BYREGNSKAP FOR VESTFOLDBYENE

Transkript

1 HOLMESTRAND HORTEN TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK BYREGNSKAP FOR VESTFOLDBYENE Kunnskapsgrunnlag for RPBA

2 INNHOLD Hvem bor i byene? 4 5 Hvor tett befolket er sentrum? 6 7 Mangfold og vekst i sentrum 8 9 Vestfoldbyene har en lav bebyggelsestetthet 1-11 Det er begrenset med ledige arealer i byene Næring utvikling og økonomi Arbeidsplasser ligger i hovedsak i tilknytning til byene Handel Hva gjør folk i byen? 2 21 Vestfold er bilbasert BYREGNSKAP FOR VESTFOLDBYENE Byregnskapene er en del av kunnskapsgrunnlaget utarbeidet i forbindelse med revisjonen av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, RPBA i Det utarbeidet et regnskap for sentrumsområdene for Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik, med et tverrfaglig innhold. I denne rapporten, «Byregnskap Vestfold», er funnene fra de fem byene sammenstilt og vurdert. Hensikten er å se tendensene på et regionalt nivå og kunnskap om lokale styrker og svakheter. Byregnskapene gir kommunene bedre grunnlag for å målrette arbeidet med sentrumsutviklingen og strategiske prioriteringer. Tanken er at byregnskapene kan videreutvikles og oppdateres etter behov. På fylkesnivå jobbes det for å styrke og fortette byene. Vestfold trenger byer som har tiltreknings- og vekstkraft for folk og næringsliv. Attraktive, hyggelige bysentrum med urbane aktiviteter og tilbud er en viktig for økt tilflytting. 2 Vedlegg: Sammenstilling av registreringer

3 BAKGRUNN OG METODE FOR AREALREGNSKAP GANGAVSTAND OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING R=8 m 1 minuttersbyen 5 R=4 m minuttersbyen 5 1 TOTALT For å kunne sammenligne de fem Vestfoldbyene ut i fra så like kriterier som mulig ble prinsippet med sirkler fra byens mest sentrale punkt valgt. Alle byene har ulike topografiske forutsetninger. Holmestrand i nord har fjellplatået som gjør at den reelle gangavstanden fra byen og opp på fjellet er lenger enn 1 minutter. Tønsberg har kanalen som både er en kvalitet og en barriere. Slike større og mindre topografiske og landskapsmessige ulikheter finnes i alle byene. I de fleste tilfellene representerer de ikke bare utfordringer, men er identitetsskapende elementer som gir kvalitet til byutviklingen. Tallene i regnskapet referer seg til: 5 minuttersbyen = sentrumskjernen (4 meter radius) 1 minuttersbyen = sentrumskransen. (8 meter radius) Totalt = sentrumskjernen + sentrumskransen. I nasjonal gåstrategi (SVV 212) vises det til en gjennomgang av forskning knyttet til gangavstander og tid. Å gå 5 til 1 minutter oppfattes som akseptabelt. 1 minutters gange tilsvarer omtrent 8 m til 1 m avhengig av gangfarten. Videre vises det til at 8% av reiser under 5 meter foretas til fots. Denne andelen synker når avstanden øker over 1 km. Byregnskapene legger til grunn en radius på 4 meter for 5-minuttersbyen og 8 for 1-minuttersbyen. En bærekraftig by er en kompakt by med et godt tilbud innenfor korte avstander til fots. Flere mennesker i sentrum gir bedre grunnlag for bykvalitet, lokale tilbud og kollektivtilbud. Kilde: Nasjonal gåstrategi, SVV 212 3

4 6-69 Eldre Eldst VESTFOLD 3-59 Voksne 3-59 Voksne - 19 Barn og unge 1-minuttersbyene sammenlagt 2-29 Unge voksne HVEM BOR I BYENE? Når flere bor og arbeider i byene, øker mulighetene for å få et myldrende byliv. Diagrammene viser at det er en større andel eldre tett på bysentrum. Dette er spesielt tydelig i Sandefjord, men også i Larvik, Holmestrand og Horten. Tønsberg har en større andel av aldersgruppen fra 2-29, unge voksne i sentrum, samtidig som de har en lavere andel i aldersgruppene fra 6 og oppover. Vestfold fylke har totalt en høyere andel barnefamilier enn byene samlet sett. Motsatt har byene en høyere andel eldre over 6, enn fylket sett under ett. Dette viser at barnefamilier i hovedsak velger å bosette seg utenfor byene. Det er høyere andel eldre i byene, enn utenfor byene Det er lavere andel barnefamilier i byene, enn utenfor byene Tønsberg har denhøyeste andelen av unge voksne i sentrum 4 Kilder: Befolkning og alder, Vestfoldbyene, SSB april 217, Befolkning og alder Vestfold fylke, SSB januar 218

5 Befolkningstall og aldersfordeling i byene HOLMESTRAND HORTEN R=8 m 1 minuttersbyen 5 R=4 m minuttersbyen Eldst 6-69 Eldre - 19 Barn og unge 2-29 Unge voksne % % SUM BEFOLKNING I 1-MINUTTERSBYEN 3-59 Voksne Voksne TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK % % %

6 HVOR TETT BEFOLKET ER SENTRUM? 3,5 3 2,5 2 1,7 3 2,5 1,7 Befolkningen i 1-minuttersbyene har vokst relativt mer de siste 1 årene, enn i kommunene totalt. Dette gjelder alle Vestfoldbyene. Tønsberg har hatt den høyeste befolkningsveksten de siste 1 årene. Kartene på neste viser hvordan befolkningstettheten varierer mellom Vestfoldbyene. 1,5 1,5 1,3 1,9 Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik * * 1,3 % vekst i 1-minuttersbyen % vekst i kommunen * *Tall for hele kommunen fra 216 for Sandefjord og Tønsberg pga kommunesammenslåing 1,6 Grafen på neste side viser befolkningstettheten i byene, antall personer pr. dekar, sammenliknet med andre byer på Østlandet. Befolkningstettheten i Vestfoldbyene varierer mellom 1,9 og 3,5 personer pr dekar. I forhold til Oslo er befolkningstettheten i Vestfoldbyene lav. Enkelte områder i Oslos indre by har en tetthet på opp mot 2 personer pr. dekar. Sammenlikner vi bykjernene i Vestfold, er det Sandefjord som har høyest befolkningstetthet. Konsentrasjon av bosatte i sentrum gir et godt potensial for byliv. NØKKELFUNN Befolkningen vokser relativt raskere i byene enn i kommunen forøvrig Vestfoldbyene har like høy befolkningstetthet i bysentrum som med byer av samme størrelse Vestfoldbyene er på nivå med andre Østlandsbyer i samme størrelse Kilder og metode: Graf, befolkningstetthet 1-minuttersbyen, vestfoldbyene og eksempelbyer: Befolkning er målt innenfor 8 meter fra byens midtpunkt, i andel av sirkelens landareal, vann/sjø er trukket fra. Detaljerte befolkningstetthetsmønstre i Vestfoldbyene: befolkning innenfor 15 meter radius fra alle pixler i bildet i andel av arealet på sirkelen. Vann/sjø er ikke trukket fra. Befolkningsdata: SSB april 217. Befolkningsvekststatistikk: SSB januar

7 Befolkningstetthet innenfor 1-minuttersbyen 217 Oslos indre bydeler har befolknings-tetthet opp mot 2 personer på dekar HOLMESTRAND SENTRUM HORTEN SENTRUM Antall personer per dekar ,9 3,92,8 2,6 2,3 2,7 3,2 3,5 3, 1,8 Holmestrand Horten Larvik Tønsberg Sandefjord Kongsberg Kongsberg Drammen Drammen Hamar Hamar Skien Skien Fredrikstad Fredrikstad Oslo TØNSBERG SENTRUM SANDEFJORD SENTRUM LARVIK SENTRUM Befolkningstetthet pr. da. 3-4 pr. da. 5-6 pr. da. 7-8 pr. da. 9-1 pr. da pr. da. 7

8 MANGFOLD OG VEKST I SENTRUM Befolkningsveksten for Vestfold i årene fremover er nedjustert med hensyn til prognosene om vekst for ca 1 år tilbake. Vestfold har likevel innflytting og vekst i alle kommunene. Byene vokser relativt mer enn kommunen. Dersom denne byveksten fortsetter, kan det være grunn til å prioritere vekstområdene i og nær sentrum, framfor utenfor. Byenes boligbehov mot 23 vist på neste side, er beregnet ut fra en framskrivning av den gjennomsnittlige veksten i 1-minuttersbyen. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig husholdningsstørrelse på 2, personer. Kartet viser en forventet befolkningsvekst med tilhørende boligbehov når vi legger 1 års vekst til grunn. NØKKELFUNN Boliger kan fortrenge andre funksjoner Det er potensiale for større funksjonsblanding i Vestfoldbyene Tønsberg har høyest befolkningsvekst og dermed høyest forventet boligbehov Kilder: SSB, 217 Regional analyse, Telemarksforskning 217 8

9 ! 29 Holmestrand 585! Holmestrand PROGNOSE FOR BEFOLKNINGSVEKST OG BOLIGBEHOV Horten Horten! Byenes boligbehov mot 23 vist på illustrasjonen, er beregnet ut fra en framskrivning av den gjennomsnittlige veksten i 1-minuttersbyen de siste 1 årene. 975! 975! Tønsberg 195!! Tønsberg! Prognose boligbehov i by 23 Antall personer per husholdning 2,, SSB 81 Sandefjord! 1625!! Sandefjord Prognose befolkningsvekst i by frem til Larvik 845!! Larvik 9

10 VESTFOLDBYENE HAR LAV BEBYGGELSESTETTHET Illustrasjonene på neste side viser hvor bebyggelsen er konsentrert i de fem Vestfoldbyene. Tetthetsgraden er målt for 5 min byen, dvs. sentrumskjernen som er den innerste sirkelen på kartene. Sjøarealet innenfor 5-minuttersbyen er trukket fra i beregningen. Andre ubebyggbare arealer er ikke trukket fra. Der fargen er blå er bebyggelsen tettest, gul er lavest. Områdeutnyttelse Områdeutnyttelse sier noe om hvor tett et område er bebygd. Et typisk småhusområde i Norge har en områdeutnyttelse på mellom 15% og 3%. Blokk- eller leilighetsbebyggelse kan ha en utnytting fra 2% og oppover, mens typisk sentrumsbebyggelse i byer varierer fra 5 % til 15% og høyere. Oslo legger til grunn en områdeutnyttelse på mellom 1 og 125% i utviklingsområder i sin kommuneplan. Regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus anbefaler en områdeutnyttelse på 8-1% i de regionale byene i Akershus. Områdeutnyttelse i Vestfold varierer. Det viktigste funnet er at byene har en lav områdeutnyttelse i forhold til andre norske byer med samme størrelse. Dette kan ha flere årsaker. F eks vet vi at byene har en stor andel trehus med hager innenfor 1 min byen. I Tønsberg har kulturminner i grunnen ført til at mange tomter ikke har blitt bebygget. Det kan også være valg av typologi og rammer for utnyttelsesgrad i kommunale planer som gir dette resultatet. Områdeutnyttelsen er høyest helt i senter av byene, i 5-minuttersbyen. Et unntak er Tønsberg som har fire tette klynger i et bånd gjennom byen, med sykehuset og Kaldnes på hver ende. Larvik har relativt høy utnyttelse i området rundt Larvik torg, og lavere ellers i sentrum. Sandefjord har en jevn høy utnyttelse i sentrum som dekker et større område. I likhet med Hamar har Sandefjord sentrum mye karrébebyggelse i ca. 4 etasjer. Denne bebyggelsesstrukturen gir en høy utnyttelsesgrad. Det er kun i Sandefjord befolkningstettheten er sammenfallende med bebyggelsestettheten, som betyr at sentrumskjernen rommer en stor andel boliger. NØKKELFUNN Vestfoldbyene er ikke så tett bebygget som andre byer av samme størrelse Befolkningstettheten er lik sammenlignet med andre byer av samme størrelse Bare i Sandefjord er områder med høy befolkningstetthet, sammenfallende med områder med høy tetthet på bebyggelsen Kilder: Metode og datagrunnlag: Områdeutnyttelse langs vertikal skala, Vestfoldbyene og eksempelbyer: Samlet bruksareal innenfor 4 meter fra byens midtpunkt, i andel av sirkelens landareal, vann/sjø er trukket fra. Detaljerte områdeutnyttelsesmønster i Vestfoldbyene: Samlet bruksareal innenfor 15 meter radius fra alle pixler i bildet i andel av arealet på sirkelen. Vann/sjø er ikke trukket fra. Bygningsdata: Matrikkelen, november 217 1

11 % 1 95 TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK 9 Hamar Drammen Skien Arendal Fredrikstad Porsgrunn 6 55 HORTEN HOLMESTRAND Kongsberg Moss 5 45 Områdeutnyttelse Tønsberg Sandefjord Larvik 6% - 25% 26% - 5% 51% - 75% Over 75% Notodden Grimstad 2 15 Horten Holmestrand I motsetning til % BRA, som regnes for hver enkelt eiendom, viser områdeutnyttelse volumer på den samlede bebyggelsen i et større område, inkludert gater, parker og byrom. Dette betyr at BRA i noen tilfeller kan bli høyere for enkelteiendommer. 1 5 % Områdeutnyttelse Bruksareal for en samlet bebyggelse i et større område Arealet av området X 1 11

12 DET ER BEGRENSET MED LEDIGE AREALER I BYENE Potensialet for utvikling er ulikt for de ulike Vestfoldbyene. Byregnskapene har kartlagt arealer med et potensial for utvikling og fortetting i bysentrum samt de arealene som har en høy verdi som rekreasjonsarealer, eller er viktige kulturmiljø. Se neste side. Fortettingspotensialet i sentrumsområdene er en viktig ressurs for bysentrums mulighet for utvikling, og gjennom det, byens tiltrekningskraft. Viktige kulturmiljøer kan fortettes, men setter begrensninger for omfanget. Tønsberg har det laveste antall dekar utviklingsområder innenfor 1 min byen sammenlignet med de andre byene, men har et potensiale i randsonen av 1-minuttersbyen. Tønsberg kan forvente den høyeste befolkningsveksten i sentrum. Holmestrand har den laveste befolkningen av byene og har hatt lavest prosentvis vekst de siste 1 årene. Byen har registret et høyt antall dekar utviklingsområder på fjellet. Disse ligger sentralt i forhold til stasjonsheisen, men vil i mindre grad bidra til urbane kvaliteter og byfortetting. En registrering av næringsområder i fylket viser at det er få tilgjengelige arealer i byene sammenlignet med næringsarealer utenfor byene. Se tabell neste side. Lokalisering av jernbanestasjon Ny stasjon og dobbeltspor på jernbanen kan bidra til etableringer og befolkningsvekst i Vestfoldbyene. Stasjoner utenfor 1 min byene vil kunne forskyve tyngdepunktet i dagens byer (handelssentrum) og en spredning av byfunksjonene. Det er en utfordring for både Tønsberg og Sandefjord som har alternative stasjonsplasseringer mer enn 1 min fra sentrumskjernen. NØKKELFUNN Vestfold har totalt sett få tilgjengelig utviklingsarealer i bysentrum Tønsberg og Sandefjord færrest dekar utviklingsarealer, men kan forvente størst vekst Horten har store transformasjonsarealer i sentrumskjernen Kilder: Regional analyse, Telemarksforskning 217 Kommunene BaneNOR SSB Alle kommunene Vestfold fylkeskommune ved kulturarv 12

13 Grafen viser tilgjengelig næringsarealer i Vestfold A er byområdene A Sentralt kollektivbasert B I randsonen middels kollektivtilbasert C Perifert/ bilbasert Sammenstilling av arealer i byene HOLMESTRAND SENTRUM HORTEN SENTRUM Á da 34 da 227 da 377 da 336 da 37 da 2 A-områder B-områder C-områder TØNSBERG SENTRUM SANDEFJORD SENTRUM LARVIK SENTRUM Á Á Á Á 343 da 151 da 299 da 382 da Á 373da 241 da 123 da 355 da Á 421 da Rekreasjonsarealer Kulturmiljø Utviklingsarealer 13

14 NÆRING, UTVIKLING OG ØKONOMI En levende by har en gjerne en miks av ulike funksjoner. Ved å gi gode vekstvilkår for en bredde i funksjonene vil byen være aktiv gjennom døgnet. Sandefjord og Tønsberg er de største byene i Vestfold og har også størst avkastning på boliger og høyest pris på næringsarealer i utleiemarkedet. En tett by har høyere potensiale for økonomisk avsetning på arealene. Større byer er mer attraktive næringsmessig. Vestfoldbyene har sammenlignbar befolkningstetthet som andre byer i samme avstand til Oslo, men områdeutnyttelsen er lav, i tillegg er det mangel på utviklingsarealer og lokaler i en del av byene. På bakgrunn av dette bør andre funksjoner enn boliger sikres arealer i byene. Boligprisene øker når reisetiden til Oslo blir kortere. En sammenligning av prisnivået på boligsalg av brukte selveierboliger i Vestfoldbyene og andre byer på Østlandet viser at boligprisene øker når reisetiden til Oslo faller. Dette gjelder både Hamar, Moss, Fredrikstad og Sarpsborg. Holmestrand har hatt en markant økning i 216 til 217. Dette sammenfaller i tid med åpning av ny jernbanestasjon med heis og ny jernbanestrekning til og gjennom byen. Leietakere har høye krav til kontorstandard, krav om universell utforming og energiløsninger. Det er generelt ønsket kortere leiekontrakter fra leietakere for alle typer bedrifter. Dette i kombinasjon med mangel på store kontorlokaler, gjør leiemarkedet utfordrende i byene. NØKKELFUNN Jo større og tettere by, dess større økonomisk avkastning på arealer Utleiemarkedet for forretning og kontor er stabilt, men utfordrende Få store kontorarealer over 1 m2, og med høy standard i sentrum Det er mindre lønnsomt å bygge i Vestfoldbyene enn i Oslo 14

15 Forretning utleiepriser per m2 Kontor utleiepriser per m Horten og Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Horten og Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Grei beliggenhet God beliggenhet God standard Høy standard Grafene viser gjennomsnittlig uteleiepris per m2 for forretning og kontor i byene vurdert ut fra beliggenhet Prisutviklingen på boligsalg pr. m2 BRA Utbygginstrinn InterCity NTP Oslo 34 - Moss 33 - Tønsberg 3 - Hamar 26 - Sandefjord 27 - Fredrikstad 27 - Horten 23 - Larvik 23 - Sarpsborg 26 - Holmestrand Trinn 1 - Fredig 224 Trinn 2 - Ferdig 226 Trinn 3 - Ferdig 23 Strekning som er ferdigstilt eller under utbygging BaneNOR Grafen viser prisutvikling på salg av brukte boliger de siste 1 årene fra Vestfoldbyene og utvalgte byer innenfor InterCitystrekningene rundt Oslo. Reisetid til Oslo gir utslag på m2 pris. 15

16 ARBEIDSPLASSENE LIGGER I HOVEDSAK I TILKNYTNING TIL BYENE Ansatte totalt Vestfold 216 Alle de fem byene har en konsentrasjon av arbeidsplasser sentralt i 5-minuttersbyen, selv om antallet varierer med byens størrelse. Tønsberg har det høyeste antallet offentlige arbeidsplasser, som utgjør halvparten av arbeidsplassene innenfor 1-minuttersbyen. Sandefjord har den høyeste andelen arbeidsplasser i privat sektor av de fem byene: 3/4 av arbeidsplassene innenfor 1-minuttersbyen tilhører privat sektor. Samlet finnes det i dag i overkant av 2 kontorarbeidsplasser langs E18, omlag halvparten av disse ligger ved Foksrød i Sandefjord. Lokalisering av arbeidsplasser i byene vil øke potensialet for byliv. Større etableringer av arbeidsplasser langs E18 vil utfordre utviklingen av attraktive byer. Et virkemiddel for sterkere byer, er lokalisering av funksjoner slik at de styrker byene. NØKKELFUNN Arbeidsplassene er hovedsakelig konsentrert i byene i Vestfold Arbeidsplassetableringer langs E18 kan utfordre utviklingen av attraktive byer. Kilder: SSB: Virksomhets- og foretaksregisteret 216,

17 HOLMESTRAND HORTEN R=8 m 1 minuttersbyen R=4 m 5 minuttersbyen Privat Offentlig Privat Offentlig 2143 arbeidsplasser i 1 minuttersbyen 463 arbeidsplasser i 1 minuttersbyen TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK Privat Offentlig Privat Offentlig Privat Offentlig arbeidsplasser i 1 minuttersbyen 749 arbeidsplasser i 1 minuttersbyen 5555 arbeidsplasser i 1 minuttersbyen 17

18 HANDEL Handelstilbudet kan måles med omsetningsstatistikk fra SSB, og er hentet ut for større områder enn bare 5- og 1-minuttersbyen, som benyttes ellers i byregnskapene. Antall ansatte i de ulike butikkene er en indikator på hvor i byområdet omsetningen foregår. Bysonen Kartene på neste side viser hvilke områder vi i denne sammenhengen omtaler som bysonen og viser i tillegg hvordan ansatte i varehandelen fordeler seg mer detaljert i området. Størrelsen på områdene for omsetningsstatikk varierer mellom byene, og dette påvirker resultatet noe. Horten skiller seg ut ved å ha en stor andel 92% av omsetningen i bysonen. NB! «Bysonen» er i Horten en svært stor del av kommunen. Sandefjord har litt over halvparten av omsetningen i bysonen (53%), mens Tønsberg har i underkant av halvparten (42%) av omsetningen i bysonen. For Holmestrand omfatter bysonen hele kommunen, og her er det derfor ikke sett på sammenhengen mellom sentrum og resten av kommunen. Larvik skiller seg ut ved å ha en svært lav andel av omsetningen i bysonen (17%). Kartet viser at området nord for sentrum har et stort handelstilbud, noe som bidrar til konkurranse med sentrumshandelen. Grafen viser dekningsgrad for detaljhandel i Vestfolds bykommuner. Dekningsgraden viser til forholdet mellom omsetning og forbruk i kommunen. Dekningsgrad over 1% tyder på at det omsettes for mer enn kommunens befolkningstall skulle tilsi. Oversikten viser at Tønsberg har meget høy dekningsgrad, og dette tyder på at kommunen tiltrekker seg handlende fra store deler av Vestfold. Horten og Holmestrand har dekningsgrader under 1%, noe som tyder på at bosatte i disse kommunene gjør endel av sine innkjøp i andre kommuner. 8% 47% 58% 92% 53% 42% HORTEN SANDEFJORD TØNSBERG I bysonen Utenfor bysonen NØKKELFUNN Tønsberg tiltrekker seg handlende fra store deler av Vestfold. Larvik har en lav andel av detaljhandelen i sentrum Horten har den høyeste andelen av detaljvarehandelen i bysentrum av Vestfoldbyene 83% 17% LARVIK 18 Kilder: SSB: Virksomhets- og foretaksregisteret 216, 217 Omsetning i og utenfor bysonen (ikke 1 minuttersbyen), se kart neste side

19 DEKNINGSGRAD DETALJHANDEL TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK VESTFOLD HOLMESTRAND HORTEN HORTEN TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK Nordbyen kjøpesenter Omsetningstallene og diagrammene viser ikke 1 minuttersbyen, men en større bysone markert med grenser i kartet. Størrelsen på områdene for omsetningsstatistikken varierer mellom byene, og dette påvirker resultatet. Horten har handelsområder utenfor sentrum inkludert i sin bysone, men f.eks. i Sandefjord ligger Pindsle på utsiden. I Larvik ligger Nordbyen på utsiden av bysonen. Horten har derfor en stor andel av handelen innenfor bysonen. 19

20 HVA VET VI: HVA GJØR FOLK I BYEN? Et konkurransedyktig handelssentrum bidrar til levende byer Samlokalisering av arbeidsplasser, handel, servering, kultur og service fyller byene med folk og attraktive sosiale møteplasser Aktiviteter utenfor sentrum tømmer byen for folk og gjør det vanskeligere å opprettholde tilbud i bysentrene Levende byer er avhengig av et godt og bredt aktivitetstilbud NØKKELFUNN Andelen av folk som er i byen for å handle er størst i Tønsberg med over 6% I den andre byene oppgir kun 3 % at de er i byen for å handle Folk bruker byen til et variert spekter av tjenester og aktiviteter. HORTEN HOLMESTRAND TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK Bibliotekene har en svak økning i antall besøkende I byregnskapene ble det gjort en enkel spørreundersøkelse av folk i alle byene. I undersøkelsen ble bla. tidsbruken i sentrum undersøkt. I alle byene svarer over 3% at de er i byen i minst 1-2 timer. I Holmestrand oppholder mer enn 35% seg i byen i mer enn 4 timer, i tidsrommet mellom kl 1 og kl 17. En registrering av ledige lokaler på gateplan i alle byene viser et øyeblikksbilde den aktuelle dagen. Tendensen er at det er flest ledige lokaler i utkanten av sentrumskjernen, og utenfor områdene som oppfattes som mest sentrale. Larvik hadde på det aktuelle tidsrommet flest ledige lokaler på gateplan. Oversikten over biblioteksbesøk fra 26 til 216 viser at bibliotekene har hatt en nedgang midt i perioden, men en oppgang i besøk på slutten av perioden. Bibliotekene i byene har en sentral plassering, og bibliotekskonseptene er i stadig utvikling med tilbud utover vanlig åpningstid. Kulturhusbibliotek er blitt en viktig sosial arena for folk i byene. Kilde: SSBs kommune stat rapportering 217, Rapport Handel i Tønsberg. Rambøll 216 ca 13 respondenter. Egne spørreundersøkelser gjennomført sommer 217 for Horten. Holmestrand, Sandefjord og Larvik med ca 6 respondenter. Egne registreringer av ledige lokaler. 2

21 Treffe kjente Kafé Offentlig privatesandefjord tjenester Gåtur Shopping Studie Kulturarrangement Arbeidsplass Annet Møte/ treff Kafé HOLMESTRAND Offentlige/private tjenester Gåtur Innkjøp Studie Kulturarrangement Sirkel på 4 og 8 meter 14 lokaler 16 tomme lokaler Arbeid Bygg med aktivitet i 1. etg Bygg uten aktivitet i 1. etg Andre 9 ledige lokaler én dag i oktober Møte/ treff Kafé Offentlige/private tjenester Gåtur Innkjøp Studie Kulturarrangement Arbeid Andre 5 Treffe kjen Kafé Offentlig p Gåtur Shopping Studie Kulturarra Arbeidspla Annet Prosent Prosent 16 ledige lokaler én dag i september 217 Bygg med aktivitet i 1. etg Bygg uten aktivitet i 1. etg Treffe kjente Kafé LARVIK Offentlig private tjenester Gåtur Shopping Studie Kulturarrangement Arbeidsplass Annet Møte/ treff Kafé Offentlige/private tjenester Gåtur Innkjøp Studie Kulturarrangement Arbeid Andre HORTEN Møte/ treff Kafé Offentlige/private tjenester Gåtur Innkjøp Studie Kulturarrangement Arbeid Andre Prosent Prosent 1 ledige lokaler én dag i oktober ledige lokaler én dag i september 217 Møte/ treff Kafé TØNSBERG Offentlige/private tjenester Innkjøp Studie Kulturarrangement Arbeid Andre Prosent 15 ledige lokaler én dag i september

22 VESTFOLD ER BILBASERT I forbindelse med byregnskapet ble det gjennomført enkle spørreundersøkelse for alle byene av «folk på gata». En av spørsmålene var hvordan folk kom seg til byen. Halvparten responderer at de bruker bil til sentrum. Den nest største transportformen som rapporteres brukt er gange, deretter kollektiv og til slutt sykkel. Bruk av transportmiddel varierer mellom byene (se oversikter neste side), selv om hovedtendensen er den samme. Parkering Det er stor variasjon i antall parkeringsplasser i de ulike Vestfoldbyene. Dette vises tydelig i de største byene Tønsberg (514 plasser) og Sandefjord (22 plasser). Likevel oppgir reisende i Sandefjord at de opplever svært god parkeringstilgjengelighet i byen. Tønsberg skiller seg ut med et stort antall parkeringsplasser. Det kan ha sammenheng med at Tønsberg har dobbelt så mange arbeidsplasser i 1 minuttersbyen som Sandefjord (se s. 17) og tiltrekker seg handlende fra andre kommuner i Vestfold. Arealressurs Flateparkering i byene representerer en betydelig arealressurs som i lys av ønsket fortetting, kunne vært utnyttet bedre. Enten til utbygging til andre formål eller ved at parkering kunne vært samlet i arealeffektive parkeringshus. NØKKELFUNN I gjennomsnitt reiser halvparten med bil til byene Parkeringstilgjengeligheten oppleves som svært god i alle byene Flateparkering i byene representerer en betydelig arealressurs Kilde: Rapport Handel i Tønsberg. Rambøll 216 ca 13 respondenter Egne spørreundersøkelser gjennomført sommer 217 for Horten, Holmestrand, Sandefjord og Larvik ca 6 respondenter 22

23 HVOR LETT/ VANSKELIG OPPLEVES DET Å FINNE PARKERINGSPLASS Sandefjord Larvik Horten Holmestrand Tønsberg SANDEFJORD TØNSBERG HORTEN LARVIK HOLMESTRAND Antall parkeringsplasser Dekar (Da)

24 LARVIK Rekreasjonsarealer TØNSBERG SANDEFJORD HORTEN HOLMESTRAND Rekreasjonsarealer Bilfrie gater og torg

25 LARVIK Utviklingsarealer TØNSBERG SANDEFJORD HORTEN HOLMESTRAND Utviklings- og transformasjonsområder Områder som på lang sikt kan vurderes som utviklingsområder.

26 LARVIK Destinasjoner TØNSBERG SANDEFJORD HORTEN HOLMESTRAND Spisesteder Kjøpesenter Offentlige tjenester Kultur

27 Hvor kompakt er sentrum? LARVIK TØNSBERG HORTEN HOLMESTRAND 6 etasjer 5 etasjer 3-4 etasjer 1-2,5 etasjer SANDEFJORD

28 Bidragsytere: Konsulent prosjektledelse, utforming og koordinator: Katja Buen Asplan Viak AS Konsulent, GIS og informasjon: Gunnar Berglund Asplan Viak Prosjektledelse: Planseksjonen, v. Hilde Hanson, Vestfold fylkeskommune Bidragsyter: Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Kilder er beskrevet i dokumentet. Bilder: Katja Buen Asplan Viak as.