MILJØBYPROSJEKTET LOKALSAMFUNNSPROSJEKTET SKJÆRVIKEN

Transkript

1 MILJØBYPROSJEKTET LOKALSAMFUNNSPROSJEKTET SKJÆRVIKEN DEL 2 - FORSLAG TIL TILTAK MARS 2004

2 INNHOLD PLANPROSESSEN Åpne møter 4 Arbeidsmøtene 4 Skoleveisundersøkelse 5 INFORMASJONSTILTAK Informastavle 5 Eget internettsted for Skjærviken 5 Informasjonstavle 5 TRAFIKKSIKKERHET Haldenveien (RV. 110) 7 Vardeveien 7 GANG-/ SYKKELVEI MELLOM BEGBY OG BORGE TRAFIKKSIKRINGSTILTAK BORGEOMRÅDET HUNNBAKKEN VISPENKRYSSET HUNNEBUNNEN ADKOMSTMULIGHETER IDÉSKISSE TIL TURSTI LANGS HUNNEBUNNEN VISPEN SJØSENTER VISPEN GRENDEHUS HUNNFELTET OG LANDSKAPET - BEVARING, BRUK OG SAMMENHENGER Forslag til tiltak i nærområdet 19 MILJØPRIORITERT GJENNOMKJØRING I SKJÆRVIKEN Ophus- og Hunnebekken 26 Mudring av Thalbergsundet 26 Dugnader 26 Sosiale møteplasser og aktiviteter 26 Butikk 26 Annen visuell opprydding 26 BOLIGBYGGING IDENTITET OG TILPASNINGSARKITEKTUR 2

3 SKJÆRVIKEN LOKALSAMFUNN Rapporten er utarbeidet av: Arbeidsgruppa, Skjærviken lokalsamfunn Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune Plan- og miljøseksjonen Miljøbyprosjektet Pb. 1405, 1602 Fredrikstad Telefon Konsulenter har vært: Per André Hansen landskapsarkitekter as v/ Lars Ole Klavestad Pb. 528, 1612 Fredrikstad Telefon Fax E-post Illustrasjoner, foto og grafisk utforming: LOK Trykk: Melsom Grafisk AS Arbeidsgruppa har bestått av: Guri Hunn, Borge Bygdekvinnelag Olav Wisur Borge Bondelag Else M. Barth-Hansen, Borge barneskole Ann-Mari Raakil, Borge barneskole FAU Rino Bangor, Skjærviken Velforening Hanne Braaten, Kjølshunn Vel/Vispen Ungdomsklubb Ole Olsen, Den Kristelige Menighet Bent Stene, Den Kristelige Menighet Per Martin Kure, Borge 4H Sigurd Vik Skjærviken og Begby Arbeiderlag Knut André Haugen Bryggen båtforening Arild Bakke, Fredrikstad kommune, Plan & Miljø Terje Heen, Fredrikstad kommune, Plan & Miljø Lars Ole Klavestad Landskapsarkitekt Det er viktig å poengtere at tiltakene som er beskrevet i denne rapporten ikke er konkrete planer. Dette er ment som innspill til titak og visjoner man kan jobbe med i Skjærviken lokalsamfunn i tiden fremover. Innspillene er framkommet gjennom lokalsamfunnsarbeidet Parallellt med denne tiltaksrapporten er det utarbeidet en egen stedsanalyse for Skjærviken. Det er viktig at disse to rapportene sees i sammenheng. Tiltrakene som her forslås bygger i stor grad på stedsanalysen. Stedsanalysen gir grunnlag for å forstå stedets forutsetninger og muligheter. Det er plattformen for å kunne diskutere tiltak og fremtidsmuligheter, hva som skal vektlegges, og hvilke beslutninger som bør fattes. Det foretas i denne rapporten ikke prioriteringer av tiltak. Tiltaksdelen i prosjektet er av praktiske grunner skilt fra stedsanalysen som egen delrapport, fordi det vil være behov for å revidere den oftere. 3

4 PLANPROSESSEN Lokalsamfunnsprosjektet har hatt en todelt arbeidsform bestående av en stedsanalysedel og en framtidsrettet del. Sistnevnte har endt opp i denne rapporten hvor forslag til tiltak drøftes og konkretiseres. Ved oppstart av prosjektet i august 2002 ble det sendt ut invitasjon til å delta i prosjektarbeidet til lokale organisasjoner, lag og foreninger. I tillegg til kommunens prosjektledelse og konsulentene har arbeidsgruppa hatt ca 14 deltakere som representanter for lokalbefolkningen. ÅPNE MØTER Hele lokalsamfunnet har hatt anledning til å delta på de arrangerte åpne møtene og til å gi innspill enkeltvis, eller gjennom de som representerer lokalsamfunnet i arbeidsgruppa. I arbeidsgruppa er deltagerne på vegne av lokalbefolkningen gitt aktive roller som informanter, kunnskapsformidlere, premissleverandører, samarbeidspartnere og beslutningstakere. Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter i hele prosjektperioden, og det har vært samlet mye god kunnskap Tilsammen har det blitt avholdt 8 arbeidsmøter og 3 åpne møter. Åpent møte 1 Dette møtet ble avholdt på Borge barneskole 28. oktober med ca. 50 personer tilstede. Rektor Else Marit Barth Hansen ved Borge barneskole åpnet møtet. Hun uttrykte glede over at prosjektet var i gang og satte spørsmålet Hva skal til for å skape et godt lokalsamfunn? på dagsorden. Terje Heen, leder for lokalsamfunnsarbeidet i Fredrikstad kommune, orienterte om prosjektet, mens landskapsarkitekt Lars Ole Klavestad viste lysbilder og kom med noen innledende betrakninger om stedet. Landskapsarkitekt Per André Hansen presenterte høringsutkastet til ny kommuneplan for Fredrikstad. Deretter var det en ivrig forsamling som kom med mange innspill om lokalsamfunnet og temaer som prosjektet kan arbeide med. Åpent møte 2 og 3 Det anndre åpne møtet ble avholdt på Borge barneskole 13. oktober Prosjektleder Arild Bakke i Fredrikstad kommune fortalte litt om organiseringen og fremdriften i lokalsamfunnsprosjektet, landskapsarkitekt Lars Ole Klavestad gjennomgikk stedsanalysen for Skjærviken og Stig Røgeberg fra Borge Lions fortalte om Vispen Sjøsenter. Det ble også analysert hvorvidt Skjærviken er et godt lokalsamfunn og gjort rede for hvilke framtidsrettede tiltak og visjoner som er framkommet i prosessen. Terje Heen fra Fredrikstad kommune fortalte deretter om framtidsutsiktene for lokalsamfunnsprosjektene. Kvelden ble avrundet med innspill fra salen. Det tredje åpne møtet ble avholdt på Borge barneskole idet ferdig rapport ble presentert. ARBEIDSMØTENE Selve stedsanalysearbeidet er i utgangspunktet gjort av konsulentene i samarbeid med arbeidsgruppa. Møtene har blitt lagt opp med ulike temaer som både har gått på stedets situasjon i dag, særegenheter og ikke minst hva som kan forbedres. Det har blitt diskutert og kommet opp en rekke forslag til konkrete tiltak og langsiktige visjoner som kan forbedre lokalmiljøet. Gjennom prosjektet er det også utarbeidet langsiktige visjoner samt mer konkrete skisser for utviklingen av stedet. I tillegg er det arbeidet med flere andre enkeltsaker. Disse blir presentert i tiltaksdelen som følger stedsanalysen. Arbeidsmøtene har også vært et viktig forum for å samordne foreningslivet på stedet. Blant annet har møtene blitt avholdt i de ulike forsamlingslokalene. 4

5 INFORMASJONSTILTAK Både skolen, Vispen grendehus, Bøndernes hus, Furuheim Menighetssenter og privathjem har fungert som møtelokaler. På møtene har arbeidsgruppa også blitt informert om ulike planprosesser og hvilken strategi og organsiasjonsstruktur kommunen legger opp til i fremtiden. Barn og ungdoms oppvekstvilkår er viktig i et lokalsamfunn. SKOLEVEISUNDERSØKELSE I forbindelse med prosjektet har elevene ved Borge barneskole bidratt med en skoleveisundersøkelse hvor skoleveien er inntegnet, hva slags fremkomstmiddel som brukes, hvor man leker og hvor man føler seg utrygge. Dette er gjort for å kartlegge trafikksikkerheten i området ytterligere. Alle tiltakene og fremtidsvisjonene som presenteres i denne rapporten er et resultat av det som har fremkommet i arbeidsmøtene, de åpne møtene, samt i søknader/ skriftlige forslag rettet til prosjektet. Alle tiltakene er idéskisser og ikke ferdigtegnede planløsninger. Alle skissene er forøvrig diskutert og godkjent i arbeidsgruppa. Siste fase i medvirkningen har forøvrig vært at det endelige forslaget til stedsanalyse og tiltaksrapport har vært til høring og godkjenning hos medlemmene av arbeidsgruppa. INFORMASJONSTAVLE En informasjonstavle for Skjærviken lokalsamfunn vil bli satt opp i veikrysset ved Vispen. Denne skal benyttes til å formidle nyttig informasjon til beboerne i lokalsamfunnet. Dette gjelder både informasjon fra lokalsamfunnsutvalget, kommunen, velforeningene, andre foreninger og informasjon om sosiale arrangementer, dugnader og tilbud. Informasjon som skal slås opp på tavla kan leveres til lederne i velforeningene eller lederen i lokalsamfunnutvalget for opphenging. EGET INTERNETTSTED FOR SKJÆRVIKEN En måte å drive informasjonsarbeid i lokalsamfunnet er gjennom internett. Stadig flere husstander er koblet til nettet, og flere og flere benytter seg av dette som informasjonskanal. Fredrikstad kommune har satt i gang en hjemmeside for de ulike lokalsamfunnene i kommunen. Foreløpig er det ti lokalsamfunn som har tatt systemet i bruk, men tanken er at alle de 23 lokalsamfunnene skal kunne bruke dette som et informasjonssted. Internettprosjektet skal fremme beboernes deltagelse i utviklingen av eget nærmiljø ved å øke interessen og kunnskapen om eget nærmiljø. Dette gjøres ved å etablere et nettverk av ildsjeler og sentrale personer i nærmiljøet som er ansvarlig for publisering av hendelser i lokalsamfunnene. Nettverket publiseres via en portal som knytter alle lokalsamfunn sammen, og med koblinger til bl.a. alle tilhørende velforeninger (se lenger nede). Målet er å styrke identitet og nabolagsånd i lokalsamfunnene. På dette nettstedet for lokalsamfunnene finnes det opplysninger om lokalsamfunnsutvalg, velforeninger, skoler, foreninger og lag og næringslivet. Se: lokalsamfunn/ Andre aktuelle linker på nettet for Skjærviken lokalsamfunn: Borge skole: Ruteoversikt for holdeplassen Skjærviken: Rutetabell Skjærvikenbussen: Hunnprosjektet: Historiske bilder Thorsøkilen bad: Begby IL Skjeberg IF Selbak TIF KULTURHISTORISK TURKART Det bør lages et kulturhistorisk turkart for områdene rundt Skjærviken. På turkartet avmerkes stier, turløyper, utsiktspunkter, severdigheter m.m. I tillegg er det en tilhørende tekst som forteller litt om de ulike punktene i marka. Kartet kan f.eks. lages i samarbeid med Begby og/ eller Årum loklasamfunn. Et slikt kart vil gjøre beboerne godt kjent i sitt eget lokalmiljø, samtidig som det blir spennende å gå på tur. Kartet bør om mulig deles ut gratis til husstandene. Denne oppslagstavla ved adkomsten til Kjølshunnfeltet ser ut til å trenge en renessanse. Hva med å opparbeide en liten møteplass med sittebenker på det samme stedet? 5

6 Trafikken gjennom Skjærviken er et økende problem.

7 RV 110 TRAFIKKSIKKERHET HALDENVEIEN (RV 110) Trafikken er et stadig økende problem for beboerne i Skjærviken. Riksvei 110 er en av hovedinnfartsårene til Fredrikstad. Den går gjennom lokalsamfunnet med bebyggelse på begge sider. Dette medfører både trafikkfarlige situasjoner og støy. Tungtrafikk og stor biltrafikk til Svinesund/ Strømstad (også på søndager), samt høy fart, skaper de største problemene. I generalplanen fra 1972 er det lagt inn en ny veitrasé bak bebyggelsen i Skjærviken. Denne er ikke forenlig med fornminnene i området. Skjærviken lokalsamfunn ser det som viktig at ny rv. 111 fra Lilleby til Årum blir bygd ut så fort som mulig. Dette vil bidra til å fjerne mye av tungtrafikken på rv Sistnevnte har mange svinger og er med dagens standard ikke beregnet på tungtrafikk. Rv. 110 bør markeres med «maks. akseltrykk»-skilt for gjennomgangstrafikk. Rv. 110 betegnes på grunn av alle de store og flotte fornminnene som Oldtidsveien. Denne bør graderes som nasjonal turistvei og skiltes med slike skilter. Dette vil være svært positivt både for Fredrikstad kommune og lokalsamfunnene langs denne veistrekningen. Langs riksvei 110 gjennom Skjærviken lokalsamfunn finnes det kun én merket overgang. Dette er ikke tilfredsstillende med tanke på all trafikken som passerer her hver dag. VARDEVEIEN Vardeveien synes i dag å være en "fartsetappe" mellom Fredrikstad og Sarpsborg, og den fungerer som adkomstvei til E6. Etter henstilling fra lokalsamfunnene avholdt Statens Vegvesen i mars 2003 fartsmålinger som bekrefter dette. Fartsgrensen er i dag 80 km/t, men det erfares at det kjøres langt hurtigere. Veien har preg som "hovedvei" til tross for at den har vikeplikt for mindre veier som kommer fra høyre (gamle Vardeveien og Skjælinveien). Dette medfører en rekke farlige situasjoner, særlig i krysset i dumpa ved Brudalen. Veien benyttes også som skolevei for elever ved både Årum skole og Borge barneskole. I tillegg er det en uoversiktlig utkjørsel fra parkeringsplassen til utsiktstårnet på Borge Varde, den går gjennom gårdstunet på Heia gård, samt at veien berøres av både kryssende og langsgående hestetrafikk. Fartsgrensen bør senkes fra 80 km/t til 70 km/t. De myke trafikkantenes forhold må ivaretas og utbedres. Ny RV 111 E6 Om tungtrafikken mellom E6 og Fredrikstad blir flyttet til en ny rv. 111 fra Årum til Øra vil lokalsamfunnet Skjærviken bli et triveligere og tryggere sted å bo. Trafikkbildet vil trolig også endre seg endel med ny bro over Glomma ved Torp. Rv. 110 (Oldtidsveien) er en viktig turistvei både for norske og utenlandske turister. En definering som nasjonal turistvei vil være svært positivt både for Fredrikstad kommune og lokalsamfunnene langs veien. 7

8 GANG-/ SYKKELVEI MELLOM BEGBY OG BORGE Over: Fra krysset mellom Grimstadveien mangler gang-/ sykkelvei videre mot kapellet. G ang-/ sykkelveiforbindelse mellom Skjærviken og byen er et av de største ønskene fra beboerne i lokalsamfunnet. Riksvei 110 er i dag svært trafikkert. Dette skyldes i hovedsak tre grunner: - Veien er en av hovedinnfartsårene til Fredrikstad. - Handelstrafikken til Sverige har økt. - Trailertrafikken til Borg havn har økt. Det er i dag gang-/ sykkelvei langs riksvei 110 fra Skjærviken til Borge barneskole og fra krysset med Begbyveien og videre til byen. Det mangler en lenke på ca 2 km over Visursletta. Reguleringsplan for dette er laget ferdig, og den ble vedtatt av kommunestyret Riksveien er ikke bygget for den trailertrafikken som finnes i dag. Den er smal og lite brukervennlig for myke trafikkanter. I tillegg er det farlige svinger hvor det svært ofte forekommer ulykker på grunn av glatt veibane. Bilene kjører svært fort over slettene. Følgende argumenter ligger til grunn for å bygge gang-/ sykkelvei på denne strekningen: - Det er uforsvarlig at syklister må benytte seg av veibanen på denne strekningen. - Hunnebunnen og Vispen er et viktig rekreasjonsområde for hele Østsiden. Det bør kunne nås på en trygg måte for barn og unge uten at foreldrene må kjøre. - Barn og ungdom i Skjærvikenområdet benytter seg av tilbud på Begby, særlig Begby IL. - Det vil bli en trygg sykkelvei fra Skjærviken til byen. Dette er positivt både for rekreasjon og for at folk skal ha mulighet til å sykle på jobben. Kart som viser ny gang-/ sykkelvei mellom Begby og Borge (vedtatt reguleringsplan). Rød strek er omlagt rv. 110, grønn strek er ny gang-/ sykkelvei, mens prikket grønn strek er eksisterende gang-/ sykkelveier. 8

9 Over: En trafikkert vei gjennom gravlunden er lite heldig. Dersom veistrekningen legges om kan den gamle traséen benyttes til gang-/ sykkelvei. Øverst til h.: Utsnitt av reguleringsplanen for nytt gang-/ sykkelvei-system ved Borge-gårdene og kapellet. - Kirkegården brukes av hele Østsiden. - Et av målene i miljøbyprogrammet er at det gode lokalsamfunnet skal ha et sammenhengende gang- og sykkelveinett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder. Det heter seg her også at ressursbruken skal være minimerende. Areal- og energiforbruket pr. innbygger bør være synkende. Til høyre: Svingene på rv. 110 mellom kapellet og Visur er livsfarlige for myke trafikkanter. Her forekommer det i dag en rekke utforkjøringer. Under: Vispen og Hunnebunnen er et attraktivt rekreasjonsområde for hele Østsiden. Trygge forbindelseslinjer er svært viktig. Til høyre: Bilene holder høy fart over Visursletta. Det er nesten ingen veiskulder og det ikke belysning. Ny gang-/ sykkelvei er svært etterlengtet. Rv. 110 er ikke tilpasset den trailertrafikken som er her i dag. Tungtrafikk, syklister og gående hører ikke sammen. 9

10 TRAFIKKSIKRINGSTILTAK BORGEOMRÅDET kirkegård flyttet bensinstasjon Riksvei 110 ved bensinstasjonen på Borge trenger tiltak for en sikker krysning for myke trafikkanter. Den beste løsningen for Borge-omårdet ville trolig vært å flytte bensinstasjon over på motsatt side av riksveien. Dermed hadde ingen hatt behov for å krysse veien. Deesuten ville den fått en bedre forankring i landskapet fremfor å ligge som et fondmotiv foran Borgegårdene og kirken. Situasjonen er vist på kartet over. Grønne linjer ergang- /sykkelveier, mens den røde linja viser omlagt riksvei. Dette området ved bensinstasjonen på Borge trenger trafikksikringstiltak. En strekning på 100 meter mangler gang-/ sykkelvei langs riksvei 110, slik at det blir en sammenhengende lenke fra Skjærviken/ Kjølshunnfeltet til Borge ungdomsskole og Selbak. Rv. 110 har svært sterk trafikk og en sikker passasje av veien i form av undergang eller fotgjengerfelt mangler. Flere momenter tilsier at dette bør opparbeides: - Trygg forbindelse mellom Skjærviken/ Kjølshunn og Selbak. - Busslomme finnes på begge sider av veien. - Nærhet til Borge barnekole, kapell og kirke. Flere elever har i skoleveisundersøkelsen merket av dette området som utrygt. - Bensinstasjonen ligger isolert på nordsiden av veien, og farlige krysninger forekommer. Reguleringsplan er laget for området (se forrige side), men den er ikke gjennomført. Et annet alternativ er at det lages Miljøprioritert gjennomkjøring på rv. 110 gjennom Borgeområdet. Dette vil innebære miljøtiltak som fortau, enhetlige lyktestolper, kantsten, brostensfelt, beplantning og trygge krysningsmuligheter. Et slikt tiltak vil være med å forsterke det gamle kulturelle bygdesenteret på Borge, samtidig som det vil virke fartsreduserende. En miljøprioritert gjennomkjøring kan også kombineres med rundkjøringsløsningen som er vist på forrige side. En annen god løsning som ville få bukt med flere av problemene hadde vært å flytte bensinstasjonen over på motsatt side av veien slik det er vist på kartet øverst til høyre. Over: G/S-veien ender rett ut i riksveien. Under: Forslag til miljøprioritert gjennomkjøring med miljøtilpassede og trafikksikre løsninger. Etter skisse fra Tor Jørgensen 10

11 HUNNBAKKEN Hunnbakken er den eneste veien som knytter lokalsamfunnets to boligområder sammen. Den er en viktig gang- og sykkelforbindelse samtidig den har forholdsvis mye trafikk. Hunnbakken er smal, mørk og har uoversiktlige svinger. H unnbakken forbinder Kjølshunnfeltet og Skjærviken. Således er den en viktig lenke i lokalsamfunnet. Veien er opprinnelig en gammel bygdevei, og den bærer fremdeles preg av dette. Den er en viktig gang-/ sykkelforbindelse, samtidig som den er forholdsvis sterkt trafikkert. Veien er forholdsvis smal, den har mange uoversiktlige svinger, samt at belysning mangler. At veien kan oppfattes som skummel bidrar til at den på kveldstid kan fungere som en barriere i lokalsamfunnet. Som kjørevei benyttes den av lokalbefolkningen og skjærvikenbussen, samt at det er stor trafikk til menighetssenteret til Den Kristelige Menighet. I dag er ikke forholdene tilfredsstillende med tanke på at både biltrafikk og myke trafikkanter beveger seg i veibanen. Det bør opparbeides fortau med belysning langs veien. Selv med fortau bør den gamle bygdeveitraséen forsøkes opprettholdt så godt som mulig. Et foreløpig tiltak kan være at veien får belysning basert på eksisterende elstolper langs veien (se kartskisse). Skisse som viser en forenklet måte å belyse Hunnbakken på Også gang-/ sykkelveien i den øvre delen av Skjærviken (fra Vik og østover) trenger belysning. gang-/ sykkelveien ligger på et høyere terrengnivå enn riksveien. Dette gjør at avstanden mellom de to er såpass stor at veilyset ikke når fram til gang-/ sykkelveien. Denne strekningen kan derfor virke skummel for barn som beveger seg her i mørket. 11

12 VISPENKRYSSET Fotgjengerovergangen ved Vispen grendehus er den eneste markerte passasjen av riksvei 110 i Skjærviken lokalsamfunn. Den er en viktig brikke for en trygg skolevei. Overgangen har en uheldig plassering. Trygge krysninger er viktig på en trafikkert vei som riksvei 110. Fra Vispen. Forslag til ny løsning for fotgjengerovergang i Vispen-krysset. Dette skyldes to forhold: - den krysser veien i en busslomme - den ligger på et sted som gjør at brukerne også må krysse over veikrysset til Hunnbakken Ved å flytte overgangen 50 meter nærmere Borge kirke vil man løse begge disse problemene. Det ligger også godt til rette for en slik løsning. Den eksisterende kan evt. beholdes for å fange opp fotgjengere til/fra Vispen. Til høyre: Også i krysset med Tingstedveien er det ønskelig med fotgjengerovergang. Forholdsvis mange bolighus har beliggenhet på nedsiden riksveien på dette stedet. Dette er også en viktig grøntstruktur mellom Hunnebunnen og Hunnfeltet. 12

13 HUNNEBUNNEN ADKOMSTMULIGHETER H unnebunnen har enorme muligheter som rekreasjonsområde. Vispenområdet er et meget godt eksempel på dette. Det er et vakkert og meget flittig brukt. Det er det eneste badestedet på Østsiden (med unntak av Torsnes), og det stedet er på vinteren godt egnet som skøytebane. Likevel har området mye større potensiale enn hva dagens forhold tilbyr. Dette går i stor grad på tilgjengelighet og muligheter til å ferdes langs sjøen. Som det fremgår av kartet nedenfor er alle adkomstmulighetene til Hunnebunnen via stikkveier. Disse går fra hovedveien og ned bakkehellinga til sjøen. Slikt sett nås i dag sjøkanten kun på enkeltpunkter. Det er svært vanskelig å bevege seg langs sjøen. En tursti langs sjøkanten vil være et svært ettertraktet tiltak. Stien må tilpasses terrenget på en god måte. Den vil også kunne bidra til å binde lokalsamfunnet bedre sammen. Beboerne i Skjærviken og Kjølshunn bør få mye bedre muligheter til å bruke de sjønære områdene enn de har i dag. Da de to nye boligfeltene kom på 1980-tallet ble det ikke gjort tiltak for å øke tilgjengeligheten til sjøen. Spesielt Kjølshunnfeltet lider under dette, da menighetssenteret til Den Kristelige Menighet ligger foran og sperrer for adkomsten til sjøen, samt at det er noe tungvint adkomst til Vispen. Til høyre: Det er ikke spesielt enkelt å bevege seg langs sjøkanten ved Hunnebunnen. En bedre tilrettelegging for gangtraséer vil være et svært positivt tiltak i området. Under: De røde strekene viser at Hunnebunnen kun kan nås på enkeltpunkter. Langs sjøkanten er det ingen tverrgående stier. 13

14 IDÉSKISSE TIL TURSTI LANGS HUNNEBUNNEN Den Kristelige Menighet har opparbeidet et fint rekreasjonsområde ved sitt menighetssenter. Området virker i dag privatiserende ovenfor lokalbefolkningen. I bakgrunnene til høyre ligger stedet hvor Thorsøkilens bad lå. Utløpet av Hunnebekken. En bro kan bli et spennende innslag på en tursti. Øst for bå smal trepl