Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole

Transkript

1 Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole Emnekode: MUT205_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Hege Cecilie Nygaard Barker (Studiekoordinator) - Hildegunn Fandrem (Emneansvarlig og faglærer) Introduksjon Studiet skal gi studentene forståelse om utagerende vansker, hva som kan være årsaken til disse, samt hvordan barnehage og skole kan forebygge, avdekke og avhjelpe disse vanskene. Faktorer både på individ og systemnivå vil bli vektlagt, samt interaksjonen mellom faktorene på de ulike nivåene. Antallsbegrenset: Emnet tilbys med forbehold om at et minimum antall studenter registrerer seg for emnet. Det vil bli tatt opp maksimum 20 studenter på dette emnet. Lærere vil bli prioritert på dette emnet. Læringsutbytte Kunnskaper Studentene skal ha kunnskaper om: individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for utagerende og sosiale vansker hvordan interaksjonen mellom individuelle og kontekstuelle faktorer får betydning for utvikling av utagerende og sosiale vansker om generell pedagogisk tilnærming, samt spesielle tiltak, på individ og systemnivå, i møte med barn/elever med utagerende og sosiale vansker Ferdigheter Studentene skal kunne: analysere risikofaktorer, både på individ og systemnivå, samt uttrykksformer, knyttet til sentrale former for utagerende og sosiale vansker kunne arbeide selvstendig med forebygging og problemløsning, både på individ og side 1

2 MUT205_1 - Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole systemnivå, knyttet til utagerende og sosiale vansker planlegge og gjennomføre praksis i samsvar med en autoritativ voksenrolle Generell kompetanse Studentene skal ha: en grunnleggende forståelse av hva utagerende og sosiale vansker innebærer og hva som kan være risikofaktorer for denne type vansker kunne forebygge, avdekke og avhjelpe utagerende og sosiale vansker og legge best mulig til rette for læring for barn/elever med denne type vansker evne til kritisk refleksjon i forhold til teori og empiri på fagfeltet Innhold Emnet består av følgende tema: 1. Overordnet tema Temaet gir et overordnet teoretisk perspektiv på utagerende og sosiale vansker og setter denne type vanske inn i en større sammenheng ved blant annet å relatere denne vansketypen til andre vansker. Fokus er på forståelse av utagerende og sosiale vansker ut i fra både et individ og systemperspektiv og hvordan iverksette relevante tiltak. 1. Aggresjonsforståelse i teori og praksis Gjennom dette temaet blir det gitt en innføring i aggresjonsteori, hvor en ser nærmere på de komplekse mekanismene som er relatert til aggresjon. Videre blir det fokusert på aggresjonens funksjon, og ulike former for aggresjon. I temaet vil det også inngå en tiltaksdel, hvor både individ og systemperspektivet blir vektlagt. 1. Tunge atferdsvansker og sentrale diagnoser Elever som har tunge utagerende vansker har noen ganger diagnoser, og sliter ofte med sosial kompetanse. Det fokuseres på hvordan en ved å øve opp denne kompetansen kan øke læringsutbytte, og redusere atferdsvanskene. Diagnosebegrepet blir belyst i forhold til individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for utagerende og sosiale vansker, og aktuelle side 2

3 diagnoser gjennomgås med bakgrunn i de to diagnosesystemene DSM-IV og ICD Ugyldig fravær, med vekt på skulk Dette temaet tar opp hvordan ugyldig fravær kan skyldes mange og sammensatte faktorer og kan komme til utrykk på ulike måter. Det rettes fokus mot ulike risikofaktorer og kjennetegn på ulike typer ugyldig fravær, med hovedvekt på skulk. Videre rettes fokus mot konsekvenser av ugyldig fravær, samt forebygging og tiltak, både på individ- og systemnivå. 1. Mobbing Forståelse av mobbingens psykologi innebærer kjennskap til individuelle faktorer og kontekstuelle forhold som hver for seg og sammen skaper risiko for å utøve mobbing og for å bli mobbet. Tiltaksdelen i temaet handler om prinsipper og metoder for å forebygge mobbing, hvordan mobbing kan avdekkes, og framgangsmåter for å stoppe mobbing, samt oppfølging. 1. Migrasjon som risikofaktor og ressurs Med utgangspunkt i akkulturasjonsteori tar dette temaet opp hvordan migrasjon kan påvirke den sosiokulturelle tilpasningen, og slik være en risikofaktor for utagerende og sosiale vansker. Det vil videre bli belyst hvordan en best kan forebygge og avhjelpe slike vansker knyttet til migrasjon. Videre vektlegges hvordan en i møte med barn/elever med innvandrerbakgrunn kan legge til rette for et miljø som fremmer integrering og læring. 1. Disiplinproblem og klasseledelse I dette tema blir disiplinproblem belyst ut fra lærer-elev-relasjonen og forklares som en type autoritetskonflikt. Risikofaktorer knyttes til individuelle og kontekstuelle faktorer, samt til interaksjon mellom slike forhold. Videre presenteres klasseledelse som et redskap for å forebygge og stoppe disiplinproblem. Konkrete teknikker for å håndtere vanskelige situasjoner i klasserommet presenteres og drøftes med referanse til forståelse av risikofaktorer. side 3

4 MUT205_1 - Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole 1. Programbasert forebygging og problemløsing. Temaet belyser hvordan forskningsbaserte prinsipper og metoder kan organiseres i et langsiktig systematisk arbeid, og utgjøre et program for å forebygge og møte atferdsvansker blant barn og unge, med vekt på bedring av læringsmiljøet. Både innhold, implementering og videreføring av et program tas opp. Noen aktuelle programmer brukes som eksempler. Arbeidsformer Arbeidsformene varierer mellom fellesundervisning, arbeid i kollokviegrupper og seminar. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Individuell skriftlig oppgave 1/1 5 dager A - F Alle. Skriftlig prøve er utformet som en hjemmeoppgave og består i å skrive en fagtekst på 6000 ord (+/- 10 %) i løpet av tre dager. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført før studenten kan framstilles for eksamen: Studentene skal gjennomføre en minutters individuell presentasjon i tilknytning til ett av emnets tema. Det skal foreligge et sammendrag på 500 ord (+/- 10 %) i tilknytning til presentasjonen. Det gis tilbud om 2 times veiledning i gruppe i tilknytning til utarbeidelsen av presentasjonen. Vurdering av dette arbeidet vil være godkjent/ikke godkjent. Åpen for Utdanningsvitenskap - masterprogram Emneevaluering Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering. Litteratur Card, N. L. & Little, T. D. (2007). Differential Relations of Instrumental and Reactive Aggression With Maladjustment: Does Adaptivity Depend on Function? I: Patricia H. Hawley, Todd D. Little & Philip C. Rodkin: Aggression and Adapatation: The bright side to bad behavior. NJ: Lawrence Erlbaum Associates Inc. s (I side 4

5 Ertesvåg, S.K. (2012) Leiing av endringsarbeid i skular. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 5 (s ). Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s Fandrem, H. Strohmeier, D. & Roland, E. (2009). Bullying and Victimization among Native and Immigrant Adolescents in Norway: The Role of Proactive and Reactive Aggressiveness. Journal of Early Adolescents, 29(6), (I Fandrem, H. Ertesvåg, S., Strohmeier, D. & Roland, E. (2010). Bullying and affiliation: A study of peer groups in native and immigrant adolescents in Norway. European Journal of Developmental Psychology, 7, (I Fandrem, H. og Fuglestad, O. L. (2013). Barn i utfordringer. Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Under ferdigstillelse. Læringsmiljøsenteret (2012). Zero - Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsknings program mot mobbing. Marzano, R. J. (2003). Classroom management that works. Research-based strategies for every teacher. Alexandria: VA: Association for Supervision and Curriculum Development. Kapittel 1-8. Ogden, T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: Kompetanse utviklende og problemløsende arbeid i skolen. Olweus, D. (2005). An evidence-based anti-bullying program and a new national initiative in Norway. I: E. Munthe, E. Solli, E. Ytre-Arne & E. Roland (red.), Taking Fear out of Schools. Stavanger. University of Stavanger. Centre for Behavioural Research. (I side 5

6 MUT205_1 - Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole Reid, K. (2005). The causes, views and traits of school absenteeism and truancy. An analytical review. Research in Education, 74, (I Roland, E. (2007). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 4, 8, 10, 16 og 17. Roland, R. (2001). The broken curve: Effects of the Norwegian manifest against bullying. International Journal of Behavioral Psychology, 35, (I Roland, E. & Idsøe, T. (2001). Aggression and Bullying. Aggressive Behavior, 27, (I Roland, E. og Vaaland, G. S. (2011). Respektprogrammet. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Roland, P. (2011). Problematferd i skolen: Hvordan kan pedagoger håndtere aggressiv atferd? Stavanger: Universitetet i Stavanger, Senter for atferdsforskning. Roland, P. (2012). Implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. Stavanger. Universitetet i Stavanger, Senter for atferdsforskning. Smith, L. (2004). Barn med atferdsvansker: En utviklingspsykopatologisk tilnærmingsmåte. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 2, 5, 6 og 7, s Spiel, C., Salmivalli, C. og Smith, P. K. (2011). Translational research: National strategies for violence prevention in school. International Journal of Behavioral Psychology, 35, (I Smith, P. (2005). Definition, types, and prevalence of school bullying and violence. I: E. Munthe, E. Solli, E. Ytre-Arne & E. Roland (red.), Taking Fear out of Schools. Stavanger. University of Stavanger. Centre for Behavioural Research. (I Stephens, P. (2011). Preventing and confronting school bullying: a comparative study of two national programmes in Norway. British Educational Research Journal, 37 pp (I side 6

7 Sunnevåg, A.-K. og Aasen, A. M. (2010). Implementering av LP-modellen. Evaluering av arbeidet med LP-modellen (LP-2), (rapport nr ) Elverum: Høgskolen i Hedmark. Thambirajah, M.S., Grandison, K.J. and De-Hayes, L. (2008). Understanding school refusal. A Handbook for Professionals in Education, Health and Social Care. s (I Tolan, P. H. & Gorman-Smith, D. (1999). Development of serious and Violent Offending Careers. Kap. 5 (s ) i R. Loeber, R. og D. P. Farrington (Eds), Serious & Violent Juvenile Offenders. Risk Factors and Successful Interventions. New York: Sage Publications. (I Tremblay, R. E. (2010). Developmental Origins of Disruptive behavioral problems: the "Original Sin" Hypotesis, Epigenetics and their consequences for prevention. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 51, (I Vitaro, F. & Brendgen M. (2005): Proactive og reactive aggression. I: R. E. Tremblay m fl. (Eds.) Developmental origins of aggression. New York: Guilford Press. s (I Vaaland, G.S., Idsøe, T. & Roland, E. (2010). Aggressiveness and disobedience. Scandinavian Journal of Educational Research 2011, 55, (1) pp (I Walker, J. (2008). Looking at teacher practices through the lens of parenting style. Journal of experimental education, 76 (2), (I Wentzel, K. R. (2002). Are Effective Teachers Like Good Parents? Teaching Styles and Student Adjustment in Early Adolescence. Child Development, 73(1), (I Zuckerman. M (2007). Sensation seeking and Risky behavior. American Psychological Assosiation. Washingthon DC. s. 3-15, (I Øzerk, K. Z. (2008) Fordommer og nyrasisme. I: Therese Sand (red.) Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen akademiske forlag. Kap. 5, s (I side 7