Delutredning kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

Transkript

1 Delutredning kulturhistorisk stedsanalyse Frogner Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

2 Innhold Sammendrag Innledning/bakgrunn Hensikt og avgrensing Definisjoner Forholdet til kommuneplan og andre overordnede dokumenter Medvirkning Historisk utvikling Frogner tettsted Status/ beskrivelse av delområdene Delområde A Frogner skole- og idrettsanlegg Delområde B Sentrum Delområde C - Brusletta Delområde D Frogner stasjon Delområde E Området rundt Frogner kirke Delområde F Lerkevegen Delområde G Frognervegen og Frogneralleen Delområde H - Melvoldjordet Delområde I - Hvalsjordet Konklusjon og anbefalinger Frogner stasjon Frogner skole Villaer i Lerkevegen Frognerkirkene Frognergårdene Vegfar Kulturlandskapet Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

3 Sammendrag Denne utredningen inngår som en del av rullering av kommuneplanens arealdel. Det er få enkeltbygninger igjen i tettstedet Frogner. De er viktige lokalhistoriske ankerpunkter og identitetsskapende elementer. Derfor anbefales det å bevare de utvalgte kulturminnene og -miljøene som er listet opp nedenfor. Bevaring kan blant annet gjøres ved å regulere til hensynssone bevaring kulturmiljø eller LNFR med supplerende bestemmelser som ivaretar landskapstrekk og enkeltbygninger. 1. Frogner skole. Er regulert til bevaring. Vernet bør opprettholdes. 2. Frogner stasjon. Bør reguleres med hensynssone bevaring kulturmiljø. 3. Tre villaer i Lerkevegen. Bør reguleres med hensynssone bevaring kulturmiljø. 4. Kirkene og kulturmiljøet og -landskapet rundt dem. Frognergårdene er et viktig element i dette landskapet. Bør reguleres til bevaring, enten gjennom, hensynssone bevaring kulturmiljø eller med supplerende bestemmelser til LNFR. Har i dag en hensynssone i kommuneplanens arealdel. 5. Gamle vegfar. Linjeføring for Frognervegen, Trondheimsvegen og Frogneralleen bør ivaretas. Gamle Kirkeveg er en oldtidsveg og del av Pilegrimsleden. Denne bør beholde både linjeføring og dekke. Gamle Kirkeveg bør reguleres til bevaring. De områdene som er foreslått regulert til bevaring bør legges inn i planstrategien.. 1 Innledning/bakgrunn Frogner er det nest største tettstedet i Sørum kommune, og er sammen med Sørumsand prioritert vekstområde i kommunens langsiktige arealstrategi. I planleggingen av fremtidens Frogner må tettstedets kulturhistoriske verdier forvaltes og utvikles på en god måte. På landsbasis forsvinner omtrent en prosent av Norges kulturminner årlig. Frogner er et pressområde når det gjelder befolkningsvekst og utbygging. På Romerike er det anslått at kulturminnene forsvinner fire ganger så raskt som i landet for øvrig. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

4 1.1 Hensikt og avgrensing Den kulturhistoriske analysen har som mål å: vise den kulturhistoriske utvikling av tettstedet Frogner beskrive og vurdere kulturminner og -landskap på Frogner i dag gi konkrete anbefalinger for hvordan best bevare og ta hensyn til kulturminnene Analysen bygger i stor grad på arbeidet gjort i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum , hvor planens overordnede mål er å: «ivareta kulturarven i Sørum kommune ved å bevare et utvalg kulturminner som sammen gir et tverrsnitt av historien og å legge til rette for bruk av kulturminnene og skape engasjement og formidle kunnskap om kulturminner» Avgrensingen av tettstedet Frogner omfatter hovedsakelig de områdene som i gjeldende kommuneplan er avsatt til sentrumsformål, offentlige formål og boligbebyggelse, på østsiden av elva Leira. Med unntak av området rundt Frogner kirke er areal med formål landbruk, natur og friluftsområder utelatt. Denne avgrensingen samsvarer i stor grad med «grønn grense» for Frogner, en avgrensning av områder i gangavstand til stasjonene på Sørumsand og Frogner, der 80 % av veksten i kommunen skal komme, definert i kommuneplanen arealdel. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

5 Figur 1. Avgrensing av området 1.2 Definisjoner Et kulturminne forstås som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Et kulturmiljø defineres som områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng» (Kml 2). Et kulturlandskap er et kulturpåvirket landskap, formet av samspillet mellom naturgrunnlaget og menneskelig virksomhet. Det har vært mest vanlig å bruke begrepet i tilknytning til landbruk. Kulturminner og -miljøer kan deles vanligvis inn i automatisk fredete kulturminner som er synlige og ikke synlige arkeologiske kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden , samiske kulturminner eldre enn 100 år og skipsfunn eldre enn 100 år. Nyere tids kulturminner defineres fra tiden etter reformasjonen i 1537 og fram til i dag. Kulturminner, -miljøer og -landskap kan være bevaringsverdige dersom de oppfyller flere kriterier for vern og dermed bør bevares på en eller annen måte. I kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum deles verneverdien i nasjonal, regional eller lokal. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

6 Bevaringsverdige kulturminner, -miljøer og -landskap kan vernes ved fredning etter særlover som kulturminneloven eller gjennom hensynssone bevaring kulturmiljø etter plan og bygningsloven. 2 Forholdet til kommuneplan og andre overordnede dokumenter Kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel står kultur og identitet som et av kommunens satsningsområder. Kjennskap til stedets historie og bevissthet rundt de kulturminner, - miljøer og -landskap som representerer den er innenfor satsningsområdet. For å utvikle en stedstilhørighet og samtidig bevare stedets særpreg er det nødvendig med kunnskap om fortiden, både materiell immateriell. Fysiske spor etter historien blir viktige identitetsskapende elementer i rommet vi beveger oss i. Planprogram til rullering av kommuneplanens arealdel Fremdriften for en egen kommunedelplan for Frogner er usikker fordi videre arbeid med Frogner stasjon i Jernbanedirektoratet/BaneNOR er uavklart. Den kulturhistoriske analysen er derfor utarbeidet som grunnlagsdokument for rulleringen av kommuneplanen for Sørum , og oppgitt som utredningstema i fastsatt planprogram fra januar Spor for framtiden fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Hovedmålet i planen er å ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum Politisk vedtatt plan for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer i Sørum. Inneholder et register over utvalgte bevaringsverdige kulturminner, -miljøer og -landskap i kommunen. Det overordnede målet er å ivareta kulturarven i Sørum kommune ved å bevare et utvalg kulturminner som sammen gir et tverrsnitt av historien og å legge til rette for bruk av kulturminnene og skape engasjement og formidle kunnskap om kulturminner. 3 Medvirkning Det har ikke blitt gjennomført medvirkningsprosesser spesifikt for arbeidet med den kulturhistoriske analysen, først og fremst på grunn av begrenset tid. Analysen bygger i tillegg i stor grad på kulturminneplanen for Sørum , hvor medvirkning ble vektlagt i planprosessen, og gjennomført i form av idemyldring, informasjonsmøter og nyhetssaker på kommunens nettside. Den kulturhistoriske analysen vil bli lagt ut på høring som et vedlegg til kommuneplanen Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

7 I fremtidig arbeid med kommunedelplan for Frogner vil medvirkning bli gjennomført slik det er beskrevet i felles planprogram for kommuneplan for Sørum kommunedelplan for Frogner (fastsatt i kommunestyret januar 2018). Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

8 4 Historisk utvikling Frogner tettsted Figur 2 Frogner bru Foto: Sørum bildesamling Frogner har helt siden 1500-tallet vært annekssogn til Sørum. Før dette hørte det til Ullensaker. Bygda het opprinnelig Gauteid, men navnet Frogner ble allerede på 1300-tallet brukt som navn på sognet etter gården Frogner hvor kirken står. Frogner har alltid vært et viktig kommunikasjonsknutepunkt. Foruten at det har vært krysningspunkt over Leira, har hovedvegen Oslo Trondheim passert her i uminnelige tider. Den østgående hovedvegen mot Sørum, Blaker og etter hvert videre til Halden, Øvre Fredrikshaldske hovedveg, tok før 1810 av ved Skrøver. Da ble den lagt om slik at den gikk fra Frogner over Hval og Yssi. Tettstedet har vokst med nye boligområder i siste del av 1900-tallet. Frogner er definert som kommunedelsenter, med barne- og ungdomsskole, helsestasjon, lege, base for hjemmetjenesten, bibliotek, barnehage m.m. og noen forretninger. I de aller siste årene er det vokst opp store nye boligområder vest for Frogner i Heksebergåsen, og større næringsområder langs E6. Området Leirud er sentralt i denne delen av Romerike, med den viktige oldtidsvegen som frem til ca 1810 var hovedleden nordover til Trondheim. Alle gårdene langs denne vegen har navn som tyder på tidlig bosetning. Frogner ble kirkested allerede ca. 1200, da man antar at steinkirken ble bygget. Frognergårdene er viktige for tettstedets historie. Tettstedets fremvekst er på mange måter en videreføring av disse gårdene. Fra var det skyss-stasjon på Nordre og senere på Søndre Frogner. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

9 Like utenfor tettstedet ligger Melvoldgårdene. I dag går en del av den opprinnelige traseen til den Trondhjemske kongeveg fortsatt her. Det har sannsynligvis vært jordbruksbosetting i området fra jernalderen. Deler av tettstedet er bygget på grunnen til disse gårdene. Kartene nedenfor skisserer den historiske utviklingen av det som i dag er tettstedet Frogner, i perioder på år. De tidligste vegfarene, gårdene er omtrentlig markert. De viktigste bygningene i sentrum er tatt med. Figur 3 Frogner sentrum Foto: Rolf Ingelsrud/ Akershusbasen Digitalt museum. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

10 Ca Figur 4. ca Den Trondhjemske kongeveg gikk over Leirsund og øst for Frognerplatået forbi Leirud, Skrøver og Hol, frem til ca Da ble den lagt om over Berger i Skedsmo via Rud og Melvoll, frem til Mo, hvor den igjen fulgte den gamle traseen. Videre nordover fulgte den omtrent traseen til Gamle Trondheimsvegen. Oldstidsveg, dagens Gamle kirkeveg, førte opp til Frogner middelalderkirke. Frognervegen etablert da Trondhjemske kongeveg ble lagt over Frogner. Det samme gjelder en mindre omlegging av Øvre Fredrikshaldske kongeveg over Yssi. Dagens Gauteidveg følger mer eller mindre traseen til en oldtidsveg fra Skedsmo. Melvoldgårdene og Frognergårdene allerede etablerte gårder på denne tiden. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

11 Ca Figur 5 ca I 1854 åpnet Hovedbanen til Eidsvoll, og Sørum fikk sin første jernbanestasjon på Frogner. Dette medførte at det vokste opp en stasjonsby her med skole (fra 1864), meieri (fra 1897), og skyss-stasjon på Frogner gård til 1885 da til Store Rud og senere til Hvalsødegården. Det ble etablert et landhandleri i 1854 (kongelig bevilling). Med meieri, butikkutsalg og skole begynner et sentrum å vokse frem. Ny trasee for Trondheimsvegen Den første skolen i det som i dag er Frogner sentrum ble bygget Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

12 Ca Figur 6 ca Hexebergvegen ble anlagt fra Gjerdrum til Frogner stasjon i Villaer langs Frognervegen vokste frem i løpet av og 50-årene. De første villaene nederst i Lerkevegen bygges i første del av perioden. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

13 Ca Figur 7 ca I denne perioden skjer det en veldig utvikling av tettstedet. Ny barneskole og ungdomsskole og Frogner senter. Boligområdene i Lerkevegen og Frogneralleen/Klokkerstuvegen/Hesthagen bygges ut. Det anlegges ny veg til Frogner kirke fra Frognervegen. Haldenvegen legges øst for tettstedet i I 1972 er E6 ferdig vest for Frogner. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

14 Ca Figur 8 ca Frogner tettsted fortsetter å vokse. Med sin sentrale beliggenhet i forhold til E6 og tog er det stadig flere som flytter hit. Boligområdet med småhusbebyggelse nord og vest for senteret blir bygget ut i løpet av og 2000-tallet. Tettstedet får grendehus, idrettshall og kultursal i dette perioden. Gardermobanen ble lagt forbi Frogner da den nye hovedflyplassen ble anlagt. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

15 5 Status/ beskrivelse av delområdene Frogner tettsted er delt inn i 9 områder som beskrives nærmere nedenfor. En kort redegjørelse for hvert områdes historiske utvikling følges av en beskrivelse av dagens situasjon. Figur 9 Delområder Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

16 5.1 Delområde A Frogner skole- og idrettsanlegg Figur 10 Frogner skole en gang mellom Foto: Sørum bildesamling Leira har historisk sett alltid vært et viktig krysningspunkt og gårdsnavnet Melvold viser til et gammelt vadested her. Den første brua over elva ble bygget i Før dette krysset man med båt eller flåte. Med bru over Leira ved Frogner ble det flere som krysset elva her istedenfor nede ved Leirsund i Skedsmo. Den Trondhjemske kongeveg ble lagt over brua rundt Brua er bygget om flere ganger. På østsiden av brua lå det en bruvokterstue. Her ble det senere smie og verksted, en av de større virksomhetene på Frogner. Videre langs Den Trondhjemske kongeveg lå Frogner skole fra ble det bygget ny skolebygning og den gamle ble omgjort til lærerbolig. Den gamle skolen brant i Skolebygningen fra 1914 står fortsatt og er et av de eldste bygningene i tettstedet. I løpet av 1990-årene ble det her bygget et grendehus og idrettshall der bruvokterstua og smia lå tidligere. I 1963 ble det bygget ny barneskole. Denne er ombygget og påbygget senere. I 2017 ble det reist nye bygg samt gjort en omfattende ombygging. Det ble bygget en kultursal i tilknytning til skolen. Sørum bibliotek flyttet i 2017 fra Frogner senter og til den nye skolen. Ny idrettshall sto også i 2017 som en del av Frogner idrettspark. Nedenfor Melvoldgårdene ble Melvold ungdomsskole tatt i bruk i I dag er det kun svømmehallen som står igjen. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

17 Kulturminneverdier Den gamle skolebygningen fra 1914 er registrert som et kulturminne med regional verdi og er regulert til bevaring (planid 99). 5.2 Delområde B Sentrum Figur 11Frogner landhandleri og meieri 1917 Det gamle sentrum lå langs på begge sider av dagens Trondheimsvegen og Frognervegen fra sundstedet/brua ved Leira og til stasjonen. Her var de viktigste funksjonene samlet fra slutten 1800-tallet; skole, meieri, butikker og senere bensinstasjoner. Dagens sentrum ligger i samme område der det har vært butikker og ulike servicefunksjoner siden 1897 da den første butikken på Frogner åpnet. Frogner meieri ble etablert Her var det også leiligheter og hybler for de ansatte. Meieriet var i drift i perioden og fungerte først og fremst som et melkemottak. I en liten periode ble det også produsert ost her. Meierisalen i andre etasje var et viktig forsamlingslokale for de som bodde på Frogner. Etter at meieridriften ble lagt ned leide Frogner trykkerier lokalene. I løpet av tiden trykkeriet holdt til i meieribygningen ble tilbygget som i dag kjennes som TIPAK-bygningen oppført. Meieriet hadde en butikkbygning ved siden av med landhandel, senere kolonialvarehandel i første etasje og leiligheter i andre. Det lå flere butikker i området. Der deler av Frogner senter ligger i dag lå også en butikk med bolig i andre etasje og landhandel i første. Butikken ble drevet fra 1920-årene og frem til Til butikken hørte en Shell bensinpumpe. På et tidspunkt var det tre bensinutsalg i dette området. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

18 Bak meieribygningen bygget Frogner Sanitetsforening i 1933 et folkebad. Bygningen inneholdt baderom med karbad, dusj og badstue i første etasje. I andre etasje var det leiligheter, forsamlingssal og helsestasjon. Fra 1986 starter en transformasjon av Frogner sentrum med byggingen Frogner senter. Her er servicefunksjoner i første etasje og leiligheter i andre. Senere er det bygget flere boligblokker, de nyeste er nå under oppføring på den tidligere meieritomta. Kulturminneverdier Ingen registrerte kulturminner fra dette området i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum Den eldste gjenværende bygningen i dette området er et bolighus fra 1940-årene. 5.3 Delområde C - Brusletta Dette er et boligområde med småhusbebyggelse etablert i perioden tallet. Kulturminneverdier Ingen 5.4 Delområde D Frogner stasjon Figur 12 Frogner stasjon Foto: Sørum bildesamling Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

19 I 1854 åpnet Kongsvingerbanen med stasjon på Frogner. Stasjonsbygningen i sveitserstil ble tegnet av arkitektene Schirmer og von Hanno og var ferdig samme år. De samme arkitektene sto bak flere av de første stasjonsbygningene langs banen. De ansatte ved stasjonen bodd i leiligheter i andre etasje. Frogner poståpneri holdt til i stasjonsbygningen fra 1855 og frem til 1930-årene. Hexebergvegen ble anlagt i 1903 og går fra kommunegrensa til Gjerdrum i nord til Frogner stasjon. Den ble bygget å lette adkomsten til stasjonen og kirken for de som bodde nordvest i Frogner, ved Hekseberggårdene. For de som bodde på Gjerdrumsida ble Frogner stasjon den nærmeste togstasjonen. Vegen fortsetter inn i Gjerdrum med navnet Frognerlinna. Frogner stasjonen er i dag fortsatt i bruk som stasjon. Stasjonsgalleriet som er drevet av Sørum kunstforening holder til i bygningen. Det er planer om en ny lokalisering av Frogner stasjon, men arbeidet videre i Jernbanedirektoratet/BaneNOR er uavklart. Kulturminneverdier Stasjonsbygning med pakkhus er registrerte kulturminner i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum med regional verdi. Linjeføringen for banen er opprinnelig, det samme gjelder deler av fundamentet for jernbamebrua og Frognervegen. Stasjonsbygning og pakkhus har stor lokal verdi for Sørum som kommune, og har hensynssone bevaring kulturmiljø i kommuneplanen. 5.5 Delområde E Området rundt Frogner kirke Opp fra Frognervegen går Gamle Kirkeveg som trolig er en oldtidsveg. Den leder gjennom Frognergårdene opp til den eldste kirken på Frogner. Frogner er fra Frauna, et gammelt navn som kan tyde på at gårdene kan ha ligget her et par tusen år. Frognergårdene fikk oppgaver knyttet til kirken. Her var det prestestall, kalkene ble oppbevart her og de hadde også nøkler til begge kirkene. På toppen av Kirkebakken i Frogner er det funnet spor etter menneskelig aktivitet i alle fall tilbake til middelalderen. Frogner gamle kirke ble bygget rundt Rundt den ligger en kirkegård fra samme tid. Kirken brant i 1918, men ble senere restaurert. På Søgarn Frogner var det skysstasjon, gjestgiveri og landhandel i siste halvdel av tallet. Viktige sentrumsfunksjoner ble lagt til Frognergårdene i løpet av 1800-tallet. Med etablering av Hovedbanen og fremveksten av sentrum rundt meieribygningen og skolen, flyttet de fleste sentrumsfunksjonen ned til det som kan defineres som dagens sentrum. I 1925 ble det bygget en ny og større trekirke like ved den gamle middelalderkirken. I 2018 er det boligblokker under oppføring i Frognervegen. Kulturminneverdier Hele delområdet ligger inne i kommuneplanen som en hensynssone kulturmiljø. Frogner gamle kirke og middelalderkirkegården er automatisk fredet. På Søndre Frogner ligger det en gravhaug som også er automatisk fredet. Pilegrimsleden går langs Gamle kirkeveg som trolig er en oldtidsveg. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

20 Det er også registrert som et kulturmiljø av nasjonal betydning i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum Frogner kirke fra 1925 er vurdert i planen å ha regional verdi. Frognergårdene er registrert i kulturminneplanen med lokal verdi. Hensynssone bevaring kulturmiljø i kommuneplanen. Området rundt kirkene er avsatt til LNFR. Figur 13 Frogner kirker Foto: Sørum bildesamling 5.6 Delområde F Lerkevegen Dette er et boligområde med småhusbebyggelse fra tidlig 1900-tall til slutten av 1900-tallet. De fleste bygget fra slutten av 1900-tallet. I Lerkevegen 1,2 og 3 ble det bygget tre villaer i henholdsvis begynnelsen av 1930-åra, 1928 og Dette er i dag de eldste villaene i Frogner sentrum. I krysset Frognervegen/Trondheimsvegen sto det frem til 1910/20 en husmannsplass kalt Sletta. Senere ble det bygget en villa her og fra siste del av 1940-tallet var det bensinstasjon og kafe her. I 2003 ble det bygget blokk med næring i første etasje og boliger i de øvrige. Bensinpumper står foran blokka. Kulturminneverdier De eldste villaene i Lerkevegen er registrert i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum med lokal verdi. For tettstedet Frogner har de høy verdi. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

21 5.7 Delområde G Frognervegen og Frogneralleen I Frogneralleen fortsetter traseen til den oldtidsvegen som lå der dagens Gauteidvegen ligger. Frogner bedehus ble flyttet til Frogneralleen rundt Bygningen er trolig fra ca I denne vegen lå det flere villaer fra samme tidsperiode. Her lå også Klokkerstua, en plass under Frognergårdene. De fleste villaene langs Frognervegen på sørsiden ble bygget i løpet av årene. Boligområdet med småhusbebyggelse nord for Frognervegen utviklet seg i hovedsak i løpet av siste halvdel på 1900-tallet. Kulturminneverdier Frogner bedehus og en milesten er registrert som kulturminner i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum med lokal verdi. Det ligger et par ombygde villaer fra begynnelsen av 1900-tallet langs Frogneralleen. 5.8 Delområde H - Melvoldjordet Det lå flere husmannsplasser her under Melvoldgårdene: Torstua, Sletta og Hestehagen. Brua over jernbanen er kalt Hestehagabrua, etter den ene plassen. I dag er området ubebygget, dyrket mark. Kulturminneverdier Ingen registrerte kulturminner i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Kulturlandskap. Det kan være potensial for funn av arkeologiske kulturminner. Avsatt til fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanen. 5.9 Delområde I - Hvalsjordet Nord i dette delområdet ble det bygget en skole i 1860-årene. I samme område ligger gården Østre Melvoll, bruk 2 som ble bygget opp fra 1870-årene. Foruten et par boliger fra slutten av 1900-tallet er dette området ubebygget, dyrket mark. Kulturminneverdier Registrerte arkeologiske kulturminner i området. Kulturlandskap. Avsatt til fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanen. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

22 Figur 14 Registrerte kulturminner og kulturmiljøer Frogner Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

23 6 Konklusjon og anbefalinger Det er svært få bevarte enkeltbygninger i tettstedet Frogner og de bør alle vurderes regulert til bevaring. De er viktige identitetsskapende elementer som gir historisk dybde til fortellingen om Frogners utvikling fra jordbruksbygd til tettsted. De fungerer som lokalhistoriske ankerpunkter. Figur 15 Kart over anbefalinger Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

24 6.1 Frogner stasjon Rivning av stasjonsbygningen ble vedtatt i forbindelse med en endring av sporets kurve. Dette er ikke lenger aktuelt. Stasjonsbygning og pakkhus bør derfor reguleres med en hensynssone bevaring kulturmiljø. En kan tenke seg mulighet for en forsiktig fortetting i parkeringsområdet sør for bygningene. Stasjonsbygning og pakkhus krever plass rundt seg. Utforming av nye bygninger må tilpasse seg stasjonsbygning og pakkhus med tanke på volum, fasadeutrykk og materialbruk. Det bør ikke bygges høyere enn stasjonsbygningen. 6.2 Frogner skole Skolebygningen fra 1914 er den eldste gjenværende offentlige bygningen i det som kan kalles Frogner sentrum. Den bør beholde sitt juridiske vern. De nye skolebygningene som sto ferdig i 2017 tilpasser seg på en god måte både i avstand til den gamle skolebygningen og med tanke på høyde. Det bør ikke bygges nytt mellom skolebygningen og Frognervegen. 6.3 Villaer i Lerkevegen De tre villaene nederst i Lerkevegen nr. 1, 2 og 3 er de eldste gjenværende bolighusene i Frogner sentrum. En fortetting i dette området må ta hensyn til det lille kulturmiljøet som disse villaene utgjør. Fortetting i form av blokker vil ha en negativ virkning på dette miljøet. Det anbefales å fortette med rekkehus eller beholde småhusbebyggelsen. Villaene bør reguleres til bevaring gjennom en hensynssone. 6.4 Frognerkirkene Kulturmiljøet rundt de to kirkene er svært sårbart for utbygging/ fortetting. Området bør bevares som et åpent landskap uten dominerende bygninger. Kirkene ble tradisjonelt plassert på en høyde for å markere viktigheten av samfunnsfunksjon og betydningen i folks liv. Det anbefales å regulere den nye kirken fra 1925 til hensynssone bevaring. Hele kulturmiljøet med kirkegård anbefales å regulere til hensynssone bevaring kulturmiljø. 6.5 Frognergårdene Tettstedet har sitt navn etter disse gårdene som utgjør en viktig del av Frogners historiske identitet. Gårdsmiljøet er den del av kulturmiljøet rundt Frognerkirkene. Dette kulturmiljøet har lav tålegrense for utbygging. Det bør opprettholdes som LNFRområde med supplerende bestemmelser som ivaretar landskapstrekk, gårdstun og enkeltbygninger. Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner

25 6.6 Vegfar De gamle vegfarene Frognervegen og Frogneralleen bør beholde sin linjeføring. Gamle Kirkeveg bør beholdes som gårdsveg. Denne vegen bør ikke asfalteres. Pilegrimsleden går langs den og en endring av vegen og vegdekket vil kunne ha en negativ virkning på opplevelsesverdien knyttet til den. 6.7 Kulturlandskapet Det gjenværende kulturlandskapet som omkranser Frogner sentrum er viktig. Det forteller om Frogners opprinnelse og identitet som jordbruksbygd. De områdene som ikke er regulert bør tas vare på gjennom å opprettholdes som LNFR-områder. Supplerende bestemmelser som ivaretar landskapstrekk, gårdstun og enkeltbygninger. bør tas med. Generelle bestemmelser og retningslinjer for verneverdige bygninger står i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sørum Figur 16 Del av kulturlandskapet rundt Frognerkirkene. Foto: Sørum kommune Kommuneplan kulturhistorisk stedsanalyse Frogner