YTRE MILJØ: LEKEOMRÅDET

Transkript

1 1 YTRE MILJØ: LEKEOMRÅDET TILTAK ANSVARLIG STØTTE GJØREMÅL HJELPEMIDLER 1 Mål for HMSarbeidet med utendørs lekeområde Barnehageleder Eier, verneombud Lage mål for HMSarbeidet med utendørs lekeområde. MÅL FOR HMS- ARBEIDET FOR LEKEOMRÅDET 2 Krav til internkontroll med utendørs lekeområde Barnehageleder Eier, kommunalt kontrollorgan Gjøre seg kjent med krav til utendørs lekeområde. Ha oversikt over gjeldende lover og forskrifter. KRAV TIL UTENDØRS LEKEOMRÅDE OVERSIKT OVER GJELDENDE LOVER OG FORSKRIFTER FOR UTENDØRS LEKEOMRÅDE SJEKKLISTE FOR UTENSDØRS LEKEOMRÅDE 3 Kunnskap om krav til ytre lekeområde Barnehageleder Eier, verneombud, pedagogisk leder, ansatte Få versikt over ansattes kompetanse om ytre lekeområde. Lage plan for opplæring av ansatte i sikkerhet ved det ytre lekeområdet. OPPLÆRINGSPLAN FOR UTENDØRS LEKEOMRÅDE OVERSIKT OVER ANSATTES OPPLÆRING 4 Godkjenning av utendørs lekeområde Barnehageleder Eier, verneombud, kommunalt kontrollorgan, foreldreutvalg Sørge for kommunal godkjenning av utendørs lekeområdet. KOMMUNAL GODKJENNING AV UTENDØRS LEKEOMRÅDE 5 Kontrollrutiner av utendørs lekeområde Barnehageleder Eier, verneombud Avlare rutiner for vernerunde på utensdørs lekeområde. Vurdering av risiko ved utensdørs lekeområde VERNERUNDE FOR UTENDØRS LEKEOMRÅDE PROSEDYRER FOR RISIKOVURDERING HJELPESKJEMA FOR RISIKOANALYSE 6 Avvikshåndtering av utendørs lekeområde Barnehageleder Eier, ansatte Utarbeide rutiner for avvikshåndtering ved mangler på utendørs lekeområde. AVVIKSHÅNDTERING AV UTENDØRS LEKEOMRÅDE AVVIKSSKJEMA HANDLINGSPLAN

2 1 MÅL FOR HMS-ARBEIDET FOR LEKEOMRÅDET ANSVARLIG Barnehageleder har ansvaret for å lage mål for HMS-arbeidet for uteområdet. FORMÅL lage et trygt uteområde som fremmer barnas trivsel og utvikling forebygge ulykker på en systematisk måte verne liv, helse og miljø dersom en ulykke skulle skje Barnehageleder må sammen med eier og verneombud utarbeide mål for HMS-arbeidet for uteområdet. De ansatte må gjøres kjent med målene. GJØREMÅL 1 OVERORDNET MÅLSETTING Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykker og faresituasjoner. Rutiner og sikkerhetsutstyr skal være kjent for alle, også barn. (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv., 14). 2 MÅL FOR VERN AV LIV OG HELSE Sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal sørge for at barn og voksne, så langt det er mulig, ikke blir utsatt for ulykker i barnehagens uteområde. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal medvirke til at uønskede hendelser får så begrensede skadelige konsekvenser som mulig. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet innebærer at barnehagen skal ha beredskapsplaner dersom uventede og kritiske situasjoner skulle oppstå, for å verne om barnas fysiske og psykiske helse. (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv., 14). 3 BARNS FRIHET Det er ikke mulig å gardere seg mot alle ulykker og skader. En del av barnets utvikling er å gjøre nødvendige negative erfaringer som å slå seg. Det er derfor viktig å finne balansen mellom aktiviteter og beskyttelse. De store farene bør unngås, og skadene skal være minimale. 4 INTEGRERT DEL AV VIRKSOMHETEN Arbeidet med sikkerhet og beredskap skal være en integrert del av virksomhetens daglige drift 2

3 3 Arbeidet med sikkerhet og beredskap skal være en integrert del av virksomhetens daglige drift Dette innebærer: at disponeringen av utearealet må planlegges slik at ulike aktiviteter ikke kommer i konflikt med hverandre at lekeapparater skal være festet og sikret mot fallskader holdningsskapende arbeid som påvirker atferden hos barn og voksne sjekklister for sikkerhetsarbeidet på uteområdet evakueringsplaner dersom en farlig situasjon eller ulykke skulle inntreffe sorg- og traumebehandling når alvorlig hendelse rammer virksomheten, slik at barn berøres avviksmelding og gjennomgang av alle nestenulykker og ulykker for å forbedre sikkerheten på uteområdet 5 MÅL FOR OPPLÆRING AV ANSATTE Lederen for virksomheten bør påse at det finnes rutiner for opplæring av de ansatte: Alle ansatte, også vikarer, skal være kjent med rutiner og prosedyrer. Det skal oppnevnes en sikkerhetsansvarlig for uteområdet som gis opplæring i og får innarbeidede rutiner for ettersyn og rapportering. Alle ansatte skal være oppdatert om nye forskrifter eller bestemmelser som gjelder barns sikkerhet. Alle ansatte skal få anledning til opplæring i skadeforebyggende arbeid. Alle ansatte skal ha opplæring i avvikssystemet for barnehagen. 6 MÅL FOR OPPLÆRING AV BARN For at målene ovenfor skal oppnås, må barna få opplæring: Barn skal i nødvendig utstrekning være kjent med rutiner og prosedyrer. Barn må ha kunnskap om forebyggende tiltak, og lære gode regler for å ta hensyn til hverandre. ANDRE HJELPEMIDLER Statens helsetilsyn: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler mv, IK s 55-58

4 2a KRAV TIL UTENDØRS LEKEOMRÅDE ANSVAR Barnehageleder har ansvar for å sette seg inn i kravene til utendørs lekeområdet. Barnehageleder har ansvar for at barnehagens ytre lekeområde er i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Barnehageleder har ansvaret for at barnehagens ytre lekeområde har kommunal godkjenning. Barnehageleder har ansvar for å rapportere alle forhold av betydning for sikkerheten til eier. Barnehageeier er ansvarlig for at det blir etablert internkontroll for det ytre lekeområdet. (Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. 4) Barnehageleder har ansvar for at internkontroll blir gjennomført. (Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. 4) Barnehageleder er ansvarlig for at alle ansatte får nødvendig opplæring i bruken av det ytre lekeområdet. Alle ansatte er ansvarlige for å melde om avvik. FORMÅL Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser (barnehagelovens 2). I tilretteleggingen av det fysiske miljøet må det tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Ved planlegging av nye barnehager bør prinsippet om universell utforming følges: Uteområdet skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke det på en likestilt måte, og så langt det er mulig uten spesiell tilpasning eller hjelpemidler. GJØREMÅL 1 STØRRELSE PÅ AREAL TIL LEK Barnehagens eier og leder må påse at barnehagens tilgjengelige uteareal er tilstrekkelig og egnet. Kommune skal godkjenne dette. Barnehagelovens 10 sier: Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold. Jf. 1 og 2. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Kunnskapsdepartementets merknader til barnehageloven fastsetter veiledende norm for størrelse på inne- og uteareal: Inne: 4m2 netto leke- og oppholdsareal for barn over 3 år, og om lag 1/3 mer per barn under 3 år. Ute: Om lag 6 ganger leke og oppholdsareal inne. Dette tilsier at utearealet per barn over 3 år bør være 24 m2, og om lag 33 m2 for barn under 3 år. Beregningene forutsetter at hele arealet kan benyttes til lek. I tillegg til lekeareal ute kommer plass til parkering og veier. 4

5 5 Det er kommunen som fastsetter barnehagens uteareal. Kommunen kan gi begrensninger i bruken, eller pålegg om å benytte friområder eller andre lekeområder regelmessig. 2 KVALITET PÅ TOMTEN Barnehagestyrer må sammen med styret vurdere utnyttelse av tomten i forhold til vegetasjon, disponering av areal og beplantning. Natur gir barna de beste lekemulighetene. Derfor må naturlig vegetasjon i størst mulig grad bevares. Skog bør bevares i store klynger. Lek krever variasjon i terreng, og bør ha flere flate partier for eksempelvis ballspill og paradishopping. I værharde strøk bør det tenkes på leplanting. 3 TRAFIKKFORHOLD OG ADKOMST Barnehageleder og styre må vurdere de trafikale forholdene rundt barnehagen, og sette inn tiltak. I veileder til 9 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole mv. stilles følgende krav: Det må sikres at barnehagen har tilstrekkelig med parkeringsplasser for biler og sykler. All trafikk til/ fra barnehagen bør være atskilt fra barnehagens uteområde. Ideelt sett bør servicetrafikk ha egen atkomst der barna ikke ferdes. Følgende områder bør vies spesiell oppmerksomhet i trafikksikkerhetsarbeidet: trafikkregulering i barnehagens nærområde barnehagens parkeringsplasser for biler og sykler servicetrafikk inne i barnehagen bussholdeplasser i tilknytning til barnehagen trafikksikring som gjelder nye reguleringsplaner for barnehagens nærmiljø Parkeringsplassen skal ha god kapasitet, og minst en merket plass for bevegelseshemmede nær inngangsparti på flatt underlag med bredde 3,8 meter og 5,0 meters lengde. Kjøreareal skal dimensjoneres for nyttekjøretøy som brannbil, ambulanse, renovasjon, brøytebil og varetransport. Kjøreport og gangport bør være adskilt. Portene må ha barnesikring. Port og gjerde bør ikke innby til klatring, og ha høyder som er sikre i forhold til farerisiko på utsiden av gjerdet. Effektiv høyde vinterstid med snølagring må sikres. Atkomst til inngangsparti bør være kjørbar. Kjørbar gangvei er normalt 3 meter brei. Ellers bør veileder til teknisk forskrift til plan- og bygningslovens kap. 8 følges: Atkomstvei til barnehagen bør være trinnfri, og stigning ikke større enn 1:20. Inngangspartiet bør være godt synlig og stå i kontrast til fasaden. Det bør være trinnfritt og overbygget. Der det finnes ytre trapp, skal det også være tilkomst i form av rampe eller annet skråplan med bredde 0,9 1,1 meter og stigning 1:20. Hvilerepos skal anlegges for hver 0,6 meters stigning og ved inngang. Reposet skal ha minimumsmål 1,5 x 1,5 meter. Det skal ha sklisikkert dekke, og bør ha sidekant på 10 15cm. På begge sider skal det være rekkverk med håndlist i to høyder: 90 cm og 70 cm fra underlaget. Helst bør barnevogn kunne trilles inn i gangen. Atkomstarealet skal være godt opplyst. I Nord-Norge og i barnehager som er åpne på kveldstid, bør lekearealene ha belysning.

6 6 4 LEKEMILJØET Barnehageleder skal sammen med styret planlegge og søke godkjenning for barnehagens ytre lekemiljø. Krav til lekemiljøet kommer fram i barnehageloven 2: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.» Rammeplanen for barnehagen utdyper: «Barnehagen skal ha areal og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og muligheter for læring og mestring.» Videre: «Utelek og uteaktivitet er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på uansett geografisk og klimatiske forhold.» Det er utfordrende å ivareta barns ulike behov ut fra alder ved fysisk tilrettelegging av miljøet. Barnehagens uteareal bør by på gode utfordringer og bevegelsesmuligheter for alle musklene i kroppen. I møte med naturen får barna de mest varierte opplevelser og erfaringer. Men de færreste barnehager kan tilby barna store utearealer med naturmark. Ukentlige turer til naturområder bør derfor være vanlig. Disponering av arealet er viktig for å kunne ha tilsyn med barna. De minste barna og barn som krever tilsyn bør ha oppholdsplasser nær bygningen. De mest utfordrende lekeapparatene bør være lengst borte fra bygningen. 5 VARIASJON I LEKEN Det er få spesifikke krav til hva lekemiljøet skal inneholde. Derimot skal de ulike lekeapparatene ha godkjenning. Kravene til lekeapparater finner du under punkt 6. Listen nedenfor er å forstå som en momentliste. Barnehageleder bør samarbeide med de andre ansatte og foreldregruppen for at barnehagen skal få et variert leketilbud: Lek med sand I Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole mv. heter det: «Uteområdet må planlegges slik at en reduserer muligheten for å dra med seg sand og skitt inn i bygningen. Sandkasser og sandbasseng under lekeapparat bør plasseres med størst mulig avstand til inngangsparti.» Sandlekeplassene bør ligge på sentral steder, der barnehagepersonalet har oversikt over uteaktivitetene. Det bør være god plass med fast dekke inntil sandkassen. Sandkassen bør ligge solrikt, men med vegetasjon som gir skygge. Tilgangen bør være åpen med tanke på rullestolbrukere, og med ledelinjer for svaksynte. Lek med vann Innretninger hvor barn kan leke med vann i kopper og kar, er å foretrekke. Vannveier bør være fastmonterte. Det må imidlertid ikke være stillestående vanndammer som er til fare for barna. Lek i små grupper

7 7 Barnehagen bør gi mulighet for små plasser omkranset av busker eller levegger, som er egnet for rollelek i små grupper. Det kan gjerne være trær, store stener eller lekehus som barna kan gjemme seg bak. Aktivitet i naturen Fysisk aktivitet er sentralt i barns lekekultur. Det krever allsidig tilrettelegging, og ofte større areal enn det barnehagen har. Det må da legges til rette for alternativt lekeområde: Terreng som gir naturlige hjemmesteder. Enkle innretninger som taustiger, stokker og grusstier fremmer utvikling av de store muskelgruppene i kroppen. Byggeaktiviteter i naturen og konstruksjonslek er inspirerende. Tilgangen til ulike materialer tilpasset årstiden er viktig. Areal med fast dekke Dette gir mange muligheter, som ballspill, dans og sykling. Mindre, flyttbare elementer innbyr til variasjon og kreativitet. Aking og skigåing Barnehagen bør legge til rette for vinteraktiviteter som skigåing og aking. Dette krever bakker som ikke har farer som trær og lekeutstyr, med oppbremsingsmuligheter. Alternativt kan friarealer like i nærheten brukes. Samlingsplass Samlingsplass utendørs bør ligge i solsiden, gjerne inntil barnehagebyggingen. Det bør være god plass til bord og benker for bespisning. Dersom noe av arealet har trapper, bør disse være lave, så barna kan sitte i dem. Dette kan kombineres med et amfi, med muligheter til framføring av skuespill. Kjøkkenhage Å følge en spire fram til å kunne høste og smake er en viktig erfaring. Barnehagen bør ha bærbusker og frukttrær samt en kjøkkenhage. Vannkran bør være tilgjengelig, og tilgangen på hageredskaper enkel. Dyrkingen kan gjerne skje i plantekasser. Veiledere: Det Norske Hageselskap og Landbruks- og matdepartementet: Dyrking av grønnsaker i barnehagen, 2006 Det Norske Hageselskap og Landbruks- og matdepartementet: Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen, 2006 Ildsted Ildsted gir barna mulighet og bli kjent med og bli trygge på bruken av ild. Barnehagen bør ha et permanent ildsted, med fast dekke og sittemuligheter rundt. En bør ha tilkomst for bevegelseshemmede i tankene.

8 8 Lavvo, gapahuk og lysthus Barnehager som tilbringer hele dagen ute, bør ha en plass der barna kan søke ly. Også for andre barn kan en lavvo, gapahuk eller et lysthus være en alternativ samlingsplass. En lavvo eller gapahuk er plasskrevende, og plassering og størrelse på lysthus vil avgjøre om det må søkes om godkjenning etter plan- og bygningsloven, og gis nabovarsel. Boder for lekeutstyr Bodene bør være praktisk innredet slik at barna selv kan finne fram, og ta del i ryddingen. De bør være trinnfrie og lette å åpne. Drikkevann Barnehagen bør ha tilgang til drikkevann ute, enten i form av kran eller drikkevannsfontene. Spyleplass for regnklær og leker Plass for renhold av regntøy, skotøy og leker bør ligge i nær tilknytning til inngangspartiene. Spyleplassen bør ha slange, fast underlag og sluk. Soveplass for de minste De minste barna bør få sove ute i barnevogn. Soveplassen bør ligge unna de mest støyende lekeapparatene, med enkelt tilsyn fra personalet. Soveplassen bør har god skjerming for vær, vind og sol, med takoverbygg. 6 SIKKERHET FOR LEKEPLASSUTSTYR Lekeplassutstyr har medført alvorlige ulykker med helseskader og tap av liv. Barnehageleder må sørge for at det enkelte apparat er godkjent, gi opplæring i bruk og tilsyn, og sørge for tilfredsstillende vedlikehold. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er fastsatt med hjemmel i Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av Forskriften skal forebygge at lekeplassutstyr medfører helseskade for brukere eller tredjepart når utstyret brukes til de formål de er beregnet for, eller slik det kan forventes at barn bruker det. Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) har forvaltningsansvar over forskriften, mens det er den enkelte kommune som godkjenner. Når eieren av barnehagen skal kjøpe ferdigproduserte lekeapparater eller bygge apparater på dugnad, har barnehageleder ansvar for at de tilfredsstiller kravene i forskriften. Ansvaret gjelder også montering, ettersyn og vedlikehold. Forskriften omfatter lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert. Det gjelder gammelt og nytt utstyr, uavhengig om det er profesjonelt laget eller laget på dugnad. Forskriften 5: "Utstyr som er i overensstemmelse med anerkjente normer, vil oppfylle kravene i forskriften med mindre forskriften inneholder strengere bestemmelser. Hvis et utstyr har risikoaspekter som ikke er inkludert i anerkjente normer, må disse vurderes særskilt."

9 9 Dette skal dokumenteres i henhold til NS-EN 1176 og NS-EN Kravene til sikkerhet: Kravene til sikkerhet i forskriftene er omfattende. Barnehageleder bør forhøre seg med kommunens kontrollører for å være på den sikre siden. Her er de viktigste sjekkpunktene: Fallunderlag Dette er beskrevet i NS-EN Lekeplassutstyr skal være utformet, konstruert og plassert slik at risikoen for at brukere eller tredjepart skades på grunn av fall fra utstyret, er redusert til et minimum. For at lekeplassutstyret skal kunne tas i bruk, må utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder ved fallhøyder på over 60 cm. Ved lavere fallhøyde må krav til fallunderlag vurderes konkret. Kravet til fallunderlagets støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det enkelte utstyr. Betong, stein eller asfalt skal aldri brukes som fallunderlag. Farlige åpninger Dette er beskrevet i NS-EN Krav til utforming, konstruksjon og plassering av lekeplassutstyr skal forhindre kvelningsulykker. Barn skal ikke sette hode eller fingrer fast i åpninger. Utstyret skal ikke ha fast dimensjonerte åpninger mellom 9 cm og 23 cm. Annet lekeplassutstyr NS-EN 1176 del 2 inneholder krav og prøvingsmetoder til husker, og del 3 til rutsjebaner. Del 6 inneholder krav og prøvingsmetoder for vippeutstyr. Materialer/kjemiske egenskaper Lekeplassutstyr skal ikke inneholde, avgi eller danne stoffer og produkter som er klassifisert som helsefarlige i en slik konsentrasjon eller form at de kan medføre helsefare for barn eller tredjepart. Sikkerhetssoner Det skal være sikkerhetssoner rundt hvert lekeapparat. Sikkerhetssonen fastsettes særskilt for det enkelte utstyr.

10 10 Risiko Utvalget av lekeutstyr skal være tilpasset barnas mestringsnivå på de ulike alderstrinn. Utstyret skal utformes slik at voksne kan hjelpe når det trengs. Produkt og leverandør Lekeplassutstyret skal ved markedsføring og salg være merket med navn og adresse til norsk produsent eller importør. Det skal være en produktveiledning som forteller om plassering, fundamentering, sikkerhetssoner, fallunderlag og vedlikehold. 7 BRUK OG VEDLIKEHOLD Barnehageleder må påse at alle ansatte har opplæring i bruk og tilsyn med lekeplassutstyret. Videre må det innarbeides rutiner for jevnlig tilsyn og ettersyn. Det er et krav til innkjøpt utstyr at en produktveiledning skal følge utstyret. Dette er foreskrevet i NS-EN Den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr, er ansvarlig for jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes. ANDRE HJELPEMIDLER Barnehageloven. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Kunnskapsdepartementet: Veileder: Godkjenning av barnehager. F-4208 B. Kunnskapsdepartementet: Veileder for utforming av barnehagens uteareal. F Helse- og omsorgsdepartementet: Rundskriv: Om godkjenning av barnehager og skoler etter regelverket for miljøretter helsevern. Folkehelseloven

11 11 2b OVERSIKT OVER GJELDENDE LOVER OG FORSKRIFTER FOR UTENDØRS LEKEOMRÅDE ANSVARLIG Barnehageleder har ansvar for å ha oversikt over gjeldende lover og forskrifter for det ytre lekeområdet. De skal være lett tilgjengelige. FORMÅL Barnehageleder skal ha kunnskap om gjeldene regler for å sikre at lekeutstyr ikke medfører helseskade for barna eller tredjepart når utstyret brukes slik det er forventet. GJØREMÅL 1 SKAFFE TIL VEIE GJELDENDE FORSKRIFTER Barnehagen bør ha en oversikt over gjeldende forskrifter. Det er tilstrekkelig å ha disse elektronisk. Følgende forskrift finnes på Lovdata: Barnehageloven Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontroll-loven) Plan og bygningsloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. FOR nr 703: Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Følgende standarder kan kjøpes hos Standardisering i Norge: NS-EN : Lekeplassutstyr. Del 1: Generelle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder NS-EN : Lekeplassutstyr- Del 2: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for husker NS-EN : Lekeplassutstyr- Del 3: Spesielle tilleggskrav og prøvingsmetoder for rutsjebaner NS-EN : Lekeplassutstyr- Del 4: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for svevebaner NS-EN : Lekeplassutstyr- Del 5: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for karuseller NS-EN : Lekeplassutstyr- Del 6: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for vippeutstyr NS-EN : Lekeplassutstyr- Del 7: Veiledning for montering, ettersyn, vedlikehold og drift NS-EN- 1177: Lekeplassutstyr- Støtabsorberende lekeplassunderlag- Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder

12 12 2c SJEKKLISTE FOR UTENSDØRS LEKEOMRÅDE Ansvar Barnehageleder har ansvaret for at barnehagens uteområde er trygt, og at alle lekeapparater tilfredsstiller kravet om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Barnehageleder skal gjennom vernerunder holde oppsyn med uteområdet. Barnehageleder ser til at avvik håndteres fortløpende. Barnehageleder setter opp rutiner for ettersyn. Alle ansatte skal kjenne kravene til sikkerhet. Formål Barnehagens uteområde skal være trygt, og gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Sjekklisten skal hjelpe barnehagen til å føre egenkontroll med barnehagens uteområde. GJØREMÅL 1 INNHENTE KRAV TIL SIKKERHET Barnehageleder må påse at all dokumentasjon på innkjøpt og egenprodusert utstyr foreligger. [ ] Monteringsanvisning på innkjøpt utstyr finnes. [ ] Produktveiledning for vedlikehold av innkjøpt lekeutstyr finnes og følges. [ ] Monteringsanvisning for egenprodusert lekeutstyr finnes. [ ] Produktveiledning for ettersyn av egenprodusert lekeapparat er utarbeidet og følges. [ ] Produktveiledning for vedlikehold av egenprodusert lekeapparat er utarbeidet og følges. 2 SJEKKLISTE I BARNEHAGEN Barnehageleder og barnehagens ansatte skal bruke følgende sjekkliste for kontrollere at barnehagen er i tilfredsstillende stand: Beliggenhet og trafikkforhold [ ] Barnehagens lekeareal følger normen. [ ] Kvaliteten på tomten er tilfredsstillende. [ ] Barnehagen har tilstrekkelig med parkeringsplasser. [ ] Handicap-parkering er tilfredsstillende. [ ] Trafikkforholdene rundt barnehagen er tilfredsstillende.

13 13 [ ] Bringing og henting av barn skjer på trygg måte. [ ] Servicetrafikk har tilfredsstillende atkomst. Tilkomst til barnehagen [ ] Atkomsten til barnehagen er kjørbar for brannbil og ambulanse. [ ] Atkomsten til barnehagen er trinnfri. [ ] Atkomsten er tilfredsstillende for barnevogn og rullestol. [ ] Barnehagens inngjerding er tilfredsstillende både vinter og sommer. [ ] Tilkomsten til barnehagen er godt opplyst. [ ] Det er fastmontert barnesikring på port. [ ] Inngangsparti er tydelig merket, og skiller seg ut. Barnehagens arealdisponering [ ] Farlige skrenter og stup er sikret. [ ] Farlige vannansamlinger på bakken finnes ikke. [ ] Overflaten er fri for glasskår, spiker og andre farlige gjenstander. [ ] Barnehagens areal er godt utnyttet. [ ] Barnehagens uteareal har tilbud til alle aldersgrupper. [ ] Areal med fast dekke til ballspill, sykling, m.m. er tilfredsstillende. [ ] Kjøkkenhage er tilgjengelig. [ ] Mulighet for lek i små grupper er tilfredsstillende. [ ] Samlingsplass er tilfredsstillende. [ ] Hvileplass er tilfredsstillende. [ ] Barna har tilfredsstillende oppholdssted i dårlig vær. [ ] Ildsted er tilgjengelig og tilfredsstillende. [ ] Lek med vann er tilfredsstillende. [ ] Drikkevann er tilgjengelig. [ ] Spyling av regnklær og leker er mulig. Sikkerhet [ ] Lekeapparater avgir ikke giftige stoffer.

14 14 [ ] Alle lekeapparater har et støtsikkert underlag, for eksempel sand. [ ] Alle lekeapparater er godt festet. [ ] Alle lekeapparater er uten utstikkende og skarpe kanter. [ ] Alle bolter og skruer er godt festet og nedsenket. [ ] Sklie har oppbremsingsflate. [ ] Lekeapparater er utformet slik at barna ikke kan henge seg fast. [ ] Lekeapparater er plassert slik at de ikke kommer i veien for hverandre. [ ] Støpt fundament på lekeapparater er tildekket med min. 20 cm sand. [ ] Tau, bolter og oppheng blir sjekket for slitasje 4 ganger i året. [ ] Akebakker m.m. har fri bane, uten fare for å kollidere med trær eller andre hindringer. [ ] Uteområdet er fritt for giftige planter og busker. [ ] Sandkassen er tildekket når den ikke er i bruk, for å hindre forurensing. [ ] Sand skiftes en gang per år.

15 15 3b OPPLÆRINGSPLAN FOR UTENDØRS LEKEOMRÅDE Ansvar Barnehageleder har ansvar for en opplæringsplan for utendørs lekeområde. Formål Barnehagen skal ha ansatte som er opplært til å tenke forebygging, og at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Barnehagens utendørs lekeområde skal være en trygg plass for barnas lek, livsutfoldelse, og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i utfordrende omgivelser (barnehageloven 2). Barnehageleder skal ha rutiner for opplæring ved ansettelse, når nye forskrifter blir innført, og ved melding om avvik. (Veiledning til forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler m.v.: 14 Sikkerhet og helsemessig beredskap) GJØREMÅL 1 OPPLÆRING VED ANSETTELSE Ved ansettelse i barnehagen (fast eller midlertidig) skal det gjennomføres en opplæring i barnehagens rutiner for sikkerhet, her under lek i det ytre område. Særlig skal det vektlegges: tilsyn ved bringing og henting av barna i uteområdet kontroll med hvem som er på uteområdet, og hvem som forlater uteområdet kontroll med barnas aktiviteter årvåkenhet med hva som kan være farlig aktivitet på utendørs lekeområde voksnes aktive deltakelse i barnas aktiviteter på utendørs lekeområde 2 OPPLÆRING I NYE FORSKRIFTER Barnehagen skal holde personalmøte når nye forskrifter eller rutiner for utendørs lekeområde foreligger. Det skal noteres hvem som deltok, og sikres at alle får orientering 3 OPPLÆRING VED MELDING AV AVVIK Barnehagen skal ha rutiner for oppfølging av personalet ved avvik i utendørs lekeområde. Ved tetting av avviket skal det fremgå hvilke tiltak som er gjennomført, med opplæring for at ikke avviket skal gjenta seg. Ved den årlige kontrollen av lekeapparater og vernerunder skal også personalet orienteres om funn som ble gjort. Orienteringen skal dokumenteres.

16 16 3c OVERSIKT OVER ANSATTES OPPLÆRING Ansvar I følge Forskrift om systematisk HMS i virksomheter (internkontrollforskriften) er det leder i barnehagen som er ansvarlig for å sikre en systematisk oppfølging av krav som regelverket stiller til HMS i barnehagen. Dette innebærer at det skal føres oversikt over ansattes opplæring i sikkerhet som gjelder lekemiljøet utendørs. Det skal også finnes en oversikt over hvem som er ansvarlige. Formål Hensikten med oversikten er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Barnehagens utendørs lekeområde skal være en trygg plass for barnas lek, livsutfoldelse, og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i utfordrende omgivelser (barnehageloven 2). GJØREMÅL 1 OPPLÆRING AV VERNEOMBUD Som hovedregel skal det velges verneombud i alle barnehager. Verneombudet velges for to år om gangen. Verneombudet skal velges blant arbeidstakere, og alle ansatte har stemmerett, med unntak av barnehageleder. Verneombud skal velges blant anerkjente, dyktige arbeidstakere med erfaring og innsikt i virksomheten. Det bør velges blant arbeidstakere som har arbeidet i virksomheten de siste to årene. Hvor mange verneombud som skal velges, avhenger av barnehagens størrelse, risikoområder og arbeidsforholdene for øvrig. Som hovedregel skal det være et verneombud for hver avdeling eller skift, dersom risikoforholdene tilsier dette. Hvis barnehagen har færre enn ti ansatte, kan arbeidsgiver og arbeidstakerne avtale en annen ordning. En slik avtale må være skriftlig, og inneholde en beskrivelse av hvordan vernearbeidet konkret skal ivaretas. Eksempler på hva avtalen må inneholde er nødvendige arbeidsmiljøtiltak, møtepunkter, hvordan vernespørsmål tas opp, hvordan risikoforhold håndteres, arbeidsgivers plikter, ansattes medvirkningsplikt m.m. Avtaleperioden skal være maksimalt to år, og avtalen må inneholde hvem som er de ansattes representant eller kontaktperson. Hvis virksomheten inngår avtale om annen ordning, må alle ansatte signere avtalen. Arbeidsgiver må sørge for at alle ansatte har fått nødvendig opplæring og informasjon om vernearbeidet. Verneombudets oppgaver Som verneombud skal man se til at barnehagen er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes og barnas sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt. Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Oppdager man forhold som kan medføre ulykkes- eller helsefare, skal man straks varsle ledelsen, og de som er utsatt for faren. Særlig skal man følge med på at: tekniske innretninger og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig, og i forsvarlig stand arbeidstakerne får nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring

17 17 arbeidet er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte meldinger om arbeidsulykker blir sendt Verneombudet skal delta ved inspeksjoner, og følge opp at arbeidsgiveren oppfyller de pålegg og henstillinger som blir gitt. Verneombudet skal ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid, og skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av internkontrollsystemet i virksomheten. Hvis det ikke er arbeidsmiljøutvalg i barnehagen, skal verneombudet også gi uttalelser om bedriftshelsetjeneste og opplæringsprogrammer med betydning for arbeidsmiljøet. Videre skal verneombudet gjennomgå rapporter om arbeidsulykker og yrkessykdommer for å avdekke årsaksforhold og hindre gjentakelse. Det er likevel viktig å presisere at det er arbeidsgiverens ansvar å oppfylle lovens krav. OPPLÆRING Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får den opplæringen som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. I utgangspunktet skal opplæringen være på minst 40 timer, men partene i den enkelte barnehage kan i spesielle tilfeller avtale kortere opplæringstid. Det kan også være aktuelt med opplæring ut over 40 timer, avhengig av forholdene i barnehagen. Opplæringen kan foregå på kurs som arrangeres av opplysningsorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre. Hvis man ønsker det, kan man gå på kurs som er arrangert av det fagforbundet man tilhører. Opplæringen skal fortrinnsvis foregå i arbeidstiden, og alle utgifter betales av arbeidsgiver. Man skal ha tjenestefri med full lønn. Er opplæringen lagt til fritiden, skal man ha lønn som for vanlig arbeidstid, men ikke overtidstillegg. Man har også krav på lønn når opplæringen tas som fjernundervisning på fritiden. Verneombudet vil også ofte måtte skaffe seg tilleggskunnskap, for eksempel om hvilke forskrifter som gjelder for barnehagen. I første omgang bør verneombudet ha arbeidsmiljøloven, arbeidsmiljøforskriftene og internkontrollforskriften tilgjengelig. I tillegg er brosjyren Orientering om vernetjenesten veldig nyttig å ha. Registrering av verneombud Barnehagen registrerer hvilke ordninger de har for verneombud, og hvem som er valgt for hver periode: For barnehagen velges dette antall verneombud: For barnehagen er et valgt hovedverneombud: Det er inngått skriftlig avtale om annen ordning: Valg av verneombud Periode på 2 år Navn Avdeling

18 2 OPPLÆRING AV ANSVARLIGE FOR DEN DAGLIGE DRIFTEN AV UTENDØRS LEKEOMRÅDE Til enhver tid skal det være ansvarlige for aktiviteten ved utendørs lekeområde. Denne skal påse at barnehagens utendørs lekeområde skal være en trygg plass for barnas lek, livsutfoldelse, og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i utfordrende omgivelser (barnehageloven 2). Ved alvorlige hendelser eller ulykker skal denne gripe inn, og har ansvar for å ta ledelsen: Få oversikt over situasjonen, og sikre at ikke ytterligere ulykker skjer. Varsle nødetatene, og sørge for at barnehagens ledelse blir varslet. Yte førstehjelp til andre overtar. Sørge for at de øvrige barna skjermes for sterke inntrykk. De ansvarlige skal ha nødvendig opplæring. Ansvarlige som er oppnevnt Navn Tilsynsperiode på dag Tilsynsområde 3 OPPLÆRING AV ANSVARLIGE FOR TILSYN MED UTENDØRS LEKEOMRÅDE Barnehagen skal ha oppnevnt ansvarlige for daglig og periodisk tilsyn med utendørs lekeområde. Daglig tilsyn Barnehagens uteområde bør daglig gjennomgås før barnas lek begynner: fjerne ekskrementer fra sandkasser og uteområdet fjerne farlige gjenstander fra uteområdet se til at lekeapparater er i funksjonell stand se til at inngjerding er i stand 18

19 19 Navn Tilsynsperiode Tilsynsområde Periodevis tilsyn med lekeapparater Det er et krav til innkjøpt utstyr at en produktveiledning skal følge utstyret. Dette er foreskrevet i NS-EN Det periodiske tilsynet skal tilpasses produktveiledningen. Ved egenprodusert utstyr må tilsynet fastsettes. Målsettingen med jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold er at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes. Særlig skal det ettersees: prøvingsmetoder for vippeutstyr og rutsjebaner fallunderlagets støtdempende evne sikkerhetssoner rundt hvert lekeapparat plassering og fundamentering skade og slitasje på tauverk sammenskruing og festeanordninger Navn Tilsynsperiode Tilsynsområde

20 20 4 KOMMUNAL GODKJENNING AV UTENDØRS LEKEOMRÅDE Ansvar Barnehageleder har ansvar for kommunal godkjenning av utendørs lekeområde. Formål Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse, og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser (barnehagelovens 2). I tilretteleggingen av det fysiske miljøet må det tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Ved planlegging av nye barnehager bør prinsippet om universell utforming følges: Uteområdet skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke det på en likestilt måte, og så langt det er mulig uten spesiell tilpasning eller hjelpemidler. GJØREMÅL 1 HVEM SOM SKAL SØKE GODKJENNING OG NÅR Barnehageeier skal søke godkjenning før driften settes i gang. Disse skal søke, ifølge barnehageloven 6: Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når: a. virksomheten er regelmessig, og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og b. antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og c. virksomheten utføres mot godtgjøring. 2 HVA DET SKAL SØKES OM Barnehageeier skal på søknadstidspunktet dokumentere at ute- og innearealet tilfredsstiller lovens krav. Likedan skal driften skje etter barnehagens formål og innhold etter gjeldende regelverk. Barnehagelovens 10 sier følgende om formål og innhold: «Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Om formål sier Barnehageloven 1:

21 21 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling, og motarbeide alle former for diskriminering. Om barnehagens innhold sier Barnehageloven 2: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 3 GODKJENNING AV FAMILIEBARNEHAGER Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager. I forskrift om familiebarnehager sier departementet: 2. Godkjenning av organiseringen Kommunen skal foreta en kontroll av at familiebarnehagen tilfredsstiller krav i, eller i medhold av, barnehageloven og godkjenne den sammenslutningen/ordningen som samlet sett utgjør familiebarnehagen. Familiebarnehagen skal som hovedregel være et fellesskap mellom minst to hjem, eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage. I særlige tilfeller kan kommunen godkjenne enkeltstående hjem som én familiebarnehage. 3. Godkjenning av hjemmene

22 Virksomheten skal fortrinnsvis foregå i bebodde hjem. Ved godkjenning av det enkelte hjem og eventuelt baselokale skal det vurderes om hjemmet og lokalet egner seg for familiebarnehagedrift. Kommunen kan i særlige tilfeller godkjenne ubebodde lokaler som ett hjem i en familiebarnehage. Ved slik godkjenning skal lokalenes hjemlige kvaliteter vektlegges. Det kan ikke gis godkjenning til doble grupper i ubebodde lokaler. 4 VEILEDNING Kommunene har en generell veiledningsplikt overfor alle som ønsker å starte en barnehage. Veiledningsplikten gjelder selv om kommunen mener det ikke er behov for å starte nye barnehager. De plikter da å gjøre rede for forholdet. Plikten innebærer: informasjon om krav som stilles i henhold til barnehageloven relevante materiell og skjema aktuelle instanser 5 UTREDNING AV SAKEN Etter forvaltningsloven 17 skal kommunen påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Dette innebærer for barnehagemyndighetene: å klargjøre vilkår som andre myndigheter stiller for at godkjenning kan gis innhenting av relevante opplysninger frist og veiledning for å rette opp mangler ved søknaden 6 GODKJENNING AV ORDINÆR BARNEHAGEDRIFT Kommunen skal foreta en konkret vurdering av søknaden i forhold til de krav som stilles i barnehagelovens 1 og 2 om utforming, innhold og bemanning. Barnehager som er egnet i tråd med formåls- og innholdsbestemmelsene har rett til godkjenning. Det gis samme rett til etablering av kommunale og private barnehager. Det er fri etableringsrett. 7 LOKALER OG UTEOMRÅDER Lokaler og uteområder skal være egnet for barnehagedrift. Etter barnehageloven 2 skal barnehagen gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Det stilles mange og varierte krav til barnehagens lokaler, uteområde og inventar: Departementet har fastsatt en arealnorm, som skal framgå av barnehagens vedtekter. For barns lekeareal inne er 4 m2 netto per barn over tre år og om lag 5,3 m2 per barn under tre år. Arealberegningene tar utgangspunkt i det arealet som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Utearealet bør være om lag 6 ganger så stort som innearealet. En plan for disponering av uteområdet skal foreligge for at 22

23 kommunen skal kunne vurdere om området er egnet for barnehagedrift. Lekeplassutstyr er ikke gjenstand for godkjenning etter barnehageloven. Men barnehageeier har ansvar etter produktkontrolloven, forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr og forskrift om internkontroll. 8 BEMANNINGSPLAN Godkjenningsmyndighetene stiller krav til pedagogisk bemanning. Barnehagen skal være pedagogisk virksomhet (barnehageloven 2, første ledd). Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Kommunen kan innvilge dispensasjon fra dette utdanningskravet (barnehageloven 17). Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer (barnehageloven 18). Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet, og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen om natten. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning. Barnehagen skal ha en bemanningsplan. Etter barnehageloven 17, fjerde ledd, skal barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Disse skal framlegges ved godkjenning. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for de foresattes forhold til barnehagen, herunder: a. eierforhold, b. formål, jf. 1 og 1a c. opptakskriterier d. antall medlemmer i samarbeidsutvalget e. barnehagens åpningstid Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret. 9 POLITIATTEST Kommunen som godkjenningsmyndighet har myndighet til å kontrollere at tilfredsstillende attest foreligger. Barnehageloven 19 stiller krav om politiattest Den som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven 39, første 23

24 24 ledd. Barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet kan kreve politiattest som nevnt i første ledd for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller har vesentlig innflytelse på barnehagens drift. 1. august 2013 ble barnehageloven endret. Opplysningene som politiattesten skal gi, er innskjerpet. De nye kravene innebærer at narkotikaforbrytelser, seksualforbrytelser, samt volds- og ransforbrytelser, vil fremgå av politiattesten. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehager. I andre tilfeller må konsekvensene av merknader på politiattesten vurderes i det enkelte tilfellet. Departementet har gitt forskrifter om gjennomføring av denne paragrafen. 10 VILKÅR FOR GODKJENNING Det kan settes vilkår for drift med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Barnehagemyndighetene kan ta stilling til hvor mange barn barnehagens inne- og uteområde tillater. Det kan videre bestemmes om barnehagen egner seg for alle aldersgrupper, og om den er egnet for heldagsopphold eller kun deltidsopphold. 11 MIDLERTID GODKJENNING Godkjenningsordningen har i en del kommuner vært praktisert slik at det er gitt midlertid godkjenning eller godkjenning med vilkår om at et eller flere konkrete krav i forskriftene oppfylles på et senere tidspunkt. Helse- og sosialdepartementet sier i rundskriv 2012 at de mener denne praksisen ikke er i tråd med forskriftene. Manglende godkjenning skal enten følges opp av kommunene eller medføre stenging 12 KLAGEINSTANS Fylkesmannen er klageinstans på kommunale vedtak om godkjenning (barnehageloven 9). Både avslag på søknad og vilkår kan påklages. Klagen framsettes til barnehagemyndighetene (forvaltningsloven 32). I klagen skal det opplyses hvilken endring en ønsker i vedtaket, og begrunnelse for det. Fristen for klage er 3 uker fra underretning om vedtaket (forvaltningsloven 29). Barnehagemyndighetene skal gjøre de undersøkelser som klagen gir grunn til. Barnehagemyndighetene kan oppheve eller endre sitt vedtak dersom de finner klagen begrunnet (forvaltningsloven 33, annet ledd). Dersom barnehagemyndighetene ikke finner grunn til å gjøre om sitt vedtak, går saken med dokumenter til fylkesmannen. Fylkesmannen som klageinstans kan avise saken, stadfeste vedtak, fatte nytt vedtak, eller oppheve vedtaket og sende tilbake til kommunen til hel eller delvis ny behandling (forvaltningsloven 34). Tas klagen under behandling, skal Fylkesmannen prøve alle sider ved vedtaket (forvaltningsloven 34, andre ledd). ANDRE HELPEMIDLER Kunnskapsdepartementets veileder: Godkjenning av barnehager. F-4208 B. 2006

25 25 5a VERNERUNDE FOR UTENDØRS LEKEOMRÅDE Åpne skjemaet VERNERUNDE KARTLEGGING UTENDØRS

26 26 5b PROSEDYRER FOR RISIKOVURDERING Det er krav til at alle barnehager skal ha et system for systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid. Risikovurdering er en viktig del av det systematiske HMS-arbeidet. Barnehagen skal fastsette mål for de ulike områdene av barnehagens drift, aktiviteter, bygningsmessige forhold og uteområde. Ut fra disse målsettingene skal barnehagen foreta en risikovurdering av hva som kan gå galt. ANSVAR Barnehageleder plikter å kartlegge hva som kan gå galt innenfor lovpålagte områder i barnehagens virksomhet. Verneombudet har definerte oppgaver i henhold til Arbeidsmiljøloven 6, herunder å delta i vernerunder. Det er viktig at de ansatte er delaktige i HMS-arbeidet, og sier fra om risiko for at noe kan gå galt. FORMÅL Formålet med en risikovurdering i det systematiske arbeidet med HMS er at problemer oppdages og tas hånd om i tide, for å forhindre sykdom eller skader. Risikovurdering er en kvalitetssikring i barnehagen. GJØREMÅL 1 FELLES FORSTÅELSE AV BEGREPET RISIKO Barnehagens ansatte må ha en felles forståelse av begrepet risiko: Med risiko menes sannsynligheten for, og konsekvensene av, at noe uønsket skjer og at dette får utvikle seg. Risiko er alle forhold som kan medføre fare for skade, både fysisk og psykososialt. 2 FELLES FORSTÅELSE AV RISIKOVURDERING Barnehagens ansatte må ha en felles forståelse av hva risikovurdering er: Risikovurdering er en systematisk kartlegging av hva som kan forårsake skade eller sykdom i barnehagen og tilknyttet barnehagens virksomhet. Risikovurdering skal brukes til å vurdere om det er gjennomført tilstrekkelige tiltak for å forhindre sykdom eller skade. Risikovurderingen skal avdekke behov for nye tiltak. 3 RISIKOVURDERINGENS PLASS Barnehagen skal fastsette mål for de ulike områdene av barnehagens drift, aktiviteter, bygningsmessige forhold og uteområde. Ut fra disse målsettingene skal barnehagen foreta en risikovurdering av hva som kan gå galt innenfor det enkelte område. Se Hjelpemiddel: Hjelpeskjema for risikoanalyse HMS

27 Barnehagen skal lage en handlingsplan for tiltak for å redusere risikoforholdene etter risikovurderingen. Se Hjelpemiddel: Handlingsplan HMS 27

28 28 5b HJELPESKJEMA FOR RISIKOANALYSE Åpne HJELPESKJEMA FOR RISIKOANALYSE

29 6a AVVIKSHÅNDTERING AV UTENDØRS LEKEOMRÅDE Prosedyren beskriver hvilke typer avvik og hvordan avvik skal registreres, meldes og håndteres. Avvik skal meldes, følges opp og rapporteres i eget avviksskjema. ANSVARLIG Barnehageeier er ansvarlig for at barnehagen har et system for registering og behandling av avvik. Barnehageleder er ansvarlig for at alle ansatte er kjent med prosedyrene for å registrere, melde og håndtere avvik. Alle ansatte er pliktig å registrere og melde avvik til nærmeste leder. FORMÅL Avvik (uønskede hendelser) skal registreres, meldes og håndteres for å gjøre barnehagen trygg for barn og voksne. GJØREMÅL 1 FORSTÅELSE AV AVVIK Avvik defineres som en "uønsket hendelse" i forhold til: Lover og forskrifter som gjelder for barnehagen. Prosedyrer og retningslinjer fastsatt for barnehagen. Alvorlige hendelser som: Alvorlige nestenulykker tilknyttet barnehagens virksomhet. Personskader tilknyttet barnehagens virksomhet. Dødsfall tilknyttet barnehagens virksomhet. Branntilløp eller brann. Skader på bygning eller utstyr. Miljøskadelige utslipp til luft, vann eller jord. 2 BRUK AV AVVIKSSKJEMA Avviksskjemaet skal brukes ved alle typer uønskede hendelser som er definert ovenfor, for at barnehagen skal ta lærdom og gjøre endringer som kan forebygge ulykker og skader. Den som oppdager eller er ansvarlig for «den uønskede hendelsen» skal fylle ut avviksskjema og levere det til nærmeste leder. Nærmeste leder skal etterlyse avviksskjema, dersom leder blir oppmerksom på avviket og ikke har fått avviksskjema. Avviksskjemaet bør brukes på det enkelte avvik som avdekkes ved vernerunde. 3 OPPFØLGING AV AVVIKET Nærmeste leder skal: 29