VI i Sola. Varig innsats for verdighet og inkludering. Henning Plischewski og Elin Solli

Transkript

1 VI i Sola Varig innsats for verdighet og inkludering Henning Plischewski og Elin Solli

2 Foreldrenes rolle i forhold til forebygging av mobbing i barnehagen Til foreldre/foresatte til barn i barnehagene Sørnes, Øygarden, Dravhaug, Havnealleen, Novvegen, Solahagen, Grannes, Hålandsmarka, Eventyrberget og Røyneberg. 2

3 NSLA VISKOMMUNELEDELSE PPT Koordinering i kommunen Organisering i kommunen Etterspørre Synliggjøre Barnehagestyrer Familiesenter Ledelse Fritid Rektor Ledelse Skole Ledelse Barnehage Fritidsleder Ledelse Aktiviteter 3 Ledelse HJEMMET Ledelse Ledelse

4 Målsetting for VIS i barnehagen Å skape en kultur og struktur som sikrer en kontinuerlig læringsprosess hos personalet i forhold til: Å skape endringer som forbedrer voksnes støtte til sosialt sårbare barn spesielt. Å skape endringer som forbereder voksnes støtte til positiv utvikling hos i barnegruppa slik at de utvikler evne til bli positive og inkluderende i samhandling med andre barn. Strategi: Faglig utvikling over tid rettet mot hele personalgruppen i barnehagen, PPT og foreldre. 4

5 Foreldre Ambisjonsnivå på vegne av egne barn. Hva slags kompetanse er viktig i framtiden (Ludvigsen)? Ulike læringskulturer (Nordisk barnehagemodell) Inkludering Minoritetsspråklighet 5

6 Arv miljø? Hjernen under «konstruksjon» Hva vi gjør påvirker hjernens utvikling Aktivitetsdreven hva betyr det for barnehagen og foreldre? Tilfeldigheter flaks/uflaks? 6

7 Sensitive Periods in Early Brain Development School years Low Years

8 8

9 9

10 Kvalitet i barnehagen Strukturkvalitet rammeverket som støtter og regulerer virksomheten Høy voksentetthet Stabilt personale Utdanning og kompetanse Bygninger og areal Planverk (planlagte aktiviteter) 10

11 Prosesskvalitet Det barn opplever og erfarer Psykososialt miljø trivsel Relasjoner Varme og trygghet 11

12 Omsorg og lek, læring og danning Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. 12

13 Lek Barn er programmert til aktivt å søke informasjon og lek er hovedprinsippet for det. Lek er en mental prosess som integrerer mange andre prosesser som tenkning, forestillelse, late-som, planlegging, undring, tvil, hukommelse, gjetning, håp, eksperimentering, gjentagelse og utførelse. Lek er en opprinnelig form for praktisk refleksjon (gjennom handling) over virkeligheten og bidrar i stor grad til barnets utvikling. Leken er en mekanisme for tilpasning og transformering av intellektuelle, følelsesmessige, sosiale og moralske erfaringer/opplevelser. I lek reflekteres den sosiale verdenen (normer, regler) som omgir barnet. Ved å ta roller forsøker barnet å forholde seg til dem. 13

14 De yngste Barn spør ikke om hjelp mot smerter. De tenker at vi som voksne skal vite hva de trenger. 14

15 Definisjon - Mobbing «Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen». (Roland 2007) 15

16 Mobbebegrepet knyttet til barnehagen Utgangspunkt i uenighet om å bruke mobbebegrepet i barnehagesammenheng Restriktive på å kalle negative handlinger med bakgrunn i utviklingsmessige vansker som mobbing Negative handlinger kan oppleves så alvorlig at det kan kalles mobbing 16 16

17 17 Barn trenger ikke å være onde for å mobbe andre barn. Barna trenger bare å erfare at de negative handlingene lønner seg.

18 Mobbingens form i barnehagealder Direkte mobbing Forekommer kommer gjennom: - Fysisk (Slag, spark, lugging, ødelegge andres gjenstander) - Verbale krenkelser Indirekte mobbing Forkommer ofte gjennom: - Relasjonell mobbing - Sosial ekskludering (Utestengning, utfrysing, ignorering og gjemme bort offers gjenstander) Kan være vanskelig å oppdage! 18

19 Litt om aggresjon Aggresjon- En negativ handling som har som hensikt å skade en annen. Fysisk aggresjon Aggressivitet- er et personlighetstrekk som gir en tendens til å utøve aggresjon/aggressive handlinger. Aggresjon- en naturlig del av det å være mennesket. Høyest på aggresjon i 2-3 års alderen. De aggressive handlingen må avlæres og omlæres. 19 (Aronson 2007, Dodge 1991, Buss 1961,1971, Roland & Idsøe 2001 & Trembley 2005;2010).

20 Aggresjonsteori Re-aktiv aggresjon Negativ handling utløst av frustrasjon, nedverdigelse, målblokkering eller liknende. Individets fortolkning- opplevelsen av frustrasjon/nedverdigelse- sinne (kognitivt sammenbrudd)- resulterer i aggresjon. Pro-aktiv aggresjon Aggresjonen er motivert av materielle eller sosiale belønninger- Instrumentell aggresjon. Den «skjulte» formen for aggressive handlinger. Individet tar selv initiativet til den aggressive handlingen. Den kontrollerte handlingen (fri for sinne) oppleves som stimulerende for individet. (Aronson 2007, Dodge 1991, Roland & Idsøe 2001, Roland 2007 & Tremblay 2005;2010). 20

21 Aggresjonens rolle ved mobbing Pro aktiv aggresjon Gutter- Makt. Ikke hvilken som helst form for makt, men makten som oppleves ved å avmakte en annen. Jenter- Tilhørighet. Nyere studier - gutter med innvandrer bakgrunn mobber for opplevelsen av tilhørighet. Å ha et personlighetstrekk preget av høy grad av proaktiv aggressivitet som voksen, korrelerer signifikant med faktorer forbundet med psykopati. Proaktiv aggressivitet er sådan en risikofaktor for utvikling av psykopati Re aktiv aggresjon Blir ofte et offer for mobberne. Studier viser at aggressive offer er særlig i risiko for fremtidig utvikling. Da denne kategorien både får samme påkjenning i form av å være et offer, samtidig som at de ofte har aggresjonsvansker i form av Re aktivaggresjonsproblematikk. 21 (Alsaker 2015, Coie & Dodge 1998, Fanderem et.al 2009, Roland & Idsøe 2001, Roland 2007 & Vitaro & Brendgen 2005).

22 Urovekkende signaler Barnet er høy på stress/utilpass. Barnet har endret atferd (mer tilbaketrukket, trist eller sint) Svekket reguleringsevne (gråt, aggresjon/sinne, søvn, mat) Mangler gjensidige vennskap/relasjoner i barnehagen Barnet viser forskjellige symptomer på psykosomatiske plager som f.eks hodepine, stiv nakke, magesmerter/kvalme. Barnet viser tegn på at de er redde for å gå til/være i barnehagen. Barnet har depressive symptomer/nedstemthet. 22

23 23 Pause

24 Mobbing- angsten for å være alene Redselen for ikke å ha noen å være med gjør at man holder andre utenfor Hva kan vi voksne gjøre for å skape et trygt oppvekstmiljø preget av inkludering? 24

25 De voksnes roller og ansvar Aggressiv atferd kan kun utvikles til mobbing når den sosiale konteksten tolerer de repeterende aggressive handlingene/atferd (Alsaker 2003 & Lund 2014). «Tord liker best å sykle rundt for seg selv» «Pia har lekt så utrolig fint alene i sandkassen i hele formiddag» «Ikke så rart at de andre barna ikke vil leke med Sigve- han er jo så voldsom og sutrer så fælt!» 25

26 Oppdragelse: tydelig ledelse + omsorg Makt for å disiplinere kan føre til aggresjon og mobbing. (Farrington 1994; Jimenez et al., 2010) Manglende veiledning kan føre til aggresjon og mobbing. (Farrington 1994; Jimenez et al., 2010) Ettergivende voksne er opptatt av og engasjerte i barna. De legger ikke vekt på å håndheve grenser, og de kan ofte gi seg når det blir diskusjoner om hva som er lov og ikke lov. 26

27 Oppdragelsesformer Kontroll Autoritær Forsømmende Autoritativ Ettergivende Varme Maccoby and Martin Baumrind, D. (1966) 27

28 Familieforhold Tre viktige aspekter ved voksen støtte: Følelse av verdi og tilhørighet Veiledning Autonomi Selvstendighet Sosial støtte er identifisert som en forebyggende faktor mht. mobbing. (Cassidy 2009; Conners-Burrow et al m.fl. ) 28

29 29 Les mer om trygghetssirkelen på

30 Selvregulering og sosial kompetanse Bevisst kontroll av tanker, følelser og atferd Oppmerksomhet og arbeidsminne I barnehagen: - Lytte og følge beskjeder - Evne til å fokusere på oppgaven - Kunne legge bort ting - Fleksibilitet i leken Temperament, tilknytning/ støtte/ veiledning 30

31 Tiltakspyramide Sparsomt Konsekvenser Påminnelser og signaler Struktur, ledelse, regler Ros, oppmuntring og mestring Raushet Relasjoner til barn og foreldre, involvere, lytte, empati 31

32 Barns «psykologiske lavalder» Vi stiller barn overfor altfor mange valg - Kjøttboller eller fiskepinner? - Vil du besøke bestemor eller ikke? - Har du lyst å gå på trening i dag? Hjernen er ikke moden for å velge og ta beslutninger For mange valg gjør barn stresset Ikke gi barna valg dersom du ikke kan akseptere valget 32

33 Inkludering og trygghet Hva vi snakker om rundt middagsbordet: fremsnakking Far om morgenen: «Ha en god dag og lek med alle!» Et godt foreldremiljø forebygger mobbing Hvordan vil vi ha det hos oss? Verdier og holdninger 33

34 34

35 Forebyggende miljøer 1. Fremme de voksnes kompetanse og bevissthet omkring fenomenet mobbing 2. Prat og diskuter åpent med barn om mobbing 3. Skap en standard for ønsket atferd i barnehagen/hjemmet 4. Opprett klare regler mot mobbing 5. Oppfordre de ikke-involverte barna til å gi beskjed når de oppdager at noen viker fra den ønskede standarden, blande seg inn i situasjonen ved å si stopp når et barn blir «angrepet», og inkludere offeret/de sårbare i lekesituasjoner 6. Jobb kontinuerlig med å fremme vennskap og gode relasjoner på tvers i barnegruppen. 7. Skape et raust miljø- der forskjelligheter settes pris på. 35

36 36