MILJØBYPROSJEKTET LOKALSAMFUNNS- PROSJEKTET ÅRUM DEL 2 - FORSLAG TIL TILTAK MAI 2003 LANDSKAPSARKITEKT MNLA PER ANDRÉ HANSEN

Transkript

1 MILJØBYPROSJEKTET LOKALSAMFUNNS- PROSJEKTET ÅRUM DEL 2 - FORSLAG TIL TILTAK MAI 2003 LANDSKAPSARKITEKT MNLA PER ANDRÉ HANSEN

2 INNHOLD PLANPROSESSEN Åpne møter 4 Arbeidsmøtene 4 Skoleveisundersøkelse 5 INFORMASJONSTILTAK Informasjonsfolder 5 Eget internettsted for Årum 5 Informasjonstavle 5 E6 GJENNOM ÅRUM FORSLAG TIL FREMTIDIG GRØNTSTRUKTUR OG BEDRING AV TRAFIKKSIKKERHET TURSTI SØNDRE AARUM fra Brudalen til Skjælinveien SKOLEGÅRDEN GRETNESOMRÅDET DIVERSE FRAMTIDSUTFORDRINGER Sosiale tiltak 17 Næringsliv 17 Leruttak 17 Sandtak 17 Kraftlinjer 17 Returstasjon 17 Opprydding 17 FREMTIDIG UTBYGGING 2

3 ÅRUM LOKALSAMFUNN Rapporten er utarbeidet av: Arbeidsgruppa, Årum lokalsamfunn Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune Plan- og miljøseksjonen Miljøbyprosjektet Pb. 1405, 1602 Fredrikstad Telefon Konsulenter har vært: Landskapsarkitekt MNLA Per André Hansen v/ Lars Ole Klavestad og Per André Hansen Pb. 528, 1612 Fredrikstad Telefon Fax Arbeidsgruppa har bestått av: Tove Strøm Årum skolekorps Grethe Hasselgård Årum skole Reidun Engebretsen Årum skole Sverre Aune Vesten vel Hilde Johansen Sundløkka vel Jan-Willy Damsleth Sundløkka vel Einar Olavesen IL Borgar Anne-Grethe Kirkerød Søndre Årum vel Morten Harald Roer Almveien vel Ragnar Pettersen Tomtas venner Heine Langsholt Vidar Jacobsen Hans G. Lund Lars Ole Klavestad Landskapsarkitekt Per André Hansen Landskapsarkitekt Terje Heen Fredrikstad kommune, Planog miljø Arild Bakke Fredrikstad kommune, Planog miljø Illustrasjoner og grafisk utforming: LOK Foto: Lars Ole Klavestad Gunne Moum (s. 11) Heine Langsholt (s. 15) Trykk: Melsom Grafisk AS Parallelt med denne tiltaksrapporten er det utarbeidet en egen stedsanalyse for Årum. Det er viktig at disse to rapportene sees i sammenheng. Tiltrakene som her forslås bygger i stor grad på stedsanalysen. Stedsanalysen gir grunnlag for å forstå stedets forutsetninger og muligheter. Det er plattformen for å kunne diskutere tiltak og fremtidsmuligheter, hva som skal vektlegges, og hvilke beslutninger som bør fattes. Det foretas i denne rapporten ikke prioriteringer av tiltak, men det kommer naturligvis fram i tekstdelen hvilke tiltak arbeidgruppa vektlegger. Tiltaksdelen i prosjektet er av praktiske grunner skilt fra stedsanalysen som egen delrapport, fordi det vil være behov for å revidere den oftere. 3

4 PLANPROSESSEN Lokalsamfunnsprosjektet har hatt en todelt arbeidsform bestående av en stedsanalysedel og en framtidsrettet del. Sistnevnte har endt opp i denne rapporten hvor forslag til tiltak drøftes og konkretiseres. Ved oppstart av prosjektet i oktober 2001 ble det sendt ut invitasjon til lokale organisasjoner, lag og foreninger om å delta i prosjektarbeidet. I tillegg til kommunens prosjektledelse og konsulentene har arbeidsgruppa hatt 13 deltakere som representanter for lokalbefolkningen. ÅPNE MØTER Hele lokalsamfunnet har hatt anledning til å delta på de arrangerte åpne møtene og til å gi innspill enkeltvis, eller gjennom de som representerer lokalsamfunnet i arbeidsgruppa. Det har vært avholdt 3 åpne møter med svært god deltagelse. Åpent møte 1 Dette møtet ble avholdt i gymsalen på Årum skole skole 6. november 2001 med ca. 55 personer tilstede. Undervisningsinspektør Grethe Hasselgård ved Årum skole åpnet møtet. Siri Eriksen fra Plan & Miljø i Fredrikstad kommune orienterte om prosjektet, mens landskapsarkitekt Lars Ole Klavestad kom med noen innledende betrakninger om stedet. Landskapsarkitekt Per André Hansen presenterte høringsutkastet til ny kommuneplan for Fredrikstad. Deretter var det en ivrig forsamling som kom med mange innspill om lokalsamfunnet og temaer som prosjektet kan arbeide med. Åpent møte 2 og 3 Møte nr. 2 avholdt på Årum skole 5. november En av hensiktene med møtet var å orientere om hva som hadde foregått så langt i prosessen. Landskapsarkitekt Lars Ole Klavestad presenterte arbeidsgruppas forslag til stedsanalyse. Kommuneplanlegger Terje Tjernås orienterte om den nye kommuneplanen og Gretnes-saken spesielt. Han svarte også på spørsmål fra tilhørerne. Saken bidro til stort engasjement. Lokalbefolkningen mente at både LECA og kommunen må stilles til ansvar for at ikke områdene er tilbakeført slik som planlagt. Hvem andre enn kommunen skal kunne sørge for at en reguleringsplan blir fulgt? Deretter fortalte prosjektleder i Statens Vegvesen, Tor Stabbetorp, om planprosessen rundt E6-utbyggingen. Han drøftet også ulike problemstillinger knyttet til forbindelseslinjer på tvers av E6. Til slutt orienterte landskapsarkitektene Per André Hansen og Lars Ole Klavestad om forskjellige kortsiktigeog langsiktige tiltak som arbeidsgruppa har diskutert og jobbet med. Det tredje åpne møtet ble avholdt på Årum skole idet ferdig rapport ble presentert. ARBEIDSMØTENE Selve stedsanalysearbeidet er i utgangspunktet gjort av konsulentene i samarbeid med arbeidsgruppa. Møtene har blitt lagt opp med ulike temaer som både har gått på stedets situasjon i dag, særegenheter og ikke minst hva som kan forbedres. Det har blitt diskutert og kommet opp en rekke forslag til konkrete tiltak som kan forbedre lokalmiljøet. Oppstarten av lokalsamfunnsprosjektet høsten 2001 passet akkurat med varsling om oppstart av reguleringsarbeid i forbindelse med nytt asfaltverk i Gretnesdalen og rullering av kommuneplanen. Grundige arbeid i forbindelse med disse to sakene hadde stor effekt. Et samlet lokalsamfunn viste seg å ha stor påvirkningskraft. Reguleringsplanen ble skrinlagt, og området ble ikke vist som industri i kommuneplanen. Gruppa utarbeidet i stedet skisser for alternativ arealutnyttelse (se tiltaksdel). Det ble også sørget for at områder ved Søndre Aarum ble tillagt skravur for særlig verdifult kulturlandskap. Planarbeidet i rundt firefelts E6 har også blitt viet mye oppmerksomhet. Lokalsamfunnsprosjektet har hatt flere møter med veiplanleggere 4

5 INFORMASJONSTILTAK både fra Statens Vegvesen og Fredrikstad kommune. Det er lagt ned mye arbeid for å ivareta lokalsamfunnets interesser. Gjennom prosjektet er det også utarbeidet langsiktige visjoner samt mer konkrete skisser for utviklingen av stedet. I tillegg er det arbeidet med flere andre andre enkeltsaker. Disse blir presentert i tiltaksdelen som følger stedsanalysen. Arbeidsmøtene har også vært et viktig forum for å samordne foreningslivet i bygda. Blant annet har møtene blitt avholdt i de ulike forsamlingslokalene. Både skolen, Borgar ILs klubbhus, Kilevold, Fagerheim, Vesten bedehus og Roald Amundsen Senter har fungert som møtelokaler. På møtene har arbeidsgruppa også blitt informert om ulike planprosesser og hvilken strategi og organsiasjonsstruktur kommunen legger opp til i fremtiden. SKOLEVEISUNDERSØKELSE I forbindelse med prosjektet har elevene ved Årum skole bidratt med en skoleveisundersøkelse hvor skoleveien er inntegnet, hva slags fremkomstmiddel som brukes, hvor man leker og hvor man føler seg utrygge. Dette er gjort for å kartlegge trafikksikkerheten i området ytterligere. Alle tiltakene og fremtidsvisjonene som presenteres i denne rapporten er et resultat av det som har fremkommet i arbeidsmøtene, de åpne møtene, samt i søknader/ skriftlige forslag rettet til prosjektet. Alle tiltakene er idéskisser og ikke ferdigtegnede planløsninger. Alle skissene er forøvrig diskutert og godkjent i arbeidsgruppa. Siste fase i medvirkningen har forøvrig vært at det endelige forslaget til stedsanalyse og tiltaksrapport har vært til høring og godkjenning hos medlemmene av arbeidsgruppa. FORENINGSOVERSIKT OG KULTURKALENDER FOR ÅRUM 2003 Lokalsamfunnsprosjekt Årum INFORMASJONSFOLDER Et godt tiltak kan være å utarbeide en oversikt over de ulike tilbudene i lokalsamfunnet. Det vil gi innbyggerne en praktisk oversikt over foreningslivet, og folk som kommer nye til stedet vil lettere kunne orientere seg i tilbudene. Oversikten bør inneholde en kort presentasjon av alle lag, foreninger og tilbud, samt møtetidspunkter og kontaktpersoner. Til den samme folderen kan det lages en slags kulturkalender som beskriver de ulike arrangementene i den påfølgende tiden. En slik informasjonsfolder må revideres og utgis årlig. Det som trengs er en person eller sekretariat som samler inn og redigerer informasjonen, samt tilskudd til kopiering. Folderen kan distribueres gjennom skolen og foeningene. Finansieringen kan skje gjennom støtte fra lokalsamfunnsprosjektet eller gjennom reklame. EGET INTERNETTSTED FOR ÅRUM En måte å drive informasjonsarbeid i lokalsamfunnet er gjennom internett. Stadig flere husstander er koblet til nettet, og flere og flere benytter seg av dette som informasjonskanal. Fredrikstad kommune har satt i gang en hjemmeside for de ulike lokalsamfunnene i kommunen. Foreløpig er det ti lokalsamfunn som har tatt systemet i bruk, men tanken er at alle de 23 lokalsamfunnene skal kunne bruke dette som et informasjonssted. Internettprosjektet skal fremme beboernes deltagelse i utviklingen av eget nærmiljø ved å øke interessen og kunnskapen om eget nærmiljø. Dette gjøres ved å etablere et nettverk av ildsjeler og sentrale personer i nærmiljøet som er ansvarlig for publisering av hendelser i lokalsamfunnene. Nettverket publiseres via en portal som knytter alle lokalsamfunn sammen, og med koblinger til bl.a. alle tilhørende velforeninger (se lenger nede). Målet er å styrke identitet og nabolagsånd i lokalsamfunnene. På dette nettstedet for lokalsamfunnene finnes det opplysninger om lokalsamfunnsutvalg, velforeninger, skoler, foreninger og lag og næringslivet. Se lokalsamfunn/default.asp?chapterid= 1000 INFORMASJONSTAVLE En informasjonstavle som er plassert et sentralt sted i lokalsamfunnet kan også være et godt tiltak. Her kan foreninger og enkeltpersoner henge opp plakater om ting som foregår på stedet. Det er viktig at noen har ansvar for vedlikeholdet av en slik tavle. 5

6 Det er viktig at en utbygging av E6 også ser de øvrige konsekvensene veien påfører lokalsamfunnet. E6-prosjektet må helt klart stilles til ansvar for å ivareta de myke trafikkantenes og lokalsamfunnets interesser. Det må være en statlig oppgave å bøte på de skadene man påfører et lokalsamfunn. Fredrikstad kommune må også være påpasselig med å stille krav til utbyggeren. 6

7 E6 GJENNOM ÅRUM H vilke konsekvenser en utvidelse av E6 til fire felt får for lokalsamfunnet Årum har blitt viet mye oppmerksomhet i lokalsamfunnsarbeidet. Da E6 ble bygget på slutten av 1970-tallet ble Årum hardt rammet. Det er det eneste stedet i hele fylket hvor veien måtte skjæres tvers gjennom et tettsted. Krysset og trafikkmaskinen med RV. 111 delte så og si lokalsamfunnet i fire kvadranter. Begge disse veiene er svært trafikkerte, særlig i rushtiden. Sandesundbrua fungerer også som en lokalvei i tilknytning til Tunejordet og Borgenhaugen/ Rakkestad-området. Når et lokalsamfunn utsettes for en av Østfolds største og viktigste trafikkmaskiner er det svært viktig at trafikkmønsteret både for bilister og myke trafikkanter gjennomgås. Det vil ikke være riktig å forbedre de kjørendes premisser uten samtidg også å bedre de myke trafikkantenes forhold. En utvidelse av E6 over Sandesundbrua vil endre mange bilisters kjøremønster i Sarpsborg-regionen ettersom dette vil utbedre strekningen Tunejordet-Hafslund. Her er det i dag to mulige veivalg - enten gjennom Sarpsborg sentrum eller over Sandesundbrua. Sistnevnte vil nå favoriseres ettersom køforholdene også vil forsvinne. Det er derfor viktig at E6-utbyggingen også bidrar til at alle forholdene rundt Årum-krysset blir ivareatt på beste måte. Alle de åtte punktene som nevnes her må sees i direkte sammenheng med E6- utbyggingen. De bør således omfattes av reguleringsplanen for utbyggingen. Fredrikstad kommune må som godkjenningsmyndighet av reguleringsplanen sette krav til Statens vegvesen som utbygger. Pkt. 1. Gangbru over E6 ved Bøkveien. Søndre Årum Velforening ser det som viktig at gangbrua blir beholdt. Dersom det i framtiden blir opparbeidet G/S-vei eller tursti videre sørover er den et viktig sammenbindingsledd i lokalsamfunnet. Brua kan også bli et viktig ledd i grøntstrukturen på Årum med aksen fra Søndre Årum, gjennom Biletskogen og ned til Glomma ved Årum teglverk (markert med røde prikker). Dersom brua ikke bygges nå vil den trolig aldri bli bygget. Den opprettholder kontakt mellom barn på begge sider av E6, og den benyttes som skolevei. Pkt. 2. Årum-undergangen (Vardeveien). Undergangen må selvsagt beholdes som en viktig nerve i lokalsamfunet. Den benyttes også som landbruksundergang. Det er viktig at den ikke får preg av å være en lang og trist betongundergang. Pkt. 3. G/S-vei fra Vardeveien til Årum skole. Gang-/ sykkelvei mellom Vardeveien og Årum skole er viktig. I dag går denne svært nær E6, noe som representerer stor trafikkfare. Det har forekommet flere episoder hvor barn har krysset veien. Sikring mellom G/S-vei og E6 er særdeles viktig dersom G/S-veien blir liggende mellom gårdstunet og E6 slik som i dag. Å legge G/S-veien på baksiden av gårdstunet er lite ønskelig av hensyn til gårdsdriften. Pkt. 4. Fotgjengerundergang i Biletkrysset. Denne bør inkluderes i reguleringsplanen. Det er i dag meget høy trafikk på Sarpsborgveien (Rv. 111). Det er svært vanskelig å krysse veien, og det er ikke lagt til rette for kryssing. To viktige veier (Sundløkkaveien og Vardeveien) munner ut i Sarpsborgveien i dette punktet. Utbedret E6 vil helt klart gi økt trafikk på Rv Trafikkmønsteret vil trolig endre seg ved at folk velger å kjøre over Sandesundbroa framfor å kjøre gjennom Sarpsborg sentrum. Det er helt klart at en utbedring av fotgjengerforholdene i dette krysset må sees i sammenheng med E6-utbygging. Man må sørge for å ta like godt vare på de myke trafikkantene i et lokalsamfunn som bilismen. Den såkalte Årum-trekanten (nordøstre kvadrant av E6-krysset) er regulert til industri, noe som også tilsier at forholdene for de myke trafikkantene i dette området må sikres. Det bør også bygges G/S-vei på nordsiden Rv. 111 mellom Laguneveien og Sundløkkaveien (røde prikker). Undergang i Biletkrysset må sees i direkte tilknytning til E6-utbyggingen grunnet økt trafikk og høyere hastighet. Dessuten må en undergang være å betrakte som en del av trafikkmaskinen. Veiene fra pkt. 2 og 6 fører fram til dette krysset, og disse tingene må selvsagt sees i sammenheng. Pkt. 5. Bro for Sarpsborgveien (rv. 111) over E6. Ingen kommentarer. Pkt. 6. Bro Sundløkkaveien over E6. Denne broa har vært gjenstand for en del diskusjon. Det ble skissert to løsninger: 1. Gangbro. Med en slik løsning, må det garanteres at det allerede er bygget ny industrivei til Sundløkka via Gretnesdalen. Samtidig må det bygges snuplass for buss i tilknytning til skolen. Annenhver buss i Glommaringen kjører i dag Kilevoldveien/ Sundløkkaveien (de øvrige kjører rv. 111). Bussforbindelse til skolen, samt sikker skolevei må prioriteres høyt. 2. Kjørebro. Forholdene blir som i dag, og bussruten forblir uendret. Løsning én foretrekkes, men Sundløkkaområdet må ikke bli uten bussforbindelse. Ved å spare penger ved å bygge gangbru må sparte midler legges i utbedring av trafikksikringstiltak rundt skolen/ Sundløkka. Det er også mulig å tenke seg en mellomløsning hvor brua kun er beregnet for personbiltrafikk, mens tungtrafikk er tvunget til å kjøre ny industrivei gjennom Gretnesdalen. Pkt. 7. Lekeområde. Øst for boligfeltet ved Blåveisveien (Søndre Årum) ligger det et lite skogholt som blir brukt til lek. Dette vil bli liggende svært tett opp til E6. Det er viktig at dette området skjermes mot trafikk og støy. Pkt. 8. Tilplanting med skog rundt krysset. Se side 9. Pkt. 9. Støyskjærming. Grad av støyskjermingsnivå bør heves utover minstekrav og sees i sammenheng med den totale støy og visuelle forrurensningsbelastning E6 utgjør for befolkningen på Årum. Lag et bedre liv for folk som bor langs E6. 7

8 Aktuelle forbedringer i grøntstrukturen: 1. G/S-vei på nordsiden av Sarpsborg-veien (Rv. 111) ved Bilet - mellom Laguneveien og Sundløkkaveien. Rv. 111 er meget trafikkert og farlig å bevege seg langs. I dag er det sti langs veien her som bevitner at traséen blir mye brukt. 2. Undergang under Rv. 111 ved Bilet. Omtalt under punkt 4 på side 7. Et sikkert krysningspunkt her vil utbedre G/S-vei-strukturen i området vesentlig. Det er også busslomme på begge sider av veien her. De verdifulle Området rundt Biletkrysset bør tilrettelegges bedre for myke trafikkanter. bygningene i tilknytning til krysset bør behandeles skånsomt. 3. Fortau langs Sundløkkaveien og Kilevoldveien. Kun den delen av Sundløkkaveien som ligger på østsiden av E6 har fortau i dag. Det er i dag en livsfarlig blanding av skolevei og industrivei i den nedre delen av veien i dag. Dessuten kobler G/S-veien under Sandesundbrua seg inn på denne veien. En del av veien inngår også i Glommastien. 4. Turvei som forbinder Søndre Årum/ Mellomløkka med brua over E6 ved Bøkveien. Dermed får man en 8

9 FORSLAG TIL FREMTIDIG GRØNT- STRUKTUR OG BEDRING AV TRA- FIKKSIKKERHET turvei i grønne omgivelser fra Søndre Årum gjennom Biletskogen og ned til Glommastien ved gamle Årum Teglverk. En trasé for dette er dessuten planlagt i reguleringsplanen for Nordre Borge. Stien kan dessuten sees i sammenheng med det øvrige turstinettet som planlegges langs bekken videre mot Skjælin. 5. Natur- og kultursti langs bekken mellom Brudalen og Skjælinveien. Se neste side. Denne bør også knyttes sammen med Søndre Årum for å gjøre den mer anvennlig. Se s Turvei mellom Søndre Årum- feltet og Moltebergveien - på sørsiden av E6. Dette vil bedre forbindelseslinjene i området, samtidig som det vil danne en fin runde sett i sammenheng med turstien nevnt under punkt Tilplanting med skog rundt "trafikkmaskinen" i Årumkrysset. Dette vil redusere støy, støv, vind og visuell forurensning. Man demper opplevelsen av å bo nært opp til et trafikkryss, samtidig som man tilfører vegetasjon til et svært åpent område. Årumkrysset bør tilplantes med skog for å dempe virkningen av trafikkmaskinen for omgivelsene. 8. Flytting av idrettsanlegget til Gretnesdalen på sikt. Grøntområdet blir en del av den overordnede grøntstrukturen i tilknytning til Gretnesbekken, Glomma og med nær tilknytning til skolen. Se s Bedring av adkomstmuligheter til skolen for syklende/ gående fra Vesten/ Sundløkka. Her må man i dag passere gjennom parkeringsplassen for skolens ansatte, som forøvrig er meget trang og uoversiktlig. 10. Veilinja langs Sarpsborgveien fra Vesten til Gretnesdalen kan forsterkes med en trerekke langs G/S-veien. Dette skaper en mer grønn ramme om G/S-veien, samtidig som det bryter opp det åpne landskapet. Spesielt i den slake buen like vest for Gretnesdalen kan dette gi god effekt. Dette er gjort med godt resultat langs G/S-veien nærmere Moum. 11. Undergang under Sarpsborgveien ønskes mellom Vesten og Toftebergveien. Dette for å skape en sikker skolevei for barn i Toftebergområdet, samt å skape en sammenheng mellom Vesten og turterrenget mot Borge Varde. Her er det i dag fortau. Andre trafikksikkerhetstiltak: 12. Vardeveien synes i dag å være en "fartsetappe" mellom Fredrikstad og Sarpsborg, og den fungerer som adkomstvei til E6. Fartsgrensen er i dag 80 km/t, men det erfares at det kjøres langt hurtigere. Veien har preg som "hovedvei" til tross for at den har vikeplikt for mindre veier som kommer fra høyre (gamle Vardeveien og Skjælinveien). Dette medfører en rekke farlige situasjoner, særlig i førstnevnte kryss, som ligger nede i dumpa ved Brudalen. Veien benyttes også som skolevei for elever ved både Årum skole og Borge barneskole. I tillegg er det en uoversiktlig utkjørsel fra parkeringsplassen til utsiktstårnet på Borge Varde, samt at veien berøres av både kryssende og langsgående hestetrafikk. Vi henstiller derfor til at fartsgrensen senkes fra 80 km/t til 70 km/t. I tillegg bør vikepliktforholdene ved krysset i Brudalen klargjøres for bilistene, enten ved at den gamle Vardeveien vikepliktreguleres eller at det settes opp fareskilt. For biler i høy fart er siktforholdene på stedet ikke tilfredsstillende. Det bør dessuten settes opp lys i krysset. 13. Krysset mellom Vardeveien og Sarpsborgveien oppleves som farlig. Dette gjelder særlig for bilister som kommer fra Hafslund og skal ta av mot Borge kirke. I det man nærmer seg krysset åpner landskapet seg og man fokuserer synet utover mot sletta. Når man plutselig oppdager krysset kan det lett oppstå uheldige episoder. Det har forekommet flere ulykker og nestenulykker på stedet. 14. Omlegging av industrivei til Sundløkka. Se s. 7, pkt. 6 og s Bom i den gamle Vardeveien bør opprettholdes. Denne skaper en trygg skolevei uten gjennomkjøring. 16. Moltebergveien benyttes som skolevei. Den har 50- og 80-sone og elevene må gå i veien. Fortau på aktuelle strekninger bør vurders. 9

10

11 TURSTI SØNDRE AARUM fra Brudalen til Skjælinveien Motstående side: Idéskisse for naturog kultursti på Søndre Aarum. Over: En av bruene som allerede er bygget over bekken. Under: Kart som viser hvordan stien videreføres langs bekken sørover til Skjælinveien. Årum har liten direkte tilknytning til skog og mark. De skogarealene som finnes er små og ligger spredt. Glommastien har blitt et positivt tiltak som har gjort elvebredden ved Domberg mer tilgjengelig. De forbindelsene som finnes til turområdet rundt Borge Varde er kjøreveiene: Vardeveien og Molteberg-/ Skjælinveien. Det har vært et ønske fra lokalsamfunnets side å se på traséer for turstier i området. Formålet har vært å gjøre lite tilgjengelige natur- og kulturlandskapsområder mer tilgjengelige for lokalbefolkningen, samt å binde grøntstrukturen i området bedre sammen. I samarbeid med grunneierne har lokalsamfunnsprosjektet og Fylkesmannens landbruksavdeling kommet fram til at en tursti langs bekken fra Brudalen til Skjælinveien vil være et svært positivt tiltak. Det er laget en plan for stien, og ut fra denne er det bevilget midler til bygging. Stien vil stå ferdig sommeren Det er lagt vekt på at den skal gå skånsomt i terrenget, og den skal fortrinnsvis være beregnet på gående. Det vil bli satt opp enkelte informasjonsskilt som forteller om landskap, naturkvaliteter, helleristninger og landbruk. Hva oppnår man ved å lage en tursti nettopp her? - Området er et verdifullt kulturlandskap med mange historiske kvaliteter knyttet til kulturlandskapet, f.eks. svært mye helleristninger, gamle beiter, raviner, samt et frodig landskapsbilde. - Det legges tilrette for en bruk av områder som ikke tidligere har vært tilgjengelige. - Det lages en forbindelse mellom Vardeveien og Skjælinveien - noe som skaper en fin rundtur for turgåere. Stien gir også en sammenknytning mot turterrenget rundt Borge Varde. - Det er spennende å bevege seg langs en frodig bekk. Fylkeskonservatoren er kontaktet i forbindelse med tilretteligging ved et par av helleristningsfeltene i området. Fra den siden er det ikke ønsket at dette blir gjort av hensyn til vedlikehold og fare for hærverk. Det anbefales at det lages skilt med områdets helhetlige historiske kvaliteter, men at enkelte helleristningsfelt ikke vises spesielt. Det bør istedet lages et eget undervisningsopplegg i samarbeid med skolen når det gjelder kulturminnene spesielt. 11

12 Levegg/ klatrevegg Amfi Idéskisse for videreutvikling av Årum skolegård. Utarbeidet av Landskapsarkitekt MNLA Per André Hansen v/ MH/ LOK. 12

13 SKOLEGÅRDEN Skolegården er en viktig arena i lokalsamfunnet. Den fungerer både som en møteplass, som en lekeplass og som et oppholdsareal i skoletiden. I forbindelse med lokalsamfunnsprosjektet er det utarbeidet en skisse for hvordan skolegården på Årum kan utvikles videre ut fra den eksisterende situasjonen. Skissen viser bl.a. en oppløsning av den store asfaltflaten, hinderløype, uteamfi, leplanting, samt bedrede lekemuligheter. Det foreslås også at skulpturen som står ved inngangspartiet blir flyttet inn i skolegården, slik at barna får mer utbytte av den. I dag har Årum skole en anonym beliggenhet i forhold til Kilevoldveien. Det kan for ukjente være vanskelig å finne adkomstveien til skolen. Det er også vanskelige og trange parkeringsmuligheter for ansatte. Det er sett på muligheter for hvordan denne situasjonen kan løses. Et av alternativene baserer seg på en riving av bedehuset Sarepta, som har vært lite i bruk den senere tiden. Huset er imidlertid nylig solgt til Den nordiske katolske kirke. Bygningen ligger mellom Kilevoldveien og skolegården. Her kan det bli plass til både lærer -parkering og hente- og bringesløyfe. Alternativ 2 som er skissert viser en kombinert hente-/ bringesløyfe og parkering langs Kilevoldveien. En slik løsning gjør at biler og myke trafikkanter blir blandet slik som i dag - en løsning som er lite heldig. Alternativ 1 er å foretrekke. Skolen ligger i dag i et svært åpent landskap uten nær tilknytning til skogområder. Man er opptatt av at det tas hensyn til dette når områdene ved Gretnes detaljplanlegges. Her må utearealer som kan brukes av skolen innpasses. Det bør også settes opp henvisningsskilt til skolen ved Rv. 111 og ved Kilevoldveien. Foreløpig forprosjekt for trafikkløsning ved Årum skole. Utarbeidet av Scandiaconsult, Tønsberg. 13

14 GRETNES- OMRÅDET Gretnesområdet har vært mye omtalt i lokalsamfunnsprosjektet. Området har tilhørt gården Gretnes som lå her. Tunet lå ved treklynga som fortsatt står igjen. Området har gjennom godt over 100 år vært beheftet med lere. Nær Glomma startet Gretnes teglverk opp i 1896 og holdt det gående til I 1925 gikk det et stort ras i området. Skråningen like opp til tunet på Gretnes gård raste ut i elva. Fram til 1990-tallet lå områdene som dyrket mark med gammel beitemark langs Gretnesbekken. I 1993 godkjente Borge kommune reguleringsplan for leiruttak i området. Aktør var Norsk Leca. I konsesjon datert var det fastlagt at arealer som blir benyttet til uttak av lere skal etter avsluttet virksomhet nyttiggjøres til jordbruksformål. Av denne grunn ble det laget en landskapsplan for istandsetting til landbruk etter uttak. Landskapsplanen ble knyttet til reguleringsplanen gjennom reguleringsbestemmelsene og den skulle være juridisk bindende for istandsetting av området etter at uttaket var avsluttet. I beskrivelsen av planen heter det at den skal være en del av grunnlaget for juridisk avtale mellom kommunen og driftsselskapet. I avtalen skal det sikres at det ved hjelp av økonomiske midler avsatt i fond eller ved en garanti sikres at driftsselskapet kan ivareta sine forpliktelser for istandsetting og sikkerhet. Det later imidlertid til at verken Norsk Leca eller kommunen har maktet å følge opp planen og intensjonen, noe som er svært beklagelig sett med lokalsamfunnets øyne. Høsten 2001 ble oppstart av ny reguleringsplan for området varslet. En ny reguleringsplan vil i så måte overta for den gamle. Leca tenkte seg deler av området omgjort til industri, hvorav NCC skulle tildeles tomt for asfalt- og betongverk ved kaia. Det var tenkt ny industrivei via Gretnesdalen, og på toppen av brinken var det planlagt boliger. Reguleringsarbeidet ble startet samtidig som kommuneplanen ble rullert. Således ble LECAs nye planforslag tatt inn i kommeplanens høringsutkast. Dette førte til massive protester fra befolkningen i Sundløkka. Både lokalbefolkningen, Arbeiderlaget og Lokalsamfunnsprosjektet engasjerte seg i saken. Forslag til ny kommuneplan er gjennomgått i Årum lokalsamfunn, både på åpent møte og på arbeidsmøte Kommuneplanen ble behandlet i Årum Lokalsamfunn og det ble foreslått følgende endringer i forslaget: Nytt industrifelt på Gretnes tas ut av planen. Innspill til reguleringsplan datert ble innsendt. Størsteparten av området bør istedet avsettes til "område for idrettsanlegg". Eksisterende anlegg til IL Borgar er i dag svært presset av veiutbygging, og Arealdiponeringsskisse for Gretnesområdet. Vedlegg til kommuneplanens arealdel. Ubestemt byggeområde 504. man ser i framtiden for seg at anlegget bør flyttes. Nytt område ligger i den overordnede grøntstukturen. Dette begrunnes bl.a. med: - Nærhet til grøntdrag langs Gretnesbekken. - Nærhet til Glommastien. - Avskjermet landskapsrom (mindre vindutsatt). - Nær tilknytning til skolen. - Nær tilknytning til Roald Amundsens minne. - Nær tilknytning til ny og gammel bebyggelse. - Lett og sikker adkomst. - Biltrafikk til/fra tangerer lokalsamfunnet uten å trekkes inn i det. - Rike muligheter for å utvikle et allsidig flerbruksanlegg. - Årum fortjener en miljøsatsing etter hard "medfart" av ulike veianlegg, industri m.m. Det ble laget en idéskisse for hvordan et slikt område kunne utvikles (se s. 16). 14

15 Innspillene førte til at nytt industrifelt på Gretnes ble tatt ut av planen. Hele Gretnesområdet ble istedet vist som "uspesifisert byggeområde" med henvisning til en arealskisse som i stor grad tok hensyn til innspillene fra Lokalsamfunnet. Arealdisponeringsskissen er imidlertid ikke juridisk bindende, men den er trykket på kommuneplankartet. I kommunes begrunnelse for valget heter det: Dette området er med sin beliggenhet nært til E6 og tilgang til kaianlegg i Glomma et viktig og interessant område for utbygging. Samtidig knytter det seg betydelige interesser til områdets verdi som tur og rekreasjonsområde for den nærliggende boligbebyggelse i Årumområdet og de landskapsmessige forholdene. Det er utarbeidet en arealdisponeringsskisse (datert ) som ivaretar hovedtrekkene i lokalsamfunnets innspill. Denne åpner for industri på de gamle industriarealene nede ved elven. Eksisterende industri forutsettes gitt adkomst via ny industrivei over Gretnes. Arealene øst for ny industrivei langs Gretnesbekken og Gretnes-platået disponeres til friområder; idrett, rekreasjon, lek. Området langs Gretnesbekkens vestside foreslås regulert som spesialområde naturvern. Arealene på platået øst for Gretnes gård disponeres til boligformål, evt blandet med lettere næringsvirksomhet (service, kontor etc) i området nærmest riksvei 111. Fordi det i kommuneplankartet ikke er hensiktsmessig å detaljere den endelige avgrensingen mellom de ulike verne- og utbyggingsformålene, foreslås området nå vist som UB-område. Til området knyttes det retningslinjer som sikrer en utvikling av området, slik det i prinsippet er vist i omtalte planskisse. Selv om nærføring mellom ny industrivei og nytt flerbruksanlegg (park, idrett, lek) ikke er det gunstigste, ser lokalsamfunnsgruppa ikke noen annen trasé som gir mindre ulemper og er derfor enig i at denne arbeides videre med for å erstatte Sundløkkaveien som adkomst til industribedriftene. Arbeidsgruppa i lokalsamfunnet forstår også at viste industriareal langs elva har en gunstig beliggenhet for spesielle transportbehov med sin nærhet til både elva og E6. Utvalget ber imidlertid om at det i bestemmelsene i kommuneplanen settes som vilkår at det ikke tillates miljøbelastende virksomhet p.g.a. nærhet til eksisterende og planlagt boligbebyggelse. Hvordan tåler landskapet arealdisponeringen som er foreslått? Skråningen på østsiden Gretnesdalen danner et markant skille for Årumplatået. Skåningen er meget sårbar for alle typer inngrep og utbygging her er ikke tilrådelig. Når man kommer kjørende på Rv. 111 over Vestensletta har man skråningen midt i mot. Den er også en viktig side av kulturlandskapet rundt Roald Amundsens Minne. En utbygging av boliger på platået på toppen av skråningen vil ikke skade landskapets karakter. Samtidig føyer en boligutbygging her seg sammen med den øvrige bebyggelsen i området. Det er viktig at områdets grunnforhold vurderes nøye ved en eventuell utbygging. Selve daldraget bør som nevnt bevares som en del av grøntstrukturen. Et idrettsanlegg her vil også gjøre et boområde på oversiden mer attraktivt. Flytting av et idrettsanlegg er en god men svært vanskelig og kostbar affære som ikke er gjort over natta. En oppføring av et nytt idrettsangg i Gretnesdalen må være et samfunnsansvar og ikke ligge kun til Borgar IL. Fram til at området eventuelt får en slik bruk, må LECA ta ansvaret og rydde opp skikkelig slik at stedet framstår som et gammelt kulturlandskap, rekreasjonsområde eller landbruksområde. Årum skole har en beliggenhet som ikke er tilknyttet tilliggende grøntområder. Det er derfor svært viktig at det legges vekt på gode forbindelseslinjer mellom skolen og grøntområdene i Gretnesdalen og ved det gamle gårdstunet på Gretnes gård. Øverst: Bakkehellinga langs Gretnesdalen skaper et markant og sårbart drag i landskapet. Over: Gretnesområdet kan deles i tre: Dalbunnen, bakkehellinga og platået på toppen. Disse har ulik grad av sårbarhet. Under: Gretnesdalen sett fra Tomtasiden. 15

16 Idéskisse for alternativ bruk av Gretnesdalen, beskrevet på de forrige sidene. Idrettsanlegget inngår som en del av den overordnede grøntstrukturen langs Gretnesbekken og Glommastien. Anlegget legges i tilknyning til ny industrivei til Sundløkka. Bebyggelsen langs Sundløkkaveien frigjøres dermed for tungtrafikk til kaiområdene. Skråningene bevares og inngår som en del av anlegget og grøntstrukturen. Anlegget tenkes som et komplett idretts- og nærmiljøanlegg. Området må også sees i sammenheng med skolen som ligger like ved. Eventuelle boligområder på toppen av platået vil ikke virke sjenerende på områdets helhet. Skissen er laget av Landskapsarkitekt mnla Per André Hansen i forbindelse med kommuneplanrulleringen. 16

17 DIVERSE FRAMTIDSUTFORDRINGER Under arbeidet med lokalsamfunnsrapportene har det også kommet fram en rekke andre forslag til tiltak som kan gjøre Årum til et bedre lokalsamfunn. SOSIALE TILTAK - Årumområdet har i dag ingen nærbutikk. Nærbutikken er et lokalt sosialt møtepunkt. På Årum bør det være potensiale for en slik butikk. Dette bør være en nærbutikk og ikke et stort senter lik de som er kommet opp rundt Alvimkrysset og Tunejordet. Slike store sentre med trafikken de fører med seg endrer hele karakteren til området. - Sosiale treff for alle aldre er viktig. Lokale aktiviteter for barn og ungdom må opprettholdes og følge trendene i tiden. Treff for eldre bør startes. Hva med å starte en lokal pensjonistforening? - Standard og utemiljø ved møtelokalene bør oppgraderes. Trivselen øker og lysten til å oppholde seg på en møteplass øker når omgivelsene er tiltalende. Dette blir ofte undervurdert. Bensinstasjonen er i dag en sosial møteplass. Også her bør det legges tilrette med en trivelig uteplass med utsikt mot elva. - Bedring av forholdene ved lekeplassene. Her kan det skapes mer varierte tilbud. Lekeplassene kan fungere som møteplasser for både barn og voksne dersom det skapes steder som legger til rette for dette. Velforeningene bør arbeide for at lekeplassene kommer inn under kommunen med hensyn til vedlikehold og utrustning. Lekeplass på både Vesten og Årum bør islegges av kommunen for aktiviteter om vinteren. - Nye møteplasser kan skapes. For eksempel kan det lages en trivelig plass med benker og bord på toppen av Verkebakken i Amerikagata. Stedet ligger på Glommastien og har fin utsikt utover elva. En opparbeidet plass her vil kunne fungere både for lokalbefolkningen og for brukere av Glommastien. NÆRINGSLIV Områdene i Sundløkka er regulert til industri. Her er det potensiale for utvikling, men dette krever en ny adkomst utenom bebyggelsen. Industribygnin-gene her virker slitne og forslummet, og området hadde trengt en renessanse. Områdene ligger attraktivt til med tanke på både kaifront og nær tilknytning til kommunikasjonsnettet. Ved tiltak i industriområdet i Sundløkka må man ta hensyn til innsyn, forrurensning og støy - også med tanke på beboerne på motsatt side av Glomma. Den såkalte Årum-trekanten (nordøstre kvadrant av E6-krysset) er regulert til kontor og lettindustri. Dette er lite heldig med tanke på at man i forhold til E6 foretrekker en byggegrense på 100 meter fra veien. Behovet for nærbutikk er nevnt ovenfor. Årumbeboere har lett adkomst til arbeidsplasser med tanke på den sentrale beliggenheten i forhold til kommunikasjonsnettet. LERUTTAK LECAs fremtid i Nordre Borge har vært gjenstand for diskusjon i lokalsamfunnsprosjektet. Hva skjer når man har tatt ut lera i Kviberg-området? Bør man da få fortsette å ta ut mer lere i Nordre Borge? Områdene ved Søndre Årum, Skjælin og Hystad ble sett på som såpass verdifulle når det gjelder kulturlandskap og helleristninger at det ikke bør tillates landskapsødeleggende inngrep i dette området. Også Heia og Sandheia bør inngå her siden disse gårdene ligger i det samme landskapsrommet. Det har vært enighet i arbeidsgruppa om at LECA ikke bør få krysse over på østsiden av Vardeveien. Dette ble også sett i sammenheng med at det nå opparbeides tursti langs bekken. Det har vært misnøye med at LECA ikke har vært flinke nok til å sette i stand områdene etter at lera er tatt ut. SANDTAK Ved uttak av grus og sand i Storhaugområdet bør kommunen følge opp at det lages landskapsplaner for istandsetting av uttakene etter at massene blir tatt ut. Dette er særlig viktig for de uttakene som har en eksponert fjernvirkning eller som ligger tett opptil hovedveiene og turområdene. Det bør ikke tas ut masser som skader natur- og friluftsområdene i tilknytning til turstiene til Borge Varde. KRAFTLINJER Det er fra lokalsamfunnets side uttrykt stor skuffelse over at oppgraderingen av høyspentlinja gjennom tettstedet fortsatt blir liggende som luftstrekk. Gjennom boligområdet bør linja ligge som jordkabel av både helsemessige og estetiske årsaker. RETURSTASJON Kommunens returstajon på Årum er tatt bort. Lokalsamfunnet mener at denne bør gjenopprettes for å holde miljøbevisstheten oppe. OPPRYDDING Det er i dag store avfallsdeponier ved gamle Gretnes Teglverk og i tilknytning til en eiendom sør for Årumbrakka. Dette hører ikke hjemme i et rekreasjonsområde og i nær tilknytning til bebyggelse, idrettsanlegg og skole. Opprydding bør foretas og følges opp av kommunen. BREDBÅND Bredbånd bør etableres i området med tanke på at mye av dagens informasjonsoverføring foregår på nettet. TURKART Kulturhistorisk turkart bør utarbeidets over skogområdet rundt Borge Varde. Utarbeidelsen kan f.eks. skje som et samarbeid mellom Årum, Skjærviken og Torp lokalsamfunn og Fredrikstad Skiklubb. Kartet kan distribueres til alle husstandene. INFORMASJONSSKILT GLOMMASTIEN Det ønskes at det settes opp informasjonsskilt langs Glommastien. Dette er gjort flere andre steder. Skilt kan f.eks. beskrive teglverkene, bordtomtene, jernbanetraséen, arbeiderbrakkene og den særegne bebyggelsen i Sundløkka. VEI TIL ROALD AMUNDSENS MINNE Muligheter for ny veitrasé til Tomta bør utredes. Dagens smale vei er lite egnet for turbusser. Ny mulig trasé er langs vestsiden av Gretnesdalen. Det sees som viktig at turbusser kan besøke stedet. En vei må ikke ødelegge de særegne kulturlandskapskvalitetene som finnes på stedet. ENGASJEMENT En viktig framtidsutfordring er at lokalbefolkningen engasjerer seg i samfunnsbyggingen lokalt og kommunalt. Politisk deltagelse i Fredrikstad m.m. 17

18 Kartet viser Årum-samfunnets fire kvadranter. En langsiktig utbygging i området bør ta sikte på å styrke disse kvadrantene. Innenfor hver kvadrant må grøntstruktur og lekeplasser opprettholdes og videreutvikles. De skraverte områdene viser at kantene på de eksisterende boligområdene kan utvides og glattes til slik at hver kvadrant får preg av å være områder framfor å være randbebyggelse langs veiene. De markerte daldragene bevares som «grønne passasjer» som definerer stedets start og slutt, og som skaper nødvendige pusterom i bebyggelsen. 18

19 FREMTIDIG UTBYGGING Boligbygging er viktig for Årum i framtiden. Dersom det ikke skjer en utvikling på dette området vil organisasjonslivet kunne komme til å forsvinne. Årum er i dag preget av å være et utflytende tettsted med bebyggelse i forgreninger langs de gamle veiene. E6-krysset har delt stedet i fire kvadranter. Innenfor disse kvadrantene har bebyggelsestrukturen i stor grad blitt liggende som den gjorde før E6 ble bygget. En riktig utbyggingsstrategi for fremtiden vil være å fylle disse kvadrantene bedre, slik at det blir mer helhetlige boligområder innenfor hver kvadrant. En slik måte å videreutvikle stedet på vil gjøre minst skade på landskapet. Bebyggelsen bør ligge oppe på flata mellom Gretnesdalen og Gatedalen. Dette vil skape stedet Årum med en klart definert begynnelse og slutt. Det bør altså ikke bygges ned i skråningene. Skissene som er vist her er tenkt som et eksempel på en strategi sett i et langsiktig perspektiv, og de må ikke oppfattes som absolutte. E6-krysset er som tidligere nevnt et viktig og attraktivt kryss. For lokalsamfunnet som en enhet vil en kommersalisering av stedet virke negativt, mens en viss utvikling i forhold til servicebehov er positivt. Dette gjelder f.eks. dagligvarehandel. I tilknytning her kan man f.eks. tenke seg bakeriutsalg/ kafé og blomsterbutikk. Slik sett skaper man også en sosial møteplass som folk har et uforpliktende forhold til. Dertil er det viktig at dette ikke får et så stort omfang at det får flere ulemper enn fordeler for lokalsamfunnet. Når det gjelder Vesten/ Hølberget bør man ved en fremtidig utbygging satse på å videreutvikle stedets egenart som en mosaikk av hus som klatrer oppover skråningen. Bebyggelsen her bør ikke virke for regulert og striglet. En videreutvikling av Vesten som tettsted bør skje på jordet på vestsiden av Vestengata, mellom den eksisterende bebyggelsen og beiteområdet ved bedehuset. Slik knytter man også stedet bedre sammen som en helhet. Det er også noe rom for fortetting i det etablerte boligområdet. Bebyggelsesstrukturen i området tilsier også at dette bør være fullt mulig. På Vesten er det også ønskelig med en rundkjøringsløsning for trafikken. I dag er den smale Vestengata eneste adkomstvei. Det er også ønskelig at arbeidet med reguleringsplan over Vesten, som i sin tid stoppet opp, fullføres. En fremtidig utvikling på Vesten bør skje i tilknytning til eksisterende bebyggelse. I dag Framtidig Skjematisk illustrasjon som viser hvordan bebyggelsesmønsteret kan ta seg dersom kvadrantene styrkes som boligområder. 19

20