Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2017

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2017 Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

2 Innholdsfortegnelse Innledning Sastsinger og prioritering i opplæringen Fylkestingets vedtak i desember 2016 og status høst Elever og lærlinger Utvikling i elevtall per Utvikling av antall lærlinger og lærekandidater Nøkkeltall knyttet til elever og lærlinger Økt læringsutbytte Mål Tiltak Dokumentasjon på tilstanden Vurdering av tilstanden økt læringsutbytte Økt samarbeid skole-arbeidsliv Mål Tiltak Dokumentasjon på tilstanden Overgang for Vg2- elever i yrkesfaglig utdanningsprogram Vurdering av tilstanden - økt samarbeid skole- arbeidsliv Økt gjennomføring Mål Tiltak Dokumentasjon på tilstanden - statistikk og undersøkelser Overganger Overgang for Vg2- elever i yrkesfaglig utdanningsprogram Omvalg/repetisjon Fravær Sluttet i skole og heving av lærekontrakter Gjennomføringstall fra SSB Fullført og bestått etter ti år Fullføringsgrad i Oppland for skoleåret Vurdering av tilstanden - økt gjennomføring Karriere Oppland Læringsmiljø og læringsresultat Utvikling i Karriere Oppland - dokumentasjon på tilstanden Vurdering av tilstanden gjennomføring av opplæring og veiledning

3 Tilstandsrapporten viser status og hvilke områder som krever videreføring og ytterligere satsning Sysselsetting av fagutdannede Internkontroll system for oppfølging Nøkkelinformasjon Videregående opplæring i Oppland Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Vinstra vidaregåande skule Gausdal videregående skole Lillehammer videregående skole Gjøvik videregående skole Lena-Valle videregående skole Dokka videregående skole Raufoss videregående skole Hadeland videregående skole Valdres vidaregåande skule Karriere Oppland Nord-Gudbrandsdal Karriere Oppland Midt-Gudbrandsdal Karriere Oppland Lillehammer Karriere Oppland Gjøvikregionen Karriere Oppland Hadeland Karriere Oppland Valdres Foto forside: Cathrine Dokken 3

4 Innledning Opplæringslova stiller krav til skoleeier om å ha et forsvarlig kvalitetssystem som sikrer elever, lærlinger, lærekandidater og deltakeres rettigheter. Som en del av oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til; Læringsresultat - frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si fylkestinget. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Oppland er bygd opp rundt tre fastsatte fokusområder for den videregående opplæringen: Økt læringsutbytte Økt samarbeid skole- og arbeidsliv Økt gjennomføring De tre fokusområdene er en oppfølging av mål i regional planstrategi og fylkesbudsjett i Oppland. Kompetanse og et trygt og godt læringsmiljø er avgjørende Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Oppland, og for å bygge kompetanse trengs det gode og trygge læringsmiljø. Det er viktig at elever og lærlinger får tilstrekkelig oppmerksomhet og oppfølging, slik at nødvendige tiltak settes inn så tidlig som mulig i opplæringen. Videregående opplæring skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen og lærebedriften tilrettelegge for den enkelte elev, og bygge et inkluderende læringsmiljø der undervisningen og metodebruken utvikles og tilpasses alle elever med mål om økt læringsutbytte og gjennomføring. 4

5 1.1 Satsinger og prioritering i opplæringen Mål og tiltak i videregående opplæring er godt forankret i styringsdokumentene til Oppland fylkeskommune. Vedtatte styringssignaler er gjort med utgangspunkt i overordnede målsettinger om høy kvalitet i den videregående opplæringen og at flest mulig elever, lærlinger og lærekandidater gjennomfører. I tillegg til fylkeskommunale mål, følger også fylkeskommunens styringsdokumenter opp nasjonale mål for grunnopplæringen. Gjennom vedtak i Stortinget, fremleggelser av meldinger og lovproposisjoner og prioriteringer i statsbudsjettet løftes ulike nasjonale målsettinger fram som skoleeiere over hele landet følger opp. Yrkesfag Styrkingen av fag- og yrkesopplæringen er viktig for få til økt gjennomføring og samtidig sikre samfunnet nødvendig kompetanse. Statusen til yrkesfagene må heves og det er behov for flere læreplasser og tilpassede yrkesfaglige utdanningsløp. I forslaget til statsbudsjett for 2018 er det foreslått flere tiltak for å styrke yrkesfagene. Forslagene innebærer blant annet ulike tiltak for å rekruttere flere lærebedrifter slik at flere kan få læreplass, midler til en desentralisert yrkesfaglærerutdanning og en styrking av hospiteringsordningen for yrkesfaglærere. For å kvalifisere flere til yrkesfag iverksettes det forsøk med modulstrukturert videregående opplæring for voksne med liten eller ingen praksis fra før. Gode fagarbeidere forutsetter en god utdanning og dyktige yrkesfaglærere. Faglig sterke yrkesfaglærere bidrar til en fagog yrkesopplæring av høy kvalitet som også er tilpasset arbeidslivets behov. Den statlige satsingen på fag- og yrkesopplæringen for neste år er en videreføring av allerede igangsatte tiltak. Stipendordninger for å kvalifisere flere til å undervise i yrkesfag er tiltak som flere benytter seg av, og som gir et faglig løft. Hospiteringsordningen innebærer tettere kontakt mellom skole og arbeidsliv, noe som er viktig både for kvaliteten og innholdet i faget yrkesfaglig fordypning (YFF) og for å formidle flere elever ut i lære etter endt Vg2. Samfunnskontrakten Samfunnskontrakten bygger på trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene, samt at fagopplæringen har en sentral plass i det organiserte arbeidslivet. Samarbeidet har som målsetting å få tilgang til flere læreplasser gjennom å rekruttere flere bedrifter og virksomheter til lærlingordningen. I arbeidet med å etablere lokale nettverk er det viktig å bygge på samarbeid som allerede er etablert. Yrkesopplæringsnemndene kan være en viktige aktører for å bygge slike nettverk, og har det siste året jobbet aktivt for å få på plass regionale samfunnskontrakter for flere læreplasser. Partene på nasjonalt nivå har et ansvar for å ta initiativ til at det etableres lokale nettverk. I løpet av det første året av avtalen skal det etableres lokale nettverk i alle fylker. Nettverkene skal lage handlingsplaner for å skaffe flere læreplasser. 5

6 I Oppland er det lokale samarbeidet om flere læreplasser forankret i regionale samfunnskontrakter, hvor regionrådene og regionkoordinatoren har en sentral rolle for å ta initiativ og for å drifte gode samarbeidsarenaer for flere læreplasser. Dette sammen med andre tiltak som for eksempel at skolene har tatt et enda større ansvar i formidlingen av elever ut i lære, har gitt gode resultater. Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) Tiltaket FYR startet som et prosjektet i FYR har i hele perioden vært en del av Kunnskapsdepartementets satsing på økt gjennomføring gjennom Ny GIV og Program for Bedre Gjennomføring. Utdanningsdirektoratet formulerte i tillegg målet om at alle videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram ved utgangen av 2016 jobber aktivt og systematisk med yrkesretting av fellesfagene. Målet for FYR har i hele perioden vært formulert slik: Siktemålet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene. Satsingen skal sikre at elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får en opplæring i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag som oppleves som relevant for deres hverdag og er yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv. I sluttrapporten kan en lese at mye tyder på at FYR har hatt en positiv betydning for økt gjennomføring i videregående opplæring. Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet er en felles satsing på videreutdanning av pedagogisk tilsatte i skolen fra Kunnskapsdepartementet, KS, arbeidstakerorganisasjonene og lærerutdanningene. Videreutdanning for lærere og skoleledere skal bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring. Satsingen på videreutdanning skal bidra til økt faglig og didaktisk kompetanse for lærere, og styrke lederfaglig kompetanse for skoleledere. Videreutdanningen skal også bidra til kollektiv læring og utvikling av profesjonsfellesskap på den enkelte skole. Hovedprinsippet for strategien er at videreutdanningstilbudene skal bidra til at flest mulige lærere har kompetanse i tråd med kompetansekravet til undervisningen. I Oppland fylkeskommune har mange lærere tatt videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet, noe som har resultert i økt formell kompetanse av undervisningspersonalet på skolene. Kvalitetsgrupper Som en del av kvalitetsutviklingsarbeidet har det siden 2014, vært kvalitetsgrupper på de videregående skolene i Oppland. Gruppene får tilført ressurser slik at det er mulig å frigjøre tid for lærere og skoleledere som utgjør kvalitetsgruppene på skolene. 6

7 Hensikten med kvalitetsgruppene er å jobbe systematisk med tiltak som skal gi bedre kvalitet på opplæringen og dette skal bidra til at flere elever består og fullfører opplæringen. Gjennom arbeidsformen som kvalitetsgruppene representerer, er det et mål at gruppene bidrar til felles pedagogiske utviklingstiltak og styrking av profesjonsfellesskapet på skolen. Flere av utviklingstiltakene som gjennomføres tar tak i utfordringer som lærere opplever ute i klasserommene og som meldes inn til gruppene for oppfølging. Utfordringene skal løses gjennom erfaringsdeling og kompetansedeling og samarbeid om tiltak som skal føre til endret praksis og styrking av læringsmiljøet ved skolen. Kvalitetsgruppene på skolene er ulikt organisert etter behov og ses i sammenheng med annet utviklingsarbeid. Tiltak og prosjekter som er gjennomført, har i flere tilfeller ført til endring av undervisningspraksis på skolene. Identifisering Kartlegging Oppfølging (IKO) Oppland fylkeskommune deltar sammen med fire andre fylkeskommuner i et nasjonalt prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet. I prosjektet skal det forskes på en modell for å bedre gjennomføringen i den videregående opplæringen. Modellen ble tatt i bruk for Vg1-elever skoleåret 2016/2017 og kalles IKO-modellen. IKO er en forkortelse for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging. Hovedmålet med IKO-modellen er å gjøre alle elever best mulig rustet til å komme seg videre i utdanningsløpet, både faglig og sosialt. Hva er IKO-modellen? IKO-modellen innebærer systematisk identifisering og kartlegging av faglige og sosiale utfordringer. Kartleggingen omfatter blant annet samtaler med hver enkelt elev ved skolestart for å avdekke eventuelle områder eleven trenger tettere oppfølging på. Dersom kartleggingen definerer behov for oppfølging, vil det utarbeides en plan for dette. Oppfølgingstiltak skal settes inn raskt, slik at elevene kan hente ut sitt potensial i skolehverdagen. Oppfølgingen skal være intensiv og tilpasset den enkelte elev. Her er det verdt å merke seg koblingen til arbeidet med FYR. FYR relevans-begrepet bidrar til gode tiltak under oppfølging av eleven. Forskningsprosjekt Det er inngått et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus om følgeforskning på effekten av IKOmodellen. Forskningsprosjektet avsluttes formelt i februar Fem skoler er trukket som tiltaksskoler - som skal ta i bruk modellen. Disse skolene er: Lillehammer, Nord-Gudbrandsdal, Hadeland, Lena-Valle og Gjøvik. Kontrollskolene er: Vinstra, Valdres, Raufoss, Gausdal og Dokka. Disse skolene skal fortsatt jobbe med skoleutvikling, men ikke implementere IKO-modellen og verktøyet Engage. Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene trives godt på skolen og at det er gode relasjoner mellom lærere og elever. De aller fleste elevene rapporterer om at lærerne behandler dem med respekt og gir støtte i skolearbeidet. 7

8 Det er likevel noen elever som opplever krenkelser og mobbing på skolen. Skolene har handlingsplaner som skal håndtere både enkelthendelser og mer systematisk og gjentagende adferd som oppleves som mobbing. Med innstrammingen av opplæringslovens 9A om elevenes skolemiljø, er skoleeier pålagt å sikre at alle elevene har et trygt og godt skolemiljø. Pliktene innebærer både et skjerpet krav til alle som arbeider i skolen til å følge med om elevene har et trygt og godt skolemiljø og en aktivitetsplikt for rektor. Aktivitetsplikten innebærer utarbeidelse av en skriftlig plan når det skal iverksettes tiltak i en sak. Plikten til å sette inn tiltak varer inntil eleven opplever og ha et trygt og godt skolemiljø. 1.2 Fylkestingets vedtak i desember 2016 og status høst 2017 Vedtak Fylkestinget fattet slikt vedtak: 1. Fylkestinget registrerer at tilstandsrapporten dokumenterer flere positive utviklingstrekk i videregående opplæring i Oppland. Flere elever enn tidligere år gjennomfører opplæringen med studiekompetanse, fagbrev og kompetansebevis. Tilstandsrapporten må danne grunnlag for revidering av Strategi for videregående opplæring og arbeidet med ny Regional plan for kompetanse. 2. Arbeidet med tett oppfølging av elever, lærlinger og lærekandidater gir gode resultater og skal derfor videreføres med: a. Enda bedre oppfølging av elever som ikke har bestått enkeltfag slik at det er mulig å sette inn tiltak raskt. b. Systematisk iverksetting av nye tiltak og oppfølging av elever, lærlinger og lærekandidater basert på resultatene fra elevundersøkelsen og lærlingeundersøkelsen. c. Fortsatt målrettede tiltak for å sikre gode overganger gjennom hele utdanningsløpet. d. "Tett på" tiltak. e. Det pågående IKO-prosjektet hvor Oppland fylkeskommune deltar sammen med fire andre fylkeskommuner og Høgskolen i Oslo og Akershus. f. Yrkesfaggarantien. g. Sommerskolen. 3. Det skal være en prioritert oppgave å gi faget yrkesfaglig fordypning (YFF) et godt innhold. Faget organiseres slik at elevene får et godt læringsutbytte og samtidig god kjennskap til arbeidslivets behov for kompetanse. 4. For å bedre sammenheng i utdanningen og bidra til økt motivasjon og gjennomføring hos de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det viktig at elevene får en opplæring i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag som oppleves som relevant for deres skolehverdag og er yrkesrettet mot framtidig arbeidsliv. 5. Arbeidet med å få flere læreplasser videreføres gjennom regionale samfunnskontrakter med mål om at flere elever skal gå direkte fra Vg2 i skole til opplæring i bedrift. 6. Mulighetene for planlagt grunnkompetanse og alternative opplæringsløp må bli bedre kjent. 8

9 Systematikken og kvaliteten på opplæringen til planlagt grunnkompetanse må bli bedre. 7. Arbeidet med å kvalifisere flere voksne for arbeidslivet må videreføres med den aktiviteten og tilretteleggingen som skjer i Karriere Oppland. 8. Fylkestinget mener det er positivt at fraværet går ned blant elevene. Den nasjonalt vedtatte fraværsgrensa kan skape andre utfordringer, og fylkestinget ber om at Komité for opplæring og kultur holdes orientert om konsekvensene. 9. Fylkestinget understreker at det skal være nulltoleranse for mobbing. Elev- og lærlingeombudet skal forsterke arbeidet med å forebygge mobbing for elever og lærlinger i Oppland. Status høst 2017 Vedtaket i fylkestinget desember 2016 er i hovedsak fulgt opp gjennom prioriteringer i fylkesbudsjettet for 2017 og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument Videre er mål og tiltak innarbeidet i skolenes handlingsplaner for skoleåret Tett oppfølging av elever, lærlinger og lærekandidater er innarbeidet som en viktig metode for å øke læringsutbytte hos elevene, kvalifisere flere til læreplass og for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. I tillegg til å videreføre tidligere tiltak for tettere oppfølging, har nye tiltak gjennom IKO-prosjektet, arbeidet til yrkesfagmotivatorene og samhandlingen med bedriftene gitt gode resultater. Det er også innarbeidet gode rutiner for å øke relevansen og yrkesrettingen av fellesfagene. Samarbeid mellom fellesfaglærere og programfaglærerne i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er videreført og bidrar til økt motivasjon for læring hos elevene. Antall læreplasser øker og flere ungdommer formidles ut i lære. Dette kommer som resultat av flere forhold, blant annet har skolene tatt et større ansvar for å formidle elever ut i lære, bedre nettverk mellom skolene og arbeidslivet og en mobilisering regionalt for å rekruttere flere lærebedrifter. Det gjenstår fortsatt arbeid for å gjøre ordninger med planlagt grunnkompetanse og alternative opplæringsløp bedre kjent både hos elevene og foresatte. Det er viktig å videreføre arbeidet med å få på plass best mulige alternative opplæringsløp som bidrar til god måloppnåelse og for kvalifisering for arbeidslivet. Karriere Oppland har høy aktivitet og gjennom tett kontakt med lokalt næringsliv tilrettelegges det for ulike kompetanseutviklingstiltak på høg- og fagskolenivå for ansatte. Det bidrar til kompetanseutvikling for den enkelte og bedriftene får i større grad dekket sitt kompetansebehov. Videre er det etablert en modell for restopplæring, dvs. kompetansemål som ikke er dekket av realkompetanse. Her har det vært en utprøving med en gruppe minoritetsspråklige deltakere på Vg1 helse og oppvekst. Deltakere med realkompetanse har også i andre fag fått en mer tilpasset opplæringsplan. Deltakere med språkutfordringer følges opp med økt timetall og veiledningstimer. Fraværet går ned ved alle de videregående skolene i fylket. Det er positivt og bidrar til mer tilstedeværelse og flere får et større utbytte av opplæringen. Samtidig er det noen flere elever som 9

10 slutter på skolen. Det kan være ulike grunner til at elever slutter, årsakene kan være sammensatt. Oppfølgingstjenesten følger opp elever som slutter på skolen. Gjennom innstramminger i opplæringsloven 9A er det økt oppmerksomhet for å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene trives godt på skolen. Det er viktig at skolene har gode rutiner for å kunne handle raskt når det oppstår situasjoner og hendelser, eller elever gir uttrykk for at de ikke trives på skolen. Dette følges nå opp ute på skolene, som tema i møter mellom skolene og fylkesopplæringssjefen og nye og tydeligere rutiner i kvalitetssystemet til Oppland fylkeskommune. 10

11 Elever og lærlinger 2.1 Utvikling i elevtall per 1.10 Antall elever er personer som er registrert i VIGO per det aktuelle skoleåret. Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom Nord- Gudbrandsdal vgs. avd. Klones Nord- Gudbrandsdal vgs. avd. Otta Endring fra 2016 Endring i % , ,3 Nord- Gudbrandsdal vgs. totalt ,7 Vinstra vgs ,5 Gausdal vgs ,1 Lillehammer vgs. avd. Mesna Lillehammer vgs. avd. Nord ,6 Lillehammer vgs. avd. Sør ,1 Lillehammer vgs. totalt ,7 Gjøvik vgs ,6 Lena-Valle vgs. avd. Valle ,6 Lena-Valle vgs. avd. Lena ,9 Lena-Valle vgs. totalt ,6 Raufoss vgs ,7 Hadeland vgs ,8 Dokka vgs ,1 Valdres vgs ,8 Total ,1 * Tilbudet ved Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Hjerleid er avviklet, mens Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås er etablert med tilsvarende tilbud. ** Tilbudet ved Lillehammer vgs. avd. Mesna er nå lagt til Lillehammer vgs. avd. Nord og Lillehammer vgs. avd. Sør. 11

12 2.2 Utvikling av antall lærlinger og lærekandidater Tabellen viser antall søkere til læreplass i Oppland total Oppland totalt Type søker Antall søkere 2015 Antall som fikk læreplass 2015 Alternativt Vg Antall søkere 2016 Antall som fikk læreplass 2016 Alternativt Vg Antall søkere 2017 Antall som fikk læreplass 2017 Alternativt Vg Andel med tilbud 2017 Fra Vg % Øvrig Ordinære % Oppland søkere Andre fylker % Sum % Andel med læreplass 76 % 84 % 87 % Vg % Øvrig Lærekandi % Oppland dat-søkere Andre fylker % Sum % Andel med læreplass 50 % 81 % 49 % Fra Vg % Øvrig Oppland % Oppland totalt Andre fylker % Sum % Andel med læreplass 74 % 84 % 85 % Utvikling av antall lærekandidatsøkere fra Vg2 Figuren er et uttrekk av tabellen ovenfor og viser antall søkere og formidlet i lærekandidat-ordningen i Oppland de siste tre årene. Tallene inneholder både søkere som går mot grunnkompetanse (1. februarsøkere) og ordinære søkere med stryk i programfag eller mer enn to stryk i fellesfag. 12

13 Nye og løpende kontrakter Tabellen viser antall nye godkjente lærekontrakter, opplæringskontrakter og antall løpende lærekontrakter/opplæringskontrakter i per Det er en positiv utvikling, både i antall nye lære- og opplæringskontrakter og antall løpende lære- og opplæringskontrakter fra i fjor Antall godkjente lærekontrakter Antall godkjente opplæringskontrakter ** Antall nye elevkontrakter (alt.vg3 i skole) * Totalt antall nye godkjente kontrakter Løpende lærekontrakter per Løpende opplæringskontrakter per Løpende elevkontrakter (alt. vg3 i skole) per 01.10* Totalt antall løpende kontrakter per Tabell forklaring: *I henhold til yrkesfaggarantien i Oppland. Tall statistikk føres fra og med 2016 I tillegg har 254 lærlinger/lærekandidater fra Oppland løpende kontrakt i andre fylker. **Antall opplæringskontrakter: Her inngår lærekandidater som går en planlagt løp (planlagt grunnkompetanse) med redusert måloppnåelse. Søkere som går for full måloppnåelse blir lærekandidater når søker har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag. Denne søkergruppen må tegne opplæringskontrakt, jf. forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland med virkning fra

14 2.3 Nøkkeltall knyttet til elever og lærlinger Tabellen gir relevant nøkkeltall over tid. Hele landet 2014 Oppland 2014 Hele landet 2015 Oppland 2015 Hele landet 2016 Oppland 2016 Andelen av personer år som er i videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Brutto driftsutgifter per elev Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning Brutto driftsutgifter 570 fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat, konsern Kilde: KOSTRA 92 % 91,5 % 92,2 % 92,3 % 92,2 % 91,9 % 98 % 99 % 98 % 98,4 % 98,1 % 98,4% ,7 % 43,4 % 46 % 41,3 % 45,6 % 45,4 % Tabellen viser andel netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring Tabellen viser prioriteringer innen området. År Oppland Hedmark Landet uten Oslo ,7 % 9,3 % 8,5 % ,5 % 8,9 % 8,5 % ,0 % 9,2 % 8,7 % Kilde: KOSTRA 14

15 Økt læringsutbytte Innledning Økt læringsutbytte er et overordnet mål for den videregående opplæringen i Oppland. Det innebærer at alle elever og lærlinger opplever å ha god progresjon i læringen, og at flere gjennomfører og fullfører opplæringen. Vurdering av læringsutbytte er ikke alltid like enkelt. Det mest nærliggende er å se på standpunkt- og eksamenskarakter og karakterutvikling over tid. Karakterer skal gi uttrykk for elevenes måloppnåelse i fagene. Sammenligninger av karakter over tid vil kunne si noe om den enkelte elevs læringsutbytte, men læringsutbytte rommer også mer enn det som kan leses ut av karakterstatistikker. Det kan være andre typer kompetanser og ferdigheter som elevene tilegner seg og som ikke kommer til uttrykk i karakterstatistikken. Eksempler på dette er sosial kompetanse, evne til å velge gode læringsstrategier, mestring av nye utfordringer m.m. Hva som gir økt læringsutbytte avhenger av flere forhold. I forskningen er det pekt på sosiale bakgrunnsvariabler som for eksempel foreldrenes utdanningsnivå. Dette er forhold som skoleeier ikke kan påvirke, og er dermed av mindre interesse med tanke på mål og tiltak for å øke elevenes læringsutbytte. Interne prosesser på lærestedet er derimot faktorer som det er mulig å gjøre noe med. Det kan være tiltak knyttet til god vurderingspraksis, elevenes opplevelse av at opplæringen er relevant og yrkesrettet, tydelige og forutsigbare rammer for opplæringen med god læringsledelse, kompetente lærere som vet hva som gir god læring i elevgruppa og gode relasjoner mellom elever og lærer. Lærerne må til enhver tid har god oversikt over elevenes utbytte av opplæringen. Det dreier seg ikke bare om hvilken måloppnåelse elevenes har i fagene, men også elevenes motivasjon for læring, interesse for fagene og bidraget til å skape et godt læringsmiljø. Dersom en elev har svak faglig utvikling, krever dette målrettet oppfølging. Erfaringene viser at individuelle oppfølgingstiltak gir resultater, og det er dermed svært viktig for skolen å være tett på den enkelte elev. For å dokumentere økt læringsutbytte støtter vi oss her på karakterstatistikk, resultater fra elevundersøkelsen m.m. 3.1 Mål Målet om økt læringsutbytte er videreført fra tidligere år. I Regionalt handlingsprogram (RHP) for 2016 ble økt læringsutbytte koplet til blant annet gode læringskulturer hvor kolleger lærer av hverandre og erfaringer deles på tvers, og hvor skole- og undervisningsledelse ble løftet fram som en prioritert oppgave. Disse føringene ble fulgt opp og konkretisert i fylkesrådmannens gjennomføringsdokument og videre inn i skolenes handlingsplaner for skoleåret Fylkestingets vedtak i behandlingen av Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Oppland 2016 har også hatt innvirkning på utformingen av mål og tiltak i sektoren. 15

16 Tilstandsrapporten for 2017 viser både hvordan det er jobbet med målsettingen om økt læringsutbytte og hva som er oppnådd av resultater. I skolenes handlingsplaner for skoleåret kan målene for økt læringsutbytte sammenfattes slik: Bedre vurderingspraksis. Yrkesretting og relevans i opplæringen (FYR). Bruk av varierte arbeidsmetoder med blant annet entreprenørskap, innovasjon og kreativt partnerskap. Tettere oppfølging av elever. 3.2 Tiltak Bedre vurderingspraksis God vurderingspraksis og elevenes utbytte av opplæringen henger sammen. Vurderingen underveis i opplæringen skal være læringsfremmende og bidra til bevissthet om hva som må gjøres for å oppnå større grad av måloppnåelse. God vurderingspraksis er viktig for motivasjonen for å lære. For å få til en læringsfremmende underveisvurdering er det fire prinsipper som er viktige: Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem, dvs. å arbeide med læreplan, mål, kjennetegn og kriterier. Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal få tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, dvs. gi gode faglige tilbakemeldinger. Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Alle skolene i Oppland jobber systematisk med vurderingspraksis, og det er iverksatt ulike tiltak for å oppnå enda bedre resultater. Flere av tiltakene er initiert og fulgt opp av kvalitetsgruppene ute på skolene. Felles vurderingskriterier er et eksempel på dette, ved at lærere innenfor samme fag samarbeider om hvilke kriterier som legges til grunn i vurderingen av elevene. Når elevene oppgir hva som er god vurderingspraksis, er tilbakemeldingene at dette er når elevene opplever vurderingene rettferdige og nokså like fra lærer til lærer. Bedre vurderingspraksis forutsetter også et kontinuerlig kompetanseutviklingsarbeid ved skolen. Dette gjenspeiler seg i alt fra mer uformelt samarbeid mellom lærere til mer formaliserte etter- og videreutdanningstilbud i skolens eller skoleeiers regi. Yrkesretting og relevans i opplæringen En viktig forutsetning for at elevene skal få utbytte av opplæringen, er at opplæringen oppleves som relevant. Yrkesretting og relevans i fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram kan øke elevenes motivasjon for faget, og gi mer helhet og sammenheng for både lærere og elever. 16

17 For å lykkes med mer yrkesretting av fellesfagene innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, er det en forutsetning at programfaglærere og fellesfaglærere samarbeider godt. I tillegg må elevene få forståelse av hvordan kompetanse fra fellesfagene kommer til nytte i programfagene og i arbeidslivet. Skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram må jobbe aktivt for å skape felles arenaer der fellesfaglærere og programfaglærere kan dele kompetanse og erfaringer, og der de kan planlegge og vurdere undervisningen sammen. Utviklingsarbeid er krevende, både organisatorisk og pedagogisk. Arbeidet må ha en tydelig forankring i ledelsen for å motivere de ansatte, og ledelsen må sette av tid til arbeidet. En måte å sikre dette på kan være at skoleledelsen tar ansvar for en felles plan for arbeidet blir utviklet av fellesfaglærere og programfaglærere sammen, og at det avsettes tilstrekkelig tid til samarbeid mellom fellesfaglærere og programfaglærere. Det er også viktig at «ny» praksis blir en del av hverdagen, det er fort gjort at nye metoder og arbeidsmåter sklir over i gamle rutiner etter at perioder med ekstra innsats er over 1. Bruk av varierte arbeidsmetoder Variasjon i hvilke arbeidsmetoder som brukes i læringsarbeidet er viktig både for elevenes motivasjon for læring og for å ta hensyn til at elevene har ulike preferanser for hvordan de lærer best. Elevene må få mulighet til å være med å planlegge hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke metoder som skal anvendes. Dette bidrar til at elevene får en større bevissthet om hvilke metoder og hvilke læringsstrategier som fungerer best for læring. Det er særlig tre kompetanser hos lærerne som er viktige for at effekten av varierte arbeidsmetoder skal bli best mulig og sikre elevene godt utbytte av opplæringen 2. Dette er: Lærerens relasjonelle kompetanse Lærerens faglige og didaktiske kompetanse Lærerens kompetanse i å lede klassen og enkeltelever Det er viktig at elevene vet hva de skal lære, hvordan de skal lære, hvorfor de skal lære og hvor læringen skal foregå. Når det tas i bruk metoder hvor kanskje læringsaktiviteten flyttes ut av klasserommet og ut av de mer tradisjonelle rammene for læring, er det viktig at det faglige innholdet er formulert med klare mål og kriterier for måloppnåelse. Der hvor opplæringen kjennetegnes av stor kompleksitet, er det viktig at læreren utøver tydelig og god ledelse gjennom klare regler og retningslinjer for læringsaktiviteten. Det handler om rutiner ved oppstart, regler underveis som sikrer både framdrift og ansvarsbevissthet hos elevene og et tydelig sluttpunkt for læringsøkta. Evnen til å planlegge og organisere varierte arbeidsmetoder er viktig, både for lærer og elev. I tillegg til at elevene skal få stort faglig utbytte av en mer variert opplæring, må elevene oppmuntres til nytekning, innovasjon og entreprenørskap. Dette er metoder og kompetanser som er viktige inn i et framtidig arbeidsmarked med store krav til omstilling og nytekning. Bruk av metoder fra 1 Utdanningsdirektoratets hjemmeside - Yrkesretting og relevans i opplæringen, Utdanningsdirektoratet hjemmeside - Åpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning,

18 entreprenørskap i opplæringen er i utbredelse og samsvarer med det store perspektivet på framtidens skole som bl.a. Ludvigsen-utvalget trakk opp i sin sluttrapport 3 (2015) og som er videreført inn i arbeidet med fagfornyelse og nye læreplaner i grunnopplæringen. Tettere oppfølging av elever De siste årene har det vært iverksatt en rekke tiltak for tettere oppfølging av enkeltelever i videregående opplæring i Oppland. Elever som står i fare for enten å stryke i fag eller mangle vurderingsgrunnlag, får tilbud om veiledning og ekstra oppfølging. Denne oppfølgingen er målrettet med tanke på elevene skal få karakter i fagene. Tettere oppfølging av enkeltelever forutsetter fleksibilitet i hvordan opplæringen skal organiseres. Det må frigjøres ressurser til å sette inn ekstra tiltak for elever som ligger an til å stryke eller ikke få karakter. Dette gjøres på ulike måter ute i skolene både gjennom veiledningstiltak, styrking av undervisningen i enkeltfag, støttetimer i forkant av eksamen m.m. For at effekten av "tett på"-tiltak skal resultere i økt læringsutbytte og at flere elever gjennomfører opplæringen, er det viktig å jobbe med elevenes motivasjon for læring. Det innebærer både en forståelse av relevansen med opplæringen, god kommunikasjon og relasjon mellom elev og lærer og at tiltakene som settes inn er realistiske med tanke på mestring og måloppnåelse. 3.3 Dokumentasjon på tilstanden Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gir et godt bilde av hvordan elevene opplever læringsmiljøet og hvordan dette varerier mellom skolene og internt på den enkelte skole. Undersøkelsen er godt innarbeidet og gjennomføres årlig på alle skolene. Alle elever på Vg1 er gjennom opplæringsloven pålagt å gjennomføre undersøkelsen. Oppland fylkeskommune har i tillegg gjort undersøkelsen obligatorisk for alle elevene på Vg2. Fra og med skoleåret må også elevene på Vg3 svare på spørsmålene i elevundersøkelsen. Resultatene fra elevundersøkelsen brukes aktivt på den enkelte skole og hos fylkesopplæringssjefen. Undersøkelsen kan avdekke forhold som det er nødvendig å følge opp med tiltak, i tillegg til at undersøkelsen skal gi et godt grunnlag for å kunne reflektere over viktige sider ved læringsmiljøet på skolen og i klassen. Det er en forutsetning at elevene får mulighet til å diskutere resultatene i klassen og gjennom dette foreslå tiltak å bedrer læringsmiljøet og hvordan videreutvikle det som fungerer bra. Elevundersøkelsen er bygd opp av mange spørsmål innenfor utvalgte hovedtemaer. Spørsmålene varierer i liten grad fra år til år. Dette gir muligheter for å kunne sammenligne resultatene over tid. Svarene på spørsmålene er samlet i ulike indekser og gjengitt med fargekoder i analyseverktøyet Hjerne& Hjerte. 3 NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 18

19 Støtte fra lærerne Det er viktig for læringsutbytte at elevene får nødvendig støtte og hjelp fra lærerne. I dette ligger det også at det er god relasjon mellom elev og lærer, og at terskelen for å spørre om råd og veiledning er lav. Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 19

20 Vurdering for læring God vurdering er sammensatt av flere ulike forhold og er betinget av god relasjon mellom elev og lærer. Kommunikasjon må være tydelig og god. Dette gjelder både den muntlige og skriftlige tilbakemeldingen fra lærer til elev. Det er også viktig at elevene opparbeider seg kompetanse og ferdigheter i å vurdere eget arbeid og både få og gi tilbakemeldinger til andre elever. Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 20

21 Læringskultur Arbeidsro, evnen og muligheten til å konsentrere seg om læringsarbeidet er viktig for gode læringsøkter. Elevene må oppleve trygghet i læringsarbeidet og lære av feil. Mestring Opplevelsen av mestring er viktig for motivasjonen og selvtilliten i læringsarbeidet. Samtidig må oppgaver og utfordringer i læringsarbeidet tilpasses den enkeltes mestringsnivå. Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 21

22 Elevdemokrati Elevdemokrati må forstås i vid forstand. I tillegg til elevrådsarbeid, må elevene få delta aktivt i organiseringen av læringsarbeidet i dialog med læreren. Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 22

23 Lærlingundersøkelsen Løpende faglig veiledning For å få til en best mulig progresjon i læringsarbeidet ute i bedrift, er det viktig at lærlingene får løpende og gode veiledninger både av instruktør og andre kolleger i bedriften. I dette ligger det at lærlingen har god sosial kompetanse og kan ta imot veiledning på en god måte og samtidig spørre om råd og veiledning underveis. Det igjen forutsetter at kolleger og instruktør er tilgjengelige og kan bistå med veiledning og råd når det er nødvendig. Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 23

24 Medvirkning På lik linje med opplæring i skolen, er det viktig at lærlingene deltar aktivt i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen i bedriften. Aktiv medvirkning i opplæringen skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar i neste omgang til økt utbytte av opplæringen. Innsats og selvstendighet Det er viktig at lærlingene viser god innsats og stor grad av selvstendighet i opplæringen ute i bedriften, men samtidig at lærlingen får den hjelp veiledning han/hun trenger for å løse oppgaven. Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 24

25 Læringsresultater sentralgitt eksamen Kilde: Udir, Skoleporten 25

26 26

27 27

28 Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 28

29 3.4 Vurdering av tilstanden økt læringsutbytte En vurdering av hvorvidt målsettingen om økt læringsutbytte er nådd er det i denne rapporten basert på to hovedkilder; - elev- og lærlingeundersøkelsen og karakterstatistikk. Vurderingene er gjort på bakgrunn av resultater og dokumentasjon på fylkesnivå. Det innebærer at variasjonen mellom skoler og internt på den enkelte skole ikke blir fanget opp. Disse nyansene vil komme tydeligere fram når tallene brytes ned på skolenivå, noe som blant annet blir gjort i forkant av de årlige dialogmøtene mellom de videregående skolene og fylkesopplæringssjefen. Elevundersøkelsen Sammenlignet med tidligere år er det kun mindre variasjoner i elevenes svar på spørsmålene i elevundersøkelsen når resultatene presenteres på fylkesnivå. Bruken av elevundersøkelsen blir mest interessant når lærerne tar opp elevenes svar til drøfting i klassen. Da er det mulig å få til gode refleksjoner, utdyping av svarene som er gitt og forslag til konkrete endringer som kan bidra til et bedre læringsmiljø. Resultatene i elevundersøkelsen på fylkesnivå gjennomført i skoleåret viser likevel noen tendenser som kan si noe om effekten av de tiltakene som har vært satt inn for et bedre læringsmiljø, og som skal virke på elevenes utbytte av opplæringen. Disse tendensene danner et grunnlag for å diskutere hvilke tiltak som bør videreføres og hvilke nye tiltak som bør iverksettes. I spørsmålene som går på relasjonen til lærerne og hvilken støtte de får i læringsarbeidet, er det små variasjoner fra svarene som ble gitt i fjor. Selv om de fleste elevene opplever å få god støtte fra lærerne, er det fortsatt slik at 25 % av elevene svarer at de enten er helt uenig, litt uenig eller verken enig eller uenig i påstanden om at de opplever at lærerne bryr seg om deg. Det betyr at det fortsatt gjenstår et arbeid for å styrke relasjonen mellom lærer og elev. Vurdering for læring er en viktig del av læringsprosessen og betyr mye for hvilket utbytte elevene har av opplæringen. Her er det også små variasjoner i svarene sammenlignet med tidligere år. Det betyr at det fortsatt er for mange elever som svarer negativt på om de får være med å foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet skal vurderes og om elevene selv får være med å vurdere skolearbeidet. Dette handler om elevenes evne til å vurdere eget læringsarbeid, noe som er viktig for valg av læringsstrategier som fungerer godt og selvinnsikt i egen oppnåelse av kompetansemålene. Det er også for mange elever som svarer at de ikke har snakket med lærerne om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene i halvårsvurderingen i fag. Når det gjelder læringskultur er det en positiv utvikling, hvor flere elever svarer positivt på at det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet i klassen. God læringskultur med arbeidsro, og hvor elevene synes det er viktig å jobbe med skolearbeidet, er gode forutsetninger for at utbyttet av opplæringen skal bli større. På spørsmålene om mestring er svarene omtrent på samme nivå som i fjor. De fleste svarer at de får lekser som de greier å gjøre på egenhånd, og at de forstår det lærerne gjennomgår av fagstoff på skolen. Svarene på spørsmålene om elevdemokrati og elevenes muligheter for å foreslå hvordan det skal jobbes med fagene, ligger på omtrent samme nivå som i fjor. Det er en svak positiv utvikling i svarene på spørsmålet om elevene får være med på å lage regler for hvordan elevene skal ha det i klassen/gruppa. 29

30 Lærlingundersøkelsen Det er flere positive utviklingstrekk i svarene på spørsmålene i lærlingeundersøkelsen. På spørsmål om løpende faglige vurderinger, er det flere lærlinger som svarer at de får tilbakemeldinger fra kolleger. Det er også flere som svarer at de klarer selv å avgjøre om arbeidsoppgaven er løst på faglig god måte. Det er flere lærlinger enn i fjor som svarer at de deltar aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet sitt. Det er også positivt med tanke på utbyttet av opplæringen På spørsmål om innsats og selvstendighet ligger svarene omtrent på samme nivå som i fjor. Det går både på innsats i jobben og egen opplevelse av mestring av arbeidsoppgavene. Karakterer Det er flere innganger til å se på karakter og karakterutviklingen i videregående opplæring. I denne rapporten er utvalgte eksamenskarakterer i fellesfag lagt til grunn, i tillegg til et overordnet bilde av utvikling i karaktersnitt både innenfor utdanningsprogrammene og på de ulike trinnene. Karakterutviklingen i matematikk varierer. Innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram har det vært tilbakegang fra i fjor, men Oppland ligger fortsatt over det nasjonale snittet (matematikk 1P, Vg1 yrkesfag). På studieforberedende utdanningsprogram ligger resultatene over det nasjonale snittet og det har vært en framgang fra i fjor, men resultatet er fortsatt svakt - 2,6 (matematikk 1P, Vg1 studieforberedende). For matematikk 2P studieforberedende, er resultatet noe under det nasjonale nivået, men med framgang fra i fjor. Også den teoretiske matematikken, dvs. matematikk 1 T studieforberedende er resultatet noe under det nasjonale snittet, og med en nedgang sammenlignet i fjor. Eksamensresultatet i matematikk for elever på påbygg i Oppland er svakt (2,4), og resultatet ligger under det nasjonale snittet på 2,6. I norskfaget er tendensen mer positiv særlig innenfor yrkesfagene hvor snittet er på 3,7 noe som er en framgang fra i fjor og ligger over det nasjonale snittet på 3,5 Eksamenskarakterene både i sidemål og hovedmål ligger på det nasjonale snittet på 3,4. Tilsvarende ligger også eksamenskarakterene på påbygg på det nasjonale snittet både innenfor sidemål (2,8) og hovedmål (2,7). I engelsk ligger resultatene både på yrkesfag (2,4) og studieforberedende utdanningsprogram (3,4) under det nasjonale snittet som er henholdsvis 2,9 og 3,6. Det er lavt karaktersnitt innenfor engelsk yrkesfag, og dette bør følges opp med tiltak. I statistikken som viser utviklingen i samlet karaktersnitt, er det en svak negativ utvikling (-0,04). Utviklingen er mest positiv innenfor utdanningsprogrammene Kunst, design og arkitektur og Medier og kommunikasjon. Innenfor påbygg Vg3 er utviklingen mest negativ med en tilbakegang på Dersom en legger karakterutviklingen på trinn til grunn, er utviklingen positiv på Vg1 med en framgang på 0,30, mens det er en tilbakegang på de andre trinnene. 30

31 Økt samarbeid skole-arbeidsliv Innledning Et kunnskapsintensivt og spesialisert arbeidsliv, ny teknologi og betydningen av den enkeltes allmenndannelse, gjør at alle elever trenger å utvikle solide faglige kunnskaper og ferdigheter i skole og lærebedrifter. Samfunns- og arbeidsliv endrer seg i retning av større mangfold, høyere kompetanse og hurtige endringer. Dette øker kravene til at elever og lærlinger må kunne tilegne seg ny kunnskap og utvikle egen kompetanse. Oppland fylkeskommune har over flere år hatt som mål å legge til rette for et tett samarbeid mellom videregående skoler og arbeidslivet for at arbeidslivet skal få den fagkompetansen den har behov for. Partene i arbeidslivet er sentrale pådrivere for å bedre overgangen fra skole til læretid. Dette gjenspeiles i nasjonale føringer med ny gjennomgang av det yrkesfaglige utdanningstilbudet. Målet er at opplæringstilbudene skal bli mer relevante for arbeidslivet, at rekrutteringen er i tråd med arbeidslivets behov, og at elevene i større grad skal fullføre med fag/svennebrev eller yrkeskompetanse. 4.1 Mål Målet om økt samarbeid skole- arbeidsliv er videreført fra tidligere år. I Regionalt handlingsprogram (RHP) for 2016 ble blant annet god læringskulturer hvor erfaringer deles på tvers sett i sammenheng med økt samarbeid skole- arbeidsliv. Samarbeidet ble løftet fram som en prioritert oppgave. Disse føringene ble fulgt opp og konkretisert i fylkesrådmannens gjennomføringsdokument og videre inn i skolenes handlingsplaner for skoleåret Tilstandsrapporten for 2017 viser både hvordan det er jobbet med målsettingen om økt samarbeid skole-arbeidsliv og hva som er oppnådd av resultater. Det har blant annet være økt fokus på: Forberedelse til læretid på Vg1og Vg2 skal bidra til økt formidling. Samarbeid og erfaringsdeling mellom nivå og ansvarspersoner i skole og lærebedrifter. Andelen kvalifiserte elever med overgang fra Vg2 til læreplass er høyere enn forrige skoleår. 4.2 Tiltak Forberedelse til læretid på Vg1og Vg2 skal bidra til økt formidling Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elevene får si sin mening bl.a. om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Før undersøkelsen gjennomføres blir spørsmålene gjennomgått med elevene, slik at eventuelle misforståelser blir rettet opp før elevene svarer. Resultatene blir gjennomgått med elevene, og de blir kjent med hvordan resultatene benyttes i kvalitetsarbeidet i videregående opplæring. Elevundersøkelsen er en viktig del av elevrådets arbeid. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden oktober-januar. 31

32 Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en årlig undersøkelse der lærlinger kan si sin mening om lærings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Resultatene fra Lærlingundersøkelsen brukes av lærebedrifter, opplæringskontor, fylkeskommuner og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsen kan også bli brukt til forskning. Fylkeskommunene skal gjennomføre undersøkelsen i løpet av perioden 16. oktober til 23. desember. Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) Målet med FYR- prosjektet er å forbedre yrkesrettingen og relevansen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram 4. Når fellesfagene blir mer yrkesrettede vil det bedre sammenhengen i utdanningen og bidra til økt motivasjon og gjennomføring hos elevene. Prosjektet skal sikre at elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får en yrkesrettet opplæring i fellesfagene; matematikk, norsk, engelsk og naturfag, som oppleves relevant for deres skolehverdag og fremtidig arbeidsliv. Hospitering Hospiteringsordningen er et tilbud til instruktører, faglige ledere og yrkesfaglærere der de kan hospitere i en bedrift eller en videregående skole. Tiltaket skal bidra til at faglige nettverk utvikles eller blir sterkere og at kontakten og samarbeidet mellom skole og arbeidsliv blir enda bedre. Hospiteringsordningen skal bidra til å utvikle egen fagkompetanse, som igjen skal bidra til å sikre en bedre gjennomgående opplæring for elevene og lærlingene på vei til fag-/og svennebrev. Hospitering for arbeidslivet skal: Øke kunnskapen om skolen og lærebedrift som opplæringsarena. Gi innsikt i det pedagogisk arbeidet, både i skole og lærebedrift. Gi nye ideer til samarbeid som grunnlag for kvalitet i opplæringen. Utarbeide strukturkvalitet, prosess- og resultatkvalitet i arbeidet. Faget yrkesfaglig fordypning (YFF) Tidsrammen for yrkesfaglig fordypning på Vg1 er 168 årstimer og 253 årstimer på Vg2. Formålet med yrkesfaglig fordypning er å gi elevene mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag slik at de kan få et godt grunnlag for å velge lærefag 5. Elevene skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene utdanningsprogrammet kvalifiserer dem for. De skal få mulighet til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. Elevene skal få mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner gjennom bruk av ulike læringsarenaer. Yrkesfaglig fordypning skal bidra til å introdusere elevene for arbeidslivet, og gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov basert på læreplaner for aktuelle fag. 4 Udir.no/kvalitet-og-kompetanse/.../ 5 Forskrift til yrkesfaglig fordypning 32

33 Yrkesfaglig fordypning skal også gi elevene mulighet til å ta fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer og fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Ny samfunnskontrakten for flere læreplasser ( ) Den nasjonale satsingen skal i Oppland ses i sammenheng med vedtaket fra fylkestinget Å lage en regional samfunnskontrakt mellom kommuner, arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, fylkeskommune og andre viktige aktører med mål om økt rekruttering av lærebedrifter og flere læreplasser 7. Nettverkene som er etablert er i seg selv et viktig grep for å samarbeide målrettet for flere læreplasser. Arbeidet med samfunnskontrakten ses i sammenheng med andre målrettede tiltak for å øke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv der det blant annet er: Gjennomført et intensivt kurs i verktøyet "Finn lærebedrift" databasen vil danne grunnlag for å utvikle rekrutteringsstrategier på det enkelte fagområdet. Startet arbeidet med å etablere arbeidsgrupper for rekruttering av lærebedrifter. Startet arbeidet med å etablere arbeidsgruppe for faget YFF- felles retningslinjer for faget, samarbeid med lokalt næringsliv (LUT). Arbeidsgruppen skal utarbeide en ensartet strategiplan for faget YFF, hvor samarbeidet med lokalt næringsliv (LUT) står sentralt. Det skal lages felles prinsipper for fagets struktur, innhold og vurdering for å sikre god kvalitet i opplæringen i tråd med næringslivets behov. Startet en prosess for å etablere opplæringskontor i større kommuner/regioner i Oppland. Overgangen fra Vg2 til lære Overgangen fra Vg2 til læretid ute i lærebedrift har over flere år vært et sentralt satsingsområde i Oppland. De fleste elevene som velger yrkesfaglig utdanningsløp søker etter Vg2 læreplass i lærebedrift. Elever som ikke får læreplass, får tilbud om å gjennomføre alternativt Vg3 i skole over to år. Det er behov for fagarbeidere, og videregående opplæring må møte de utfordringer og endringer i kompetansebehov som samfunnet står overfor. Ulike forskningsmiljøer og statistikk viser at det vil være behov for flere fagarbeidere og omstillingsdyktige arbeidstakere i alle yrker. SSB anslår at med dagens gjennomføringsandel vil Norge mangle inntil fagarbeidere i Kravet om en relevant fag- og yrkesopplæring er en sentral problemstilling når det nasjonalt rettes søkelyset på utdanningen som tilbys elevene i videregående opplæring. Tilbudet må være bedre avstemt med næringslivets behov. Det er også behov for at ungdom får bedre informasjon om hvilke muligheter ulike utdanningsvalg gir. 6 Fylkestinget, sak Nasjonal - Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser, datert 14. mars

34 De videregående skolene rapporterer om status for elever på overgang fra Vg2 yrkesfag til lære. Fylkesopplæringssjefen har tema formidling på møter med flere samarbeidspartnere. Det skjer også i regelmessige møter med partene i Yrkesopplæringsnemnda i Oppland, og med opplæringskontorene. Samarbeid og erfaringsdeling, mellom nivå og ansvarspersoner i skole og lærebedrifter Samarbeidet i Lærings- og utviklingsteam (LUT) fungerer godt der det er godt forankret. Et slikt formelt samarbeidsfora med deltakere fra; skoler, elever, lærlinger, prøvenemnder og lærebedrifter er en sentral og viktig arena for samarbeid og kommunikasjon mellom opplæringsarenaene og fylkeskommunen. Samarbeidet mellom skole og lærebedrift skal bidra til å skape helhet og samhandling i det 4 -årige opplæringsløpet, det gir positive erfaringer på flere nivå og områder. Tiltak som benyttes: Fagpersoner fra samarbeidsbedrifter benyttes som sensorer, både ved tverrfaglig eksamen og ved praktiske prøver i programfag. Lokalt næringsliv er invitert inn på skolen, for å informere om fremtidens rekrutteringsbehov. Skoleklasser er invitert ut på besøk i bedrifter i regionen. Hospiteringsmidler er benyttet for å tilføre skolen og avdelingene oppdatert fagarbeidererfaring. Økt samarbeid, tillit og kjennskap bidrar til å etablere alternative opplæringsarenaer, som øker elevens trivsel, motivasjon og sosial kompetanse. Èn skole har utarbeidet felles plattform for sosial kompetanse, dannelse og folkeskikk. Dette er viktig kompetanse for elevene i møte med arbeidslivet. Forutsigbarhet og innsikt oppnås i samarbeidet når lærernes intensjonsavtaler med lokalt næringsliv er lagt inn i databasen utdanning.no. 34

35 4.3 Dokumentasjon på tilstanden Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for elevundersøkelsen, Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober- 10. januar. Undersøkelsen er for skoleåret Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 35

36 Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Spørsmålene stilles kun til elever på Vg1 og Vg2. Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. 36

37 Lærlingundersøkelsen Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Lærlingundersøkelsen. Lærlingundersøkelsen gjennomføres i perioden 15. oktober 15. desember. Undersøkelsen er fra skoleåret Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll Figuren viser resultater for skoleåret Spørsmål marker med *, inngår ikke som en del av indeksen, men tilhører likevel temaet. Utvalget består av alle lærlinger som har vært i lære mer enn 11 mnd. per 1. oktober i valgte skoleår. Veien videre - utdanning eller jobb Figuren viser resultater for skoleåret Utvalget består av alle lærlinger som har vært i lære mer enn 11 mnd. per 1. oktober i valgte skoleår. 37

38 Figuren viser resultater for skoleåret Utvalget består av alle lærlinger som har vært i lære mer enn 11 mnd. per 1. oktober i valgte skoleår. 38

39 39

40 Årlig rapportering fra lærebedrifter Alle godkjente lærebedrifter skal årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger og lærekandidater. Rapporteringen er hjemlet i opplæringslovens 4-7. Det er ikke lagt sentrale føringer for den praktiske gjennomføringen av årlig rapportering. Som lærebedrift regnes alle godkjente opplæringskontor og alle godkjente enkeltstående lærebedrifter. Medlemsbedrifter i opplæringskontor er ikke definert som egen lærebedrift og omfattes ikke av rapporteringsplikten enkeltvis. Hvert opplæringskontor rapporterer derfor på vegne av alle sine medlemsbedrifter. Det er til enhver tid over 700 medlemsbedrifter med lærling i opplæringskontor i Oppland. Antall godkjente lærebedrifter som omfattes av rapporteringsplikten. 1. oktober 2017 var det 216 godkjente enkeltstående lærebedrifter og 47 godkjente opplæringskontor. De 47 opplæringskontorene hadde per 1. oktober til sammen 1046 godkjente medlemsbedrifter. Målet med årlig rapportering Årlig rapportering er et kvalitetsverktøy med flere funksjoner, eksempelvis: Sikre at lærebedriftene har nødvendig produksjon, faglig kompetanse, opplæringsplaner, internkontroll og tilstrekkelig veilederkompetanse. Sikre at lærebedriftene opprettholder og utvikler kvaliteten på opplæringen og oppfølgingen. Sikre regelmessig kommunikasjon og dialog mellom fylkeskommunen og alle lærebedriftene. Bidra til økt samhandling mellom partene med ett felles mål for øye; å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Bruk av verktøy i formidling av søkere til læreplass. Rapporteringen danner grunnlag for refleksjon rundt egen praksis. 40

41 Bedriftenes årlig rapportering er med på å danne grunnlag for prioriteringer i fylkeskommunens helhetlige kvalitetsarbeid ut mot lærebedrifter og videregående skoler. Områder der fylkets lærlinger skårer signifikant dårligere enn landsgjennomsnittet, eller det er store endringer fra ett år til et annet, blir fulgt opp gjennom dialogmøtene med både lærebedrifter og videregående skoler. Resultater fra undersøkelsen danner grunnlaget for årlige dialogmøter mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene/lærebedriftene. Opplæringskontorene blir før møtet utfordret til å velge 2-3 forbedringspunkter som de vil prioritere kommende år. Forbedringspunktene er basert på konkrete resultater og funn fra blant annet Lærlingundersøkelsen. Lærlingundersøkelsen har ført til endringer i rutiner vedrørende oppfølging av lærebedrifter og lærlinger. Med bakgrunn i undersøkelsen har opplæringskontor fått pålegg om å etablere ulike rutiner for å ivareta lærlingens opplæring. Lærlingundersøkelsen bidrar derfor til at kvaliteten på opplæringen blir bedre etter hvert som tiltak iverksettes. Tiltak som settes i gang i lærebedriftene må gis tid til å virke. Lærlingundersøkelsen gir høy skår på arbeidsmiljø, trivsel og motivasjon. Lærlingene er fornøyd med opplæringen de får i lærebedriften. Videre viser undersøkelsen at lærlingene er mer fornøyd med oppfølgingen fra opplæringskontorene nå enn tidligere. 41

42 Overgang for Vg2- elever i yrkesfaglig utdanningsprogram Tabellen viser status høsten 2017 for de elevene som i skoleåret fullførte Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram i Oppland. Tabellen viser også i år en økning av overgang til lære. Andelen av overgang til lære er størst innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Bygg- og anleggsteknikk 67 % 5 % 3 % 7 % 18 % Design og håndverk 21 % 39 % 11 % 11 % 18 % Elektrofag 51 % 18 % 12 % 11 % 8 % Helse- og oppvekstfag 30 % 11 % 44 % 7 % 8 % Medier og kommunikasjon 0 % 97 % 1 % 1 % 1 % Naturbruk 30 % 61 % 0 % 4 % 5 % Restaurant- og matfag 58 % 7 % 4 % 20 % 10 % Service og samferdsel 60 % 7 % 10 % 9 % 14 % Teknikk og ind. produksjon 57 % 5 % 8 % 13 % 18 % Totalt for Oppland % 20 % 18 % 9 % 11 % Totalt for Oppland % 24 % 17 % 8 % 10 % Totalt for Oppland % 22 % 16 % 7 % 16 % Totalt for Oppland % 16 % 20 % 9 % 16 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: - Overganger fra Vg2 BUSK/HASK - Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). Den samlede overgang fra Vg2 yrkesfag til Vg3 eller læreplass har en tilbakegang til 81 prosent sammenlignet med fjoråret på 82 prosent. 42

43 Antall søkere til læreplass Tabellen viser utvikling i søkertall og formidling i perioden 2011 til 2017 (tall per 1. oktober). Søkertallene viser reelle søkere (søkere som ikke har trukket søknaden sin på grunn av skole, arbeid eller lignende i løpet av formidlingen) per 1. oktober. Utviklingen sett i forhold til samfunnskontrakten viser at det er i alt 111 søkere som står uten læreplass. Formidlingen fortsetter imidlertid ut året. 43

44 4.4 Vurdering av tilstanden - økt samarbeid skole- arbeidsliv Det er en nasjonal målsetting at opplæringstilbudene skal bli mer relevant for arbeidslivet og at rekrutteringen er i tråd med arbeidslivets behov. Nasjonal målsetning er sammenfallende med fylkeskommunens målsetning om at elevene i større grad skal fullføre med fag/svennebrev eller yrkeskompetanse. Forberedelse til læretid på Vg1og Vg2 har bidratt til økt formidling Elevundersøkelsen for skoleåret viser at opplæringen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det eleven skal lære i læretiden. Undersøkelsen viser videre at yrkesretting av fellesfag og praksis i faget yrkesfaglig fordypning (YFF) er relevant. Elevene får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene utdanningsprogrammet kvalifiserer dem for. Gjennom YFF får elevene muligheten til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3 - nivå. Elevene skal ha muligheten til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner gjennom bruk av ulike læringsarenaer. Elevundersøkelsen viser videre at elevene er fornøyd med den arbeidspraksisen de har hatt, og elevene tror at YFF kan gjøre det lettere å få læreplass senere i opplæringen. Dette er i tråd med det skolene rapporterer. Både elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen viser at eleven/lærlingen har tro på framtidsutsiktene i den bransjen de utdanner seg til. I motsetning til elevundersøkelsen viser lærlingundersøkelsen at fellesfagene ikke var godt nok tilpasset lærefaget. Fellesfagene skal stimulere elevenes deltakelse i samfunnsliv og fritid uavhengig av hvilket yrke eller utdanning de velger. Det er derfor av stor betydning at fellesfagene tilrettelegges bedre for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, både fordi de er del av yrkeskompetansen, og fordi de er viktige i et livslangt læringsperspektiv. Lærlingundersøkelsen viser det samme som elevundersøkelsen, at praksis i faget yrkesfaglig fordypning har betydning for om de får læreplass. Lærlingundersøkelsen viser også at lærlingen trives i lærebedriften. De opplever lite mobbing og trakassering, de får hjelp og støtte av kollegaene og er en del av det sosiale miljøet på arbeidsplassen. Lærlingene er svært godt fornøyd med den opplæringen de har fått på arbeidsplassen så langt. Alt dette har innvirkning på at alle lærlingene som har deltatt i undersøkelsen svarer at de vil fullføre læretiden. Lærlingundersøkelsen viser at et langsiktig og systematisk arbeid med oppfølging og veiledning i lærebedrifter bidrar til å heve kvaliteten på opplæringen. Undersøkelsen viser videre at lærlingenes dokumentasjon kan bli enda bedre. Elevene må fra oppstart på Vg1 lære å dokumentere egen læringsaktivitet i skolen. Manglende ferdigheter til å dokumentere egen læringsaktivitet var en utfordring som ble nevnt i tilstandsrapporten IKT er en grunnleggende ferdighet og elevene bør derfor lære på Vg1 og Vg2 å benytte elektronisk dokumentasjonssystem som forberedelse til læretid. Lærlingene skal forholde seg til dette kravet fra første dag i lærebedriften. Dokumentering av utført arbeid er kompetansekrav ved den avsluttende fag-/svenneprøven og hjemlet i forskrift til opplæringslova. 44

45 For mange av lærlingene svarer at de i liten grad vet hva de skal kunne til fagprøven og hvordan selve fagprøvene gjennomføres. Dette skal det tas hensyn til i det videre arbeidet. Gjennomføring av fagprøven skal ses i sammenheng med fylkeskommunens oppstartsamlinger, møter og kompetanseheving som fylkeskommunen løpende har med ansvarspersoner rundt lærlingene. Fylkesopplæringssjefen utarbeider hvert år en rapport basert på svarene fra lærlingundersøkelsen. Rapporten gir et bilde av alle lærlingene innen alle utdanningsprogram og i alle typer lærebedrifter. Resultatene ses i forhold til landsgjennomsnittet og i forhold til resultatene fra tidligere år. Resultatene følges systematisk opp i møter med bedrifter og skoler. Fylkesopplæringssjefen følger opp resultatene for elevundersøkelsen. Det skjer på dialogmøter og andre avtalte møter med skolene. Fylkesopplæringssjefen møter elevrådet i dialogmøtene og får informasjon om hvordan skolene forbereder elevene på elevundersøkelsen og hvordan undersøkelsen følges opp videre. Yrkesfaglig fordypning (YFF) Arbeidet med faget YFF kan bli bedre gjennom å videreutvikle et enda tettere samarbeid mellom skolene og de ulike bransjene for å sikre relevans, helhet og sammenheng i fag- og yrkesopplæringen. Yrkesfaglig fordypning må i enda større grad anerkjennes som et viktig fag innenfor yrkesfaglige opplæring og gis den oppmerksomheten og ressurser som faget fortjener. Rapporteringene viser at noen av skolene har utarbeidet egne retningslinjer for faget YFF som skal sikre god kvalitet i oppfølgingen. Vurderingsarbeidet er et tema når lærere besøker elevene ute i praksis i YFF. Vurdering for læring er viktig for alle parter i et læreforhold. Det skal være en prioritert oppgave å gi faget yrkesfaglig fordypning et godt innhold. Faget skal organiseres slik at elevene får et godt læringsutbytte og samtidig god kjennskap til arbeidslivets behov for kompetanse. Rapporteringen fra skolene vedrørende arbeidet til yrkesfagmotivatoren viser at rollen og ansvaret har fungert bra og har vært til reell hjelp for lærere og kontaktlærere. Rapporteringen viser bl.a. at rollen som yrkesfagmotivator bidrar til bedre samarbeid med bedrifter på alle utdanningsprogram. Yrkesfagmotivatorens ansvar og rolle kan ses i sammenheng med at flere får læreplass og dermed blir det færre som gjennomfører alternativt Vg3 i skole. At flere får læreplass kan også ses i sammenheng med at elevene gjennomfører flere praksisperioder og får mer målrettet praksis i YFF både på Vg1 og Vg2. Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) Det er viktig at elevene får en opplæring i fellesfagene som oppleves som relevant for deres skolehverdag og er yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv. Det styrker sammenhengen i utdanningen og bidrar til økt motivasjon og gjennomføring. Både elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen viser at dette tiltaket må videreføres og forsterkes der det er nødvendig. Det er ønskelig at arbeidet med FYR kan ses i sammenheng med arbeidet i IKO. FYR skal fortsatt være tema i de faglige nettverkene, kvalitetsnettverk og i dialogmøter. 45

46 Hospitering Å hospitere hos hverandre og se hvordan hverdagen arter seg både i skolen og på arbeidsplassen gir mulighet til å utvikle gode nettverk og dele kunnskap og kompetanse. Ved samarbeid etableres det en større forståelse for hvordan praksisfeltet fungerer og det blir enklere å endre praksis ved behov. Rapporteringen viser at hospitering ikke er benyttet like mye på alle skolene. De skolene som har arbeidet målrettet med hospitering over flere år, har sett hvor viktig dette tiltaket er for å oppnå strukturkvalitet, prosess- og resultatkvalitet. Samarbeidet om hospitering er på de skolene satt i et system, med en forpliktende plan for arbeidet. Hospitering skal ses på som kompetanseheving for den enkelte lærer, og som et middel for å øke lærerens kompetanse på fagområder innen utdanningsprogrammet som ikke er oppdatert eller relevant nok. Oppfølging etter gjennomført hospitering Hospitering er tatt med som tema i medarbeidersamtalen med lærere, og det er lagt opp til at erfaringer deles på tvers av fagområder. På de skolene hvor hospitering er et virkemiddel for kompetanseheving er det lagt opp til at lærere forplikter seg til å hospitere. Hospitering og samarbeidet mellom opplæringsarenaene er et virkemiddel som ses i sammenheng med økt formidling til læreplass. Samfunnskontrakten I Oppland er arbeidet med samfunnskontrakten godt forankret i ledelse, yrkesopplæringsnemnda, og i Karriere Oppland. Arbeidet ledes av Karriere Oppland og gjennomføres i Kompetanseforum. Deltakere kan variere i de ulike regionene. Deltakerne er en sammensatt gruppe av ulike aktører: Partene i arbeidslivet Nav Rektor fra videregående skole Representanter fra lokalt næringsliv Regionrådsleder Formidling til læreplass i Oppland er svært bra for i 2017 sammenlignet med tidligere. 90 prosent av søkere til læreplass har fått læreplass i ønsket lærefag. Karriereveiledning med individuelle oppfølgingssamtaler gjennomføres etter oppsatt plan. Samtalen med rådgiver innebærer at eleven får informasjon, veiledning, oppfølging og hjelp til å ta avgjørelser tilknyttet fremtidig yrkes- og utdanningsvalg. Dette bidrar til økt formidling til læreplass. Selv om formidlingen har vært svært bra, er det bransjer og bedrifter i Oppland som ønsker større rekruttering. Det er også bransjer og fagområder som ikke har en etablert praksis for inntak av lærlinger sett i rekrutteringssammenheng. Rapporteringen viser at det er varierende hvordan samarbeidet i de etablerte nettverkene har fungert. Det er behov for å koble rådgivere i lærefagene inn i nettverkenes arbeid. Det kan se ut som at det er en mer offensiv holdning til rekrutering av lærlinger innenfor privat sektor en det er i offentlig sektor. Arbeidet med samfunnskontrakten, med mål om flere læreplasser, skal videreføres i alle regioner i Oppland. 46

47 Opplæringen skal bidra til at elevene utvikler en helhetlig kompetanse og danning. Derfor er det gjennomført flere tiltak for å bruke tidligere elever som ambassadører og rollemodeller i utdanningstilbudet i høgskolesystemet. Erfaringsdeling mellom nivå og ansvarspersoner i skole og lærebedrifter Samarbeidsavtaler mellom skoler og lærebedrifter/bransjer skal ha et mer langsiktig perspektiv og i større grad være bedre formalisert. Rapportering fra skolene viser at samarbeidet fungerer bra, der det er etablert et formelt samarbeidsfora. Organisering av faget yrkesfaglig fordypning (YFF) bør ses i sammenheng med hospiteringsordningen og samarbeidet i Lærings- og utviklingsteam (LUT). Samarbeidsfora benyttes til å planlegge praksisperioder i faget YFF. De benyttes også til erfaringsdeling i et målrettet arbeid for å øke gjennomføringen. Rapporteringen fra skoler viser også at samarbeidet med lokalt næringsliv om det 4-årige opplæringsløpet bidrar til å etablere alternative opplæringsløp. Der samarbeidsfora ikke er etablert, må dette gjøres. Utvikling i løpende kontrakter overgangen fra Vg2 til lære De siste årene har bestillingene fra fylkesopplæringssjefen til skolene vært at det skal legges bedre til rette for at elevene skal ut i bedrift i faget yrkesfaglig fordypning (YFF). Fylkeskommunens strategi for å øke overgangen fra Vg2 og ut i lære viser seg å gi resultater. Dette er et arbeid som må fortsette og videreutvikles for å øke kvaliteten og gjennomføringen ytterligere for årene fremover. Dette må skje i et forpliktende samarbeid mellom skole- og arbeidsliv. Dokumentasjonen viser at det har vært en positiv utvikling i antall kvalifiserte søkere til læreplass. Flere søker seg over i lærefag som arbeidslivet har behov for. Den positive tendensen viser resultat av bedre oppfølging av eleven. Figuren viser utvikling av antall løpende kontrakter. 47

48 Antall inngåtte lærekontrakter er per 1.10 høyere enn på samme tid i fjor. Antall opplæringskontrakter har gått ned med to kontrakter. Antall elevkontrakter for de som gjennomfører alternativt Vg3 i skole er færre i 2017 enn i Dette viser at tiltak som er igangsatt fra oppstart på Vg1 og gjennom Vg2 har bidratt til at flere elever har fått lærekontrakt. Elevkontrakter inngås med elever som gjennomfører alternativt Vg3 i skole over to år (yrkesfaggarantien). 48

49 Økt gjennomføring Innledning Økt gjennomføring i videregående opplæring har siden 2010 vært en stor nasjonal satsning. Fylkeskommunene er tilført ekstra midler og kompetansehevingstiltak i dette arbeidet. Satsningen startet med "Ny GIV" i og ble videreført i Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 9 som varte ut Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring har jobbet systematisk innenfor to hovedområder: Systematisere og videreutvikle fylkeskommunens samlede kunnskap og erfaringer med tiltak rettet mot elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring, og ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring og arbeid. Departementet har i samarbeid med fylkeskommunene identifisert kritiske overganger i videregående opplæring der det er særlig viktig å sette inn tiltak. Overgangene beskrives trinnvis i et rammeverk som skal bidra til bedre systematikk i fylkeskommunens arbeid med å implementere gode tiltak for målgruppen, jf. punkt 5.2. Det er lagt opp til målrettet forskningsinnsats ved at det har vært mulig å søke om midler til finansiering av forskningsprosjekter. Oppland er en del av et slikt forskningsprosjekt gjennom IKO. Les mer om IKO-prosjektet under punkt 1.1. Økt gjennomføring betinger at en lykkes med mål og tiltak under fokusområdene: Økt læringsutbytte og økt samarbeid skole-arbeidsliv. Økt gjennomføring er av stor betydning for den enkelte elev/læring/lærekandidat. Ungdom som har gjennomført videregående opplæring er kvalifisert til et arbeidsliv og videre studier gjennom oppnådd kompetanse som dokumenteres med fag-/svennebrev, vitnemål eller kompetansebevis. 8 Kunnskapsdepartementet, Ny GIV 9 Kunnskapsdepartementet, Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 49

50 5.1 Mål Målet om økt gjennomføring er videreført fra tidligere år. I Regionalt handlingsprogram (RHP) for 2016, ble økt gjennomføring sett i sammenheng med tett oppfølging av elever med stryk eller som står i fare for ikke å få karakterer. Kvalitetsutvikling gjennom kvalitetsgruppenes arbeid ble løftet fram som prioriterte oppgaver. (Les mer om kvalitetsgrupper i kapittel 1.1) Dette er blitt fulgt opp og konkretisert i fylkesrådmannens gjennomføringsdokument og videre inn i skolenes handlingsplaner for skoleåret Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Oppland 2017 viser både hvordan det er jobbet med målsettingen om økt gjennomføring og hva som er oppnådd av resultater. Dette er samlet under disse to delmålene: Sikre god kvalitet på overgangene Øke andelen elever og lærlinger som fullfører og består skoleåret Tiltak Sikre god kvalitet på overganger Overganger Overganger i videregående opplæring er område som fylkesopplæringssjefen har fulgt tett over flere år. Fra nasjonale myndigheter 10 er det satt inn prioritert innsats innenfor denne indikatoren. Målsettingen er at flest mulig elever i Oppland skal fullføre sin videregående opplæring innenfor normalprogresjonen mellom trinnene i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med fylkeskommunene identifisert kritiske overganger i videregående opplæring der det er særlig viktig å sette inn tiltak. 10 Kunnskapsdepartementet, Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 50

51 Figuren nedenfor illustrerer fasene og hvilke faktorer som er avgjørende for å få til gode overganger. Kilde: Kunnskapsdepartementet Målretta tiltak for å sikre gode overganger Regionvise aktiviteter på tvers av grunnskole og videregående skole har vært arrangert for elever og foresatte slik at eleven får et bedre grunnlag for å ta beslutning om valg av utdanningsprogram i videregående opplæring. Samarbeid mellom rådgivere i grunnskolene i kommunene og de videregående skolene er ivaretatt gjennom nettverkssamlinger som har vært arrangert gjennom hele skoleåret. Tema har vært: Informasjon om forventninger som stilles til elever i videregående opplæring og gjennomgang av de yrkesfaglige- og studieforberedende utdanningsprogram. Evaluering og justering gjøres årlig for å sjekke ut om ønsket effekt oppnås. Det er avdekket behov for mer kunnskap om konsekvenser når grunnskolen gir elever fritak for karakterer og når elevene starter et alternative opplæringsløp. Mer og bedre statistikk som gir detaljerte kommuneanalyser har ført til økt interesse fra flere kommuner som ønsker å vite resultatet av videregående opplæring for sine ungdommer. Enkelte kommunestyrer, regionråd og kompetanseforum har i større grad etterspurt møter for å reflektere rundt statistikk og forbedringspotensialet i sin kommune. Grunnskolen trenger økt kunnskap om hvordan de kan øke gjennomføringen for sine ungdommer. Øke andelen elever og lærlinger som fullfører og består skoleåret Identifisering - Kartlegging - Oppfølging (IKO) IKO-modellen skal bidra til mer systematikk i skolen rundt identifisering, kartlegging og oppfølging av faglige og sosiale utfordringer. Gjennom tidlig identifisering, kartlegging og igangsetting av oppfølgingstiltak, skal eleven settes i stand til å hente ut sitt potensial i skolehverdagen, både faglig og sosialt. Skolen har flere verktøy som det vil være naturlig å trekke veksel på i dette arbeidet. Blant annet vil kobling til arbeidet med fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) bidra til gode oppfølgingstiltak. Les mer om FYR under kapittel 4. 51

52 IKO-modellen er tatt i bruk for Vg1-elever for skoleåret Erfaringen etter ett år er at IKO har bidratt til mer systematisk oppfølging av den enkelte elev, det er færre elever som går under radaren. Ledelsen blir ansvarliggjort - elevene som trenger tettere og periodevis oppfølging blir synliggjort gjennom identifiseringen og kartleggingen, og fulgt opp på regelmessige IKO-møter ved skolen. Skolene uttaler at arbeidet med IKO-prosjektet/IKO-modellen har bidratt positivt i forhold til et kollektivt ansvar for alle elever, blant alle ansatte. Les mer om IKO-prosjekt 11 et under kapittel 1.1 som beskriver de nasjonale satsinger. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Oppland fylkeskommune er en rådgivende tjeneste. PPT hjelper elever som ikke har utbytte av ordinær opplæring. På bakgrunn av kartlegging og veiledning utarbeider PPT sakkyndig vurdering for elever som har behov og rettigheter i opplæringsloven. PPT hjelper de videregående skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling slik at de er i bedre stand til å inkludere den enkelte elev i fellesskapet. PPT er tilgengelig på alle de ti videregående skolene i Oppland. PPTs tilgjengelighet bidrar til å være tett på for tidlig innsats for den enkelte elev. I det senere har det vært gjennomført kompetanseheving for å øke PPT sin kompetanse innen systemrettet arbeid. I tillegg har veiledning av lærere som arbeider med elever med særlige behov vært et tema. For elever som sliter med skolevegring har PPT utviklet kartleggingsverktøy og jobber tett sammen med elevtjenesten for å få elevene tilbake til skolen. I skoleåret ble det startet opp et tverrfaglig samarbeid med realfagsnettverket som skal bidra til utvikling av et undervisningsopplegg for elever som er svake i matematikk. Dette blir realisert i skoleåret Spesialundervisning Spesialundervisning 12 er en individuell rettighet for elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Elever som har vedtak om spesialundervisning kan enten få yrkes- eller studiekompetanse eller grunnkompetanse. Grunnkompetanse innebærer at eleven har avvik fra ordinære læreplaner og derfor ikke får vurdering med karakter i enkelte fag. Tilsyn og forvaltningsrevisjonsrapport Fylkesopplæringssjefen har i 2017 hatt tilsyn både fra Fylkesmannen 13 og forvaltningsrevisjon 14. Rapportene peker på viktigheten av fortsatt oppfølging av lov og forskrift, samt bedre dokumentering i arkiv og saksbehandlersystemet P360. Rapportene vil gi føringer for det videre arbeidet med spesialundervisning. 11 Kunnskapsdepartementet, Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 12 Opplæringslova kapittel 5, 2017 og Udir: Veilederen Spesialundervisning, Udir: Felles nasjonalt tilsyn Forvaltningsrevisjonsrapport , Spesialundervisning ved videregående skoler i Oppland fylkeskommune, Innlandet Revisjon IKS 52

53 Systemarbeid for å sikre oppfølging av elever med vedtak om spesialundervisning Fylkesopplæringssjefen har de siste tre årene hatt et ekstra fokus på å sikre at opplæringen for elever med vedtak om spesialundervisning er forsvarlig og skjer etter lov og forskrift. En av konklusjonene i forvaltningsrevisjonsrapporten er at det er etablert gode rutiner og systemer for å følge opp området i henhold til lovkravet og vedtakene er i samsvar med lovens krav. Det er tett dialog mellom den enkelte skole blant annet gjennom drøftingsmøter angående 1. februar søkere og fagmøter med skolene der spesialundervisning og oppfølging av opplæringen er tema. Rådgivere hos Fylkesopplæringssjefen er og ute på skolene og har veiledning til lærere på skriving av individuelle opplæringsplaner. Det er også et tett samarbeid med PP- tjenesten i Oppland fylkeskommune. Det er utarbeidet et årshjul som har fokus på samarbeid mellom skole og PPT både på individ- og systemnivå. Innføring av digitale arbeidsprosesser for å kvalitetssikre arbeidet med spesialundervisning LAO er en digital løsning for Lærernes Administrative Oppgaver. Hovedmålet med LAO er å digitalisere arbeidsprosessen med spesialundervisning. Løsningen bidrar til å kvalitetssikre innholdet og hver prosess i spesialundervisningen, fra sakkyndig vurdering, til individuelle opplæringsplanen (IOP) foreligger. Fra høsten 2017 skal alle videregående skoler i Oppland ta i bruk LAO når enkeltvedtak om spesialundervisning skal fattes, og individuelle opplæringsplaner, halvårsvurderinger og årsrapporter skal skrives. Forvaltningsrevisjonsrapporten peker på noe mangelfull dokumentering av IOP og årsrapporten i saksbehandlersystemet P360. Fylkesopplæringssjefen vil blant annet gjennom LAO og arkivsystemet P360, kunne følge opp og kvalitetssikre dokumentene og innholdet i opplæringen for den enkelte elev på en mer systematisk måte. Figuren viser forholdet mellom antall elever tatt inn med behov for spesialundervisning og antall vedtak. Spesialundervisning i videregående opplæring 2015/ / / Antall elever tatt inn med behov for spesialundervisning Antall vedtak om spesialundervisning Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 53

54 Planlagt grunnkompetanse - lærekandidater Opplæringsloven gir bestemmelser om at den videregående opplæringen skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Grunnkompetanse betyr at eleven ikke går for fulle opplæringsmål og får et kompetansebevis som dokumentasjon på hva han/hun har lært i opplæringsløpet. For elever med planlagt grunnkompetanse er det viktig å planlegge elevens sluttkompetanse så tidlig som mulig i opplæringsløpet. For skoleåret har det vært et økt fokus på overgangen fra grunnskole til videregående opplæring for å sikre et så godt planlagt opplæringsløp som mulig. I skolenes rapportering på handlingsplan, peker flere skoler på viktigheten av et økt samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående opplæring for å lykkes i dette arbeidet. På systemnivå er rutiner revidert for å klargjøre roller og ansvar. Det er et behov for økt fleksibilitet og tidligere innsats i oppæringen for elever som har behov for planlagt grunnkompetanse. Dette innebærer økt bruk av faget yrkesfaglig fordypning for å prøve ut eleven i de yrkesfaglige utdanningsløp slik at eleven får en opplæring som gir mestring og muligheter for verdiskaping/arbeid. Innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram er det et mål at Lærekandidatordningen skal styrkes slik at eleven får en opplæringskontrakt med en bedrift og mulighet til å fullføre planlagt opplæringsløp. Tabellen gir en oversikt elever i alternativt Vg3 og lærekandidater i bedrift som går for planlagt grunnkompetanse Lærekandidat Alternativt Vg3 i skole Praksisbrev Total Tabellforklaring: Lærekandidat er alle løpende kontrakter, både planlagt grunnkompetanse og kandidater med mer enn to stryk i fellesfag eller stryk i programfag. Alternativt Vg3 i skole er lærekandidatsøkere som ikke har fått tilbud om læreplass. Når det gjelder planlagt grunnkompetanse innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene vil det fremover være behov for å utvikle rutiner og struktur som sikrer alternative opplæringsløp. 54

55 Sommerskolen Sommerskolen er et tiltak som fylkesopplæringssjefen startet for seks år siden for yrkesfagelever som går ut av videregående skole med manglende bestått resultat i ett eller flere fellesfag. Bestått resultat i alle fag er en forutsetning for å få fullført videregående skole med fag-/svennebrev eller studiekompetanse. Sommerskolen har vist seg å være en god arena for målrettet undervisning, veiledning og mestring. Resultatene fra årets sommerskole viser imidlertid en lavere gjennomføring enn tidligere. Sommerskolen tilbyr fagene; matematikk, naturfag, kroppsøving og engelsk. Figurene nedenfor viser utviklingen i antall som deltar og består. Faget matematikk utmerker seg med flere som deltar, samt at det er flere som ikke består faget. Sommerskolen Sommerskolen Kroppsøving Engelsk Naturfag Matematikk Deltatt Fullført Bestått Kroppsøving Engelsk Naturfag Matematikk Deltatt Fullført Bestått Yrkesfaggarantien når søker ikke får læreplass Yrkesfaggarantien bidrar til forutsigbarhet for yrkesfagelever som ikke har fått læreplass og ivaretar opplæringslovens lovkrav 15. Yrkesfaggarantien sikrer at søkere med ungdomsrett får et opplæringsløp av god kvalitet og mengde slik at eleven får gjennomført sitt yrkesfaglige opplæringsløp med fagbrev. Elever som har takket ja til yrkesfaggarantien har blitt kartlagt for å finne årsaken til manglende læreplass og er i tillegg fulgt opp av yrkesfagmotivatoren ved den enkelte videregående skole. Yrkesfagmotivatoren har et utstrakt samarbeid med de ansatte på skolen, rådgivere på fagopplæring hos fylkesopplæringssjefen og næringslivet. På den måten sikrer man økt forståelse for hele det yrkesfaglige opplæringsløpet og gode koblinger mot arbeidsmarkedet. Yrkesfaggarantien 16 ble etablert fra skoleåret Første elevkull som har deltatt i tiltaket ble ferdig i Tabellen nedenfor viser at det er flere som slutter etter oppstartkurs (læreplasskurs) på høsten. Hovedårsaken til at elevene slutter er et ønske om å beholde ungdomsretten for å kunne søke seg inn på f.eks. påbygging eller foreta et omvalg. Elever som slutter innen 3 måneder beholder ungdomsretten. 15 Opplæringslova Rundskriv Yrkesfaggaranti fra skoleåret

56 Tabellene nedenfor viser status per for elever som startet opp i alternativt Vg3 i yrkesfaggarantien høsten Formidlingen fortsetter utover høsten slik at antall som går over i lære antas å øke. For året 2016 vises status etter avslutta formidling. Antall elever som startet opp i alt. Vg Oppstartskurs (læreplasskurs) 60 Fått læreplass 29 Antall elever som har fullført alt.vg3 i yrkesfaggarantien, perioden høsten Antall elever som har gjennomført fagprøve, alt.vg3 i yrkesfaggarantien Gjennomført fagprøve per Antall bestått fagprøve, alt.vg3 i yrkesfaggarantien Antall elever som startet opp i alt. Vg Antall elever som startet opp i alt. Vg Oppstartskurs Fått læreplass 33 1 Antall i alt.vg3 yrkesfaggarantien per Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase Figuren viser antall nye alternativt Vg3-kontrakter 2017 per utdanningsprogram Nye alternativt Vg3-kontrakter 2017 (per ) Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 56

57 Oppfølgingstjenesten (OT) Riksrevisjonens 17 rapport om oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid fra 2015/16, har hatt betydning for Oppfølgingstjenesten 18. Rapporten pekte på viktigheten av samarbeid mellom ulike aktører om en helhetlig oppfølging av ungdommene. I dette arbeidet har NAV hatt en sentral rolle. For å styrke den helhetlige oppfølgingen har OT hatt fokus på forebyggende arbeid. Oppfølgingstjenesten er etablert som en del av skolens elevtjeneste og deltar med sin kompetanse i avklarings- og avbruddsmøter. Ved behov har NAV deltatt i samarbeidsmøter med elever som står i fare for å avbryte opplæringen. Tverrfaglig samarbeid har vært viktig for å gi god veiledning om alternativer til videregående opplæring og for å motivere til å fortsette skoleløpet. Oppfølgingstjenesten deltar i oppfølging av lærlinger/ lærekandidater når de er i ferd med å heve lærekontrakt. Aktiviteter Kompetansehevende aktiviteter og oppfølging for å motivere ungdom tilbake i utdanning eller arbeid: OT-skolen tilbyr eleven veiledning for å ta ett eller flere fag som privatist. Videregående opplæring via nett. Arbeidspraksis gjennom NAV, med utgangspunkt i læreplanmål. Oppfølgingstjenesten har over flere år hatt et samarbeid med NAV, både i forebyggingsarbeidet og i møter rundt elever som står i fare for å avbryte opplæringen. Samarbeidet har bidratt til at NAV har møteplasser på videregående skoler. Tabellen viser hvor mange ungdommer som er registrert i oppfølgingstjenesten per juni i perioden Statusgrupper og statuskoder angir hva som er ungdommens hovedaktivitet på rapporteringstidspunktet. Kilde: Utdanningsdirektoratet 17 Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid, dokument 3:9 ( ) 18 Opplæringslova

58 Figuren viser aktivitetstype fordelt på fylke per juni Det er stor variasjon mellom fylkene både når det gjelder andel i aktivitet og hvilken type aktkivitet ungdommen er i. Eksempelvis er det nesten dobbelt så mange ungdommer som er i aktivitet i Oppland og Aust-Agder sammenlignet med Oslo. Kilde: Utdanningsdirektoratet Tett oppfølging av elevene/lærlingene/lærekandidatene Økt gjennomføring er en stor nasjonal satsning, og alle fylker arbeider målrettet for å øke femårsgjennomføringen for elever og lærlinger. Selv om det nasjonale prosjektet Program for bedre gjennomføring ble avsluttet i 2016 videreføres arbeidet med tett oppfølging av elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring, samt tett oppfølging av ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring og arbeid. Tett oppfølging av elever/lærlinger/lærekandidater har høy prioritet i videregående opplæring i Oppland. Elever som ikke består enkeltfag skal gis tett oppfølging som sikrer at det er mulig å sette inn tiltak raskt med mål om å bestå faget. Tett oppfølging skal hindre høyt fravær og at elever/lærlinger avbryter opplæringen. Tett oppfølging ved overganger fra grunnskole - Vg1 - Vg2 - Vg3/lære, skal bidra til at eleven/lærlingen/ lærekandidaten gjennomfører videregående opplæring. 58

59 5.3 Dokumentasjon på tilstanden - statistikk og undersøkelser Statistikken i dette kapittelet bygger på ulike datakilder. En del av statistikken er produsert av Oppland fylkeskommune, og baserer seg på uttrekk fra lokal Vigo-database. Andre statistikker er hentet fra Statistisk Sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet. Generelt sett, vil lokalt produsert statistikk kun se på resultater fra ett isolert skoleår, eller på overgangen mellom to skoleår. Gjennomføringsstatistikken fra SSB viser flere skoleår sett i sammenheng, med utgangspunkt i elevkull. Lokalt produsert statistikk er velegnet til belyse detaljer i data så tidlig som mulig etter endt skoleår, men datauttrekkene vil ikke være like de uttrekkene som sentral statistikk bygger på. Derfor benyttes tall fra Utdanningsdirektoratet og SSB i statistikk hvor det er viktig å kunne sammenligne med andre fylker Overganger Overgang fra grunnskole til Vg1 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til Vg ,0 % 98,4 % 98,4 % Kilde: SSB 59

60 Figurene viser overgang i videregående opplæring for elever som fullførte forrige skoleår. Overganger telles slik: Elever som fullførte forrige skoleår ved en videregående skole i Oppland, fordelt etter status per 1. oktober året etter. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 - Oppland 95% 97% 97% 94% 88% 87% 88% 89% 91% 92% 87% 89% 83% 83% 84% 85% 81% 77% Studieforberedende Yrkesfaglig Samlet Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/læreplass - Oppland 95% 98% 97% 98% 98% 98% 82% 73% 76% 75% 77% 80% 86% 82% 85% 87% 89% 89% Studieforberedende Yrkesfaglig Samlet Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 60

61 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved de videregående skole i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Nord-Gudbrandsdal vidaregående skule 96 % 86 % Vinstra vidaregående skule 92 % 85 % Gausdal videregående skole 95 % 98 % Lillehammer videregående skole 94 % 92 % Gjøvik videregående skole 93 % 90 % Lena-Valle videregående skole 92 % 90 % Raufoss videregående skole 85 % 86 % Hadeland videregående skole 90 % 85 % Dokka videregående skole 89 % 84 % Valdres vidaregåande skule 94 % 84 % Total overgang % 89 % Total overgang % 89 % Total overgang % 87 % Total overgang % 85 % Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 61

62 Overgang for Vg2- elever i yrkesfaglig utdanningsprogram Tabellen viser status høsten 2017 for de elvene som i skoleåret fullførte Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram i Oppland. Tabellen viser også i år en økning av overgang til lære. Andelen av overgang til lære er størst innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Bygg- og anleggsteknikk 67 % 5 % 3 % 7 % 18 % Design og håndverk 21 % 39 % 11 % 11 % 18 % Elektrofag 51 % 18 % 12 % 11 % 8 % Helse- og oppvekstfag 30 % 11 % 44 % 7 % 8 % Medier og kommunikasjon 0 % 97 % 1 % 1 % 1 % Naturbruk 30 % 61 % 0 % 4 % 5 % Restaurant- og matfag 58 % 7 % 4 % 20 % 10 % Service og samferdsel 60 % 7 % 10 % 9 % 14 % Teknikk og ind. produksjon 57 % 5 % 8 % 13 % 18 % Totalt for Oppland 43 % 20 % 18 % 9 % 11 % Totalt for Oppland % 24 % 17 % 8 % 10 % Totalt for Oppland % 22 % 16 % 7 % 16 % Totalt for Oppland % 16 % 20 % 9 % 16 % Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase. Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: - Overganger fra Vg2 BUSK/HASK - Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). Den samlede overgang fra Vg2 yrkesfag til Vg3 eller læreplass har en tilbakegang til 81 prosent sammenlignet med fjoråret på 82 prosent. 62

63 Omvalg/repetisjon Figur 1 viser overgang for elever om gikk Vg1 skoleåret Figur 2 viser detaljert oversikt over Vg1-elever som har gjort omvalg eller repetisjon skoleåret til skoleåret Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase Figur 3 viser overgang for elever om gikk Vg2 skoleåret Figur 4 viser detaljert oversikt over Vg2-elever som har gjort omvalg eller repetisjon fra skoleåret til skoleåret Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 63

64 Fravær Tabellen viser fravær sett i forhold til elevenes fullføringsstatus. Skoleår Fravær, dager Fravær, timer Fullført og bestått (B) 4,62 9,24 Fullført og ikke bestått (I) 8,64 21,97 Mangler grunnlag (M) 22,88 52,07 Total ,55 11,68 Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase. Elever som har alternativ opplæringsplan (A), holder på (H) eller har sluttet (S) er ikke med. Figur som viser utvikling av gjennomsnittlig fravær i Oppland Gjennomsnittlig fravær Oppland ,54 16, ,68 8,92 5,55 11, Gjennomsnitt fravær dager Gjennomsnitt fravær timer Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase Tabell som viser fravær per skole for Skoleår Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer Nord-Gudbrandsdal vgs. 4,87 8,75 Vinstra vgs. 6,13 10,65 Gausdal vgs. 6,86 9,10 Lillehammer vgs. 5,55 10,76 Gjøvik vgs. 5,87 14,80 Lena-Valle vgs. 5,26 11,82 Raufoss vgs. 5,35 12,78 Hadeland vgs. 5,26 12,15 Dokka vgs. 4,87 6,49 Valdres vgs. 5,38 13,79 Total Oppland ,55 11,68 Total Oppland ,92 16,7 Total Oppland ,68 18,54 Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase. Elever som har alternativ opplæringsplan (A), holder på (H) eller har sluttet (S) er ikke med. 64

65 Sluttet i skole og heving av lærekontrakter Tabellen viser elever som har sluttet på skolen skoleåret etter telledato Tallene er korrigert for elever som startet et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. Nord-Gudbrandsdal vgs Vinstra vidaregåande skule Gausdal videregående skole Lillehammer videregående skole Gjøvik videregående skole Lena-Valle videregående skole Raufoss videregående skole Hadeland videregående skole Dokka videregående skole Valdres vidaregåande skule Total Avbrudd i prosent av elevtallet Avbrudd i prosent av elevtall Bygg- og annleggsteknikk ,7 % 3,3 % 18,8 11,3 Design og håndverk % % Elektrofag ,3 % 1,5 % Grunnskole 0,0 % - Helse- og oppvekstfag ,6 % 4,9 % Idrettsfag ,4 % 0,9 % Kunst, design og arkitektur 0,0 % Medier og kommunikasjon ,8 % Medier og kommunikasjon (gammel ordning) ,3 % 3,4 % Musikk, dans og drama ,5 % 4,5 % Naturbruk 4 4 2,3 % 4,9 % Påbygg ,0 % 6,7 % Restaurant - og matfag ,0 % 5,9 % Service og samferdsel ,6 % 6,3 % Studiespesialisering ,4 % 1,4 % Teknikk og industriell produksjon ,0 % 5,6 % Total ,6 % 3,3 % Totalt avbrudd i prosent av elevtallet ,1 % 1,9 % 3,3 % 4,6 % 3,0 % 3,3 % 6,4 % 3,1 % 4,7 % 2,9 % Avbrudd i prosent av elevtall ,6 % 2,3 % 1,7 % 3,9 % 3,1 % 4,8 % 3,3 % 3,2 % 5,2 % 2,9 % Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 65

66 Tabell som viser antall sluttet i opplæring og sluttårsaker Sluttet, årsak Prosent Antall Annen årsak/ikke oppgitt 6,2 % 15 Fått arbeid 5,8 % 14 Begynt på annen skole 1,2 % 3 Flyttet 2,5 % 6 Stort fravær 20,2 % 49 Feilvalg 11,6 % 28 Ikke møtt 1,2 % 3 Personlige årsaker 38,8 % 94 Skolelei/motivasjon 11,6 % 28 Fagvansker 0,4 % 1 Bytte nytt kurs samme skole/omvalg 0,4 % 1 Total 242 Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll Figur som viser utviklingen innenfor hevinger av lærekontrakter/opplæringskontrakt ett bestemt år og status per 1.10 året etter. Hevede kontrakter i forhold til løpende Løpende kontrakter per Hevinger i perioden Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 66

67 Gjennomføringstall fra SSB SSB måler gjennomføring fem år etter påbegynt Vg1. Gjennomføringstallene viser hvor stor del av elevene og læringene som har gjennomført og bestått videregående opplæring innenfor normert tid eller i løpet av fem år. En del elever som ikke fullfører i løpet av fem år, fullfører på et senere tidspunkt. Indikatoren er derfor også et mål på effektiviteten til utdanningssystemene, ikke bare et mål på hvor mange som oppnår kompetanse på videregående nivå totalt sett. Figur: Fylkesoversikt fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring i Gjennomføring etter fem år kullet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 11,5 10,3 11,5 13,7 13,6 13,8 14,9 13,1 14,7 14,1 14,9 16,1 14,4 14,4 16, ,3 18,3 18,1 5,6 4,2 21,4 3,7 6,9 8,6 4,9 5,9 5,2 4,8 5,9 7,1 6 6,4 3,2 5,8 6,1 7 7,3 5,1 6 5,4 6,7 8,2 7,7 6,4 5 6,8 5,7 6,7 13,1 5,2 6,5 6,4 8,3 5 16,7 11,5 5,3 5,7 5,7 8,4 15,4 15,2 7,1 17,3 15,8 13,5 13,7 8,7 14,8 14,7 14,4 15, ,5 14,1 14,2 17,4 17,3 17,3 66,1 61,9 65,2 60,2 60,2 57, ,8 59,5 58,4 58,3 58,2 56,5 57,8 57,1 56,5 56,4 49,1 49,2 47 Fullført på normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Sluttet underveis Fullført på mer enn normert tid Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Kilde: SSB 67

68 Tabellen viser landsoversikt for fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring. Gjennomføringen for landet er på samme nivå for 2011-kullet som for 2010-kullet. Hele landet Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Startet 2008 Startet 2009 Startet 2010 Startet 2011 Fullført og bestått på normert tid 56 % 56 % 57 % 56 % 56 % 57 % 56 % 59 % 58 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 % 13 % 13 % 13 % 13 % 13 % 14 % 14 % 15 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 6 % 5 % 5 % 5 % 6 % 6 % 6 % 5 % 6 % Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke 8 % 8 % 7 % 7 % 7 % 7 % 8 % 7 % 6 % bestått Sluttet underveis 19 % 18 % 18 % 18 % 17 % 16 % 16 % 15 % 15 % Kilde: SSB Tabellen viser fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring i Oppland. Fullført og bestått innen fem år har en liten nedgang fra 2010-kullet med 72 prosent til 2011-kullet som har 71 prosent. Tabellene viser også at Oppland over år har en høyere prosentandel av elever som slutter innenfor et skoleår sammenlignet med landsgjennomsnittet. Definisjon av sluttet i løpet av skoleåret er definert som elever som slutter mellom 1. oktober og skoleslutt uten å ha startet på et nytt utdanningsløp. Oppland Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Startet 2008 Startet 2009 Startet 2010 Startet 2011 Fullført og bestått på normert tid 56 % 55 % 56 % 56 % 56 % 56 % 54 % 58 % 57 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 11 % 12 % 13 % 13 % 11 % 14 % 16 % 14 % 14 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 6 % 6 % 4 % 4 % 5 % 6 % 6 % 6 % 5 % Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke 8 % 8 % 8 % 7 % 8 % 7 % 7 % 6 % 7 % bestått Sluttet underveis 19 % 19 % 19 % 20 % 19 % 17 % 17 % 16 % 17 % Kilde: SSB 68

69 Tabellen viser fullføringsgrad over tid fordelt på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram og kjønn. På landsbasis er det en høyere fullføringsgrad innen yrkesfag og blant gutter sammenlignet med Oppland. Fullført 2008-kullet Fullført 2009-kullet Fullført 2010-kullet Fullført 2011-kullet Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Alle elever 70 % 70 % 0 % 70 % 70 % 0 % 73 % 72 % -1 % 73 % 71 % -2 % Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram 83 % 87 % 4 % 83 % 88 % 5 % 86 % 88 % 2 % 86 % 87 % 1 % 58 % 56 % -2 % 58 % 55 % -3 % 59 % 59 % 0 % 60 % 58 % -2 % Gutter 66 % 65 % -1 % 66 % 64 % -2 % 67 % 67 % 0 % 69 % 66 % -3 % Jenter 76 % 76 % 0 % 76 % 75 % -1 % 78 % 78 % 0 % 78 % 78 % 0 % Kilde: SSB 69

70 Tabellene viser gjennomføringsstatus for 2011-kullet. Tabellen gir detaljert informasjon om hvor i opplæringsløpet eleven slutter uten å starte opp igjen i videregående opplæring i løpet av femårsmålingen. Gjennomføringsstatus for Vg1, 2011-kullet, etter 5 år: Fullførtgrad, sluttet underveis og fylke. I alt Fullførtgrad Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått Startet på Vg3/i lære men sluttet i løpet av siste året Bestått Vg2, men startet ikke i Vg3 Gjennomført Vg2, ikke bestått Startet på Vg2, men sluttet i løpet av andre året Bestått Vg1, men startet ikke i Vg2 Gjennomført Vg1, ikke bestått Startet på Vg1, men sluttet i løpet av første året I alt, landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Rogaland Hordaland Aust Agder Vest-Agder Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt fylke Kilde: SSB 70

71 Figur som viser fullføringsgrad etter fem år for 2011-kullet med utgangspunkt i hvilken kommune eleven kommer fra. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 6,7 8,9 6, ,1 23,3 21,7 15,5 15, ,6 10,3 7,9 8,3 17,5 20,5 18,5 17,9 16,7 15,5 15,5 19,6 17,4 17,5 15,9 12,9 10,3 16,7 17 2,9 0 6, ,9 14,7 7,2 0 10,9 10,3 4,8 5,2 6 6,7 3,3 7,9 6,3 3,5 4,5 2,4 2,1 9, ,5 5,7 12, ,7 17,5 20,3 14,3 14,5 19,6 17, ,3 10,2 17,2 20, , ,8 22,8 8,1 15,5 13,2 40 % 30 % 20 % 10 % 12,5 31,3 51,2 48,4 51, ,5 56,4 56,5 57,8 50,7 57,1 57,1 52,7 54,8 61,5 61,4 50,9 80,6 72,2 64,8 62,1 61,9 57,1 57,4 57,8 58,6 0 % Fullført på normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Sluttet underveis Fullført på mer enn normert tid Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Kilde: SSB 71

72 Fullført og bestått etter ti år For å se fullført og bestått over en lengre periode enn SSB sin femårsmåling har Oppland i år valgt å publisere Utdanningsdirektoratets statistikk som viser fullført og bestått etter ti år. Det er et betydelig etterslep i andelen som fullfører og består. Femårsmålingen for 2006-kullet i Oppland viser at 69,1 prosent hadde fullført og bestått. Etter ti år hadde 77 prosent fullført og bestått opplæringen. Nasjonalt var det 78,8 prosent som hadde fullført og bestått etter ti år. Tabell som viser prosentandelen av elever og lærlinger som fullfører og består innen fem og ti år, fordelt på fylke og årskull. Fullført og bestått innen 10 år 2000-kullet 2001-kullet 2002-kullet 2003-kullet 2004-kullet 2005-kullet 2006-kullet 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år 5 år 10 år Økning Nasjonalt 69,5 78,3 69,1 78,1 68,3 77,7 68,3 77,6 69,0 78,1 69,5 77,3 69,7 78,8 9,1 Østfold 67,2 74,9 66,6 74,7 67,2 75,3 64,6 72,6 64,6 72,5 65,2 79,1 66,4 74,2 7,9 Akershus 71,1 79,9 71,5 80,1 71,7 79,7 71,0 78,8 72,9 80,2 73,5 77,7 74,7 82,1 7,4 Oslo 71,5 79,1 70,4 78,4 72,3 79,6 71,8 79,0 73,0 80,3 73,1 74,4 74,9 82,4 7,4 Hedmark 67,3 75,4 62,5 72,4 63,9 73,1 63,7 73,8 64,8 74,6 64,9 74,0 68,3 78,4 10,1 Oppland 72,3 79,1 72,8 80,4 71,0 79,8 67,8 77,4 67,0 77,0 68,5 77,7 69,1 77,0 7,9 Buskerud 70,5 76,8 70,7 77,4 68,9 77,2 69,6 78,5 67,1 75,7 69,2 79,4 68,9 77,5 8,5 Vestfold 67,8 76,4 71,3 79,7 64,6 74,8 63,0 74,3 65,9 75,5 68,9 78,8 67,8 76,7 8,9 Telemark 70,4 79,2 70,1 78,1 67,9 76,6 69,6 79,0 68,9 78,5 68,4 78,4 68,3 77,7 9,4 Aust-Agder 69,0 78,4 66,7 74,9 68,2 78,2 68,2 77,3 64,5 74,9 67,2 79,1 67,7 78,5 10,8 Vest-Agder 74,4 81,6 72,4 79,8 71,2 80,5 70,6 79,6 71,6 80,4 71,5 80,3 71,5 79,9 8,4 Rogaland 70,5 80,3 72,5 80,8 71,3 80,0 71,5 81,0 72,8 81,3 72,5 79,1 73,1 81,7 8,6 Hordaland 71,9 80,2 71,8 80,3 69,7 79,9 70,0 80,2 71,3 80,8 70,4 79,4 72,0 80,9 8,9 Sogn og Fjordane 74,7 85,3 72,9 83,8 72,3 82,2 73,1 82,3 75,0 84,9 75,3 79,1 76,4 84,3 7,9 Møre og Romsdal 73,4 82,0 72,9 81,1 70,0 80,5 71,1 80,1 72,2 81,1 73,9 77,8 71,3 80,4 9,1 Sør-Trøndelag 74,9 82,9 72,4 81,8 73,3 81,5 72,5 80,7 72,7 81,4 72,5 83,6 70,5 80,5 10,1 Nord-Trøndelag 73,6 82,3 71,0 80,6 70,6 80,7 70,3 80,3 68,5 77,4 69,1 80,7 67,6 78,6 11,0 Nordland 60,7 72,4 61,3 73,7 59,8 72,5 62,6 73,7 63,5 75,2 64,5 71,8 62,2 75,3 13,0 Troms 58,1 71,0 60,6 74,8 60,6 73,1 62,1 73,2 61,8 73,9 62,5 73,3 61,7 73,7 12,0 Finnmark 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 50,9 63,8 51,2 66,1 51,6 69,2 50,1 66,1 16,0 Høyeste verdi 74,9 85,3 72,9 83,8 73,3 82,2 73,1 82,3 75,0 84,9 75,3 83,6 76,4 84,3 16,0 Laveste verdi 51,0 65,6 49,5 64,6 52,6 66,7 50,9 63,8 51,2 66,1 51,6 69,2 50,1 66,1 7,4 Høyeste - Laveste 23,8 19,7 23,4 19,2 20,7 15,5 22,2 18,5 23,7 18,8 23,7 14,4 26,3 18,2 8,6 Kilde: Utdanningsdirektoratet 19. Tallene inkluderer både private og offentlige skoler Tallene avviker fra SSBs publisering siden tallene i skoleporten fordeles på skolefylket (den videregående skolen) mens SSBs statistikk fordeles på bostedsfylke. 19 Utdanningsdirektoratet, skoleporten

73 Fullføringsgrad i Oppland for skoleåret Fullføringsgrad per skole Tabellen viser samlet fullføringsgrad per skole for elever som har fullførtkode alternativ opplæringsplan og fullført og bestått. Alternativ opplæringsplan* (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Nord-Gudbrandsdal vgs. 3 % 85 % 8 % 1 % 3 % Vinstra vgs. 3 % 84 % 7 % 4 % 2 % Gausdal vgs. 0 % 84 % 7 % 3 % 3 % Lillehammer vgs. 3 % 81 % 7 % 2 % 5 % Gjøvik vgs. 2 % 85 % 8 % 3 % 3 % Lena-Valle vgs. 3 % 83 % 6 % 6 % 3 % Raufoss vgs. 4 % 77 % 7 % 6 % 7 % Hadeland vgs. 5 % 83 % 5 % 4 % 3 % Dokka vgs. 4 % 83 % 6 % 1 % 5 % Valdres vgs. 3 % 88 % 4 % 2 % 3 % Samlet Oppland % 83 % 7 % 3 % 4 % Totalt antall elever i Oppland Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll. Fullføringsstatistikken inneholder fullførtkode: B, I, M, A og S, men ikke fullførtkode H eller ukjent. Status Holder på (H), gis når eleven holder på med utdanningen og ikke har fått en endelig fullførtkode. *Fullførtkode A: Elevene har opplæring med mål om grunnkompetanse. 73

74 Tilbakemelding til kommunene i Oppland om fullføringsgrad Figuren viser fullføringsgraden på Vg1 for elever som kommer direkte fra grunnskolen i 2016 sammenlignet med tidligere år. Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud eller som sluttet før 1.10 er ikke med i statistikken. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3% 4% 6% 4% 3% 13% 5% 5% 3% 3% 3% 4% 3% 3% 3% 3% 3% 2% 3% 3% 16% 11% 9% 11% 9% 8% 6% 7% 6% 5% 2% 2% 2% 2% 3% 3% 3% 3% 3% 2% 3% 82% 78% 82% 79% 78% 83% 82% 85% 85% 86% 87% Fullført og bestått Alternativ opplæringsplan Fullført, ikke bestått Mangler grunnlag for vudering Sluttet Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase Utviklingen av fullføringsgraden per skoleår i Oppland Fullføringsgrad per skoleår, Oppland 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5% 4% 4% 4% 4% 4% 3% 4% 6% 7% 4% 5% 3% 4% 4% 3% 12% 12% 13% 12% 10% 9% 9% 7% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 74% 74% 76% 76% 79% 79% 81% 83% Fullført og bestått Alternativ opplæringsplan Fullført, ikke bestått Mangler grunnlag for vudering Sluttet Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 74

75 88,7 89,4 95,2 88,1 83,8 93,1 76,7 83, ,8 95,9 95, , ,1 87, , ,9 90,4 96,3 94,6 94,1 97,2 Fullføringsgrad etter læretid Avlagte fag- og svenneprøver Tabellen viser antall og resultat av avlagte fag- og svenneprøver. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Kandidattype Lærling Elev Vg3 i skole Per 1. okt. år B BM IB Totalt % B + BM B BM IB Totalt % B + BM ,9 % ,0 % ,3 % ,2 % ,4 % ,2 % ,0 % ,2 % ,5 % ,8 % ,4 % ,0 % ,2 % ,0 % Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase Figuren viser utviklingen av beståttandelen innenfor det enkelte utdanningsprogram for lærlinger, elever og lærekandidater Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 75

76 Avlagt kompetanseprøver for lærekandidater Tabellen viser antall kompetanseprøver og resultat. Gruppen lærekandidater omfatter kandidater som har kommet rett fra Vg2 til ordinær læretid og kandidater med eller uten ungdomsrett som har hatt et opphold i utdanningen. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Lærekandidat Pr 1. okt. år B BM IB % B + BM Sum prøver , , ,1 29 Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 76

77 5.4 Vurdering av tilstanden - økt gjennomføring Sikre god kvalitet på overgangene Oppland har en overgang på 98,4 prosent fra grunnskolen til videregående opplæring. Som tidligere er overgang mellom Vg1 til Vg2 høyest innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene. Prosentandelen er på samme nivå som i fjor med 97 prosent. Overgang fra Vg2 til Vg3 studieforberedende ligger på samme nivå i år som i fjor med 98 prosent. Yrkesfaglige utdanningsprogram har imidlertid en positiv utvikling i direkte overgang mellom Vg1 og Vg2 med 89 prosent. I fjor var prosentandelen 87 prosent. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til Vg3 eller læreplass har en tilbakegang til 80 prosent mot 82 prosent i fjor. Når overgangen fra Vg2 yrkesfag isoleres kan en se at: Overgang til lære har en økning til 43 prosent mot 41 prosent i fjor. Overgang til yrkes-/studiekompetanse har en tilbakegang til 20 prosent mot 24 prosent i fjor. Overgang til påbygging har en økning til 18 prosent mot 17 prosent i fjor. Ved å se overganger i sammenheng med fullført og bestått for 2011-kullet i SSBs fem-års måling, er det stor variasjon på fullføringsgraden etter fem år mellom kommunene i Oppland, jf. kapittel For 2011-kullet varierer fullføringsgraden fra lavest 31,3 prosent til høyest 80,6 prosent. Flere av kommunene ligger på en fullføringsgrad mellom 50 til 60 prosent. Dette har fått økt oppmerksomhet fra flere kommuner som ønsker å vite mer om resultatet av videregående opplæring for sine ungdommer. Dette innebærer at det er nødvendig å utvide samarbeidet med fylkesmannen og grunnskolenivået. Økt bruk av statistikk og kommuneanalyser skal bidra til refleksjon og belyser kommunenes forbedringspotensiale. Fylkesopplæringssjefen vil i årene fremover systematisere og intensivere arbeidet med kommuner og grunnskolenivået med mål om økt kvalitet i overgang til videregående opplæring. Elever som ikke har direkte overgang til neste nivå i videregående opplæring i Oppland: Vg1 - Vg2 Andelen elever som går samme programområde på nytt for å ta fag som ikke er bestått (repetisjon), har gått ned til 1,5 prosent for skoleåret mot 2,7 prosent i Elever som gjør omvalg ligger om lag på samme nivå som i fjor med 4,3 prosent mot 4,6 i fjor. Elever som skulle ha startet på Vg2 som ikke er i utdanning ligger på samme nivå i år som i fjor med 1,7 prosent. Vg2 - Vg3 Andelen elever som går samme programområdet på nytt for å ta fag som ikke er bestått (repetisjon) har gått noe opp til 2,7 prosent i mot 1,5 prosent i Elever som gjør omvalg har gått noe ned til 2,6 prosent i 16-17, mot 3,4 prosent i Det er 115 elever som er i kategorien repetisjonselever og omvalgselever, av disse går 35 mot planlagt grunnkompetanse. 77

78 Andelen elever som ikke er i utdanning har en økning til 6,2 prosent i 16-17, mot 5,5 prosent i Utfordringen er størst innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram hvor i alt 128 ungdommer ikke er i utdanning. I fjor var antallet 117. Øke andelen elever og lærlinger som fullfører og består Spesialundervisning 235 elever ble tatt inn med behov for spesialundervisning for skoleåret , dette er et lavere antall enn de to foregående skoleårene, jf. kapittel 5.2. Arbeidet med spesialundervisning skal videreutvikles skoleåret Det vil være fokus på at alle skolene følger rutiner for arbeidet med spesialundervisning og at opplæringen fyller kravene til opplæringsloven kapittel 5. Planlagt grunnkompetanse - lærekandidater I rapporteringen fra skolene er det flere skoler som påpeker at økt samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående opplæring er viktig for å lykkes med å planlegge elevens sluttkompetanse så tidlig som mulig. Dette innebærer bedre planlegging av hele opplæringsløpet eleven skal gjennomføre, både i grunnskolen og videregående opplæring. Økt bruk av YFF kan være ett virkemiddel i arbeidet med å avklare om opplæringsplan som er planlagt for eleven fungerer, eller om det vil være behov for endringer. Målet er at eleven får en opplæring som gir mestring og muligheter for verdiskaping/arbeid. Per har Oppland 76 elever som går for et planlagt grunnkompetanseløp. Det pekes på at dette er et fagfelt som krever innsats over tid slik at elever kan gjennomføre og oppnå så høy faglig og sosial kompetanse som mulig. Det vil også være behov for å utvikle bedre rutiner og struktur for alternative opplæringsløp innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene. Sommerskolen Resultatene fra sommerskolen 2017 viser for første gang en svakere fullført- og beståttandel enn de tidligere seks årene innenfor alle de fire fagene; matematikk, naturfag, kroppsøving og engelsk, jf. kapittel 5.2. Dette er en utvikling fylkesopplæringssjefen vil måtte følge med på fremover. Sommerskolen er imidlertid et tiltak som direkte påvirker gjennomføringen, derfor ses det som viktig at tiltaket videreføres. Yrkesfaggarantien når søker ikke får læreplass Erfaringer med yrkesfaggarantien er at det oppnås økt fokus på yrkesfag og overgang til lære både i skole og bedrift. Flere elever får tilbud om læreplass i løpet av perioden med yrkesfaggaranti. Av de 60 elevene som startet opp i alternativ Vg3 i 2015 fikk 29 elever læreplass i perioden. I 2016 startet 91 elever opp, mens 33 elever fikk læreplass i perioden. Kartleggingen gjennom yrkesfaggarantien har også avdekket behov for å gjøre elevene bedre kvalifisert for læreplass. 78

79 Første elevkull som har deltatt i tiltaket var ferdig høsten Antall som har fullført alternativ Vg3 i skole i perioden var 12 elever, 10 elever gikk opp til fagprøve og 8 besto. Imidlertid er det i alt 19 elever som ikke fullførte yrkesfaggarantien. Hovedårsaken til at elevene slutter er ønske om å beholde ungdomsretten for å kunne søke seg inn på f.eks. påbygging eller foreta et omvalg. (Elever som slutter innen 3 måneder beholder ungdomsretten.) Imidlertid er dette en utvikling som må følges opp fremover i tid for å kunne vite med sikkerhet hva som skjer med denne elevgruppen. Yrkesfaggarantien skal være på et minimum, og det arbeides målrettet for å øke tilgangen til læreplasser. Per var det i alt 48 elever som startet opp i alternativ Vg3. Dette er det laveste antallet siden oppstarten i Flest nye elever i alternativt Vg3 er det innenfor utdanningsprogrammet service og samferdsel. Kommende skoleår skal det arbeides med å koble tiltaket yrkesfaggarantien tettere sammen med faget yrkesfaglig fordypning (YFF) og samarbeidsarenaen Lærings- og utviklingsteam (LUT). Dette skal tydeliggjøres gjennom: Å utarbeide en strategisk plan for faget yrkesfaglig fordypning og samarbeidsarenaen Lærings- og utviklingsteam hvor skole og bedrift skal samarbeide. Forsterke informasjonen til, og samarbeidet med bedrifter og opplæringskontor. Å arbeide med samfunnskontrakten for å få flere læreplasser for , se kapittel

80 Oppfølgingstjenesten (OT) Oppland har en økning i antall ungdommer som er tilmeldt i perioden 2015 til Dette er motsatt av den nasjonale trenden hvor tilmeldte ungdommer i Oppfølgingstjenesten er redusert. Juni 2015 Juni 2016 Juni 2017 Utviklingen i antall ungdommer som er tilmeldt OT Av ungdom som er tilmeldt OT er det 22 prosent i arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV, 16 prosent er i arbeid og 14 prosent er i skole/lære via OT, 5 prosent er i opplæring og arbeidspraksis i regi av fylket og 1 prosent er i kombinasjonstiltak i regi av fylkeskommunen og NAV. Oppland har en større andel av elever som har sluttet underveis, sammenlignet med resten av landet, jf. SSB statistikk i kapittel Oppfølgingstjenesten skal sammen med flere aktører se nærmere på årsakene til at andelen elever som slutter i videregående opplæring er høyere i Oppland enn landet. Tett oppfølging av elevene/lærlingene/lærekandidatene Gjennom tett oppfølging av skolene, lærebedriftene og opplæringskontorene, har fylkesopplæringssjefen fått økt innsikt om virkningen av tiltak som gjennomføres. Skolene har god oversikt over enkeltelever med fag som ikke er bestått. Ulike og tilpassa tiltak settes inn raskt med mål om at eleven skal bestå. Statistikken for Oppland skoleåret følger kun elever/lærlinger det omtalte opplæringsåret og viser: Fullføringsgraden er økt til 87 prosent for elever som avsluttet grunnskolen i 2016 og gikk Vg1 skoleåret 16-17, mot 86 prosent i fjor. Fem prosent har ikke fullført og tre prosent mangler grunnlag for vurdering. Overgang fra Vg1 til Vg2 innenfor både yrkesfag- og studieforberedende utdanningsløp har økt, jf. kapittel 5.3. Overgang fra Vg2 til Vg3 studieforberedende ligger på samme nivå i år som i fjor med 98 prosent. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass eller Vg3 har en tilbakegang til 80 prosent mot 82 prosent i fjor. Når overgangen fra Vg2 yrkesfag isoleres er overgangen til lære økt til 43 prosent mot 41 prosent i fjor. Overgang til yrkes- og studiekompetanse har en tilbakegang til 20 prosent mot 24 prosent i fjor. Overgang til påbygging har en økning til 18 prosent mot 17 prosent i fjor. Fravær: Fra 1. august 2016 ble det innført fraværsgrense i videregående skoler. Hensikten er å motivere elevene til jevn innsats, og å forhindre skulk 20. Innføring av fraværsgrense har ført til nedgang i fraværet. Gjennomsnittlig timefravær i Oppland er redusert til 11,68 timer mot 16,7 timer for skoleåret Antall dager er redusert til 5,55 dager mot 8,97 dager for skoleåret Fortsatt er 20 Forskrift til opplæringsloven

81 det slik at det er store variasjoner mellom skolene både i time- og dagsfraværet. Gjennomsnittlig time- og dagfravær er lavest ved Dokka vgs. Prosentandelen av elever som slutter i skoleåret har en svak økning til 3,6 prosent mot 3,32 prosent for skoleåret Sluttet i prosent av elevtallet, viser at det er variasjon mellom skolene. Sluttet i prosent av elevtallet, er høyest for Raufoss vgs med 6,4 prosent og Dokka vgs med 4,7 prosent. Flest slutter i opplæring innenfor utdanningsprogrammet design og håndverk. Lavest prosentandel blant de som slutter er det innenfor studiespesialisering. Det er fem kategorier med sluttårsaker for som utmerker seg, rangert fra høyest til lavest: Personlige årsaker, stort fravær, skolelei/motivasjon, feilvalg og annen årsak/ikke oppgitt. (For skoleåret var rangeringen slik: Personlige årsaker, annen årsak/ikke oppgitt, skolelei/motivasjon, feilvalg, stort fravær.) Lærlinger som hever lærekontrakten viser en svak nedgang til et antall på 56 lærlinger mot et antall på 58 i fjor. Andelen elever i Oppland som ikke består fag er redusert til 7 prosent for skoleåret , mot 9 prosent for skoleåret Elever som mangler vurderingsgrunnlag har en nedgang til 3 prosent for mot 4 prosent for prosent fullført og ikke bestått utgjør totalt 454 elever. 3,2 prosent som mangler grunnlag utgjør 207 elever. Fullført og bestått inkludert alternativ opplæringsplan viser en økning til 86 prosent mot 84 prosent i fjor. Antall læringer som er meldt opp til fagprøve er 602, av disse har 95,2 prosent bestått. I fjor var det det totalt 631 som var meldt om til fagprøve av disse besto 89,4 prosent. SSBs gjennomføringstall for 2011-kullet sammenlignet med landet: (Gjennomføringstallene fra SSB følger elever som begynte i videregående opplæring høsten 2011 og elevens status etter fem år.) Oppland har en samlet gjennomføring på 71 prosent, mot landet som har 73 prosent. 5 prosent er fortsatt i videregående opplæring etter fem år, mot landet som har 6 prosent. 7 prosent har gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve men ikke bestått, landet har 6 prosent. Oppland har 17 prosent som sluttet underveis, dvs. eleven slutter uten å starte opp igjen i videregående opplæring i løpet av fem-års målingen. Landet har 15 prosent i denne gruppen. Statistikken viser at Oppland over år har flere i denne kategorien enn landet for øvrig. 81

82 SSB - sluttet underveis Antall elever som slutter underveis i videregående opplæring er for høy sett i lys av målet om økt gjennomføring. SSB statistikken viser at Oppland hadde 2414 elever som startet opp på Vg1 i Av disse har 1378 fullført på normert tid. 350 har fullført på mer enn normert tid, 120 elever er fortsatt i videregående opplæring etter fem år og 162 elever har gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått. I alt 404 elever av 2011-kullet har avsluttet opplæringen underveis i opplæringsløpet; - Startet på Vg3/i lære, men sluttet i løpet av siste året. - Bestått Vg2, men ikke startet i Vg3. - Gjennomført Vg2, ikke bestått. - Startet på Vg2, men sluttet i løpet av andre året. - Bestått Vg1, men startet ikke i Vg2. - Gjennomført Vg1, ikke bestått. - Startet på Vg1, men sluttet i løpet av første året. Detaljert tabell finnes i kapittel Overganger og elever som slutter i videregående opplæring krever oppfølging Oppland har mange flere som slutter underveis sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det vil være nødvendig å se nærmere på: Elever med svakt grunnlag fra ungdomsskolen har langt lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå videregående opplæring, enn faglige sterke elever. 21 For mange av elevene som startet på Vg1 slutter i løpet av kort tid. For mange elever har ikke direkte overgang til neste nivå. Det kan det være flere årsaker til dette. En forklaring kan være at noen har manglende forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. En annen årsaken kan være høyt fravær som fører til at eleven slutter, mens andre kan mangle motivasjon og interesse for å fullføre opplæringen. Ansvarspersoner må gjøre sitt ytterste for at elever ikke slutter i videregående før opplæringen er fullført og bestått. Utvikling av rammer og systemer for bruk av statistikk som angir sluttårsaker vil være viktig som et ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet. IKO vil kunne bidra til at flere elever i videregående fullfører opplæringen. Kartleggingen og igangsetting av tiltak og oppfølging kan forhindre at elevene slutter. Det er et felles ansvar å undersøke nærmere hva som kan være årsaker til at antall elever som slutter i videregående opplæring er høyere i Oppland enn ellers i landet. Det er også et felles ansvar å sørge for at eleven fullfører påbegynt opplæring. 21 NIFU, Frafall i videregående opplæring, Eifrid Markussen 82

83 Karriere Oppland Innledning Karriere Oppland (KO) er fylkeskommunens satsing på opplæring og karriereveiledning, og skal operasjonalisere sentrale og lokale mål for en helhetlig kompetansepolitikk for voksne. KO skal koordinere og delta i relevante nettverk og bidra til god kvalitet på karriereveiledningen i grunnskoler og videregående skoler. Karriere Oppland har hatt en jevn økning av innvandrere i Oppland de siste 15 årene, men andelen innvandrere er lavere enn nasjonalt. SSB forventet en befolkningsvekst nasjonalt hvor innvandring utgjør det viktigste årsaken til vekst. For Oppland vil veksten i innvandrere utgjøre om lag halvparten av den nasjonale veksten. Selv om innvandringen har avtatt er det fortsatt behov for å se på ulike opplæringsmodeller og tiltak for å gi voksne innvandrere reelle muligheter til å tilegne seg nødvendig kompetanse. Språk- og samfunnsfaglig kompetanse er det viktigste integreringsverktøyet og vi må stimulere flere innvandrere til å enten omgjøre eller bygge på eksisterende kompetanse. Også etnisk norske deltakere har stort behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter og mulighet til å gå ulike løp fram mot yrkes- eller studiekompetanse. Kompetansebehovet i norske virksomheter øker. Virksomhetsbarometeret (Kompetanse Norge) våren 2017 viser at det udekte kompetansebehovet har økt siden i fjor. Økningen har skjedd i privat og frivillig sektor. Det er en økende etterspørsel etter arbeidstakere med høyere utdanning, videregående yrkesfag og fagskole. NHOs undersøkelser viser at kompetansebehovet er 7 prosentpoeng høyere enn fjoråret. Selv med økt gjennomføring i ungdomsopplæring vil ikke antall elever være tilstrekkelig til å dekke framtidig kompetansebehov. Regjeringen har derfor fortsatt satsingen på livslang læring og yrkesfag. Mange av utfordringene går på tvers av sektorlinjer. Derfor er Meld.St.16 "Fra utenforskap til ny sjanse" utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Meldingen er fulgt opp med nye rettigheter for både unge og voksne. Unge som har droppet ut får starte opp igjen raskere på videregående skole, og flere innvandrere har fått rett til å ta videregående opplæring. "Fagbrev på jobb" skal være en vei mot fagbrev for de som mangler fagbrev i faget de jobber i. Karriere Oppland vil i 2017 delta i nasjonalt forsøk med modulbasert videregående opplæring for voksne og tilrettelegge for flere ulike løp for de som har liten eller ingen praksis fra før. Satsingsområdene for 2016 var en videreføring av igangsatte tiltak i 2015, samt justeringer for nye nasjonale føringer. Hovedfokusområdene i 2016 er ivaretatt i det enkelte karrieresenter og på tvers av sentrene etter oppsatt årshjul, handlingsplan og rutiner for evaluering. 83

84 6.1 Læringsmiljø og læringsresultat Voksne og ungdom har ulike behov og ulik motivasjon for opplæring. Opplæring for voksne må ta utgangspunkt i voksnes livssituasjon og tilpasses læringsbehovene og vanlige utfordringer som den voksne opplever i arbeid eller privatliv, f.eks. oppfølging av egne barn. Opplæring foregår i klasser, mindre grupper, direkte veiledning av enkeltdeltakere, nettstøttet opplæring og veiledning i Fronter og på Skype. Opplæring foregår både på dag- og kveldstid. Deltakere som tar desentral høg- eller fagskoleutdanning har ulike behov for samhandling med medstudenter. Mens noen regelmessig oppsøker sentrene for å møte medstudenter, ønsker andre å kun delta på de nettoverførte forelesningene og ellers studere på egenhånd hjemme. Karriere Oppland legger til rette for samarbeid og følger opp studenter i den grad det er behov for det. Det gjennomføres regelmessige brukerundersøkelser. Tilbakemeldingene er gode, men det er fortsatt en utfordring å få deltakerne til å svare på undersøkelsen til tross for ulike iverksatte tiltak. Mål Karrieresentrene har i sine handlingsplaner både sentralt bestemte og lokale mål. Følgende sentralt bestemte mål er fulgt opp i perioden: Mer fleksible opplæringsmodeller Realkompetansevurdering og modell for restopplæring Bedriftsintern opplæring og desentrale fag- og høyskoleutdanningstilbud Videreutvikle/vedlikeholde nettverk rundt minoritetsspråklige, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring, flyktningetjenesten, NAV og karrieresentrene. Tiltak Tiltak som er gjennomført: I påvente av flere sentralt godkjent opplæringsmodeller (Fagbrev på jobb og modulbasert opplæring) har det vært gjennomført ulike tilpasningstiltak innenfor eksisterende opplæringsmodeller. Deltakerne får, etter behov, økt antall timer til veiledning og økt tid mot ønskede kompetansemål. Det er utarbeidet modell for restopplæring etter gjennomført realkompetansevurdering. I små karrieresentre er det krevende å tilby restopplæring pga. logistikkutfordringer og få deltakere med samme restopplæringsbehov. Restopplæring kan derfor by på ekstra økonomiske utfordringer. I helsefag har noen karrieresentre etablert egne grupper for minoritetsspråklige med lite praksis. Fag og høyskoletilbudet er gjennomført og utviklet etter planen. Samarbeidsavtale med NTNU Gjøvik for desentralt sykepleierstudium videreføres, og det er framforhandlet avtale med HINN om desentralisert vernepleierutdanning i Valdres. Det er en prosess i gang for å få på plass desentral barnehage- og lærerutdanning på Hadeland og i Gjøvikregionen. Karriere Oppland har et aktivt samarbeid med Studiesenteret.no. Bedrifter bistås i søknadsprosesser for midler til kurs 84

85 i grunnleggende ferdigheter (Kompetansepluss). Med bistand fra KO er det gjennomført 9 kurs i ulike bedrifter i Oppland. I samarbeid med bedrifter og NAV har Karriere Oppland fått innvilget et forsøk med modulbasert videregående opplæring i bedrift. Karriere Oppland er fortsatt aktive i regionale og kommunale nettverk. Det er samarbeid med voksenopplæringssentre som ivaretar grunnskoleopplæring, rektorer fra de videregående skolen, NAV, flyktningetjeneste, næringsliv og kommuner. KO Nord-Gudbrandsdal deltar i prosjektgrupper i samarbeidsprosjekt med HINN, fylkesmann og IMDI i prosjektet "Flyktning som ressurs" i kommunene Vågå og Sel. Samarbeid med de ulike nettverkene har utviklet seg positivt etter hvert som kjennskap til hverandres områder og regelverk har blitt bedre. 6.2 Utvikling i Karriere Oppland - dokumentasjon på tilstanden Videregående opplæring Karriere Oppland gir opplæring til voksne. Det tilbys opplæring innen: Yrkesfag og fellesfag på videregående nivå. Opplæring eller mulighet til å følge fag- eller høyskolestudier Bedriftsintern opplæring. I tillegg tilbys det studie- og karriereveiledning i alle karrieresentrene. Voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende (fylt 25 år), som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. (Opplæringslova 4A-3) Mange unge voksne under 25 år som ikke har fullført og/eller ikke har bestått videregående opplæring oppsøker også sentrene. Denne gruppen består både av de som har fullført videregående, som ønsker å forbedre karakterer, eller de som vil fullføre videregående opplæring når de får voksenrett det året de fyller 25 år. 21 prosent av de som fikk opplæring i karrieresentrene er i gruppen under 25 år. Høsten 2017 har en ny gruppe fått rett til videregående opplæring, det er kandidater som har fullført videregående opplæring i utlandet, men ikke får den godkjent som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Karriere Oppland ser at dette er en økende gruppe. Voksne søkere uten rett blir tatt inn til opplæring i Karriere Oppland der det er ledige plasser. Alle grupper settes i gang med utgangspunkt i deltakere med rett. Gruppene fylles opp med deltakere uten rett. Gruppen uten rett består av 47 prosent av alle som fikk opplæring i Karriere Oppland. 85

86 Karriere Oppland antar at lovendringen med utvidet rett for innvandrere vil føre til at det vil bli færre uten rett som vil få tilbud om opplæring i årene som kommer. En kartlegging viser hvem gruppen søkere uten rett er: Innvandrere som har høyere utdanning fra hjemlandet, men mangler fag for å komme videre i utdanningssystemet Kandidater som har fagbrev, som ønsker studiekompetanse Kandidater som har stryk i enkeltfag fra tidligere utdanning Kandidater som ønsker realfag/spesiell studiekompetanse Innvandrere med godkjent videregående fra hjemlandet over 25 år (ny lov høst 2017) Kandidater som har fagbrev, men ønsker omskolering og trenger annet fagbrev Kandidater som ønsker å forbedre karakter Hovedmodellen for opplæring i yrkesfag er fortsatt praksiskandidatordningen. 75 prosent av alle som deltar på opplæring i Karriere Oppland benytter seg fortsatt av praksiskandidatordningen, mot tilsvarende 81 prosent året før. Nedgangen kommer av at sentrene har tatt i bruk realkompetansevurdering som et redskap i opplæringen. Det har vært gjennomført 112 realkompetansevurderinger, mot 38 i forrige periode. Det har i de siste årene vist seg at det er behov for et bredere tilbud av opplæringsmodeller for voksne. I tillegg til deltakelse i nasjonalt forsøk med ny opplæringsmodell for voksne i yrkesfag, vil Karriere Oppland også prøve ut andre modeller. Det ventes flere endringer i lovverket som gir større fleksibilitet og som bedre ivaretar de voksnes behov, slik at flere kan oppnå fag- /svennebrev. En praksiskandidat er en privatist i yrkesfag med yrkespraksis, men som mangler teori for å få fag-/ svennebrev. Du kan gå opp til fageller svenneprøve hvis du har: Dokumentert minst 25 % lengre relevant praksis enn vanlig læretid i videregående opplæring, vanligvis fem år. Bestått teorieksamen for praksiskandidater Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. 86

87 Relevante tall fra videregående opplæring for voksne i perioden Videregående opplæring Antall i opplæring Antall beståtte fagprøver Antall bestått teori for praksiskandidater Antall praksiskandidater/privatister Antall deltakere Antall realkompetansevurderinger Det har vært en svak nedgang i flere kategorier siden forrige periode. Av 1630 personer i opplæring var andelen yrkesfag 922, mot 890 i forrige periode og 807 i Dette viser at det over tid er en stadig større andel av opplæringen som skjer i yrkesfag. Det er avlagt 258 fagprøver av kandidater som har tatt imot opplæring i Karriere Oppland, mot 292 forrige år. Halvparten av fagprøvene avlegges innen Helse- og oppvekstfag, og 15 prosent innen bygg- og anlegg (herunder renhold). Av totalt antall i opplæring var 708 personer i opplæring, i ett eller flere fag til studiespesialisering, mot 890 personer i forrige periode. Dette viser at det har vært en svak nedgang både yrkesfag og studiespesialisering siden forrige telling, mens yrkesfag har tatt en større andel. Karriere Oppland antar denne økningen skyldes større fokus på fagutdanning, og arbeidslivets krav til fagbrev innen flere yrker. Det er 849 personer som har deltakerstatus, det vil si samme status som elever, med rett til underveisvurdering, standpunktkarakterer etc. Dette er i hovedsak deltakere som tar studiespesialiserende fag og helsefag. I 2016 var det registrert 18 voksne som følger ordinær opplæring i de videregående skolene, i 2017 er dette antallet 21. Med større fokus på realkompetansevurdering, har vi i telleperioden registrert 112 vurderinger, mot 38 vurderinger forrige periode. Karriere Oppland har hatt et prosjekt i perioden med fokus på større forståelse, trygghet i metoden og skolering, dette begynner nå å gi resultater. Totalt i Oppland I opplæring Avlagte fagprøver Bestått fagprøve Bestått teori, for praksiskan Antall praksiskan didater/pri Deltakere Realkomp etansevurdering Antall med rett * Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Antall uten rett Totalt

88 Prosent Innvandrere i opplæring Karriere Oppland opplever at antall deltakere med innvandrerbakgrunn er økende. Nasjonale tall viser at det er antall deltakere med vestlig innvandrerbakgrunn som øker mest, med 20 prosent, mens veksten i antall deltakere med ikke vestlig innvandrerbakgrunn er på 10 prosent. Innvandrere tar oftest studieforberedende fag og helse-oppvekstfag. Rett til videregående opplæring Fig.1 Rett til opplæring Antall med rett Antall uten rett 47 % 53 % Fig Aldersgrupper/rett til opplæring i % 24 år og yngre år 45 år og eldre Med rett Uten rett Figur 1 viser at det er et lite flertall av kandidater med rett som er i opplæring i Karriere Oppland. Figur 2 viser fordelingen av rett eller ikke rett til videregående fordelt på aldersgrupper. I gruppen 24 år eller yngre, som totalt består av 21 prosent av kandidatene i Karriere Oppland, ser vi at 75 prosent er deltakere uten rett. I den største gruppen kandidater, som er gruppen år, er fordelingen jevn, mens det blant de eldste er flest med rett. I gruppen 24 år og yngre, tar de aller fleste studieforberedende fag. Dette er deltakere som enten har strøket i fag, ønsker å forbedre karakterer eller ta fordypningsfag. Kjønnsfordeling Fordeling i % - programområder/kjønn 0 Bygg- og anlegg Naturbruk Restaurant og matfag Service og Helse og samferdsel oppvekstfag Fellesfag Menn Kvinner 88

89 Det er 52 prosent kvinner og 48 prosent menn som deltar i videregående opplæring. Det har vært en liten endring i forhold til forrige periode hvor fordelingene var 54 prosent kvinner mot 46 prosent menn. Det er en typisk kjønnsfordeling i tradisjonelle fag, med unntak av naturbruk (Voksenagronom). På studiespesialiserende fag er det noen flere kvinner enn menn. Karriereveiledning Nord- Gudbrandsdal Det har vært 1262 til karriereveileding i KO i perioden, mot 1344 forrige periode. Det er fortsatt stor overvekt av kvinner som søker veiledning, hele 63 prosent er kvinner. Imidlertid er tendensen at andelen menn i bynære strøk er større enn i distriktene. Tallene viser at 25 prosent av de som søker veiledning har annet opprinnelsesland enn Norge, mot 20 prosent i forrige periode. Det antas at det reelle tallet er større, da flere registrerer seg som norske, fordi det er her de bor nå. Desentrale fag- og høgskoletilbud Midt- Gudbrandsdal Lillehammer Antall nye personer til karriereveileding Andel menn Andel kvinner Fra Norge Fra øvrige land Desentrale fag- og høyskolestudier Sykepleier Grunnskolelærer Yrkespedagogikk Vernepleier Bedriftsøkonomi Organisasjon og ledelse Påbygg i regnskap/revisjon Påbygg i økonomi og administrasjon Barnehagelærer 6 Engelsk EVU lærere 30 VU Eldreomsorg 33 Andre fag (bl.a. Studiesenteret.no) Fagskole Sum Gjøvik Hadeland Valdres Sum Innen desentral høgskoleutdanning har det i telleperioden vært 482 personer som har tatt fag med tilknytning til karrieresentrene. Den største andelen består av 165 personer som tar sykepleierutdanning. Det er ca. 150 personer som tar fag innen økonomi, organisasjon og ledelse. Det har vært en jevn økning i antall deltakere på desentrale studier i Oppland over flere år, dette viser at Karriere Oppland som desentral tilbyder av fag innen høyere utdanning er viktig. Målgruppa er personer som, av forskjellige årsaker, ikke kan reise fra hjemstedet til campus for å følge studier, de bor, jobber og blir boende i regionene. 89

90 Tabellen viser i hvilke regioner studentene hører hjemme. Nord-Gudbrandsdal, Valdres og Hadeland har over flere år hatt størst andel studenter i forhold til folketall. Studenter pr senter Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvikregionen Hadeland Valdres

91 6.3 Vurdering av tilstanden gjennomføring av opplæring og veiledning Tiltak for voksnes læring må ta utgangspunkt i voksnes livssituasjon og tilpasses læringsbehovene og vanlige utfordringer som voksne opplever i arbeidslivet og i privatlivet. Dette er andre utfordringer enn de ungdom møter i sin ungdomsopplæring. Derfor tilrettelegges opplæringen for voksne både på dag- og kveldstid. Opplæringen er komprimert, har lang eller kort varighet og ulikt omfang i antall timer til opplæring/veiledning. Karrieresentrene i Oppland har samarbeidet for å gi gode og likeverdige tilbud til innbyggerne uavhengig av bosted. De etablerte kvalitetsgruppene, med representasjon fra alle karrieresentrene sikrer at faglige vurderinger og praksis harmoniseres. Sentrene har hatt kontakt med lokalt næringsliv og tilrettelagt opplæring i yrkesfag og desentral høg- og fagskoleutdanning for ansatte etter bedriftenes behov. KO har vært pådrivere og bistått bedrifter i å søke midler fra Kompetanse Norge til bedriftsintern opplæring i grunnleggende ferdigheter. Det er gjennomført ni slike samarbeidprosjekter i perioden. Satsingen på realkompetansevurdering har ført til at det er gjennomført 74 flere slike vurderinger enn forrige periode. Andelen deltakere som har avbrutt opplæringstilbudet i Oppland er 5 prosent (gjelder voksne med elevstatus i fellesfag, ikke praksiskandidater i opplæring). Dette er 1 prosent lavere enn forrige år og omtrent på landsgjennomsnittet der lavest andel avbrutt er 2 prosent og høyeste 14 prosent. Tett oppfølging og god veiledning individuelt og i grupper er viktige tiltak for å unngå avbrudd. Kvalitetsindikator Andel deltakere som har bestått videregående opplæring i løpet av tre år, 25 år og eldre. 49,4 52,2 54,7 Andel deltakere som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år, 25 år og eldre. 57,7 % 72,1 % 65,6 Andel bestått praksiskandidat-prøver forrige år, 25 år og eldre 93,2 % 92,7 % 93,1 *KOSTRA Andelen deltakere som har bestått videregående opplæring i løpet av tre år, 25 år og eldre har en liten økning og ligger godt over landsgjennomsnittet på 46,4 prosent. Andel deltakere som har bestått i løpet av fem år er noe redusert siden forrige år, men ligger fremdeles også godt over landsgjennomsnittet på 58,4 prosent. Andel beståtte praksiskandidatprøver er stabilt. Ulik arbeidsog livssituasjon påvirker hvor lang tid deltakere bruker på sine opplæringsløp. Det er viktig at deltakere oppmuntres til å fullføre løp innen rimelig tid. Pauser i utdanningsløp er en risikofaktor for å ikke fullføre planlagt løp. Karriere Oppland har hatt noen færre deltakere til karriereveiledning og videregående opplæring enn forrige periode. Lav arbeidsledighet kan være en av årsakene. Det har vært en liten økning i deltakere i desentral fag- og høyskoleperioder. For å se aktivitet ved det enkelte karrieresenter vises til Videregående opplæring i Oppland, detaljert statistikk på omfang og resultat 2017 ( 91

92 Tilstandsrapporten viser status og hvilke områder som krever videreføring og ytterligere satsning Utviklingen av kunnskaps- og informasjonssamfunnet har bidratt til at kompetanse stadig løftes fram som en viktig framtidsressurs og innsatsfaktor som må benyttes på best mulig måte. Betydningen av å utvikle et godt opplæringssystem er framhevet som spesielt viktig fordi utdanning i dag er noe som angår alle, og i en stadig lengre periode av livet. For å styrke et godt læringsmiljø som bedrer elevenes motivasjon, mestring, faglig- og sosial utvikling vil det være behov for økt bruk av elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen gjennom hele opplæringsåret. Begge undersøkelsene gir viktig informasjon om hvordan elevene og lærlingene opplever læringsmiljøet, og sier noe om hva som er bra og hva som bør forbedres. Gjennom systematisk bruk ned på klassenivå gir disse undersøkelsene mulighet for god dialog mellom elever og lærere, lærlinger og instruktører. Dialogen er viktig for hva både elever og lærlinger, lærere og instruktører kan gjøre for å forbedre læringsmiljøet. Kvalitetsgruppens arbeid Fylkesopplæringssjefen etablerte august 2014 kvalitetsgrupper på alle de videregående skolene. Skolene har fått ekstra ressurser til dette arbeidet. Hovedmålet er at kvalitetsgruppene hos fylkesopplæringssjefen og ved de videregående skolene i Oppland, skal være verktøy for resultatforbedring knyttet til elevers Fylkesopplæringssjefens ledergruppe har vedtatt at mandatet for kvalitetsgruppes videre arbeid skal være å: øke kvaliteten på opplæringen utvikle en kollektiv undervisningspraksis gjennomføringsgrad i tråd med politisk vedtatte kvalitetsmål, jf. Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2016 og Fylkesbudsjettet Det er også et mål at kvalitetsgruppene skal bidra til felles pedagogiske utviklingstiltak på skolene og at skoleeier og skoleledelse kommer tettere på elevenes læringsarena. Kvalitetsgruppenes arbeid ble ved utgangen av skoleåret implementert som en naturlig del av skoleledelsens samlede kvalitetsutviklingsarbeid. Oppland fylkeskommune har i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune (Nord- Trøndelag fylkeskommune) delt erfaringer om hvordan benytte kvalitetsgruppene som en motor i kvalitetsarbeidet for fremtidsrettet skoleutvikling. Det forventes at de prosessene som er igangsatt av kvalitetsgruppene på den enkelte skole videreføres og at arbeider gir resultater på læringsutbytte og gjennomføring av videregående opplæring. 92

93 Tett oppfølging («Tett på») Skolen skal legge til rette for læring for alle elever, stimulere den enkeltes motivasjon og lærelyst, og ivareta deres tro på egen mestring. Tett oppfølging vil si å legge til rette for læring for å forhindre at ungdom avslutter videregående opplæring uten en sluttkompetanse. Opplæringen skal bidra til en livslang danningsprosess med enkeltmenneskets frihet, selvstendighet og ansvarlighet som mål 22 Tett oppfølging av elever vil si at ved overgangen fra grunnskolen følges eleven opp med en systematisk identifisering og kartlegging av faglige og sosiale utfordringer. Oppfølging (tiltak) Relasjon for å få til samarbeid Kartleggingen omfatter samtaler med eleven og foresatte ved skolestart for å avdekke eventuelle områder elevene trenger tettere oppfølging på. Under kartleggingen kan det også være behov for å kontakte grunnskolen. Samarbeidet og forutsigbar overgang mellom nivåene er viktig for elevens trivsel og tilstedeværelse Kartlegging Identifisering på skolen. Når skolens kartlegging viser at det er behov for oppfølging, skal det utarbeides en plan for oppfølgingen. Det er viktig for elevenes motivasjon at oppfølgingstiltak tilpasses den enkelte og at de settes inn raskt. Figuren illustrerer arbeidet mellom skoleeier og lærer i prakisfeltet. Figur hentet fra Eirik J.Irgens, Professor NTNU og tilpasset Oppland 22 Kunnskapsdepartementet: Overordnet del verdier og prinsipper

94 Oppfølging av elevene og lærlingene er en rettighet etter flere bestemmelser i opplæringslova og forskrift til denne 23. Formålet med opplæringen viser til at ( ) Elevane og lærlingane skal, utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne mestre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad (.) Kunnskapsdepartementet vedtok i september 2017 endringer i de overordna mål i læreplanverket som er tuftet på at: Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling 24 Det er viktig at elever og lærlinger får tilstrekkelig oppmerksomhet og oppfølging, slik at nødvendige tiltak settes inn så tidlig som mulig i opplæringen. Videregående opplæring skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen og lærebedriften tilrettelegge for den enkelte elev og bygge et inkluderende læringsmiljø der undervisning differensieres og metodebruk utvikles og tilpasses elever med mål om økt læringsutbytte. Det kreves et profesjonsfellesskap som er engasjert i å utvikle skolen og lærebedriften for fremtidens behov. Målrettet arbeid for å øke gjennomføringen for elever og læringer viser resultater for skoleåret Kvalitetsutviklingsarbeidet har vært prioritert og har i større grad bidratt til kollektive prosesser ved den enkelte skole. Andelen av elever som har gjennomført og bestått opplæringsløpet er økt til 86 prosent for skoleåret , mot 84 i fjor. Fullført og bestått andelen varierer noe mellom skolene, jf. kapittel Andelen elever som ikke består fag er redusert til 7 prosent for skoleåret , mot 9 prosent for skoleåret Elever som mangler vurderingsgrunnlag har en nedgang til 3 prosent for mot 4 prosent for Gjennomsnittlig fraværet er redusert sammenlignet med i fjor, mye av årsaken til dette er innføring av fraværsgrensen i forskrift til opplæringslova. Antall læringer som er meldt opp til fagprøve er 602, av disse har 95,2 prosent bestått. I fjor var det totalt 631 som var meldt om til fagprøve av disse besto 89,4 prosent. Antall lærlinger som hever kontrakter har en svak nedgang til 56 lærlinger, mot i fjor hvor tallet var 58. Antall søkere fra Vg2 yrkesfag til læreplass har en positiv utvikling fra 2015 med 668 søker, 2016: 624 søkere og i 2017: 678 søkere. 23 Opplæringslova Kapittel 1 Formålet med opplæringa Forskrift til opplæringslova Kapittel 3 Individuell vurdering ( ) 24 Kunnskapsdepartementet 94

95 Karriere Oppland Andelen voksne deltakere med elevstatus i fellesfag som avbryter opplæringstilbudet er redusert til 5 prosent, mot 6 prosent forrige år. Andelen deltakere (25 år og eldre) som har bestått videregående opplæring i løpet av tre år, har økt til 54,7 prosent, mot 52,2 i fjor. Resultatet er godt over landsgjennomsnittet som er på 46,4 prosent. Andel deltakere (25 år og eldre) som har bestått i løpet av fem år har en tilbakegang til 65,6 mot 72,1 prosent i fjor. Likevel er resultatet godt over landsgjennomsnittet som er på 58,4 prosent. Andel beståtte praksiskandidatprøver er på 93,1 prosent mot i fjor 92,7 prosent. Ulik arbeids- og livssituasjon påvirker hvor lang tid voksne deltakere bruker på opplæringsløp. Pauser i utdanningsløp er en risikofaktor for å ikke fullføre planlagt løp, derfor er det viktig at deltakere oppmuntres til å fullføre løp innen rimelig tid. Tett oppfølging og god veiledning er viktige tiltak for å unngå avbrudd. Det er viktig å fortsette det positive utviklingsarbeidet for å løse utfordringer i videregående opplæring i Oppland: Det er for mange elever som ikke består fag til tross for tiltak for å få eleven og lærlingen til å gjennomføre og bestå. Andelen elever i Oppland som ikke består fag er redusert til 7 prosent for skoleåret , mot 9 prosent for skoleåret Elever som mangler vurderingsgrunnlag har en nedgang til 3 prosent for mot 4 prosent for I alt 454 elever har ikke fullført og bestått fag og 207 elever mangler grunnlag for vurdering i fag og har ikke bestått. Øke tilgangen på læreplasser i takt med antall søkere til læreplass. (2017: Antall 678 søkere fra Vg2 yrkesfag) : 601 søkere har fått læreplass. Formidlingen pågår frem mot nyttår slik at antallet kan øke noe.) Detaljert informasjon finnes i kapittel 4.2. Prosentandelen av elever som har sluttet i skoleåret har en svak økning i fjor til 3,6 prosent, dvs. 242 elever, i fjor var prosentandelen 3,3 prosent. Sluttet i prosent av elevtallet viser at det er variasjon mellom skolene. Det er to sluttårsaker som peker seg ut; personlige årsaker og stort fravær. Tilsvarende tendens fremgår også i SSBs gjennomføringstall for 2011-kullet. Oppland har 17 prosent som sluttet underveis, dvs. eleven slutter uten å starte opp igjen i videregående opplæring i løpet av fem-års målingen. Landet har 15 prosent i denne gruppen. Statistikken viser at Oppland over år har flere i denne kategorien enn landet for øvrig. Overgang fra Vg2 til Vg3: Andelen elever som ikke er i utdanning har økt til 6,2 prosent for skoleåret , mot 5,5 prosent i Utfordringen er størst innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram hvor i alt 128 ungdommer ikke er i utdanning, i fjor var antallet 117. Tilsvarende tendens fremgår også i SSBs gjennomføringstall for 2011-kullet. 95

96 Områder som krever videreføring og ytterligere satsninger er konkretiser under de tre fokusområdene som står fast over tid. Økt læringsutbytte Læringsmiljø skal styrkes for å nå målet om økt læringsutbytte og for å øke gjennomføringen Vurdering for læring Arbeidsmetoder for et bedre læringsutbytte Økt samarbeid skole-arbeidsliv Overgang til lære, videre studier og arbeidsliv skal styrkes for å øke gjennomføringen. Den enkelte videregående skole har et overordnet ansvar for å forberede elevene for læretid og videre studier. Overgang fra Vg2 til lære skal ha høy prioritet, og overgangen til lære skal økes. Det er først når eleven har avsluttet videregående opplæring i skole og bedrift at gjennomføring kan måles. Samarbeid og erfaringsdeling, mellom nivå og ansvarspersoner i skole og lærebedrifter skal styrkes. Økt gjennomføring Overgang til lære, videre studier og arbeidsliv skal styrkes for å øke gjennomføringen for alle elevene i videregående opplæring. Den enkelte videregående skole har et overordnet ansvar for å forberede elevene for lære tid og videre studier. Kvaliteten i alle overganger skal styrkes og bidra til sosial- og faglig utvikling for den enkelte elev. Andelen elever og læringer som fullfører og består skal økes. Andel elever og læringer som slutter underveis skal reduseres. (SSB: 17 % for2011-kullet). Karriere Oppland Karriere Oppland skal ha fleksible systemer for kompetansebygging og tilby oppgradering av kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Etablere og gjennomføre ulike utdanningsveier fram mot studie- og yrkeskompetanse. Minoritetsspråklige innbyggere skal sikres faglig og kompetent karriere- og studieveiledning. 96

97 Sysselsetting av fagutdannede Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et verktøyet; Skoleporten, for vurdering av kvaliteten i grunnopplæringen. I Skoleporten finnes statistikk som følger de nyutdannede fagarbeidere tre år etter at de besto fag- og svenneprøven for å se om de er i arbeid, er i utdanning eller er utenfor arbeid og utdanning. Indikatoren viser deres sysselsettingssatus per 1. november i årene etter oppnådde fag-/svennebrev. Det vises kun utvikling for årskullet fordi tallene fra tidligere år ikke er sammenlignbare på grunn av endringer i 2015 i AA-registeret fra NAV. Et årskull er alle lærlinger, elever eller praksiskandidater som besått fag- og svenneprøve mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. Indikatoren fordeler fagarbeidere på fylke etter avgiverfylke. Dette betyr at fagarbeiderene inngår i statistikken i det fylket hvor fag- og svenneprøven er registert og dermed ikke nødvendigvis i fylket hvor fagarbeideren har bostedsadresse. Figuren viser sysselsettingsstatusen i prosent og antall per 1. november 2016 for årskullet Figuren angir hvor mange som var i arbeid, er under utdanning eller er utenfor arbeid og utdanning. Kilden for tallene: Vigo sentralbase rapporter data om fag- og svenneprøver til SSB. SSB-kobler dataene med informasjon fra sine utdanningsregistre og AA-registeret fra NAV. 97

98 Internkontroll system for oppfølging Tilstandsrapporten er en del av fylkesopplæringssjefens overordnede kvalitetssystem. Kvalitetssystemet tar utgangspunkt i tre delpåbud, regulert gjennom Opplæringslova 13-10: kvalitetssikring, kvalitetsvurdering, og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling «kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.» Påbud om kvalitetssikring «kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte» Påbud om kvalitetsvurdering «kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» Påbud om kvalitetsutvikling Kvalitetssirkelen visualiserer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Oppland er bygd opp av. Korrigere (act) Kontrollere /vurdere (study) Planlegge (plan) Utføre (do) Figur 1 - Demings sirkel-pdsa-/pukk-sirkelen 25 Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Fylkesopplæringssjefens system for oppfølging av skolene danner grunnlag for sikring, vurdering og utvikling av kvalitetsarbeid på skolene: 25 Deming (1982) 98

99 Rapportering på handlinsplan inneværende skoleår Najonale lover og forskrifter, strategi- og styringsdok. Skolenes handlingsplaner med målindikator og tiltak Oppfølgingsbesøk etter FOS dialogmøter Styringsdialog tilbakemelding handlingsplaner FOS dialogmøter med skolene Justerte handlingsplaner på skolene Veiledningsbesøk til skolenes kvalitetsgrupper Tilstandsrapport Skolene utarbeider handlingsplaner basert på en felles mal. I Oppland har fylkesopplæringssjefen valgt tre fokusområder som utgangspunkt for handlingsplanene: Økt samarbeid skolearbeidsliv Økt læringsutbytte Økt gjennomføring Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene. Planen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger og rapporteringer, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Årsmeldingen og utviklingsplanen er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen. I tillegg gjennomføres et dialogmøte med skoleledelsen ved den enkelte skole. Innholdet i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse og refleksjon på alle nivåer. Skolene benytter analyseverktøyet Hjernen og hjertet for å få rask informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. I tillegg til oppfølging av skoler følger OFK en årlig rutine for oppfølging av lærebedrifter og opplæringskontor som skal ivareta sikring, vurdering og utvikling av kvaliteten ute i lærebedrifter: 99

100 Måned Januar - Mars April - Juni August - September Oktober- Desember November Desember Aktivitet Dialogmøter med opplæringskontor (årlig rapportering) Oppfølging av enkeltstående lærebedrifter etter årlig rapportering Kompetanseheving for lærebedrifter. Samling for opplæringskontorer og -ringer Rapportering aktivitet, grunnlagstall til tilstandsrapporten Oppstartsamling for nye lærlinger og frittstående lærebedrifter Lærlingeundersøkelsen gjennomføres og svarene vurderes Kompetanseheving for lærebedrifter Innen Gjennomføring av årlig rapportering for enkeltstående lærebedrifter Samling for opplæringskontorer og -ringer Digitalt kvalitetssystem I 2017 har det vært jobbet med å implementere en digital løsning for kvalitets- og internkontroll i Oppland fylkeskommune. Løsningen skal omfatte alle enheter i Oppland fylkeskommune. Nytt digitalt kvalitetssystem vil gi bedre oppfølgingen av fylkesopplæringssjefens ansvar for det overordnende kvalitetssystemet for videregående opplæring. Kvalitetssystemet skal ivareta: Dokumentstyring Avviksrapportering med systematisk oppfølging Risikovurdering Planmessige evalueringsrutiner Systemet skal bidra til å tilfredsstille interne og eksterne kvalitetsmål og krav, samt lover og forskrifter som gjelder for ulike tjenesteområder i Oppland fylkeskommune, blant annet VGO. Systemet skal hjelpe til å sikre lik kvalitet på tjenesteleveransen til alle elever uavhengig av skole. Systemet blir tilgjengelig for alle ansatte 1. november 2017 og det pågår et eget implementeringsprosjekt ute i skolene. 100

101 Tilsvarende kvalitetssystem gjelder også for oppfølging av arbeidet i karrieresentrene: Lover, forskrifter og styringsdokumen t Innspill til neste års handlingsplan Frist for innlevering av handlingsplaner Leder KO gjennomfører dialogmøter med Karrieresentrene Leder KO gjennomfører medarbeidersam -taler med senterlederne Rapportering for tilstandsrapporten 101

102 Nøkkelinformasjon På de følgende siden finnes nøkkelinformasjonen fordelt på fylket, skoler og karrieresenter. Nøkkelinformasjon for videregående opplæring i Oppland side 103 Her presenteres nøkkelinformasjon på Opplandsnivå. Mer detaljert informasjon om den enkelte videregående skole finnes i rapporten; Statistikk på resultat og omfang 2017, rapporten er tilgjengelig på nettstedet til Oppland fylkeskommune - Nøkkelinformasjon per videregående skole side Her presenteres nøkkelinformasjon per skole. Mer detaljert informasjon om den enkelte videregående skole finnes i rapporten; Statistikk på resultat og omfang 2017, rapporten er tilgjengelig på nettstedet til Oppland fylkeskommune - Nøkkelinformasjon per karrieresenter side Her presenteres nøkkelinformasjon per karrieresenter. Mer detaljert informasjon om det enkelte karrieresenter finnes i rapporten; Statistikk på resultat og omfang 2017, rapporten er tilgjengelig på nettstedet til Oppland fylkeskommune

103 10.1 Videregående opplæring i Oppland 103

104 104

105 10.2 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 105

106 106

107 10.3 Vinstra vidaregåande skule 107

108 108

109 10.4 Gausdal videregående skole 109

110 110

111 10.5 Lillehammer videregående skole 111

112 112

113 10.6 Gjøvik videregående skole 113

114 114

115 10.7 Lena-Valle videregående skole 115

116 116

117 10.8 Dokka videregående skole 117

118 118

119 10.9 Raufoss videregående skole 119

120 120

121 10.10 Hadeland videregående skole 121

122 122

123 10.11 Valdres vidaregåande skule s 123

124 124

125 10.12 Karriere Oppland Nord-Gudbrandsdal 125

126 10.13 Karriere Oppland Midt-Gudbrandsdal 126

127 10.14 Karriere Oppland Lillehammer 127

128 10.15 Karriere Oppland Gjøvikregionen 128

129 10.16 Karriere Oppland Hadeland 129

130 10.17 Karriere Oppland Valdres 130

131 Notater 131

132 132

133 133

134 134

135 135

136 136