Innhold Innledning... 5 Elever og lærlinger Økt læringsutbytte Økt samarbeid skole-arbeidsliv Økt gjennomføring...

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2018

2 Innhold 1. Innledning Fylkestingets vedtak i desember 2017 og status Elever og lærlinger Utvikling i elevtall per 1. oktober Friere skolevalg - kjøp og salg av skoleplasser Utvikling av antall lærlinger og lærekandidater Elevtallsprognose og befolkningsutvikling KOSTRA nøkkeltall, elever og lærlinger Økt læringsutbytte Innledning Utvikling i videregående opplæring - dokumentasjon på tilstanden Elevundersøkelsen Lærlingundersøkelsen Læringsresultat Skolemiljø - mobbing Tiltak og vurdering av tilstanden Økt samarbeid skole-arbeidsliv Innledning Utvikling i videregående opplæring dokumentasjon på tilstanden Elevundersøkelsen Lærlingeundersøkelsen Årlig rapportering fra lærebedrifter Yrkesfaggarantien Samfunnskontrakten Antall søkere til læreplass Overgang for Vg2-elever i yrkesfaglig utdanningsprogram Tiltak og vurdering av tilstanden Økt gjennomføring Innledning Utviklingen i videregående opplæring - dokumentasjon på tilstanden Gjennomføringstall fra SSB femårs-målingen Fullført og bestått etter ti år Fullføringsgrad i skole i Oppland for skoleåret Fullføringsgrad etter læretid Overganger

3 5.2.6 Omvalg/repetisjon Fravær Elever som slutter i skole Heving av lærekontrakter Spesialundervisning Planlagt grunnkompetanse Minoritetsspråklige elever Elevenes tilbakemelding på yrkesretting av fellesfagene (FYR) Tiltak og vurdering av tilstanden Karriere Oppland Innledning Læringsmiljø og læringsresultat Utvikling i Karriere Oppland - dokumentasjon på tilstanden Vurdering av tilstanden - gjennomføring av opplæring og veiledning Oppsummering av status og hvilke områder som krever videreføring og ytterligere innsats Viktig å fortsette utviklingsarbeidet for å løse utfordringer Sysselsetting av fagutdannede Internkontroll - system for oppfølging Nøkkelinformasjon Videregående opplæring i Oppland Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Vinstra vidaregåande skulevinstra vidaregåande skule Gausdal videregående skolekarriere Oppland Valdres Lillehammer videregående skole Gjøvik videregående skole Lena-Valle videregående skole Dokka videregående skole Raufoss videregående skole Hadeland videregående skole Valdres vidaregåande skule Karriere Oppland Gudbrandsdal Karriere Oppland Lillehammer Karriere Oppland Gjøvikregionen Karriere Oppland Hadeland Karriere Oppland Valdres Vedlegg - samarbeid om det 13-årige opplæringsløpet Vedlegg - Samfunnskontrakten for flere læreplasser

4 12.1 Karriere Oppland Gudbrandsdal - samfunnskontrakten for flere læreplasser Karriere Oppland Lillehammer - samfunnskontrakten for flere læreplasser Karriere Oppland Gjøvik - samfunnskontrakten for flere læreplasser Karriere Oppland Hadeland - samfunnskontrakten for flere læreplasser Karriere Oppland Valdres - samfunnskontrakten for flere læreplasser Vedlegg informasjon om statistikk fra ulike datakilder Foto framside: Elev frå Hadeland videregående skole, fotograf er Petter W. Sveen 4

5 1. Innledning Opplæringslova paragraf stiller krav til skoleeier om å ha et forsvarlig kvalitetssystem som sikrer elever, lærlinger, lærekandidater og deltakeres rettigheter. Som en del av oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si fylkestinget. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Oppland er bygd opp rundt tre fastsatte fokusområder for den videregående opplæringen: Økt læringsutbytte Økt samarbeid skole- og arbeidsliv Økt gjennomføring De tre fokusområdene er en oppfølging av mål i regional planstrategi og fylkesbudsjett i Oppland. Kompetanse og et trygt og godt læringsmiljø er avgjørende Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Oppland, og for å bygge kompetanse trengs det gode og trygge læringsmiljø. Det er viktig at elever og lærlinger får tilstrekkelig oppmerksomhet og oppfølging, slik at nødvendige tiltak settes inn så tidlig som mulig i opplæringen. Videregående opplæring skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen og lærebedriften tilrettelegge for den enkelte elev, og bygge et inkluderende læringsmiljø der undervisningen og metodebruken utvikles og tilpasses alle elever med mål om økt læringsutbytte og gjennomføring. 5

6 1.1 Fylkestingets vedtak i desember 2017 og status 2018 Fylkestinget fattet i desember 2017 slikt vedtak i FT-sak 94/17 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2017: 1. Oppland fylkeskommune tar initiativ til å videreutvikle og utarbeide nye faste samarbeidsarenaer mellom grunnskolen og videregående opplæring for å øke gjennomføringen i den 13-årige grunnopplæringen. 2. Det skal igangsettes et mer systematisk arbeid med sikte på å redusere antall elever, lærlinger og lærekandidater som slutter i videregående opplæring. 3. Læringsmiljøet på de ulike læringsarenaene skal styrkes slik at flere opplever en motiverende og tilpasset opplæring som bidrar til økt læringsutbytte, økt formidling ut i lærebedrift og økt gjennomføring. 4. Elever og foresatte skal få større kunnskap om yrkesfagene og se framtidige muligheter både for egenutvikling og karriere gjennom å velge yrkesfag. 5. Kompetansehevning som tilbys pedagogisk personell i videregående opplæring skal underbygge målet om økt gjennomføring, økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv og økt læringsutbytte. Fylkestinget forventer at alle ansatte i videregående opplæring tar del i kompetansehevingstiltak og at økt kompetanse skal komme hele organisasjonen til gode. 6. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følge opp nullvisjonen mot mobbing med ytterlige innsats for lærings- og arbeidsmiljøet i Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå gratisprinsippet og sørge for at det følges opp i praksis. Tilstandsrapporten viser hvordan det jobbes med kvaliteten i videregående opplæring og hvilke resultater som oppnås. Rapporten er derfor et godt grunnlag for å kunne identifisere områder hvor det er behov for ny og ekstra innsats, og områder hvor det er viktig å videreføre de tiltakene som virker etter intensjonen og gir gode resultater. Under fylkestingets behandling av tilstandsrapporten gjøres det vedtak som administrasjonen følger opp. Oppfølgingen innarbeides i fylkesrådmannens gjennomføringsdokument og i skolenes handlingsplaner. Samarbeidsarenaer mellom grunnskolen og videregående opplæring Å se helhet og sammenhenger i det 13-årige grunnopplæringsløpet er viktig. God overgang mellom 10. trinn på ungdomstrinnet til Vg1 i videregående opplæring har stor betydning for elevenes læringsutbytte og gjennomføring. 6

7 Det er gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og utarbeide nye faste samarbeidsarenaer mellom grunnskolen og videregående opplæring: Det er gjennomført møter mellom fylkeskommunen og kommuner i Oppland for å følge opp arbeidet med bedre gjennomføring. Det er bevilget midler til tiltak i to pilotkommuner hvor det skal rapporteres tilbake til fylkeskommunen om hvordan midlene er brukt og hva som er oppnådd. Gjennom Karriere Oppland er det etablert samarbeidsarenaer og nettverk hvor kommunene og fylkeskommunen deltar. De regionale karrieresentrene og rådgiverkoordinatorene har initiert møtene i nettverkene med fokus på felles innsats for økt gjennomføring, deling av statistikk om elevers gjennomføring basert på bostedskommune, samarbeid om overganger m.m. I tillegg til grunnskole, videregående opplæring, Karriere Oppland, deltar også i NAV i nettverkene. I regionale nettverk mellom rådgivere i ungdomsskolene og de videregående skolene arbeides det med å styrke elvenes overgang fra ungdomsskolen til videregående opplæring. Dette er en viktig samarbeidsarena, og et av tiltakene det siste året har vært å få til en bedre overføring av informasjon om enkeltelever mellom ungdomsskole og videregående skole. Dette er viktig slik at videregående skole har god og adekvat info om elever med behov for tilrettelegging rundt skolestart. Redusere antall elever, lærlinger og lærekandidater som slutter i opplæringen For å kunne jobbe systematisk med å redusere antall elever, lærlinger og lærekandidater som slutter i opplæringen, er det viktig å få mer konkret kunnskap om hvem som slutter og hvorfor. Det er gjennomført en kartlegging av elever, lærlinger og lærekandidater som slutter. Kartleggingen viser at det er mange som slutter underveis i skoleåret og at årsakene er sammensatte. Av alle som slutter i løpet av skoleåret er nesten halvparten elever på Vg1. Fylkesopplæringssjefen ønsker å gjøre en ny kartlegging høsten 2018 og ved skoleslutt i Dette vil gi en bekreftelse på om funnene fra skoleåret er tendenser eller tilfeldige svingninger. Kartleggingen gir verdifull informasjon om skolenes arbeid og denne kunnskapen brukes til å spisse tiltak mot aktuelle målgrupper. Tiltak for å forhindre at elever slutter i opplæringen er komplekse og krever et langsiktig perspektiv. Tiltakene må også sees i sammenheng med IKO-arbeidet. For å øke gjennomføringen i videregående opplæringen, er elevtjenesten en viktig ressurs. Det er etablert et eget team hos fylkesopplæringssjefen som jobber med utvikling av elevtjenesten i et helhetlig perspektiv. Elevtjenesten på de videregående skolene består av viktige ressurspersoner som er sentrale i kartleggingen av elever som slutter i opplæringen og utviklingen av nye tiltak. For å redusere antall elever som slutter i opplæringen er det derfor viktig å videreføre tiltakene som har til hensikt å styrke elevtjenesten. 7

8 Læringsmiljøet motiverende og tilpasset opplæring som bidrar til økt læringsutbytte, økt formidling og økt gjennomføring Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen gir viktig informasjon om læringsmiljø. Undersøkelsen skal brukes aktivt ut mot elever, lærlinger og lærekandidater, slik at det kan jobbes godt med et læringsmiljø som stimulerer til læring og gir elevene stort utbytte av opplæringen. På bakgrunn av Elevundersøkelsen og i lys av IKO-arbeidet er det iverksatt flere tiltak for å øke elevenes motivasjon i opplæringen. I tillegg er det innarbeidet en systematikk i å gjøre fagene mer relevante for elevene. Det gjelder særlig opplæringen i fellesfagene på yrkesfag. Det er utarbeidet en egen strategiplan for faget yrkesfaglig fordypning (YFF) slik at forutsetningene for å nå intensjonene i dette faget blir bedre ivaretatt. Det er utarbeidet felles mal for lokal læreplan i faget og skjema til dokumentasjon av elevens opplæring. Dette gir forutsigbarhet i tilbudet elevene får, og arbeidslivet kan møte skolen med de samme forventningene til organisering av faget. Godt forarbeid, forutsigbarhet og løpende dialog mellom skole og bedrift gjennom praksisperiodene er viktig for at elevene skal lykkes i bedrift og eventuelt kvalifisere seg for læreplass. Dette virker også positivt inn på læringsmiljøet og motivasjonen for å lære. Lærings- og utviklingsteam (LUT) er en innarbeidet samarbeidsarena mellom skole og lærebedrifter og bidrar til en opplæring med en ønsket lokal tilpasning, i tråd med læreplanens intensjoner. LUT bidrar også til helhet og sammenheng i det 4-årige opplæringsløpet, og er en god arena for å drøfte hvordan læreplanmålene skal nås og sikre kvalitet i opplæringen. Å øke formidlingen fra opplæringen i skole til opplæring i bedrift er også viktig. Flere læreplasser er viktig for å få flere elever ut i lære. Det er inngått regionale avtaler mellom partene i arbeidslivet og Oppland fylkeskommune om flere læreplasser. Disse regionale samfunnskontraktene skal gi flere læreplasser i Oppland, og i løpet av våren 2018 har ulike arbeidsgrupper avklart hvilke lærefag det skal fokuseres på i hver region: Valdres: Helsefag, tømrerfag og anleggsmaskinførerfag Lillehammer: Helsefag og reiselivsfag Hadeland: Helsefag og salgsfag Nord- og Midt-Gudbrandsdal: Helsefag og tømrerfag Gjøvik: Helsefag, salgsfag og bilfag Større kunnskaper om yrkesfagene Karrieremuligheter innenfor yrkesfagene er gode og framskrivinger av arbeidsmarkedsbehovene viser at det vil bli stor etterspørsel etter fagarbeidere med yrkesfagkompetanse/fagbrev. Det er derfor en viktig oppgave å informere godt om yrkesfagene til både elever og foresatte, og at flere samarbeider om å gi denne informasjonen: Yrkesfagmotivatorene har viktige oppgaver knyttet til å øke gjennomføringen, overgangen mellom Vg2 og lære, læreplassrekruttering og promotering av yrkesfag. 8

9 Styrkingen av lærings- og utviklingsteam med tanke på å gi et godt innblikk i utdannings- og karrieremuligheter i de ulike bransjer. Det er påbegynt et arbeid med å jobbe fram et pilotprosjekt omkring markedsføring av yrkesfag overfor foreldre, elever og lærere i 9. og 10. klasse. Det er gjennomført ulike aktiviteter i forbindelse med at 2018 er Yrkesfagenes år. Regionale rådsgivernettverk bidrar med god og tidlig informasjon til elever og foresatte i ungdomsskolen. I tillegg legges det til rette for gode møteplasser der ungdom får god informasjon fra ulike arbeidslivsaktører om hvilke muligheter som finnes. Kompetanseheving pedagogisk personale Det er gjennomført en rekke tiltak for å heve kompetansen i det pedagogiske personalet i videregående opplæring i Oppland. Noen ansatte mangler noe kompetanse for å være formelt kvalifiserte som lærere i videregående skole. Det gjelder blant annet på yrkesfag hvor det er noen ansatte som mangler formell yrkesfaglærerutdanning. Videre er det enkelte ansatte som ikke har formell praktisk pedagogisk utdanning i tillegg til den formelle fagkompetansen de allerede har. Staten har lagt godt til rette for at ansatte som mangler noe på den formelle kompetansen, kan ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og/eller yrkesfaglærerutdanning (YFL) og få økonomisk støtte til dette. Flere ansatte i Oppland fylkeskommune deltar i disse kompetansehevingstiltakene Oppland fylkeskommune har også skoleledere som følger rektorutdanningen. Rektorutdanningen er en del av en master i skoleledelse, og gir formell kompetanse i skoleledelse. Lærere og skoleledere får også kompetanseheving gjennom ulike etterutdanningstilbud. Dette innbefatter kurs, seminarer og studiereiser. Oppland fylkeskommune har egne stipendordninger som gir lærere og skoleledere mulighet til å delta på slike aktiviteter. Lærere som hospiterer i bedrifter og ansatte i bedrifter som hospiterer i skolene er også et viktig kompetansehevingstiltak. Gjennom disse tiltakene styrkes samarbeidet mellom skole og bedrift, og lærere som underviser i programfag får økt sin kompetanse innenfor programfaget de underviser i. Oppland fylkeskommune legger også godt til rette for kompetanseheving for prøvenemndsmedlemmer og faglige ledere og instruktører i lærebedriftene. Kompetansehevingen foregår gjennom hele året ved at det arrangeres kurs. Alle de videregående skolene jobber nå etter IKO-modellen. I dette prosjektet inngår kompetanseheving som en svært viktig komponent. Kompetansehevingen er her knyttet til viktig områder som blant annet lærlingsledelse, relasjonskompetanse og vurderingspraksis. I dette ligger det også en viktig føring som innebærer erfarings- og kunnskapsdeling på tvers i lærerkollegiet. Det er dette arbeidet som styrker det profesjonelle læringsfellesskapet på skolene og som er helt avgjørende for en samlet og koordinert innsats å elevenes læringsutbytte og gjennomføringen i opplæringen. 9

10 Nullvisjon mobbing Et godt skolemiljø er grunnpilaren for å forebygge mobbing og krenkelser. I forbindelse med den nye lovendringen om elevens skolemiljø paragraf 9a som trådte i kraft 1. august 2017, er det iverksatt en rekke tiltak både for å forebygge mobbing og krenkelser og følge opp saker hvor mobbing og krenkelser har forekommet. Fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet er det utarbeidet rundskriv og ulikt materiell til bruk for både skoleeier og skolene. Dette er videreformidlet til skolene og jobbet aktivt med blant annet i rektormøter, hvor den nye lovendringen har vært tema på hvert eneste møte gjennom hele skoleåret Fylkesmannen har også arrangert samling for skoleeier rettet mot regelverksforståelse og det praktiske pedagogiske arbeidet for et bedre skolemiljø. En egen ressursgruppe hos fylkesopplæringssjefen følger opp saker hvor skoleeier skal kontaktes. Gruppa bistår skolene med rask veiledning og rådgivning med utgangspunkt i den kompetansen som ressursgruppa har. Også elevrådene har vært aktive i arbeidet for et bedre skolemiljø. Elevrådene har blant annet vært med på å gjøre rutinene rundt paragraf 9a i opplæringsloven kjent for elevene på sine respektive skoler. Mobbing, krenkelser og det nye regelverket har også blitt fulgt opp i de årlige dialogmøtene mellom skoleeier og de videregående skolene. Gratis videregående opplæring I opplæringsloven er det slått fast at den videregående opplæringen skal være gratis for alle. Dette innebærer blant annet at det ikke er anledning for skolene å kreve egenandeler fra elevene på skoleturer som inngår som en del av opplæringen. Prinsippet om gratis videregående opplæring er godt innarbeidet på alle de videregående skolene, og eventuelle avvik følges opp i dialog med skolene. I det nye kvalitetssystemet vil det også være mulighet å melder inn avvik knyttet til gratis videregående opplæring. Avvikshåndteringen vil dermed følge de prosedyrer som er lagt i kvalitetssystemet. 10

11 2. Elever og lærlinger 2.1 Utvikling i elevtall per 1. oktober Antall elever er personer som er registrert i Vigo per det aktuelle skoleåret Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Hjerleid* Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Dombås* Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Klones Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Endring fra 2017 Endring i % , ,3 Nord-Gudbrandsdal vgs totalt ,8 Vinstra vgs ,9 Gausdal vgs ,8 Lillehammer vgs avd. Mesna Lillehammer vgs avd. Nord ,4 Lillehammer vgs avd. Sør ,4 Lillehammer vgs totalt** ,5 Gjøvik vgs ,8 Lena-Valle vgs avd. Valle ,6 Lena-Valle vgs avd. Lena ,6 Lena-Valle vgs totalt ,7 Raufoss vgs ,3 Hadeland vgs ,8 Dokka vgs ,2 Valdres vgs ,4 Total ,2 Kilde: Vigo * Tilbudet ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd Hjerleid er avviklet, mens Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Dombås er etablert. ** Tilbudet ved Lillehammer vgs avd. Mesna er lagt til Lillehammer vgs avd. Nord og Sør. 11

12 2.2 Friere skolevalg - kjøp og salg av skoleplasser Tabellen under viser elever det har blitt betalt refusjon på og krevd refusjon for de tre siste skoleårene. Tallet er et snitt av antall elever det har blitt betalt eller krevd refusjon for, ettersom det 1 det er et oppgjør om høsten og et om våren. Det kan dermed variere om det er likt antall elever som det kreves refusjon for gjennom ett skoleår. Gjesteelevsoppgjøret baserer seg på et regnskapsår. Elever fra andre fylker i Oppland Tabellen viser snittet av ordinære gjesteelever det har blitt krevd refusjon forfra andre fylker i videregåendeopplæring i Oppland. Den store gruppen her er fra Hedmark. Skoleår Antall elever Snitt 136 Elever fra Oppland i andre fylker Tabellen viser snittet av ordinære gjesteelever fra Oppland som går på skole i andre fylker. Den store gruppen her går i Buskerud. Skoleår Antall elever Snitt Søker med ungdomsrett fra Jevnaker kommune kan søke og konkurrerer om inntak på linje med Buskeruds egne søkere til videregående skoler i Hønefoss. 12

13 2.3 Utvikling av antall lærlinger og lærekandidater Tabellen viser totalt antall søkere til læreplass, antall som fikk læreplass og antall med overgang til alternativt Vg3. Oppland totalt Ordinære søkere Andel med læreplass Lærekandidatsøkere Andel med læreplass Oppland totalt Andel med læreplass Type søker Antall søkere 2016 Antall som fikk læreplass 2016 Alternativt Vg Antall søkere 2017 Antall som fikk læreplass 2017 Alternativt Vg Antall søkere 2018 Antall som fikk læreplass 2018 Alternativt Vg Andel med tilbud 2018 Fra Vg % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % 84 % 87 % 88 % Vg % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % 81 % 49 % 44 % Fra Vg % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % 84 % 85 % 85 % 13

14 Nye løpende kontrakter Tabellen viser totalt antall nye og løpende godkjente kontrakter per 1.10 i Oppland. Det er en liten nedgang i totalt antall nye og løpende kontrakter i 2018 mot tidligere år, mens antall løpende lærekontrakter per viser en svak økning per Antall godkjente lærekontrakter Antall godkjente opplæringskontrakter Antall nye elevkontrakter (alt.vg3 i skole) * Totalt antall nye godkjente kontrakter Løpende lærekontrakter per Løpende opplæringskontrakter per Løpende elevkontrakter (alt. vg3 i skole) per 01.10* Totalt antall løpende kontrakter per *I henhold til yrkesfaggarantien i Oppland. Statistikkutviklet fra og med I tillegg har 266 lærlinger/lærekandidater fra Oppland løpende kontrakter i andre fylker. 14

15 2.4 Elevtallsprognose og befolkningsutvikling Elevtallsprognose og befolkningsutvikling gir et bilde på utviklingen av potensielle elever til videregående opplæring fremover i tid. Tabellen viser elevtallsprognose frem til Oppland 16 år år år Total Elevtallsprognose Kilde og beregningsmodell: Elevtallsprognosene baserer seg på SSBs befolkningsframskriving fra 2016 fram til I beregningsmodellen brukes den årlige vekstraten for personer i aldersgruppen år, med utgangspunkt i reelt elevtall per 1. oktober Figuren viser utviklingen i elevtall i Oppland fra Kilde og beregningsmodell: Elevtallsprognosene baserer seg på SSBs befolkningsframskriving fra 2016 fram til I beregningsmodellen brukes den årlige vekstraten for personer i aldersgruppen år, med utgangspunkt i reelt elevtall per 1. oktober

16 2.5 KOSTRA nøkkeltall, elever og lærlinger KOSTRA-tall Statistisk sentrabyrå (SSB) har fra juni 2018 utarbeidet ny tabellstruktur for KOSTRA-tallene 2. De nye tabellene har tall fra På grunn av overgangen til nytt produksjonssystem i KOSTRA, vil utregningsmåten av regnskapstall og enkelte regnskapsbegreper vise ulike tall i tabellene på ny struktur sett i forhold til tallene i gammel struktur for årene 2015 og Dette innebærer at enkelte av nøkkelinformasjonen vil bli fremstilt noe annerledes i år enn tidligere år. KOSTRA-tall spesialundervisning Tabellen viser at Oppland bruker færre ressurser til spesialundervisning enn Hedmark og landsgjennomsnittet. I Oppland er det satset på ressurser inn mot tilpasninger av den ordinære opplæringen for alle elever. Bedre tilpasset opplæring vil gi et godt utbytte for flere elever, noe som kan føre til at færre elever har behov for spesialundervisning Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring Oppland Netto driftsutgifter kroner (1000) og prosent (kr ) 7,5 % Hedmark Netto driftsutgifter kroner (1000) og prosent (kr ) 8,9 % Gjennomsnittlig tall for hele landet, netto driftsutgifter i prosent 8,4 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring (kr ) 7,0 % (kr ) 9,2 % 8,6 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring (kr ) 6,7 % (kr ) 9,0 % 562 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring: Indikatoren for økonomisk belastning, spesialundervisning og særskilt tilpasset undervisning per elev, konsern, viser netto utgifter for funksjonen per elev etter skolefylke uavhengig av hvor elever har sin bostedsadresse. Indikatoren gir grunnlag for å vurdere hvilke faktiske utgiftsbelastning (netto utgift) tjenesten står for. 8,6 % 2 SSB: Endelige KOSTRA-tall på ny tabellstruktur

17 KOSTRA-tall utvalgte nøkkeltall for elever/lærlinger Oppland 2015 i kroner og prosent Hedmark 2015 i kroner og prosent Hele landet 2015 i kroner og prosent Oppland 2016 i kroner og prosent Hedmark 2016 i kroner og prosent Hele landet i kroner og prosent 2016 Oppland 2017 i kroner og prosent Hedmark 2017 i kroner og prosent Hele landet 2017 i kroner og prosent Ungdom (elever/lærlinger) år i videregående opplæring (prosent)*) Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring **) Netto driftsutgifter, per innbygger år i kroner per Netto driftsutgifter til videregående utdanning av samlede netto driftsutgifter (prosent) ***) 92,3 % 91,9 % 92,0 % 91,8 % 91,6 % 91,8 % 91,4 % 92,4 % 92,1 % 98,4 % 97,8 % 98,0 % 98,4 % 98,1 % 98,1 % 98,0 % 97,6 % 97,7 % (kr ) 52,5 % (kr ) 54,3 % (kr ) 33,6 % (kr ) 51,7 % (kr ) 54,4 % (kr ) 33,3 % (kr ) 49,3 % (kr ) 54,2 % (kr ) 32,6 % Netto driftsutgifter (1000 kr) 570 Fagopplæring i arbeidslivet inkl. alt. Vg3. Netto driftsutgifter (prosent) ****) (kr ) 8,9 % (kr ) 7,9 % (kr ) 9,2 % (kr ) 10,4% (kr ) 8,4 % (kr ) 10,2 % (kr ) 11,7 % (kr ) 9,3 % (kr ) 10,7 % Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning *****) 41,3 % 46,3 % 46,0 % 45,4 % 42,6 % 45,6 % 42,2 % 42,9 % 43,4 % *) Indikatoren viser hvor stor andel av åringene (elever/lærlinger), bosatt i fylket per 1.10, som er i videregående opplæring. Indikatoren sier således noe om dekningsgraden i forhold til den primære målgruppen. Tallene omfatter i tillegg til ordinære elever også alle personer som får alternativ opplæring i regi av fylkeskommunen og lærekandidater. Elever i innføringskurs for minoritetsspråklige er ikke med. 17

18 **) Indikatoren viser andelen av de elevene som var i videregående opplæring det aktuelle skoleåret som gikk direkte over fra grunnskolen til videregående opplæring etter bostedsfylke ved avsluttet grunnskole. ***) Indikatoren viser netto driftsutgifter for området videregående opplæring og annen opplæring i regi av fylkeskommunen (funksjon , dvs. alle inntekter og utgifter rundt en elev inkl. bygninger/vedlikehold o.l.) per innbygger år. Netto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivning etter at driftsinntekter, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. Trekk i fylkeskommunens rammetilskudd som følge av elevplasser i statlige og private skoler foretas før rammen tildeles. ****) Indikatoren viser andelen netto driftsutgifter funksjon 570, fagopplæring i arbeidslivet, av fylkeskommunens netto driftsutgifter til alle utdanningsfunksjonene ( ). Omfatter også utgifter til alternativ Vg3 i skole som erstatning for læretid. Data er hentet fra fylkeskommuneregnskapet og regnskapene til fylkeskommunale foretak (FKF), interkommunale samarbeider og interkommunalt selskaper (IKS). *****) Indikatoren viser andelen elever som avsluttet videregående opplæring med studiekompetanse, og som var i høyere utdanning samme høst etter bostedfylke ved avsluttet videregående opplæring. 18

19 3. Økt læringsutbytte 3.1 Innledning Det er viktig at elevene har stort utbytte av opplæringen og at den oppleves som relevant og meningsfull. Elevene skal møte kompetente lærere som både har solid fagkunnskap i de fagene de underviser i og metodekompetanse til å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere opplæringen slik at alle elevene lærer mest mulig. Læringsutbytte kan forstås som det elevene sitter igjen med av kunnskaper, ferdigheter og holdninger etter endt opplæring. Det er en sterk sammenheng mellom et godt læringsmiljø og elevenes utbytte av opplæringen. Et godt læringsmiljø er av Utdanningsdirektoratet 3 definert slik: [ ] De samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Et godt læringsmiljø og lærerens kompetanse i klasseledelse er viktig for alle elevers utvikling. Mange elever blir møtt med lave forventninger til læring og får ikke gode nok muligheter til å utvikle seg. Det er viktig at alle elever møter et høyt ambisjonsnivå og mestringsforventninger, og at lærerne har tro på at elevene kan nå målene for opplæringen. Kravene og forventningene må være realistiske, men samtidig ha nok utfordringer, slik at elevene alltid har noe å strekke seg etter. Det er fire grunnleggende premisser eller arbeidsoppgaver for læreren i arbeidet med god klasseledelse: En positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering av en god læringskultur og et læringsfellesskap. Etablering av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger og motivering av elevene. I styringsdokumentene til Oppland fylkeskommune og i handlingsplanene til skolene er tiltak for å øke elevenes læringsutbytte synliggjort. Det jobbes systematisk med dette på alle skolene og det står helt sentralt i lærernes arbeid. Læringsutbytte er også svært viktig i opplæringen i lærebedriftene. 3 Utdanningsdirektoratet 2018, se

20 3.2 Utvikling i videregående opplæring - dokumentasjon på tilstanden For å kunne si noe om tilstanden knyttet til læringsutbytte, brukes blant annet resultatene fra både Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen aktivt. Elevundersøkelsen indikerer hvordan elevene opplever ulike sider ved skole- og læringsmiljøet, mens Lærlingundersøkelsen sier noe om hvordan lærlingene opplever læringsmiljøet i lærebedriftene. Skolemiljø og mobbing dokumenteres i skoleporten.no. Karakterer og eksamensresultater gir et bilde av hvilke resultater som er oppnådd og hvordan utviklingen fra tidligere år har vært. Her hentes dataene fra både skoleporten og Hjernen&Hjertet Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres hver høst ved alle de videregående skolene. I Oppland skal elevene på både Vg1, Vg2 og Vg3 besvare spørsmålene i undersøkelsen. Når resultatene fra Elevundersøkelsen foreligger, er det viktig at disse brukes aktivt både på skolen og hos fylkesopplæringssjefen. Resultatene kan være et godt utgangspunkt for drøftinger med elevene om hvordan læringsmiljøet oppleves og hva som må til for at det skal bli enda bedre. I noen tilfeller avdekker undersøkelsen forhold som må følges opp med tiltak umiddelbart. I andre sammenhenger vil resultatene fra Elevundersøkelsen legge et godt grunnlag for et mer langsiktig arbeid for et godt læringsmiljø. Elevenes svar i Elevundersøkelsen er bearbeidet og systematisert i analyseverktøyet Hjernen&Hjertet og det er gitt fargekoder etter bestemte kriterier. Støtte fra lærerne For å oppnå best mulig utbytte av opplæringen er det viktig at elevene opplever lærere som bryr seg og hjelper til i faglige spørsmål. Gode relasjoner mellom lærere og elever gir også lavere terskel for elevene til å spørre om faglige råd og veiledning. 20

21 Vurdering for læring God vurderingspraksis er viktig for å fremme læring og for at elevene skal ha god innsikt i hva som må til for å få et større utbytte av opplæringen. Det er også viktig at elevene har kompetanse i å vurdere eget arbeid og at lærerne gir elevene anledning til å vurdere eget arbeid. 21

22 Læringskultur For å kunne øke eget utbytte av opplæringen, er det viktig at det er arbeidsro i klasserommet og at det blant elevene er en oppfatning av at det er viktig å jobbe godt med fagene. I en god og læringsfremmende læringskultur er det også viktig at det er greit å gjøre feil og å prøve på nytt. Mestring Det er viktig å oppleve å mestring i læringsarbeidet. Mestring gir motivasjon for nye prestasjoner, og et læringsmiljø preget av mestring og motivasjon gir økt læringsutbytte. 22

23 Elevdemokrati Elevdemokrati er både å forstå hvordan skolen legger til rette for elevrådsarbeid og hvilken innflytelse elevene har på valg av arbeidsmåter i fagene og utarbeidelser av regler og rutiner. 23

24 3.2.2 Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen ble gjennomført høsten 2017 og 428 lærlinger har besvart spørsmålene i undersøkelsen. Forutsetningen for å kunne svare på spørsmålene er at lærlingen har vært i lære i mer enn 11 måneder 1. oktober Overblikk I figuren nedenfor gis et samlet bilde av resultatene fra Lærlingundersøkelsen i skoleåret Skalaen går fra 1-5. Høy verdi tilsvarer positivt resultat. Høyest mulig skår er 5. Skalaen for mobbing går fra Høy verdi tilsvarer negativt resultat. Skåren vises som gjennomsnitt. Overblikk 24

25 Løpende faglig veiledning Medvirkning 25

26 Innsats og selvstendighet 26

27 3.2.1 Læringsresultat Data for læringsresultater er hentet fra Hjernen&Hjertet og viser karakterutvikling for alle elever i Oppland fylkeskommune. Utviklingen i eksamenskarakterer i noen sentrale fag over flere år, gir en indikasjon på utviklingen i elevenes læringsutbytte. I tillegg til utviklingen i eksamenskarakterer, vises også utviklingen i alle karakterer fordelt på nivå (Vg1, Vg2 og Vg3). Matematikk Under vises utviklingen i eksamensresultater i matematikk: 27

28 Norsk Under vises eksamensresultater i norsk: 28

29 Engelsk Under vises eksamensresultater i engelsk: Samlet karaktersnitt Under vises utviklingen de siste tre skoleår i samlet karaktersnitt for alle elever fordelt på utdanningsprogram: Idrettsfag 3,91 3,82 3,75 Kunst, design og arkitektur 3,58 3,70 Medier og kommunikasjon 3,82 3,77 Musikk, dans og drama 4,12 4,02 3,98 Studiespesialisering 4,07 4,01 3,96 Påbygg Vg3 3,60 3,54 3,25 Påbygg Vg4 3,81 3,79 3,70 Bygg- og anleggsteknikk 3,62 3,61 3,44 Design og håndverk 3,35 3,44 3,31 Elektrofag 3,86 3,96 3,83 Helse- og oppvekstfag 3,75 3,66 3,62 Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 3,32 3,54 3,65 Naturbruk 3,97 3,76 3,75 Restaurant - og matfag 3,37 3,33 3,35 Service og samferdsel 3,52 3,47 3,31 Teknikk og industriell produksjon 3,41 3,28 3,27 Total 3,84 3,79 3,73 29

30 Utvikling i samlet karaktersnitt Figuren nedenfor viser resultater for alle skoler i skoleårene og Karakterutvikling beregnes som (karakterpoengsum valgte skoleår - karakterpoengsum forrige skoleår) / 10. Indikatoren viser individuell progresjon Utvikling Vg1 2,94 2,34 0,60 Vg2 3,89 3,90-0,01 Vg3 3,88 3,99-0,11 Total 3,88 3,92-0,04 30

31 3.2.1 Skolemiljø - mobbing I august 2017 trådte de nye endringene i opplæringsloven paragraf 9a om et trygt skolemiljø i kraft. Lovendringen skal sikre nulltoleranse mot mobbing og pålegger alle ansatte i skolen en aktivitetsplikt. Lovendringen skal også gi en raskere og mer effektiv klagebehandling som samtidig er enklere å bruke for foreldre og foresatte. I Elevundersøkelsen er det spørsmål om mobbing. Svarene på disse spørsmålene er ikke systematisert av Hjerne&Hjerte, men i skoleporten.no, som administreres av Utdanningsdirektoratet. Resultatene på spørsmålene om mobbing er fordelt på fylkesnivå, og det er kun resultatene blant Vg1-elevene som er oppgitt. Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Oppland fylke Oppland fylke, Videregående skole, Elevundersøkelsen, Mobbing på skolen (prosent), Alle eierformer, Vg1, Begge kjønn, Alle utdanningstyper - Alle utdanningsprogram Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) 3,4 3,4 2,9 3,9 4,0 2,2 2,2 2,4 1,7 Det er mulig å bryte disse tallene ned på utdanningsprogramnivå. Da ser resultatene slik ut: Idrettsfag Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) Idrettsfag - Vg1 - Oppland fylkeskommune ,5 3,2 3,8 5,5 2,6 1,6 1,3 2,2 2,9 31

32 Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon - Vg1 - Oppland fylkeskommune Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de 7,4. siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de 4,4 3,7 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) 4,4. Musikk, dans og drama Musikk, dans og drama - Vg1 - Oppland fylkeskommune Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de 0,0. 5,3 4,3 6,7 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de. 4,5 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) 0,0. 32

33 Studiespesialisering Studiespesialisering - Vg 1 - Oppland fylkeskommune Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de 1,8 1,6 2,0 1,7 2,6 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de 1,3 1,4 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) 1,7 1,1 Bygg og anleggsteknikk Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? (prosent) Bygg og anleggsteknikk - Vg1 - Oppland fylkeskommune ,3 4,5 5,8 7,8 3,0 Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? (prosent) 1,4 2,4 Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) 2,9 1,6 33

34 Design og håndverksfag Design og håndverksfag - Vg1 - Oppland fylkeskommune Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de. 9,1 2,7 9,3 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de 9,5 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent). 0,0 Elektrofag Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) Elektrofag - Vg1 - Oppland fylkeskommune ,7 7,2 3,6 5,5 2,6 1,8 3,2 4,3 2,2 34

35 Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag - Vg1 - Oppland fylkeskommune Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de 4,4 2,4 1,7 4,4 4,0 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de 3,2 3,0 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) 2,7 1,3 Naturbruk Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) Naturbruk - Vg1 - Oppland fylkeskommune ,3 0,0 0,0 0,0 35

36 Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag - Vg1 - Oppland fylkeskommune Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de 2,8.. 3,4 6,5 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de 5,1. siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent). 0,0 Service og samferdsel Service og samferdsel - Vg1 - Oppland fylkeskommune Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de 3,6 5,6 5,4 7,0 5,0 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de 2,6 1,5 siste månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) 4,4 2,6 36

37 Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriellproduksjon - Vg1 - Oppland fylkeskommune Indikator og nøkkeltall Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste 5,6 8,8 4,2 2,9 11,4 månedene? (prosent) Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste 1,2 2,4 månedene? (prosent) Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? (prosent) 2,3 4,9 37

38 3.3 Tiltak og vurdering av tilstanden Læringsresultater Å måle utbytte av opplæringen i læringsresultater, dvs. karakterer, gir ikke nødvendigvis det hele og fulle bildet av hva elevene sitter igjen med av kunnskaper, ferdigheter og holdninger etter endt opplæring. Det er likevel den beste indikatoren som måler læringsutbytte ved skoleårets slutt. Karakterutviklingen i videregående opplæring i Oppland etter skoleåret kan sammenfattes som generelt positiv, særlig blant elevene på Vg1. Det er noe tilbakegang for elevene på Vg2 og Vg3 i den samlede karakterutviklingen, men her er det variasjoner. Eksempelvis er det svært positive resultater i eksamen Vg3 norsk hovedmål, hvor nivået er høyt med et snitt på 3,6. Det er også verdt å merke seg utviklingen i eksamensresultatene i engelsk på yrkesfag. Her har det siden skoleåret (2,8 i karaktersnitt) vært en jevn positiv utvikling fram til skoleåret (3,2 i karaktersnitt). Også i matematikk er det en positiv utvikling i eksamensresultatene. Dette gjelder både på de studieforberedende utdanningsprogrammene og i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Skolene har jobbet systematisk med å øke læringsutbytte i blant annet norsk og matematikk. Det er gitt forsterket undervisning i matematikk ved noen skoler, slik at elevene er bedre rustet til å gjennomføre og bestå opplæringen i faget. Med forsterket opplæring øker også læringsutbytte. Skolemiljø Skolene skal være et godt sted å være - og et godt sted å lære. Da er det viktig å ha fokus på en god kvalitet så vel i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet, som det faglige læringsmiljøet. Oppland fylkeskommune har flere prosjekter og tiltak for å bygge opp under et godt skolemiljø: Styrket helserådgiverressursen ved flere skoler Tilskuddsmidler for helsefremmende tiltak Fadderordning Drømmeskolen Skolefrokost Kurs i livsmestring Psykolog/terapeut er til stede ved enkelte skoler Alle skoler markerer verdensdagen for psykisk helse Et godt skolemiljø er grunnpilaren for å forebygge mobbing og krenkelser. I forbindelse med den nye lovendringen i opplæringsloven paragraf 9a om elevens skolemiljø, utarbeidet Utdanningsdirektoratet skriver i rundskriv om hva skolene skal gjøre hvis en elev ikke har det godt og trygt på skolen, og informasjon om muligheten til elever og foreldre til å melde saken til fylkesmannen. Kunnskapsdepartementet utarbeidet en god presentasjon som kunne nyttes til å informere skolenes ansatte og på foreldremøter. 38

39 Fylkesopplæringssjefen startet medio august 2017 med å utarbeide rutiner og prosedyrebeskrivelser til støtte for skolene i arbeidet med den nye lovendringen. Rutiner og prosedyrebeskrivelser er lagt inn i kvalitetssystemet til Oppland fylkeskommune. I alvorlige tilfeller og der lærer krenker en elev skal skoleeier kontaktes. En ressursgruppe hos fylkesopplæringssjefen skal bistå skolene raskt med veiledning og gi bistand ut fra ressursgruppens samlede kompetanse og erfaring. Den nye lovendringen har vært tema på hvert rektormøte gjennom skoleåret Det har vært arrangert en samling for skoleeierne i regi av fylkesmannen med gjennomgang av regelverket hvor målgruppen var rektorer, ansatte i skolen, PPT, og skolehelsetjenesten. Fokus på samlingen var rettet mot regelverksforståelsen og det praktisk pedagogiske arbeidet ved skolene. Samlingen ble lagt opp med en kombinasjon av foredrag, diskusjon i grupper og erfaringsutveksling/diskusjoner i plenum. I de årlige dialogmøtene med de videregående skolene i Oppland er elevens læringsmiljø et sentralt tema. I dialog med ledelsen blir tiltak i forbindelse paragraf 9a vurdert om de har ønsket effekt. Elevrådene ved de videregående skolene i Oppland har vært aktive i arbeidet for et godt skolemiljø i henhold til paragraf 9a i opplæringsloven. Elevrådene har vært med på å gjøre rutinene rundt paragraf 9a kjent for elevene på sine skoler. De har hatt et særlig fokus på aktivitetspliktens to delplikter, som å følge med og varsle. Det er vanskelig å si med sikkerhet hvordan effekten av de iverksatte tiltakene har vært. Elevundersøkelsen er gjennomført høsten 2017, kort tid etter lovendringen og før alle tiltak har fått virke over tid. Det er økt bevissthet om mobbing og krenkelser, og alle skolene har etablert nye rutiner både i det forebyggende arbeidet og i oppfølging av situasjoner og hendelser som oppstår. Tallmaterialet om mobbing som presenteres i denne tilstandsrapporten er resultater på fylkesnivå for Vg1-elever fordelt på utdanningsprogram. De gir en indikasjon på at mobbing forekommer, og det er til dels store variasjoner mellom utdanningsprogram. I Elevundersøkelsen høsten 2018 er det flere og mer utdypende spørsmål om mobbing. Det vil gi mer kunnskap både om elever som opplever mobbing og elever som utøver mobbing. Denne kunnskapen vil igjen kunne være et grunnlag for å iverksette nye tiltak for å forebygge mobbing og skape et godt og trygt skolemiljø for alle. Tiltakene som er igangsatt vil forhåpentligvis bidra til en positiv utvikling på resultatene i Elevundersøkelsen høsten Arbeid med skolemiljø vil også på utfyllende måter bli tatt opp blant annet i dialogmøter med skolene. Tiltak og rutiner som er etablert må få virke over tid. Også i Lærlingundersøkelsen går det fram at det forekommer mobbing i lærebedriftene. Dette må følges opp i dialogmøter med lærebedriftene. 39

40 Læringsmiljø Elevundersøkelsen rommer mange spørsmål og gir et utfyllende bilde av sentrale trekk ved læringsmiljøet som spiller inn på elevenes opplæring, læringsresultat og gjennomføring. God relasjon mellom elev og lærer er et viktig trekk ved et godt læringsmiljø. I Elevundersøkelsen er det flere spørsmål som berører dette forholdet, både direkte og indirekte. Et av spørsmålene som indikerer hvordan relasjonen mellom elever og lærer er, er spørsmålet til elevene om læreren bryr seg om dem. Her er det fortsatt slik at nesten en fjerdedel av elevene svarer at noen få, bare en eller ingen lærer bryr seg om eleven. Det er en utfordring som må tas videre i arbeidet med å styrke relasjonen mellom lærer og elev. Figuren illustrerer omfang av tiltak i elevoppfølgingen - viktig å løse mest mulig på lavest mulig nivå. I vurderingsarbeidet er en god profesjonell relasjon mellom lærer og elev en viktig forutsetning for at elevene skal forstå hva som må til for å få et enda større utbytte av opplæringen. Uten god relasjon, vil heller ikke vurderingssamtalene fungere særlig godt. Den uformelle tilbakemeldingen uten karakter er viktig, der elevene får vite hva de må gjøre for å forbedre seg og hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene i fagene. Resultatene i Elevundersøkelsen på disse spørsmålene er omtrent på samme nivå som i fjor. Det innebærer at det er rom for forbedringer. Et annet viktig trekk ved Elevundersøkelsens spørsmål om vurdering, er elevenes muligheter til å vurdere eget arbeid. Dette er et viktig spørsmål som peker framover mot de nye læreplanene som er under utarbeidelse. Kompetanse i å reflektere over egen læringspraksis og å vurdere eget arbeid er viktige forutsetninger for å kunne få enda større utbytte av opplæringen og vite med seg selv hvordan arbeidet med nye og ukjente problemer bør legges opp. 40

41 Et positivt og viktig trekk ved Elevundersøkelsen er svarene på spørsmål om det er greit å gjøre feil. Her svarer 82 prosent av elevene at de er litt eller helt enig i denne påstanden. Dette er viktig og samsvarer godt med et såkalt lærende tankesett. Med et lærende tankesett er det en forutsetning for god læring at elevene tar risiko og tør å ta feil. Når feilen er oppdaget skal elevene på nytt prøve å løse et problem. God læring betyr ikke nødvendigvis rask og effektiv oppgaveløsning, men at elevene trenes i å holde konsentrasjonen over tid og ikke gi opp selv om de står foran komplekse og vanskelige oppgaver. Å prøve på nytt er derfor i seg selv en viktig kompetanse. Mestring er også viktig for elevenes læringsutbytte. I Elevundersøkelsen kan resultater knyttet til mestring leses på to måter. Det er positivt at 82 prosent svarer at de ofte eller alltid klarer oppgavene alene og at 75 prosent svarer at de enten ofte eller alltid forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Det betyr at elevene opplever mestring. På den andre siden er det kanskje mulig å stille spørsmål om svarene gir en indikasjon på at forventingene til elevenes læring er for lave og om de får tilstrekkelige muligheter til å utvikle seg. Et kjennetegn ved et godt læringsmiljø er at elevene møter et høyt ambisjonsnivå, men likevel ikke slik at forventingene er urealistisk høye og bidrar til dårlig mestringsfølelse. Her er det viktig med en god balanse mellom krav som elevene kan strekke seg etter og opplevelsen av mestring. Skolekonkurranser I 2018 er det utarbeidet rammedokument for skolekonkurranser som legger føringer for at skolekonkurranser skal brukes som pedagogisk metode på alle yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolekonkurranser legger til rette arenaer for å utvikle og videreutvikle samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Skolekonkurranser skal bidra til: Økt oppmerksomhet, økt rekruttering og økt kvalitet i opplæringen både i skole og lærebedrifter Økt motivasjon for elever og lærere Arbeidsoppgavene i en skolekonkurranse skal være kjent, og elevene skal gis mulighet til å trene på det som skal skje i konkurransesituasjonen. Dette gir god trening i forhold til eksamen, læretid og avsluttende fag-/svenneprøve. Bedømming av skolekonkurranser gjennomføres av fagarbeidere i bedrifter, lærlinger og aktuelle lærere. I tillegg til skolekonkurranser i de yrkesfaglige utdanningsprogram, gjennomføres det også nasjonale konkurranser innenfor det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. Disse er: Fysikk-OL Biologi-OL Geofag-OL Kjemi-OL Informasjonsteknologi-OL Abelkonkurransen (matematikk) Filosofi-OL 41

42 Å delta i skolekonkurranser gir muligheter for høyt presterende elever samtidig som det gir inspirasjon og kompetanse til skolene. Slik sett bidrar skolekonkurransene til å øke læringsutbyttet for flere elever. Kompetanse Det er gjennomført omfattende kompetansehevingstiltak blant pedagogisk personale, skoleledere, instruktører, faglige ledere, prøvenemndsmedlemmer og andre i videregående opplæring de siste årene. Det gjelder både videreutdanning som gir studiepoeng, kurs og etterutdanning, studiereiser og ulike kompetansehevingstiltak ute på skolene og i lærebedriftene. I skoleåret gjennomførte 45 lærere videreutdanning etter den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet. Dette er en videreutdanningsordning hvor staten dekker store deler av kostnadene, men hvor fylkeskommunen er inne med en egenandel. Det legges godt til rette både økonomisk og praktisk slik at ordningen appellerer til svært mange lærere. Lærerne får styrket sin faglige kompetanse som igjen er viktig for kvaliteten på undervisningen. I tillegg til videreutdanning av lærere, har staten også en ordning for å kvalifisere ansatte som underviser, men som mangler formell faglig og/eller pedagogisk kompetanse. I skoleåret startet ni ansatte i de videregående skolene i Oppland på deltidsstudium i yrkesfaglærerutdanning og ni på praktisk pedagogisk utdanning (PPU). En skoleleder startet i skoleåret opp på rektorutdanningen på Universitetet i Oslo. Utover den videreutdanningen som foregår innenfor de statlige ordningene, så finansierer Oppland fylkeskommune også stipender som dekker utgifter til læremidler og studieavgift for lærere som ikke følger de statlige videreutdanningsordningene. Disse stipendene omfatter også etterutdanningstiltak og studiereiser. Alt i alt ble det i skoleåret utdelt 35 individuelle stipend til etter- og videreutdanning og studiereiser til lærere og skoleledere. Alle de videregående skolene i Oppland er nå IKO-skoler (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elever). Gjennom dette deltar skolene i metodisk kompetanseheving og ulike læringsaksjoner for å styrke og utvikle profesjonsfellesskapet i skolen. Dette bidrar både til å bygge gode systemer for oppfølging av elever, samt gir lærerne bedre metodiske forutsetninger for å kunne iverksette tiltak som bidrar til motivasjon og læringslyst hos elevene. (For mer om kompetanseheving i IKOprosjektet, se kapittel 5.3) Gjennom andre tiltak som FYR, Drømmeskolen, styrking av elevtjenesten m.m. er det også utviklet systematiske kompetansehevingstiltak. Dette er tiltak som hver for seg og sammen er viktige for å styrke kompetansen til lærere og andre ansatte på skolen. (Mer om FYR, se kapitlet 5.3) Hospiteringsordningen legger til rette for at lærere på yrkesfag skal få muligheten til å hospitere ute i bedrift. Det kan gi lærerne viktig innsikt og kompetanse som i neste omgang kommer til anvendelse i opplæringen av elevene. 42

43 En viktig del av utviklingsarbeidet på skolene er å bygge sterke kulturer for erfaringsdeling og refleksjon. Det betyr at lærere og skoleledere lærer av hverandre og sammen finner gode løsninger på utfordringer knyttet til ulike læringssituasjoner. Det er viktig å kunne hente inspirasjon og dele arbeidsmetoder og undervisningsopplegg. Tiltak på tvers av fagseksjoner og avdelinger bidrar til å styrke profesjonsfellesskapet på skolene. Det er viktig for å utvikle skolen som en profesjonell kompetanseorganisasjon. Det er vanskelig å måle effekten av kompetansehevingstiltakene. Faglig kompetanse er viktig for at elevene skal oppleve fagene som engasjerende og motiverende. Dette kommer også fram i Elevundersøkelsen og dialogmøtene med skolene, hvor elevene melder tilbake at faglig kompetente lærere som bruker varierte undervisningsmetoder, gir god læring. Utover at faglige kompetente lærere er viktig for engasjerende og god undervisning, er det også viktig å vurdere kompetansen hos lærerne opp mot de utfordringer som avdekkes i elevundersøkelsen og annen statistikk. Tallene avdekker at det er for mange elever som slutter underveis, det er for lav overgang mellom Vg2 yrkesfag til Vg3/lære og det er for stor andel av ungdommene som er ute av videregående opplæring etter Vg2 yrkesfag. Dette er utfordringer som må møtes med ny og relevant kompetanse. I tillegg til å være dyktige i sine fag, må det også legges godt til rette for at lærerne får mulighet til å styrke og videreutvikle sine i pedagogiske og metodiske kompetanser. Det er satt i gang en rekke forskjellige kompetansehevingstiltak og det forventes at disse tiltakene har god effekt på både gjennomføringen og læringsutbytte til elevene. Videre er det også grunn til å ha forventinger til at kompetansehevingstiltakene vil ha effekt på elevenes læringsmiljø hvor både relasjonen mellom elev og lærer blir enda bedre, elevene opplever at opplæringen er relevant og at alle har progresjon i læringsarbeidet. For skoleåret er de aller fleste av kompetansetiltakene videreført. Det avsettes fortsatt betydelige midler til formålet i budsjettet, og de statlige ordningene bidrar også i stor grad til et betydelig omfang på etter- og videreutdanningen. 43

44 4. Økt samarbeid skole-arbeidsliv 4.1 Innledning Videregående opplæring er det viktigste verktøyet som regional utviklingsaktør 4. For å bygge et bærekraftig velferdssamfunn trenger vi et oppdatert arbeidsliv med plass til alle og arbeidstakere med riktig kompetanse. Ny teknologi er en vesentlig faktor for økonomisk utvikling. Ny teknologi driver innovasjon, både nye tjenester og produkter, og nye produksjonsformer. Det er en målsetning som krever at opplæringstilbudene er relevante for arbeidslivet. Samtidig innebærer innføring av teknologi behov for omstilling, som igjen innebærer nye krav til kompetanse. Omstilling og økt verdiskaping krever at rekrutteringen er i tråd med arbeidslivets behov og at elevene og voksne i større grad fullfører med fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse. Samhandling og samarbeid om et fremtidsrettet og utviklingsorientert arbeids- og samfunnsliv er en forutsetning for å lykkes som regional utviklingsaktør. 4.2 Utvikling i videregående opplæring dokumentasjon på tilstanden For å kunne si noe om tilstanden knyttet til samarbeid skole arbeidsliv, brukes blant annet resultatene fra både Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen aktivt. Elevundersøkelsen indikerer hvordan elevene opplever ulike sider ved samarbeid skole og arbeidsliv, mens Lærlingundersøkelsen sier noe om hvordan lærlingene opplever overgangen til lærebedriftene. For å følge kvalitetsutviklingen i lærebedriftene benyttes årlig rapporteringen fra lærebedrifter for å sjekke ut at opplæringen til lærlinger og lærekandidater er av høy kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Statistikk som belyser søknad til læreplass, overgang til læreplass, antall med overgang til alternativ Vg3 i skole og utviklingen innenfor samfunnskontrakten gir et bilde av hvilke resultater som er oppnådd og hvordan utviklingen fra tidligere år har vært. Her hentes dataene fra både Vigo-database og Hjernen&Hjertet. 4 Strategi for videregående opplæring

45 4.2.1 Elevundersøkelsen Tema fra Elevundersøkelsen 5 som belyser økt formidling til læreplass er: Utdanning- og yrkesrådgivning, både fra grunnskole, Vg1 og Vg2 nivå, både skoleåret og skoleåret Yrkesfaglig fordyping (tidligere Prosjekt til fordyping) fra skoleåret og skoleåret Figur trivsel er ut fra utdanningsprogram elevene har valgt. Undersøkelsen angående trivsel viser for skoleåret og skoleåret Vg1 Elevenes svar på hvor godt fornøyd de er med den rådgivningen de fikk på ungdomsskolen. Elevenes svar på hvor godt fornøyd de er med rådgivningen i videregående 5 Udir.no/informasjon om Elevundersøkelsen 45

46 Resultater fra Vg2- Vg3 46

47 47

48 4.2.2 Lærlingeundersøkelsen Resultatene av Lærlingeundersøkelsen 6 benyttes av lærebedrifter, opplæringskontor, fylkeskommuner og Utdanningsdirektoratet som en hjelp til å analysere og videreutvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsen blir også benyttet i nasjonal forskning i fag- og yrkesopplæringen. 6 Udir.no/informasjon om Lærlingundersøkelsen 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 4.2.3 Årlig rapportering fra lærebedrifter Årlig rapportering fra lærebedrifter Alle godkjente lærebedrifter skal årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger og lærekandidater. Rapporteringen er hjemlet i opplæringslovens paragraf 4-7. Det er foreløpig ikke lagt sentrale føringer for innhold eller praktisk gjennomføring i fylkene. Årlig rapportering skal understøtte fylkeskommunens oppgaver knyttet til høy kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Målet i Oppland er at årlig rapportering fra lærebedrifter skal: Sikre at alle krav i lov og forskrift til godkjente lærebedrifter er oppfylt. Sikre at lærebedriftene opprettholder og utvikler kvaliteten på opplæringen og oppfølgingen. Sikre regelmessig kommunikasjon og dialog mellom fylkeskommunen og lærebedriften. Bidra til en økt samhandling mellom skole og bedrift med mål om økt kvalitet, økt formidling og høyere gjennomføring. Stimulere lærebedriftene til refleksjon rundt egen praksis. Lærebedrift kan godkjennes enkeltvis eller via opplæringskontor der flere lærebedrifter i fellesskap tar opplæringsansvar for lærlinger. I Oppland har om lag 75 prosent av lærlingene lærekontrakt med et opplæringskontor. Lærlingene er plassert i nærmere 750 underliggende medlemsbedrifter. De øvrige 25 prosentene har lærekontrakt i bedrifter som har godkjenning som enkeltstående lærebedrift. De fleste kommunene i Oppland tilhører den siste gruppen. Siden strukturen og organiseringen av opplæringen i de enkeltstående lærebedriftene og i opplæringskontorene er så forskjellig, vil prosessen knyttet til gjennomføring av årlig rapportering i opplæringskontor kontra enkeltstående lærebedrifter bli ulik. 53

54 Prosess årlig rapportering fra enkeltstående lærebedrifter (bedriftene har til sammen ca. 375 løpende lærekontrakter) Prosess årlig rapportering fra opplæringskontor (forkortet til OPL.K.): (Opplæringskontorene har til enhver tid ca løpende lærekontrakter *Statistikk og resultater fra opplæringskontorenes lærlinger på lærlingeundersøkelsen. Høsten 2017 og vinteren 2018 har det vært gjennomført Årlige rapporteringer fra 177 lærebedrifter i Oppland: Rapporteringsform Antall Dialogmøter med Opplæringskontor med 5 lærlinger eller flere 27 Nettbasert svar fra Opplæringskontor med færre en 5 lærlinger 13 Nettbasert svar fra enkeltstående lærebedrifter 137 Totalt 177 I dialogen med opplæringskontorene har fylkeskommunen lagt hovedvekt på: Vurdering av opplæringskontorets resultater fra lærlingeundersøkelsen (Læringsmiljø). Opplæringskontorets systematiske arbeid med pedagogisk kompetanseheving for faglige ledere og instruktører i medlemsbedriftene. Utvikling av samarbeidet mellom opplæringskontoret og videregående skole. Bruk av digitale læringsplattformer for å sikre progresjon og høy kvalitet i opplæringen. 54

55 Dialogmøtene ble gjennomført på Lillehammer. Det er stor variasjon i aktivitetsnivå og hvordan virksomheten er innrettet i det enkelte opplæringskontor. Jevnt over vurderer fylkeskommunen at opplæringskontorene leverer god kvalitet på sine tjenesteområder. Dette underbygges med at 95,2 prosent (mot 89,4 prosent foregående år) av lærlingene i siste periode har bestått fag- /svenneprøven. Opplæringskontorene bidrar til å øke formidlingsmulighetene i et bredt arbeidsmarked, samtidig som kvalitetsutvikling er prioritert. På samme måte som i opplæringskontorer har også de enkeltstående lærebedriftene blitt veiledet individuelt. Når man vurderer resultatene på spørringene ser man at bedriftene generelt er dyktige til å fokusere og utvikle områder som bidrar til godt læringsmiljø og økt læringsutbytte Yrkesfaggarantien Tabellen viser status per for elever som startet opp i alternativt Vg3 i yrkesfaggarantien. Formidlingen fortsetter utover høsten slik at antallet som går over i lære antas å øke for Oppstartskurs Fått læreplass I alt.vg3 per Fullført alt.vg Gjennomført fagprøve Bestått fagprøve Andel bestått 80 % 100 % 55

56 4.2.5 Samfunnskontrakten Figuren viser utviklingen i andelen som er formidlet ordinært ut i lærebedrift og andelen totalt formidlet inkludert alternativt Vg3. Andel reelle søkere er høyere enn de som er formidlet, rekruttering av flere lærebedrifter er derfor fortsatt viktig. 100,0 % Samfunnskontrakten: Andel reelle søkere formidlet per ,0 % 93,4 % 91,8 % 90,0 % 88,8 % 88,6 % 89,2 % 85,0 % 80,0 % 86,1 % 84,4 % 82,7 % 85,5 % 83,4 % 81,2 % 80,9 % 83,8 % 87,4 % 85,2 % 75,0 % 70,0 % 73,9 % Andel formidlet inkl. alt.vg3 Andel formidlet ordinært Kilde: Vigo 56

57 4.2.6 Antall søkere til læreplass Figuren viser utviklingen i søkertall og formidling i perioden per Søkertallene viser reelle søkere. Søkertallene viser reelle søkere per 1. oktober, (dvs. søkere som ikke har trukket søknaden sin på grunn av skole, arbeid eller lignende i løpet av formidlingen). Utviklingen viser at i alt 107 søkere ikke ble formidlet til lærebedrift men er da formidlet til yrkesfaggarantien, alternativ Vg3 i skole. Formidlingen forsetter ut året og erfaringsmessig vil flere få læreplass. Antall søkere til læreplass Søkere per Formidlet totalt per (inkl. alt.vg3) Formidlet ordinært Alt.vg Kilde: Vigo 57

58 4.2.1 Overgang for Vg2-elever i yrkesfaglig utdanningsprogram Tabellen viser yrkesfaglige utdanningsprogram som rekrutterer til læreplass, definert som alle yrkesfaglige Vg2 bortsett fra automatisering, data og elektronikk, landbruk og gartnernæring, helseservicefag, hudpleie, andre år av treårige studiekompetansegivende løp, andre år av fireårige yrkes- og studiekompetansegivende løp og programområder på Vg2 innen vekslingsmodellen. Utdanningsprogram Antall elever Overgang til lære 7 % Ikke i lære 8 % Bygg og anleggsteknikk % % Design og håndverk % 2 33 % Elektrofag % % Helse- og oppvekstfag % % Naturbruk % % Restaurant og matfag % % Service og samferdsel % % Teknikk og industriell produksjon % % Totalt % % Kilde: Vigo 4.3 Tiltak og vurdering av tilstanden Det er behov for flere fagarbeidere. Ulike forsknings- og kompetansemiljøer og nasjonal statistikk viser at det vil være behov for flere fagarbeidere i alle yrker fram i tid. Det er behov for at videregående opplæring møter utfordringene og endringer i kompetansebehov som arbeids- og næringsliv står overfor med omstillingsdyktige arbeidstakere. Temaer nedenfor er tiltak som ses i sammenheng med vedtak fra fylkestinget og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument: Forberedelse til læretid Elevundersøkelsen for skoleåret viser at Vg1 elevene for det meste var fornøyd med den yrkes- og utdanningsrådgivningen de fikk på ungdomstrinnet og før overgangen til videregående opplæring. Etter overgangen gir elevene et mer negativt svar på hvor fornøyd de er med yrkes- og utdanningsrådgivningen på Vg1. Det gjelder kunnskap om ulike yrker og kunnskap om videre utdanning, ut over videregående opplæring. Dette kan være en av del av årsaken til at elever mister motivasjon og slutter på Vg1 i løpet av de første månedene, jf. statistikk over elever som slutter i videregående opplæring. Det er ikke bare rådgivningstjenesten som har ansvaret for å gi tilstrekkelig nok utdannings- og yrkesrådgivning. Ett tiltak vil være å invitere opplæringskontor i regionen, som skolen samarbeider med, til å møte elevene ved oppstart av skoleåret og til å delta på første foreldremøte etter oppstart på Vg1. Her vil elevene og foreldre/foresatte få informasjon fra bedriftene på spørsmål om behovet for rekruttering og kompetansekrav for å bli lærling i aktuelle lærefag. 7 Overgang til lære: Omfatter både lærlinger og lærekandidater 8 Ikke i lære: Omfatter både elever som er i annen opplæring og som er ute av opplæring. Annen opplæring kan være påbygging, alternativt Vg3 eller omvalg/repetisjon. 58

59 På Vg2 og Vg3 er elevene som har deltatt i undersøkelsen i stor grad fornøyd med utdannings- og yrkesrådgivningen de har fått. Sammen med erfaringer fra praksis i faget yrkesfaglig fordyping (sekstimer på Vg1 og ni timer på Vg2) er utdannings- og yrkesrådgiving viktig for at eleven kan ta bevisste valg for videre utdanning og eller læretid. Faget yrkesfaglig fordyping (YFF) og samarbeidsarenaer Det er utarbeidet egen Strategiplan for yrkesfaglig fordyping 9 og for Lærings- og utviklingsteam (LUT). Dette skal forsterke mulighetene for å lykkes bedre med målsetningen i faget på en systematisk og enhetlig måte. Strategiplan for YFF skal benyttes av alle videregående skoler i Oppland som har yrkesfaglig utdanningsprogram. Strategiplanen gjelder både lærefag som avsluttes med læretid i bedrift og fag der yrkesutdanningen fullføres i skole. Endringene følges opp skoleåret for å se om ønsket effekt oppnås. Det er utarbeidet felles mal for lokale læreplaner i yrkesfaglig fordypning 10 som tar utgangspunkt i de nasjonale kompetansemålene på Vg3-nivået for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Ny felles mal for lokal læreplan og nytt skjema til dokumentasjon av elevens opplæring skal bidra til økt forutsigbarhet i faget, uavhengig av hvilken videregående skole eleven går på. Nye maler skal bidra til at arbeidslivet kan møte skolene med de samme forventningene til organisering av faget uavhengig av hvilken videregående skole bedriften skal samhandle med. Godt forarbeid, forutsigbarhet og løpende dialog mellom skole og bedrift gjennom praksisperioder kan være avgjørende for elevens motivasjon og elevens kvalifisering til læreplass. Det nasjonale arbeidet med Samfunnskontrakten for flere læreplasser blir sett i sammenheng med gjennomføringen av faget yrkesfaglig fordyping og muligheten for en læreplass. Rapporteringene fra skolen viser at det arbeides målrettet for at elevene skal få praksisopplæring i bedrift. Det er fortsatt en prioritert oppgave å gi faget et godt innhold slik at elevene får erfaring og praksis i flere lærefag og i flere bedrifter hvis eleven ønsker det. Faget skal organiseres slik at elevene får innsikt i og samtidig god kjennskap til arbeidslivets behov for kompetanse. Faget skal gis den oppmerksomhet og ressurser som læreplanen i faget har fastsatt. Målet med den nye yrkesfaglige tilbudsstrukturen 11 er bl.a. at utdanningstilbudene skal bli mer relevante for arbeidslivet. Videre at rekrutteringen er i tråd med arbeidslivets behov og at elevene i større grad skal fullføre med fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse. For å nå målsetningen må flere igangsatte tiltak ses i en sammenheng. Elevene bør benytte utdanning og yrkesrådgivningen mer aktivt. Elevene bør oppfordres til å benytte faget Utdanningsvalg i grunnskolen timer fra 8-10 trinn. 9 Oppland.no opplæring: Strategiplan for Yrkesfaglig fordypning (YFF) 10 udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn... /yrkesfaglig-fordypning/. 11 udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/nye-lareplaner-pa-yrkesfag/

60 Timetallet i faget yrkesfaglig fordyping både på Vg1 og Vg2 skal benyttes ute i aktuelle bedrifter slik at elevene får økt kunnskap om yrket. Kompetanse for lære gjennom Yrkesfaglærerløftet. Som tidligere år viser Lærlingeundersøkelsen og Elevundersøkelsen at praksis i faget yrkesfaglig fordyping har betydning for om de får læreplass. Samarbeidsarenaen Lærings- og utviklingsteam (LUT) Samarbeidsarenaen Lærings- og utviklingsteam (LUT), er et fora for forpliktende samarbeid mellom skole og lærebedrifter innen yrkesfagene. Dette er en arena for å drive opplæring med lokal tilpasning, i tråd med læreplanens intensjoner. Samarbeidsarenaen skal sikre helhet og sammenheng i det 4-årige opplæringsløpet og skal bidra til å omsette læreplanen til faglig god opplæring. Rapporteringen fra skolene for skoleåret viser at enkelte skoler har alle sine elevene ute i bedrift i faget. En annen skole melder om at gjennom faget yrkesfaglig fordypning har skolen fått økt tilgang til praksisplasser som igjen har ført til nye godkjente læreplasser. En skole rapporter at alle elvene på Vg1 skal ut i bedrift i minst to forskjellige lærefag for å velge riktig Vg2-løp. Noen få skoler har utfordringer med å benytte yrkesfaglig fordypning fullt ut på Vg1 spesielt innenfor elektro og teknikk og industriell produksjon. Elevenes deltakelse i LUT skal bidra til å øke kvaliteten på opplæringen og at samarbeidet videreutvikles i tråd med utviklingen i fagområdene. Elevens og lærlingens stemme skal høres, respekteres og ivaretas i opplæringen. Sammensetningen og antall medlemmer i LUT skal være hensiktsmessig og tilpasset skolens og bedriftenes behov. Rapportering fra skolene viser at lærefagets egenart styrer omfanget på møter og hvilke temaer som drøftes i møtene. Der LUT fungerer blir de lokale læreplanene og YFF- arbeidet jevnlig kvalitetssikret. Det gjennomføres bedriftsbesøk for å sikre at elevene er trygge på at de velger praksisplass som vil gi muligheter for læreplass. Det registreres en utvikling i å involvere ungdomstrinnet som ledd i å sikre rekruttering i flere lærefag. Dette gir ungdom innsikt i behovet for de grunnleggende ferdigheter gjennom praksisnær opplæring. Noen faglærere har ukentlig kontakt med faglige ledere i bedrifter vedrørende vurdering og utvikling av elevens praksis og eventuelle behov for praksis i en annen bedrift. Det samarbeides om vurderingsskjema som inkluderer elevens sosiale kompetanse. Eleven skal være kjent med hva som vurderes. Kompetanseheving gjennom praksisfeltet. Tar i bruk arbeidsplassen som læringsarena. Lærere hospiterer i lærefag de har liten eller ingen kompetanse i fra før. 60

61 Samfunnskontrakter for flere læreplasser 13 Karriere Oppland fikk oppdraget med å organisere arbeidet gjennom lokale arbeidsgrupper. Partene i arbeidslivet er sentrale aktører i arbeidsgruppene. Regionalt arbeide med samfunnskontrakter har som målsetning at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Våren 2018 har arbeidsgruppene i regionene avklart hvilke lærefag den enkelte region trenger rekruttering i: Valdres: Helsefag, tømrerfag og anleggsmaskinførerfag Lillehammer: Helsefag og reiselivsfag Hadeland: Helsefag og salgsfag Nord- og Midt- Gudbrandsdal: Helsefag og tømrerfag Gjøvik: Helsefag, salgsfag og bilfag Kartleggingen og konkretiseringen har bidratt til økt innsats fra bedrifter og bransjer for å rekruttere elever i aktuelle lærefag. Det gjøres gjennom samarbeid med videregående skoler, lærere og gjennom å delta i nettverkssamlinger som rådgivere fra ungdomsskoler og videregående jevnlig inviter til. Arbeidet med samfunnskontrakten for flere læreplasser viser også utfordringene med at elevene ikke nødvendigvis velger de lærefagene det er behov for rekruttering til, og heller ikke lærefag der det er ledige læreplasser. Signaler fra enkelte regioner er at fastboende ungdom i større grad blir i regionen etter fullført læretid. Ungdom som ikke har tilknytning til regionen der de går i lære, reiser ofte etter fullført opplæring. Behovet for rekruttering og kompetanse er stort. Lærebedrifter opplever det derfor ressurskrevende at ungdom reiser etter fullført yrkesutdanning. Karriere Oppland rapporter om at voksne som gjennomfører opplæring blir derimot værende i regionen. Formidling til læreplass i Oppland var bra i Selv om formidlingen har vært bra, er det fortsatt bransjer og bedrifter i regionene i Oppland som ønsker større rekruttering. Det er behov for fleksible systemer for kompetansebygging og rekvalifisering av arbeidskraft i et arbeidsliv i rask endring. Det er videre behov for en tilpasset kvalifisering for minoritetsspråklige for utdanning eller jobb. 13 Regjeringen.no/contentassets/19ab875ae1a344fba3290d362c053112/samfunnskontrakt_flere_laereplasser20 16_2020.pdf 61

62 Yrkesfaggarantien for elever som ikke får læreplass En yrkesfagmotivator har ansvaret for å følge opp elever som ikke har fått tilbud om læreplass eller tilbud om Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Yrkesfagmotivatorens rolle ved den enkelte videregående skole er å: Kartlegge årsak til at eleven ikke har fått læreplass. Samarbeide med lokalt næringsliv, ansatte på skolen og rådgivere i aktuelle lærefag. Det er gjennomført et målrettet arbeid for å øke tilgangen til læreplasser, samt å gjøre elevene bedre kvalifisert for læreplass. Ressursbruken skal økes fra skoleåret slik at yrkesfagmotivatorene får en stillingsressurs på minimum 50 prosent. Yrkesfagmotivatorene skal få et økt ansvar for læreplassrekruttering og promotering av yrkesfag. I tillegg vil yrkesfagmotivatoren få et medansvar i å redusere antall elever som slutter, øke overgangen fra Vg2 til lære og øke gjennomføringen. Det er utarbeidet et årshjul med ulike aktiviteter som skal understøtte formålet med Yrkesfagenes år. 14 Fylkeskommunen samarbeider med lærebedrifter/opplæringskontor og andre for å gjennomføre lokale tiltak for å øke interessen for yrkesfagene. Tiltak og aktiviteter er forankret i regionale arbeidsmarkedsbehov. Målgruppen er elever i grunnskole, elever i videregående skole og deres foresatte. For at rådgivere til enhver tid skal ha god kunnskap om muligheter innen yrkesfagene, inviteres bransjer og faglærere til nettverkersamlinger for rådgivere fra ungdomsskole og videregående skole. Det er gjennomført yrkes- og utdanningsmesser hvor målgruppen er elever fra ungdomstrinnet. Dette er møteplasser hvor lokalt arbeidsliv og videregående skole viser hvilke muligheter som finnes. Kompetansemuligheter gjennom hospitering Rapporteringene fra skolene viser at hospitering 15 som kompetansehevende tiltak blir benyttet, mens andre skoler ikke benytter tildelte ressurser på hospitering. Hospitering gir mulighetene for oppdatert kunnskap og kompetanse om aktuelle yrkesfag og faglig metoder som bedrifter og bransjer benytter. Denne innsikten er viktig når lærere sammen med elevene forbereder praksisperioder. Når lærere hospiterer samtidig som eleven er i praksis, utvikles relasjoner med eleven i en annen kontekst og gir eleven mulighet til å fortelle og vise mestring i sitt fag. En skole rapporterer at målrettet arbeid med hospitering over år, er et viktig tiltak for å oppnå en god relasjon til ansvarspersoner i lærebedrifter og til egne elever. 14 yrkesfag.no/om-kampanjen-yrkesfagenes-ar oppland.no/fagomrader/opplaring/opplaring-i-bedrift/hospitering/ 62

63 Trivsel og faglig utvikling i læretid Lærlingeundersøkelsen viser at lærlinger i utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant og matfag og teknikk og industriell produksjon opplever mobbing. Lærlingene ved andre utdanningsprogram rapportere at de opplever lite mobbing og de får hjelp og støtte av kollegaene og er en del av det sosiale miljøet på arbeidsplassen. Lærlingeundersøkelsen viser videre at lærlingene i utdanningsprogrammene naturbruk og restaurant og matfag ikke trives så godt i læretiden. Lærlinger innenfor samme utdanningsprogram rapporterer at de har svakere innsats og selvstendighet i sitt arbeid. Overgangen fra Vg2 til lære Overgangen fra Vg2 i yrkesfag til lærebedrift har i flere år vært et satsingsområde i Oppland. Fylkeskommunens strategi for å øke overgangen fra Vg2 gir resultater, selv om det er en svak nedgang i antall søkere til læreplass i NHOs kompetansebarometer viser at 6 av 10 bedrifter i Innlandet svarer at de har et udekket kompetansebehov. Det er en tydelig økning i behovet fra tidligere år. Når antallet elever går ned i flere regioner, kan det bli en utfordring å rekruttere fremtidige arbeidstakere gjennom lærlingeordningen. Et tiltak vil være at lærebedrifter inngår i et klyngesamarbeid med videregående skoler og andre kunnskapsmiljøer som fagskole, høyskole og universitet. Bedriftenes samarbeid med videregående skoler om yrkesfaglig fordyping er og blir viktig for å etablere kontakt med aktuelle elever. Trenger 7000 fagarbeidere SSB anslår at vi med dagens gjennomføringsandel vil Norge mangle inntil fagarbeidere i I forhold til Innlandets andel av befolkningen vil Innlandet fylke mangle mer enn 7000 fagarbeidere. Skal vi komme dit må vi starte tidlig, allerede i barnehagen. I grunnskolen må det satses på håndverksfag, teknologifag og karriereveiledning. I videregående skole er det relevante lærefag det er behov for. Her må næringslivet være tett på i utformingen av innholdet. Høyskolene må få tydelig beskjed gjennom styringsdialogen, hvordan fagene bør settes sammen, slik at de blir relevante for næringslivet. Og, det må bli mer praksis i studiene. 16 Lærlingeundersøkelsen viser at antallet lærlinger i utdanningsprogrammene: Restaurant- og matfag og service og samferdsel vet for lite om fag-/ og svenneprøven. Gjennomføring av fag-/svenneprøver og kompetanseprøver skal ses i sammenheng med fylkeskommunens oppstartsamlinger. For å sikre at flest mulig får nødvendig innsikt i den avsluttende prøven, skal dette være tema i møter i Lærlingsog utviklingsteam våren Lærlingeundersøkelsen viser i år som i fjor at lærlingenes dokumentasjon kan bli bedre. Som forberedelse til læretid skal elevene lære å dokumentere egen læringsaktivitet fra Vg1. 16 NHOs Kompetansebarometer

64 Lærlingene skal forholde seg til dette kravet fra første dag i lærebedriften. Dokumentering av utført arbeid er et kompetansekrav ved den avsluttende fag-/svenneprøven og hjemlet i forskrift til opplæringsloven. Den teknologiske utviklingen går raskt og digitalisering endrer måten vi lever, samhandler og kommuniserer på. Teknologiske endringer fører til økt behov for digital kompetanse. Det er rapportert om følgende behov: Digital kompetanse til bruk i klasserommet som pedagogisk og didaktisk metode. Digital kompetanse i bruk av elektroniske plattformer i samarbeid mellom alle aktører i grunnopplæringen. Lærlingeundersøkelsen viser videre at lærlingene i naturbruk og service og samferdsel ønsker mer eller bedre løpende faglig vurdering. Lærebedrifter vil få tilbakemelding om lærlingenes ønsker. Videre trenger lærlingene informasjon om hvordan resultatene fra Lærlingeundersøkelsen benyttes i fylkeskommunens kvalitetsarbeid. Utvikling i løpende lærekontrakter overgangen fra Vg2 til læretid Fylkeskommunens strategi for å øke overgangen fra Vg2 og ut i lære gir resultater. Selv med gode resultater viser bedriftsundersøkelsen fra NAV 17 at det er særlig vanskelig for arbeidsgiver å få tak i: Helsefagarbeidere Tømrere og snekkere Elektrikere Rørleggere og VVS- montører Yrker innen bygg- og anleggsnæringen Kokker Det er nasjonal utfordring med rekruttering innen ovennevnte lærefag. Utfordringen innenfor ulike bransjer og i den enkelte lærebedrift i Oppland er å gi opplæring til flere lærlinger enn som i dag får tilbud om læreplass. For eksempel i elektrikerfaget tas det normalt inn en lærling per instruktør. Begrunnelsen reguleres i strenge sikkerhetskrav og opplæringen skal forholde seg til læreplanen og forskrift for elsikkerhet. Opplærings- og utdanningstilbudet skal tilpasses og samsvare med arbeidslivets behov. Arbeidet med å øke overgangen fra Vg2 til læretid skal videreføres og videreutvikles for å styrke rekrutteringen, kvaliteten og øke gjennomføringen i årene framover. 17 nho.no/.../kompetansebarometer/nhos-kompetansebarometer resu... 64

65 5. Økt gjennomføring 5.1 Innledning Økt gjennomføring i videregående opplæring har siden 2010 vært en stor nasjonal satsning. Utdanningsdirektoratet publiserte i august tall for skoleåret som viser at på landsbasis er det rekordmange som fullfører videregående opplæring, men forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag er fortsatt for stor. Det samme utviklingstrekk er det også innenfor videregående opplæring i Oppland. I tillegg til utfordringen med å gjennomføre og bestå yrkesfaglige utdanningsløp, har Oppland for mange elever som slutter i videregående. Disse to områdene har hatt høy prioritet de senere år og er videreført for skoleåret Dette kapitlet vil bære preg av disse utfordringene og belyse hvordan Oppland har prioritert og arbeidet med temaene i skoleåret Utviklingen i videregående opplæring - dokumentasjon på tilstanden For å kunne si noe om tilstanden knyttet til økt gjennomføring, brukes SSB statistikk som belyser gjennomføringen i et femårsperspektiv. Resultatene fra Elevundersøkelsen benyttes for å følge yrkesfagelevenes opplevelse av hvordan lærerne tilpasser undervisningen i fellesfagene til den yrkesretningen eleven har valgt. Resultatene etter skoleåret innenfor overganger, antall elever som slutter i skole, heving av lærekontrakter, fullføringsgraden i skole og fullføringsgraden etter læretid viser resultater som er oppnådd og hvordan utviklingen fra tidligere år har vært. Her hentes dataene fra både Vigo-database og Hjernen&Hjertet. Data fra Vigo-database og Hjernen&Hjertet benyttes for å se på resultater fra ett isolert skoleår, eller på overgangen mellom to skoleår. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), gjennomføringsstatistikken, viser flere skoleår sett i sammenheng, med utgangspunkt i elevkull og hvordan utviklingen i Oppland er sammenlignet med landet Gjennomføringstall fra SSB femårs-målingen SSB måler gjennomføring fem år etter påbegynt Vg1. Gjennomføringstallene viser hvor stor del av elevene og læringene som har gjennomført og bestått videregående opplæring innenfor normert tid eller i løpet av fem år. En del elever som ikke fullfører i løpet av fem år, fullfører på et senere tidspunkt. Indikatoren er derfor også et mål på effektiviteten til utdanningssystemene, ikke bare et mål på hvor mange som oppnår kompetanse på videregående nivå totalt sett. 18 Udir.no/gjennomføring i videregående opplæring 65

66 Figur: Fylkesoversikt fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring i Kilde: SSB 66

67 Tabellen viser landsoversikt for fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring første gang. Gjennomføringen for landet har økt med ett prosentpoeng fra 2011-kullet til 2012-kullet. Landet har en positiv utvikling av prosentandelen som slutter underveis i opplæringen. Hele landet Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Startet 2008 Startet 2009 Startet 2010 Startet 2011 Startet 2012 Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 57 % 56 % 56 % 57 % 56 % 59 % 58 % 59 % 13 % 13 % 13 % 13 % 14 % 14 % 15 % 15 % 5 % 5 % 6 % 6 % 6 % 5 % 6 % 5 % 7 % 7 % 7 % 7 % 8 % 7 % 6 % 6 % Sluttet underveis 18 % 18 % 17 % 16 % 16 % 15 % 15 % 14 % Kilde: SSB Tabellen viser fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring første gang. Fullført og bestått innen fem år har en positiv utvikling fra 2011-kullet med 71 prosent til 2012-kullet på 75 prosent. Tabellen viser også at Oppland over år har en høyere prosentandel av elever som slutter innenfor et kullene sammenlignet med landsgjennomsnittet. Definisjon av sluttet underveis: Elever som slutter i løpet av skoleåret eller etter endt skoleår uten å starte på et nytt utdanningsløp. Oppland Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Startet 2008 Startet 2009 Startet 2010 Startet 2011 Startet 2012 Fullført og bestått på normert tid 56 % 56 % 56 % 56 % 54 % 58 % 57 % 59 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 13 % 13 % 11 % 14 % 16 % 14 % 14 % 16 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 4 % 4 % 5 % 6 % 6 % 6 % 5 % 5 % Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 8 % 7 % 8 % 7 % 7 % 6 % 7 % 4 % Sluttet underveis 19 % 20 % 19 % 17 % 17 % 16 % 17 % 17 % Kilde: SSB 67

68 Tabellen gir detaljert informasjon om kullet og hvor i opplæringsløpet eleven slutter uten å starte opp igjen i videregående opplæring i løpet av femårsmålingen. I alt elever startet på Vg1 høsten 2012, av disse har 396 elever (dvs. 17 prosent) sluttet i videregående opplæring uten å fullføre videregående opplæring. Gjennomføring i løpet av fem år for elever som startet i Vg1 høsten 2012 og elevens status etter fem år. 05 Oppland I alt Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått Startet på Vg3/i lære, men sluttet i løpet av siste året Bestått Vg2, men startet ikke i Vg3 Gjennomført Vg2, ikke bestått Startet på Vg2, men sluttet i løpet av andre året Bestått Vg1, men startet ikke i Vg2 Gjennomført Vg1, ikke bestått Startet på Vg1, men sluttet i løpet av første året Antall Alle utdanningsprogram Studieforberedende utdanningsprogrammer Yrkesfaglige utdanningsprogrammer Kilde: SSB Begge kjønn Kvinner Menn Begge kjønn Kvinner Menn Begge kjønn Kvinner Menn

69 Tabellen viser fullføringsgrad over tid fordelt på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram og kjønn. For 2012-kullet har Oppland en positiv økning på fullføringsgraden både på studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram. Fullført 2009-kullet Fullført 2010-kullet Fullført 2011-kullet Fullført 2012-kullet Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Alle elever 70 % 70 % 0 % 73 % 72 % -1 % 73 % 71 % -2 % 74 % 75 % 1 % Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram 83 % 88 % 5 % 86 % 88 % 2 % 86 % 87 % 1 % 87 % 58 % 55 % -3 % 59 % 59 % 0 % 60 % 58 % -2 % 60 % 60 % 0 % Gutter 66 % 64 % -2 % 67 % 67 % 0 % 69 % 66 % -3 % 70 % 69 % -1 % Jenter 76 % 75 % -1 % 78 % 78 % 0 % 78 % 78 % 0 % 80 % 81 % 1 % Kilde: SSB 90 % 3 % Figuren viser gjennomføringen etter fem år for 2012-kullet med utgangspunkt i hvilken kommune eleven kommer fra. Gjennomføring etter fem år 2012-kullet med utgangspunkt i hvilken kommune eleven kommer fra 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 2,6 3,8 0 5,1 5,1 4,9 17,2 11,1 17,915,618,722,9 15,6 14,6 12,9 13 8,7 6,5 14,830,8 16,1 22,2 8,3 5 3,6 9,8 7,7 5,4 1,6 6,8 6,3 8,6 6,9 5,4 4,3 4,3 2,8 4,9 3,2 1,1 4,9 4,5 6,8 3,4 3,1 2,7 0 4,6 32,7 29, ,8 19,5 20,6 16,7 23,8 17,918,818,7 11,5 14, ,913,912,2 17,116,614,917,219,2 15,1 12,5 4,1 5,4 3 4,3 3,4 2,8 2,4 1,1 3,4 4,3 5,3 4,8 5,1 2,2 3, ,7 7,1 3,2 3,6 26, ,7 3,6 8,3 13,322,6 19,4 18, , ,7 53,860,3 53,8 56,3 54,7 58, ,4 51, ,8 42,9 69,7 74,2 68,2 61,365, ,3 56,4 48,8 96,2 10 % 0 % Fullført på normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Sluttet underveis Fullført på mer enn normert tid Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Kilde: SSB 69

70 5.2.2 Fullført og bestått etter ti år Tabellen viser prosentandelen av elever og lærlinger som fullfører og består inne ti år fordelt på fylke Fullført og bestått innen 10 år for 2007-kullet Fullført og bestått innen 10 år Andel fortsatt i videregående utdanning (uten å ha fullført) Andel registrert Vg2, ikke bestått Andel sluttet underveis Hele landet 79 % 1,2 4,9 14,7 Uoppgitt fylke 54 % 1,6 6,0 38,0 Finnmark 69 % 1,7 6,5 23,2 Østfold 74 % 0,9 6,8 18,4 Nordland 75 % 1,8 4,5 18,7 Troms 75 % 0,9 5,5 18,6 Vestfold 77 % 1,3 6,5 15,2 Oppland 77 % 1,2 5,8 16,0 Buskerud 78 % 0,8 5,0 16,4 Hedmark 79 % 1,1 5,0 14,6 Telemark 79 % 1,5 3,9 15,8 Aust-Agder 79 % 2,1 3,5 15,6 Vest-Agder 80 % 1,0 4,2 14,9 Hordaland 80 % 1,4 5,0 13,2 Nord-Trøndelag 80 % 1,7 3,8 14,9 Rogaland 81 % 1,6 3,6 13,5 Møre og Romsdal 81 % 0,8 4,6 13,7 Akershus 82 % 1,1 4,6 12,3 Oslo 82 % 0,8 6,7 10,4 Sør-Trøndelag 82 % 1,2 4,5 12,4 Sogn og Fjordane 86 % 1,3 3,2 9,7 Kilde: SSB 70

71 5.2.3 Fullføringsgrad i skole i Oppland for skoleåret Fullføringsgrad per skole Tabellen viser samlet fullføringsgrad per skole for elever som har fullførtekode alternativ opplæringsplan og fullført og bestått Alternativ opplæringsplan* (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 3,0 % 88,5 % 3,5 % 2,6 % 2,4 % Vinstra vidaregåande skule 2,5 % 85,3% 5,0 % 3,4 % 3,7 % Gausdal videregående skole 0,0 % 86,2 % 5,9 % 5,1 % 2,8 % Lillehammer videregående skole 3,2 % 81,7 % 7,3 % 4,3 % 3,5 % Gjøvik videregående skole 1,7 % 83,9 % 6,2 % 3,7 % 4,4 % Lena-Valle videregående skole 3,1 % 79,3 % 8,6 % 3,8 % 5,2 % Raufoss videregående skole 2,4 % 81,0 % 5,5 % 6,0 % 5,1 % Hadeland videregående skole 5,5 % 83,5 % 3,2 % 3,6 % 4,1 % Dokka videregående skole 5,3 % 77,9 % 11,8 % 1,5 % 3,4 % Valdres vidaregåande skule 2,6 % 85,2 % 5,1 % 3,5 % 3,7 % Samlet for Oppland, ,0 % 83,2 % 6,0 % 3,8 % 3,9 % Antall elever, Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll og Vigo. Fullføringsstatistikken inneholder fullførtkode: B, I, M, A og S, men ikke fullførtkode H eller ukjent. Holder på (H), gis når eleven holder på med utdanningen og ikke har fått en endelig fullførtkode. *Fullførtkode A: Eleven har opplæring med mål om grunnkompetanse. Fullføringsgrad for minoritetsspråklige elever Tabellen viser prosent og antall minoritetsspråklige elever som har fullført men ikke bestått og antall som slutter i løpet av skoleåret sammenlignet med elevgruppa totalt sett. Fullføringsgrad for minoritetsspråklige elever Alternativ opplæringsplan (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Andel i prosent 4 % 67 % 14 % 9 % 6 % Totalt for Oppland Antall minoritetsspråklige elever baserer seg på elever som ved innsøking til videregående opplæring har oppgitt et annet morsmål enn norsk. 71

72 Fullføringsgrad påbygging Tabellen viser fullføringsgrad for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, helår Alternativ opplæringsplan Fullført og bestått Fullført, ikke bestått Mangler grunnlag for vurdering Sluttet Nord-Gudbrandsdal vgs. 0,0 % 80,0 % 20,0 % 0,0 % 0,0 % Vinstra vgs. 0,0 % 81,0 % 9,5 % 0,0 % 9,5 % Lillehammer vgs. 0,0 % 80,0 % 3,3 % 6,7 % 10,0 % Raufoss vgs. 0,0 % 90,3 % 6,5 % 0,0 % 3,2 % Hadeland vgs. 0,0 % 77,3 % 13,6 % 0,0 % 9,1 % Dokka vgs. 0,0 % 68,4 % 31,6 % 0,0 % 0,0 % Valdres vgs. 0,0 % 95,0 % 0,0 % 5,0 % 0,0 % Samlet i Oppland ,0 % 82,2 % 11,0 % 1,8 % 4,9 % Samlet i Oppland % 77 % 14 % 2 % 7 % Samlet i Oppland % 70 % 14 % 7 % 9 % Samlet i Oppland % 61 % 25 % 6 % 9 % Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll og Vigo Tabellen viser fullføringsgrad for Vg4 ½-årig påbygging til generell studiekompetanse Vg4 påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse, halvår Alternativ opplæringsplan Fullført og bestått Fullført, ikke bestått Mangler grunnlag for vurdering Sluttet Lillehammer vgs. 0,0 % 92,9 % 7,1 % 0,0 % 0,0 % Raufoss vgs. 0,0 % 81,3 % 12,5 % 0,0 % 6,3 % Samlet i Oppland ,0 % 86,7 % 10,0 % 0,0 % 3,3 % Samlet i Oppland % 93 % 7 % 0 % 0 % Samlet i Oppland % 93 % 7 % 0 % 0 % Samlet i Oppland % 77 % 19 % 0 % 4 % Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll og Vigo Utvikling av fullføringsgrad per skole Tabellen viser utviklingen av fullføringsgrad per skole for elever som har fullførtekode alternativ opplæringsplan og fullført og bestått. Fullført og bestått, inkl. alternativ plan, pr skole 14/15 15/16 16/17 17/18 Nord-Gudbrandsdal vgs. 87 % 87 % 88 % 91 % Vinstra vgs. 87 % 88 % 87 % 88 % Gausdal vgs. 81 % 80 % 84 % 86 % Lillehammer vgs. 82 % 83 % 84 % 85 % Gjøvik vgs. 83 % 85 % 86 % 86 % Lena-Valle vgs. 80 % 80 % 86 % 82 % Raufoss vgs. 74 % 82 % 81 % 83 % Hadeland vgs. 87 % 87 % 88 % 89 % Dokka vgs. 81 % 83 % 87 % 83 % Valdres vgs. 84 % 88 % 90 % 88 % Samlet i Oppland 82 % 84 % 86 % 86 % 72

73 Utvikling av fullføringsgraden per skoleåret i Oppland 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Fullføringsgrad per skoleår, Oppland 5% 4% 4% 4% 4% 4% 3% 4% 4% 6% 7% 4% 5% 3% 4% 4% 3% 4% 10% 13% 9% 9% 7% 6% 12% 12% 12% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 40 % 30 % 20 % 10 % 74% 74% 76% 76% 79% 79% 81% 83% 83% 0 % Fullført og bestått Fullført, ikke bestått Sluttet Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll og Vigo Alternativ opplæringsplan Mangler grunnlag for vudering Sommerskolen Figurene viser utviklingen i antall som deltar og består sommerskolen. Sommerskolen 2017 Sommerskolen Kroppsøving Engelsk Naturfag Matematikk Deltatt Fullført Bestått Kroppsøving Engelsk Naturfag Matematikk Deltatt Fullført Bestått 73

74 76,2 % 76,2 % 70,8 % 90,3 % 85,0 % 84,2 % 94,5 % 93,4 % 100,0 % 95,0 % 90,0 % 90,9 % 92,6 % 89,5 % 88,9 % 91,3 % 89,4 % 100,0 % 100,0 % 93,3 % 95,2 % 93,1 % 80,0 % 96,6 % 94,4 % 95,7 % 100,0 % 96,4 % Fullføringsgrad etter læretid Figuren viser antall lærlinger, lærekandidater, elever i alternativt Vg3 i skole og praksiskandidater som er oppmeldt til prøve Antall prøver Lærling Lærekandidat Elev alt.vg3 i skole Praksiskandidat Kilde: Vigo Figuren viser andel bestått fagprøve per år for lærlinger, lærekandidater, elever i alternativt Vg3 i skole og praksiskandidater. Andel bestått fagprøve per år Lærling Lærekandidat Elev vg3 i skole Praksiskandidat Kilde: Vigo

75 5.2.5 Overganger Overgang fra grunnskolen til Vg Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til Vg1 98,4 % 98,4 % 98 % Kilde: SSB Informasjon om endring i overgangsstatistikken Figurene og tabellene om overganger er produsert i verktøyet Hjernen&Hjertet, datakilde er Vigo. Resultatene viser avvik fra tidligere års rapporter. Det er derfor også valgt å bytte de historiske dataene fra tidligere, med dataene fra Hjernen&Hjertet for en mest mulig relevant sammenligning av data på samme utvalg. Overgang fra Vg1 til Vg2 Figurene viser overgang i videregående opplæring for elever som fullførte forrige skoleår. Overganger 19 telles slik: Elever som fullførte forrige skoleår ved en videregående skole i Oppland, fordelt etter status per 1.oktober året etter. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 - Oppland 95% 90% 92% 92% 90% 84% 88% 87% 88% 89% 83% 84% 87% 88% Studieforberedende Yrkesfaglig Samlet % Kilde: Hjernen&Hjertet/Vigo 19 Om beregningene: Indikatoren viser fordeling av overganger mellom valgte skoleår og etterfølgende skoleår. Overganger beregnes for trinnene Vg1 og Vg2. Data importeres fra VIGO. Til forskjell fra indikatoren Fullført og Bestått, måler denne indikatoren andelen med ordinær progresjon, repetisjon på lavere eller samme trinn og ut av VGO etter ett år. Indikatoren viser andelen elever som har ordinær progresjon mellom valgte skoleår og etterfølgende skoleår. Overganger mellom offentlige og private skoler er inkludert i beregningene. 75

76 Overgang fra Vg2 til Vg3/lære 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/læreplass - Oppland 96% 97% 97% 98% 97% 84% 82% 86% 85% 77% 73% 72% 75% 74% Studieforberedende Yrkesfaglig Samlet % Kilde: Hjernen&Hjertet/Vigo Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3/lære ved de videregående skolene Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved de videregående skolene i , og som har ordinær progresjon til neste trinn. Antall elever i parentes. Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 91 % (192) 84 % (168) Vinstra vidaregåande skule 92 % (165) 88 % (137) Gausdal videregående skole 84 % (92) 96 % (91) Lillehammer videregående skole 88 % (363) 87 % (272) Gjøvik videregående skole 92 % (390) 88 % (361) Lena-Valle videregående skole 87 % (222) 82 % (201) Raufoss videregående skole 86 % (118) 73 % (112) Hadeland videregående skole 85 % (308) 83 % (247) Dokka videregående skole 83 % (97) 78 % (80) Valdres vidaregåande skule 92 % (156) 75 % (109) Total overgang % (2103) 84 % (1878) Total overgang % (2184) 85 % (1971) Total overgang % (2223) 86 % (1991) Total overgang % (2223) 82 % (1851) Kilde: Hjernen&Hjertet/Vigo 76

77 Overgang fra Vg1 til Vg2 fordelt på utdanningsprogram Tabellen viser overganger fra Vg1 til Vg2 fordelt på utdanningsprogram. Antall elever i parentes. Ordinær progresjon Repetisjon på lavere eller samme trinn Ute av videregående opplæring etterfølgende skoleår Idrettsfag 89 % (148) 4 % (7) 7 % (12) Kunst, design og arkitektur 79 % (11) 21 % (3) 0 % (0) Medier og kommunikasjon 95 % (77) 0 % (0) 5 % (4) Musikk, dans og drama 90 % (79) 5 % (4) 6 % (5) Studiespesialisering 90 % (638) 4 % (30) 6 % (41) Bygg- og anleggsteknikk 86 % (167) 8 % (16) 6 % (11) Design og håndverk 88 % (37) 2 % (1) 10 % (4) Elektrofag 94 % (158) 4 % (7) 2 % (3) Helse- og oppvekstfag 89 % (358) 6 % (25) 5 % (20) Naturbruk 90 % (65) 10 % (7) 0 % (0) Restaurant - og matfag 80 % (65) 15 % (12) 5 % (4) Service og samferdsel 80 % (127) 12 % (20) 8 % (12) Teknikk og industriell produksjon 88 % (173) 6 % (12) 6 % (12) Total, % (2103) 6 % (144) 5 % (128) Kilde: Hjernen&Hjertet/Vigo Overganger fra Vg2 til Vg3 fordelt på utdanningsprogram Tabellen viser overganger fra Vg2 til Vg3 fordelt på utdanningsprogram. Antall elever i parentes. Ordinær progresjon Repetisjon på lavere eller samme trinn Ute av videregående opplæring etterfølgende skoleår Idrettsfag 99 % (173) 1 % (2) 0 % (0) Kunst, design og arkitektur 88 % (14) 0 % (0) 13 % (2) Medier og kommunikasjon 97 % (62) 0 % (0) 3 % (2) Musikk, dans og drama 97 % (62) 2 % (1) 2 % (1) Studiespesialisering 97 % (658) 1 % (6) 2 % (15) Bygg- og anleggsteknikk 73 % (121) 8 % (13) 19 % (32) Design og håndverk 80 % (16) 10 % (2) 10 % (2) Elektrofag 84 % (132) 8 % (12) 9 % (14) Helse- og oppvekstfag 79 % (298) 8 % (30) 13 % (50) Naturbruk 69 % (44) 6 % (4) 25 % (16) Restaurant - og matfag 48 % (39) 13 % (11) 39 % (32) Service og samferdsel 77 % (142) 4 % (7) 19 % (35) Teknikk og industriell produksjon 65 % (117) 13 % (24) 22 % (39) Total, % (1878) 5 % (112) 11 % (240) Kilde: Hjernen&Hjertet/Vigo 77

78 Detaljert om overganger for Vg2-elever i yrkesfaglig utdanningsprogram Tabellen viser status høsten 2018 for de elevene som i skoleåret fullførte Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram i Oppland. Andelen av overgang til lære er størst innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. Antall elever i parentes. Her vil det være hensiktsmessig å flere kategorier i sammenheng. Kategorien "Ikke i opplæring" er sammensatt. Her vil man finne søkere til lærekontrakt og opplæringskontrakt som ikke har lyktes i å finne lære-/lærekandidatplass, og som har takket nei til alternativt Vg3. Man vil også finne et vesentlig antall personer som har hatt opplæring med mål om planlagt grunnkompetanse. Disse elevene følger sin individuelle opplæringsplan, og vil ikke nødvendigvis ha noe mål om progresjon fra Vg2 til Vg3. Kategorien vil også inkludere elever som fullførte Vg2 yrkesfag, men som av andre grunner valgte å ikke søke videre skolegang eller opplæring i bedrift. I lære Alternativt Vg3 i skole Yrkes- og studiekompetanse 20 Påbygging 21 Omvalg/ repetisjon Ikke opplæring Bygg- og anleggsteknikk 61 % (101) 2 % (4) 2 % (3) 8 % (13) 8 % (13) 19 % (32) Design og håndverk 20 % (4) 5 % (1) 55 % (11) 0 % (0) 10 % (2) 10 % (2) Elektrofag 48 % (75) 6 % (9) 20 % (32) 10 % (16) 8 % (12) 9 % (14) Helse- og oppvekstfag 27 % (103) 4 % (14) 10 % (36) 38 % (145) 8 % (30) 13 % (50) Naturbruk 17 % (11) 2 % (1) 47 % (30) 3 % (2) 6 % (4) 25 % (16) Restaurant - og matfag 35 % (29) 4 % (3) 4 % (3) 5 % (4) 13 % (11) 39 % (32) Service og samferdsel 43 % (79) 8 % (14) 9 % (17) 17 % (32) 4 % (7) 19 % (35) Teknikk og industriell produksjon 49 % (89) 7 % (13) 3 % (5) 6 % (10) 13 % (24) 22 % (39) Total for Oppland 40 % (491) 5 % (59) 11 % (137) 18 % (222) 8 % (103) 18 % (220) Totalt for Oppland % (498) 3 % (39) 17 % (216) 17 % (213) 11 %(141) 14 % (175) Totalt for Oppland % (472) 7 % (87) 17 % (212) 16 % (197) 10 % (126) 13 % (161) Totalt for Oppland % (425) 4 % (52) 16 % (191) 17 % (211) 12 % (146) 17 % (205) Kilde: Hjernen&Hjertet/VIGO Omvalg/repetisjon Figuren viser prosentvis fordeling av ordinær progresjon. I Hjernen&Hjertet er dette de eneste indikatorene på omvalg, og ikke spesifiserte hva omvalget innebærer. Kilde: Hjernen&Hjertet/VIGO 20 Inkluderer opplæring som har Vg3-opplæringsløp i skole, slik som dataelektronikerfaget, automatiseringsfaget, landbruk, hudpleie og helsesekretær. I tillegg inkluderer opplæringen også grunnkompetanse fagopplæring i skole 21 Påbygging inneholder: Overgang fra Vg2 BUSK/HASK. 78

79 5.2.7 Fravær Figuren viser gjennomsnittlig fraværsutvikling i Oppland Gjennomsnittlig fravær i Oppland Fravær, dager Fravær, timer Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll Tabellen viser gjennomsnittlig fravær per skole for Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer Dokka videregående skole 5 9 Gausdal videregående skole 7 14 Gjøvik videregående skole 7 17 Hadeland videregående skole 5 14 Lena-Valle videregående skole 6 14 Lillehammer videregående skole 6 15 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 5 8 Raufoss videregående skole 5 13 Valdres vidaregåande skule 6 13 Vinstra vidaregåande skule 6 15 Total Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 79

80 Tabellen viser gjennomsnittlig fravær per utdanningsprogram for Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer Idrettsfag 6 12 Kunst, design og arkitektur 9 27 Medier og kommunikasjon 7 18 Musikk, dans og drama 5 22 Studiespesialisering 5 13 Påbygg Vg Påbygg Vg4 2 5 Bygg- og anleggsteknikk 5 14 Design og håndverk Elektrofag 4 10 Helse- og oppvekstfag 8 12 Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Naturbruk 4 13 Restaurant - og matfag Service og samferdsel 8 17 Teknikk og industriell produksjon 5 12 Total Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 80

81 5.2.8 Elever som slutter i skole Tabellen viser elever som sluttet på skolen skoleåret etter telledato Tallene er korrigert for elever som startet et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. Bygg- og anleggsteknikk Dokka videregående skole Gausdal videregående skole Gjøvik videregående skole Hadeland videregående skole Lena-Valle videregående skole Studiespesialisering ,4 % 1,4 % Teknikk og industriell produksjon ,7 % 7,0 % Total ,8 % 3,6 % Avbrudd i prosent av elevtallet ,1 % 2,8 % 4,2 % 3,9 % 5,0 % 3,3 % 2,3 % 4,8 % 3,7 % 3,6 % 3,8 % Avbrudd i prosent av elevtallet ,7 % 3,3 % 3,0 % 3,1 % 3,3 % 4,6 % 3,1 % 6,4 % 2,9 % 1,9 % 3,6 % Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll Lillehammer videregående skole Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Raufoss videregående skole Valdres vidaregåande skule Vinstra vidaregåande skule Total Avbrudd i prosent av elevtallet Avbrudd i prosent av elevtallet ,9 % 4,7 % Design og håndverk ,6 % 18,8 % Elektrofag ,7 % 2,3 % Helse- og oppvekstfag ,4 % 4,6 % Idrettsfag ,3 % 1,4 % Kunst, design og arkitektur 1 1 3,2 % 0,0 % Medier og kommunikasjon ,4 % 3,8 % Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 3 3 2,5 % 5,3 % Musikk, dans og drama ,9 % 4,5 % Naturbruk 8 8 4,3 % 2,3 % Påbygging ,2 % 4,0 % Restaurant - og matfag ,5 % 7,0 % Service og samferdsel ,3 % 6,6 % 81

82 Årsak til at elevene slutter i skolen Tabellen viser årsaken til at elevene slutter i skolen. Tallene er kontrollert for elever som starter på annen skole eller annet utdanningsprogram. Av de som oppgir skifte av skole eller utdanning som avbruddsårsak, er det likevel ikke alle som faktisk fortsetter opplæringen samme skoleår. Sluttet, årsak Prosent Antall Personlige årsaker 38,4 % 94 Stort fravær 15,1 % 37 Annen årsak/ikke oppgitt 14,3 % 35 Skolelei/motivasjon 9,8 % 24 Feilvalg 9,4 % 23 Fått arbeid 4,1 % 10 Flyttet 3,7 % 9 Sluttet skal begynne i lære 1,6 % 4 Begynt på annen skole 0,8 % 2 Fagvansker 0,8 % 2 Ikke møtt 0,8 % 2 Permisjon 0,8 % 2 Bytte nytt kurs samme skole 0,4 % 1 Total 245 Kilde: Vigo Heving av lærekontrakter Figuren viser utviklingen innenfor hevinger av lærekontrakter/opplæringskontrakter per ett bestemt år og status per året etter. Hevede kontrakter i forhold til løpende Løpende kontrakter per Hevinger i perioden Kilde: Vigo 82

83 Spesialundervisning Tabellen viser antall vedtak om spesialundervisning i videregående skole i prosent av elevtallet for skoleåret Skole Antall elever Elever med vedtak Prosent Nord-Gudbrandsdal % Vinstra % Gausdal % Lillehammer % Gjøvik % Lena-Valle % Raufoss % Hadeland % Dokka % Valdres % Total % Kilde: Vigo Figuren viser forholdet mellom antall elever tatt inn med behov for spesialundervisning og antall vedtak. Spesialundervisning i videregående opplæring Antall elever tatt inn med behov for spesialundervisning Antall elever med vedtak om spesialundervisning 83

84 Planlagt grunnkompetanse Tabellen viser antall elever og lærekandidater med planlagt grunnkompetanse pr. skoleår Vg Vg Vg Lærekandidat Sum Kilde: Vigo Opplæringsløpet for disse elevene og lærekandidatene er i stor grad individuelt tilpasset, men felles er at de går for reduserte mål det skoleåret de er registrert med planlagt grunnkompetanse. Gruppen lærekandidater kan inneholde elever som har stryk i programfag eller flere enn to fellesfag. Noen av elevene vil på sikt kunne oppnå vitnemål eller fag-/svennebrev Minoritetsspråklige elever Tabellen viser antall minoritetsspråklige elever, antall elever som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og elever som er i særskilt språkopplæring. Skoler Antall minoritetsspråklige Elever som har fått enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Elever i særskilt språk-opplæring Nord-Gudbrandsdal vgs * Vinstra vgs * Gausdal vgs Lillehammer vgs * Gjøvik * Lena-Valle * Dokka Hadeland ** Valdres * Raufoss Samlet i Oppland * Forholdet mellom antall enkeltvedtak og deltakere i særskilt språkundervisning 22 skal ideelt sett være likt. Erfaringer fra flere av skolene er derimot at elevenes motivasjonen øker med en fleksibilitet i tilnærmingen, f.eks. noen elever deltar på eget initiativ eller etter anbefaling av lærere underveis i skoleåret, når undervisningen er lagt til fritimer eller etter skoletid. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring gir rettigheter og det er derfor viktig at elever med behov får rettighetene formalisert gjennom vedtak. Det jobbes kontinuerlig med å finne best praksis for elevene og sikre oppfølging av rutiner. ** 15 elever går i en egen innføringsklasse. 22 Særskilt språkopplæring, opplæringslova paragraf 3-12 kan være: 1. Forsterket norskopplæring slik at eleven får tilstrekkelig norskkunnskap til å følge ordinær undervisning i skolen. 2. To-språklig opplæring i fag, dvs. undervisning av tospråklig lærer på elevens eget morsmål og norsk 3. Undervisning på elevens eget morsmål for elever som har dårlig utviklet begrepsapparat i eget språk, viktig for å kunne tilegnet seg et nytt språk. 84

85 Elevenes tilbakemelding på yrkesretting av fellesfagene (FYR) Yrkesretting: Lærerne i fellesfag og yrkesfag - Vg1. Data fra Elevundersøkelsen: Vg1 elevenes tilbakemelding på hvordan de opplever yrkesretting i fellesfag resultatene ligger på samme nivå som for skoleåret Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Trinn Vg1. Spørsmålene stilles kun til elever på Vg1 og Vg2. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. 85

86 Yrkesretting: Lærerne i fellesfag og yrkesfag - Vg2. Data fra Elevundersøkelsen: Vg2 elevenes tilbakemelding på hvordan de opplever yrkesretting i fellesfag resultatene ligger på samme nivå som for skoleåret Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Der inkluderes kun data for elever med Trinn Vg2. Spørsmålene stilles kun til elever på Vg1 og Vg2. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Data importeres fra Conexus. 86

87 5.3 Tiltak og vurdering av tilstanden Følgende tiltak ses i sammenheng med vedtak fra fylkestinget i desember 2017 og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring 23 gjelder både for den som følger ordinær opplæring og for den som mottar spesialundervisning. I den ordinære opplæringen har ikke eleven rett til noen særskilt tilrettelegging. Spesialundervisning er derimot en individuell rett eleven har i de tilfellene eleven trenger ekstra tilrettelegging utover det ordinære tilbudet. Et godt overgangsarbeidet fra grunnskolen til videregående opplæring tillegges stor vekt for å sikre en god oppstart og et godt planlagt løp i videregående opplæring. Faget yrkesfaglig fordypning (YFF) og utprøving på ulike praksisplasser er tiltak som bidrar til økt motivasjon og gjennomføring. Det er lite kunnskap om effekten av spesialundervisningen i videregående opplæring. Derfor har Nordisk institutt for studier og innovasjon, forskning og utdanning, (NIFU) fått i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å starte en landsomfattende evaluering av spesialundervisning i videregående opplæring med oppstart høsten NIFU ser for seg at innholdet i rapporten kan bli brukt i regjeringens planlagte stortingsmelding, Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole, som legges fram høsten Tilpasset opplæring for minoritetsspråklige 24 I skoleåret er det registrert 599 minoritetsspråklige elever i Oppland, 25 se kapittel Statistikk viser at flere av de minoritetsspråklige elevene har utfordringer med å gjennomføre og bestå videregående opplæring, se kapittel Minoritetsspråklige elever har rett til særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven. Skolene rapporterer at totalt 202 av de 599 minoritetsspråklige elevene hadde vedtak om særskilt språkopplæring. I Oppland tilbys i hovedsak særskilt norskopplæring Særskilt språkopplæring kan også være morsmålsopplæring og tospråklig opplæring Skolene rapporter at det er 203 elever som har språkutfordringer og har behov for tilrettelagt opplæring. Skolene rapportere videre at minoritetsspråklige elever har forventninger om å gjennomføre videregående opplæring innenfor normert tid. Det er behov for mer informasjon og en bedre realitetsorientering til ansatte og elever i grunnskole og læringssenter før inntak til videregående skole. 23 Utdanningsdirektoratet: Tilpasset opplæring for alle elver 24 Utdanningsdirektoratet: Tilpasset opplæring og minoritetsspråklige elever 25 Elevens avkryssing i Vigo-søknad. 87

88 Organisering av tilbud for minoritetsspråklige varierer mellom skoler, fra egen innføringsklasse på Hadeland, til andre skoler som tilbyr fra en til fire timer med særskilt norskopplæring per elev i uken. Den enkelte skole tilpasser undervisningen på bakgrunn av kartlegging av elevens forutsetninger. Kombinasjonsklasser er et tilbud som ble gitt i samarbeid med Lillehammer og Nordre Land kommuner. Tilbudet ble gitt ved Lillehammer og Dokka videregående skoler for skoleåret Tilbudet ble gitt til elever både fra grunnskolen og videregående opplæring. Kommunen hadde totalt 31 elever i kombinasjonsklasser, 21 elever på Lillehammer vgs og 10 elever på Dokka vgs. Imidlertid var det kun syv elever med rett til videregående opplæring som benyttet seg av tilbudet. Fylkesopplæringssjefen mener dette er et lavt antall elever utfra antatt behov i denne målgruppen. Muligheten for kombinasjonsklasser vil bli vurdert i flere regioner. Det er behov for mer målrettet informasjon om tilbudet til elever og foresatte. Derfor er det laget en informasjonsfilm som viser tilrettelegging for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring. Filmen viser tilpasset opplæringen for elever som skal lære norsk, i tillegg viser filmen tilbudet som gis i kombinasjonsklasser. Filmen inngår i fylkesopplæringssjefens satsning på informasjon og veiledning til kommuner, læringssenter, ungdomsskoler, rådgivernettverk osv. Det er behov for en bedre kartleggingspraksis for denne elevgruppen hvor det tydeliggjøres mål, delmål og progresjon. Kartleggingsverktøyet FLORO 26 skal benyttes i dette arbeidet. Ansatte i PPT skal kurses i FLORO fra høsten Yrkesretting fellesfagene Yrkesretting av fellesfagene27 (FYR) er et tiltak innenfor yrkesfaglig for å gjøre undervisningen mer relevant for elevene, spesielt innenfor fagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag (FYR). Samarbeid mellom programfaglærere og fellesfaglærere gir elevene mer sammenheng og helhet i opplæringen og er med på å vise at fellesfagene og programfagene er like viktig i yrkesutøvelsen. Yrkesretting (FYR) har vært prioritert i Oppland siden oppstarten i I skolens rapportering fra skoleåret kan en lese at: Når programfaglærere og fellesfaglærere gjennom emneplanlegging skaper naturlig sammenheng mellom fellesfagene og programfagene økes relevansen for elevene Når fagene er tilpasset valgte utdanningsprogram får fagene økt relevans for elevene Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) må videreføres og utvikles gjennom etablert fast samarbeid mellom lærere på yrkesfag og fellesfaglærerne på skolen. Møtetid som sikrer; tverrfaglig samarbeid, erfaringsdeling og koordinering både på avdeling og på tvers av avdelinger på skolen. Det pekes også på behov for en sterkere motivering for at flere lærere benytter hospitering ute i bedrift. 26 FLORO-verktøyet kartlegger fonologiske ferdigheter hos minoritetsspråklige. 27 Utdanningsdirektoratet: Yrkesretting og relevans i fellesfagene 88

89 Svarene i Elevundersøkelsen i kapittel , signaliserer at elevene ønsker mer yrkesretting av fellesfagene; norsk, engelsk, matematikk, naturfag og kroppsøving, Vg2 elevene uttrykker et sterke ønske enn Vg1 elevene. Elevene signaliserer at: Fellesfagene i liten grad er tilpasset utdanningsgrammet til eleven Elevenes inntrykk er at fellesfaglærerne har liten innsikt i hva elevene kommer til å møte i læretiden I undervisningen i fellesfagene brukes det få eksempler fra yrkesfag IKO-en modell for identifisering, kartlegging og oppfølging Oppland fylkeskommune deltar sammen med fire andre fylkeskommuner i et nasjonalt prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet. Forskningsansvarlig er Høgskolen i Oslo (OsloMet) og Akershus fylkeskommune deltar som mentorfylke. Forskningsprosjektet avsluttes formelt i februar IKO er en forkortelse for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging. Hovedmålet med IKO-modellen er å forhindre frafall og øke gjennomføringen. IKO-modellen innebærer systematisk identifisering og kartlegging av faglige og sosiale utfordringer. I arbeidet med å finne tiltak for den enkelte elev er det viktig at den enkelte skole og lærer benytter ulike pedagogiske verktøy 28. I forskningsprosjektet deltar fem skoler (betegnes som tiltaksskoler), som tok i bruk modellen i Disse videregående skolene er: Lillehammer, Nord-Gudbrandsdal, Hadeland, Lena-Valle og Gjøvik. Årskullene som er grunnlaget for forskningsprosjektet er: Vg1 2016/2017 Vg1 + Vg2 2017/2018 Vg2 + Vg3 2018/2019 Kontrollskolene er: Vinstra, Valdres, Raufoss, Gausdal og Dokka videregående skoler. Forskningsprosjektet har gitt fylkeskommunene adgang til å ta i bruk modellen på Vg1 for kontrollskolene fra skolestart høsten Fra skolestart 2018 er modellen tatt i bruk på alle skoler. Underveisrapport fra IKO-forskningsprosjekt Det ble utarbeidet en underveisrapporten i forskningsprosjektet ved årsskiftet 2017/2018 som viser: Implementering av IKO-modellen har bidratt til mer systematikk ved skolens oppfølging av elevene, og raskere igangsettelse av tiltak for de elevene som har utfordringer faglig og/eller sosialt. 28 Tilpasset opplæring, yrkesretting av fellesfagene (FYR), hospitering, skolekonkurranser, faget yrkesfaglig fordypning, vurdering for læring, kvalitetsgruppa, erfaringsdeling mellom kollegaer og mellom skoler. 89

90 Lærerne ved tiltaksskolene bekrefter at de har fått bedre tilgang til informasjon om elevene fra ungdomsskolene. Informasjon som de får tilgang til er karakterer i fag, fravær og om eleven har kommet inn på førsteønsket med mer. Spørreundersøkelsen blant lærerne tyder også på at implementering av modellen har ført til at lærerne er tettere på oppfølgingen av tiltakene overfor elevene. De samme funnene ses også ved skolene i Oppland etter skoleåret Les rapporten i sin helhet; Systematisk oppfølging av frafall. En klynge-randomisert evaluering av IKO-modellen 29 Forskerne ved Høgskolen i Oslo og Akershus følger utviklingen ved skolene, gjennom spørreundersøkelser og registerdata, observasjon og kvalitative intervjuer av skoleledelse, rådgivere, lærere og elever. Kompetansehevingstiltak i IKO-modellen: Identifisering - Kartlegging - Oppfølging Elever som står i fare for å falle fra trenger lærere med god didaktisk og pedagogisk kompetanse og en skole med systematikk i oppfølgingen av enkeltelever. Modellen bygger derfor på tre viktige hovedkomponenter: Strukturkomponenten o Strukturkomponenten kommer på plass gjennom implementering av strukturen i og organiseringen av selve modellen. Holdningskomponenten o I holdningskomponenten ligger det at lærere må ønske at alle elever skal få en best mulig opplæringssituasjon. Kompetansekomponenten o Kompetansekomponenten skal sikre at lærere tilbys målrettet didaktisk og pedagogisk kompetanseheving. Ledelsen må sikre praksisendring gjennom pedagogisk ledelse. I arbeidet med IKO er det utviklet et omfattende kompetansehevingstiltaket av Høgskolen i Innlandet, dette er delt inn i tre faser med vekt på kompetanse, holdninger og kultur. Fase 1: Målsetting: Skoleledelsen har en felles forståelse av hvorfor skolen deltar i utviklingsarbeidet, hva det handler om og hvilken egeninnsats som kreves av alle deltakerne Fase 2: Målsetting: Skolens ansatte har felles forståelse for hva et lærende tankesett 30 innebærer for profesjonaliteten, og hva slags betydning dette får for den enkelte, skolens kollektive praksis og elevenes læring 29 Høgskolen i Oslo og Akershus 30 Lærende tankesett: Er troen på egne muligheter til å lære og mestre nye oppgaver. Et lærende tankesett er å forstå at personlige kvaliteter og evner kan endres og utvikles og at det vi har medfødt ikke spiller en så vesentlig rolle fordi det er hva vi selv gjør som er avgjørende. Et lærende tankesett fører i større grad til en livslang interesse for og lyst til å lære, i motsetning til et låst tankesett der man etterstreber umiddelbar prestasjon og kortvarige resultater. Kilder: blant annet Carol Dweck 90

91 Fase 3: Lærerne i klasserommet og endring i praksis. Systematisk gjennomføring av planlagte justeringer av undervisningspraksis og vurderingspraksis med mål om at elevene skal få et større læringsutbytte. Målsettingen er at "Med et rikt didaktisk repertoar og prinsippet om lærende tankesett, utnytter lærerne sitt pedagogiske handlingsrom i tilretteleggingen av elevenes læring, og deler erfaringer og refleksjoner kollektivt Evaluering Tiltaksskolene: Lillehammer, Nord-Gudbrandsdal, Hadeland, Lena-Valle og Gjøvik vgs, har skoleåret 2017/2018 gjennomført fase 1 og 2. Fra høsten 2018 har skolene startet opp med fase 3. Kontrollskolene: Vinstra, Valdres, Raufoss, Gausdal og Dokka vgs, har skoleåret starter opp med fase 1 og 2. Figur som illustrere metodikken i IKO-modellen 91

92 I skolens rapportering på skoleåret gir flere av skolene positive tilbakemeldinger på IKOverktøyet og metodikken. Tilbakemeldingene går blant annet på at: IKO-møtestrukturen har videreutviklet samarbeidet ved skolen, både på system- og individnivå. Tettere samarbeid mellom avdelingsleder for tilrettelagt undervisning/spesialundervisning, rådgivergruppa og den pedagogisk psykologiske tjenesten (PPT) oppleves positivt. Samarbeid har ført til bedre oppfølging av elevgrupper og enkeltelever slik at flere gjennomfører og består. Andre melder om at IKO-strukturen i elevoppfølgingsarbeidet bidrar til utvikling av egen kompetanse. Når lærer melder inn bekymringer rundt elever blir oppfølgingsmøtet en arena for refleksjon rundt egen praksis. Elever som slutter Statistisk Sentralbyrås (SSB) fem-årsmåling viser at Oppland over flere år på rad har flere elever som slutter i videregående opplæring sett i forhold til resten av landet, jf. kapitlene og Av de elevene som startet i videregående opplæring i 2012 er det i alt 17 prosent av elevkullet som har sluttet, i antall utgjør dette 396 elever. SSB sin fem-årsmåling viser at utfordringen er størst på yrkesfag, hvor i alt 348 av de 396 elever som slutter kommer fra yrkesfaglig utdanningsprogram. Statistikken viser at utfordringen er størst for gutter på yrkesfag. I alt 231 gutter på yrkesfag slutter i videregående opplæring. For å kunne sette inn målrettede tiltak ble det for skoleåret igangsatt et kartleggingsarbeid for å få bedre oversikt og kunnskap om elever som slutter i videregående opplæring ved den enkelte skole. *Tabell som viser resultatet etter kartleggingen: 280 elever sluttet i videregående skole 2017/ elever sluttet på Vg1 (46 %) 131 elever sluttet før 1.11 (46 %) 119 elever har som mål å starte på skolen igjen (43 %) 128 elever sluttet pga. personlige og helserelaterte utfordringer (46 %) *Den manuelle kartleggingen kan ikke sammenlignes fullt ut med statistikk over sluttet i skolen per 1.10 som vises i kapittel Kartleggingen teller alle som skulle startet på skolen 20.8 og de som starter etter Kartleggingen viser at skolene har god oversikt over de elevene som har sluttet, og mange har hatt tett oppfølging. Kartleggingen bekrefter at det er behovet for kunnskap og tiltak for elever med psykiske og helserelaterte utfordringer. Kartleggingen viste at kun 2 prosent slutter under læretid. Imidlertid er det en for stor andel som ikke starter i lære og heller ikke i Vg3. Denne gruppen skal kartlegges i større grad til neste år. 92

93 Fylkesopplæringssjefen ønsker å gjøre en ny kartlegging høsten 2018 og ved skoleslutt i Dette vil gi en bekreftelse på om funnene fra skoleåret 2017/2018 er tendenser eller tilfeldige svingninger. Kartleggingen gir verdifull informasjon om skolenes arbeid og kunnskapen brukes til å spisse tiltak mot aktuelle målgrupper i Kartleggingen av elever som slutter er også et tiltak i seg selv. Både utfylling av skjemaet, dialog om innholdet og drøftinger i etterkant av kartleggingen er med på å skape et fokus på elever som slutter, samt bidrar til økt bevissthet på praksis i skolene. Tiltakene for å forhindre at elever slutter er komplekse og krever et tverrsektorelt samarbeid. Arbeidet skal også ses i sammenheng med IKO-satsingen. Elevtjenesten er en viktig bidragsyter inn i arbeidet med elever som slutter. Organisatoriske endringer av elevtjenesten ble gjort i 2017 for bedre å ivareta utvikling av elevtjenesten i et helhetlig perspektiv. Elevtjenesten på skolen er organisert som en enhet med egen leder, elevtjenesten består av: Utdannings- og yrkesrådgiver Helserådgiver Oppfølgingstjenesten Sosial pedagogisk rådgiver En sentral samarbeidspartner er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Avdelingslederne for elevtjenesten har organisatorisk ansvar for elevtjenesten i skolen og er kontaktperson for elevtjenesteteamet hos fylkesopplæringssjefen. Utfordringer, kompetansebehov og tiltak ved den enkelte skoles elevtjeneste drøftes og iverksettes i dialog mellom avdelingslederne på skolen og fylkesopplæringssjefens elevtjeneste. Kompetanseheving blir gitt til hele elevtjenesten som et team slik at en samlet elevtjeneste får et felles kompetansegrunnlag. Målet med ny organisering er å få en mer samordnet elevtjeneste og økt tilgjengelighet for elevene. Det er for tidlig å uttale seg konkret om ønsket effekt er oppnådd. Elevtjenesten er en viktige ressurs i kartleggingsarbeidet av elever som slutter i videregående opplæring og utvikling av nye tiltak. Videreutvikle samarbeidsarenaer mellom grunnskolen og videregående opplæring Fylkesopplæringssjefen har for skoleåret videreutviklet samarbeidsarenaer mellom grunnskolen og videregående opplæring som et ledd i å øke gjennomføringen i den 13-årige grunnopplæringen. Samhandling og læring for gode overganger er spisset og tydeliggjort i Regional plan - Kompetanse for arbeidslivet i rask endring vedtatt i fylkestinget Arbeidet har vært ført langs to spor. Det ene sporet har vært å besøke fem utvalgte kommuner, der politisk og administrativ ledelse i kommuner og fylkeskommunen har deltatt. Spor to har vært å arbeide gjennom eksisterende nettverk i regionene, derfor har dette arbeidet blitt rigget ulikt i hver region, alt etter hvilke arenaer som det vil være naturlig å benytte. Her har det vært viktig å nå operativt nivå på skolene og i kommunene, slik at det arbeides med gode rutiner for samarbeid i det 13-årige løpet. 31 Regional plan - Kompetanse for arbeidslivet i rask endring

94 Gjennomføringsstatistikk over flere år var utgangspunktet for hvilke kommuner som ble besøkt. Det er gjennomført møter mellom politisk og administrativ ledelse i kommuner, og fylkeskommunen. Disse fem kommuner ble besøkt i 2018: Vestre Slidre, Vestre Toten, Sør- Fron, Nordre Land og Vågå kommune. Vestre Slidre- og Sør-Fron kommune har fått status som pilotkommuner i dette arbeidet. Fylkeskommunen har med bakgrunn i kriterier og søknad fra kommunene tildelt økonomiske midler som det skal rapportere på innen 15. desember 2018 og 15. juni Sør-Fron har søkt om tilskudd for å gjennomføre følgende tiltak skoleåret 18/19: 1. Lesekurs på alle trinn, med hovedvekt på 1. og 2. trinn. 2. Videreutvikle lærerspesialistfunksjonen på alle skoler. Plan for arbeidet er tatt inn som vedlegg i kapittel 11. Vestre Slidre har søkt om tilskudd til å gjennomføre følgende tiltak skoleåret 18/ Undervisning Tiltak innenfor faget matematikk og spesialundervisning for elever som trenger det innen lese- og skrivevansker. 2. Samarbeid mellom elevtjenesten ved Valdres vidaregåande skule og helserådgiver og sos.ped rådgiver ved Vestre Slidre skule og psykisk helsetjeneste i kommunen. Plan for arbeidet er tatt inn som vedlegg i kapittel 11. Det andre sporet for overgangsarbeid handler om å ta i bruk og etablere gode nettverk der det praktiske arbeidet står i fokus. De seks regionene i Oppland er noe ulikt sammensatt med tanke på antall kommuner og skoler, derfor er det valgt en noe ulik nettverksform i de ulike regionene, og det er tatt utgangspunkt i eksisterende nettverk framfor å etablere helt nye. Regionale rådgiverkoordinatorer står som bindeledd mellom grunnskoler og videregående skoler. I tillegg er elevtjenesten i videregående skole en viktig instans for å få til en helhetlig systematikk rundt overganger. Det er avdekket behov for nettverk på skoleeiernivå mellom grunnskole og videregående opplæring, for å sikre en god forståelse for hva overgangen til videregående opplæring krever. Elevtjenesten i videregående skole er en viktig instans for å få til en helhetlig systematikk rundt overganger. Det er avdekket behov for nettverk mellom ungdomsskolene og videregående opplæring, for å sikre en god forståelse for hva overgangen til videregående opplæring krever. Eksisterende nettverk er tatt i bruk og videreutviklet og består av: Rådgiverkoordinator i de regionale karrieresentrene, her nås alle kommuner i Oppland Rådgivere i elevtjenesten hos fylkesopplæringssjefen, rektorer i videregående Kommunal skoleeiernivå, skolesjef/skolefaglig rådgivere, rektorer i ungdomsskolene Nettverket/møtearenaen har arbeides med disse felles temaer: Deling av statistikk om elevers gjennomføring på kommunenivå for å få til en felles tilnærming 94

95 Hvordan lage gode systemer for overføring av informasjon om enkeltelever mellom ungdomsskole og videregående skole, for å ivareta elever som har behov for tilrettelegging Systematisk arbeid mellom skoleslagene slik at overganger ikke er avhengig av enkeltrådgiveres innsats. Systematisk elevoppfølging skal sikre god overgang mellom nivå og skoleslag Systematisk arbeidet skal forhindrer at elever slutter i videregående opplæring Nettverksmøtene har bidratt til økt forståelse for at det kreves en felles tilnærming. I Hadeland og i Valdes har man sett på mulighetene for at kommunene også skal benytte IKO-metodikk og systematikk også i ungdomsskolen. Dette samarbeidet er i startgropa og ønskes videreført og forsterket også neste skoleår. I regionale nettverk mellom rådgivere i ungdomsskole og videregående skole skal arbeidet med styrking av overganger fortsette og videreutvikles i året som kommer. SSB gjennomføring Gjennomføringen har en positiv utvikling. Femårsmålingen til SSB for 2012-kullet viser en fullført og bestått andel på 75 prosent mot 71 prosent for 2011-kullet. Dette er en gledelig utvikling som inspirerer til ytterligere innsats med å få flere til å fullføre videregående opplæring. Selv om det er en positiv utvikling i fullført- og beståttandelen innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogram, er det fortsatt slik at det er innenfor disse utdanningsprogrammene utfordringen er størst med å gjennomføre videregående opplæring. Femårsmålingen til SSB for 2012-kullet viser: 90 prosent fullfører og består på studieforberedende utdanningsprogram. 60 prosent fullfører og består yrkesfaglig utdanningsprogram. o o Fullført- og beståttandelen for gutter på yrkesfag er på 69 prosent Fullført- og beståttandelen for jenter på yrkesfag er på 81 prosent Når andel omgjøres til antall viser fem-årsmålingen til SSB at det er 231 gutter på yrkesfag som slutter i videregående opplæring uten å gjøre ferdig opplæringen, jf. kapittel Fullføringsgraden for skoleåret Fullføringsgraden for skoleåret på 86,2 prosent, for skoleåret var fullføringsgraden 86 prosent. o o Seks av de videregående skolene har en fremgang og fire av skolene har en tilbakegang, jf. kapittel For minoritetsspråklige elever er fullføringsgraden 71 prosent. Overgang fra Vg1 til Vg2 for yrkesfaglig- og studieforberedende utdanningsprogram har økt fra 87 prosent for 16-/17 til 88 prosent for skoleåret Overgangen fra Vg2 til Vg3 for studieforberedende utdanningsprogram har en tilbakegang fra 98 prosent for skoleåret 16/17 til 97 prosent for skoleåret

96 Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass eller Vg3 har en tilbakegang fra 75 prosent for skoleåret 16-/17 til 74 prosent for skoleåret Overganger per skole varierer. Overgang fra Vg1 til Vg2 - høyest ligger Valdres og Vinstra vgs som har 92 prosent til laves med Dokka vgs som har 83 prosent og Gausdal vgs med 84 prosent. Overgang per skole varierer. Overgang fra Vg2 til Vg3/lære - høyest ligger Gausdal vgs med 96 prosent, Vinstra vgs og Gjøvik vgs som begge har 88 prosent til laves med Raufoss vgs som har 73 prosent, Valdres vgs som har 75 prosent. Overgang fordelt på utdanningsprogram. Overgang fra Vg1 til Vg2 viser variasjoner mellom utdanningsprogram. Her kan en også lese at i alt 128 elever er ute av videregående opplæring etterfølgende skoleåret, se kapittel Overgang fordelt på utdanningsprogram. Overgang fra Vg2 til Vg3 viser variasjoner mellom utdanningsprogram. Her kan en også lese at i alt 240 elever er ute av videregående opplæring etterfølgende skoleåret, se kapittel Gjennomsnittlig antall fraværsdager er 6 dager for skoleåret , dvs. samme nivå som for Gjennomsnittlig timefraværet har økt til 14 i , mot 12 i o o Høyest gjennomsnittlig fraværsdager har utdanningsprogrammet design og håndverk og restaurant og matfag, som begge har 10 gjennomsnittlig fraværsdager. Høyes gjennomsnittlig fraværstimer har utdanningsprogrammene kunst, design og arkitektur, 27 timer og musikk, dans, drama 22 timer. Antall elever som sluttet i skolen for er 3,8 prosent av elevtallet per , dette utgjør et antall på 245 elever. o Antall elever som slutter i skole på Vg1 er 130 elever. o Lavest prosentvise andel som sluttet i skolen for skoleåret er Nord- Gudbrandsdal vgs (2,3 prosent) og Gausdal vgs (2,8 prosent). o Høyest prosentvis andel som sluttet i skolen for skoleåret er Lena-Valle vgs (5 prosent), Raufoss vgs (4,8 prosent) og Gjøvik vgs (4,2 prosent). Antall læringer som er meldt opp til fagprøve er 608 av disse har 94,4 prosent bestått. I fjor var det 602 lærlinger som var oppmeldt til fagprøve og 95,2 prosent hadde bestått. Antall lærlinger som hever lærekontrakten er 57, mot 56 lærlinger i fjor. Videreføring og videreutvikling Endringsarbeid krever å stå i utviklingsprosesser over tid. Oppfølgingen skal sikre at nødvendige justeringer gjennomføres. Derfor ses som viktig at arbeidet som er igangsatt videreføres og videreutvikles: - Tilpasset opplæring - Tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever - Yrkesretting av fellesfagene (FYR) - Sommerskolen - Fravær - Elever som slutter i videregående opplæring - Overganger - Videreutvikling av samarbeidsarenaene mellom grunnskolen og videregående opplæring. - IKO-verktøy og metode 96

97 6. Karriere Oppland 6.1 Innledning Karriere Oppland (KO) er fylkeskommunens satsing på opplæring og karriereveiledning, og skal operasjonalisere sentrale og lokale mål for helhetlig kompetansepolitikk for voksne 32. KO skal koordinere og delta i relevante nettverk og bidra til god kvalitet på karriereveiledningen i grunnskole og videregående skoler. Karriere Oppland har hatt en jevn økning av innvandrere i de siste 15 årene, og i denne perioden er andelen minoritetsspråklige i opplæring 43 prosent totalt. Dette setter større krav til ulike opplæringsmodeller og tiltak for å gi voksne innvandrere reelle muligheter til å tilegne seg nødvendig kompetanse. Språk- og samfunnsfaglig kompetanse er et viktig integreringsverktøyet og skal stimuler flere innvandrere til å endre eller bygge på eksisterende kompetanse. KO har i 2018 utarbeidet en vekslingsmodell for yrkesfag som ivaretar den fleksibiliteten voksne er avhengig av, hvor det legges vekt på realkompetanse. Det er forventninger til at den nye modellen «Fagbrev på jobb» skal bli et godt alternativ for ufaglærte som er i et arbeidsforhold. Kompetansebehovet i norske virksomheter øker, NHO s kompetansebarometer viser at det er tre fagområder som særlig peker seg ut og som bedriftene sier de vil trenge rekruttering til de neste fem årene. Det er: Fagarbeidere / håndverksfag, ingeniører og teknologer, samfunnsfag, juridiske fag, økonomiske og administrative fag. KS påpeker i sine undersøkelser et stort behov for helsefagarbeidere og sykepleiere. Det er viktig at den fremtidig innsatsen rettes mot ufaglærte som mangler formell kompetanse. 6.2 Læringsmiljø og læringsresultat Voksne og ungdom har ulike behov og ulik motivasjon for opplæring. Opplæring for voksne må ta utgangspunkt i livssituasjon og tilpasses behov og utfordringer som voksne opplever i arbeid eller privatliv. Opplæring foregår i klasser og i mindre grupper. Det gis direkte veiledning til deltakere og ulike nettstøttet benyttes. Opplæring foregår både på dag- og kveldstid. Studenter som tar desentral høgskole- eller fagskoleutdanning har ulike behov for samhandling med medstudenter. Mens noen regelmessig oppsøker sentrene for å møte medstudenter, ønsker andre å kun delta på de nettoverførte forelesningene og ellers studere på egenhånd hjemme. Karriere Oppland legger til rette for samarbeid og følger opp studenter i den grad det er behov for det. Det gjennomføres regelmessige brukerundersøkelser ved karrieresenterene. Tilbakemeldingene er gode, men det er fortsatt en utfordring å få deltakerne til å svare på undersøkelsen til tross for ulike iverksatte tiltak. 32 Meld.St.16 Fra utenforskap til ny sjanse. 97

98 Mål Karrieresentrene har i sine handlingsplaner både sentrale og lokale mål. Følgende sentrale mål er fulgt opp i inneværende periode: Mer fleksible opplæringsmodeller innføres i sentrene. Sikre god karriereveiledning, som skal bidra til å øke kvaliteten på tilbudet og undervisningen Tilby bedriftsintern opplæring og opprettholde et allsidig desentralt studietilbud innen fagog høyskole i alle regioner. Gjennomføre tiltak som bidrar til å styrke norskkunnskapene hos minoritetsspråklige deltakere. Tiltak Tiltak som er gjennomført: I påvente av flere sentralt godkjent opplæringsmodeller, som «Fagbrev på jobb», gjennomføres det ulike tilpasningstiltak innenfor eksisterende opplæringsmodeller. Deltakerne får etter behov veiledning for å oppnå ønsket sluttkompetanse. Det er utarbeidet vekslingsmodell i yrkesfag. Opplæringen gjennomføres etter at realkompetansevurdering er gjennomført. I Oppland er det fem karriersenter. Det kan være vanskelig å tilby fleksible opplæringsmodeller i alle karrieresentrene når det er få deltakere med samme opplæringsbehov, i tillegg vil dette være ressurskrevende. Innenfor helsefag har noen karrieresentre etablert egne grupper for minoritetsspråklige som har begrenset arbeidspraksis. Fag- og høyskoletilbudet er gjennomført og utviklet etter planen. Samarbeidsavtale med NTNU Gjøvik for desentralt sykepleierstudium videreføres. Det er en prosess i gang for å få på plass desentral barnehage- og lærerutdanning på Hadeland og i Gjøvikregionen. Karriere Oppland har et aktivt samarbeid med Studiesenteret.no. Karriere Oppland bistår bedrifter i søknadsprosesser for å få midler til kurs i grunnleggende ferdigheter (Kompetansepluss, en støtteordning for kurs for voksne med kort formell utdannelse 33 ). Med bistand fra Karriere Oppland er det gjennomført ni kurs i ulike bedrifter i Oppland. Karriere Oppland er aktive i regionale og kommunale nettverk. Det samarbeides med voksenopplæringssentre som ivaretar grunnskoleopplæring, rektorer fra de videregående skolene, NAV, flyktningetjeneste, næringsliv og kommuner. For eksempel Karriere Gudbrandsdal deltar i et samarbeidsprosjekt med kommunene, Vågå og Sel, sammen med HINN, Fylkesmann og IMDI i prosjektet "Flyktning som ressurs". Samarbeid med de ulike nettverkene har utviklet seg positivt etter hvert som kjennskap til hverandres områder og regelverk har blitt bedre. Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for voksne, prosjekt hvor alle regioner deltar. I samarbeid med HINN iverksatt kompetanseprogram for rådgivere i ungdomsskoler og videregående

99 6.3 Utvikling i Karriere Oppland - dokumentasjon på tilstanden Videregående opplæring Karriere Oppland gir opplæring til voksne. Det tilbys opplæring innen: Yrkesfag og fellesfag på videregående nivå Opplæring eller mulighet til å følge fag- eller høyskolestudier Bedriftsintern opplæring Gratis studie- og karriereveiledning i alle karrieresentrene. Mange unge voksne under 25 år oppsøker også sentrene. Denne gruppen består både av de som har fullført videregående, de som ønsker å forbedre karakterer, eller de som vil fullføre videregående opplæring når de får voksenrett det året de fyller 25 år. 15 prosent av de som fikk opplæring i karrieresentrene er i gruppen under 25 år. Dette er en liten nedgang fra forrige periode. «Voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende (fylt 25 år), som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring.» Opplæringslova 4A-3 Kandidater som har fullført videregående opplæring i utlandet, men ikke får den godkjent som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, fikk fra 2017 rett til videregående opplæring i Norge. Karriere Oppland ser at dette er en økende gruppe. Alle grupper settes i gang med utgangspunkt i deltakere med rett. Gruppene fylles opp med deltakere uten rett. Gruppen uten rett består av 46 prosent av alle som fikk opplæring i Karriere Oppland. Voksne søkere uten rett, jf. opplæringslova paragraf 4A-3, blir tatt inn til opplæring i Karriere Oppland der det er ledige plasser. Karriere Oppland antar at lovendringen med utvidet rett for innvandrere vil føre til at det vil bli færre uten rett som vil få tilbud om opplæring i årene som kommer. En kartlegging viser hvem gruppen søkere uten rett er: Kandidater som har fagbrev, som ønsker studiekompetanse Kandidater som har stryk i enkeltfag fra tidligere utdanning Kandidater som har fagbrev, men ønsker omskolering og trenger annet fagbrev Kandidater som ønsker å forbedre karakter Kandidater som ønsker realfag/spesiell studiekompetanse Innvandrere som har høy utdanning fra hjemlandet, men mangler fag for å komme videre i utdanningssystemet i Norge Innvandrere med godkjent videregående fra hjemlandet over 25 år (ny lov høst 2017) 99

100 Hovedmodellen for opplæring i yrkesfag er fortsatt praksiskandidatordningen. I benyttet 65 prosent praksiskandidatordningen, mot tilsvarende 75 prosent året før. Det er en nedgang i antall praksiskandidater. En praksiskandidat er en privatist i yrkesfag med yrkespraksis, men som mangler teori for å få fag-/ svennebrev. Du kan gå opp til fag- eller svenneprøve hvis du har: Dokumentert minst 25 % lengre relevant praksis enn vanlig læretid i videregående opplæring, vanligvis fem år. Bestått teorieksamen for praksiskandidater Karrieresentrene har tatt i bruk realkompetansevurdering som et redskap for å kartlegge den voksnes kompetanse. Karleggingen viser at flere voksne som kommer til Karriere Oppland ikke har nok relevant praksis til å være praksiskandidat. Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for voksne Karriere Oppland deltar i det nasjonale forsøket i regi av Kompetanse Norge og Utdanningsdirektoratet, Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for voksne, der målet er fag- /svennebrev. Forsøksperioden er fra 1. september 2017 til 1. september Oppland deltar sammen med Hedmark, Vest- Agder, Sør-Trøndelag og Nordland fylkeskommune. Målsettingen med forsøket er; a) øke antall voksne som deltar i videregående opplæring b) utvikle en fleksibel vei frem til fag- /svennebrev for voksne c) samordne tilbud på tvers av sektorene Fagbrev på jobb: Målgruppen er voksne i arbeidslivet, med noe praksis. Personer i arbeid, får opplæring på arbeidsplassen og tar fagbrev på grunnlag av dette. Kontrakt kan inngås etter et år i 100% stilling. Bedriften må være godkjent lærebedrift. Når lovendringen er på plass og retningslinjene er utarbeidet og tilgjengelige vil Karriere Oppland tilby opplæringsordningen Fagbrev på jobb. 100

101 Relevante tall fra videregående opplæring for voksne i perioden Relevante tall fra videregående opplæring for voksne i perioden KO Gudbrandsdal KO Lillehammer Antall i videregående opplæring Antall personer - yrkesfag Antall personer - generell studiekompetanse KO Hadeland KO Valdres SUM Andel bestått fag generell studiekompetanse 63 % 90 % 93 % 96 % 77 % 84 % Total andel deltakere med rett 49 % 67 % 64 % 67 % 66 % 63 % Total andel deltakere uten rett 51 % 33 % 36 % 33 % 34 % 37 % Andel med deltakerstatus i fag til generell studiekompetanse 41 % 81 % 90 % 96 % 97 % 81 % Andel minoritetsspråklige i fag til generell studiekompetanse høst % 36 % 44 % 57 % 55 % 42 % Andel minoritetsspråklige i yrkesfag høst % 44 % 54 % 35 % 50 % Antall i opplæring Deltakere KO Gjøvikregionen Praksiskandidater Realkompetansevurdering Bestått teori Bestått sluttkompetanse Yrkesfag Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Naturbruk Andre yrkesfag Antall med rett Antall uten rett Avlagte fagprøver Sum yrkesfag

102 Andel i prosent Antall personer som tar videregående opplæring holder seg stabilt med noen små variasjoner. Variasjonene kan ha bakgrunn i når opplæringen har oppstart, og opplæringens varighet. Av 1553 personer i opplæring, var det 886 som tok et yrkesfag. Det er fortsatt over 50 prosent som tar helse- og oppvekstfag 13 prosent går bygg- og anleggsteknikk 15 prosent går service og samferdsel Antall realkompetansevurderinger har vært det samme som forrige periode, det jobbes stadig med opplæring og kvalitetssikring av mulighetene som ligger i ordningen Det er en økende andel av de som er i opplæring som fortsatt har rett til videregående. Det vil si at de ikke fullførte videregående som ungdom, eller har kommer fra et annet land og har fått rett til videregående i Norge. Rett til videregående opplæring Figur 1 viser at det har blitt flere kandidater med rett som er i opplæring i Karriere Oppland. Figur 2 viser fordelingen av rett eller ikke rett til videregående fordelt på aldersgrupper. Fig.1 Fig Rett Ikke rett Aldersfordeling/rett til opplæring i % 24 år og yngre 25 år og eldre Med rett Uten rett Gruppa 24 år eller yngre: 15 prosent av kandidatene i Karriere Oppland er 24 år eller yngre. o I denne gruppa er det videre 83 prosent som er deltakere er uten rett til videregående opplæring. I gruppa 24 år eller yngre tar de aller fleste studieforberedende fag. Dette er deltakere som enten ikke har bestått i fag, ønsker å forbedre karakterer eller ta fordypningsfag, for å komme seg videre i høyskolesystemet. I gruppen over 25 år, er det 56 prosent som har rett til opplæring etter Opplæringslova. Det har de siste årene vært en endring i kjønnsfordeling, og for første gang er det flere menn enn kvinner som deltar i opplæring. Det er 54 prosent menn og 46 prosent kvinner i denne perioden. 102

103 Karriereveiledning Antall nye personer til karriereveiledning Gudbrands-dal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Sum 17/ / Andel menn Andel kvinner Fra Norge Fra øvrige land I arbeid Ikke i arbeid I utdanning Det har vært 1206 til karriereveileding i KO i perioden, mot 1262 forrige periode. Det er fortsatt stor overvekt av kvinner som søker veiledning, hele 60 prosent er kvinner. Adelen menn i bynære strøk som benytter tilbudet om karriereveiledning er høyere enn i distriktene. 46 prosent er i arbeid når de kommer til karriereveiledning. Desentrale fag- og høgskoletilbud Sentrene har kontakt med lokalt næringsliv og tilrettelegger opplæring i yrkesfag og desentral fag- og høyskoleutdanning for ansatte etter behov. 475 personer har tatt desentralisert høgskoleutdanning gjennom karrieresentrene Størst andel har sykepleierutdanningen som har 169 personer Ca. 164 personer som tar fag innen økonomi, organisasjon og ledelse Karriere Oppland som desentral tilbyder av fag innen høyere utdanning er et viktig supplement til høyskolenes campus. Målgruppa er personer som, av forskjellige årsaker, ikke kan reise fra hjemstedet til campus for å følge studier, de bor, jobber og blir boende i regionene. 103

104 Tabellen viser i hvilke regioner studentene hører hjemme. Gudbrandsdalen, Valdres og Hadeland har over flere år hatt størst andel studenter i forhold til folketall. Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvikregionen Hadeland Valdres Antall studenter pr fag Sykepleie Grunnskolelærer Bedriftsøkonomi Organisasjon og ledelse Regnskap og revisjon Økonomi og administrasjon, påbygg Regnskapsførerfag, påbygg Nyskaping og utvikling 2 2 Fagskolen (gruppearbeid) 5 5 Barnehagelærer 6 6 VU Eldreomsorg Pilot i Gudbrandsdal Kompetanse for kvalitet - norsk 1-7 trinn for pedagoger Studiesenteret Antall studenter pr senter Vurdering av tilstanden - gjennomføring av opplæring og veiledning Karrieresentrene i Oppland samarbeider for å gi gode og likeverdige tilbud til innbyggerne uavhengig av bosted. Tiltak for voksnes læring må ta utgangspunkt i voksnes livssituasjon og tilpasses de behov og utfordringer som voksne har i arbeids- og privatliv. Derfor tilrettelegges opplæringen for voksne både på dag- og kveldstid. Opplæringen er komprimert, og kan ha lang eller kort varighet og ulikt omfang i antall timer. De etablerte kvalitetsgruppene med representasjon fra alle karrieresentrene skal sikre at faglige vurderinger og praksis harmoniseres. Det er etablert kvalitetsgrupper innenfor disse områder: Datakvalitet Fellesfag Yrkesfag Utdannings- og yrkesrådgivning/karriereveiledning 104

105 Karrieresentrene har kontakt med lokalt næringsliv og tilrettelegger opplæring etter behov. Karriere Oppland har vært pådrivere og bistått bedrifter i å søke tilskudd fra Kompetanse Norge til bedriftsintern opplæring, Kompetansepluss. Gjennom Kompetanse Norge kan det søkes tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving, regning, digitale ferdigheter og grunnleggende norsk. Det er gjennomført sju slike prosjekter i perioden. Realkompetansevurdering er et verktøy innen videregående opplæring. Som benyttes når personer har: Ferdigheter gjennom lønnet arbeid uten formell utdanning Utdanning som er lite aktuell for dagens arbeidsmarked Realkompetansevurdering gir mulighet til å komme raskere frem til ønsket sluttkompetanse, som f.eks. fagbrev. Det er gjennomført 122 realkompetansevurderinger i denne perioden. Det er et stort potensiale i ordningen. Karrieresentrene jobber kontinuerlig med å motivere deltakerne til å gjennomføre en realkompetansevurderingen. Tabellen viser andelen bestått opplæring. Andelen som består opplæringen er høyere enn i 2016, men lavere enn for Bestått fagprøve om praksiskandidat er høyere i 2017 enn tidligere år. Tabellen må ses i sammenheng med at flere voksne har fått rett til videregående opplæring. Mange er minoritetsspråklige og trenger lengre tid for å fullføre trinn i videregående opplæring. En svak nedgang i antall voksne i voksenopplæringen kan også delvis forklares med at flere trenger lengre tid og mer opplæring for å fullføre. At det likevel er en økning i antall bestått er positivt. Kvalitetsindikator Bestått trinn i videregående opplæring forrige skoleår, voksne 25 år og eldre 64,2 % 41,3 % 46,5 % Bestått praksiskandidat-prøver forrige år, 25 år og eldre 92 % 93,1 % 96 % Kilde: KOSTRA For å se aktivitet ved det enkelte karrieresenter vises til Videregående opplæring i Oppland, detaljert statistikk på omfang og resultat 2018 ( 105

106 7. Oppsummering av status og hvilke områder som krever videreføring og ytterligere innsats Utviklingen av kunnskaps- og informasjonssamfunnet bidrar til at kompetanse stadig oftere løftes fram som en viktig framtidsressurs og innsatsfaktor som må benyttes på best mulig måte. Betydningen av å utvikle et relevant opplæringssystem fremheves som spesielt viktig fordi utdanning i dag er noe som angår alle, og i en stadig lengre periode av livet. Et godt læringsmiljø bedrer elevenes motivasjon, mestring og faglig- og sosial utvikling. Resultater fra Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen vil derfor være viktig å benytte gjennom hele opplæringsåret. Begge undersøkelsene gir viktig informasjon om hvordan elevene og lærlingene opplever læringsmiljøet i skole og lærebedrift. Gjennom systematisk bruk ned på klassenivå gir disse undersøkelsene mulighet for god dialog mellom elever og lærere, lærlinger og instruktører. Dialogen er viktig for hva både elever og lærlinger, lærere og instruktører kan gjøre for å forbedre læringsmiljøet. Overorda del av læreplanverket Opplæringen skal bidra til en livslang danningsprosess med enkeltmenneskets frihet, selvstendighet og ansvarlighet som mål 34 Formålet med opplæringen viser til at ( ) Elevane og lærlingane skal, utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne mestre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad (.) Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling 35 Elever og lærlinger skal få tilstrekkelig oppmerksomhet og oppfølging, slik at nødvendige tiltak settes inn så tidlig som mulig i opplæringen. Videregående opplæring skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen og lærebedriften tilrettelegge for den enkelte elev og bygge et inkluderende læringsmiljø der undervisning differensieres og metodebruk utvikles, jf. arbeidet med IKO. Det kreves et profesjonsfellesskap som er engasjert i å utvikle skolen og lærebedriften for fremtidens behov. 34 Kunnskapsdepartementet: Overordnet del verdier og prinsipper Kunnskapsdepartementet 106

107 Kvalitetsgruppens arbeid Fylkesopplæringssjefen etablerte august 2014 kvalitetsgrupper på alle de videregående skolene. Skolene får ekstra ressurser til dette arbeidet. Hovedmålet er at kvalitetsgruppene ved de videregående skolene og kvalitetsgruppa hos Fylkesopplæringssjefens ledergruppe har vedtatt at mandatet for kvalitetsgruppes videre arbeid skal være å: øke kvaliteten på opplæringen utvikle en kollektiv undervisningspraksis fylkesopplæring, skal være verktøy for resultatforbedring knyttet til elevers læringsmiljø, samarbeid skole-arbeidsliv og gjennomføring av videregående opplæring. Hovedmålet er i tråd med politiske vedtatte kvalitetsmål, jf. Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2017 og Fylkesbudsjettet Det er videre et mål at kvalitetsgruppene skal bidra til felles pedagogiske utviklingstiltak på skolene og at skoleeier og skoleledelse kommer tettere på elevenes læringsarena. Kvalitetsgruppens arbeid har fått en naturlig plass i IKO-arbeidet og i fylkesopplæringssjefens kvalitetsutviklingsarbeid. Det forventes at de prosessene som er igangsatt av kvalitetsgruppene på den enkelte skole videreføres og at arbeider gir resultater på læringsutbytte og gjennomføring av videregående opplæring. Målrettet arbeid for å øke gjennomføring IKO-en modell for systematisk identifisering, kartlegging og oppfølging For at de ansatte skal lykkes med arbeidet er det viktig å få på plass kompetansehevingstiltak som er delt inn i tre faser med vekt på kompetanse, holdninger og kultur. Ved å bruke ulike pedagogiske undervisningsmetoder og prinsippet om "lærende tankesett", skal lærere benytte sitt pedagogiske handlingsrom i tilretteleggingen av elevenes læring, og deler erfaringer og refleksjoner kollektivt. Skoleledelsen skal oppnå en felles forståelse av hvorfor skolen deltar i utviklingsarbeidet, hva det handler om og hvilken egeninnsats som kreves av alle deltakerne. Skolens ansatte skal oppnå felles forståelse for hva et lærende tankesett innebærer for profesjonaliteten. Hvilken betydning dette har for den enkelte lærer, skolens kollektive praksis og elevenes læring. Kompetansehevingstiltakene skal bidra til at lærerne gjennom systematisk arbeid med undervisnings- og vurderingspraksis øker elevenes læringsutbytte. 107

108 IKO verktøy og metodikk sikrer tett oppfølging av elever ved overgangen fra grunnskolen til oppstart i videregående opplæring. Elevene følges med en systematisk identifisering og kartlegging av faglige og sosiale utfordringer. Oppfølging (tiltak) Relasjon for å få til samarbeid Kartleggingen omfatter samtaler med eleven ved skolestart for å avdekke eventuelle områder elevene trenger tettere oppfølging på. Under kartleggingen kan det være behov for å kontakte avgiverskolen. Samarbeidet og forutsigbar overgang mellom grunnskole og videregående og Kartlegging Identifisering mellom nivåer i videregående er viktig for elevens trivsel og tilstedeværelse på skolen. Når skolens kartlegging viser at det er behov for oppfølging, utarbeides en plan for tiltak og oppfølging. Det er rom for å benytte handlingsrommet bedre! Figuren illustrer utviklingsarbeid og handlingsrom ut fra vedtatte politiske mål, fylkesrådmannens gjennomføringsdokument og skolenes handlingsplan. Kvalitetsutviklingsarbeidet har vært prioritert og har i større grad bidratt til kollektive prosesser ved den enkelte skole. Figur hentet fra Eirik J.Irgens, Professor NTNU. Figuren er tilpasset Oppland 108

109 Resultatene for skoleåret viser en fullført og bestått andel på 86 prosent, som er likt med skoleåret Siden skoleåret har det vært en årlig positiv utvikling fra 77 prosent og frem til 86 prosent for skoleårene og 17-18, dette betegnes som svært positivt. Resultatene viser også at det er rom for videre forbedringer. Det er viktig å fortsette og videreutvikle det målrettet arbeid som er satt i gang innen flere områder for å øke gjennomføringen ytterligere for elever og lærlinger. Fullføringsgraden for skoleåret er 86,2 prosent, samme nivå som for skoleåret Seks av de videregående skolene har en fremgang og fire av skolene har en tilbakegang, jf. kapittel o o For minoritetsspråklige elever er fullføringsgraden 71 prosent. Andelen elever som ikke består fag er redusert til 6 prosent for skoleåret , mot 7 prosent for skoleåret o Elever som mangler vurderingsgrunnlag har er på 3,8 prosent for mot 3 prosent for Antall læringer som er meldt opp til fagprøve er 608 av disse har 94,4 prosent bestått. I fjor var det 602 lærlinger som var oppmeldt til fagprøve og 95,2 prosent besto. Antall søkere fra Vg2 yrkesfag til læreplass liten negativ utvikling fra 2017 med 999 søker, til 2018 med 994 søkere. Overgang fordelt på utdanningsprogram. Overgang fra Vg1 til Vg2 viser variasjoner mellom utdanningsprogram. Her kan en også lese at i alt 128 elever er ute av videregående opplæring etterfølgende skoleåret, se kapittel Overgang fordelt på utdanningsprogram. Overgang fra Vg2 til Vg3 viser variasjoner mellom utdanningsprogram. Her kan en også lese at i alt 240 elever er ute av videregående opplæring etterfølgende skoleåret, se kapittel Gjennomsnittlig fraværsdager er 6 dager for skoleåret , dvs. samme nivå som for Gjennomsnittlig timefraværet har økt til 14 timer i , mot 12 timer i o Fraværet er høyest innenfor disse utdanningsprogrammene: - Design og håndverk, restaurant og matfag, kunst design og arkitektur og musikk/dans/drama. Antall elever som sluttet i skolen for er 3,8 prosent av elevtallet per , dette utgjør et antall på 245 elever, jf. kapittel Antall elever som slutter i skole på Vg1 er 130 elever, jf. kapittel 5.8. o Sammenlignet med skoleåret var prosentandelen 4 prosent og antall elever var 242. Antall lærlinger som hever lærekontrakten er 57, mot 56 lærlinger i fjor. 109

110 Karriere Oppland - resultatene for Karrieresentrene i Oppland samarbeider for å gi gode og likeverdige tilbud til innbyggerne uavhengig av bosted. Andelen deltakere (25 år og eldre) som har bestått videregående opplæring har økt til 46,5 prosent i 2017, mot 41,3 prosent i 2016, men er lavere enn i 2015 som hadde en prosentandel på 64,2. Andel beståtte fag-/svenneprøver for praksiskandidater er økt til 96 prosent i 2017 mot 93,1 prosent i Antall personer som tar videregående opplæring holder seg stabilt med noen små variasjoner. o o o Karriere Oppland kan sies å være den største videregående skolen i Oppland med i alt 1553 personer som er i opplæring. Av de 1553 personer i opplæring, var det 886 som tok et yrkesfag. Det er fortsatt overvekt av opplæring i yrkesfag hos voksne. Det er over 50 prosent som tar helse- og oppvekstfag, 13 prosent tar bygg- og anleggsteknikk, og 15 prosent tar service og samferdsel. Antall personer som tok generell studiekompetanse var 667. Andelen minoritetsspråklige i fag til generell studiekompetanse var på 42 prosent. o Andelen minoritetsspråklig i yrkesfag var på 50%. Det har vært en jevn økning i antall deltakere på desentraliserte studier i Oppland over flere år. De siste årene har antallet vært stabilt og i underkant av 500 studenter. Karrieresentrene har kontakt med lokalt næringsliv og tilrettelegger opplæring i yrkesfag og desentral fag- og høyskoleutdanning for ansatte etter behov. 110

111 7.1 Viktig å fortsette utviklingsarbeidet for å løse utfordringer Fullført og bestått andelen har siden skoleåret hatt en positiv utvikling i Oppland fra 77 prosent til 86 prosent for skoleårene og Ved å se på utviklingen for den enkelte videregående skole, kapittel har alle de videregående skolene hatt en positiv utvikling fra skoleåret til skoleåret Samtidig viser resultatene for Oppland og for de videregående skolene at det er rom for videre forbedringer. Det er viktig å fortsette å videreutvikle det målrettet arbeid som er satt i gang innen flere områder for å øke gjennomføringen ytterligere for elever og læringer. Resultatene viser at: Det er for mange elever som ikke består til tross for flere tiltak for å få eleven og lærlingen til å gjennomføre og bestå. Det er behov for å øke tilgangen på læreplasser i takt med antall søkere. Det er et økende behov for at elevene blir gjort kjent med arbeidslivets behov for rekruttering og kravet til kompetanse. Antall elever som slutter i videregående opplæring er fortsatt for høyt. Det er tre sluttårsaker som peker seg ut; personlige årsaker, stort fravær og andre årsaker. Utfordringen er størst på yrkesfag og blant gutter på yrkesfag. Forbedre overganger i det 13-årige opplæringsløpet. Kvaliteten i alle overganger skal styrkes og bidra til sosial- og faglig utvikling for den enkelte elev. o Det er for mange elever som ikke er i opplæring etter gjennomført Vg1 og Vg2. Det er spesielt viktig å følge opp utviklingen innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i Oppland, fordi det er her utfordringene er størst. Det er færre som fullføre og består, og det er for mange elever som slutter innenfor yrkesfaglige opplæringsløp. Innenfor de tre fokusområdene skal følgende tiltak videreføres og videreutvikles og danne grunnlag for tiltak i fylkesrådmannens gjennomføringsdokument: Økt læringsutbytte Læringsmiljø skal styrkes for å nå målet om økt læringsutbytte og for å øke gjennomføringen. Elevene skal erfare varierte undervisningsmetoder og delta aktivt i vurderingen av eget arbeid og faglig utvikling. Fremovermeldinger skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget. Gjennom lærende tankesett skal relasjonen mellom lærer og elev styrkes. 111

112 Økt samarbeid skole-arbeidsliv Overgang til lære, videre studier og arbeidsliv skal styrkes. Overgang til læreplass skal økes. Overgang fra Vg2 til læretid innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal fortsatt prioriteres. Opplæringen skal være relevant for samfunnog arbeidsliv. Samarbeid og erfaringsdeling, mellom nivå og ansvarspersoner i skole og lærebedrifter skal videreutvikles for å sikre at elevene får en relevant utdanning. Økt gjennomføring Overgang til lære, videre studier og arbeidsliv skal styrkes. Andelen elever og læringer som fullfører og består skal økes. o Videreutvikle samarbeidsarenaer mellom grunnskolen og videregående opplæring Antall elever som slutter i videregående opplæring skal reduseres. o Antall elever som slutter på Vg1 skal reduseres. o Antall gutter som slutter på yrkesfaglig utdanningsprogram skal reduseres. Mer enhetlig og kontinuerlig kartleggingspraksis for minoritetsspråklige elever. o Sammenheng mellom kartlegging og tilpasset opplæring o Tydelige mål, delmål og progresjon for elevene. o Fullføringsgraden for minoritetsspråklige elever skal økes. Karriere Oppland Karriere Oppland skal ha fleksible systemer for kompetansebygging og tilby oppgradering av kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Etablere og gjennomføre ulike utdanningsveier fram mot studie- og yrkeskompetanse, slik som modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for voksne. Minoritetsspråklige innbyggere skal sikres faglig og kompetent karriere- og studieveiledning. Videreføre kompetanseutvikling i veiledning for å styrke samarbeidet og sikre god yrkes- og utdanningsveiledning for elever i det 13-årige løpet. 112

113 8. Sysselsetting av fagutdannede Statistikken følger de nyutdannede fagarbeidere tre år etter at de besto fag- og svenneprøven for å se om de er i arbeid, er i utdanning eller er utenfor arbeid og utdanning. Indikatoren viser deres sysselsettingssatus per 1. november i årene etter oppnådde fag-/svennebrev. Et årskull er alle lærlinger, elever eller praksiskandidater som besått fag- og svenneprøve mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. Indikatoren fordeler fagarbeidere på fylke etter avgiverfylke. Dette betyr at fagarbeiderene inngår i statistikken i det fylket hvor fag- og svenneprøven er registrert og dermed ikke nødvendigvis i fylket hvor fagarbeideren har bostedsadresse. Figuren viser sysselsettingsstatusen i prosent per 1. november for årskullene og Figuren angir hvor mange som var i arbeid, er under utdanning eller er utenfor arbeid og utdanning. Oppland Sysselsetting av fagutdannede totalt Nasjonalt - Sysselsetting av fagutdannede totalt Kilde: Utdanningsdirektoratet; Skoleporten: Vigo sentralbase rapporter data om fag- og svenneprøver til SSB. SSB-kobler dataene med informasjon fra sine utdanningsregistre og AA-registeret fra NAV. 113

114 9. Internkontroll - system for oppfølging Tilstandsrapporten som her foreligger utgjør en del av skoleeiers oppfølgingsansvar som er gitt i opplæringslovens paragraf Opplæringslovens paragraf gir tre delpåbud; krav om kvalitetssikring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling: Kvalitetsutvikling «kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» Kvalitetsvurdering «kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte» Kvalitetssikring «kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte» Kravet til kvalitetssikring innebærer at fylkeskommunen skal stille til disposisjon de ressurser som er nødvendige for at kravene i lov og forskrift oppfylles. For at et system skal være forsvarlig, er det en forutsetning at det er kjent for hele organisasjonen. Lover, forskrifter, rundskriv, prosedyrer og veiledere må være tilgjengelige, kjent og implementert. Krav til kvalitetsvurdering innebærer at skoleeier er pålagt å innhente informasjon om kvaliteten; både med sikte på å sikre at lov og forskrift følges, og med sikte på å drøfte tilstanden. I kvalitetsvurdering er dialogen om hva som er god kvalitet sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringa ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Denne dialogen må bidra til å identifisere områder som skal følges opp videre, og etterfølges av en prosess hvor tiltak prøves ut og evalueres. 114

115 System for oppfølging av skoler, bedrifter og karrieresentre Fylkesopplæringssjefens oppfølging med skolene er orientert rundt skolenes handlingsplaner. Dette forutsetter en tett dialog mellom skolene og fylkesopplæringssjefen. Skolene utarbeider sine handlingsplaner ut fra skolens overordnede mål og styringsdokumenter og i tett veiledning med fylkesopplæringssjefen. Fylkesopplæringssjefen har utarbeidet en felles mal for handlingsplanene, som orienterer seg rundt tre sentrale fokusområder: Økt samarbeid skolearbeidsliv Økt læringsutbytte Økt gjennomføring Skolene rapporterer på mål og tiltak i planene, noe som danner grunnlag for oppfølging og videre veiledning. Skolene benytter analyseverktøyet Hjernen og hjertet for å få rask informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene. Planen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger og rapporteringer, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Årsmeldingen og utviklingsplanen er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen. I tillegg gjennomføres et dialogmøte med skoleledelsen ved den enkelte skole. Innholdet i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse og refleksjon på alle nivåer. 115

116 Sammenhengen mellom prosessene kan visualiseres på følgende måte: Rapportering på handlinsplan inneværende skoleår Najonale lover og forskrifter, strategi- og styringsdok. Skolenes handlingsplaner med målindikator og tiltak Oppfølgingsbesøk etter FOS dialogmøter Styringsdialog tilbakemelding handlingsplaner FOS dialogmøter med skolene Justerte handlingsplaner på skolene Januar - Mars April - Juni August - September Oktober- Desember November Desember Veiledningsbesøk til skolenes kvalitetsgrupper Tilstandsrapport I tillegg til oppfølging av skoler følger Oppland fylkeskommune en årlig rutine for oppfølging av lærebedrifter og opplæringskontor som skal ivareta sikring, vurdering og utvikling av kvaliteten ute i lærebedrifter: Måned Aktivitet Dialogmøter med opplæringskontor (årlig rapportering) Oppfølging av enkeltstående lærebedrifter etter årlig rapportering Kompetanseheving for lærebedrifter. Samling for opplæringskontorer og -ringer Rapportering aktivitet, grunnlagstall til tilstandsrapporten Oppstartsamling for nye lærlinger og frittstående lærebedrifter Lærlingeundersøkelsen gjennomføres og svarene vurderes Kompetanseheving for lærebedrifter Innen Gjennomføring av årlig rapportering for enkeltstående lærebedrifter Samling for opplæringskontorer og -ringer 116

117 Tilsvarende kvalitetssystem gjelder også for oppfølging av arbeidet i karrieresentrene: Lover, forskrifter og styringsdokumen t Innspill til neste års handlingsplan Frist for innlevering av handlingsplaner Leder KO gjennomfører dialogmøter med Karrieresentrene Leder KO gjennomfører medarbeidersam -taler med senterlederne Rapportering for tilstandsrapporten Digitalt kvalitetssystem Å ha et forsvarlig system innebærer å ha et system hvor det å avdekke feil/mangler/lovbrudd etc. ikke skjer tilfeldig, men som en følge av systematisk oppfølging. Dette forutsetter at rutiner er kjent og implementert. For å sikre dette innførte Oppland fylkeskommune i 2017 et digitalt kvalitets- og internkontrollsystem. Systemet skal bidra til å tilfredsstille interne og eksterne kvalitetsmål og krav, samt lover og forskrifter som gjelder for ulike tjenesteområder i Oppland fylkeskommune, blant annet VGO. Den digitale løsningen for kvalitetssystemet skal ivareta: Dokumentstyring Avviksrapportering med systematisk oppfølging Risikovurdering Planmessige evalueringsrutiner I løpet av 2018 har systemet blitt tatt i bruk ved alle team innen VGO, inklusive de videregående skolene og Fagskolen. Dette gir en god oversikt og enkel tilgang til gjeldende regelverk og rutiner, og sikrer rutinemessig evaluering av prosedyrene. Videre er avvikssystemet implementert og tatt i bruk. Gjennom avvikssystemet kan alle ansatte melde inn avvik som gjelder ulykker, hendelser, brudd på lover, forskrifter og rutiner, eller annet. Arbeidet med å skape en kultur for å melde inn avvik og forslag til forbedringer er godt i gang, og vil videreføres. Dette er med på å sikre at mangler blir behandlet og tiltak iverksatt. Dette er med på å heve kvaliteten på arbeidet som gjøres i administrasjonen, skolene, bedriftene og karrieresentrene, som har et felles siktemål å øke gjennomføringen, bedre læringsutbyttet og styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. 117

118 10. Nøkkelinformasjon På de følgende siden finnes nøkkelinformasjonen fordelt på fylket, skoler og karrieresenter. Nøkkelinformasjon for videregående opplæring i Oppland side 119 Her presenteres nøkkelinformasjon på Opplandsnivå. Mer detaljert informasjon om den enkelte videregående skole finnes i rapporten; Statistikk på resultat og omfang 2018, rapporten er tilgjengelig på nettstedet til Oppland fylkeskommune - Nøkkelinformasjon per videregående skole side Her presenteres nøkkelinformasjon per skole. Mer detaljert informasjon om den enkelte videregående skole finnes i rapporten; Statistikk på resultat og omfang 2018, rapporten er tilgjengelig på nettstedet til Oppland fylkeskommune - Nøkkelinformasjon per karrieresenter side Her presenteres nøkkelinformasjon per karrieresenter. Mer detaljert informasjon om det enkelte karrieresenter finnes i rapporten; Statistikk på resultat og omfang 2018, rapporten er tilgjengelig på nettstedet til Oppland fylkeskommune

119 10.1 Videregående opplæring i Oppland 119

120 120

121 10.2 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 121

122 122

123 10.3 Vinstra vidaregåande skule 123

124 Vinstra vidaregåande skule 124

125 10.4 Gausdal videregående skole 125

126 Karriere Oppland Valdres 126

127 10.5 Lillehammer videregående skole 127

128 128

129 10.6 Gjøvik videregående skole 129

130 130

131 10.7 Lena-Valle videregående skole 131

132 132

133 10.8 Dokka videregående skole 133

134 134

135 10.9 Raufoss videregående skole 135

136 136

137 10.10 Hadeland videregående skole 137

138 138

139 10.11 Valdres vidaregåande skule 139

140 140

141 10.12 Karriere Oppland Gudbrandsdal 141

142 142

143 10.13 Karriere Oppland Lillehammer 143

144 144

145 10.14 Karriere Oppland Gjøvikregionen 145

146 146

147 10.15 Karriere Oppland Hadeland 147

148 148

149 10.16 Karriere Oppland Valdres 149

150 150

151 11. Vedlegg - samarbeid om det 13-årige opplæringsløpet Plan for samarbeid om det 13-årige opplæringsløpet skoleåret , Sør-Fron kommune, jf. kapittel

152 152

153 153

154 154

155 155

156 Plan for samarbeid om det 13-årige opplæringsløpet skoleåret , Vestre Slidre kommune, jf. kapittel

157 157

158 158

159 12. Vedlegg - Samfunnskontrakten for flere læreplasser Karriere Oppland Gudbrandsdal - samfunnskontrakten for flere læreplasser Handlingsplan for Nord-Gudbrandsdal ( ) Bakgrunn: Prosessplan i arbeidet med Samfunnskontrakten for flere læreplasser Det skal etableres lokale nettverk for å skaffe flere læreplasser. I løpet av det første året av avtalen skal det etableres lokalt nettverk. Nettverkene skal lage handlingsplaner for å skaffe flere læreplasser. Tiltak Hva skal gjøres Gjennomfører arbeids-gruppemøter ute i bedrifter og i kommunene Koble oss tettere på politikere Sjekke ut om det kan etableres flere LUT-team (Service- og samferdsel) Bruke media for å framsnakke yrkesfag og fortelle de gode historiene Arbeidsgruppen ønsker å besøke Fagskolen Innlandet Tidsrom Ansvar for gjennomføring Merknad Ansvarsperson kontakter Eidefoss angående arbeidsgruppemøte 9. april kl Leder av karrieresenteret informerer Regionrådet i Nord- Gudbrandsdal. Avdelingsleder ved Nord- Gudbrandsdal vgs tar dette opp på skolen Alle i arbeidsgruppa sitt ansvar. Utført! hadde arbeidsgruppen møte på ELØK, Otta. Utført ! Transport og logistikk startet opp våren Utført !

160 Handlingsplan for Midt-Gudbrandsdal ( ) Bakgrunn: Prosessplan i arbeidet med Samfunnskontrakten for flere læreplasser Det skal etableres lokale nettverk for å skaffe flere læreplasser. I løpet av det første året av avtalen skal det etableres lokalt nettverk. Nettverkene skal lage handlingsplaner for å skaffe flere læreplasser. Tiltak Hva skal gjøres Kartlegge regionale behov for lærlinger i bedrifter. Egen del av NAVs bedriftsundersøkelse Oppsøke Fagskolen Innlandet for å få kunnskap om tilbud etter fagutdanning. Få inn tema i samarbeidsformer med NAV. Gjennom ny markeskoordinator og på markedsmøter Interne drøfteringer på Vinstra VGS om læreplasser Få løpende oversikt over læreplasser og søking. Tidsrom Ansvar for gjennomføring Merknad Februar 2018 Mai 2018 August Arbeid med handlingsplan for 2019 November Alle NAV: Samlet gruppe og laget spørsmål. NAV gjennomfører Leder av arbeidsgruppa: Ekskursjon sammen med norddalen Leder av arbeidsgruppa: Gjennom deltagelse i markedsmøter. Gjennomført lav svarprosent. Hovedtrekk er at det er god tilgang til tilgengelige lærlinger. Helsefag og tømrer er innmeldte behov men dette kom ikke tydelig fram i denne kartleggingen Gjennomført. Det ønskes at dette kan være en god karrierevei for folk med fagbrev, som ønsker å være i arbeid men ønsker/trenger en større faglig fordyping. Diskusjoner er gjort om regionalt tilbud. Underveis gode resultater. Skape gode arenaer for å møte næringsliv. Mai Rektor ved Vinstra vgs En løpende aktivitet. Gjøre samfunnskontrakt oppgavene kjent i yrkesfagmiljø. Leder av opplæringskontoret for byggfag i Gudbrandsdalen Er tilgjengelig for gruppen Har hatt kontakt med OFK og er nå i stand til å ha løpende oversikt over tilgjengelige tall Tema til drøfting og videreføring - En samling for å se på roller i arbeidet med læreplasser - Få inn organisasjonene i arbeidslivet i arbeidsgruppa - Konkretisering av kontakt med næringslivet - Ha læreplasser som tema på frokostmøter - Konkretisere samarbeid med Fagskolen - Se på erfaringer/funn i arbeidet med læreplasskurs 160

161 12.2 Karriere Oppland Lillehammer - samfunnskontrakten for flere læreplasser Handlingsplan for Karriere Oppland Lillehammer (oktober 2018) Bakgrunn: Prosessplan i arbeidet med Samfunnskontrakten for flere læreplasser Det skal etableres lokale nettverk for å skaffe flere læreplasser. Nettverkene skal lage en handlingsplan for å skaffe flere læreplasser. Målsetting for arbeidet er at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Arbeidsgruppa opprettes og har arbeidsmøter utenom kompetanseforum og rapporterer til kompetanseforum som godkjenner planer og tiltak. Partene i arbeidslivet skal være med i arbeidsgruppa sammen med andre aktuelle deltakere som oppnevnes av regionalt kompetanseforum. 1. REGIONAL FORANKRING AV ARBEIDET Tiltak Ansvar Frist Kommentarer Kompetanseforum i regionen Det opprettes en egen arbeidsgruppe som skal arbeide videre med mandatet for Samfunnskontrakten BEDRIFTSRETTET TILTAK- OFFENTLIG OG PRIVAT Kartlegge nettverk innen fagopplæring og nettverkssamarbeid skole - næringsliv i Lillehammerregionen. Utgangspunkt for å kontakte mulige nye lærebedrifter. Arbeidsgruppa for arbeidet med samfunnskontrakten ved Yrkesfagmotivator og Karriere Oppland Lillehammer (KOL) Det utarbeides en oversikt over bedrifter i regionen som er medlem i opplæringskontor, ringer og frittstående opplæringsbedrifter Invitere bedrifter til samarbeid og skolering. Hjelpe små bedrifter med å ta inn lærlinger, foreslå samarbeidsmuligheter. LO, NHO og KO på fylkesnivå. KOL og yrkesfagmotivator Invitere aktuelle bedrifter til møte om mulighetene som ligger i lærling- og lærekandidatordningen. Gi starthjelp til små bedrifter og utarbeide samarbeidsavtaler, slik at flere bedrifter kan bli lærebedrifter og dekke læreplanmål for VG3. Målgruppe servicenæringen

162 Oppdatere listen over lærebedrifter hvert år. Etablere bransjerettede møteplasser for å rekruttere flere lærebedrifter og læreplasser Yrkesmesse KOL LO, NHO og KOL Alle Januar hvert år. Det hadde også vært ønskelig med en liste over bedrifter som kan ta imot elever i praksis praksisplasser. Kompetanseforumet anbefaler at det opprettes tettere kontakt med alle lokale bedrifter, og slik viser hvordan bedriftene kan ha nytte av å ansette lærling. Målet må være å bli bedre kjent med behovene i lokale bedrifter, og slik finne fram til elever som kan passe i bedriften. Opprette forum i de bransjene det ikke er dette fra før, slik som LUT (lærings- og utviklingsteam). Jobbes med yrkesmesse. Søke informasjon/erfaringer fra andre som har hatt slike messer Bedriftsrettede tiltak Helsefag Arbeide for flere elever som ønsker opplæring og læreplass i helsefag. Få flere til å søke utdanning og læreplasser innen hotell, servering og reiselivsbransjen. Alle Alle NHO-reiseliv har yrkesmesse i 28. november på Lillehammer vgs sør. - Tidlig motivasjon for faget - Informasjon til elever, lærere, rådgivere og foreldre Informasjon fra KS sitt kompetansebarometer. Yrkesrådgiver orienterer på ungdomsskolene til elever og foreldre. Tidlig motivering viktig. Skaffe informasjon fra NHO sitt kompetansebarometer SKOLERETTEDE TILTAK Samarbeide med Lillehammer videregående skole for å få flere kvalifiserte søkere fra Vg2 yrkesfag til læreplass. Skolen, lærere og veiledere innen YFF o Økt systematisk samarbeid med arbeidslivet o Invitere arbeids- og næringsliv inn i skolen o Systematisk og tett samarbeid med rådgivningstjenesten i ungdomsskolene - utarbeide en egen info. side. Her gjøres det en god jobb. Lærerne må tenke mere på det 4-årige løpet enn bare ett år om gangen. Se på innholdet i læreplanen med bedriften. 162

163 Kompetanseheving hos YFF-lærere bransjevis. Jobbe for systematisk hospitering. YFF-lærere må ut i næringslivet minimum 2 uker hvert tredje år. Større fokus på holdninger FOS og rektorer Skolen o o o Årlig revidere skolens opplegg for, og gjennomføring av Yrkesfaglig fordypning (YFF). Alle elever skal oppleve tett oppfølging og veiledning av faglærer når de er i veiledet praksis i bedrift (YFF). Systematisk oppfølging av elever i vg1 og vg2 for å sikre gjennomføring og overgang til lære. Dette jobbes det med FAGBREV FOR VOKSNE Praksiskandidater for voksne Lærling Vekslingsmodell Fagbrev på jobb Modulstrukturert opplæring KOL Så langt har det vært 2 veier til fagbrev for voksne, tradisjonelt lærlingeløp og praksiskandidatordningen. Nå har vi innenfor eksisterende lovverk fått det vi kaller for vekslingsmodellen...\..\..\produkter\yrkesfag\helsefag\vekslingsmodellen\modell for restopplæring - Forslag til høring - VERSJON 11. april 2018 (002).docx Fagbrev på jobb er en ny ordning som er like rundt hjørnet. I tillegg deltar KOL i et forsøksprosjekt som heter Modulstrukturert opplæring. 163

164 12.3 Karriere Oppland Gjøvik - samfunnskontrakten for flere læreplasser Handlingsplan og årshjul for Karriere Oppland Gjøvik ( ) Bakgrunn: For få som tar yrkesfaglig utdanning og for få læreplasser Styrkingen av fag- og yrkesopplæringen er viktig for få til økt gjennomføring og samtidig sikre samfunnet nødvendig kompetanse. Statusen til yrkesfagene må heves og det er behov for flere læreplasser og tilpassede yrkesfaglige utdanningsløp. I forslaget til statsbudsjett for 2018 er det foreslått flere tiltak for å styrke yrkesfagene. Forslagene innebærer blant annet ulike tiltak for å rekruttere flere lærebedrifter slik at flere kan få læreplass, midler til en desentralisert yrkesfaglærerutdanning og en styrking av hospiteringsordningen for yrkesfaglærere. Norskopplæringen må styrkes i videregående opplæring for å få flere kvalifiserte læringer. Rådgivertjenesten må være en aktiv pådriver i arbeidet med å få flere til å velge yrkesfag. For å kvalifisere flere til yrkesfag iverksettes det forsøk med modulstrukturert videregående opplæring for voksne med liten eller ingen praksis fra før. * Rekruttere flere til yrkesfag * Flere godkjente læreplasser. Tiltak - Hva skal gjøres Tidsrom Ansvar Merknad Kartlegge etablerte arenaer Leder av karrieresenteret LUT, YFM, Opplæringskontor, bedriftsnettverk Behov for lærlingeplasser i ulike bransjer, kortsiktig og langsiktig Leder av karrieresenteret I samarbeid med regional gruppe i h.h.t. ulike bransjetiltak Rekruttere flere lærlingeplasser i HEA og BUA Alle Kartlegge behovet for læreplasser i ulike bransjer Leder av karrieresenteret NHO + NAV + bransjeframskrivinger regionale behov Undersøke hvordan forberedende år har fungert Leder av karrieresenteret Følge opp arbeidsgruppa Leder av karrieresenteret Tiltak gjennomført hva skal videreføres hva må vi ha fokus på i 2019 Handlingsplan for Leder av karrieresenteret Møteplan 2018: Dato Klokkeslett Hovedtema kl Handlingsplan 2018 oppgaver og organisering 2018 Tiltak for høsten Kl Status behov - Langsiktige tiltak Kl Handlingsplan

165 12.4 Karriere Oppland Hadeland - samfunnskontrakten for flere læreplasser Handlingsplan Karriere Oppland Hadeland ( ) Bakgrunn: Prosessplan i arbeidet med Samfunnskontrakten for flere læreplasser Det skal etableres lokale nettverk for å skaffe flere læreplasser. Nettverkene skal lage en handlingsplan for å skaffe flere læreplasser. Saken ble behandlet i regionrådet for Hadeland med følgende vedtak: Regionrådet for Hadeland støtter intensjonene om lokale prosesser for samfunnskontrakter og vil understreke at dette arbeidet er viktig for å styrke regionenes konkurransekraft. Samtidig er dette et viktig arbeid for å sikre at våre innbyggere velger en riktig utdanning som både gir den enkelte en god mulighet til fremtidig jobb samtidig som det løser regionens behov for arbeidskraft. Regionrådet for Hadeland vil påpeke at det er Oppland fylkeskommune må ta hovedansvaret for gjennomføringen og koordineringen av tiltakene i samfunnskontrakten for flere læreplasser. Regionrådet vil oppfordre kommunen til å igangsette prosesser med tanke på å bidra til at det opprettes flere læreplasser. Regionrådet ber om at arbeidet med gjennomføringen av samfunnskontrakten settes jevnlig på dagsorden i regionrådet. Målsetting for arbeidet er at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Arbeidsgruppa opprettes og har arbeidsmøter utenom kompetanseforum og rapporterer til kompetanseforum som godkjenner planer og tiltak. Partene i arbeidslivet skal være med i arbeidsgruppa sammen med andre aktuelle deltakere som oppnevnes av regionalt kompetanseforum. Tiltak Ansvar Frist Kommentarer REGIONAL FORANKRING AV ARBEIDET Saken ble behandlet og godkjent i regionrådet for Hadeland Regionrådet for Hadeland Assisterende fylkesopplæringssjef og daglig leder Karriere Oppland Hadeland innledet til saken om Samfunnskontrakten med målsetning om felles kunnskapsgrunnlag for arbeidet med "Samfunnskontrakten". Bedriftsrettede tiltak Ansvar Frist Kommentarer Arbeidsgruppa for Skaffe oversikt over bedrifter som har lærlinger pr dato Kartlegge nettverk og bedrifter arbeidet med Utarbeide en oversikt over LUT team på Hadeland innen fagopplæring på Hadeland samfunnskontrakten. Prioriterte utdanningsprogram: 165

166 Videreutvikle nettverk med OHiH, kommunene, Hadeland videregående skole, Karriere Oppland Hadeland for å se på mulighet for læreplasser i andre fag i kommunene. Etablere bransjerettede møteplasser for å rekruttere flere lærebedrifter og læreplasser Bidra til at flere bedrifter kan bli lærebedrifter ved oppsøkende virksomhet RM = HVS Frisør = HVS Helse og oppvekst = KOH Yrkesfagmotivator, LO, Karrieresenteret LO, NHO, KS Hadeland vdg skole v/lærere, yrkesfagmotivator, lærere innen YFF Fortløpende Fortløpende - Restaurant og matfag (RM) - rekruttering søkere fra grunnskolen. - Frisørfag grunnet behov for lærlinger i faget. - Helse og oppvekst blant annet på grunn av voksne søkere til fagbrev via ny ordning "Fagbrev på jobb". Se på mulighet for lærlinger i "nye fag for kommunene"/ samarbeid om lærling i nye fag. Hadeland videregående skole ønsker samarbeid med kommunene om opplæring i faget yrkesfaglig fordypning innen fagene Byggdrifterfag, Anleggsmaskinførerfag, Vei, anlegg og vedlikehold. Invitere aktuelle bedrifter til møte for info om mulighetene som ligger i lærlingordningen innen bransje. Vurdere å bruke Lærings og utviklingsteam. Vurdere samarbeid med Hadelandshagen, Lunner næringsforum (hvilemodus) og andre aktuelle samarbeidspartene Kontakte aktuelle bedrifter som har elever i faget Yrkesfaglig Fordypning (opplæring i bedrift). Bidra til at bedriftene videreutvikler sin kompetanse om fagopplæring. 166

167 Skolerettede tiltak Ansvar Frist Kommentarer o Invitere arbeids- og næringsliv inn i skolen, bidra til karriereveiledning, kompetanseheving, yrkesrelevant opplæring og sammenheng i det fire-årige opplæringløpet for elevene o Systematisk og tett samarbeid med rådgivningstjenesten i ungdomsskolene for å rekruttere ungdom til fagopplæring og sikre en best mulig karriereveiledning for flest mulig elever i ungdomsskolen Hadeland videregående skole skal arbeide for at andelen kvalifiserte søkere fra Vg2 yrkesfag til læreplass er høyere enn skoleåret , og Økt systematisk samarbeid med arbeidslivet og ungdomsskolene på Hadeland. Se nærmere på statistikk og identifisere hvilke Vg2-elever som ikke går over i læretid. Hadeland vdg skole v/rektor, yrkesfagmotivator, lærere innen YFF Hadeland vdg skole Fort-løpende Fort-løpende Innen o o o o o o Årlig revidere skolens plattform og de ulike avdelingenes gjennomføring av Yrkesfaglig fordypning (YFF). Alle elever skal oppleve tett oppfølging og veiledning av faglærer når de er i veiledet praksis i bedrift (YFF). Systematisk oppfølging av elever i Vg1 og Vg2 for å sikre gjennomføring og overgang til lære. Gjennomfører yrkesfagdag og kokkekamp for rekruttering til yrkesfagene Målet er å få en bedre innsikt i hvorfor/hvorfor ikke den enkelte har fått / ønsker læreplass Hvilke erfaringer har elevene med YFF under Vg1 og Vg2? Tiltak for voksne Ansvar Frist Kommentarer Gjennomføre forsøk med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring Fagbrev for voksne ny mulighet for voksne i arbeid Karriere Oppland Hadeland Karriere Oppland Hadeland Bidra til at deltakere i forsøket får opplæring i bedrift på Vg3 nivå i fag de er tatt inn på. Produksjonsteknikk, Kokk, Salgsfaget Er det aktuelt fagområde med behov for voksne lærlinger? Sees i sammenheng med arbeid innen programområdene helse og oppvekst, service og samferdsel. 167

168 12.5 Karriere Oppland Valdres - samfunnskontrakten for flere læreplasser Handlingsplan Karriere Oppland Valdres ( ) A 1) Tiltak Ressurser Ansvar Milepæl Kommentarer REGIONAL FORANKRING AV ARBEIDET Arbeidet ble forankret i utvidet møte i Valdresrådet 28. oktober 2016 Møtet satte bla fokus på: Hva trenger framtidas Valdres? Dimensjoner og tilrettelegging av læreplasser ut fra reelle behov for arbeidskraft i regionen. SKOLERETTET TILTAK Valdres vgs skal arbeide for at andelen kvalifiserte elever med overgang fra VG2 yrkesfag til læreplass er høyere enn skoleåret og Valdresrådet Rektor ved Valdres vgs Gjennomført Fortløpende o o o o o o Møte der ordførere, rådmenn, skoleansvarlige i kommunene, HR-ledere i kommunene, fylkesopplærings-sjefen, rektor ved Valdres vgs, næringslivsrepresentant, leder i Karriere Oppland Valdres mfl deltok på møte der det ble lagt vekt på å etablere en regional plattform og felles kunnskapsgrunnlag for arbeidet med "Samfunnskontrakten". Økt systematisk samarbeid med arbeidslivet Invitere arbeids- og næringsliv inn i skolen Systematisk og tett samarbeid med rådgivningstjenesten i ungdomsskolene Årlig revidere skolens opplegg for, og gjennomføring av YFF på alle YF utdanningsprogram. Alle elever skal oppleve tett oppfølging og veiledning av faglærer når de er ute i praksis bedrift. Systematisk oppfølging av elever i vg1 og vg2 for å sikre gjennomføring og overgang til lære. 168

169 A 2) Tiltak Ressurser Ansvar Milepæl Kommentarer SKOLERETTET TILTAK Se nærmere på statistikk og identifisere hvilke Vg2-elever som ikke går over i læretid. Valdres opplæringsko ntor Valdres opplæringskontor og rektor ved Valdres vgs Fortløpende Målet er å få en bedre innsikt i hvorfor/hvorfor ikke den enkelte har fått / ønsker læreplass Hvilke erfaringer har elevene med YFF under vg1 og vg2? A 3) SKOLERETTET TILTAK Samarbeid mellom ungdomsskolene i Valdres og Valdres vidaregåande skule om tiltak for å øke andelen elever som fullfører den yrkesfaglige utdanningen med fagbrev/svennebrev Kommunenes OKforum (Opplæring og kultur) og rektor ved Valdres vgs Fortløpende Målet er økt status av yrkesfaglig utdanning med fullført fagbrev / svennebrev. Holdningsskapende arbeid "YFF er vegen til læreplass" Samarbeid om styrking av kvalitet på karriereveiledning 169

170 B 1) BEDRIFTSRETTET TILTAK - HELSEFAG Arbeide for å få økning i kvalifiserte elever som ønsker læreplass i HELSEFAG Etablere møteplasser Tidlig motivasjon for faget hos barn og unge Rekruttering til faget Kommunalsjef i Vestre Slidre kommune og kommunalsjef i Nord-Aurdal kommune Fortløpende + Innen 7. mai 2018 Hvorfor velges dette faget? Vi velger å arbeide med dette faget med bakgrunn i data fra SSB og OFK der det avdekkes stort framtidig behov for helsefagarbeidere. Etablere samarbeid mellom sektorer - skole/barnehg og HO Etablere felles møte i OK-forum og HOforum Valdres oppl. Kntr. Bidrar gjerne Tiltak Ressurser Ansvar Milepæl Kommentarer B 2) BEDRIFTSRETTET TILTAK - BYGG OG ANLEGG Arbeide for å få økning i kvalifiserte elever som ønsker læreplass innen BYGG OG ANLEGG Etablere møteplasser - eget møte mellom skolen og de store entreprenørene i regionen Valdres Opplæringskontor med særlig vekt på kontakt mot "BYGGBRANSJEN" og Visit Valdres med særlig vekt på kontakt mot "ANLEGGSBRANSJEN " Fortløpende Hvorfor velges dette faget? Vi velger å arbeide med dette med bakgrunn i sysselsettingstall i Valdres + erfaringer om lite forutsigbarhet av læreplasser. Fokus på kompetansebehovet innen bransjen innen fem til 10 år. C FAGBREV FOR VOKSNE "Helsespringbrett" - prosjekt for å kvalifisere voksne minoritetsspråklige Utprøving/utvikling av alternativ opplæringsmodell i praksis Utviklingsmidl er fra Helse Direktoratet Karriere Oppland, Valdres Nord-Aurdal kommune Gjennomført Utprøving av samarbeids-modell 170

171 Utprøving av ny vekslingsmodell for fagopplæring for voksne Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for voksne Ordinær ramme + støtte fra Fylkesmannen i Oppland Prosjektmidler fra Udir + ord. ramme KO Valdres og Nord- Aurdal kommune KO Valdres, Etnedal og Nord-Aurdal kmn Igangsatt Igangsatt Fra sept inntil 3 år Prosjektet vil fokusere på fagarbeidere innen helsefag. Fagveiledning i bedrift. 171

172 13. Vedlegg informasjon om statistikk fra ulike datakilder Hva viser statistikk hentet fra SSB? Hva viser statistikk hentet fra Hjernen&Hjertet eller Vigo SSB-statistikk Statistikk fra Hjernen&Hjertet eller Vigo Statistikken følger elever som startet i Vg1 for første gang en angitt høst, og viser andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Dvs. elevens/lærlingens status i videregående opplæring etter fem år blir registrert i statistikken til det fylket eleven var bosatt da han/hun startet på Vg1 første gang. Viser resultat for: Elever som har gått ved en skole ett bestemt skoleår. o Dvs. statistikken følger ikke den enkelte elev, men viser kun resultatet for en skole etter ett bestemt skoleår. Tallene kan presenteres på skole-, trinn,- utdanningsprogram-, og programområdenivå. Lærlinger/lærekandidater et bestemt kalenderår. o Dvs. statistikken viser resultatet for lærlinger i ett kalenderår ( ).

173 173

174 174

175 175

176 176