KRAV TIL UTENDØRS LEKEOMRÅDE

Transkript

1 2a KRAV TIL UTENDØRS LEKEOMRÅDE ANSVAR Barnehageleder har ansvar for å sette seg inn i kravene til utendørs lekeområdet. Barnehageleder har ansvar for at barnehagens ytre lekeområde er i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Barnehageleder har ansvaret for at barnehagens ytre lekeområde har kommunal godkjenning. Barnehageleder har ansvar for å rapportere alle forhold av betydning for sikkerheten til eier. Barnehageeier er ansvarlig for at det blir etablert internkontroll for det ytre lekeområdet. (Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. 4 ) Barnehageleder har ansvar for at internkontroll blir gjennomført. (Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. 4 ) Barnehageleder er ansvarlig for at alle ansatte får nødvendig opplæring i bruken av det ytre lekeområdet. Alle ansatte er ansvarlige for å melde om avvik. FORMÅL Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser (barnehagelovens 2 ). I tilretteleggingen av det fysiske miljøet må det tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Ved planlegging av nye barnehager bør prinsippet om universell utforming følges: Uteområdet skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke det på en likestilt måte, og så langt det er mulig uten spesiell tilpasning eller hjelpemidler. GJØREMÅL 1 STØRRELSE PÅ AREAL TIL LEK Barnehagens eier og leder må påse at barnehagens tilgjengelige uteareal er tilstrekkelig og egnet. Kommune skal godkjenne dette. Barnehagelovens 10 sier: Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold. Jf. 1 og 2. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Kunnskapsdepartementets merknader til barnehageloven fastsetter veiledende norm for størrelse på inne- og uteareal: Inne: 4m2 netto leke- og oppholdsareal for barn over 3 år, og om lag 1/3 mer per barn under 3 år. Ute: Om lag 6 ganger leke og oppholdsareal inne. Dette tilsier at utearealet per barn over 3 år bør være 24 m2, og om lag 33 m2 for barn under 3 år. 1

2 Beregningene forutsetter at hele arealet kan benyttes til lek. I tillegg til lekeareal ute kommer plass til parkering og veier. Det er kommunen som fastsetter barnehagens uteareal. Kommunen kan gi begrensninger i bruken, eller pålegg om å benytte friområder eller andre lekeområder regelmessig. 2 KVALITET PÅ TOMTEN Barnehagestyrer må sammen med styret vurdere utnyttelse av tomten i forhold til vegetasjon, disponering av areal og beplantning. Natur gir barna de beste lekemulighetene. Derfor må naturlig vegetasjon i størst mulig grad bevares. Skog bør bevares i store klynger. Lek krever variasjon i terreng, og bør ha flere flate partier for eksempelvis ballspill og paradishopping. I værharde strøk bør det tenkes på leplanting. 3 TRAFIKKFORHOLD OG ADKOMST Barnehageleder og styre må vurdere de trafikale forholdene rundt barnehagen, og sette inn tiltak. I veileder til 9 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole mv. stilles følgende krav: Det må sikres at barnehagen har tilstrekkelig med parkeringsplasser for biler og sykler. All trafikk til/ fra barnehagen bør være atskilt fra barnehagens uteområde. Ideelt sett bør servicetrafikk ha egen atkomst der barna ikke ferdes. Følgende områder bør vies spesiell oppmerksomhet i trafikksikkerhetsarbeidet: trafikkregulering i barnehagens nærområde barnehagens parkeringsplasser for biler og sykler servicetrafikk inne i barnehagen bussholdeplasser i tilknytning til barnehagen trafikksikring som gjelder nye reguleringsplaner for barnehagens nærmiljø Parkeringsplassen skal ha god kapasitet, og minst en merket plass for bevegelseshemmede nær inngangsparti på flatt underlag med bredde 3,8 meter og 5,0 meters lengde. Kjøreareal skal dimensjoneres for nyttekjøretøy som brannbil, ambulanse, renovasjon, brøytebil og varetransport. Kjøreport og gangport bør være adskilt. Portene må ha barnesikring. Port og gjerde bør ikke innby til klatring, og ha høyder som er sikre i forhold til farerisiko på utsiden av gjerdet. Effektiv høyde vinterstid med snølagring må sikres. Atkomst til inngangsparti bør være kjørbar. Kjørbar gangvei er normalt 3 meter brei. Ellers bør veileder til teknisk forskrift til plan- og bygningslovens kap. 8 følges: Atkomstvei til barnehagen bør være trinnfri, og stigning ikke større enn 1:20. Inngangspartiet bør være godt synlig og stå i kontrast til fasaden. Det bør være trinnfritt og overbygget. Der det finnes ytre trapp, skal det også være tilkomst i form av rampe eller annet skråplan med bredde 0,9 1,1 meter og stigning 1:20. Hvilerepos skal anlegges for hver 0,6 meters stigning og ved inngang. Reposet skal ha minimumsmål 1,5 x 1,5 meter. Det skal ha sklisikkert dekke, og bør ha sidekant på 10 15cm. På begge sider skal det være rekkverk med håndlist i to høyder: 90 cm og 70 cm fra underlaget. Helst bør barnevogn kunne trilles inn i gangen. Atkomstarealet skal være godt opplyst. I Nord-Norge og i barnehager som er åpne på kveldstid, bør 2

3 lekearealene ha belysning. 4 LEKEMILJØET Barnehageleder skal sammen med styret planlegge og søke godkjenning for barnehagens ytre lekemiljø. Krav til lekemiljøet kommer fram i barnehageloven 2: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.» Rammeplanen for barnehagen utdyper: «Barnehagen skal ha areal og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og muligheter for læring og mestring.» Videre: «Utelek og uteaktivitet er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på uansett geografisk og klimatiske forhold.» Det er utfordrende å ivareta barns ulike behov ut fra alder ved fysisk tilrettelegging av miljøet. Barnehagens uteareal bør by på gode utfordringer og bevegelsesmuligheter for alle musklene i kroppen. I møte med naturen får barna de mest varierte opplevelser og erfaringer. Men de færreste barnehager kan tilby barna store utearealer med naturmark. Ukentlige turer til naturområder bør derfor være vanlig. Disponering av arealet er viktig for å kunne ha tilsyn med barna. De minste barna og barn som krever tilsyn bør ha oppholdsplasser nær bygningen. De mest utfordrende lekeapparatene bør være lengst borte fra bygningen. 5 VARIASJON I LEKEN Det er få spesifikke krav til hva lekemiljøet skal inneholde. Derimot skal de ulike lekeapparatene ha godkjenning. Kravene til lekeapparater finner du under punkt 6. Listen nedenfor er å forstå som en momentliste. Barnehageleder bør samarbeide med de andre ansatte og foreldregruppen for at barnehagen skal få et variert leketilbud: Lek med sand I Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole mv. heter det: «Uteområdet må planlegges slik at en reduserer muligheten for å dra med seg sand og skitt inn i bygningen. Sandkasser og sandbasseng under lekeapparat bør plasseres med størst mulig avstand til inngangsparti.» Sandlekeplassene bør ligge på sentral steder, der barnehagepersonalet har oversikt over uteaktivitetene. Det bør være god plass med fast dekke inntil sandkassen. Sandkassen bør ligge solrikt, men med vegetasjon som gir skygge. Tilgangen bør være åpen med tanke på rullestolbrukere, og med ledelinjer for svaksynte. Lek med vann Innretninger hvor barn kan leke med vann i kopper og kar, er å foretrekke. Vannveier bør være fastmonterte. Det må imidlertid ikke være stillestående vanndammer som er til fare for barna. Lek i små grupper 3

4 Barnehagen bør gi mulighet for små plasser omkranset av busker eller levegger, som er egnet for rollelek i små grupper. Det kan gjerne være trær, store stener eller lekehus som barna kan gjemme seg bak. Aktivitet i naturen Fysisk aktivitet er sentralt i barns lekekultur. Det krever allsidig tilrettelegging, og ofte større areal enn det barnehagen har. Det må da legges til rette for alternativt lekeområde: Terreng som gir naturlige hjemmesteder. Enkle innretninger som taustiger, stokker og grusstier fremmer utvikling av de store muskelgruppene i kroppen. Byggeaktiviteter i naturen og konstruksjonslek er inspirerende. Tilgangen til ulike materialer tilpasset årstiden er viktig. Areal med fast dekke Dette gir mange muligheter, som ballspill, dans og sykling. Mindre, flyttbare elementer innbyr til variasjon og kreativitet. Aking og skigåing Barnehagen bør legge til rette for vinteraktiviteter som skigåing og aking. Dette krever bakker som ikke har farer som trær og lekeutstyr, med oppbremsingsmuligheter. Alternativt kan friarealer like i nærheten brukes. Samlingsplass Samlingsplass utendørs bør ligge i solsiden, gjerne inntil barnehagebyggingen. Det bør være god plass til bord og benker for bespisning. Dersom noe av arealet har trapper, bør disse være lave, så barna kan sitte i dem. Dette kan kombineres med et amfi, med muligheter til framføring av skuespill. Kjøkkenhage Å følge en spire fram til å kunne høste og smake er en viktig erfaring. Barnehagen bør ha bærbusker og frukttrær samt en kjøkkenhage. Vannkran bør være tilgjengelig, og tilgangen på hageredskaper enkel. Dyrkingen kan gjerne skje i plantekasser. Veiledere: Det Norske Hageselskap og Landbruks- og matdepartementet: Dyrking av grønnsaker i barnehagen, 2006 Det Norske Hageselskap og Landbruks- og matdepartementet: Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen, 2006 Ildsted Ildsted gir barna mulighet og bli kjent med og bli trygge på bruken av ild. Barnehagen bør ha et permanent 4

5 ildsted, med fast dekke og sittemuligheter rundt. En bør ha tilkomst for bevegelseshemmede i tankene. Lavvo, gapahuk og lysthus Barnehager som tilbringer hele dagen ute, bør ha en plass der barna kan søke ly. Også for andre barn kan en lavvo, gapahuk eller et lysthus være en alternativ samlingsplass. En lavvo eller gapahuk er plasskrevende, og plassering og størrelse på lysthus vil avgjøre om det må søkes om godkjenning etter plan- og bygningsloven, og gis nabovarsel. Boder for lekeutstyr Bodene bør være praktisk innredet slik at barna selv kan finne fram, og ta del i ryddingen. De bør være trinnfrie og lette å åpne. Drikkevann Barnehagen bør ha tilgang til drikkevann ute, enten i form av kran eller drikkevannsfontene. Spyleplass for regnklær og leker Plass for renhold av regntøy, skotøy og leker bør ligge i nær tilknytning til inngangspartiene. Spyleplassen bør ha slange, fast underlag og sluk. Soveplass for de minste De minste barna bør få sove ute i barnevogn. Soveplassen bør ligge unna de mest støyende lekeapparatene, med enkelt tilsyn fra personalet. Soveplassen bør har god skjerming for vær, vind og sol, med takoverbygg. 6 SIKKERHET FOR LEKEPLASSUTSTYR Lekeplassutstyr har medført alvorlige ulykker med helseskader og tap av liv. Barnehageleder må sørge for at det enkelte apparat er godkjent, gi opplæring i bruk og tilsyn, og sørge for tilfredsstillende vedlikehold. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er fastsatt med hjemmel i Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av Forskriften skal forebygge at lekeplassutstyr medfører helseskade for brukere eller tredjepart når utstyret brukes til de formål de er beregnet for, eller slik det kan forventes at barn bruker det. Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) har forvaltningsansvar over forskriften, mens det er den enkelte kommune som godkjenner. Når eieren av barnehagen skal kjøpe ferdigproduserte lekeapparater eller bygge apparater på dugnad, har barnehageleder ansvar for at de tilfredsstiller kravene i forskriften. Ansvaret gjelder også montering, ettersyn og vedlikehold. Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert. Det gjelder gammelt og nytt utstyr, uavhengig om det er profesjonelt laget eller laget på dugnad. Forskriften 5 : "Utstyr som er i overensstemmelse med anerkjente normer, vil oppfylle kravene i forskriften med mindre 5

6 forskriften inneholder strengere bestemmelser. Hvis et utstyr har risikoaspekter som ikke er inkludert i anerkjente normer, må disse vurderes særskilt." Dette skal dokumenteres i henhold til NS-EN 1176 og NS-EN Kravene til sikkerhet: Kravene til sikkerhet i forskriftene er omfattende. Barnehageleder bør forhøre seg med kommunens kontrollører for å være på den sikre siden. Her er de viktigste sjekkpunktene: Fallunderlag Dette er beskrevet i NS-EN Lekeplassutstyr skal være utformet, konstruert og plassert slik at risikoen for at brukere eller tredjepart skades på grunn av fall fra utstyret, er redusert til et minimum. For at lekeplassutstyret skal kunne tas i bruk, må utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder ved fallhøyder på over 60 cm. Ved lavere fallhøyde må krav til fallunderlag vurderes konkret. Kravet til fallunderlagets støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det enkelte utstyr. Betong, stein eller asfalt skal aldri brukes som fallunderlag. Farlige åpninger Dette er beskrevet i NS-EN Krav til utforming, konstruksjon og plassering av lekeplassutstyr skal forhindre kvelningsulykker. Barn skal ikke sette hode eller fingrer fast i åpninger. Utstyret skal ikke ha fast dimensjonerte åpninger mellom 9 cm og 23 cm. Annet lekeplassutstyr NS-EN 1176 del 2 inneholder krav og prøvingsmetoder til husker, og del 3 til rutsjebaner. Del 6 inneholder krav og prøvingsmetoder for vippeutstyr. Materialer/kjemiske egenskaper Lekeplassutstyr skal ikke inneholde, avgi eller danne stoffer og produkter som er klassifisert som helsefarlige i en slik konsentrasjon eller form at de kan medføre helsefare for barn eller tredjepart. Sikkerhetssoner Det skal være sikkerhetssoner rundt hvert lekeapparat. Sikkerhetssonen fastsettes særskilt for det enkelte 6

7 utstyr. Risiko Utvalget av lekeutstyr skal være tilpasset barnas mestringsnivå på de ulike alderstrinn. Utstyret skal utformes slik at voksne kan hjelpe når det trengs. Produkt og leverandør Lekeplassutstyret skal ved markedsføring og salg være merket med navn og adresse til norsk produsent eller importør. Det skal være en produktveiledning som forteller om plassering, fundamentering, sikkerhetssoner, fallunderlag og vedlikehold. 7 BRUK OG VEDLIKEHOLD Barnehageleder må påse at alle ansatte har opplæring i bruk og tilsyn med lekeplassutstyret. Videre må det innarbeides rutiner for jevnlig tilsyn og ettersyn. Det er et krav til innkjøpt utstyr at en produktveiledning skal følge utstyret. Dette er foreskrevet i NS-EN Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr, er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes. ANDRE HJELPEMIDLER Barnehageloven. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Kunnskapsdepartementet: Veileder: Godkjenning av barnehager. F-4208 B. Kunnskapsdepartementet: Veileder for utforming av barnehagens uteareal. F Helse- og omsorgsdepartementet: Rundskriv: Om godkjenning av barnehager og skoler etter regelverket for miljøretter helsevern. Folkehelseloven 7