MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøter: AP og SV: kl ANDRE: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 97/08 98/08 99/08 100/08 101/08 102/08 103/08 104/08 ORIENTERINGER REFERATER DELEGERTE SAKER KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL SØKNAD OM FORTETTING AV BEBYGGELSESPLANEN KJØLSJØEN REGULERINGSPLAN FOR WÆHLERSETRA - 1. GANGS BEHANDLING GURIHUS GNR. 24 BNR. 4 OG GNR. 25 BNR. 13 I N. LAND. SØKNAD OM FRI- TAK FRA BOPLIKT UTEN TIDSBEGRENSNING NØSS GNR. 12 BNR. 1, 4 OG 7 I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BO- PLIKT, TIDSBEGRENSET TIL TO ÅR. JOHAN BJARNE AAS, REINSVOLL

2 105/08 106/08 KOMMUNEPLAN VALG AV REPRESENTANTER I PROSJEKTGRUPPE AVGIFTSSATSER SJAKSLINNA (Saken ettersendes) NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. desember Marit M. Rønningen leder

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 97/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 10739/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3084 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ASA Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Driftsavtale med SØAS v/asbjørn Strømsjordet 2. Parkering ved Fjellvåk v/arvid Øverlier/Asbjørn Strømsjordet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. desember Aage Sandlie kommunalsjef Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 98/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 10742/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3085 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ASA Utskrift til: REFERATER 1. Brev dat fra Fylkesmannen i Oppland: Klage fra Jarle Christian Gjerdalen. 2. Eventuelle innkomne skriv. NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. desember Aage Sandlie kommunalsjef Vigdis Hagenborg

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 99/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 10743/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/3086 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ASA Utskrift til: DELEGERTE SAKER 08/ DS 338/08 PLNÆ//AOV GNR. 73/98 Svein Nyhus og Gunn Jansen REGULERINGSPLAN FOR ÅSSETERA R7, KLAGE PÅ VEDTATTE REGULERINGSENDRI NG, KLAGE AVVIST. 08/ DS 339/08 PLNÆ//AOV GNR. 95/44 Nordre Land kommune SØKNAD OM IGANGSETTINGSTILLATELSE, GNR. 95 BNR. 44, MARIRINGEN BAR NEHAGE, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 340/08 PLNÆ//AOV GNR. 124/300 Geir Arid Vestrum og Bente Øverby SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV BOLIG, GNR. 124 BNR. 300, TO NLIA, GEIR ARILD VESTRUM OG BENTE ØVERBY, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 341/08 PLNÆ//AOV GNR. 121/622,660 Oppland fylkeskommune REHABILITERING DOKKA VIDEREGÅENDE SKOLE. GNR. 121 BNR. 622, 660, SØKNAD OM IGANGSETTINGSTILLATELSE BLOKK B, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 342/08 PLNÆ//HAA V85 RENTEMIDDELBUDSJETT / DS 343/08 PLNÆ//AOV GNR. 124/138 Arngrim Strømsjordet SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ENEBOLIG, GNR. 124 BNR. 138, ARNGRIM STRØMSJORDET, SØKNAD INNVILGET.

6 08/ DS 344/08 PLNÆ//AOV GNR. 83/150 Terje Nygaard SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 83 BNR. 150 TERJE NYGAARD, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 345/08 PLNÆ//AOV GNR. 15/9 Hans Olav Frøslid SØKNAD OM BRUKSENDRING, FRA LÅVE/FJØS TIL SNEKKERVERKSTED, GNR. 15 BNR. 9, HANS OLAV FRØSLID, SØKNAD AVSLÅTT. 08/ DS 346/08 PLNÆ//AOV GNR. 78/113 Roy Strandbakken SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 78 BNR. 113, ROY STRANDBAKKEN, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 347/08 PLNÆ//AOV GNR. 132/12 Svein Mæhlum SØKNAD OM TILLATELSE TIL GJENOPPBYGGING ETTER BRANN, GNR. 132 BNR. 12, SVEIN MÆHLUM, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 348/08 PLNÆ//MEG GNR. GB 52/14 Trond Halvard Ellingsen FJELDSÆTEREN GNR. 52 BNR. 14 I N. LAND. SØKN. OM FRITAK FRA BOPLIKT SØKNAD INNVILGET 08/ DS 349/08 TDEI//TFK 231 M5 &16 Edel Berglis dødsbo v/willy Bergli SØKNAD OM FRITAK FOR RENOVASJON GNR. 66 BNR. 233 I NORDRE LAND, EDEL BERGLI DØDSBO V/ WILLY BERGLI - INNVILGET. 08/ DS 350/08 PLNÆ//AOV GNR. 148/1-147 Morten Pless KLAGE FRA PLESS PÅ OPPFYLLING AV NABOTOMT, TOMT NR 13, REGULERINGSP SPÅTIND, KLAGE AVVIST. 08/ DS 351/08 TDEI//TFK 231 M &16 Maren Kalstad SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER SMEBYVN. 8 DOKKA, MAREN P. KALSTAD V/TOVE TOLLEFGSRUD - INNVILGET 08/ DS 352/08 TDEI//TFK 231 M &16 Synnøve Kvernsveen v/astrid Ulimoen SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 122 BNR. 12 I NORDRE LAND - SYNNØVE KVERNSVEEN V/ASTRID ULIMOEN - INNVILGET. Side 6

7 08/ DS 353/08 TDEI//TFK 231 M &16 Tone Breian SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 121 BNR. 258 I NORDRE LAND, TORSTUVEGEN 2, TONE BREIAN. - AVSLÅTT 08/ DS 354/08 TDEI//TFK 231 M &16 Edith og Trygve Nygård SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER TORPEVEGEN 6 I NORDRE LAND, EDITH OG TRYGVE NYGÅRD V/INGRID AMALIE NYGAARD - INNVILGET 08/ DS 355/08 TDEI//TFK 231 M5 &16 Marie Thomle Svendsby SØKNAD OM FRITAK FRA RENOVASJONSAVGIFT FOR UTLEIEBOLIG PÅ GNR. 118 BNR MARIE THOMLE SVENDSBY- INNVILGET 08/ DS 356/08 TDEI//TFK 231 M &16 Leif Berget SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER - UTLEIEHUS PARTHAUGEN, GNR. 102 BNR LEIF BERGET - INNVILGET 08/ DS 357/08 TDEI//TFK 231 M5 &16 Ninni Kompelien v/ole G. Kompelien SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER FOR HOVEDBYGNINGEN PÅ GNR. 1 BNR NINNI KOMPELIEN V/OLE G KOMPELIEN-INNVILGET 08/ DS 358/08 TDEI//TFK 231 M53 &21 Vegar Nereng SØKNAD OM UTVIDELSE TØMMEFREKVENS SEPTIK FOR HYTTE PÅ GNR. 68 BNR. 158 I - VEGAR NERENG - AVSLÅTT 08/ DS 359/08 PLNÆ//AOV GNR. 84/100 Hans Olav Frøslid SØKNAD OM FRADELING AV TOMT F4 FRA GNR. 84 BNR. 100, STORSLÅTTET. H ANS OLAV FRØSLID, SØKNAD INNVILGET. NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. desember Aage Sandlie kommunalsjef Vigdis Hagenborg Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 100/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 8167/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 05/2307 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: V64 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ABA Utskrift til: Grethe Sørbønsveen, Vest-Torpa, 2870 DOKKA Turid Vik, Villavegen 29, 2870 DOKKA Knut Midthaug, 2881 AUST-TORPA Terje Anzjøn, Gamle Drammensvei 364, 1383 ASKER Jan Otto Nordeng, Dæhlilinnna 211, 2870 DOKKA AS Kistefos Træsliberi v/per Rognerud, Graner, 2870 DOKKA KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Sammendrag: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å opprettholde vedtak fattet i sak D- 251/08. Vedlegg: 1. Kartutsnitt for hyttetomtene ved Brandtjern 2. Kartutsnitt for hyttetomt ved Laen 3. Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse fra Oppland Fylkeskommune datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland datert Klage på delegert vedtak datert Klage på delegert vedtak datert Klage på delegert vedtak datert Brev fra jordskifteretten om klagerett datert Brev om delegert vedtak datert Søknader om dispensasjon datert og Div. dokumenter fra jordskiftesaken

9 Saksopplysninger: Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett v/johan Enger har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for utlegging av 3 hyttetomter ved Brandtjern, 1 hyttetomt ved Laen og flytting av en eksisterende ubebygd hyttetomt (gnr. 34, bnr. 47). Søknaden er sendt i forbindelse med jordskiftesaken Nordsinni Østås, på vegne av Grethe Sørbønsveen, Jan Otto Nordeng, Turid Vik, Knut Midthaug og Terje Anzjøn. Jordskiftesak 22/2005 Nordsinni Østås omfatter jordskifte med ombytting av grunn etter jordskifteloven 2b. Formålet er samling og omarrondering av skogteiger til større og mer rasjonelle enheter. Saken ble krevd av AS Kisefos Træsliberi, som oppfølging av konsesjonsvilkår ved selskapets kjøp av skogteiger fra Helmers arvinger. Utdrag fra rettsbok fra jordskifterettsmøte : Skifteplanutkast nr. 3 forutsetter at: Nordre Land kommune gir dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7 for utlegging av 3 hyttetomter ved Brandtjern, 1 tomt ved Laen og flytting av en eksisterende ubebygd tomt på lodd nr. 51. Dersom noen av søknadene blir avslått, må jordskifteretten om nødvendig søke etter andre løsninger. Foreslått plassering av de tre tomtene ved Brandtjern er vist i vedlegg 1, mens tomta ved Laen er vist i vedlegg 2. Tomtene ligger i arealbrukskategorien landbruk, natur og friluftsliv (LNF) i kommuneplanens arealdel, med bestemmelsen: LNF-områder med forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak). Byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Tomtene ligger henholdsvis helt eller delvis innenfor den grønne linje, områder som i kommuneplanen er markert som større sammenhengende naturområder som bør sikres mot nye tekniske inngrep som ikke har direkte tilknytning til landbruksnæringa. I disse områdene skal det føres en særlig streng dispensasjonspraksis. Søknaden ble avslått ved delegert vedtak den Terje Anzjøn, Turid Vik, Knut Midthaug, Grethe Sørbønsveen og Jan Otto Nordeng har anket vedtaket. Anzjøn, Vik og Midthaug mener søknaden ikke vil danne presedens for andre søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, siden denne søknaden fremkommer som en konsekvens av nevnte jordskiftesak. Da det påpekes at det skal føres en særlig streng dispensasjonspraksis i området, synes det merkelig at det er gitt tillatelse til den nybygde vegen som ligger innenfor den grønne linje i samme område. Partene ser ikke at hyttetomter som er foreslått ved Brandtjern vil virke forstyrrende i området, og påpeker at det allerede finnes spredt hyttebebyggelse i dette området av Nordsinni Østås. Sørbønsveen mener foreslått hyttetomt ved Laen ikke vil være til ulempe for noen. Tomta ligger over 100 m fra vannet og det har tidligere vært uttak av grus like ved tomta. Sørbønsveen mener det derfor ikke er uberørt natur i området. Aktuell hytte er på 48m 2 og av enkel standard, slik at den ikke vil virke dominerende i terrenget. Foreslått erstatningstomt ved Kjølsjøen i regulert område er et greit alternativ, men det er ikke flere tomter igjen, så utsiktene er mer usikre. Det bes om at saken behandles særskilt. Side 9

10 Nordeng stiller seg undrende til at søknadene blir avslått når området er aktuelt som framtidig område for fritidsbebyggelse, og viser også til den nyetablerte vegen. Det har kommet Nordeng for øret at det er gitt byggetillatelse til en hytte noe lengre opp enn der disse tomtene var tenkt plassert, og det stilles spørsmål ved om dette er tilfelle. Klagesaken ble sendt på høring til Fylkesmannen og Fylkeskommunen, med høringsfrist På grunn av stor saksmengde og lite kapasitet, ble uttalelsen fra Fylkeskommunen først mottatt Uttalelse fra berørte myndigheter er kort gjengitt nedenfor. Vurdering: Vurdering av klagerett Jordskifteretten stod som søker av dispensasjon, pga samrådingsregelen i jsl 20a og delingsforbudet i jsl 86 for eiendommer som ligger under jordskifte. Jordskifteretten sendte inn søknad både av hensyn til skifteplanen, og på vegne av de private partene. Det vil være uheldig og særs uvanlig om jordskifteretten som domstol påklager et forvaltningsvedtak. Rådmannen mener det synes rimelig at partene i jordskiftesaken har rettslig klageinteresse i saken, da disse har reell tilknytning til saken. Vurdering av dispensasjonsgrunnlaget Dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7 kan gis etter særskilt søknad i konkret sak, og under forutsetning av at det foreligger særlige grunner for å imøtekomme søknaden. De hensyn som anføres i søknaden om dispensasjon må veies mot de samfunnsmessige hensyn planen skal ivareta. Dersom man kommer frem til at det ikke foreligger særlige grunner, skal dispensasjonssøknaden avslås. I søknaden fremmes jordskiftesaken i seg selv som en særlig grunn til å gi dispensasjon. Rådmannen vurderer samlingen og arronderingen av skogteiger til større og mer rasjonelle enheter som hensiktsmessig. At nye hyttetomter skal gis som kompensasjon for skogteiger, eller at en eksisterende hyttetomt skal innvilges byggetillatelse for å løse jordskiftesaken, vurderes likevel som økonomiske, privatrettslige forhold som ikke gir særlig grunnlag for å gi dispensasjon. Rådmannen ber derfor jordskifteretten og partene om å søke etter andre løsninger i denne saken. Viktigheten av å føre en streng dispensasjonspraksis I følge Riksrevisjonen (dokument nr. 3: ) har antall fritidshus i Norge økt med rundt 21 % i perioden Fritidshus står for en stadig større andel av økningen i arealbruken sammenlignet med andre typer bygninger. Oppland og Buskerud har flest fritidshus, og det er her det har blitt bygd flest nye fritidshus i perioden. Riksrevisjonen peker på flere utfordringer den økende nedbyggingen fører med seg, som tap av biologisk mangfold, oppsplitting av leveområder og begrensninger av friluftslivet. Rådmannen mener man best vil kunne håndtere disse utfordringene i overordnet plan, og at disse momentene er med på å understreke viktigheten av å håndheve tidligere vedtatte planer. Nærmere om området Nordsinni-Østås På Nordsinniåsen er det i kommuneplanen markert et område hvor det skal lages ny kommunedelplan med sikte på å fortette eksisterende fritidsbebyggelse, samtidig som en tar vare på eksisterende grøntdrag og viltkorridorer. En konsekvens av å innvilge dispensasjonene Side 10

11 ved Brandtjern er at man kan komme til å legge hindringer for framtidige og helhetlige utbyggingsløsninger for området. Det er gitt tillatelse til opprusting av en gammel traktorveg til kjøreveg frem til fritidseiendommen gnr. 37 bnr. 29. Tillatelsen ble gitt 4. januar I følge byggesaksbehandler Arvid Øverlier skal vegen være kombinert kjøreveg og skogsbilveg, slik at vegen fremdeles har formål som LNF-området (pers. medd.). Følgelig er opprusting av vegen ikke behandlet som en dispensasjonssøknad, og skaper ikke presedens. Rådmannen er ikke kjent med at det er innvilget byggetillatelse for oppføring av en hytte i området. Det er vanskelig å vurdere hva Nordeng sikter til her, uten ytterligere opplysninger. Tomtene er foreslått plassert langs toppen av en liten bakkekam, noe som vurderes som uheldig, da hyttene kan komme til å ruve i terrenget, særlig sett fra nordsiden. Ved å flytte tomtene lengre ned i skråningen på nordsiden vil hyttene trolig bli mindre ruvende, men likevel synlige nordover. Ved å flytte tomtene lengre sør, vil de berøre 100-meterssonen mot vassdrag (de berører også delvis sonen slik de er foreslått plassert i søknaden). Det finnes spredt hyttebebyggelse i området, men dette er bebyggelse som er oppført før dagens lovverk trådde i kraft. Nærmere om området Laen Likeledes som for området Nordsinni-Østås, finnes det her fritidsbebyggelse fra før dagens lovverk trådde i kraft. Ser man dispensasjonssøknaden isolert sett, er ikke nødvendigvis de negative konsekvensene av oppføring av en hytte så store. Men dersom dispensasjoner innvilges i noe antall, vil areal- og ressursdisponeringen i området kunne endre karakter over tid, i strid med den disponeringen planen fastsetter. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland Dersom det skal gis dispensasjon fra plan må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn forbudsbestemmelsen i kommuneplanen er ment å ivareta. Dersom statlige eller fylkeskommunale etater går imot at det skal gis dispensasjon, bør det faste utvalg for plansaker ikke gi dispensasjon. Det er et nasjonalt mål å bevare store sammenhengende naturområder, og inngrepsfrie naturområder står i en særstilling. Fylkesmannen slutter seg til de vurderinger som er gjort av kommunen, og anbefaler at det ikke gis dispensasjon i denne saken. Uttalelse fra Oppland Fylkeskommune Fagenhet regional utvikling kan se at det at saken er del av løsningen av jordskiftesak er et viktig moment, men mener det er uheldig at det nettopp i en slik sak skisseres løsninger som går på tvers av kommuneplanens klare føringer for arealbruken. For at det skal kunne sies å foreligge særlige grunner for dispensasjon må ikke planens hensikt bli vesentlig tilsidesatt. Det vises til kommunens vurderinger av saken. Fagenhet for kulturvern påpeker at de aktuelle områdene har høyt potensial for automatisk fredete kulturminner, og at dersom det skulle innvilges dispensasjon uten vilkår, vil fylkeskommunen påklage vedtaket. Fagenhetene regional utvikling og kulturvern slutter sg til kommunens vurdering av saken, og frarår dispensasjon. Side 11

12 Konklusjon Rådmannen mener søknaden ikke er forenlig med kommuneplanens intensjon, og at søknaden er fremmet på bakgrunn av økonomiske og privatrettslige interesser som ikke gir grunnlag for å gi dispensasjon. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fatte slikt vedtak: 1. Vedtak fattet i sak D-251/08 opprettholdes: I medhold av plan- og bygningsloven 7 og delegert myndighet avslås søknad av for utlegging av 3 hyttetomter ved Brandtjern søknad av for utlegging av 1 hyttetomt ved Laen søknad av om byggetillatelse på gnr. 34, bnr. 47, etter eventuell flytting av den eksisterende ubebygde tomta til området ved Brandtjern eller sør for Domsjøen. Rådmannen har ut over dette ingen innvendinger til at tomta i seg selv flyttes. Saken sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie kommunalsjef Annbjørg Backer saksbehandler Side 12

13 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 101/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 10541/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2726 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ABA Utskrift til: SØKNAD OM FORTETTING AV BEBYGGELSESPLANEN KJØLSJØEN Sammendrag: Rådmannen anbefaler det faste utvalg for plansaker å tilrå at det startes opp arbeid med omregulering/fortetting av bebyggelsesplan for Kjølsjøen, i henhold til søknad av Vedlegg: 1. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2. Utsnitt fra plankart for gjeldende bebyggelsesplan for Kjølsjøen 3. Situasjonskart for planområdet 4. Kartskisse som viser foreslått fortetting av bebyggelsesplanen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fortetting av bebyggelsesplan for Kjølsjøen datert Saksopplysninger: Per Ole Lunde har i søknad av søkt om fortetting av bebyggelsesplanen Kjølsjøen hyttefelt med 15 nye hyttetomter. Hytteområdet er en viktig del av gårdens sysselsetting. Det sages eget tømmer på gården, og det er levert materiale til tre av hyttene ved Kjølsjøen. Det er også benyttet lokal arbeidskraft ved opparbeiding av hytteområdet. Fortetting av hytteområdet er viktig for å få frigjort kapital til nødvendige investeringer i driftsbygning for å tilfredsstille dagens regelverk for husdyrhold, og til nødvendig utvidelse av produksjonen for å opprettholde inntjeningen på husdyrholdet. Gården skal overdras til Per Ole Lundes sønn fra 1. januar 2009, og en fortetting av hytteområdet vil sikre utvikling og framtidig drift av gården, gi arbeidsoppdrag til lokale håndverkere, og bidra til å stryke driftsgrunnlaget for den lokale butikken på Vest- Torpa.

14 Området på 145 da ble regulert til fritidsbebyggelse i 1993 og har 9 godkjente hyttetomter. Av de godkjente tomtene er 6 solgt, 2 omsatt innen familien og 1 ikke omsatt. Bebyggelsesplanen er fortsatt gjeldende, jf. kommuneplanens arealdel ( ). Planen ble sist endret i 2002, da tomt nr. 9 ble flyttet nordover til området ved tomt nr. 1 og 3. Ved fortetting vil eksisterende vegnett og vanntilførsel benyttes, og det vil i tillegg opparbeides ny veg og et nytt borehull for 6 tomter (se vedlagt planskisse). Bebyggelsesplanen Kjølsjøen ligger i utkanten av et område som i kommuneplanens arealdel er beskrevet som et større, sammenhengende naturområde som det er viktig å bevare. Denne avgrensingen har ikke rettsvirkning, men er retningsgivende for arealforvaltningen i området. Dette er et stort skogområde med relativt lite hyttebygging. Området er rikt på vann og vassdrag og variasjonen er stor. Det vil være et viktig forvaltningsmessig mål å holde området mest mulig fritt for ny bebyggelse og ytterligere vegbygging. Kisefos Træsliberi søkte i 2004 om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av en hytte ved Steinsjøen, som ligger et stykke lengre vest for Kjølsjøen. Søknaden ble avslått, og i begrunnelsen står det blant annet: ( ) En stykkevis oppdeling av store naturområder gjennom enkelttiltak som dette vurderes som svært uheldig og vil bryte med en langsiktig forvaltning av store naturområder. I kommuneplanens beskrivelse er det også sagt at ny fritidsbebyggelse fortrinnsvis skal lokaliseres som fortetting i og/eller utvidelse av områder som allerede er tatt i bruk til formålet ( ). Vurdering: I kommuneplanens samfunnsdel ( ) heter det at kommunen skal arbeide for at det skjer økt verdiskaping på grunnlag av lokale ressurser. Rådmannen ser det som positivt og nødvendig at det vurderes alternative inntektskilder for å styrke levegrunnlaget på landbrukseiendommene i kommunen. Oppføring av fritidsbebyggelse er positivt i så måte, ved å gi økt lokal sysselsetting i oppføringsfasen, styrke handelsvirksomheten ved nærbutikken og ved ev. salg av jakt- og fiskerettigheter. Utvidelsen av hytteområdet vil bidra til å styrke næringsgrunnlaget på gården til Per Ole Lunde, og vil videre medvirke til å opprettholde bosettingsmønsteret i kommunen. Det er en utfordring å få til en god balansegang mellom å gjøre utmarka tilgjengelig med veger og hyttebygging og samtidig bevare inntrykket av villmark. Ny fritidsbebyggelse skal fortrinnsvis lokaliseres som fortetting i og/eller utvidelse av områder som allerede er tatt i bruk til formålet, jf. kommuneplanens arealdel ( ). Bebyggelsesplanen Kjølsjøen er forholdsvis lite utnyttet, og til tross for at hytteområdet ligger i tilknytning til et sammenhengende naturområde som det er viktig å bevare, vurderes det derfor som hensiktsmessig å fortette bebyggelsesplanen, og dermed konsentrere ny bebyggelse til et mindre, avgrenset område der det fra før er opparbeidet infrastruktur i et godkjent byggeområde. Det vurderes ikke som hensiktsmessig å vente på revisjon av kommuneplanens arealdel for å avklare framtidig arealbruk ved Kjølsjøen, da revidert plan sannsynligvis ikke vil være rettskraftig før i Det foreslås at den grønne linje flyttes ved revisjon av kommuneplanen, slik at bebyggelsesplanen Kjølsjøen blir liggende utenfor større sammenhengende naturområder. Side 14

15 Rådmannen vil anbefale at hovedutvalget tilrår at bebyggelsesplan for Kjølsjøen fortettes slik det er skissert i vedlagt beskrivelse. Hovedbegrunnelsen for dette er de positive næringsmessige aspekter og at ny fritidsbebyggelse vil bli konsentrert til et område der det fra før er en godkjent bebyggelsesplan med opparbeidet infrastruktur. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fatte slikt vedtak: 1. Det faste utvalg for plansaker tilrår i medhold av plan- og bygningsloven 30 at det startes opp arbeid med omregulering/fortetting av bebyggelsesplan for Kjølsjøen, i henhold til søknad av Det forutsettes at: utnyttelsesgrad og antall hyttetomter fastsettes i bebyggelsesplanen serviceavtale mellom tiltakshaver og Nordre Land kommune gjennomgås og underskrives på forhåndskonferansen. Avtalen beskriver de ansvar og forpliktelser som begge parter har i forbindelse med utarbeiding av planen og planbehandlingen. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie kommunalsjef Annbjørg Backer arealplanlegger Side 15

16 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 102/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 8981/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/2903 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ABA Utskrift til: Geir Helge Frøslid, 2881 Aust-Torpa Areal+ AS v/olav Talle, Pb 124, 2601 Lillehammer REGULERINGSPLAN FOR WÆHLERSETRA - 1. GANGS BEHANDLING Sammendrag: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fremme slik innstilling for kommunestyret: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplanen for Wæhlersetra, slik den er vist på plankart og med tilhørende bestemmelser datert Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Forslag til reguleringsplan 3. Forslag til planbestemmelser 4. Kart - registreringer av biologisk mangfold 5. Kart - prosjektert landbruksveg 6. Kart - valgt vegtrasé ved eiendommen gnr. 106, bnr. 7. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om regulering datert fra Geir Helge Frøslid. Samlet saksframstilling fra behandling av reguleringssøknaden. Referat fra forhåndskonferanse datert Innkomne merknader i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet. Diverse korrespondanse via e-post. Saksframstilling i forbindelse med 1. gangs offentlig ettersyn Merknader i forbindelse med 1. gangs offentlig ettersyn Utfyllende opplysninger fra Geir Helge Frøslid datert

17 Saksopplysninger: Geir Helge Frøslid har i søknad av søkt om regulering av ca 50 daa skogsmark til næringsformål, gardsturisme, på eiendommen gnr 106, bnr 2. Hensikten med omdisponeringen av arealet er å bygge opp ei seter, Wæhlersetra, med ca 10 utleiehytter/utleieenheter, samt opplevelsestilbud knyttet til landbruk og friluftsliv. Området som ønskes opparbeidet ligger ved Store Abborvatnet, ca 2 km fra gården Wæhler på Aust- Torpa. Det vises forøvrig til vedlagt prosjektbeskrivelse for mer detaljer rundt prosjektet. Søknaden om regulering ble behandlet i planutvalget i sak 84/06 den , og det ble gitt dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser for å utarbeide reguleringsplan. Det ble satt som vilkår at nødvendige hensyn til allmennhetens bruk av Store Abborvatn innarbeides i planen, samt en beskrivelse av forurensningssituasjonen i vannet. På vegne av Geir Helge Frøslid har Areal+ AS utarbeidet forslag til reguleringsplan for Wæhlersetra, for deler av gnr. 106, bnr. 2 og 6. Varsel om oppstart av planarbeidet ble gjort den , med annonse i to aviser og med brev til offentlige instanser og naboer. I forbindelse med varsel om oppstart kom det inn følgende merknader: 1. Statens vegvesen region øst. Foreløpig ingen merknader til planarbeidet. 2. Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen bemerker at det er uheldig å ta i bruk relativt urørte områder til utbyggingsformål uten at dette først er avklart i overordnet plan. Fylkesmannen anbefaler at planarbeidet stilles i bero til kommuneplanen er revidert. 3. Oppland fylkeskommune, kulturvern. Godkjenning av budsjett i forbindelse med befaring i marka. Det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner i området. 4. Oppland fylkeskommune, regional utvikling. Da arealbruken ikke er avklart i overordnet plan, vil regional utvikling anbefale at saken meldes opp til et arealplanmøte for nærmere drøfting. Det anmodes om at planarbeidet gjør rede for tiltakets konsekvenser i forhold til natur, miljø, landskap, kulturverdier og sætermiljø. I sak 50/08 (referatsak) i møte i planutvalget den fikk administrasjonen fullmakt til å legge reguleringsplanen ut på høring. Reguleringsplanen ble lagt ut i perioden til I forbindelse med høringsrunden kom det inn følgende merknader: 1. Knut Blystad v/advokatfirmaet Thallaug ANS. Reguleringsplanen må ikke medføre noen begrensning i Blystads rett eller adgang til nedtapping av vannet. Vannet må kunne fungere som drikkevannskilde, både til besetning og husholdning på Frøysakr. 2. Statens vegvesen region øst. RV. 249 er klassifisert i holdningsklasse C, mindre streng holdning. Det kan derfor gis tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel til omsøkt formål. Det gjøres oppmerksom på at det må søkes om utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra riksvegen ved en ev. godkjent reguleringsplan. 3. Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen bemerker at det er uheldig å ta i bruk relativt urørte områder til utbyggingsformål uten at dette først er avklart i overordnet plan. Det anbefales at planarbeidet stilles i bero til kommuneplanen er revidert. Det anbefales at bestemmelsene om byggeforbud i 100-metersbeltet til vassdrag videreføres. Fylkesmannen kan ikke se at det er gjort en vurdering av alternative trasevalg for ny adkomstveg til området. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til reguleringsplanen dersom vegen ikke legges utenom dyrka mark. 4. Fylkeslandbruksstyret i Oppland. Fylkeslandbruksstyret slutter seg enstemmig til Fylkesmannens beslutning om å fremme innsigelse av hensyn til jordvernet. Side 17

18 5. Oppland fylkeskommune, regional utvikling. Det etterlyses bedre dokumentasjon på vurderinger som er gjort i forhold til valgt vegtrasé, samt tiltakets konsekvenser for natur, miljø, landskap. Dersom 100-metergrensen mot vassdrag skal avvikes, må dette begrunnes godt, bl.a. i forhold til allmennhetens tilgang og bruk av strandsonen. Det anbefales en minsteavstand fra byggeområdet til vannet på 50 meter. Når det gjelder bestemmelsene, påpekes det at det er uheldig å gi en bestemmelse (1.6) som forskutterer dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen/vann- og avløpsplanen. Avløpsplanen bør heller slå fast hva som er en akseptabel, midlertidig løsning for de første enhetene. Vurdering: Rådmannen ser det som positivt og nødvendig at det vurderes alternative inntektskilder for å styrke levegrunnlaget på landbrukseiendommene i kommunen. Gardsturisme, slik prosjektet Wæhlersetra legger opp til, vil kunne være et svært positivt og godt egnet tiltak på gården Wæhler. Området ligger ikke innenfor den grønne linja som i kommuneplanen viser større sammenhengende naturområder, men en eventuell utbygging vil føre til inngrep i et naturområde som i dag er relativt urørt. Fritidsbebyggelse eller næringsvirksomhet er gjennom kommuneplanen hovedsakelig konsentrert til de store kommunedelplanområdene Synnfjell syd, Synnfjell øst og Aust-Torpaåsen. Et spørsmål vil være om man ved å godkjenne en slik utbygging tar hull på et nytt område og dermed i fremtiden vil få et nytt hytteområde her. En fare er dersom det viser seg vanskelig å drive utleievirksomhet og hyttene blir solgt privat. Da vil man straks ha etablert et nytt hyttefelt. Som nevnt mangler det retningslinjer i kommuneplanen for etablering av slik type utmarksnæring i kommunen. Dette må det tas en gjennomgang på ved neste rullering. Rådmannen mener det viktigste i slike saker er at områdene som er definert som større sammenhengende naturområder gjennom den grønne linja holdes absolutt fri for nye inngrep. Selv om det aktuelle arealet i denne saken ikke ligger innenfor den grønne linja, har det sin verdi som et urørt naturområde, noe som taler imot å gå inn for denne utbyggingen. Rådmannen mener imidlertid at den skisserte utbyggingen kan forsvares i forhold til å ta vare på skogbruksarealer, biologiske mangfold og urørte naturområder. Området er relativt urørt og vil av den grunn være et attraktivt og spennende område for turisme knyttet til jakt og friluftsliv. Gardsturisme er lite utviklet i Nordre Land, og prosjektet vil kunne bli en viktig del av levegrunnlaget for gården Wæhler med utgangspunkt i gårdens ressurser. Dette vil også kunne være et viktig supplement til den turistnæring som i dag drives ellers i kommunen. Kommuneplanens langsiktige del har under kapittelet om næringsutvikling blant annet som målsetning at det skal skje økt verdiskapning på grunnlag av lokale ressurser. I kapittelet om arealforvaltning og bruk av naturressurser er målet definert som følger: Kommunens arealer skal med et langsiktig perspektiv nyttes på en bærekraftig måte til fordel for bosetting, verdiskaping og biologisk mangfold. I kommunens handlingsplan for er økt satsing på utmarksnæringene, med vekt på opplevelsesturisme, et prioritert tiltak. Ut fra dette mener rådmannen dette er en slik type tiltak som man ønsker å legge til rette for i kommunen og som vil være viktig i næringslivssammenheng. Side 18

19 Av tidligere saker som kan sammenliknes med denne er spesielt hovedutvalgets sak 126/05 hvor Arne Ulsaker Ødegaard ble gitt tillatelse til utarbeidelse av reguleringsplan for inntil 4 utleiehytter på eiendommen gnr 46 bnr 1. To områder på sammen eiendom som lå innenfor den grønne linja ble avslått. Landskapsvirkninger Når det gjelder de landskapsmessige virkningene, vil utbyggingen være mest synlig mot nord/nordvest. Det er vanskelig å vurdere fjernvirkninger på dette stadiet, siden tomteinndeling og bygninger ikke er vist i reguleringsplanen. Byggeområdet er trukket lengre bort fra Store Abborvatn i forhold til høringsforslaget, og ligger nå 50 meter fra vannkanten. Det stilles krav til en detaljert situasjonsplan i forbindelse med byggesaksbehandlingen, og denne vil, i tillegg til reguleringsbestemmelsene, legge premisser for landskapsmessig tilpasning. Situasjonsplanen skal vise samlet plassering av bygninger, forstøtningsmurer, parkeringsplasser og øvrige konstruksjoner og terrenginngrep. Det skal legges spesiell vekt på at bygningene ikke blir fremtredene i landskapet, men glir godt inn i terrenget. Forholdet til naturverdier og friluftsliv Det er ikke kjent spesielle naturverdier eller setermiljøer som kommer i direkte konflikt med tiltaket. Den planlagte vegen vil gå ca. 20 meter fra et område som er registrert som rik bakkevegetasjon/sumpskog i forbindelse med miljøregistreringer i skog. Wæhlermyra ligger meter fra vegen og har en kjent spillplass/parringsområde for orrfugl (se vedlegg 4). Det er godkjent et område for nydyrking mellom spillplassen og planlagt veg. Disse nevnte naturkvalitetene vurderes ikke å bli forringet av reguleringen. Nordre Land jeger- og fiskerforening og Aust-Torpa utmarkslag har blitt bedt om å uttale seg om planforslaget. Utmarkslaget kan ikke se at planforslaget vil gi negative virkninger for utmarkslagets virksomhet. Det antas at mulighetene for økte inntekter ved salg av jakt- og fiskekort oppveier en mindre forringelse av jaktterrenget. Det forutsettes at ferdselen i området ikke hindres unødig. Nordre Land JFF er svært positive til prosjektet, og mener virkningene kun vil være positive, ved å gjøre området mer tilgjengelig og attraktivt for småviltjegere. Store Abborvann har for mye abbor, og et økt fiskepress vil bidra til å få opp kvaliteten på fisken. Det vil også være positivt om skoler, barnehager ol. kan benytte området og få bedre innsikt i natur, fiske og friluftsliv. Forhold knyttet til Store Abborvatn For å ivareta allmennhetens tilgang og bruk av Store Abborvatn, flyttes grensen for byggeområdet til en avstand av 50 meter fra vannkanten. Foreslått fiskebrygge skal være tilgjengelig for allmennheten, og vurderes som et positivt tiltak med tanke på økt tilgjengelighet til vannet og tilrettelegging for fiskeaktivitet. Store Abborvatn er et fiskevann som er åpent for allmenn ferdsel, husdyr og vilt. Vannet blir benyttet til drikkevann for husholdning og besetning på gården til Knut Blystad. Det forutsettes at hensynet til vannkvaliteten i Store Abborvatn ivaretas ved utarbeidelse av en samlet plan for vann og avløp for området. Ved opparbeidelse av setra skal det etableres et renseanlegg med infiltrasjon, som det vil være naturlig å føre ned lia mot gården, og ikke mot Abborvatnet. Når det gjelder Blystads rett eller adgang til nedtapping av vannet, vurderes dette som et privatrettslig spørsmål som ikke er vesentlig for reguleringsplanen. Side 19

20 Bakgrunn for valgt vegtrasé I planforslaget er det lagt inn en ny privat veg mellom Wæhlersetra og gården Wæhler, som utgjør et relativt stort inngrep. Det har vært vurdert å knytte seg til en eksisterende veg, Slettsvevegen, men denne vegen går gjennom gårdstunet på Hogne og er vurdert å være for bratt til å tjene formålet. Avstanden mellom setra og gården ville dessuten bli stor med tanke på kjøreadkomst, noe som vurderes som lite hensiktsmessig, da opplevelsestilbudet for besøkende på Wæhlersetra vil være knyttet til gårdsdrifta. Foreslått vegtrasé er delvis opparbeidet som landbruksveg. Den nye vegtraseen vil i tillegg til å fungere som adkomst til setra, bli benyttet til landbruksformål (tilsyn av krøtter, skogsdrift ol.). Vegen er fra før prosjektert som tømmerveg med bakgrunn i at det er for dårlige veger for å kunne ta ut tømmer fra åsen og lia rundt Abborvatnet. Dette er gjort i samarbeid med grunneierne i området og skogbrukssjef Halvor Askvig. Vegen vil knyttes sammen med to andre landbruksveger i området (se vedlegg 5). For den delen av den nye vegen som går over dyrka mark, og der det er varslet innsigelse, følger det her en beskrivelse av bakgrunnen for at traseen er lagt slik. Som det framgår av vedlegg 6, går det en eksisterende landbruksveg fra punkt 1 til 4. For strekningen merket med blått fra punkt 2 til 3, ønsker ikke eier av gnr. 106/7 økt trafikk som følge av etablering av Wæhlersetra. Strekningen merket med grått, og som er lagt inn i reguleringsplanen, er alternativ adkomst til Wæhlersetra dersom det ikke blir enighet om bruken av eksisterende landbruksveg fra punkt 2 til 3. Frøslid mener selv at omlegging av vegen er en ulempe, og at dette heller ikke er ønskelig fra han sin side, siden vegen blir lengre enn nødvendig og kommer i tillegg til landbruksvegen. Landbruksvegen må fortsatt være inntakt for å kunne ta ut tømmer ol., da stigningen på omkjøringsvegen blir for bratt for vogntog. Videre må vegen legges over dyrket mark, som heller ikke er ønskelig av hensyn til jordvernet. Det vil gå med ca. 0,8 dekar jord til vegen. På gården dyrkes det ca. 80 dekar fulldyrket jord, som skal ferdigstilles sommeren 2009, og det er gitt tillatelse til å dyrke i overkant av 90 dekar til, som vil bli gjort innen Det vil dermed bli nydyrket i overkant av 170 dekar jord, noe Frøslid mener bør tilgodeses i forhold til arealet som går bort til vegen, selv om dette ikke hører inn under samme konto. Frøslid påpeker at han ønsker å benytte eksisterende landbruksveg som adkomst til Wæhlersetra så lenge dette lar seg gjøre, og at han vil ha en dialog med eier av 106/7 for å få til en avtale om bruken av vegen. Vegtraseen fra punkt 2 til 3 som er lagt inn i reguleringsplanen er derfor å regne som en reserveløsning. Konklusjon Reguleringsplanen er ikke vesentlig endret fra 1. gangs offentlig ettersyn. Med bakgrunn i de positive næringsmessige aspekter ved prosjektet, at området ikke ligger innenfor den grønne linje, samt vurderingene som er beskrevet ovenfor, anbefaler rådmannen at forslaget til reguleringsplan for Wæhlersetra godkjennes. Side 20

21 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fremme slik innstilling for kommunestyret: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplanen for Wæhlersetra, slik den er vist på plankart og med tilhørende bestemmelser datert NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie kommunalsjef Annbjørg Backer saksbehandler Side 21

22 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 103/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 10611/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2675 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. GB 24/4 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Bodil Ulimoen, Kringsjåbakken 28, 2618 LILLEHAMMER GURIHUS GNR. 24 BNR. 4 OG GNR. 25 BNR. 13 I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT UTEN TIDSBEGRENSNING. SØKER: BODIL ULIMOEN Sammendrag: Bodil Ulimoen ervervet Gurihus gnr. 24 bnr. 4 m. fl. i Nordre Land konsesjonsfritt pga. slektskap/odelsrett den Hun har hatt fritak fra boplikt fram til I hovedutvalgets vedtak av går det fram at ytterligere fritak ikke kunne påberegnes. Hun har nå søkt om fritak fra boplikt igjen, også denne gang uten tidsbegrensning. Ut fra søkerens livssituasjon bør hun gis fritak fra boplikt for ytterligere en periode. Rådmannen tilrår at hun gis fritak for fem år, fram til Vedlegg: Søknad om fritak fra boplikt datert unntatt offentlighet jf. 6 Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra kommunen datert Saksopplysninger: Bodil Ulimoen har i søknad datert søkt om fritak fra boplikt uten tidsbegrensning på eiendommen Gurihus gnr. 24 bnr. 4 og gnr. 25 bnr. 13 i Nordre Land. Bodil Ulimoen ervervet eiendommen konsesjonsfritt pga. odelsrett og/eller slektskap den og har hatt fritak fra boplikt fram til

23 Eiendommen ligger i Nordgarda og består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 201,8 dekar hvorav 21 dekar er fulldyrket jord, 5,5 dekar er gjødslet beite og 145,8 dekar er produktiv skog. Den dyrkede jorda er bortleid som tilleggsjord til aktive gardbrukere i området. Den dyrkede jorda blir både slått og beitet. Søker oppgir at det i sommer var første året på over 20 år at det var beitedyr på eiendommen. Søker hadde positive erfaringer med å leie bort deler av innmark og utmark til beitedyr og ønsker å fortsette å utvikle dette samarbeidet om beiting. I løpet av de siste årene har søker restaurert all bebyggelse på eiendommen, og da med tilskudd fra SMIL-ordningen. For 2007 ble Gurihus tildelt vernepris av Fortidsminneforeningen. Når det gjelder jordbruksdrifta har søker i 2008 søkt om ytterligere SMIL-midler for å fortsette arbeidet med rydding av kulturlandskap. De har mange besøkende på Gurihus av folk som er interessert i å se og høre om arbeidet som er gjort og gjøres på eiendommen. Søker har fire barn, og for de to yngste, på 12 og 15, er det helsemessige forhold som gjør at Bodil Ulimoen ønsker ytterligere fritak fra boplikt. Dette var også grunnlaget for den forrige søknaden om fritak. Det er ønskelig at de to yngste ikke skal behøve å skifte bosted og skole. De to eldste er utdannet henholdsvis agronom og tømrer (i lære). Alle barna viser stor interesse for å være på Gurihus og delta i arbeidet der. Selv jobber søker som fysioterapeut. Hun beskriver i søknaden at hun antakelig kan bo mer på Gurihus ved at de på arbeidsplassen hennes er iferd med å etablere ordningen Mobilt Kontor. Søker bruker og skjøtter eiendommen aktivt og har flere planer for framtidig utvikling av eiendommen. Hun håper på bakgrunn av dette på tillit til at eiendommen holdes i hevd på en god måte selv om hun først og fremst for barnas skyld fremdeles må ha boligadresse på Lillehammer. Søker har i søknaden oppgitt slektskap og odelsrett som grunnlag for konsesjonsfritt erverv. Da søker fikk behandlet søknad om fritak fra boplikt i 2003 ble saken behandlet etter odelsloven 27 a. Derfor behandles også søknaden denne gang etter odelsloven. For øvrig er det de samme kriterier som skal vurderes i saker etter konsesjonsloven 5 annet ledd som gjelder konsesjonsfritt erverv som følge av slektskap. Odelsloven 27 a andre ledd gir konkret anvisning på noen momenter som det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om fritak fra boplikt: Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Vurdering: Som det går fram av rundskriv M-2/2004 Bo- og driveplikt de rettslige rammene og saksbehandlingen er bo- og driveplikt en plikt som følger av loven. Forvaltningen pålegger ikke bo- og driveplikt, men vurderer om det er grunnlag for å frita for pliktene. Ingen har krav på fritak, men i hver enkelt sak må en søke å komme fram til en rimelig løsning på bakgrunn av forholdene i saken, og de formål reglene om bo- og driveplikt skal fremme. Det skal være en reell mulighet for eieren til å bli fritatt fra den personlige bo- og driveplikten. Side 23

24 Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren, dette av hensyn til å holde landbruksareal i hevd, opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen og hensynet til en kostnadseffektiv drift. Vurdering av fritakssøknaden ut fra de ulike momentene: I denne saken dreier det seg om fritak fra boplikt uten tidsbegrensning. Eiendommen er en mindre landbrukseiendom i Nordre Land målestokk, men den blir drevet, og bebyggelsen er satt i stand, slik at den kan bebos. Ifølge odelsloven 27 a er det bosettingsmomentet som ved siden av eierens livssituasjon og tilknytning til eiendommen skal tillegges større vekt enn avkastningen, bruksstørrelsen og husforholdene. Når det gjelder bosettingshensynet må en se hen til planstatus for området. Del av eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i LNF 2 område hvor det skal være liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging. Det er således lagt til rette for bosetting i området. Det er aktivt jord- og skogbruk i området, men en del av eiendommene i området er fraflyttet. Bosettingshensynet taler således ikke for ytterligere fritak. Søkeren jobber som nevnt som fysioterapeut og er bosatt i Lillehammer sammen med barn og samboer. Helsemessige forhold hos to av hennes barn tilsier at det fortsatt bør gis fritak fra boplikt ut fra hennes livssituasjon. Søkers tilknytning til eiendommen er reell. Hun har ervervet eiendommen etter faren, og som eier har hun tatt ansvar for å forvalte eiendommen godt. Hun har som nevnt restaurert bygningene, og jorda blir drevet. Hun oppholder seg mye på eiendommen, som hun betrakter som sin bolig nr. 2. Alle hennes fire barn har også stor tilknytning til eiendommen, og hennes to eldste er utdannet innen landbruket. Hennes tilknytning til eiendommen kan således tale for ytterligere fritak fra boplikt. Når det gjelder eiendommens størrelse og avkastningsevne, er dette en mindre landbrukseiendom med begrenset ressursgrunnlag. En familie vil trenge inntekter utenom. Dette kan isolert sett tale for fritak for en tidsbegrenset periode. Søker har som nevnt oppgitt at hennes arbeidsplass er i ferd med å etablere ordningen Mobilt Kontor, noe som legger til rette for at hun kan bo mer på Gurihus i tida som kommer. Eiendommens bygninger er alle restaurert av søker. Eiendommen er således beboelig. Isolert sett taler eiendommens bygningstilstand nå for at tilflytting til eiendommen bør skje. Oppsummering: Søkerens livssituasjon og tilknytning til eiendommen taler for ytterligere fritak fra boplikt. Bosettingshensynet taler imidlertid ikke for fritak. Rådmannen mener søker bør gis noe mer fritak fra boplikten, men at det ut fra bosettingshensynet ikke vil være riktig å gi henne fritak fra boplikt i hennes eiertid. Side 24

25 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av odelsloven 27 a første ledd gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Bodil Ulimoen fritak fra boplikt på eiendommen Gurihus gnr. 24 bnr. 4 og gnr. 25 bnr. 13 i Nordre Land i fem år, fram til I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 25

26 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 104/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 10706/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2241 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 12/1,4,7 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Johan Bjarne Aas, 2840 REINSVOLL NØSS GNR. 12 BNR. 1, 4 OG 7 I NORDRE LAND. SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT, TIDSBEGRENSET TIL TO ÅR. JOHAN BJARNE AAS, REINSVOLL Sammendrag: Johan Bjarne Aas har i søknad av søkt om fritak fra boplikt tidsbegrenset til to år på eiendommen Nøss gnr. 12 bnr. 1, 4 og 7 i Nordre Land. Søkeren ervervet eiendommen konsesjonsfritt den pga. slektskap; fra sin onkels kone, Torbjørg Skjærstein. Johan Bjarne Aas har fått innvilget tidsbegrenset fritak i tre omganger, og den siste fritaksperioden gjelder fram til På bakgrunn av søkers livssituasjon mener rådmannen at søker bør gis fritak fra boplikt i ytterligere to år, fram til Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak fra boplikt datert Saksopplysninger: Johan Bjarne Aas har i søknad av søkt om fritak fra boplikt tidsbegrenset til to år på eiendommen Nøss gnr. 12 bnr. 1, 4 og 7 i Nordre Land. Søkeren ervervet eiendommen konsesjonsfritt den pga. slektskap; fra sin onkels kone, Torbjørg Skjærstein. Johan Bjarne Aas har fått innvilget tidsbegrenset fritak i tre omganger, og den siste fritaksperioden gjelder fram til

27 Eiendommen ligger i Åslibygda på Veståsen og består ifølge søknaden av totalt 2823 dekar hvorav 103 dekar er dyrket, 1896 dekar er skog og 824 dekar er annet areal. Ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart består eiendommen av 2790,3 dekar hvorav 64,9 dekar er fulldyrket jord, 10,1 dekar er gjødslet beite og 1638,9 dekar er produktiv skog. Eiendommens bebyggelse består av restaurert våningshus, gammel låve, to utleiehytter på 45 kvm, stabbur, sag, snekkerbu og Bakkebo, laftet bordsydd hytte på 40 kvm. Den dyrkede jorda er leid bort som tilleggsjord til en annen gardbruker i området. Søkeren er født i 1946 og jobber som lektor ved Raufoss videregående skole. Han eier og bebor eiendommen Rønås gnr. 45 bnr. 2 i Vestre Toten, og har da jobbet som gardbruker på Toten i 25 år. Hans kone Turid B. Aas jobber i 100 % stilling på Gimle alders- og sykehjem, Bøverbru. Selv har han fylt 62 år og jobber nå i 70 % stilling (AFP-avtale). Med denne stillingsstørrelsen har han fått undervisningsfri mandag og tirsdag, og han har oppgitt i søknaden at han vil bruke den ekstra fritiden til restaurering av låve og oppdyrking, grøfting mv. av gammel grasmark på Nøss. Planen er grasproduksjon for salg. Han har planer om skogsdrift fra nyttår. Inntekter fra skogsdriften skal brukes på Nøss. Søker har særlig tilknytning til eiendommen gjennom regelmessige opphold der siden Hans formål med ervervet er å holde eiendommen i familien, drive skogen og leie ut hytter. Søker oppgir at hans mor bor i kårboligen på eiendommen på Vestre Toten, og hun fyller 87 år våren Hun trenger mye hjelp fra søkeren og hans kone. Det vil bli en stor belastning for søkeren og hans familie dersom de må flytte til Nøss nå og bruke 2 timer på arbeidsreisen. Søker oppgir videre at planene til hans sønn, Asbjørn Aas, har endret seg. Han kommer ifølge søker likevel ikke til å ta over eiendommen Rønås. Søkeren har også en datter, Ingvild Aas, som han håper vil ta over eiendommen. Siden søkeren oppgir slektskap som grunnlag for konsesjonsfritt erverv, blir søknaden å behandle etter konsesjonsloven 5 annet ledd. I konsesjonsloven 5 gis det ingen anvisning på hvilke momenter det kan legges vekt på ved avgjørelsen av fritak fra bo- og driveplikt, men de momentene som er nevnt i odelsloven 27 a er relevante også i saker etter konsesjonsloven. Odelsloven 27 a andre ledd gir konkret anvisning på noen momenter som det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om fritak fra boplikt: Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Vurdering: Som det går fram av rundskriv M 2/2004 Bo- og driveplikt de rettslige rammene og saksbehandlingen er bo- og driveplikt en plikt som følger av loven. Forvaltningen pålegger ikke bo- og driveplikt, men vurderer om det er grunnlag for å frita for pliktene. Ingen har krav på fritak, men i hver enkelt sak må en søke å komme fram til en rimelig løsning på bakgrunn av forholdene i saken, og de formål reglene om bo- og driveplikt skal fremme. Det skal være en reell mulighet for eieren til å bli fritatt fra den personlige bo- og driveplikten. Side 27