Aggresjonsutvikling i barnehagealder

Transkript

1 Aggresjonsutvikling i barnehagealder Cecilie Evertsen Læringsmiljøsenteret.no

2 Mobbeatferd allerede i barnehagealder? Det kan være både vondt og vanskelig og akseptere at svaret på dette spørsmålet er ja. Basert på forskning fra de 15 siste årene kan en si at barn ikke trenger å være onde for å mobbe andre barn. Barna trenger kun å få erfart at de negative handlingene lønner seg for å videre opprettholde den destruktive atferden (Kochenderfer and Ladd 1996, Pettersen 1997, Crick, Casa et al. 1999, Alsaker 2000, Perren 2000, Alsaker and Valkanover 2001, McDougall, Hymel et al. 2001, Alsaker and Olweus 2002, Ladd and Troop-Gordon 2003, Alsaker 2004, Nordhagen, Nielsen et al. 2005, Perren and Alsaker 2006, Alsaker and Nägele 2008a, Alsaker and Nägele 2008b, Helgesen 2014, Lund, 2014, Alsaker 2015). 2

3 3

4 Definisjon - Mobbing «Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen». (Roland 2007) 4

5 Mobbingens psykologi Aggresjon ligger som et grunnleggende fundament for mobbeatferd (Perren & Alsaker 2006) «Adrian (5 år) vil veldig gjerne leke sammen med Bente (5 år), Knut (4,5 år) og Simen (5 år). Adrian får noen ganger lov til å være med i leken, men får som regel til svar at de ikke ønsker å være sammen med ham. Bente, Knut og Simen pleier å overse Adrian, og sier innimellom «dumme» ting til ham når Adrian spør om å få være sammen med dem. Derimot spør de Adrian noen ganger når de vil leke familie og trenger en hund om han vil bli med i leken. Hunden har ikke lov til å snakke og må gjøre alt den blir fortalt. Etter 5 minutter blir Adrian som regel svært lei seg og løper bort». 5

6 Roller/ Atferdsmønster Mobber/Plager(Pro aktiv aggresjon) Passive offer Aggressive offer(re aktiv aggresjon) Mobbernes assistenter Ikke involverte/vitner (Alsaker 2000, Alsaker & Valkanover 2001, Perren & Alsaker 2006 & Alsaker & Nagele 2008). (Alsaker 2015, s.10). 6

7 Roller og atferd ved begynnende mobbeatferd i barnehagen 7 Systematiserte forskningsfunn på bakgrunn av studiene: (Alsaker, 2000; Alsaker & Valkanover, 2001; Perren & Alsaker, 2006; & Alsaker & Nagele, 2008).

8 Mobbingens form i barnehagealder Direkte mobbing Forekommer kommer gjennom: - Fysisk (Slag, spark, lugging, ødelegge andres gjenstander) - Verbale krenkelser Indirekte mobbing Forkommer ofte gjennom: - Relasjonell mobbing - Sosial ekskludering (Utestengning, utfrysing, ignorering og gjemme bort offers gjenstander) Kan være vanskelig å oppdage! 8

9 Konflikt versus mobbing When the aim is to not to hurt, but to win! 9

10 Aggresjon som et fundament for mobbeatferd For å kunne forstå de omfattende prosessene som er involvert i mobbing i barnehagen blir det viktig å kunne skille mellom konflikt og begynnende mobbeatferd i barnehagen. Alsaker (2015) viser til hvordan konflikt og mobbing skilles fra hverandre. Forskjellen er at barna er i en konflikt når barnets intensjon er å vinne ikke såre den andre, samtidig som det er en form for balanse i maktforholdet barna seg imellom. For å illustrere hvordan både konflikt og mobbing inngår i aggresjonsperspektivet har Alsaker illustrert dette visuelt gjennom denne Aggression-Bullying-Conflicts modellen. (Alsaker 2015, s.3) 10

11 Aggresjonsteori Aggresjon- En negativ handling som har som hensikt å skade en annen. Fysisk aggresjon Aggressivitet- er et personlighetstrekk som gir en tendens til å utøve aggresjon/aggressive handlinger. Aggresjon- en naturlig del av det å være mennesket. Høyest på aggresjon i 2-3 års alderen. De aggressive handlingen må avlæres og omlæres. 11 (Aronson 2007, Dodge 1991, Buss 1961,1971, Roland & Idsøe 2001 & Trembley 2005;2010).

12 Aggresjonsteori Re-aktiv aggresjon Negativ handling utløst av frustrasjon, nedverdigelse, målblokkering eller liknende. Individets fortolkning- opplevelsen av frustrasjon/nedverdigelse- sinne (kognitivt sammenbrudd)- resulterer i aggresjon. Pro-aktiv aggresjon Aggresjonen er motivert av materielle eller sosiale belønninger- Instrumentell aggresjon. Den «skjulte» formen for aggressive handlinger. Individet tar selv initiativet til den aggressive handlingen. Den kontrollerte handlingen (fri for sinne) oppleves som stimulerende for individet. (Aronson 2007, Dodge 1991, Roland & Idsøe 2001, Roland 2007 & Tremblay 2005;2010). 12

13 Aggresjonens rolle ved mobbing Pro aktiv aggresjon Gutter- Makt. Ikke hvilken som helst form for makt, men makten som oppleves ved å avmakte en annen. Jenter- Tilhørighet. Nyere studier - gutter med innvandrer bakgrunn mobber for opplevelsen av tilhørighet. Å ha et personlighetstrekk preget av høy grad av proaktiv aggressivitet som voksen, korrelerer signifikant med faktorer forbundet med psykopati. Proaktiv aggressivitet er sådan en risikofaktor for utvikling av psykopati Re aktiv aggresjon Blir ofte et offer for mobberne. Studier viser at aggressive offer er særlig i risiko for fremtidig utvikling. Da denne kategorien både får samme påkjenning i form av å være et offer, samtidig som at de ofte har aggresjonsvansker i form av Re aktivaggresjonsproblematikk. 13 (Alsaker 2015, Coie & Dodge 1998, Fanderem et.al 2009, Roland & Idsøe 2001, Roland 2007 & Vitaro & Brendgen 2005).

14 De voksnes roller og ansvar Aggressiv atferd kan kun utvikles til mobbing når den sosiale konteksten tolerer de repeterende aggressive handlingene/atferd (Alsaker 2003 & Lund 2014). «Du skjønner Petter er en sånn rolig gutt. Han kan sitte i vognen sin i flere timer» «Litt må han tåle» «Pia har lekt så utrolig fint alene i sandkassen i hele formiddag» «Ikke så rart at de andre barna ikke vil leke med Sigve- han er jo så voldsom og sutrer så fælt!» 14

15 Barnehageansatte- og foreldres rolle og ansvar Når mobbing skjer i barnehagen er det sentralt at foreldre og ansatte samarbeider. Den enkelte barnehagen kan ikke velge om de vil samarbeide med foreldre. Barnehagen er pålagt ifølge barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver å samarbeide for det beste for barnet. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven 1, Formål). Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit (Rammeplan (kap 1., 1.6). 15

16 Lett å overse og misforstå utrygge barn De barna som har størst behov for nærhet er de som er lettes å overse, misforstå og avvise. En fallgruve som kan skape doble tapere eller doble vinnere! 16

17 Urovekkende signaler Barnet er høy på stress/utilpass. Barnet har endret atferd (mer tilbaketrukket, trist eller sint) Svekket reguleringsevne (gråt, aggresjon/sinne, søvn, mat) Mangler gjensidige vennskap/relasjoner i barnehagen Barnet viser forskjellige symptomer på psykosomatiske plager som f.eks hodepine, stiv nakke, magesmerter/kvalme. Barnet viser tegn på at de er redde for å gå til/være i barnehagen. Barnet har depressive symptomer/nedstemthet. 17

18 Forebyggende miljøer 1. Fremme de voksnes kompetanse og bevissthet omkring fenomenet mobbing 2. Prat og diskuter åpent med barn om mobbing 3. Skap en standard for ønsket atferd i barnehagen/hjemmet 4. Opprett klare regler mot mobbing 5. Oppfordre de ikke-involverte barna til å gi beskjed når de oppdager at noen viker fra den ønskede standarden, blande seg inn i situasjonen ved å si stopp når et barn blir «angrepet», og inkludere offeret/de sårbare i lekesituasjoner 6. Jobb kontinuerlig med å fremme vennskap og gode relasjoner på tvers i barnegruppen. 7. Skape et raust miljø- der forskjelligheter settes pris på. 18

19 Tiltak på individnivå Passive offer Individuell sikkerhetstrening- tren på å sette grenser for seg selv og beskytte seg selv Eldre venn- som er rådet til å beskytte barnet Voksne som legger til rette for at barnet skal utvikle trygge og gjensidige vennskap. La barnet få øve seg på sosial trening sammen med de «ikke-involverte» barna/ eller et barn. 19

20 Tiltak på individnivå Aggressiv offer Spesialtrening- med en intensjon om å lære barnet å håndtere sine aggressive impulser (ART) Avlær og omlær- gi barnet nye handlingsredskaper Søk etter hovedkilde (primærårsak) for aggresjon Rydd unna de frustrasjons elementene som er mulige Trygg base Søk om hjelp fra eksterne instanser 20

21 Tiltak på individnivå Mobber/Plager Voksne bør være obs på at mobbeatferd er et signal på at barnet trenger hjelp/veiledning Sett en stopper for barnets atferd, og gi dem nye sosiale redskaper La barnet få vite at de sårer andre barn. Arbeid gjerne med å fremme barnets empati (sosiale komp) Bryt ned den barnets nåværende status i barnegruppen ved at jevnaldrende er obs på de reglene og atferdsstandarden som er opprettet i det forebyggende arbeidet. Statusen til mobberen kan med dette reduseres, og faren ved at andre kopierer mobberens atferd vil også reduseres. 21

22 Oppsummering Trygge, omsorgsfulle og sensitive voksne som et grunnleggende fundament for læring og utvikling i barnehagen. Mobbeatferd er et sosialt verktøy i ung alder- aggresjon som et grunnleggende fundament for handling. Aggressive handlinger må avlæres og omlæres. Skape et fellesskap med aksept for forskjelligheter, og nulltoleranse for mobbeatferd De voksnes ansvar som rollemodeller for ønsket atferd Finn primærårsaker til barnets atferd- søk om hjelp ved behov. Forebyggende miljøer. Kunnskap og kompetanse til å avdekke- Våge å se! Tiltak for barnegruppe i helhet- tiltak på individ nivå De voksnes ansvar! Vær alltid større, sterkere, klokere og god. 22

23 Referanser Alink, L. R. A., Mesman, J., van Zeijl, J., Stolk, M. N., Juffer, F., Koot, H. M.,... van IJzendoorn, M. H. (2006). The Early Childhood Aggression Curve: Development of Physical Aggression in 10- to 50-Month-Old Children. Child Development, 77(4), Retrieved from Alsaker, F. (1993). Isolement et maltraitance par les pairs dans les jardins d'enfants : comment mesurer ces phénomènes et quelles sont leurs conséquences? Enfance, Retrieved from Alsaker, F. D. (2000). The development of a depressive personality orientaion: The role of the individual. In W. J. Periig & A. Grobe (Eds.), Control of human behavior, mental processes and awareness (pp ). Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum. Alsaker, F. D. (2004). The Bernese program against victimization in kindergarten and elementary school (Be-Prox). In P. K. Smith, D. Pepler, & K. Rigby (Eds.), Bullying in schools: How successful can interventions be? (pp ). Cambridge: Cambridge University Press. Alsaker, F. D. (2015). Bullying in Kindergarten: Facts and Implications. Paper presented at the The Early Years Why Quality of day care matters, Oslo. Alsaker, F. D., & Nägele, C. (2008a). Bullying in kindergarten and prevention. In W. Craig & D. Pepler (Eds.), An International Perspective on Understanding and Addressing Bullying. (Vol. 1). Kingston: Canada: PREVNet Series. Alsaker, F. D., & Nägele, C. (2008b). Vulnerability to victimization in kindergarten: Need for a differentiation between passiv and aggressive victims.: Merril-Palmer Quarterly. Alsaker, F. D., & Olweus, D. (2002). Stability and change in global self-esteem and self-related affect. In T. M. Brinthaupt & R. P. Lipka (Eds.), Understanding early adolescent self and identity: Applications and interventions (pp ). Albany, NY: State University of New York Press. Alsaker, F. D., & Valkanover, S. (2001). Early diagnoses and prevention of victimization of victimization in kindergarten. In J. Juvonen & S. Graham (Eds.), Peer harassment in school: The plight of the vulnerable and victimized. New York: Guildford Press. Archer, J., Hartup, W. W., & Tremblay, R. E. (2005). Developmental Origins of Aggression. New York, London Guilford Press. Bush, E. S., Ladd, G. W., & Herald, S. L. (2006). Peer Exclusion and Victimization: Processes That Mediate the Relation Between Peer Group Rejection and Children`s Classroom Engagement and Achievement? Journal of Educational Psychology, 90, No. 1, Coie, J. D., & Dodge, K. A. (1998). Aggresion and antisocial behavior. In W. Damon & N. Eisenberg (Eds.), Handbook of child psykology: Social, emotional, and personality development (Vol. 5, pp ). New York: Wiley. 23

24 Referanser Crick, N., Casa, J., & Ku, H. (1999). Relational and Physical Forms of Peer Victimization in Preschool. Developmental Psychology, 35(2), Helgesen, M. B. (2014). Mobbing i barnehagen- Et sosialt fenomen. Oslo: Universitetsforlaget. Idsoe, T., Dyregrov, A., & Cosmovici, E. M. (2012). Bullying and PTSD symptoms Journal of Abnormal Child Psychology(40), Johnson, C., Ironsmith, M., Snow, C. W., & Poteat, M. (2000). Peer Acceptance and Social Adjustment in Preschool and Kindergarten Early Childhood Education Journal, 27(4), Kochenderfer, B. J., & Ladd, G. W. (1996). Peer victimization: Manifestations and relations to school adjustment in kindergarten. Journal of School Psychology, 34(3), doi: / (96) Kunnskapsdepartementet. (2006). St.meld. nr. 16 ( )... Og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Retrieved from Kunnskapsdepartementet. (2010). Lov om barnehager. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Ladd, G., & Troop-Gordon, W. (2003). The role of chronic peer difficulties in the development of children`s psychological adjustment problems. Child Development, 74(5), Lund, I. (2014). "De er jo bare barn". Om barnehagen og mobbing. Oslo: PEDLEX Norsk skoleinfomasjon. McDougall, P., Hymel, S., Vaillancourt, T., & Mercer, L. (2001). The consequences of early childhood rejection. In M. Leary (Ed.), Interpersonal Rejection (pp ). New York: Oxford University Press. Monks, C., Ortega Ruiz, R., & Torrando Val, E. (2002). Unjustified Aggression in Preschool. Aggressive behavior, 28, Nordhagen, R., Nielsen, A., Stigum, H., & Köhler, L. (2005). Parental reported bullying among Nordic children: a population-based study. Child: Care, Health and Development, 31(6), doi: /j x Nærde, A., Ogden, T., Janson, H., & Zachrisson, H. D. (2014). Normative development of physical aggression from 8 to 26 months. Developmental Psychology, 50(6), doi: /a

25 Referanser Perren, S. (2000). Kindergarten children involved in bullying: Social behaviour, peer relationships, and social status. University of Bern, Bern. Perren, S., & Alsaker, F. D. (2006). Social behavior and peer relationships of victims, bully-victims, and bullies in kindergarten. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 47(1), doi: /j x Pettersen, J. R. (1997). Mobbing i barnehagen. Oslo: SEBU forlag. Roland, E. (2007). Mobbingens Psykologi. Hva kan skolen gjøre? Oslo: Universitetsforlaget. Tremblay, R. E. (2002). Prevention of injury by early socialization of aggressive behavior. Injury Prevention, 8(Suppl IV), iv17-iv21. Tremblay, R. E. (2004). Decade of behavior distinguished lecture: Development of physical aggression during infancy. Infant mental health journal, 25(5), Tremblay, R. E. (2010). Developmental origins of disruptive behaviour problems: the original sin hypothesis, epigenetics and their consequences for prevention. Journal of Child Psychology & Psychiatry, 51(4), doi: /j x Tremblay, R. E., Japel, C., Perusse, D., McDuff, P., Boivin, M., Zoccolillo, M., & Montplaisir, J. (1999). The search for the age of "onset" of physical aggression: Rouseau and Bandura revisited. Criminal Behavior and Mental Health, 9,