnadene er derfor fortsatt betydelige på spesialskyss. Tiltak For å bidra til bedre kontroll og med mål om reduserte kostnader for spesialskyss er det lagt ut nytt anbud på skoleskyss med drosje i Nedre Glomma regionen, med oppstart august Investeringer Låneopptak 2016 I forbindelse med arbeidet med økonomiplanen for er fremdriften til Sarpsborgpakka blitt justert. Denne justeringen medfører at budsjettert låneopptak i 2016 kan nedjusteres med kr 10 mill. En slik nedjustering vil medføre bedre samsvar mellom låneopptak og fremdriften til investeringsprosjektene. Opplæring I forbindelse med ny tannklinikk i Askim på tomta til Askim vgs, og som etterarbeide etter fullføringen av bygg G på Askim vgs er det kommet krav om ny trafikk/parkeringsløsning. En slik løsning er bla en forutsetning for å få rammetillatelse, samt for å kunne foreta en sikker

63 trafikkavvikling på skolens område. Tilltaket er stipulert til kr 5 mill, og fylkesrådmannen foreslår derfor å disponere kr 5 mill fra udisponert investeringsfond til dette tiltaket slik av videre fremdrift ikke blir hindret. Fylkesvegene Tildeling til fylkesveginvesteringer for 2016 ble behandlet av fylkestinget i desember 2015 med en ramme på kr 131,2 mill ordinære midler. I tillegg var det forutsatt disponibelt annen finansiering på til sammen kr 90 mill (lånemidler til brufornying, forskutteringsmidler til byggeplanlegging og bompenger til planlegging av prosjekter i Bypakke NG) I tillegg kommer rebevilgning av ubrukte midler fra 2015 vedtatt i fylkestinget i mars samt statlige tilskudd til gang- og sykkelveg og kollektivprosjekter. Det vil i fylkestinget i juni 2016 bli fremlagt et revidert byggeprogram som omfatter det totale beløpet som er til disposisjon. Det er her foreslått en del omdisponeringer knyttet til forsinkelser i et par prosjekter samt at noen prosjekter blir billigere enn først antatt. Det foreslås bla å øke tildelingen til strategisk grunnerverv på fv.109. I forbindelse med fremleggingen av byggeprogrammet varsler Statens vegvesen en vesentlig økning av kostnadene for bygging av ny Huls bru på fv.120. Dette er knyttet til heving av bru og tilgrensende veg som følge av strengere krav fra NVE om dimensjonerende flomnivå. Statens vegvesen ønsker en avklaring om videre fremdrift. Risikovurdering: Det er usikkerhet knyttet til noen av bruprosjektene dels med hensyn til fremdrift og dels vedrørende kostnad. Dette gjelder, i tillegg til Huls bru omtalt ovenfor, nødvendig tilpasning til Jernbaneverkets stengningsperioder for riving/ montering av Bliksland bru samt sluttoppgjør med entreprenør for Grislingås bru. Fylkesrådmannens vurdering Etter bare fire måneder av budsjettåret, understreker fylkesrådmannen at prognosene er beheftet med stor usikkerhet. Imidlertid så er det noen områder som må justeres i denne saken. Det første forholdet som det må finnes inndekning for er bortfallet av utbytte fra Østfold Energi. Det er i 2016-budsjettet budsjettert med kr 30 mill i utbytte, hvorav kr 10 mill er foreslått avsatt til disposisjonsfond. Den foreslåtte avsetningen foreslås derfor strøket. Det gjenstår dermed kr 20 mill som det må finnes annen inndekning for. Det foreslås derfor å trekke inn kr 5 mill av besparelsen knyttet til effekten av lavere lønnsoppgjør og benytte dette til delfinansiering av de resterende kr 20 mill. De resterende kr 15 mill foreslår fylkesrådmannen å dekke ved bruk av midler foreslått til «økonomiplanfondet» i regnskapssaken. Regnskapssaken fremmes samtidig med tertialrapporten. Skulle skatteinngangen pr 2. tertial vise seg å bli høyere enn budsjettert, kan fondsbruken reverseres og inndekning skje ved bruk av økte skatteinntekter. Det andre forholdet som må inndekkes er økte husleie- og lønnsutgifter knyttet økt søkertall Østfold Fagskole. Fylkesrådmannen ser pr nå ingen annen mulighet enn å benytte midler avsatt til økonomiplanfondet til å dekke disse utgiftene nå. Permanent inndekning vil innarbeides i skolens 2017-budsjettet, da økte inntekter knyttet til økt elevtall også vil være kjent. Behovet for utstyr vil bli dekket av opplæringsavdelingens utstyrspott i investeringsbudsjettet. Det siste forholdet som inndekkes er ny trafikk/parkeringsløsning for Askim vgs. Fylkesrådmannen forslår å benytte kr 5 mill fra udisponert investeringsfond til dette formålet av hensyn til fremdriften. Skulle det vise seg at det pr 2. tertial gjenstår midler av årets HMS-

64 bevilgning i investeringsbudsjettet, vil fylkesrådmannen foreslå at fondsfinansieringen byttes ut med disse midlene. Fylkesrådmannen kan ikke se at det er særskilte forhold som skulle tilsi store negative utslag på samlet drift i Det synes å være god kontroll og fokus på økonomisk styring i alle våre virksomheter, og fylkesrådmannen legger til grunn at man fortsatt både administrativt og politisk holder økonomisk ansvarlighet høyt. Med de siste års regnskapsresultater in mente, vil man allerede etter første tertial kunne tillate seg å mene at det er grunn til å håpe på at også årets regnskap kan gjøres opp med et positivt resultat. Det er viktig med sikte på å fortsatt sørge for avsetning til økonomiplanfondet og enklere kunne håndtere de betydelige økonomiske utfordringene vi står foran de nærmeste årene når gjeldsbyrden blir økende. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Det budsjetterte utbyttet fra Østfold Energi settes til kr 0 mill, og den budsjetterte fondsavsetningen på kr 10 mill strykes. Budsjetterte lønnsutgifter nedjusteres med kr 5 mill som følge av lavere lønnsoppgjør. Budsjettert bruk av fondsmidler avsatt til økonomiplanen økes med kr 15 mill. 2. Budsjettet for husleie- og lønnsutgifter Østfold Fagskole på tilsammen kr 1,5 mill økes, inndekning skjer ved bruk av midler avsatt til økonomiplanen. Videre budsjetteres det med kr 2,8 mill til utstyrsinvesteringer på Østfold Fagskole. Finansieringen skjer over opplæringsavdelingens utstyrsmidler. 3. Det budsjetteres med kr 5 mill til ny trafikk/parkeringsløsning på Askim vgs, inndekning skjer ved bruk av midler avsatt til ubundet investeringsfond. 4. Tertialrapporten pr tas til orientering Sarpsborg, 18. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring.

65 Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Det budsjetterte utbyttet fra Østfold Energi settes til kr 0 mill, og den budsjetterte fondsavsetningen på kr 10 mill strykes. Budsjetterte lønnsutgifter nedjusteres med kr 5 mill som følge av lavere lønnsoppgjør. Budsjettert bruk av fondsmidler avsatt til økonomiplanen økes med kr 15 mill. 2. Budsjettet for husleie- og lønnsutgifter Østfold Fagskole på tilsammen kr 1,5 mill økes, inndekning skjer ved bruk av midler avsatt til økonomiplanen. Videre budsjetteres det med kr 2,8 mill til utstyrsinvesteringer på Østfold Fagskole. Finansieringen skjer over opplæringsavdelingens utstyrsmidler. 3. Det budsjetteres med kr 5 mill til ny trafikk/parkeringsløsning på Askim vgs, inndekning skjer ved bruk av midler avsatt til ubundet investeringsfond. 4. Tertialrapporten pr tas til orientering Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

66 Saksnr.: 2016/5380 Løpenr.: 52217/2016 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Yrkesopplæringsnemnda /2016 Eldrerådet /2016 Hovedarbeidsmiljøutvalget /2016 Arbeidsmiljøutvalget /2016 Administrasjonsutvalget /2016 Opplæringskomiteen /2016 Samferdselskomiteen /2016 Næring og kulturkomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Økonomiplan Vedlegg 1 Lenke til vedlegg i saken: Økonomiplan med handlingsprogram regionale planer Bakgrunn for saken Økonomiplanen legges med dette frem for opplæringskomiteen, næring og kulturkomiteen, samferdselskomiteen, yrkesopplæringsnemnda, administrasjonsutvalget, eldrerådet, fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, flerkulturelt råd, styret for ungdommens fylkesråd, arbeidsmiljøutvalget og hovedarbeidsmiljøutvalget for uttalelse, og fylkesutvalget med forslag til innstilling. Kommunelovens krav Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for er lagt frem i henhold til Kommunelovens 44 som blant annet krever at økonomiplanen skal: Omfatte minst de fire neste budsjettår Omfatte hele fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden Være satt opp på en oversiktlig måte Anvise dekning for de utgifter og oppgaver som er satt opp for det enkelte år Integrere andre planer som omfatter avgrensede deler av fylkeskommunens virksomhet

67 Kommuneproposisjonen for 2017 Kommuneproposisjonen ble fremlagt 11. mai, og fylkesrådmannen har tatt hensyn til føringer i denne. Om utformingen av økonomiplandokumentet Plandokumentet er utformet etter en felles mal for rammeområdene med tanke på helhet og lesbarhet. For det enkelte rammeområdet beskrives overordnede mål, strategiske planer og andre føringer, prioriterte oppfølgingsområder for hele perioden , samt innspill fra årsberetningen og prioriteringer til det første budsjettåret Arbeidet med omstilling og effektivisering er omtalt i kap. 6.1 og 6.4. For noen av rammeområdene er det gitt en kortfattet, punktvis fremstilling, mens andre rammeområder er gitt mer plass til beskrivelser av utfordringer og analyser. Det er ønskelig at utformingen av dette plandokumentet bidrar til at innholdet er lett tilgjengelig og at Økonomiplanen gir tilstrekkelig informasjon til å være et godt styringsverktøy for fylkeskommunen. Fylkesrådmannen vil ha tilbakemeldinger om utforming og lesbarhet som vil kunne bidra til en stadig videreutvikling av dette plandokumentet. «Fylkeskommunene har gjennom plan- og bygningsloven ansvar for regional planlegging og regional utvikling. Alle regionale planer skal ha et handlingsprogram med 4-årshorisont som skal rulleres årlig. Økonomiplanen og de regionale handlingsprogrammene utgjør til sammen fylkesplanens handlingsprogram. Gjennom en felles rullering av økonomi og handlinger i handlingsprogrammene styrkes dokumentene som politiske styringsredskap. Effektivisering og tilpasninger 2017 Følgende effektivisering og tilpasninger legges til grunn for budsjettarbeidet 2017 Politisk styring og kontroll kr 1,0 mill Tilskuddsordninger kr 3,0 mill Stillinger sentraladministrasjonen kr 3,5 mill 0,5 % effektivisering kr 14,5 mill Avvikle avtale om TIMEkspressen linje 9 mellom Mysen-Askim-Oslo kr 2,5 mill Redusert tilbud på linje 211 Råde stasjon - sykehuset Kalnes kr 2,0 mill Redusert omfang kundetilfredshetsmålinger for buss i Nedre Glomma kr 0,5 mill Diverse større og mindre enkelttiltak kr 3,0 mill Handlingsprogram regionale planer Til Økonomiplanen er det derfor et vedlegg hvor handlingsprogrammene er komprimert inn i samme mal. Fylkesrådmannen har oppdatere status ved hvert tiltak og den bakerste prioriteringslisten, for å synliggjøre de prioriteringer og valg som gjøres konkret innenfor de økonomiske rammene. Fylkesrådmannen har i den forbindelse også hentet inn innspill fra Østfoldpartnerskapet til rulleringen. Hensikten med å rullere handlingsprogrammene årlig er å justere prioriteringer ihht partenes evne til å følge opp sine forpliktelser. Større endringer tas i rulleringen av den strategiske regionale planen. Planene det gjelder er Regionalplan Kultur, Kulturminneplan for Østfold og Regional kystsoneplan for Østfold. Øvrige planer er enten nylig revidert, har en separat prosess eller har nylig utarbeidede handlingsprogram som ligger til vedtak i egne saker (se for øvrig innledning i økonomiplanvedlegget). Det kom inn

68 innspill fra Fredrikstad kommune til kulturplanen. Innspillet medførte ikke endringer i handlingsprogrammet, men tas med i den videre dialogen med kommunen. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for vedtas og legges til grunn for arbeidet med årsbudsjettet for 2017 (eventuelt med følgende endringer og presiseringer), inkl. de tiltak som er lagt til grunn for Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble fremlagt følgende tilleggsforslag: 1 TIMEkspressen linje 9 mellom Mysen-Askim-Oslo bør ikke avvikles. Linjen blir godt brukt i rushtrafikken. Konsekvensen av avvikling kan bli at flere kjører bil som vi føre til et større klimautslipp. 2 Ungdommens fylkesråd ønsker å påpeke viktigheten av at ungdommers behov og ønsker med tanke på videregående opplæring blir ivaretatt. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling med fremsatte tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for tas til orientering med følgende tilleggspunkter: 1 TIMEkspressen linje 9 mellom Mysen-Askim-Oslo bør ikke avvikles. Linjen blir godt brukt i rushtrafikken. Konsekvensen av avvikling kan bli at flere kjører bil som vi føre til et større klimautslipp. 2 Ungdommens fylkesråd ønsker å påpeke viktigheten av at ungdommers behov og ønsker med tanke på videregående opplæring blir ivaretatt. Flerkulturelt råds behandling: Jostein Gjeldnes fra økonomiavdelingen møtte og orienterte om saken. Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for vedtas og legges til grunn for arbeidet med årsbudsjettet for 2017 (eventuelt med følgende endringer og presiseringer), inkl. de tiltak som er lagt til grunn for 2017.

69 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: kst. fylkesdirektør Anne-Lise Kristoffersen møtte og orienterte om saken. Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig tatt til orientering. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for vedtas og legges til grunn for arbeidet med årsbudsjettet for 2017 (eventuelt med følgende endringer og presiseringer), inkl. de tiltak som er lagt til grunn for Yrkesopplæringsnemndas behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemndas uttalelse : Økonomiplan tas til orientering. Eldrerådets behandling: Direktør for regionalutviklingsavdelingen Håkon Johnsen møtte og orienterte om saken. Eldrerådet viser til vedlagte innspill til Økonomiplan Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse : Fylkesrådmannens forslag til Økonomiplan for vedtas og legges til grunn for arbeidet med årsbudsjettet for 2017 (eventuelt med følgende endringer og presiseringer), inkl. de tiltak som er lagt til grunn for Hovedarbeidsmiljøutvalgets behandling: HAMU ser positivt på at det legges opp til konkrete innsparings-forslag framfor generelle kutt og ber om at det legges til rette for denne utviklingen videre. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig tatt til orientering.

70 Hovedarbeidsmiljøutvalgets uttalelse : HAMU tar fylkesrådmannens forslag til orientering. HAMU ser positivt på at det legges opp til konkrete innsparings-forslag framfor generelle kutt og ber om at det legges til rette for denne utviklingen videre. Arbeidsmiljøutvalgets behandling: Det ble ikke fremmet endrings eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt til orientering. Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse : Saken tas til orientering. Administrasjonsutvalgets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til innstilling ble enstemmig tatt til orientering. Administrasjonsutvalgets uttalelse : Økonomiplanen tas til orientering. Sarpsborg, 19. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

71 Saksnr.: 2014/6790 Løpenr.: 45465/2016 Klassering: 121 Saksbehandler: Hilde Brandsrud Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Opplæringskomiteen /2016 Næring og kulturkomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Det grønne skiftet - status Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Saken gir en oversikt over Østfold fylkeskommunes arbeid som kan knyttes til arbeidet med «det grønne skiftet». Alt arbeid er forankret i gjeldende fylkesplan, hvor klima og folkehelse er de bærende perspektiver. Mål og strategier i fylkesplanen er forankret i bærekraftig utvikling. Fakta Begrepet «det grønne skiftet» har bidratt til å gi en ny innramning av diskusjonen om klimaog energispørsmålet de siste årene. «Det grønne skiftet» handler både om å redusere klimautslipp og at vi må utnytte ressursene på en bedre måte. Samtidig er verdiskapingsdimensjonen også viktig for å sikre sysselsetning og velferd. Omstillingen gir nye muligheter for verdiskaping. Det grønne skiftet er i gang innen enkelte sektorer og temaer i Norge, men samtidig er det ingen tvil om at omstillingstakten må opp. Norges totale utslipp har gått svakt ned de siste 4 årene jfr. tilgjengelige data. Rammebetingelser Internasjonale avtaler og mål Parisavtalen som ble inngått desember 2015 er historisk fordi det for første gang ble inngått en global klimaavtale der alle land må sette seg nasjonale klimamål i form av utslippsforpliktelser. Nesten alle verdens land har nå meldt inn klimamål til FN. Gjennom avtalen har man også sikret at utslippsforpliktelsene må gjennomgås hvert 5. år, og at nye forpliktelser alltid skal være mer ambisiøse enn de gamle. Parisavtalen gir et tydelig signal til politikere, nasjonale og lokale myndigheter, næringsliv og investorer om at omstilling til lavutslippssamfunn er nødvendig.

72 EU har satt mål om å redusere utslippene av klimagasser med 80% eller mer innen 2050 sammenliknet med hvor de var i Samtidig er det utfordringer knyttet til økonomisk stagnasjon og høy arbeidsledighet. Høyere økonomisk vekst og flere arbeidsplasser vil med stor sannsynlighet vil gi økt utslipp av klimagasser. Selv med en beskjeden økonomisk vekst må man for å nå klimamålene ha store teknologiske, organisatoriske og økonomiske endringer. Hvilke teknologiske og organisatoriske løsninger som blir de viktigste i 2050, kan vi ikke si med sikkerhet i dag. Men vi vet at f.eks. sol, vind, bioenergi og hydrogen vil bli viktig. Målrettet klimapolitikk kan gi store effekter innenfor et relativt kort tidsrom og gi store internasjonale ringvirkninger. Et eksempel er satsningen på fornybar energi i Tyskland, som har skapet et raskt voksende verdensmarked for utstyr til fornybar energiproduksjon, noe som igjen er en viktig drivkraft for det grønne skiftet i Kina. EU har nylig vedtatt og innmeldt mål til FN om 40 % utslippskutt i 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Dette betyr at svært store kutt vil gjenstå i perioden Norge har sluttet seg til EUs klimarammeverk for Nasjonale mål Målet om at Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn i 2050, er forankret i det tverrpolitiske klimaforliket fra 2012 og i regjeringens målsetting om å sikre forsvarlig forvaltning av naturen som grunnlag for framtidig vekst og velferd. Et grønt skifte er del av arbeidet for bærekraftig utvikling. Det grønne skiftet vil være krevende, men også by på muligheter. Målet er en endret vekstkraft, en ny økonomi, som i seg selv er innrettet på løsninger som gir lave klimagassutslipp, og reduserer behovet for etterfølgende avbøtende miljøtiltak. Det grønne skiftet må være globalt, men Norge må finne egne løsninger. Sentrale nasjonale virkemidler er: Nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging vil kunne bidrar til utvikling av mer kompakte byer og tettsteder. Dette vil redusere transportbehovet og sammen med utbygging av kollektivtilbudet, legges det til rette for det grønne skifte i norske byer. Et av tiltakene er utslippsreduksjoner i transportsektoren. Transportsektoren er en av de største utfordringene når det gjelder utslipp av klimagasser, og i tillegg øker utslippene fra transportsektoren raskere enn fra noen annen sektor. Det er stort potensial for å kunne oppnå store utslippskutt innen 2030, og at hele sektoren kan bli fossilfri i El- og hybridbiler er på få år blitt reelle alternativer i personbilmarkedet. En skatte- og avgiftspolitikk som bidrar til å gjøre fornybare løsninger mer lønnsomme enn de fossile og dermed sørger for markedsgjennombrudd for klimaløsningene. Innovasjon og teknologiutvikling, samt storskala implementering av løsningene, er noen av nøklene til det grønne skiftet, og industri og næringslivet en sentral kraft. Utslipp i Østfold og handlingsrommet til Østfold fylkeskommune

73 Gjeldende fylkesplan har mål om at Østfold skal være klimagassnøytralt innen 2030 og innen 2020 skal klimagassutslipp ligge 20 % under 2005-nivå, der minimum 50% av disse skal tas gjennom lokale tiltak. SSB publiserte i 2014 utslippstall på fylkesnivå med oppdatert metodikk som ikke er sammenliknbar med tidligere serier av statistikken. Dataene i figuren under gir et bilde av utviklingen fra for de direkte klimagassutslippene innenfor Østfolds geografiske grenser. Oversikten viser blant annet økt utslipp fra veitrafikk og dieseldrevne motorredskaper. Det er også en del utslippsreduksjoner som må gjennomføres i energiforsyning til industri, til husholdninger og mindre næringer og i fjernvarme samt at Jordbruket har potensiale i reduserte energi- og transportutslipp. Nedgangen i industrien skyldes dels nedleggelse, men også overgang til naturgass og andre tiltak, i følge NHO Østfold. Utslippsoversikten fra SSB for Østfold viser blant annet økning i utslipp fra veitrafikk (SSB 2016) (Transport basert på trafikktellinger. Teknologimiksen på kjøretøyene er nasjonalt gjennomsnitt). Mange av virkemidlene er altså på nasjonalt og dels EU-nivå, men fylkeskommunen vil kunne spille en vesentlig rolle i det grønne skiftet som regional utviklingsaktør og gjennom fylkeskommunens egen virksomhet. Østfold fylkeskommunes arbeid med «det grønne skiftet» Arealplanleggingen I fylkesplanen utviklet Østfold landets første fylkesdekkende arealstrategi. Hensikten med å lage en arealstrategi er å forvalte arealene på en slik måte at målene for Østfoldsamfunnet kan nås. Arealbruken er en av våre viktigste virkemidler, ikke minst for klima og folkehelse. Et hovedgrep i denne strategien er å avklare de langsiktige fysiske grensene mellom by- og tettstedsområdene og omlandet. Arealstrategien har et 40 års perspektiv for å skape en forutsigbar og god arealplanlegging. Et viktig grep i planen er å se på arealene regionalt, slik at kommunene oppnår en samordning og ser utover egne kommunegrenser når det

74 planlegges. Regionalt samarbeid og samordning er nødvendig for blant annet å styrke regionens konkurranseevne. Transportsektoren Østfold fylkeskommune har sammen med Østfoldkommunene og tilsvarende aktører i Sverige erklært som mål å skape en fossilfri grenseregion innen Østfold fylkeskommune har en strategi for fornybare drivstoff. Strategien bygger oppunder valgte kriterier gjennom langsiktige satsninger for å få maksimalt resultat. Nasjonalt er det ulike tilskudds- og støtteytere til ny teknologi og uttesting av nye teknologier basert på hvor i utviklingsløpet teknologien befinner seg. Strategien omhandler strategier for hydrogen, biodiesel og bioetanol, el og biogass. Strategien omhandler egne biler, buss og taxi samt infrastruktursatsning. Biogassbuss-satsningen har gjort seg bemerket nasjonalt, og oppnådde en 2.plass i den nasjonale konkurransen om «årets lokale klimatiltak» i 2013 i regi av KS og Klimastiftelsen ZERO. Næringssatsing Bærekraft og konkurransekraft er kjernen i fylkesplanens mål for næringsutvikling. Gjeldende strategi for fylkeskommunens arbeid med næringsutvikling har «Omstilling i eksisterende næringsliv» som ett av innsatsområdene og under denne ligger en strategi for «Omstilling til klimavennlige og ansvarlige produksjoner. Blant tiltakene listes - Utvikling av nye forretningsområder basert på grønn teknologi - Øke tilgangen på fornybar energi, herunder biogass og bioenergi fra landbruket - Økt kretsløpsforståelse som grunnlag for verdiskaping. Strategien gjenspeiles i bruken av fylkeskommunens virkemidler, for eksempel slik: Samarbeidsområder i partnerskapsavtalen med Høgskolen (Smart Grønn Vekst) Oppdragsbrevet til Innovasjon Norge (mobilisere til miljøteknologiordningen) Bestillingsbrevet til Oslofjordfondet (utlysninger innenfor energi og miljø) NCE Smart Energi Markets (mangeårig støtte til og samarbeid med innovasjonsmiljøet og klyngen) Arena Bærekraftige Bygg (initiativ for å danne et bedriftsnettverk innenfor byggevareindustrien m.m.) VRI (smarte energiløsninger og bærekraftige bygg er to av tre innsatsområder) I fylkeskommunens egne anskaffelser på bygg og transport. I Østfold finnes allerede mange bedrifter som representerer en bredde i eksempler på morgendagens klimaløsninger: Vi har sannsynligvis verdens mest avanserte bio-raffineri, jordog skogbruk, biogassproduksjon, produksjonsbedrifter av klimaløsninger som kabler og av elkjøretøy, kunnskapsleverandører, produksjon av fornybar kraft, forskning og utvikling samt bedrifter innen digitalisering av energi- og transportsektoren for å nevne noen. Markedets etterspørsel etter klimavennlige varer og tjenester er i vekst, og er en sterk driver for omstilling i næringslivet. Sammen med muligheter for kostnadskutt og effektivisering gjør

75 dette det økonomisk fordelaktig å omstille seg til en mer ansvarlig og bærekraftig produksjon. Bedrifter som tar en miljøansvar oppnår bedre omdømme, positiv interesse fra kunder, investorer, myndigheter og potensielle arbeidstakere. Innkjøp I sin innkjøpsstrategi har Østfold fylkeskommune et mål knyttet til miljø hvor Østfold fylkeskommune ved planleggingen og gjennomføringen av enhver anskaffelse skal ha fokus på - og vektlegge hensynet til miljø i anskaffelsen, slik at denne bidrar til en samlet sett redusert miljøbelastning. Alle anskaffelser skal vurderes i et livssyklusperspektiv. Østfold fylkeskommune har i planperioden hatt stor fokus på å etterleve regelverket for offentlige anskaffelser, internt reglement, lokale-, regionale- og sentrale politiske føringer til miljøkrav i offentlige anskaffelser. Østfold fylkeskommune er en stor aktør med betydelig markedspåvirkning og har derfor et ansvar for å etterspørre miljøvennlige varer og tjenester, samt knytte til seg miljøvennlige leverandører. Fokuset på miljøkrav i offentlige anskaffelser har vært rettet mot miljøvennlige varer, CO 2 utslipp, hensyn til livsykluskostnader og ta sosialt ansvar ved å sette krav til oppfyllelse av ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, FN) konvensjonene og barnearbeid og sosiale forhold samt krav til lærlingeklausuler og ordnede lønns og arbeidsforhold. Østfold er godt i gang med sitt «grønne og bærekraftige arbeid og har blant annet gjort seg bemerket med: Østfold fylkeskommune ble i 2014 tildelt KS og ZERO s prisen for «Årets lokale klimatiltak» for felles opplegg for anskaffelse og utbygging av ladestasjoner for el-biler i kommunene i Østfold. Ladestasjon-prosjekt, 2014, utbygging av ladestasjoner for elbiler. Kantinen på fylkeshuset har mottatt pris fra Debio for god bredde i servering av økologisk matvarer. ØFK oppfyller kravene til sortimentsbredde og andre vilkår og er en godkjent Fairtrade fylkeskommune. Fylkeskommunale bygg Østfold fylkeskommune vedtok i 2014 en eiendomsstrategi som vektlegger at utviklingen av fylkeskommunens bygningsmasse og eiendommer, skal være bærekraftig og ivareta livssyklusperspektivet. Det skal jobbes systematisk og målrettet med energiforbruket og inneklima i bygg, og samtidig som det skal vektlegges miljøvennlig materialbruk med lavest mulig klimagassutslipp og minimalt innhold av helse og miljøskadelige stoffer. Sammenhengen mellom byutvikling, lokalisering og faktorer som klimagassutslipp, verdiskaping og helse, skal vektlegges. Samarbeid/arbeidsformer For å få til et fornybart Østfold kreves det bred mobilisering i alle deler av samfunnet. Østfold fylkeskommune har arenaer og virkemidler innenfor flere sektorer. Fylkeskommunen har virkemidler på ulike områder, og dermed muligheter til å være med å mobilisere, påvirke og legge til rette for en samfunnsutvikling med grønne løsninger og tilnærmet nullutslipp av klimagasser. Samarbeid på tvers vil være nøkkelen til å løse mange utfordringer knyttet til mye av det som må gjøres annerledes i framtiden. Samarbeid med andre aktører i

76 Østfoldsamfunnet, er allerede en viktig arbeidsform blant annet gjennom Klima Østfold, Energiforum Østfold og Bypakke Nedre Glomma. Fylkesrådmannens vurdering Klimatiltak blir lett kontroversielle fordi de utfordrer etablerte økonomiske interesser og kan kreve endringer i innarbeidede vaner og tankesett. Men klimatiltakene kan også gi nye muligheter. Overgangen til lavutslippssamfunnet vil innebære endringer på bred front, og kreve et bredt sett med virkemidler. En aktiv innovasjonspolitikk, som både støtter opp under utvikling og utprøving og bruk av klimavennlige løsninger, er et sentralt element. For å lykkes må ansvaret for klimamålene gjennomsyre alle politikkområder. Arealplanleggingen Fylkesplanen har gitt en forutsigbar ramme og retning for kommuneplanarbeidet og alle samfunnsaktører. I utviklingsprosessen mente flere aktører imidlertid at den kunne vært strengere, og at det var nødvendig for å møte klimautfordringene. Med ny plan- og bygningslov har man dessuten fått et nytt verktøy som kunne sikret samfunnet mot en del omkamper: Regionale planbestemmelser. Samtidig er fylkesplanen et resultat av mange kompromisser og målavklaringer og fører ikke i seg selv til et grønt skifte på kort sikt. Fylkesplanen er utarbeidet av fylkeskommunen på vegne av Østfoldsamfunnet. Fylkesplanens resultater er avhengig av den samlede viljen hos alle samfunnsaktører til å bruke den som et verktøy for å strekke seg i retningen den skisserer. Det holder ikke om fylkeskommunen fremmer innsigelser hvis øvrige aktører motarbeider målene. Det er foreslått å rullere fylkesplanen for å sikre et nytt bredt eierskap til denne som verktøy. Det innebærer at en del av målkonfliktene skal veies mot hverandre på nytt. Det gir muligheter for å stramme inn eller justere, tilpasse og oppdatere, men også risiko for å svekke planen som verktøy. Transportsektoren Infrastruktur Østfold fylkeskommune fortsetter med en satsning på infrastruktur for fornybare drivstoff til el og biogass, i tråd med erklæringen om Fossfri grenseregion i For el prioriteres egne virksomheter og tilskudd (i samarbeid med kommuner og ENOVA) til komplettering av hurtigladedekningen på Østfold-veiene. For biogass prioriteres bruk av innkjøpsfunksjonen. Gjennom samarbeid og innspill til Movar bidro fylkeskommunen til å sikre etablering av fyllestasjon for biogass i Moss. Det bør gjøres et lignende fremstøt overfor IØR for å utfordre eierkommunene til å få frem et beslutningsgrunnlag og en beslutning på valg av drivstoff for neste anbudsprosess. Buss og taxi Fylkeskommunen bør være tydelige på hvilken utvikling som ønskes for sine fremtidige bussanbud. Fylkeskommunen bør velge fornybarløsninger som er langt fremme i utviklingsprosessen og kan sikre en god drift og en konkurranse blant leverandører.

77 Fylkeskommunen bør i neste anbudsprosesser for taxidrift legge til grunn en avgjørende vurdering av og belønning for tilbydere som opererer med fornybare drivstoff. En slik prosess vil kunne vesentlig redusere utslipp fra transportvirksomheten og være med å gi innbyggerne for øvrig et valg mellom fornybart og fossilt i møtet med taxitjenester. Begge strategier forventes å ha en merkostnad som ligger under 4%, basert på dagens teknologiutvikling. Egne kjøretøy Fylkeskommunen har gjennom vedtak i Økonomiplanen for og erklæringen fra prosjektet Infragreen satt mål om å bli fossilfri innen Levealderen på kjøretøy i fylkeskommunal eie er rundt 10 år slik at utskiftningen bør starte nå for å nå målene, og det bør innarbeides en ordning for kostnadsdekning til merkostnad for kjøp av kjøretøy på fornybare drivstoff for å få i gang utskiftningen. Næringssatsing I en omstilling til et lavutslippssamfunn, vil næringspolitikk og verdiskaping være viktige elementer. Ved hjelp av omstilling kan det stimuleres til økonomisk aktivitet som samlet sett gir lavere miljøbelastninger. For å realisere til et grønt skifte, må alle sektorer være orientert mot å sikre en effektiv verdiskaping innenfor en bærekraftig ramme. Dette innebærer at eksisterende næringer over tid konverterer til fornybar energi og transport, og at nye næringer etableres basert på disse løsningene. Innen denne konverteringen er det i seg selv potensiale for næringsutvikling- En «grønn arbeidsplass» vil ha fokus på ressurseffektivitet og hvordan man kan få mer ut av mindre. «Grønne arbeidsplasser «vil ikke minst innbefatte næringene som trengs for å oppnå et grønt skifte internasjonalt. Dette vil følges opp i de ulike arbeidene knyttet til næringsarbeidet i Østfold fylkeskommune: Næringsriket Østfold og rullering av FoU og Innovasjonsstrategien vil sammen utgjøre ny Regional plan for Næringsutvikling, Forskning og Innovasjon. Nye strategier og tiltak på næringsområdet vil forankres der. Et forslag til strategi for bioøkonomi skal ferdigstilles før sommeren. Den vil inneholde forslag til hvilke roller fylkeskommunen bør ta, konkrete tiltak og virkemidler på området. Strategien vil svare opp fylkestingets vedtak i budsjett 2016 om å utvikle Østfold til et kraftsenter for biobaserte næringer. Fylkesrådmannen har tatt initiativ til å kartlegge hvilke forutsetninger Østfold har for å samle relevante aktører i et nettverk som kan dra i gang utviklingen fram mot Industri 4.0 i fylket. Omstilling til større grad av digitalisering og automatisering kan best skje i et samarbeid mellom næringslivet og myndighetene og kunnskapsmiljøene, mellom bedriftsledere og fagforeninger, mellom industrinæringen og den digitale næringen. Fortsatt støtte opp om de regionale utviklingsmiljøene innenfor grønn teknologi, så som Østfoldforskning og Smart Innovation/NCE Smart Energy Markets og initiativet om å etablere et bedriftsnettverk innenfor bærekraftige bygg. Det må arbeides på ulike nivåer slik at man kan bygge opp under verdensledende industri, som i mange tilfeller handler om fremtidens klimaløsninger (f.eks. Borregaard, Nexans). Men også økt lokal verdiskaping er sentral på grunn av nærmarkedet. Innkjøp

78 Som stor og profesjonell innkjøper har Østfold fylkeskommune en mulighet til å stille krav og gi signaler til leverandørmarkedet. Vår virksomhet skal, ved å stille krav til våre avtaleleverandører, bidra til økt verdiskapning og leverandørutvikling. Vi skal ha en god dialog med leverandørmarkedet og gjennom åpen og rettferdig konkurranse knytte til oss de beste leverandørene. Hensynet til miljø, innovasjon, sosialt ansvar og motvirkning av sosial dumping i anskaffelser er forankret i lov og forskrift om offentlige anskaffelser For å sikre innovative, effektive anskaffelser og effektiv bruk av samfunnets ressurser vil det fremover være viktig med god dialog med markedet, veiledende kunngjøringer slik at markedet kan forberede seg på anskaffelsen i god tid og gjennomføring av kurs til leverandørmarkedet mtp hvordan levere et godt tilbud til det offentlige. Fylkesrådmannens anbefaling Arbeidet med de ulike utviklingsområdene tas med og vurderes i rulleringen av fylkesplanen. Bærekraftig utvikling og Parisavtalens ambisjoner vil være naturlig utgangspunkt for ambisjonene i ny fylkesplan. Sarpsborg, 2.mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Arbeidet med de ulike utviklingsområdene tas med og vurderes i rulleringen av fylkesplanen. Bærekraftig utvikling og Parisavtalens ambisjoner vil være naturlig utgangspunkt for ambisjonene i ny fylkesplan. Sarpsborg, 24.mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

79 Saksnr.: 2016/8123 Løpenr.: 50355/2016 Klassering: Saksbehandler: Guri Bugge Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Næring og kulturkomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Deltakelse i Horisont2020-prosjekt om klima- og energiplanlegging Vedlegg 1 Pentahelix prosjektskisse Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har etablert et utstrakt samarbeid om utarbeidelse og gjennomføring av klima- og energiplaner med både kommuner og private aktører. Dette arbeidet kan løftes ytterligere gjennom deltakelse i internasjonale prosjekter. Fylkeskommunen har nå fått mulighet til å delta i en søknad om et Horisont2020-prosjekt om dette temaet. Deltakelsen forutsetter medlemsskap i den europeiske samarbeidsorganisasjonen Covenant of Mayors, og aktiv deltakelse i utarbeidelsen av søknaden. Om prosjektsøknaden godkjennes, vil det være fullfinansiert av EU-midler. Fakta Østfold fylkeskommune har etablert gode samarbeidsrelasjoner med kommuner, forskningsmiljøer, og frivillige organisasjoner gjennom nettverkene Klima Østfold og Energiforum Østfold. Gjennom disse samarbeidene er det utarbeidet felles innkjøpsavtaler for miljøvennlige løsninger, klimagassregnskap og gjennomført tiltak i Handlingsprogram Klima og Energi. I det siste er det blitt gjennomført folkemøter og grønne uker flere steder i fylket for å hjelpe befolkningen med å finne alternativer til fossil oljefyring, og man har satt fokus på elsykler ved å støtte flere ulike lokale arrangementer. Denne typen samarbeid mellom ulike offentlige aktører, og mellom offentlige og private aktører, er ikke vanlige ellers i Europa. Ved hjelp av Osloregionens Brusselkontor er fylkeskommunen kommet i kontakt med aktører i ulike deler av Europa, som enten har etablert denne typen samarbeid, eller ønsker å gjøre det. Østfold fylkeskommune har lang erfaring med internasjonale prosjekter, men fokus har vært på Interreg-ordningen. Gjennom en bevisst satsing på internasjonale prosjekter har man kunnet styrke satsingen på miljø- og klimaområdet vesentlig. Biogas2020, Hela Gröna Vägen og Ren Kystlinje er eksempler på pågående Interreg-prosjekter som allerede har gitt positive

80 ringvirkninger og økt kunnskap om fornybare energikilder, fossilfri transport og redusert forsøpling. Interreg-prosjekter krever 50 % medfinansiering, og utløser på norsk side kun statlige tilskudd. For å få tilgang på deler av de midlene den norske stat hvert år overfører til EU, må man se etter andre støtteordninger. Det fantes tidligere flere ulike støtteordninger for forskning og utvikling i EU, der de mest aktuelle for klima, miljø og energi var FP7 (forskning) og IEE (Intelligent Energy Europe). IEEprogrammet var godt egnet for offentlige aktører, og var direkte knyttet til Enova sine programmer. Gjennom IEE-programmet kunne man få støtte til å utvikle klimaplaner og gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Regionale energikontorer, som Energiråd Innlandet, og samarbeidsplattformer som Covenant of Mayors, ble utviklet med støtte fra IEE. Møre og Romsdal fylkeskommune fikk 1 million NOK i støtte fra IEE til å gjennomføre tiltak i sin klimaplan. Det var få eller ingen krav til forskningshøyde i disse prosjektene. I dag er IEE og FP7 tatt inn i Horisont2020-programmet, men mange av satsingsområdene i IEE er blitt videreført gjennom delprogrammet CSA. Det er nå en fordel å knytte forskere til prosjektet, men i motsetning til mange av de andre delprogrammene, er det gjennomføringsevne og «impact» som er det viktigste i CSA-utlysningene. Covenant of Mayors (Ordførertraktaten) er en av de største klimanettverkene for lokale og regionale myndigheter i Europa, og for flere av utlysingene i Horisont2020 er det nesten en forutsetning at man er medlem av dette nettverket. Nettverket er en god arena for kunnskapsspredning, og er viktig profilering for de europeiske kommunene og regionene som fokuserer på klima- og energiarbeid. Medlemsskapet er gratis, og siden Østfoldkommunene allerede har klimaplaner og et etablert samarbeid om å gjennomføre dem, tilkommer det lite ekstraarbeide med et slikt medlemsskap. Krav til kommunale medlemmer i Covenant of Mayors Gå ut over EUs mål om 20 % reduksjon av CO2-utslipp gjennom en bærekraftig handlingsplan for energi Mobilisere innbyggere og virksomheter til å delta i utviklingen av en handlingsplan om nødvendig politikk og virkemiddel for å kunne nå måla Produsere en årlig ekstern evalueringsrapport for å overvåke og verifisere gjennomføringa av handlingsplanen Dele erfaringer og kunnskap med andre byer og områder Organisere energidager e.l. i samarbeid med EU og andre deltagende byer for å spre informasjon til innbyggerne om muligheter og fordeler ved smartere bruk av energi Informere lokale medier om utviklinga av handlingsplanen med jevne mellomrom Delta på EU sin årlige konferanse for ordførere for bærekraftig energi i Europa Spre budskapet om avtalen og oppfordre andre ordførere om å slutte seg til nettverket Status i Østfold Tilsvarende mål i Østfold er mellom 20 og 100 % reduksjon. Del av normal norsk klimaplanprosess Del av ordinær kommunal styring (årsberetning og regnskap) Gjøres allerede gjennom Klima Østfold Gjøres allerede gjennom Klima Østfold Gjøres allerede av kommunene og gjennom Klima Østfold En nyttig arena for Østfold å være representert på. Kan løses enkelt ved hjelp av nettsiden klimaogmiljø.com,

81 Sette av nødvendige ressurser til å gjennomføre disse forpliktelsene Krav til fylkeskommunale medlemmer i Covenant of Mayors Fremme kjennskap til CoM til kommunene i regionen, og bistå de kommunene som ønsker å melde seg inn Bidra med planfaglig hjelp med å utvikle kommunale energi- og klimaplaner Bidra økonomisk (gjennom egne budsjett, eller ved å hjelpe dem å utnytte statlige/europeiske finansieringsordninger) til utarbeiding og gjennomføring av de kommunale planane Hjelpe medlemskommunene med å gjennomføre lokale energidager Rapportere jevnlig til CoM om kva for resultat som er oppnådd i regionen og sosiale media. Kommunene har oppnevnt klimakontakter til Klima Østfold. Status i Østfold Østfold fylkeskommune har sekretariatet i Klima Østfold, denne oppgaven kan løses der. Gjøres allerede av planavdelingen Gjøres allerede gjennom Klima Østfold Gjøres allerede gjennom Klima Østfold Kan løses ved å sende inn Klima Østfolds årsrapport etter at den er godkjent av årsmøtet. Dette kan være god markedsføring av Østfold i Europa. Samarbeidet i Klima Østfold er basert på de kommunale og fylkeskommunale klimaplanene, der mål og tiltaksprogram er brukt som utgangspunkt for en felles handlingsplan. Alle kommuner i Norge er pålagt å drive klimaplanlegging, men planene og handlingsprogrammene har ofte ulike kvalitet og innhold. Det har vist seg særlig utfordrende å få forankret klimaplanene vertikalt, mot regionale og statlige planverk og klimamål, og horisontalt; mellom kommuner og mellom offentlige og private aktører. Utarbeiding og oppfølging av klimaplaner tar store ressurser i hver enkelt kommune, uten at man alltid ser at dette arbeidet resulterer i reduserte klimagassutslipp. I Regional planstrategi for Østfold er klimaplanarbeidet satt på kartet i De kommunale klimakontaktene har diskutert muligheten for å gjøre et felles arbeid med klimaplaner i , for å sikre bedre samordning og kvalitet, og redusere den totale ressursbruken til planarbeidet. En slik felles planprosess vil også gi store muligheter til å inkludere andre samfunnsaktører i utforming av planene på en ryddig måte, og på den måten sikre en bred enighet om hvilke tiltak som må til for å nå målene om reduserte klimagassutslipp i Østfold. Horisont2020 har nå utlyst midler til «Supporting public authorities to foster multi-level governance, linking up local, regional and national levels for delivering integrated sustainable energy planning and projects to achieve synergies and economies of scale», med søknadsfrist 15. september. Om man lykkes med å skape et godt konsortium, og utarbeide en god prosjektsøknad, kan det være mulig å søke midler herfra til å styrke innsatsen med klimaplanarbeid, Klima Østfold og Energiforum-samarbeidene. I samarbeid med potensielle partnere i Kroatia, Makedonia, Latvia, Belgia, Tyskland og Spania er det utarbeidet en

82 prosjektskisse rettet inn mot denne utlysningen. Prosjektet har fått arbeidstittelen «Pentahelix». Trippel helix er et begrep som brukes på samarbeid mellom det offentlige, private virksomheter og forskningsaktører. I betegnelsen Quadruppel helix inkluderer man også frivillige organisasjoner. «Pentahelix» vil være et prosjekt hvor man jobber for å få hele samfunnet, fra den enkelte innbygger til statlige myndigheter, til å samarbeide om å redusere klimagassutslipp gjennom god og effektiv kommunal og regional planlegging. Fylkesrådmannens vurdering Samarbeidene Klima Østfold og Energiforum Østfold har bidratt til å løfte Østfoldssamfunnets satsing på klima og energi, og har gitt fylket et svært godt nasjonalt omdømme på dette området. Dette har blant annet vist seg gjennom at Østfoldaktører har fått Zero-prisen for beste lokale klimatiltak to år på rad (det tredje året kom vi på andreplass). Østfold fylkeskommune har hatt god erfaring med internasjonale samarbeidsprosjekter på klima- og energiområdet, og har gjennom forskjellige Interreg-prosjekter fått utløst betraktelige ressurser til å gjennomføre tiltak i lokale og regionale klimaplaner. Fylkesutvalget har tidligere vedtatt at Østfold fylkeskommune også bør orientere seg mot andre EU-programmer, slik som Horisont2020. Siden klima og energi er blant hovedfokusområdene i Horisont2020, og man på klima- og energiområdet har god erfaring med internasjonale prosjekter, vurderer fylkesrådmannen at dette kan være et godt fagområde å ta utgangspunkt i for en Horisont2020-søknad. Det er statistisk sett omtrent 10 % sjanse for å lykkes med en Horisont2020-søknad. Om man når gjennom, vil prosjektet kunne få 100 % finansiering fra EU. Støtten vil kunne beløpe seg på rundt 2-3 millioner NOK fordelt over en treårsperiode. Med stor støttegrad, og mulighet for å bruke støtten til arbeid fylkeskommunen uansett skal gjøre, vil et slikt prosjekt medføre relativt liten kostnad og risiko for Østfold fylkeskommune. Den økonomiske risikoen i H2020- prosjekter ligger imidlertid i søknadsfasen. Etter hvert som man får erfaring med denne type søknader kan man effektivisere arbeidet, men siden dette er den første Horisont2020- søknaden Østfold fylkeskommune utarbeider, må man regne med noe større utgifter til arbeidstid, reiser og eksperthjelp i forbindelse med søknadsskrivingen. Forskningsrådet kan gi inntil i støtte til dette arbeidet, men den øvrige kostnaden må dekkes over fylkeskommunens ordinære budsjett. Total kostnad er estimert til drøyt NOK. Uavhengig av om søknaden blir innvilget eller ikke, vurderer fylkesrådmannen at dette arbeidet vil være en god investering i kompetanseheving og nettverksutvikling for fylkeskommunen og våre samarbeidspartnere i Østfold. For å sikre at Østfold fylkeskommune blir vurdert som en seriøs aktør på den europeiske klima- og energiarenaen, anbefaler fylkesrådmannen innmelding inn i Covenant of Mayors. Deltakelse i dette nettverket vil også kunne gi nyttige innspill og nye ideer til hvordan vi kan komme et skritt videre i arbeidet med klima og energi. Etter fylkesrådmannens vurdering vil medlemsskap i Covenant of Mayors ikke utløse behov for flere ressurser, siden det kan løses som en del av det ordinære arbeidet med Klima Østfold og Energiforum Østfold. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune meldes inn i Covenant of Mayors. 2. Østfold fylkeskommune vil delta i prosjektet «Pentahelix», for å få utarbeidet og

83 gjennomført bedre klimaplaner. 3. Østfold fylkeskommune vil bidra aktivt i arbeidet med utvikling av Pentahelixsøknaden. Midlene til dette arbeidet tas fra Klima-, Vann- og landbruksseksjonens ordinære budsjett midler til utredninger. Det skal i tillegg søkes om støtte fra Forskningsrådet gjennom programmet PES2020. Sarpsborg, 11. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune meldes inn i Covenant of Mayors. 2. Østfold fylkeskommune vil delta i prosjektet «Pentahelix», for å få utarbeidet og gjennomført bedre klimaplaner. 3. Østfold fylkeskommune vil bidra aktivt i arbeidet med utvikling av Pentahelixsøknaden. Midlene til dette arbeidet tas fra Klima-, Vann- og landbruksseksjonens ordinære budsjett midler til utredninger. Det skal i tillegg søkes om støtte fra Forskningsrådet gjennom programmet PES2020. Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

84 Saksnr.: 2016/4665 Løpenr.: 47392/2016 Klassering: M39 Saksbehandler: Helene Gabestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Næring og kulturkomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Høringsuttalelse til NOU 2015/16 Overvann i byer og tettsteder - som problem og ressurs Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Mer intens nedbør øker utfordringene med håndtering av overvann. Klimaendringene er viktigste årsak. Økt fortetting og nedbygging av naturlige arealer forsterker problemene. Påfølgende skader på bygg og anlegg fører til store samfunnsmessige kostnader. Bedre planlegging er den beste måten å håndtere problemene på, blant annet med åpne naturlige vannveier, sikre og legge til rette for grøntareal og vegetasjon og ikke tette igjen alle overflater. Østfold fylkeskommune har som regional planmyndighet, som veieier og som vannregionmyndighet for vannregion Glomma også en interesse i og et ansvar for at overvann håndteres på en god måte. Overvannsutvalget leverte sin utredning, NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder, til klima- og miljøministeren 2. desember Klima- og miljødepartementet sendte NOUen ut på høring 1. februar, med høringsfrist 3. mai Overvannsutvalgets mandat var blant annet å klargjøre kommunenes rammebetingelser og ansvar når det gjelder overvann. NOUen gir oversikt over utfordringer, virkemidler og rammebetingelser for håndtering av overvann. Avledning og forurensning fra veier, inkludert fylkesveier, blir også vurdert. Det er forslag til endringer i Plan- og bygningsloven, klargjøring av kommunenes ansvar, og hvordan økte kostnader kan finansieres gjennom gebyr.

85 Utredningen belyser overvann som både en utfordring og en mulig ressurs på en god måte. Mange av forslagene i rapporten er målrettede og vil bidra til at samfunnet som helhet blir bedre rustet til å håndtere overvann. Fakta Nedbør og snøsmelting i byer og tettsteder med mange og tette flater gir hurtig og stor avrenning som må håndteres på en trygg måte for å hindre skadevirkninger på bygg og infrastruktur, helse og miljø. Årsakene til problemene er imidlertid sammensatt, da mengden overvann skyldes både naturgitte forhold, klimaendringer og lokal, menneskelig påvirkning gjennom fortetting og andre inngrep. Overvann som problem og ressurs «Overvann» kan være både en ressurs og en trussel. I kontrollerte omgivelser bidrar vann til livskvalitet for mange mennesker. Mange norske byer og tettsteder har åpnet opp vannveier, etablert parker med badeplasser eller på andre måter integrert vann på overflaten som en berikende ressurs for lokalmiljøet. Overvann blir en trussel eller et problem først når det er for mye av det. Men da øker til gjengjeld skaderisikoen betydelig. Det dreier seg både om skader på bygninger og infrastruktur, og risikoen for forurensning av for eksempel drikkevannskilder eller andre vassdrag. Som samfunn har vi blitt mer sårbare gjennom måten vi bygger på, og hvordan vi utnytter arealene. Boligområder som ble vurdert som trygge for 20 år siden kan i dag være svært utsatte. Utbyggingsmønster og urbanisering har stor effekt på graden av sårbarhet for overvann. En utvikling med fortetting av byer og tettsteder for å redusere transportbehovet og imøtekomme den raske befolkningsveksten har samtidig redusert den naturlige kapasiteten til å ta unna større vannmengder. Selv om klimaendringene skjer over hele Norge, rammes lokalsamfunn ulikt. Kommunesektoren gjør allerede i dag en stor innsats for å forebygge effektene av mer overvann, men er avhengige av et tett samarbeid med både stat og andre aktører for å finne de mest kostnadseffektive løsningene på hvordan utfordringene skal håndteres. Det er behov for å integrere overvannshensyn bedre i både kommunale planer og forvaltning av arealer, bygninger og infrastruktur. Det er viktig for å forebygge negative effekter av mer overvann, og for å ta i bruk overvann som en ressurs for lokalsamfunnet. Mål og prinsipper for overvannsutvalgets forslag Målet for overvannshåndtering er å forebygge skade på bygninger, infrastruktur, helse og miljø, og samtidig utnytte overvannet som en ressurs. Tiltakene skal i utgangspunktet være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og overvannsutfordringene bør løses lokalt. Den enkelte har et særlig ansvar for å håndtere overvann på egen eiendom, men stat og kommune bør ha et overordnet ansvar. Tilnærming til overvannshåndtering må ta hensyn til regionale og lokale klimaforskjeller. Regelverket må ivareta dette. Hovedpunktene i utvalgets forslag

86 Kravene i plan- og bygningsloven blir styrket, blant annet gjennom at kommunene får plikt til å inkludere avrenning og vannbalanse i planleggingen og mulighet til å planlegge for å gjennomføre overvannstiltak. Det blir endringer i plan- og bygningslovens gjennomføringsregler og byggesaksregler, presisering i byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift, og det kommer nye virkemidler rettet mot eksisterende bebyggelse. Håndtering av forurenset overvann. Det blir krav om systematisk tømming av sandfang i tettsteder. I tråd med prinsippet «forurenser betaler» er det veieier som er ansvarlig for slik tømming, og som må ta kostnaden for det. Avledning av overvann i vassdrag, og bruk av naturlige flomveier. Det blir mulighet for kommunene å vedta krav om gjenåpning av lukka vassdrag. Det blir plikt for kommunen å vurdere å fastsette byggegrense på inntil 100 meter mot vassdrag. Forenklet saksbehandling av tiltak som er både vassdragstiltak og overvannstiltak. Avledning av overvann fra vei. Bruk av konstruerte flomveier. Trafikkert vei eller gate kan om nødvendig tilrettelegges for å føre overvann etter nærmere fastsetting i plan. Kravene til veier som skal brukes til slike formål må implementeres i veinormalene. Finansiering. Innføring av et eget overvannsgebyr. Det blir mulig for kommunene å gebyrfinansiere etablering og drift av overvannsanlegg etter selvkostprinsippet. Når det gjelder ansvar for skade, er utvalget delt i synet på ansvarsplassering. Sektoransvaret og fordeling av overvannsoppgaver bør videreføres. NVE bør ivareta oppfølgingen av trygghetskrav for overvann og andre statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skader som følge av overvann. Avsluttende merknader fra utvalget Aktiv bruk av plansystemet og systematisk oppfølging og gjennomføring av planene i tråd med utvalgets forslag og anbefalinger vil gi god klimatilpasning, redusere skade og samtidig bidra til at overvannet kan brukes som en ressurs. Forslagene vil først og fremst medføre kostnader knyttet til gjennomføring av tiltak. Utvalget mener at disse kostnadene vil tjenes inn over tid i form av redusert omfang av overvannsrelaterte skader og kostnader. Fylkesrådmannens vurdering NOU om overvann er vurdert med utgangspunkt i Østfold fylkeskommune sin rolle som regional planmyndighet, som veieier og som vannregionmyndighet for vannregion Glomma.

87 Håndtering av overvann i planleggingen Forslagene vil gjøre klimatilpasning og håndtering av overvann mer eksplisitt i plan- og bygningsloven. Dette er fylkeskommunen positiv til. Utvalget følger opp Stortingsmelding 33 ( ) Klimatilpasning i Norge som peker på at det er nødvendig å sikre at kommunene har tilfredsstillende lovverk og rammer for å hindre skadevirkninger fra overvann i by- og tettsteder, og at kommuner bør ha en overordnet strategi for håndtering av overvann. Fylkeskommunen er positiv til at strategier for håndtering av overvann først og fremst skal utvikles og forankres i kommunene, der de lokale forholdene er best kjent. Det er usikkerhet knyttet til klimatiske fremtidsscenarier og lokale variasjoner i nedbør. Det kan være svært ressurs- og kostnadskrevende for kommunene å opparbeide seg tilpasset kunnskap og data for å kunne gjøre gode vurderinger i arealplanleggingen. Fylkeskommunen mener at utfordringene knyttet til overvannshåndtering er så komplekse at de fordrer et bredt samarbeid mellom forskningsmiljøer og offentlig forvaltning, i tillegg til samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer. Det er behov for oppbygging av kunnskap og kompetanse i kommunene. Lovforslag og merknader Plan- og bygningsloven gir kommunene mulighet til å ivareta hensynet til håndtering av overvann i arealplanlegging og byggesakshåndtering. Det er betydelige utfordringer knyttet til ny og eksisterende bebyggelse, der naturlig fordrøyende og infiltrerende overflater har blitt nedbygd (som parkeringsplass, vei, torg og annen bebyggelse). Det vil være svært utfordrende, om ikke umulig, å hindre skader fra overvann. Utvalgets forslag vil kunne bidra til å redusere de negative ringvirkningene fra økt overflatevann i årene som kommer. Det er samfunnsøkonomisk gunstig å planlegge godt. Forslagene vil bidra til å øke handlingsrommet til overvannshåndtering i kommunal planlegging. Vi er positive til endringene i plan- og bygningsloven for å styrke håndtering av overflatevann i kommunal arealplanlegging. Forslagene om lovfesting av minimumsstandard til trygghet mot overvannsskader i nye utbygginger, og forebyggende tiltak i eksisterende bebyggelse, vil innebære økte muligheter til styring, men også økt ansvar for kommunene. Dette kan bli svært kostnadskrevende for kommunene. En kan regne med det vil påløpe både administrative kostnader, kostnader knyttet til å bedre kunnskapsgrunnlaget, og kostnader knyttet til prosjektering / gjennomføring. Det blir lagt opp til mulighet for gebyrfinansiering, omtalt som «spleiselag» der alle bidrar. Dette stiller Østfold fylkeskommune seg positiv til. Den dyreste utbyggingen er den som blir ødelagt og må bygges på nytt. Det er hensiktsmessig, både samfunnsøkonomisk og i et trygghetsperspektiv, å være føre var. Alt tyder på at økte nedbørsmengder vil gi økt overvannsproblematikk i framtida. Der de forventede utfordringene fra overvann kan møtes allerede i den kommunale planleggingsfasen, vil store samfunnsøkonomiske innsparinger kunne gjøres. Dette vil komme

88 både kommunene, staten og private aktører til gode. Østfold fylkeskommune mener derfor at den økonomiske ansvarsbyrden bør fordeles på flere aktører enn kommunene. Håndtering av overvann fra fylkesveier Som veieier har Østfold fylkeskommune ansvar, selv om det er Statens vegvesen som har sektoransvaret for offentlige veier. Både kommuner og fylker har selvstendig ansvar. Kostnadene med fylkesveganlegg i byer og tettsteder vil øke betraktelig. Eksisterende overvannsanlegg er i stor grad sprengt, og det må regnes med langt større kostnadsandel ved å anlegge nye overvannsanlegg. Det er derfor viktig at dette planlegges grundig - også i tidlige planfaser og ikke minst i reguleringsplanfasen. Kommunene vil i langt større grad også kreve gebyrer/tilkoblingskostnader som Fylkeskommunen også må ta hensyn til. Kapittel 10 i utredningen tar for seg krav for å hindre forurensning til vei. Årsdøgntrafikk (ÅDT) i seg selv er ikke avgjørende for omfanget av forurensning til vei, utforming og overflate er også viktig for forurensende stoffer i overvannet. Andre faktorer som fartsgrenser, andel tungbiltransport og bruk av piggdekk er med å bidra til mengden støv som legger seg på veien. Vi vet også at veisalting er et stort problem. Samlet sett er alle disse faktorene viktig å ha fokus på for å redusere forurenset overvann. Mere rensing krever også anlegg for sedimentasjon (enten rensebassenger eller større kumanlegg). Dette er anlegg som krever areal, noe som kan være en utfordring i byer og tettsteder. Det er lagt til grunn at forurensning i størst mulig grad skal stanses ved kilden og at forurenser skal betale for nødvendige tiltak knyttet til egne utslipp, ideelt sett for å unngå at overvannet blir forurenset. Det store spørsmålet er ikke hvordan (Statens vegvesen viser til to mulige løsninger på s.103), men å ta høyde for disse problemstillingene i planlegging. Det hviler derfor et stort ansvar på de som planlegger, å sikre at håndtering av overvann blir tatt med i planleggingen av veianlegg. For å sikre at dette blir ivaretatt bør det vurderes å stille krav i PBL. I kapittel 17 går det fram at Statens vegvesen har et samlet ansvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele veitransportsystemet (stat/fylke/kommune) og også har delansvar på miljøområdet. Det er verdt å merke seg at en del av håndbøkene/veinormalene har tatt høyde for overvannsproblematikken, og i noen av håndbøkene er det fastsett krav til hvordan dette skal håndteres. Dette er bra, men spørsmålet er om det er tilstrekkelig eller om det burde vært stilt strengere krav. Utvalget sine vurderinger og anbefalinger er fornuftige. Håndbøkene i Statens vegvesen må i større grad enn i dag sette krav/kriterier til hvordan overvann på veiene skal håndteres. Men det overordnede kriteriet for å utføre tiltak når det gjelder overvann fra vei, er at det er en samfunnsøkonomisk god løsning.

89 Utvalget anbefaler at gjennomføring av dette arbeidet bør ligge hos Statens vegvesen. Dette virker fornuftig, ut i fra at de har sektoransvaret. Overvann i regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Glomma har et eget kapittel om klimatilpasning. Planen foreslår en rekke virkemidler og tiltak som må tas i bruk for håndtering av overvann. God overvannshåndtering er viktig også for å nå forvaltningsplanens mål om godt vannmiljø. Utredningens forslag imøtekommer dette på en god måte. Oppsummering Fylkesrådmannen mener at NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder belyser overvann som både en utfordring og en mulig ressurs på en god måte. Mange av forslagene i rapporten er målrettede og vil bidra til at samfunnet som helhet blir bedre rustet til å håndtere overvann. Klimaendringene er den viktigeste årsaken til mer intens nedbør, mens økt fortetting og nedbygging av naturlige arealer gjør naturlig avrenning vanskeligere. Den beste måten å håndtere problemene på, er bedre planlegging der en i størst mulig grad bruker naturens egne metoder til å håndtere vann åpne naturlige vannveier, elver og bekker, sikre og legge til rette for grøntareal og vegetasjon og ikke tette igjen alle overflater. Økt fortetting blir sett på som en god løsning for å redusere transportbehov og utnytte utbyggingsarealene bedre. Da er det svært viktig å planlegge for en god håndtering av overvannet, slik at det også kan bli en ressurs. Utfordringene er komplekse og fordrer et bredt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og med forskningsmiljøer. Det er behov for mer kompetanse i kommunesektoren på feltet. Forslagene om endringer i plan- og bygningsloven og klargjøring av kommunene sitt ansvar er fornuftige. Håndtering av overvann blir med dette forankret i kommunene og deres myndighet blir styrket. Utformingen av veinettet, inkludert fylkesveinettet må gjøres med hensyn til økt overvann. For å sikre at det blir tatt med i planleggingen av veianlegg, bør det vurderes å ta det inn som et krav i plan- og bygningsloven. Statens vegvesen sine håndbøker bør i større grad enn i dag sette krav/kriterier til hvordan overvann på veiene skal håndteres. Som vegeier må fylkeskommunen regne med langt større kostnader til overvannshåndtering både fra nye og eksisterende anlegg. Rensing av overvann vil kreve areal og renseanlegg som kan være kostnadskrevende. Østfold fylkeskommune er positiv til at økte kostnader for kommunene skal kunne gebyrfinansieres. Den økonomiske ansvarsbyrden bør likevel kunne fordeles på flere aktører enn kommunene.

90 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune mener at NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder gir en god oversikt over utfordringene med økt overvann. 2. Østfold fylkeskommune mener at flere av forslagene i NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder imøtekommer behovene for å oppnå målet om godt vannmiljø i vannregion Glomma. 3. Østfold fylkeskommune er positiv til at håndtering av overvann blir forankret i kommunene og at deres myndighet blir styrket gjennom endringer i plan- og bygningsloven. 4. Østfold fylkeskommune er positiv til at økte kostnader for kommunene skal kunne gebyrfinansieres. Den økonomiske ansvarsbyrden bør likevel kunne fordeles på flere aktører enn kommunene. 5. For å sikre at håndtering av overvann blir tatt med i planleggingen av veianlegg, bør det vurderes å ta det inn som et krav i plan- og bygningsloven. Statens vegvesen sine håndbøker bør i større grad enn i dag sette krav/kriterier til hvordan overvann på veiene skal håndteres. 6. Det er behov for mer kompetanse i kommunesektoren på håndtering av overvann. Et opplegg for opplæring må inkluderes i det videre arbeidet fra departementet sin side. Sarpsborg, 27. april 2016 Odd Roald Andreassen Kst. fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune mener at NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder gir en god oversikt over utfordringene med økt overvann. 2. Østfold fylkeskommune mener at flere av forslagene i NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder imøtekommer behovene for å oppnå målet om godt vannmiljø i vannregion Glomma. 3. Østfold fylkeskommune er positiv til at håndtering av overvann blir forankret i kommunene og at deres myndighet blir styrket gjennom endringer i plan- og bygningsloven. 4. Østfold fylkeskommune er positiv til at økte kostnader for kommunene skal kunne gebyrfinansieres. Den økonomiske ansvarsbyrden bør likevel kunne fordeles på flere aktører enn kommunene.

91 5. For å sikre at håndtering av overvann blir tatt med i planleggingen av veianlegg, bør det vurderes å ta det inn som et krav i plan- og bygningsloven. Statens vegvesen sine håndbøker bør i større grad enn i dag sette krav/kriterier til hvordan overvann på veiene skal håndteres. 6. Det er behov for mer kompetanse i kommunesektoren på håndtering av overvann. Et opplegg for opplæring må inkluderes i det videre arbeidet fra departementet sin side. Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

92 Saksnr.: 2012/10082 Løpenr.: 50627/2016 Klassering: N00 Saksbehandler: Knut Halvard Ramtvedt Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Revidert samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma Vedlegg 1. Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma Sammendrag Foreliggende reviderte samarbeidsavtale fremmes fordi gjeldende avtale terminerer i juni Samarbeidsavtalen beskriver avtalens parter, avtaleperiode og samarbeidets organisering. Avtalen beskriver også målene som arbeidet under avtalen rettes mot, samt partenes forpliktelser i samarbeidet. Fylkesrådmannen anser at en fornyet avtale mellom kommunene Sarpsborg og Fredrikstad, Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen og Jernbaneverket er hensiktsmessig for å nå, de i avtalen omforente, målene på en rasjonell og effektiv måte basert på de virkemidlene partene besitter hver for seg og sammen. Samarbeidsavtalen er også et viktig grunnlag for å inngå framtidige Bymiljø- og Byutviklingsavtaler med staten. De største endringene i forslaget til revidert samarbeidsavtale er: Hensikten med avtalen er forsøkt tydeliggjort gjennom en egen formålsparagraf Målet om et forpliktende samarbeid om arealpolitikken er forsterket Det operative målet om nullvekst i personbiltrafikken, som er vedtatt i belønningsavtalen og som vil være en premiss for en eventuell Bymiljøavtale, inngår nå i målene for transportpolitikken. Oppdrag og fullmakter for politisk styringsgruppe og administrativ ledelse, er oppsummert i egne mandat for Styringsgruppa og Rådmannsutvalget. Forslaget til revidert avtale følger som vedlegg til saksframlegget. Bakgrunn for saken Dette er et felles, likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune. Disse partene, sammen med Statens vegvesen, inngikk i 2011

93 en femårig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma. Fra januar 2016 har også Jernbaneverket sluttet seg til avtalen. Hovedmålet for samarbeidet var et langsiktig samarbeid for å utvikle Nedre Glomma som en attraktiv og konkurransedyktig region på en bærekraftig måte, basert på virkemidler innen areal- og transportsektoren. Samarbeidsavtalen utløper 30.juni Styringsgruppa for samarbeidsavtalen vedtok 11. mars 2015 å be Rådmannsutvalget om å fremme en felles sak om forlenging av avtalen, og å revidere avtaleteksten i tråd med endringer som har skjedd siden inngåelsen av avtalen i Hovedprinsipper og overordnede mål for samarbeidet skulle beholdes. De fem samarbeidspartenes administrasjon har ikke gjort omfattende endringer i mål og oppgaver, men teksten er oppdatert med tanke på vedtak som er fattet siden avtaleinngåelsen, samt at det er gjort språklige presiseringer og forbedringer. Fakta Nedre Glomma er en befolkningsrik region med felles bo- og arbeidsmarked som gir behov for et helhetlig transportsystem. I Nedre Glommaregionen har bykommunene, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket en felles forståelse av transportutfordringene vi har i dag og som vil komme med befolkningsvekst, økonomisk utvikling og økt samhandling. Arealbruk og transport henger nøye sammen og areal- og transportpolitikken er viktige verktøy for å styrke Nedre Glommas attraktivitet og konkurransekraft. Det er kommunene, fylkeskommunen og staten som former denne politikken, og det er derfor viktig at forvaltningsnivåene samarbeider på grunnlag av felles mål og strategier. Samarbeidsavtalen la i 2013 grunnlaget for utredning og lokale vedtak om en helhetlig Bypakke i Nedre Glomma, basert på delvis bompengefinansiering. Samarbeidsavtalens styringsgruppe har gjennom Prop. 50 S ( ) Utbygging og finansiering av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma i Østfold fått oppgaver ved gjennomføring av fase 1 og forberedelse til kommende faser av utbyggingsprosjektene (porteføljestyring). Den totale pakken har en beregnet kostnad på over millioner kroner, mens rammen for fase 1 er på millioner kroner. I Prop. 50 S ( ) Utbygging og finansiering av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma i Østfold for fase 1 av bompengeprosjektene i Nedre Glomma, er det lagt til grunn at prosjektene blir gjennomført etter prinsippene for porteføljestyring. Organisasjonen for porteføljestyring som forutsatt for gjennomføringsfasen av den bompengefinansierte delen av Bypakke Nedre Glomma (jevnfør Stortingsproposisjonen), har store likhetstrekk med organiseringen av samarbeidsavtalen. Ansvaret for porteføljestyring er derfor lagt til Styringsgruppa for samarbeidsavtalen. Porteføljestyring skal sikre en optimal prosjektgjennomføring i tråd med de strategiske og økonomiske målene for pakken. Hvis resultatene viser at målene i bypakka ikke vil bli nådd, må virkemidlene omprioriteres. Hvis kostnaden på noen av delprosjektene øker, vil andre delprosjekt ikke bli gjennomført. I porteføljestyringsorganisasjonen/ Styringsgruppa skal staten være representert ved Statens vegvesen og Jernbaneverket. Arbeidet i Styringsgruppa skal gi grunnlag for Stortingets, Samferdselsdepartementets og lokale myndigheters behov for

94 styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Det løpende arbeidet med et samlet handlingsprogram for tiltakene i den delvis bompengefinansierte bypakka er lagt til Statens vegvesen. Samarbeidsavtalen la også grunnlaget for at bykommunene i Nedre Glomma og fylkeskommunen kunne søke om avtale med staten om statlig belønningstilskudd for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk. I avtaleperioden skal personbiltrafikken ha 0-vekst med utgangen av 2013 som referansetidspunkt. Det ble inngått en avtale om statlige tilskudd på i alt 250 millioner kroner for perioden Belønningstilskuddet dekker en rekke tiltak for kollektiv, gange og sykkel og fungerer som forberedelse til de større, bompengefinansierte prosjektene. Jernbaneverkets utbyggingsstrategi med InterCity-satsingen på Østfoldbanen, er av stor betydning for framtidens transportsystem i Nedre Glomma. Fra og med 2016 har derfor Jernbaneverket sluttet seg til areal- og transportsamarbeidet i Nedre Glomma. Det er staten som finansierer jernbaneutbyggingen, og InterCity-utbyggingen er derfor ikke en del av bompengepakka for Nedre Glomma. Felles planlegging og samordning av utbyggingsprosjektene er imidlertid svært viktig. I Nasjonal transportplan ble det varslet en økt satsing på Bymiljøavtaler med de ni største byområdene i Norge for redusert klimautslipp som følge av transport. Den første Bymiljøavtalen ble signert i Trondheim i februar En forutsetning for å oppnå en avtale er at det er et sterkt, regionalt samarbeid med felles arealstrategier og felles planer for transportutviklingen. Det er viktig at innbyggerne i Nedre Glomma, næringslivet og samarbeidspartenes organer, kan bli presentert for helheten i areal- og transportsamarbeidet. Styringsgruppa har derfor vedtatt en kommunikasjonsstrategi for å framheve målene for samarbeidet og de enkelte tiltakene, samt å påvirke reisevanene i mer miljøvennlig retning, se også mandat for Styringsgruppa i 7 i forslaget til avtale. For å skape en sterk avsender er det utviklet en felles visuell identitet for tiltakene som faller inn under samarbeidsavtalen, belønningsordningen og bompenge-finansierte prosjekter og andre offentlige prosjekter. Dette omtales nå som Bypakke Nedre Glomma, uavhengig av finansieringskilde, og uttrykkes som en merkevare med felles logo og grafisk uttrykk. For InterCity-utbyggingen vil det i de fleste sammenhenger være naturlig at Jernbaneverket beholder sin profil for disse prosjektene. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at samarbeidsavtalen har fungert godt med tanke på å oppnå målene for areal- og transportutviklingen. Vedtaket i bystyrer og fylkesting i juni 2013 om en bompengefinansiert utbygging av transportsystemet i Nedre Glomma ville neppe vært mulig uten det samarbeidet som avtalen regulerer. Fylkesrådmannen mener derfor at samarbeidsavtalen bør fornyes med nye fem år. Det sentrale målet for samarbeidet under denne avtalen er å sikre at virkemiddelbruk hver av partene rår over samlet sett, er mest mulig effektive med hensyn til felles måloppnåelse - for regionen som helhet. Fylkesrådmannen mener derfor at areal- og transportpolitikken i Nedre Glomma er tjent med: Et felles regionalt grep

95 Langsiktig politikk som grunnlag for prioriteringer av kortsiktige tiltak Samordning av forvaltningsnivåenes planer og tiltak for å sikre helhetlige løsninger og økt forutsigbarhet Fylkesrådmannen mener at den reviderte avtaleteksten danner et godt grunnlag for videre samarbeid om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma. Gjennomføringen er imidlertid avhengig av at partene føler seg forpliktet av å følge opp konsensusbeslutningene som fattes i samarbeidsavtalens organer. Fylkesrådmannen vil derfor understeke at alle parter må ha et kontinuerlig fokus på det forpliktende samarbeidet som ligger til grunn for avtalen. Til nå har særlig transportsamarbeidet fått oppmerksomhet i samarbeidet, men for å nå målene i avtalen må oppmerksomheten også rettes mot et godt arealsamarbeid. Fylkesrådmannen mener at de foreslåtte styringsorganer er godt egnet til å lede arbeidet som hører inn under samarbeidsavtalen. I 7 er det foreslått et mandat for Styringsgruppa, Referansegruppa og Rådmannsutvalget. Dette er nytt i forhold til gjeldende avtale, men inneholder kun punkter som Styringsgruppa tidligere har fastsatt for sitt arbeid og som er praktisert i inneværende avtaleperiode. I løpet av høsten vil det gjennomføres en administrativ prosess for å se på organiseringen under Rådmannsutvalget. I saksframlegget for Handlingsprogrammet for fase 1 for 2016, varslet rådmennene en egen sak om fullmakt til Styringsgruppa til å foreta omprioriteringer i vedtatt Handlingsprogram. Fullmaktene som allerede gjelder for styringen av fylkesveier ble forutsatt lagt til grunn for en slik sak. Etter en nærmere vurdering av dagens budsjettrutiner og delegeringsreglement hos samarbeidspartene, mener fylkesrådmannen at det foreløpig ikke er formålstjenlig å fremme en slik sak om fullmakt til Styringsgruppa. Inndelingen i faser er i seg selv en viktig styring av porteføljen. Videre er det i fase 1 liten handlefrihet i de årlige handlingsprogrammene siden fase 1 kun inneholder ett stort vegprosjekt (rv.110 Ørebekk Simo). Det fremmes derfor ikke noen egen sak om fullmakter til Styringsgruppa, utover det som følger av mandat til Styringsgruppa i 7 i avtalen. Miljømessige konsekvenser Klimaforliket i Stortinget er en viktig premiss for alt arbeid som omfattes av samarbeidsavtalen. Det operative målet om 0-vekst i personbiltrafikken er satt for å redusere en av de viktigste kildene til klimagassutslipp. Det vises ellers til 5 i samarbeidsavtalen om mål for arbeidet. Økonomiske konsekvenser Tilslutning til samarbeidsavtalen medfører ingen økte utgifter for kommunene eller fylkeskommunen. Hensikten med avtalen er å regulere samarbeidet mellom partene slik at rasjonelle og effektive løsninger oppnås. I den helhetlige bypakka for Nedre Glomma, er det forutsatt en lokal finansiering på nivå med dagens budsjetter. I samarbeidsavtalen ligger likevel en sterk forpliktelse til å arbeide for finansiering av tiltak som det er enighet om å gjennomføre. I følge 8 i samarbeidsavtalene kan partene avtale tiltak som går utover finansieringen av bompenge-prosjektene og av tiltak som finansieres av statlige tilskuddsordninger. Dette må i

96 så fall innarbeides i de budsjettene som vedtas av bystyrene og fylkestinget. Fylkesrådmannen vil eventuelt komme tilbake til slike forslag i sitt årlige budsjettframlegg. På inntektssiden kommer statlige tilskuddsordninger som er tilgjengelig for store byregioner som har forpliktende avtaler om arealbruk og om nullvekst i personbiltrafikken, se omtale tidligere i saksframlegget. Samarbeidsavtalen er også en viktig forutsetning for de bompengefinansierte prosjektene. Bompengeinnkreving vil tilføre regionen ca mill.kr til de aktuelle prosjektene i løpet av innkrevingsperioden. Den felles prosjektadministrasjonen finansieres i form av et spleiselag fra kommunene (50%) og fylkeskommunen (50%), dersom dette ikke kan dekkes inn gjennom statlige midler eller bompenger. Fylkesrådmannens anbefaling Revidert samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma vedtas. Sarpsborg, 9. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Revidert samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma vedtas. Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

97 Saksnr.: 2013/3385 Løpenr.: 51891/2016 Klassering: N10 Saksbehandler: Elin Tangen Skeide Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Bypakke Nedre Glomma, fase 1 - Revidert handlingsprogram Vedlegg 1 Plan for bevilgninger til Bypakke Nedre Glomma fase 1, datert Bakgrunn for saken Likelydende saksframlegg fremmes for politisk behandling i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt i Østfold fylkeskommune. Med bakgrunn i Stortingets behandling av Bypakke Nedre Glomma fase 1 og gjeldende handlingsprogram har Statens vegvesen revidert forslag til handlingsprogram for fase 1, dvs. for perioden , jf. vedlegg 1. Fylkesrådmannen tilrår at forslag til handlingsprogram tas til orientering. Fakta Likelydende saksframlegg fremmes for politisk behandling i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt i Østfold fylkeskommune. Statens vegvesen har utarbeidet forslag til revidert handlingsprogram og forslag til budsjett 2017 for Bypakke Nedre Glomma fase 1, jf. vedlegg 1 og 2. Handlingsprogrammet er for perioden Første gjeldende handlingsprogram for Bypakke fase 1 ble vedtatt av plan og økonomiutvalget i Sarpsborg , bystyret i Fredrikstad samt fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune Dette inneholdt forslag til budsjett for 2016 og gjaldt for perioden I Prop. 50 S ( ) Utbygging og finansiering av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma er det lagt til grunn at Bypakka blir gjennomført etter prinsippene for porteføljestyring. Innenfor rammene for Bypakka kan det gjøres endringer for å sikre rasjonell framdrift og økonomistyring. Hvis kostnaden på noen prosjekter øker, vil andre prosjekter bli redusert

98 eller ikke gjennomført. Det er forutsatt en styringsmodell der styringsgruppa har ansvar for å sørge for god koordinering av Bypakkas portefølje. Det innebærer blant annet at handlingsprogrammet skal rulleres årlig og behandles av styringsgruppa. Dette var også signalisert i likelydende saksframlegg til behandling i kommunene og fylkeskommunen mai Forslag til budsjett 2017 vil være innspill til statsbudsjettet I tillegg til statlige riksvegmidler inngår bompenger og fylkeskommunale midler i finansieringen av Bypakke Nedre Glomma fase 1. Prosjekter finansiert med fylkeskommunale midler er hentet fra den gang gjeldende handlingsprogram til Regional Transportplan. Dette handlingsprogrammet rulleres årlig. Handlingsprogrammet for perioden , inklusiv investeringsprogram for 2017, er nå på høring og skal vedtas i juni av Østfold fylkeskommune. Østfold fylkeskommune oppfyller i revidert handlingsprogram for Regional Transportplan sine forpliktelser i Prop. 50 S ( ), der det forutsettes 109 mill. kr i fylkeskommunale midler (2014-kroner). Handlingsprogram for Regional Transportplan omfatter i tillegg midler til prosjekter som vil kunne inngå i neste faser av Bypakke Nedre Glomma. Nærmere om innholdet i revidert handlingsprogram for Bypakka Handlingsprogrammet inneholder midler til utbygging av rv 110 Simo Ørebekk som forutsettes åpnet for trafikk i 2017, men der en vesentlig del av totalkostnaden vil gjenstå til påfølgende år for etterarbeider og sluttoppgjør. Videre inneholder handlingsprogrammet midler til planlegging av tiltak i fase 1 og store prosjekter i fase 2 som først og fremst reguleringsplanlegging for fv 109. Det er i handlingsprogrammet også vist midler utover de 1,2 mrd. kr som inngår i Bypakka fase 1. Dette er midler til øvrig forberedelse av fase 2; byggeplanlegging og grunnerverv til fv 109 Torsbekkdalen Alvim. Handlingsprogrammet viser også hvilke tiltak for syklende og gående og kollektivtiltak som er prioritert i Fredrikstad og Sarpsborg. Fredrikstad Tiltak gående og syklende Omdisp. Endring i fht.opprinnelig HP Rv 110 Undergang ved Rakkestadsvingen +22 Byggestart endret fra 2017 til 2018 Rv 110 Begbyveien Borge skole +5 Byggestart endret fra 2017 til 2018 Fv 451 Undergang ved Rød skole -16 Utgår Rv 111 Undergang ved fv 526 Begbyveien -11 Utgår Rv 111 Torpegata 0 Grunnerverv og prosjektering pågår, byggestart i 2017 Fv 455 Buskogen Alshus +2 Bygging pågår og sluttføres i 2017 Fv 410 Møklegård Øyenkilen -1 Byggestart 2016 og sluttføring 2017 Kollektivtiltak Rv 111 Kollektiv-/sambruksfelt Rakkestadsvingen - Fjeldstad holdeplass 0 Byggestart 2018 (oppstart 2016 med belønningsmidler?) Rv 111 Kollektivfelt Årum bru 0 Regulering pågår. Byggestart 2018 Rv 111Kollektivfelt Vardeveien +3 Ferdig

99 Sundløkka holdeplass (E6) Tre av sykkeltiltakene i Fredrikstad har kostnadsøkning; rv 110 Undergang ved Rakkestadsvingen, fv 110 Begbyveien Borge skole samt fv 455 Buskogen - Alshus. Dette dekkes inn ved at to prosjekter utgår; fv 451 Undergang Rød skole og rv 111 Undergang ved fv 526 Begbyveien. Nye vurderinger av behovet for undergang ved Rød skole, samt løsningen som er regulert, har ført til en konklusjon om at dette prosjektet bør utgå. Mulige løsninger for undergang ved fv 526 Begbyveien er nå vurdert som så omfattende og kostbare at også dette prosjektet bør utgå. Det er særlig krav om universell utforming som det er krevende å få løst. I tillegg er det ett kollektivtiltak som har kostnadsøkning; rv 111 Kollektivfelt Vardeveien Sundløkka. Dette dekkes inn ved ekstra statlig tildeling. Sarpsborg Tiltak gående og syklende Omdisp. Endring i fht. opprinnelig HP Fv 118 (E6) Valaskjoldgt St.minister Koldstadsvei -7 Oppstart avhengig av jernbaneløsning og finansieringsmulighet. Fv 118 (E6) Sandbakken Skjeberg 0 Byggestart 2017 Rv 111 Nygårdshaugen Holmegil 0 Byggestart 2018 Kollektivtiltak E6 Utvidelse av Park&Ride Lekevoll +3 Byggestart 2016 Alle tiltakene i Sarpsborg er riksvegprosjekt som finansieres uten bidrag av bompengemidler. I Sarpsborg foreslås at gjennomføring av jernbaneundergangen for gående og syklende ved Valaskjold utsettes til det er mer klarhet i løsning for jernbanen. Inntil det er mer klarhet i jernbaneløsningen beholdes foreløpig 20 mill. kr til prosjektet. Tiltaket er kostnadsberegnet til 39 mill. kr og er således ikke fullfinansiert i handlingsprogrammet pr i dag. Fylkesrådmannens vurdering Det er et begrenset handlingsrom til å foreslå omprioriteringer ved utarbeidelse av budsjett I forslag til handlingsprogram er det imidlertid mulighet til å gi styringssignaler. For sykkeltiltak i Fredrikstad støtter fylkesrådmannen forslaget om å omprioritere midler fra de to sykkeltiltakene som utgår til å dekke kostnadsøkningen på de tre sykkeltiltakene som blir dyrere. Når det gjelder sykkelundergang i Sarpsborg fv 118 Valaskjoldsgate Statsminister Kolstads vei vil det være en viktig lenke i sykkelrute 1 mellom Sarpsborg sentrum og Grålum. Fylkesrådmannen vil vise til at det er stilt en del spørsmål ved om det er riktig å gjennomføre tiltaket. Dette blant annet fordi tiltaket blir såpass mye dyrere. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet er det avdekket svært dårlige grunnforhold og kostnadsestimatet er nå endret fra 25 mill. kr til 39 mill. kr. I tillegg er det usikkerhet knyttet til framtidig jernbanetrase i området som følge av utbygging av dobbeltspor InterCity og dermed stor risiko for at undergangen kan få en kort levetid. Det planlegges derfor ikke for byggestart for sykkelundergangen i Behandling i styringsgruppa for Bypakka:

100 Styringsgruppa for Bypakka behandlet den 4. mai 2016 revidert handlingsprogram for Bypakka fase 1 og gjorde følgende vedtak: 1. Forslag til handlingsprogram med budsjett 2017 for Bypakka fase 1 vedtas med følgende endring for tiltak gående og syklende i Sarpsborg: År Merknad Fv 118 (E6) Valaskjoldsgate Statsminister Kolstads vei Fv 118 (E6) Sandbakken - Skjeberg Rv 111 Nygårdshaugen - Holmegil 3,0 16,9 REDUSERT. Forslag til rpl ferdig. Oppstart avhengig av jernbaneløsning og finansieringsmulighet 10,0 39,0 10,1 Rpl vedtatt, prosjektering startet 23,2 3,1 Rpl pågår, vedtak høst Likelydende saksframlegg fremmes for politisk behandling i kommunene og fylkeskommunen der innstillingen er at forslag til handlingsprogram med budsjett 2017 tas til orientering. Miljømessige konsekvenser: Bypakke Nedre Glomma viderefører nasjonale mål i klimaforliket om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I det lokale vedtaket om Bypakka ble det forutsatt at utbygging av et sammenhengende hovednett for sykkel og tiltak som vil styrke kollektivtilbudet skal starte opp i en tidlig fase. En stor andel av midlene i fase 1 prioriteres for å starte utbygging av hovedvegnettet for sykkel og for å bedre framkommeligheten for kollektivtransporten. Økonomiske konsekvenser: Finansieringsplan for fase 1 av Bypakke Nedre Glomma er som følger: Tiltak Mill kr Sum Statlige midler Fylkeskommunale midler Bompenger Sum For Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har fase 1 ingen direkte økonomiske konsekvenser da denne fasen ikke inneholder kommunale midler. I det lokalpolitiske vedtaket om Bypakka er det forutsatt kommunale midler til Bypakke Nedre Glomma. For påfølgende faser av Bypakka vil det måtte tas høyde for kommunale midler i tråd med det lokalpolitiske vedtaket.

101 Fylkesrådmannens anbefaling Forslag til handlingsprogram med budsjett 2017 for Bypakka fase 1 tas til orientering. Sarpsborg, 13. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Forslag til handlingsprogram med budsjett 2017 for Bypakka fase 1 tas til orientering. Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

102 Saksnr.: 2016/8034 Løpenr.: 49308/2016 Klassering: Q10 Saksbehandler: Hans-Erik Fosby Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Vegnettsplan for Østfold - Del 1 Vedlegg 1 Vegnettsplan for Østfold - Del 1, Statens vegvesen Region øst, april 2016 Bakgrunn for saken Statens vegvesen Region øst har tatt initiativ til å utarbeide en Vegnettsplan for Østfold som er tenkt å være et styringsverktøy for utvikling av et helhetlig og funksjonsdyktig fylkesvegnett i Østfold basert på sentrale mål og føringer som grunnlag for viktige prinsipielle avklaringer. Fylkeskommunen bruker årlig om lag 450 millioner på fylkesveier. Det er viktig at disse midlene brukes på en best mulig måte for å oppnå både transportmessige og samfunnsmessige mål. I dag er det Regional transportplan og rullerende handlingsprogrammer som er førende for bruken av midlene, mens nivået avgjøres gjennom budsjetter og økonomiplaner. I tillegg kommer føringer gjennom enkeltsaker og enkeltvedtak. Siden Regional transportplan ble behandlet i 2012 har det kommet flere nye styringssignaler, og enkelte sider av regional transportplan (RTP) har fått økt betydning. Eksempler er enda tyngre vektlegging av reduserte klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer, sterkt fokus på forenklede løsninger for gående og syklende, større behov for brufornyelse og større ambisjoner for standardheving på tverrforbindelsene. Vegnettsplanen kan dermed bli et egnet verktøy for å følge opp de politiske føringene og forventningene. Fakta Planen beskriver både målene og utfordringene for fylkesveiene, en vedlikeholds- og investeringsstrategi og kriterier for hvilke prioriteringer som bør gjøres for investeringer og vedlikehold. Det foreslås bl.a. at planen følges opp med to sentrale føringer for investeringer, en planstrategi og en eiendomsstrategi. Det er også valgt å skille mellom utbedringer og kapasitetsutvidelse. Noen rammer er allerede lagt gjennom tidligere vedtak: Et antall bruer er valgt ut i et brufornyelsesprogram og er delvis gjennomført og delvis under arbeid og planlegging.

103 Tverrforbindelsene fv.120 og fv.114/115 skal få en standardheving. Det er vedtatt en bypakke for Nedre Glomma der de tyngste investeringene på fylkesveinettet ligger inne, og det er på gang en bypakke for Moss og Rygge. Det er vedtatt ordninger for utbygging av anlegg for gående og syklende. Det er vedtatt en kollektivstrategi for Nedre Glomma som sier noe om hva slags kollektivtiltak som er aktuelle på hvilken type strekninger. I første fase har man gjennomgått gjeldende føringer, status og utfordringer som grunnlag for å skille ut kriteriene som er særlig viktig for valg av fremtidsstandard. Neste fase handler om å vekte disse kriteriene opp mot hverandre og lage prioriteringer for de enkelte veistrekningene. Fylkesrådmannens vurdering Det er viktig at Vegnettsplanen blir et hensiktsmessig verktøy for utvikling av et helhetlig og funksjonsdyktig veinett og blir en del av Regional transportplan for Østfold. Dette er tenkt ivaretatt på følgende måte: Vegnettsplan for Østfold - Del 1 med prinsipper og overordnede, langsiktige føringer innarbeides i Regional Transportplan ved første rullering som har planlagt oppstart høsten Vegnettsplan for Østfold Del 2 med prioriteringslister basert på vurderinger av utbedring og kapasitetsøkning for konkrete strekninger innarbeides i de årlige rullerende handlingsprogrammene for fylkesveier og kollektivtransport. Siden denne delen er bygd opp som en oppsummering av gjeldende vedtak, status og utfordringer som grunnlag for prinsipielle avklaringer uten vurderinger av den enkelte strekning, synes det mest hensiktsmessig at høring og en formell ekstern involvering først gjøres i forbindelse med rulleringen av den regionale transportplanen til høsten. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesutvalget tar Vegnettsplan for Østfold Del 1- til foreløpig orientering. Planen følges opp i arbeidet med rullering av Regional transportplan for Østfold høsten Sarpsborg, 18. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Fylkesutvalget tar Vegnettsplan for Østfold Del 1- til foreløpig orientering. Planen følges opp i arbeidet med rullering av Regional transportplan for Østfold høsten 2016.

104 Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

105 Saksnr.: 2016/7797 Løpenr.: 53890/2016 Klassering: Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Ny avtale for Hvalersambandet fra 2018 Vedlegg: 1 Presentasjon av Hvalersambandet Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har ansvar for å drifte et båt- og fergetilbud til de Østre Hvalerøyene med utgangspunkt i Skjærhalden. Tilbudet skal sikre et akseptabelt transporttilbud til innbyggerne i kommunen som ikke har vegforbindelse til fastlandet. Det er en sentral målsetting at kystområdene i Østfold skal ivaretas både som fritids og rekreasjonsområde. Det er samtidig et mål å opprettholde og utvikle kystområder med fast bosetting. For at disse målene skal nås, er det av stor betydning at blant annet infrastruktur og samferdsel fungerer tilfredsstillende. Dagens driftsavtale er inngått med Hollungen AS og utløper 31. desember Siden ny avtale kan medføre behov for bygging av nytt fartøy og tilpasning av infrastruktur med blant annet kaianlegg og fyllestasjon for drivstoff, er det viktig at en ny avtale inngås så tidlig som mulig. Saken fremmes for å avklare den videre prosessen med ny avtale for Hvalersambandet fra Fakta Hvaler er en øykommune med vel innbyggere. Det er fast bosetting på Nordre og Søndre Sandøy og Herføl, mens Lauer kun har fritidsboliger. Ingen av disse øyene har fastlandsforbindelse og er derfor avhengig av båt- og fergetransport. Kommunen er et populært ferie- og fritidssted med nærmere innbyggere i sommermånedene. Øyene har om lag 100 fastboende og 800 fritidsboliger og betjenes i dag av et båt- og fergetilbud med delvis ordinære avganger og delvis bestillingstransport. Sambandet har et tilbud både med ren passasjerbåt og en ferge som kan ta kjøretøy og gods. Det kreves spesiell tillatelse for bruk av bil på øyene. Sambandet har en trafikk på nærmere passasjerer pr år og kjøretøyer. Om lag halvparten av passasjertrafikken foregår i sommermånedene juni, juli og august. Det har vært en svært positiv passasjerutvikling de siste 15 årene. Driftstilskuddet fra Østfold fylkeskommune, Hvaler kommune og inntekter fra passasjerer og kjøretøy utgjorde om lag mill kr i Fylkeskommunen har ansvar for persontrafikken i sambandet mens Hvaler kommune gir et årlig tilskudd for blant annet å ivareta frakt av gods og kjøretøyer.

106 Mer informasjon om tilbudet finnes i vedlegg og på Fylkesrådmannens vurdering Driften av Hvalersambandet har ikke tidligere vært konkurranseutsatt. Fylkesrådmannen sendte ut en interesseforespørsel i 2007 i forbindelse med inngåelse av dagens avtale, uten at det ble registrert aktuelle tilbydere. Siden tilbud og omsetning er så vidt begrenset, er det en reell mulighet for at det fortsatt ikke er flere interessenter til å drifte tilbudet videre etter Fylkesrådmannen mener at det derfor ikke er hensiktsmessig å gjennomføre en ordinær anbudskonkurranse før interessen for å delta i en slik konkurranse er avklart. Fylkesrådmannen har derfor valgt å sende ut en intensjonskunngjøring i den nasjonale og europeiske kunngjøringsbasen. Det er registrert 1 interessent innen svarfristen utover dagens operatør. Dette gir mulighet til å forhandle direkte med de interesserte om en ny, langsiktig avtale. Slike forhandlinger bør blant annet omfatte; - Driftsnivå med strekninger, frekvens og driftsdøgn samt tilpasninger til skiftende behov gjennom året. - Kontraktslengde, kostnadsnivå og finansiering, netto- eller bruttoavtale (inntektsrisiko og ansvarsforhold), kommunale bidrag. - Korrespondansemuligheter med buss. - Pristilbud, billettsystem, kortordninger, betalingssystemer og interoperabilitet. - Informasjonssystemer, herunder sanntids- og avviksinformasjon, nettsider og søkemuligheter på nett og app. - Kundeservice, opplæring, markedsføring og profilering. - Fartøy, reservemateriell og eventuelle behov for tilpasninger/tilrettelegging. - Kvalitetssikring, miljøarbeid (drivstoff og forbruk), sikkerhet og beredskap. Slike forhandlinger kan trolig gjennomføres i løpet av september. Forutsatt at forhandlingene gir tilfredsstillende svar og avklaringer på ovennevnte tema, vil fylkesrådmannen fremme en ny sak for Fylkesutvalget i løpet av høsten hvor forslag til ny avtale behandles og vedtas. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Fylkesrådmannen bes om å gjennomføre forhandlinger om videre drift av Hvalersambandet med dagens operatør, Hollungen AS og NORLED AS. 2. Forhandlingene bør blant annet avklare de forhold som fremgår av fylkesrådmannens vurdering, og det bør spesielt vurderes tiltak som vil bedre tilbudet for kundene, herunder bedre tilpasning av tilbudet etter passasjergrunnlaget gjennom året samt informasjons- og pris-/betalingstilbudet. 3. Resultatet fra forhandlingene sammen med forslag til ny avtale samt anbefalinger fra fylkesrådmannen legges frem for Fylkesutvalget i løpet av høsten Sarpsborg, 1. juni 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

107 Fylkesordførerens/Komitélederens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Fylkesrådmannen bes om å gjennomføre forhandlinger om videre drift av Hvalersambandet med dagens operatør, Hollungen AS og NORLED AS. 2. Forhandlingene bør blant annet avklare de forhold som fremgår av fylkesrådmannens vurdering, og det bør spesielt vurderes tiltak som vil bedre tilbudet for kundene, herunder bedre tilpasning av tilbudet etter passasjergrunnlaget gjennom året samt informasjons- og pris-/betalingstilbudet. 3. Resultatet fra forhandlingene sammen med forslag til ny avtale samt anbefalinger fra fylkesrådmannen legges frem for Fylkesutvalget i løpet av høsten Sarpsborg, 1. juni 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

108 Saksnr.: 2014/9984 Løpenr.: 47074/2016 Klassering: 144 Saksbehandler: Christine Stene Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Ny bro over Glomma - orientering Vedlegg 1 Målnotat - Ny bro over Glomma 2 Kart - Korridorer ny bro over Glomma 3 Temautredning regionale og lokale virkninger - Ny bro over Glomma 4 Lenke til vedlegg i saken Planprogram Ny Glommakryssing i Fredrikstad, pkt Formål med prosjektet. Bakgrunn for saken Behovet for ny bro over Glomma er dokumentert i tidligere vedtatt Konseptvalgutredning (KVU) og i Bypakke Nedre Glomma. Det er behov for prinsipielle endringer i transportsystemet i Fredrikstad for å håndtere dagens trafikale situasjon, og for at man på sikt skal kunne møte en forventet befolkningsvekst. Trafikksystemet bør samtidig være mer effektivt, og det må utvikles i en mer miljøvennlig og trafikksikker retning. Prosjektet «Ny bro over Glomma» er del av Bypakke Nedre Glomma. Ny bro over Glomma er et tiltak for å bedre fremkommeligheten og tilbudet på kollektivtransporten og bedring for sykkel. Bygging av ny Glommaforbindelse er således et viktig grep. Våren 2016 har prosjektet vært innledet med en drøfting av målene. Det er satt som et overordnet, forpliktende mål i Bypakka at personbiltrafikken ikke skal vokse i byområdene og at nullvekstmålet gjelder for Fredrikstad og Sarpsborg. For at en ny fast kryssing over Glomma ikke skal stride mot dette målet, må det gjøres grundige vurderinger av hvordan prosjektet kan unngå at man oppnår kapasitetsøkning for personbiltrafikken. En utfordring med tiltaket er derfor å sørge for at en ny fast kryssing over Glomma er i samsvar med disse intensjonene. Styringsgruppa for Bypakke nedre Glomma har den 6.april vedtatt et målnotat for arbeidet med konsekvensutredning (KU) for ny bro over Glomma i Fredrikstad. Referat og vedtaket er gjengitt under: «Kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad

109 Roy Jakobsen orienterte om arbeidet med ny bru over Glomma. Målnotatet er klart og konsekvensutredningen er i rute og kommer på høring i juni. Utredningen legges ut til offentlig ettersyn av Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune. Vedtak: Ny bro over Glomma Målnotat, datert 16. mars 2016 godkjennes og legges til grunn i det videre arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning. Tiltakets effekt for nullvekstmålet for biltrafikken i regionen, bør utredes videre i konsekvensutredningen.» Fakta Bypakke Nedre Glomma Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune vedtok i juni 2013 Bypakke Nedre Glomma. Bypakka baserer seg i stor grad på gjennomført og kvalitetssikret Konseptvalgutredning (KVU). Bypakke Nedre Glomma har følgende hovedmål: Overføre transport fra bil til gange, sykkel og kollektive transportmidler Fokusere på god og sikker fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende, og for godstransporten Fokusere på sikkert transportsystem Redusere klimagassutslipp og lokale miljøproblemer Utvikle et godt tilgjengelig og universelt utformet transportsystem Prosjektet Ny Glommakryssing er en del av prosjektpakken i Bypakke Nedre Glomma. De ulike alternativene skal drøftes med hensyn til måloppnåelse i forhold til prosjektets mål, Bypakkas mål og mål for ønsket byutvikling. Asplan Viak er engasjert av Fredrikstad kommune for å utarbeide kommunedelplan med konsekvensutredning for ny bru over Glomma. Planarbeidet er basert på planprogram, godkjent av Fredrikstad kommune 12. mars Alternativer Det er skissert tre korridorer for bru på tvers av Glomma, nord, midtre og søndre, i tillegg til eksisterende bro (alternativ 0). Disse påvirker tilgjengeligheten på tvers av Glomma i ulik grad. Alternativ 0 - dagens situasjon Nullalternativet skal være en beskrivelse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg, det vil si rv 110 og 111 og fv 109 vil utvikle seg, dersom Ny Glommakryssing ikke blir gjennomført. Levetiden på eksisterende bro er viktig i denne sammenheng. Tungtrafikken og buss er de første transporttypene som blir truffet i form av restriksjoner på bruk (ift akseltrykk). Nordre broalternativ - (alternativ 1.2, 1.3 og 1.5) Den nordlige korridoren fra Omberg/Valle til Moum/Torp har tre varianter 1.2, 1.3 og 1.5. Korridoren har ulike kryssinger ved Leca, på østsiden.

110 Midtre broalternativ - (alternativ 2.4 og 2.5) Det midtre alternativet er fra Råbekken til Selbak, hvor det er foreslått to varianter 2.4 og 2.5. De to forslagene legger seg sør og nord for Sandem gård, på østsiden. Søndre broalternativ - (alternativ 3.3 og 3.5) Det søndre alternativet er en bro fra Kiæråsen til Sorgenfri i variantene 3.3 og 3.5, like ved dagens bro. I tillegg har prosjektet vurdert flere varianter av alternative strekninger, inkludert tunnelløsning. Flere alternativ er forkastet fordi de er vurdert som ikke gjennomførbare eller fordi variasjonen blir for liten. Nordre, -midtre og -søndre broalternativ vurderes som teknisk sett gjennomførbare, men det må gjøres grundigere undersøkelser i det videre arbeidet. Følgende saksopplysninger er felles for Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune: Saksopplysninger Behovet for ny bro over Glomma er dokumentert i tidligere vedtatt Konseptvalgutredning (KVU) og i Bypakke Nedre Glomma. Planprogrammet for kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for ny bro over Glomma ble vedtatt i mars De overordnede målene er definert som prosjektets mål, Bypakkas mål og mål for ønsket byutvikling. Vedlagte målnotat utreder målene som prosjektet ny bro skal vurderes mot. KU utreder hvilke konsekvenser de forskjellige traséene medfører, disse konsekvensene skal vurderes opp mot de målene som settes for prosjektet. (Herunder inngår også konsekvensene av å ikke bygge ny bro, det såkalte 0-alternativet.) Sammen med andre temaer som alternativene i KU vurderes mot (eksempelvis støy, arealbruk, geoteknikk osv.) vil det danne grunnlag for å foreta et valg blant alternativene. KU forventes vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i løpet av juni. Etter offentlig ettersyn og eventuell bearbeiding vil det velges alternativ som legges til grunn for utarbeiding av kommunedelplan. Målnotatet drøfter hvilke verdier og kriterier som skal legges til grunn for å vurdere om man oppnår de mål som er satt for prosjektet. Det inneholder forslag til mål og delmål, og indikatorer som grunnlag for vurdering av måloppnåelse. Nedenfor er det listet opp de spesifikke mål og indikatorer/grunnlag for vurdering av måloppnåelse som konkluderes i notatet. Prosjektets mål: Mål 1. Tiltaket skal gi økt mobilitet på tvers av Glomma og samtidig bidra til reduksjon i trafikkarbeidet med bil. 2. Tiltaket skal gi kortere og mer forutsigbar reisetid over Glomma i situasjoner med Indikatorer/grunnlag for vurdering av måloppnåelse Alle de nye broene vil tilrettelegge for økt persontransport på tvers av Glomma med flere felt inkl. for gående og syklende. Endring i trafikkarbeidet med bil (km) kan beregnes i hele området for trafikkmodellen i forhold til 0-alternativet. Alle de nye broene vil gi alternative kjøreruter. En indikator kan knyttes til

111 redusert fremkommelighet eller stengt kjørefelt over Fredrikstad bro. innsatstid ved utrykning til konkrete sårbare objekter Bypakkas mål: Konkretiserte mål fra Bypakka som tiltaket vurderes mot 1. Rutebussenes gjennomsnittshastighet i rushtiden skal øke 2. Kjøretiden for godstransport mellom viktige terminaler og E6 skal være minst like god som i dag. 3. Forsinkelse i rush for personbil på hovedvegnettet skal ikke forverres. 4. Økt andel personreiser som foretas med andre transportmidler enn bil Mål for ønsket byutvikling: Konkretiserte mål for byutvikling som tiltaket vurderes mot 1. Kommunens utbyggingsmønster skal baseres på eksisterende sentre og infrastruktur. Fredrikstad byområde skal styrkes som naturlig senter og knutepunkt i kommunen. 2. Hovedtyngden av fremtidig vekst lokaliseres til Fredrikstad byområde a. 50 % av boligveksten skal over tid lokaliseres til Fredrikstad byområde, mens 40 % lokaliseres innenfor øvrig del av tettstedet, jf. avgrensning i Fylkesplanen. b. 2/3 av fremtidige arbeidsplasser skal etableres innenfor Fredrikstad byområde c. Handel tilpasses lokalt kundegrunnlag Indikatorer Endring av gjennomsnittshastighet for busslinjene på strekningen St. Croixkrysset - Rakkestadsvingen i tidsrommet 7-9 og Endring i kjøretid i tidsrommet 7-9 og på følgende strekninger: Øra E6 v/jonsten o Via Rv. 110 o Via fv. 109/fv. 112 o Via rv. 111 Beregning av avvikling i kritiske kryss Overføring av reiser fra bil til andre transportmidler bl.a. ved at det legges inn en bussrute «Liten Glommaring» på ny bro. Indikatorer Tilgjengelighet med ulike transportmidler Tilgjengelighet med ulike transportmidler. Økonomiske konsekvenser Målnotatet medfører ingen endring av de økonomiske konsekvenser med planarbeidet. Konsekvenser levekår/folkehelse Målnotatet gir føringer for arbeidet med KU. KU danner grunnlag for valg i det videre planarbeidet. Planarbeidet har som mål å sikre effektive løsninger for kollektivtransport,

112 sykkel og gange, og 0-vekst i transportarbeidet innenfor båndbyen i nedre Glomma. Dette er virkemidler som kan bedre innbyggernes levekår og folkehelse Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Målnotatet anses å gi relevante indikatorer som KU kan vurdere grad av måloppnåelse mot. I planprogrammet er det fastsatt hvilke problemstillinger som er vesentlige for miljø, naturressurser og samfunn, og som skal utredes og detaljeringsgrad på utredningene. Planprogrammet forutsetter en vegstandard etter håndbok N 100. Valg av dimensjoneringsklasse for den nye broa bør sees i sammenheng med planlegging av ny fv 109 og rv 111. Det vil være en del av planarbeidet å velge mellom dimensjoneringsklasse H1 og H6 ved 60km/t. Hovedutfordringen med å bygge ny bro vil være å legge forholdene til rette slik at det stimuleres til økt kollektivandel og gange og sykkelbruk, uten at det legges hindringer på nærings- og nyttetrafikken eller medfører økt bruk av privatbil. Målet er en snuoperasjon i bytrafikken slik at vi kommer ut av en ond sirkel hvor stadig mer areal brukes til veier på bekostning av bolig- og næringsbygg, parker, og de gode byrom. Kommuneplanens mål om fortetting blir ett av flere virkemidler for å reduseres transportbehovet, slik at vi får mindre behov for areal til veier. Ny bro vil være et enkelttiltak som kan føre til redusert transportarbeid i nedre Glomma, men det er først når flere tiltak virker sammen at vi kan forvente større effekt mot målet om 0-vekst. Det er flere paradokser som kan forvirre i dette bildet. En ny bro over Glomma vil kunne redusere transportlengden fra et sted på en side av Glomma til et sted på den andre siden fra eksempelvis 10km til 6km. Da har broa medført redusert transportarbeid. Men hvis vi får redusert trafikken på et overbelastet veinett så vil det medføre at framkommeligheten på det samme veinettet blir bedre, også for privatbilismen. Det kan stimulere til økt trafikk på det samme veinettet. Det er derfor viktig å gjøre flere ting samtidig for komme over i en flyt hvor disse tiltak arbeider sammen om felles mål. I byplanlegging beskrives det å komme fra bytrafikkens onde sirkel over i den gode sirkel, som er skjematisk vist nedenfor. Bytrafikkens gode sirkel; Bytrafikkens onde sirkel;

113 Dempet bilbruk Mer kollektivtrafikk Økt behov for bil Mindre kollektivtrafikk Lettere å gå og sykle Mindre behov for bil Vanskeligere å gå og sykle Økt bilbruk Bedre bymiljø Reduserte avstander Mer areal til bygg Økte avstan der Mer areal til vei Bedre reisemulig heter Skjemaene viser forenklet hvordan flere prosesser bidrar i samme retning. Det er mange elementer som kan tilføyes på disse sirklene, listen er ikke uttømmende. Målnotatet drøfter hvilke kriterier vi skal legge vekt på for å vurdere måloppnåelse med utredning av konsekvensene av tiltaket ny bro over Glomma. Fylkesrådmannens vurdering Helhetlig transportsystem i nedre Glomma-området Det er behov for prinsipielle endringer i transportsystemet i Fredrikstad for å håndtere dagens trafikale situasjon, og for at man på sikt skal kunne møte en forventet befolkningsvekst på en bærekraftig måte. Transportsystemet i Nedre Glomma skal bli mer effektivt, og det må utvikles i mer miljøvennlig og trafikksikker retning. Mer effektivt transportsystem vil også legge til rette for fortetting og kompakt byutvikling. Ny bro over Glomma skal gi økt mulighet for endringer i reisemiddelvalg, styrke fremkommeligheten og styrke konkurransekraften til kollektivtrafikken og de myke trafikantene. Samtidig må natur-, kultur- og jordbruksverdier i området skjermes for transportsystemets negative virkninger. Ny Glommakryssing må tilfredsstille de krav og ønsker som Samferdselsdepartementet og Stortinget har gitt oss, både gjennom Bypakkeavtalen og Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP). I tillegg kommer selvfølgelig også de behov og ønsker som lokale og regionale myndigheter, samt interesseorganisasjoner er opptatt av. En måldiskusjon innledningsvis har vært nødvendig for å få en omforent forståelse av hva som skal ligge til grunn når man i arbeidet skal gjøre valg hvor det er målkonflikter. Det forventes at en ny broforbindelse vil kunne avlaste Fredrikstad bru, som igjen vil kunne påvirke trafikkavviklingen på rv 110, som utgjør en viktig delstrekning av Glommaringen, hvor det i dag oppstår forsinkelse både for personbil og buss. Ny Glommakryssing er også tenkt som en viktig forbindelse mellom Borg Havn, godsterminal på Valle og E6. Nullvekstmålet Det er satt tydelige mål om at personbiltrafikken ikke skal vokse i byområdene og at nullvekstmålet gjelder for Fredrikstad og Sarpsborg. For at prosjektet ikke skal jobbe i mot

114 nullvekstmålet, må det stilles krav om at nye prosjekter prioriterer kollektivtrafikk, sykkel og gange, samt trafikksikkerhet, uten at det gir kapasitetsøkning for personbiltrafikken. I tillegg må det etableres et kollektivsystem og gang-/sykkelvegsystem som gir folk reelle alternativ til bilen. Alle fremtidig transportbehov skal løses med kollektiv, sykkel og gange, vi må derfor ha et helhetlig og langsiktig perspektiv på hvordan byens framtidige transportbehov skal løses. Fylkesrådmannen mener at det må satses tungt på kollektivtiltak, og på å bedre forholdene for gående og syklister. Det vil også være nødvendig å se på andre tiltak for å begrense bilbruken. Uansett hvilket alternativ for brokryssing man velger, så reiser det problemer knyttet til boliger, miljø, kulturminner, byutvikling og veinett. Det er forskjellige utfordringer ved de ulike lokasjonene. Ny bro over Glomma i Fredrikstad er en del av Bypakke Nedre Glomma og fylkesrådmannen har vært opptatt av at det bør være tydelige at Bypakkas mål skal legges til grunn. Videre vil det være viktig å se ny Glommakryssing i et regionalt perspektiv. Et viktig grep i fylkesplanens arealstrategi er å se regionalt på arealene, slik at kommunene oppnår en samordning og ser utover egne kommunegrenser når det planlegges i et felles bo- og arbeidsmarked. Østfold fylkeskommune er dessuten opptatt av at transportsystemet i Nedre Glomma sees i et langsiktig perspektiv, og at veg, kollektiv, samt løsninger for gående og syklende, planlegges i sammenheng. Alternativene må derfor også vurderes opp imot hvilke betydning de får for trafikkavviklingen i et større omland. I lys av at prosjektet har en høy kostnad er det avgjørende at de valgene som gjøres bidrar til de overordnede målene. Gjennom drøftingen av mål og vedlagte målnotat mener fylkesrådmannen at kommunedelplanen for Ny bro over Glomma har et godt utgangspunkt, og at det foreligger en omforent forståelse av hva prosjektet skal bidra med. Fylkesrådmannens anbefaling Ny bro over Glomma Målnotat, datert , tas til orientering. Sarpsborg, 9. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring.

115 Fylkesordførerens forslag til vedtak Ny bro over Glomma Målnotat, datert , tas til orientering. Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører

116 Saksnr.: 2016/5024 Løpenr.: 48414/2016 Klassering: Saksbehandler: Marit Johanne Aarum Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Orientering om oversendelse av rapport - fylkesrevisjonens virksomhetsbesøk i Østfold kollektivtrafikk 2015 Vedlegg 1. Oversendelsesbrev fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon av Fylkesrevisjonens rapport fra virksomhetsbesøk i Østfold kollektivtrafikk Østfold fylkeskommunes svarbrev av Bakgrunn for saken Akershus og Østfold fylkesrevisjon har hatt virksomhetsbesøk hos Østfold kollektivtrafikk i Fylkesrevisjonen orienterte om rapport etter virksomhetsbesøket i kontrollutvalgets møte den Kontrollutvalget fattet følgende vedtak (Ku-sak 15/2016): «Kontrollutvalget ønsker en tilbakemelding fra revisjonen i løpet av året på hva som er gjort i Østfold kollektivtrafikk selskap iht. anbefalingene i revisjonens rapport. Kontrollutvalget ønsket å oversende rapporten etter virksomhetsbesøk Østfold kollektivtrafikk 2015 til komiteen for samferdsel. Informasjonen tas til orientering.» Fakta Revisjonen har hatt virksomhetsbesøk til Østfold kollektivtrafikk i 2015 og har i den forbindelse hatt samtaler med blant annet direktør og controller, basert på spørsmål oversendt fra revisjonen i forkant. Revisjonens anbefalinger i rapporten gjelder flere områder, deriblant lønns-, salgs-, innkjøps-, og likvidområde. I brev av fra fylkesrevisjonen ble det bedt om svar fra Østfold fylkeskommune på hvordan anbefalinger i rapport etter virksomhetsbesøk hos Østfold kollektivtrafikk blir fulgt opp. Svar fra fylkesrådmannen ble sendt fylkesrevisjonen den hvor revisjonens anbefalinger på de ulike områdene ble gjennomgått punktvis.

117 Fylkesrådmannens vurdering Anbefalingene fra fylkesrevisjonen er gjennomgått og tilbakemeldinger på rapporten er sendt fylkesrevisjonen. Anbefalingene i rapport fra fylkesrevisjonen vil bli fulgt opp i styringsdialogmøter mellom Østfold fylkeskommune og Østfold kollektivtrafikk. Fylkesrådmannens anbefaling Samferdselskomiteen tar fylkesrevisjonens rapport fra virksomhetsbesøk i Østfold kollektivtrafikk 2015 til orientering. Sarpsborg, 2.mai 2016 Håkon B. Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug samferdselssjef Komitelederens behandling Ingen endring. Komitelederens forslag til vedtak Samferdselskomiteen tar fylkesrevisjonens rapport fra virksomhetsbesøk i Østfold kollektivtrafikk 2015 til orientering. Sarpsborg, 24. mai 2016 Olav Moe leder av samferdselskomiteen

118 Saksnr.: 2016/8019 Løpenr.: 49189/2016 Klassering: Saksbehandler: Hans Arne Bjerkemyr Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Sommerferge Glomma Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Det er fra politisk hold i Sarpsborg og Fredrikstad kommuner, samt Østfold fylkeskommune, blitt fremholdt et ønske om å få etablert en midlertidig fergerute mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Det er et ønske at fergen skal trafikkere Glomma mellom Sarpsborg og Fredrikstad noen helger på sommeren, i forbindelse med større arrangementer. Formålet er blant annet at den skal fungere som en aktivitet som turister og andre interesserte kan benytte. Fergetrafikken skal også fungere som et trekkplaster under Sarpsborg kommunes tusenårsjubileum i 2016, og kunne benyttes for å forflyttes seg mellom arrangementer som skjer i Nedre Glomma. Det er også et ønske om at det kjøres rundturer mellom Sarpsborg og Fredrikstad sommeren 2017, i forbindelse med Fredrikstad bys jubileum. Det tas også sikte på å trafikkere noe i 2018 i forbindelse med arrangementet Tall Ships Races i Fredrikstad. Fakta Østfold fylkeskommune har blitt bedt om å se på muligheten for å få etablert et ruteopplegg med ferge på Glomma mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Det har blitt vurdert ulike båttyper og leverandører, men på kort sikt viser deg seg at det er de båtene som allerede benyttes som byferger i Fredrikstad, som er aktuelle. Det kreves spesielle tillatelser for å trafikkere på Glomma, og disse innehar Fredrikstad kommune allerede. Byfergene kan dermed settes i drift raskt. En båt har en kapasitet på 50 personer. Med ett foreslått stopp på Sellebakk, vil reisen fra Gamlebyen til Pæddekummen, kunne gjøres unna på ca. 1 1/2 time. På lørdager og søndager kan Fredrikstad kommune stille med 3 ferger fra kl. 16:00 (150 passasjerer) og en ferge til (dvs. totalt 4) fra kl. 19:00 (200 passasjerer). På fredager kan de stille med to ferger.

119 Økonomi Fredrikstad kommune har en timepris på kr ,- for leie av ferge. Med et timeforbruk på 2 timer på en rundtur og to rundturer pr dag (lø/sø) i 4 uker, blir kostnaden kr ,-. Må man inn med flere ferger øker kostnaden med samme sum pr. ferge. En rundtur med en ferge med kapasitet på 50 passasjerer koster kr ,-. Det tas sikte på noe egenbetaling fra reisende. Betaling skal kun gjøres via ØKTs mobilapp, og prisene vil være kr 30,- for voksen og kr 15,- for barn/honnør. Ruteopplegg Det legges opp til noen avganger mellom Fredrikstad og Sarpsborg på fredag/lørdag kveld, i sammenheng med større arrangementer. Kaianlegget i Pæddekummen er ikke tilpasset Fredrikstads byferger. For at byfergene skal kunne anløpe Pæddekummen, kreves det derfor tiltak. I følge Borg Havn kan dette løses ved å legge en flytekai innerst, med en landgang inn på eksisterende betongkulvert. En slik løsning vil kunne løse årets prøveperiode og ha en kostnad på mellom kr ,- og kr ,-. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at et tilbud om sommertrafikk med ferge på Glomma som en prøveordning i tilknytning til større arrangement i de to byene, kan være et positivt tiltak. Det vil dessuten gi ytterligere en dimensjon til feiringen av både Sarpsborgs og Fredrikstads forestående jubileumsfeiringer, ved at byene knyttes enda bedre sammen. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune bevilger kr ,- til en treårig prøveordning med sommerferge på Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Vedtaket forutsetter at både Sarpsborg og Fredrikstad kommuner bevilger et tilsvarende beløp. Dette vil gi en samlet finansiering på kr ,- som skal dekke leie av ferger og tilpasning av kaianlegget i Pæddekummen. 2. Fylkesrådmannen gis, innenfor de disponible rammene i et samarbeid med de to kommunene, fullmakt til å planlegge og igangsette et fergetilbud på Glomma sommeren Fylkeskommunens bevilgning på kr ,- dekkes over budsjettposten til samferdselskomiteens disposisjon. Sarpsborg, 3. mai 2016 Håkon Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug seksjossjef

120 Komitélederens behandling De siste par årene har ideen om en elvemetro på Glomma mellom Sarpsborg og Fredrikstad blitt drøftet i politiske fora og blitt omtalt gjennom ulike medieoppslag med ujevne mellomrom. Dette er en ide som er blitt omtalt fra tid til annen. På forsommeren 2015 inviterte Fredrikstad kommune samferdselskomiteen med på en prøvetur sammen med flere aktører, blant annet representanter fra kommunene. Dette har i etterkant skapt økt engasjement, og det er etter komiteleders vurdering riktig å se om ideen er realiserbar på noe lengre sikt. For å kunne vurdere ulike forhold, har de tre partene nylig blitt enige om å forsøke å testkjøre strekningen for passasjertrafikk i forbindelse med byjubileene i 2016 og 2017 samt Tall ships races i Det treårige prøveprosjektet kan realiseres da det for tiden foregår utbedringer i Pæddekummen, som muliggjør ilandstigning. Dessuten har Fredrikstad ferjemateriell som kan stilles til disposisjon for prøveperioden. Etter samtaler med kommunen og Borg havn er det pekt på alternative kailøsninger som innebærer mindre behov for tilskudd. Av denne grunn foreslås å redusere posten fra til Komitélederens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune bevilger kr ,- til en treårig prøveordning med sommerferge på Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Vedtaket forutsetter at både Sarpsborg og Fredrikstad kommuner bevilger et tilsvarende beløp. Dette vil gi en samlet finansiering på kr ,- som skal dekke leie av ferger og tilpasning av kaianlegget i Pæddekummen. 2. Fylkesrådmannen gis, innenfor de disponible rammene i et samarbeid med de to kommunene, fullmakt til å planlegge og igangsette et fergetilbud på Glomma sommeren Fylkeskommunens bevilgning på kr ,- dekkes over budsjettposten til samferdselskomiteens disposisjon. Sarpsborg, 3. mai 2016 Olav Moe leder av samferdselskomiteen

121 Saksnr.: 2015/12965 Løpenr.: 2225/2016 Klassering: N02 Saksbehandler: Ellen Arntzen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2016 Iverksatte tiltak og vurdering av busslommer langs fv 581 Nordbyveien på Hafslundsøy Vedlegg 1 Oppfølgingsnotat - sak om kantsteinstopp, fylkesveg 581 på Hafslundsøy (SVV ) 2 Kort notat om oppfølging av politiske vedtak for fv. 581, Hafslundsøy (SVV ) Bakgrunn for saken Samferdselskomitéen behandlet sak 18/2015 «Opparbeiding av nye busslommer langs fylkesveg 581 Nordbyveien på Hafslundsøy» 17. november i 2015 og vedtok følgende: 1. Dagens ordning med kantstopp opprettholdes som hovedregel langs fylkesvei 581 Nordbyveien. 2. Ved bussholdeplass Helgeby planlegges og bygges busslomme på begge sider av veien. Prosjektet prioriteres innenfor rammen for tilrettelegging av kollektivtransport på fylkesvei i Statens vegvesen får i oppdrag å vurdere en løsning for bygging av fortau fram til bussplattform på vestside av veien. 4. Finansiering for planlegging og bygging av fortau til busslomme Helgeby vest pluss ytterligere to busslommer avklares i løpet av For å bedre trafikkforholdene langs fv. 581 Nordbyveien foreslo fylkesrådmannen å omdanne to kantstopp ved Helgeby til to busslommer med fortau. Samferdselskomitéen ville i tillegg ha flere busslommer langs fv. 581 avklart for finansiering i løpet av Samlede kostnader for planlegging og bygging av to busslommer og fortau ved Helgeby har en kostnad av nær to millioner kroner, dvs. rundt en million kroner for hver busslomme. Utbygging er planlagt gjennomført i 2016 og kostnadene dekkes innenfor budsjett.

122 Kart over Hafslundsøy med bussholdeplasser langs fv. 581 Nordbyveien. Fra nord mot sør: Nordby, Vestby, Nesveien, Helgeby, Skoglund, Kjellerbutikken, Øya og Hafslundbanen (Fra Gule Sider Kart).