Møteinnkalling. Verneområdestyret for Trollheimen

Transkript

1 Møteinnkalling Verneområdestyret for Trollheimen Utvalg: Møtested: Øvre Dalen, Rindal Dato: Tidspunkt: 10: Eventuelt forfall må meldes til verneområdeforvalter snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/2015 ST 2/2015 ST 3/2015 ST 4/2015 ST 5/2015 ST 6/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll Orienteringssaker Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen - godkjenning av endringer etter høringsinnspill Naturvernforbundet i Møre og Romsdal - klage på AU sak 4/ Visit Nordmøre og Romsdal - Dispensasjon for bruk av helikopter ved filming av skikjøring Stig Berge og Katarina Mo Berge - Klage på avslag - søknad om bygging av anneks - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune. ST 7/2015 Mette Maske - Søknad om tilbygg på hytte - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune ST 8/2015 ST 9/2015 ST 10/2015 ST 11/2015 ST 12/2015 ST 13/2015 ST 14/2015 ST 15/2015 KNT - Søknad om oppføring av vedbod på Vollasetra - Trollheimen landskapsvernområde, Sunndal kommune. TrønderEnergi Kraft AS - Søknad om dispensasjon for oppsett av opplysningsskilt ved dam Tovatna - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune. Driva Kraftverk AS v/ TrønderEnergi Kraft AS - Erosjonssikring av Rensbekken ved Gjevilvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune. Endringer i vedtekter til verneområdestyrene og stillingsinstruks for forvaltere Miljødirektoratet - Tilbud om å overta forvaltningsansvar for Gjørahaugen naturreservat, Sunndal kommune. Høring - Fagrapport "forenkling av utmarksforvaltningen" Disponering av midler overført fra prosjektet Opplev Trollheimen til informasjon om hovedinnfallsporter Eventuelt 2012/ / / / / / / / / / /7769

3 ST 1/2015 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste ST 2/2015 Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ST 3/2015 Orienteringssaker

4 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 4/ Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen - godkjenning av endringer etter høringsinnspill Dokumenter i saken Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen utkast januar 2015, med endringer etter høring. Forvaltningsplanen sendes verneområdestyret per post. Forvalters tilrådning Verneområdestyret godkjenner forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen med de endringer som er markert i teksten i utkast januar Verneområdeforvalter kan ferdigstille forvaltningsplanen med godkjente endringer, oppdatere kartene med de forandringer som er skjedd siden høringsutkastet ble godkjent av Miljødirektoratet. Planen sendes Miljødirektoratet for endelig godkjenning. Bakgrunn og vurdering av saken Forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen ble godkjent av Miljødirektoratet i brev av , og lagt ut på høring i perioden 10. juli 10. oktober Innspill fra de åpne høringsmøtene og 24 skriftlige høringsinnspill er behandlet av verneområdestyret som VO sak 52/2014. Verneområdestyret støttet seg til forslag til endringer / tilføyelser i forvaltningsplanen i tråd med forvalters innstilling, og gav forvalter rom for å arbeide med å utforme bedre kartvedlegg og utforme bedre bevaringsmål og oppdatere tiltaksplanen i tråd med behandlingen gjort i møtet den Vedlagt utkast til forvaltningsplan av januar 2015 viser endringer i teksten med rødt. Forvaltningsplanen kan hele tiden bli bedre, men det anbefales at utkastet godkjennes for oversendelse til endelig godkjennelse i Miljødirektoratet, slik at nye retningslinjer kan legges til grunn for verneområdestyrets behandling av framtidige saker.

5 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 5/ Naturvernforbundet i Møre og Romsdal - klage på AU sak 4/ Visit Nordmøre og Romsdal - Dispensasjon for bruk av helikopter ved filming av skikjøring Klager Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, v/ Øystein Folden, 6630 Tingvoll Dokumenter i saken 1. Søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av AU sak 04/ Saksframlegg og vedtak Dispensasjon for bruk av helikopter til filming av skikjøring fra 3 topper i Trollheimen landskapsvernområde, Sunndal kommune 3. Klage fra Naturvernforbundet av Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer delvis klagen fra Naturvernforbundet, ved å begrense tidligere vedtak gitt for lavtflyging og landing på toppene Hovsnebba, Vinnufjellet og Trolla, til bare å omfatte Hovsnebba. Øvrige vilkår i dispensasjon av er uendret. Begrunnelsen for å endre tidligere tillatelse er at dette vil gi mindre belastning på miljøet (NML 12) ved at antall topper og det samlede areal som berøres av motorferdsel reduseres vesentlig. Dette sett sammen med at det utenfor verneområdene er gitt dispensasjon for flere alternative topper som kan brukes til produksjon av nærfilm av skikjøring. Dette materialet kan sammen med filming av skikjøring på Hovsnebba kan klippes sammen med filming av de øvrige toppene i Trollheimen utført fra større høyde, og vil kunne gi godt filmmateriale fra området og god publisitet av Trollheimen og fjellområdene i Sunndal kommune. Det gis ikke utsatt iverksettelse av vedtaket fra mens klagen behandles, med begrunnelse at konsekvensene ikke er irreversible, og vurderes å være minimale. En utsatt iverksettelse vil føre til at områdene i Trollheimen ikke kommer med i filmproduksjonen som skal skje vinteren 2015, og reklamen for skikjøring i disse fjellområdene i Sunndal blir borte. Klagen videresendes til Klima og Miljødepartementet for endelig avgjørelse.

6 Klagen Naturvernforbundet klager på vedtak fattet av AU den i sak 4/2015 om dispensasjon for bruk av helikopter ved filming av skikjøring innenfor Trollheimen landskapsvernområde. Klager viser til at saksframlegget i saken tar fram de viktigste momentene som er aktuelle i saken, men at Verneområdestyret ved AU `s vurderinger er feil og ikke i samsvar med regelverket. De ønsker at Verneområdestyret endrer sitt vedtak til avslag. Naturvernforbundet peker på Miljøverndepartementets vedtak av ved behandling av tilsvarende klagesak slik at det må gå en tid før det igjen kan åpnes for dispensasjon til samme type aktivitet og markedsføring. Naturvernforbundet ønsker at saken gis utsatt iverksettelse under klagebehandlingen med bakgrunn i at vedtaket denne gang har mangler som Miljøverndepartementet har pekt på i tidligere klagesaker. Naturvernforbundet viser til dispensasjon for bruk av helikopter ved filming i de samme områdene, i 2011 og 2012, og at begrunnelsen den gang var at dette materialet skulle kunne brukes i lang tid framover. Lite har forandret seg siden da, bare utøverne som filmes og moter / trender. Filming som kan gi markedsføringsverdi av Trollheimen og områdene som brukes til skikjøring trenger ikke filmes ved lavtflyging, og trenger heller ikke landingsløyve. Naturvernforbundet peker på at omfanget av motorferdsel i området allerede er stor nok med ved SNO`s bruk av helikopter i forbindelse med rovviltregisteringer. Det pekes også på at tidspunktet for når det er egnet for filming er på godværsdager med gode snøforhold i fjellet, de samme dagene som skiløpere vil velge for å oppleve fjellet i friluftslivsøyemed. Vider peker naturvernforbundet på at ved å åpne for å fly og filme på de tre fjelltoppene forstyrres et stort område for andre brukere, ved at alle sider av toppen og dalsider rundt kan nyttes. Hovsnebba gir mest begrensning i områder som forstyrres. Tilsvarende er perioden det kan være aktuelt å filme den mest sårbare perioden for rovvfugl tiden fra reirplass etableres til ungene er klekket. Ellers peker klager på at søker ikke har tilstrekkelig kunnskap for å kunne ta nødvendig ansvar for at ikke dyreliv forstyrres. Naturmangfoldloven og verneforskrift Se vurderinger og rammer i saksframlegg til AU sak 04/2015. Vurdering av saken Klagen ble fremmet innenfor klagefristen, og Naturvernforbundet i Møre og Romsdal vurderes å være part i saker som berører naturmangfold og utøvelse av friluftslivet. Klagen legges derfor fram for behandling i verneområdestyret for Trollheimen for ny vurdering. Dersom verneområdestyret ikke opphever sitt vedtak av videresendes klagen til klima og miljødepartementet for endelig avgjørelse. Det vises til søknad av Søknaden ble behandlet av verneområdestyret for Trollheimens arbeidsutvalg (AU) den , og ble da utsatt til ny behandling der følgende vedtak ble enstemmig fattet: Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av hvor det i tidsrommet 5. februar april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4 dager (5 timer) i forbindelse med filmen Supervention 2.

7 Arbeidsutvalget gir dispensasjon til bruk av helikopter i forbindelse med filming av skikjøring på fjellene Hovsnebba, Vinnufjellet og Trolla, men avslår de øvrige 3 toppene for å begrense området som forstyrres. Dispensasjonen er gitt i medhold av verneforskriften for Trollheimen kap IV punkt 5.3 f). Vilkår: - For å begrense skadeomfanget for rovfugl skal både innflyging og landing skje slik at en unngår bratte skrenter som kan tjene som hekkelokaliteter for rovfugl. - Filmingen skal vise at skiløperne bestiger fjellene til fots, slik at senere assosiasjoner ved skikjøringen ikke knyttes til bruk av helikopter. - for å øke ringvirkningen for området skal filmingen også vise oversikt av fjellene i denne delen av Trollheimen (ikke lavtflyging) og det må gå fram at skikjøringen skjer i Trollheimen. - Ved flyging i forbindelse med filming og skikjøring på Trolla skal landing kun skje i Trollheimen og ikke i Innerdalen landskapsvernområde. Begrunnelsen for å gi dispensasjon for et begrenset antall topper er at områdets samlede belastning av motorferdsel er lavt og forstyrrelsen er begrenset både i rom og tid. Betydningen markedsføringsmessig ansees å være viktig for lokalsamfunnene. Filmselskapet har søkt om og fått dispensasjon for lavtflyging og landing på en rekke fjelltopper i Sunndal, Nesset og Rauma kommuner også innenfor to vernede områder. Dette gir rikelig utvalg av områder for filming av skikjøring, og kan klippes sammen med film av fjell og topper fra større høyde for å vise fram de flotte områdene til slik aktivitet. Ved å begrense dispensasjonen gitt av AU til bare å omfatte Hovsnebba vil nærproduksjon kunne skje også innenfor Trollheimen, mens store deler av området likevel skånes for unødig motorferdsel / lavtflyging /landing. Konsekvensene for naturmiljøet er knyttet til forstyrrelse for eventuelle hekkende rovvfugl i området, og til forstyrrelse for utøvelsen av friluftsliv. Virkningene på naturmiljøet er således kjent, og det foreligger minimal fare for irreversible skader på naturmiljøet. Kunnskapsgrunnlaget (NML 8) er tilstrekkelig for å behandle saken og det er ikke nødvendig å ta i bruk 9 føre-var-prinsippet. 11 er ikke vurdert i saken. Å endre tidligere tillatelse slik at det bare åpnes for lavtflyging / landing på Hovsnebba, vil gi mindre belastning på miljøet (NML 12) ved at antall topper og det samlede areal som berøres av motorferdsel reduseres vesentlig. Ved klagebehandlingen er det kjent at det utenfor verneområdene er gitt dispensasjon for flere alternative topper som kan brukes til produksjon av nærfilm av skikjøringen, materiale som sammen med filming av skikjøring på Hovsnebba kan klippes sammen med filming av de øvrige toppene i Trollheimen utført fra større høyde. For filmproduksjonen vil dette likevel gi godt filmmateriale fra området og god publisitet av Trollheimen og fjellområdene i Sunndal kommune. Klager ber om at vedtaket gis utsatt iverksettelse i påvente av videre klagebehandling. Begrunnelsen for dette er at tidligere vedtak i klagesaker fra Miljøverndepartementet har føringer og peker på mangler som verneområdestyret ikke har lagt vekt på i sitt vedtak av Fra lovdata framgår følgende om utsatt iverksettelse av vedtak jmf forvaltningsloven 42: Utsatt iverksettelse forvaltningsloven 42 Det er et alminnelig forvaltningsrettslig prinsipp at enkeltvedtak som hovedregel har umiddelbar rettsvirkning. Dette gjelder uavhengig av om det foreligger en klage. Det er imidlertid et unntak fra

8 dette hovedprinsippet i forvaltningsloven 42. Det fremgår her at underinstansen eller klageinstansen (kommunen) på ethvert tidspunkt i klagebehandlingen kan gi utsatt iverksettelse for vedtaket inntil klagen er ferdigbehandlet. Med dette menes at vedtaket ikke blir satt ut i livet før klagesaken er endelig avgjort. Som det fremgår av ordlyden er det opp til tilsynsmyndigheten (under- og klageinstans) om påklagde vedtak skal gis utsatt iverksettelse. Dette beror på en skjønnsmessig vurdering (fritt skjønn). I vurderingen bør det legges vekt på hvilke konsekvenser en umiddelbar gjennomføring har for den enkelte, veid opp mot hvilke samfunnsmessige konsekvenser en utsettelse eventuelt vil ha. Det kan også legges vekt på om det er stor sannsynlighet for at klagen når frem. Det må imidlertid presiseres at hovedregelen er at rettsvirkningene ikke skal utsettes. Konsekvensen for klager er forstyrrelse for utøvelse av friluftsliv og redusert hekkesukksess hos rovfugl i området og perioden flygingen er gitt dispensasjon for å utføres i. Flygingen er begrenset til 5 timer utført i løpet av 4 dager i perioden begynnelsen av februar og ut april For søker medfører utsatt iverksettelse av fjelltoppene innenfor Trollheimen landskapsvernområde ikke kan nyttes i forbindelse med produksjonen av Supervention 2. Det er derimot omsøkt og gitt dispensasjon for mange andre topper både i Sunndal, Nesset og Rauma i forbindelse med denne filmproduksjonen, så produksjonen vil kunne gjennomføres også uten toppene i Trollheimen som del av filmproduksjonen. Konsekvensene ved å gi utsatt iverksettelse er størst for Sunndal kommune, reiselivsaktører og personer med ønske om at Trollheimen skal nyttes i denne planlagte filmproduksjonen. Med utgangspunkt i at hovedregelen er at rettsvirkningene ikke skal utsettes bør verneområdestyret ikke imøtekomme kravet om utsatt iverksettelse.

9 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 6/ Stig Berge og Katarina Mo Berge - Klage på avslag - søknad om bygging av anneks - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune. Vedlegg: 1 Søknad om bygging av anneks - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune. 2 Verneområdestyrets behandling - VO sak Stig Berge og Katarina Mo Berge - Klage på avslag - søknad om bygging av anneks - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune. Klager: Stig Berge og Katarina Mo Berge, Uglavegen 99, 7025 Trondheim. Saken vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen av august Høringsutkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av juli Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Klagen fra Stig Berge og Katarina Mo Berge imøtekommes ikke. Verneområdestyret for Trollheimen opprettholder sitt vedtak av : «Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad fra Stig Berge og Katarina Mo Berge om dispensasjon for bygging av anneks på Skjulhaugen, gnr 15 bnr 33 i Jøldalen, Meldal kommune. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen kap IV punkt 1.1 a). En tillatelse til oppføring av anneks på Skjulhaugen vil isolert sett ikke påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Men da mange av områdets hytter, buer og setre brukes på samme vis som hos familien Berge av en utvidet familie / storfamilie, vil en dispensasjon i denne saken skape presedens som vil kunne føre til mange nye bygninger innenfor Trollheimen landskapsvernområde noe som vil påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Vilkårene for å kunne gi tillatelse i medhold av NML 48 synes derfor ikke å være tilstede.

10 I henhold til etablert forvaltningspraksis i Trollheimen synes ei hytte med boareal på 59 m2 samt uthus på 9 m2 å dekke de funksjoner og behov en fritidsbolig er ment å fylle. Det er allerede større enn anbefalt grense for fritidsboliger i Trollheimen». Begrunnelsen for ikke å imøtekomme klagen er at det ikke foreligger nye momenter i saken som ikke var kjent ved første gangs behandling av saken den Vurderingen som ligger til grunn for første gangs vedtak er derfor uendret. Klagen Stig Berge og Katarina Mo Berge peker i klagen sin på følgende forhold: Det er vilkår for å kunne bruke NML 48 Fra verneområdestyrets vedtak vises det til følgende tekst: «En tillatelse til oppføring av anneks på Skjulhaugen vil isolert sett ikke påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig.» Ut fra dette mener klager at vilkåret for å gi dispensasjon etter Naturmangfold loven er således til stede: 48(dispensasjon fra vernevedtak) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot Vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig Fare for presedens: Begrunnelse i faren for presedens svekker muligheten for å gi søkere en individuell vurdering av sine saker ut fra lovens kriterier (NML 48). Hyttas størrelse er stor nok: Begrunnelsen for avslag er at hytta er stor nok i forhold til etablert forvaltningspraksis (hytta har et boareal på 59 m2 og uthus på 9 m2). Det pekes her på at hytta er bygd i 1975, og verken hytta i seg selv eller bruken av den er noen trussel for verneformålet. Dette gjør at et anneks på 15 m2 bør anses som innenfor rimelighetens grenser, det vil fremdeles være en hytte med enkel standard og en utforming som er tilpasset landskapet og vegetasjonen. Det vises ellers til at de ønsker å utvide hytta med et anneks for å kunne bruke den sammen med sine to barn og barnebarn som alle har sterk tilknytning til området. De er opptatt av at Trollheimen skal vernes og at formålet med vern blir respektert, men også av at Trollheimen skal brukes til rekreasjon og naturopplevelse, spesielt for kommende generasjoner. Å åpne for bygging av et anneks i denne saken vil bidra til dette uten å være i konflikt med verneinteressene. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Som det vises til ved første gangs behandling av saken er det byggeforbud i Trollheimen landskapsvernområde, og ikke hjemmel i verneforskriften for å gi dispensasjon til mindre

11 byggearbeid / utvidelse på fritidsboliger. En eventuell dispensasjon til oppføring av anneks må gis med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 48. En dispensasjon gitt i medhold av NML 48 forutsetter at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken Søker har klagerett og klagen som er framsatt innen fristen på 3 uker, legges derfor fram for klagebehandling. Det pekes på tre forhold i klagen: - om det er hjemmel for å gi dispensasjon i medhold av NML 48 - om vektlegging av faren for presedens svekker behandlingen av søkers individuell behov - om hytta er av en slik størrelse at den dekker familiens behov Det pekes i klagen på at vilkårene er til stede for å gi dispensasjon etter NML 48 da tiltaket i seg selv ikke vil påvirke verneformålet for Trollheimen og heller ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. NML 48 er en videreføring av eldre verneforskrifters bestemmelser for å gi dispensasjon i særskilte tilfeller. Dispensasjonsadgangen skal være snever og helstnyttes for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker. Det skal ikke gis dispensasjon dersom dette kan legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneformålet gjennom sumvirkning av flere enkeltinngrep. Vurdert ut fra dette vil vilkåret for å gi dispensasjon etter 48 ikke være oppfylt da tiltaket vil skape presedens for senere saker av samme karakter, og slik på sikt være i strid med verneformålet. Vurdering av om det er hjemmel for å bruke 48 og vurdering av presedens henger nøye sammen i denne saken. Det er registrert 372 bygninger og anlegg i Trollheimen - 88 setre, 57 overnattingsbuer og 136 fritidshytter. Å åpne for å utvide bokkapasitet på ei hytte vil lett kunne føre til flere tilsvarende søknader. Derfor må presedens vurderingen i denne saken vektlegges høyt. Det betyr likevel ikke at saken ikke skal gis en individuell vurdering, noe som også ble gjort i den opprinnelige vurderingen av saken. Søker bygde i 1975 ei hytte til en familie. Det ble i 1999 gitt dispensasjon for mindre utvidelse for å bedre inngangspartiet på hytta. Nå er behovet begrunnet med at storfamilien skal kunne nytte hytta sammen, og at de to barna med sine familier skal kunne være der samtidig. Verneområdestyret mener dette må vurderes som en utvidelse av som gir rom for flere brukere enn hytta opprinnelig var bygd for. Å åpne for dette vil endre forvaltningspraksis og være i strid med anbefalinger både i forvaltningsplanen fra 2005 og den nye forvaltningsplanen som var ute på høring høsten Verneområdestyret hadde i sin opprinnelige behandling av saken et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (NML 8) til å vurdere saken. Et resultat av flere tilsvarende saker vil på sikt gi økt inngrep i form av økt grad av bygningsmasse og en generell økning i motorferdsel ved at det blir flere brukere av hyttene i området. Faren for presedens vil på sikt gi for stor samlet belastning (NML 10), og vil påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Klager har ikke lagt fram nye opplysninger som gjør at verneområdestyret kan vektlegge saken på annen måte enn da den opprinnelig ble behandlet.

12 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/347-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 7/ Mette Maske - Søknad om tilbygg på hytte - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Søker Mette Maske, Viktor Baumannsvei 19 e, 7020 Trondheim Dokumenter i saken 1. Søknad av fra Mette Maske om tilbygg på hytte. 2. Plantegning av bygninger på gnr 10 bnr 13 i Rennebu kommune. Søknaden vurderes iht. 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde av august Høringsutkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av juli Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknad fra Mette Maske om dispensasjon for tilbygg for utbedring av toalett på eiendommen Elveplassen gnr 10 bnr 13 ved Minilla på Nerskogen i Rennebu kommune. Det synes derimot ikke å være noen god løsning å bygge en kloss på 5 m2 på hyttas kortende mot sørøst. Verneområdestyret ønsker at AU befarer saken sammen med søker og ser på følgende to alternative løsninger som kan imøtekommes: 1. Tilbygg på hyttas lengderetning (kortende mot sørøst) av nødvendig bredde for å gi rom for en snurredo/forbrenningstoalett. 2. Tilbygg / ev riving og nybygg av frittstående utedo som kan romme en snurredo / forbrenningstoalett. Dersom alternativ 1 velges må dagens utedo rives. Begrunnelsen for å imøtekomme søker i denne saken er at verneområdestyret har forståelse for at et forbrennings toalett er en bedre løsning enn dagens utedo, som har behov for å tømmes oftere og som også gir mer lukt enn nyere toalett løsninger gjør. Et tilbygg til dette formålet vil ikke føre til endret bruk eller endringer i antall brukere av Elveplassen enn i dag, men vil gi brukerne en tilpasning av bygningene for å romme bedre løsninger enn dagens. En dispensasjon i denne saken synes ikke å påvirke

13 verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Vilkårene for å kunne gi tillatelse i medhold av NML 48 synes derfor å være tilstede. Endelig vedtak utsettes for utredning av beste løsning etter befaring av AU. Søknaden Mette Maske har overtatt gnr 10 bnr 13 etter sine foreldre, og er i gang med vedlikeholdsarbeid på bygningene. Hun ønsker i sammenheng med dette å oppføre et tilbygg på hytta på 5 m2 for å utbedre toalettforholdene. Tilbygget er tenkt å gi rom for en «snurredo» eller forbrenningstoalett. Søker mener en snurredo gir en bedre miljømessig løsning enn dagens utedo, og ved å bygge på hytta for å kunne «huse» denne endringen vil det gi brukerne en bedre og mer moderne løsning på de hygieniske forholdene. Plantegning under viser dagens bygninger på gnr 10 bnr 13 «Elveplassen ved Minilla i Rennebu kommune. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde har et generelt byggeforbud og det er ikke tillatt å gjøre inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf verneforskriftens kap. IV pkt Omsøkt tilbygg krever dispensasjon fra verneforskriften kap. IV pkt 1.1. Verneforskriften for Trollheimen LVO mangler hjemmel for å kunne gi tillatelse til tilbygg/ nybygg /mindre byggearbeid, slik at en eventuell dispensasjon må gis med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 48. En dispensasjon gitt i medhold av NML 48 forutsetter at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. Vurdering av saken Gnr 10 bnr 3, Elveplassen i Rennebu ble etablert i 1973, og eies i dag av Mette Maske. Opplysninger hentet fra eiendomsmatrikkelen viser 2 registrerte bygninger - ei hytte på 43 m2, anneks på 17 m2.i opplysninger fra søker (per telefon) framgår det viser at det er 4 bygninger på eiendommen hytta,

14 annekset, et uthus / stabbur og utedo. Nøyaktig areal på utedo og stabbur mangler, men er etter befaring (se bilder) anslått å være på til sammen ca 10 m2, dette gir søker en samlet bygningsmasse på ca 70 m2. Under er to kart som viser hyttas beliggenhet (svart kryss) ved Minilla på Nerskogen. Hytta ligger ved Minilla, i et område med 6 andre nærliggende hytter bygd i samme tidsperiode. Noe lengere vekk er det flere setre og hytter innenfor vernegrensen på Nerskogen, og et stort antall hytter like utenfor vernegrensen. Elveplassen ligger i et skogvokst område nær elva Minilla, der bygningene i seg selv er lite synlig. I denne delen av Trollheimen finner vi noen setre og hytter innenfor vernegrensene, mens områdene like utenfor vernegrensene bærer preg av omfattende hyttebygging. Hyttene i denne delen av Trollheimen er i snitt noe større enn i mange andre deler av Trollheimen. I forvaltningsplanen for Trollheimen av 2005 framgår det at dispensasjon for nybygg /tilbygg skal vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytning til annen bebyggelse.

15 Videre at både nye og eksisterende bygninger skal passe i omgivelsene, ha en begrenset størrelse og mest mulig ensartet og enkel form. Hytter av en slik størrelse at arealet dekker de funksjoner og behov en fritidsbolig er ment å fylle kan ikke påregne dispensasjon for tilbygg / nybygg. Det er ikke gitt noen størrelse i denne sammenheng, men forvaltningspraksis sier at hytter ikke bør overstige et samlet areal på 50 m2, buer i fjellet mindre og enkelte hytter i regulerte hyttefelt har vært akseptert noe større. Videre framgår om uthus at disse skal være av beskjeden størrelse og ha funksjon som utedo, lagerplass for redskap, ved m.m. De skal ikke være innredet for opphold og overnatting. Forvaltningspraksis har vært å tillate uthus på opp til 10 m2. I høringsutkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av 2014 framgår det at ved renovering kan det ved behov åpnes for å imøtekomme mindre utvidelser på eksisterende bebyggelse på inntil 30 %, men samlet bebygd areal skal ikke overstige 60 m2 inkl. uthus. Mette Maske har i dag en samlet bygningsmasse som er noe over anbefalt samlet areal. Bildene under viser bygningene på gnr 10 bnr 13, Elveplassen.

16 Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Søknaden er enkel, men gir sammen med forvalters befaring et godt nok innblikk i behovet for tilbygg for å kunne romme en bedre toalettløsning som det her søkes om. Det søkes om tilbygg på hytta på inntil 5 m2 for å romme en snurredo. Snurredoens faktiske størrelse er ikke oppgitt. Forvalter vurderer at et tilbygg slik det framgår i vedlagte plantegning ikke er beste løsning. Søknaden er noe mangelfull for å kunne vurdere andre løsninger for tilbygg, og det anbefales å utsette saken slik at det kan gjennomføres befaring og skaffes mer opplysninger i saken. Saken behandles derimot likevel på generelt grunnlag, etter forvaltningsplanens retningslinjer, bilder m.m. Verneforskriften har et byggeforbud, og retningslinjer for forvaltningen viser at dispensasjoner til mindre utvidelser ikke skal medføre flere boenheter. Denne søknaden er knyttet til utbedringer av de sanitære forhold og vil ikke endre antall boenheter eller antall brukere i forhold til dagens situasjon. Utvidelsen er slik sett innenfor det som kan åpnes for utfra dagens gjeldende retningslinjer, selv om bygningsmassen allerede er over anbefalt grense. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å ta en prinsipiell avgjørelse i saken, kun detaljer for å avgjøre nødvendig størrelse for å finne beste estetiske løsning i saken utsettes. Føre-var prinsippet ( 9 i NML) er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning Da saken her er utbedring av toalettløsning ventes ikke den øvrige bruken av hytta å endres. Tilbygget er kun en tilpasning for å kunne romme en bedre toalettfunksjon enn dagens. Belastningen for verneområdet ventes å være knyttet til transport av materialer til byggearbeidene. Materialtransporten ventes å kunne skje på snødekt mark, mens det forutsettes at arbeidet utføres i barmarksesongen. 11 og 12 er ikke vurdert i denne saken. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Etter NML 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak, dersom tiltaket ikke strir mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Tillatelse til tilbygg på hytta eller alternativt på dagens utedo på Elveplassen, for å romme en bedre tilpasset toalettløsning, vil ikke påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Det vurderes derfor å være hjemmel for å gi dispensasjon etter NML 48. Opsummert vurdering: Det er hjemmel for å kunne gi dispensasjon i medhold av NML 48. Behovet er greit å imøtekomme i forhold til retningslinjer i forvaltningsplan og tidligere forvaltningspraksis. Saken bør derimot utredes noe mer for å sikre at beste løsning velges, derfor utsettes endelig avgjørelse til neste møte i Verneområdestyret for Trollheimen. AU befarer Elveplassen sammen med søker for å se på beste løsning i saken.

17 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 8/ KNT - Søknad om oppføring av vedbod på Vollasetra - Trollheimen landskapsvernområde, Sunndal kommune. Vedlegg: 1 Melding om tiltak - Kristiansund og Nordmøre turistforening - Oppføring av vedbod (skott) på Vollasetra - Trollheimen landskapsvernområde 2 Uttale fra Møre og Romsdal fylkeskommune til bruksendring på Vollasetra Søker: Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Pb. 476, 6501 Kristiansund Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde av august Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 1.1 a). avslår Verneområdestyret for Trollheimen KNT`s søknad om oppføring av vedbod / skott som tilbygg på fjøset og deler av steingjerdet i tunet på Vollasetra. Begrunnelsen for dette er at et slikt tilbygg på en eldre bygning vil ødelegge bygningens og tunets karakter. Verneområdestyret imøtekommer KNT`s behov for vedbod / skott ved å gi dispensasjon for oppføring av en frittstående vedbod av samme størrelse som omsøkt, utenfor steingjerdet på oversiden av tunet / fjøset. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 1.3 d). Vilkår: - Vedboden / skottet kan ha være på inntil 11 m2. - Utforming av bygningen skal skje med tilsvarende materialtyper som de øvrige bygningene på Vollasetra. Tak og takvinkler tilpasset de øvrige bygningene på Vollasetra.

18 - Bygningens plassering skal være utenfor steingjerdet til tunet, men nær nok til å være en del av bygningsmiljøet på Vollasetra. Verneområdeforvalter konsulteres for å godkjenne at plassering er i tråd med vedtakets intensjon.tilbygg for lagring av ved på vestenden av fjøset rives. Søknaden Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) viser til at de tidligere har tørket nykløvd ved mellom fjøset og seterskjelet på Vollasetra. Veden har da vært tildekt med presenning eller blikkplater. De ønsker nå en mer egnet plass for dette og søker om å få bygge et åpent skott på 11 m2 med åpning mot tunet der klyving og tørking av ved kan skje. Utklipt plantegning fra søknaden viser at beliggenheten er fra veggen av fjøset mot døra og langs steinutgarden for tunet, et areal på 2,5 x 4,5 m totalt 11 m2. Bygningens øvrige utforming og tak framgår ikke av søknaden, men i telefonsamtale med Erik Gudmundsen den beskriver han at skottet er planlagt med pulttak der høyden i fremkant er på 2,20 m. Taket heller mot steinutgarden / oversiden av tunet. Veggene mot tunet er tenkt å være delvis åpne slik at skottet blir en naturlig del av miljøet i tunet. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vernet av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde har et generelt byggeforbud og det er ikke tillatt å gjøre inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf. Verneforskriftens kap. IV pkt Omsøkt tiltak må vurderes etter verneforskriften kap. IV punkt 1.3 d) der det kan gis tillatelse til «bygging og fornying av turisthytter og anlegg for friluftslivet» dersom det kan skje uten at det er i strid med verneformålet. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndigheten omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48.

19 Vurderinger etter NML 8 12 skal ligge til grunn ved vedtak som berører naturmangfold. Vurdering av saken KNT fikk i VO sak 19/2014 dispensasjon for utvidelse av sengekapasiteten på Vollasetra fra sengeplasser, ved bruksendring og ombygging av seterfjøset. Dette har ført til behov for å lagre / fortørke ved ute, under presenning eller blikkplater. Det er hjemmel for å kunne imøtekomme en dispensasjon for bygging og fornying av turisthytter og anlegg for friluftslivet dersom dette kan skje uten at det strir mot formålet med vernet. Forvaltningsplanen for Trollheimen peker i byggesaker på at det er viktig å vektlegge beliggenhet og eksisterende bebyggelse slik at både eksisterende og eventuelle nye bygninger passer inn i de naturlige omgivelsene. Videre at det er viktig å bevare seterbygninger som setre, det vil si at bygningene ikke forandres på en måte som gjør at de mister sin opprinnelige form og uttrykk. Etablert forvaltningspraksis har vært å tillate uthus med størrelse på inntil 10 m2 i Trollheimen. Ut fra bildene som følger er det tydelig at bruksendringen på Vollasetra har ført til et behov for å oppbevare ved ute, og vedstabelen under blikkplatene i tunet er en lite heldig løsning. Selv om dette var behov som nok kunne vært synliggjort bedre ved behandling av VO sak 19/2014, er det liten tvil om at det nå er behov for lagringsplass for ved.

20 Under verneområdestyrets befaring i forbindelse med behandling av VO sak 19/2014 ble det oppdaget at det var påbygd en vedbod på vestenden av fjøset uten at dette hadde vært omsøkt eller gitt dispensasjon. Bildene tatt på befaringen den , viser at dette er en lite heldig løsning. Under forvalters befaring i forbindelse med remerking merking av turiststi fra Vollasetra til Storli ble følgende bilde tatt av seterfjøset på Vollasetra.

21 Som det framgår av bildene over, bilder vedlagt søknad i VO sak 19/2014 og tegninger vedlagt søknaden av , vil et åpent skott fylle tun-arealet fra døren på seterfjøset til porten i muren i bakkant av tunet. Detalj tegninger av skottet mangler, men ut fra beskrivelser til forvalter i telefon med Gudmundsen, går det fram at skottet i stor grad vil være åpent mot tunet, og vil ha et pulttak med høyde ca 2,20 i framkant (mot dalen). Skottet som er bygd på vestsiden av fjøset er KNT innstilt på å fjerne. Et åpent skott vil bli å regne som et tilbygg på fjøset. Om det ikke bindes sammen med fjøset vil det likevel oppleves som en del av fjøset i et lite tun som dette. Ut fra disse betrakningene vurderes det som bedre for opplevelsen av setermiljøet og landskapet at det bygges en frittstående vedbod eller åpent skott i overkant av tunet utenfor steingjedet. Vedboden / skottet vil da ikke påvirke de opprinnelige seterbygningen, men vil om det gis en god plassering nær bygningsmiljøet på setra likevel oppleves som en naturlig del av bygningsmiljøet. Bildet under (hentet fra søknaden tilhørende VO sak 19/2014) viser Vollasetras bygninger før ominnredningen av seterfjøset.

22 Ved behandling av VO sak 19/2014 kom kulturminnemyndigheten med en uttale om seterbygningene og kulturmiljøet på Vollasetra. Det pekes på at bygninger og tun er svært godt bevart og det helhetlige kulturmiljøet gjør det spesielt verneverdig. Verneverdien styrkes ved lokaliseringen i Trollheimen landskapsvernområde, og det at seterstølen skjøttes aktivt av Naturvernforbundet etter avtale med forvaltningsmyndigheten. Naturmangfoldloven 8Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i denne saken er hentet fra søknaden, tidligere saker knyttet til KNT og Vollasetra, rapporter fra biologiske registeringer og skjøtselsarbeid, samt forvaltningsplanen for Trollheimen. Supplerende opplysninger er også gitt fra søker per telefon. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig til å ta en beslutning i saken, og derfor ikke nødvendig å bruke 9 føre-var-prinsippet. 10 Samlet belastning Bygging av et åpent skott for ved på Vollasetra vil ikke føre til noen endringer i bruken av området som vil påvirke plante og dyrelivet, så fremt det ved plassering tas hensyn til kjente lokaliteter av sårbare arter. Området i nedre kant av setertunet og rundt bygningene skjøttes ved slått, og her er en del viktige arter som bør skånes for forstyrrelse ved eventuell bygging. Oversiden av setertunet har mindre slike artsmessige forhold å ta hensyn til. Ved at verneområdeforvalter konsulteres ved valg av endelig plassering kan slike hensyn ivaretas. 11 kostnadene ved miljøforringelse Vurderes som ikke relevant i denne saken. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (lokalisering) Ut fra hensynet til landskapet og bygningsmiljøet bør en vedbod eller skott plasseres utenfor tunet, og ikke som en del av seterfjøset. Dette både for å bevare seterfølelsen og bygningenes opprinnelige utforming best mulig. til For å begrense skade på naturmangfold bør vedboden / skottet bygges på oversiden av setertunet, men nær nok til å være en del av det naturlige bygningsmiljøet. Oppsummering og skjønnsutøvelse: Søker har behov for lagringsplass til ved på Vollasetra, og verneforskriftens punkt 1.3 d) gir hjemmelsgrunnlag for å kunne gi dispensasjon for oppføring av vedbod eller skott. Vedboden / skottet bør plasseres utenfor murene, i bakkant av tunet.

23

24 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 9/ TrønderEnergi Kraft AS - Søknad om dispensasjon for oppsett av opplysningsskilt ved dam Tovatna - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune. Vedlegg: 1 TrønderEnergi Kraft AS - Søknad om dispensasjon for oppsett av opplysningsskilt ved dam Tovatna - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune. Søker: TrønderEnergi Kraft AS, ved Tor Landløpet, epost thl@tronderenergi.no Saken vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen av august Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning TrønderEnergi Kraft AS gis dispensasjon for oppføring av opplysningsskilt (pålagt av NVE) ved enden av veien mot dam Tovatna slik det framgår av søknad. Dispensasjon er gitt med hjemmel i Naturmangfold loven 48. Tiltaket vurderes å være av stor betydning for søker, og plassert som omsøkt, av bagatellmessig betydning for verneformål og verneverdiene. Søknaden Trønder Energi Kraft AS søker etter pålegg fra Norges Vassdrag og Energi direktorat (NVE) om å sette opp opplysningsskilt ved sitt kraftanlegg ved Tovatna. Skiltet skal inneholde opplysninger til allmennheten om reguleringen av vannet, faresoner i forbindelse med ferdsel sommer og vinter samt et kart hvor disse sonene er angitt. Skiltet på 80x60 cm monteres på ei ramme av galvanisert stålrør som festes i fjell. På grunn av de harde klimatiske forholdene ved dam Tovatna, ønsker vi å øke rørdiameter fra 43 mm som vist på bilde til 50 mm.

25 TrønderEnergi mener et naturlig sted for plassering av skiltet er ved snuplassen i enden av vegen, 30 m fra lukehuset ved demningen ved Tovatna. Bilde viser tilsvarende skilt montert på Ångarsvatnet, mens kartet angir ønsket plassering ved enden av veien mot demningen. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde har et generelt forbud mot alle typer inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf. Verneforskriftens kap. IV pkt I punkt1.1 a) gis en opplisting av slike inngrep der blant annet oppføring av faste innretninger inngår. Et skilt vurderes å være en fast innretning og kan derfor ikke settes opp uten særskilt dispensasjon. Verneforskriften for Trollheimen har ingen spesifiserte unntaksbestemmelser som kan nyttes til å gi dispensasjon for oppføring av skilt, og saken må derfor vurderes etter unntaksbestemmelsen i Naturmangfoldloven (NML) 48. For å kunne gi dispensasjon i medhold av NML 48 forutsettes det at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet og ikke truer verneverdiene nevneverdig. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde. Forvaltningsmyndigheten omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken Oppsett av et opplysningsskilt ved dam Tovatna vurderes ikke å være i strid med formålet med vernet av Trollheimen som et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Dersom skiltet plasseres slik det framgår av søknaden ved enden av veien mot Dam Tovatna trues heller ikke verneverdiene nevneverdig. Kravene for å kunne bruke NML 48 for å gi dispensasjon for oppføring av skilt som omsøkt vurderes å være tilstede. Forvaltningsplanen sier lite om oppsett av skilt annet enn at dette ikke kan skje uten dispensasjon fra verneforskriften. Vurderingen på om det skal gis dispensasjon må derfor skje ved en avveining av om tiltakets nytte og skade. 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget, hentet fra søknad, befaring, forvaltningsplan og forvaltningspraksis gir tilstrekkelig informasjon for å behandle saken, det er ikke behov for å nytte 9 føre- var-prinsippet.

26 10 Samlet belastning Kraftselskapene er av NVE pålagt å sette opp opplysningsskilt ved sine kraftanlegg / dammer. I Trollheimen gjelder dette ved Tovatna. Ved de øvrige magasinene / demningene er det mer naturlig å plassere slike skilt utenfor verneområdet. I Innerdalen er det satt opp et slikt skilt på nødbua ved Langvatnet. Ut over disse vil det ikke være flere steder med tilsvarende behov. Faren for presedens ved å gi en tillatelse er således liten. I verneområdet ellers er få skilt og disse er ikke alene eller samlet noen belastning på verneverdinene eller naturmiljøet for øvrig. 11 kostnad ved miljøforringelse er ikke vurdert i saken 12 Miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering Søker ønsker å plassere skiltet ved veienden mot demningen ved Tovatna. Alternativ plassering som vil være mindre synlig i landskapet er å plassere skiltet på lukehuset ved dammen, eller på toppen av damkrona. Den vil da bli mindre synlig i landskapet. Poenget fra Trønder Energi er at skiltet skal gi passerende opplysning om kraftanlegget. Om skiltet ikke er synlig vil dette formålet ike være oppfylt for søker. Rent sikkerhetsmessig er det mindre ønskelig å dra publikum til selve dammen, noe et skilt plassert på lukehuset eller dammen vil føre til. Det vurderes som beste miljøforsvarlige metode å plassere skiltet ved enden av veien mot demningen. Oppsummert samlet vurdering: Det er hjemmel for å gi dispensasjon i medhold av NML 48, og søkers behov vurderes å være større enn ulempene ved å sette opp et skilt som omsøkt. Av dette innstilles det til å imøtekomme søker.

27 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/317-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 10/ Driva Kraftverk AS v/ TrønderEnergi Kraft AS - Erosjonssikring av Rensbekken ved Gjevilvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon - Driva kraftverk AS v/trønderenergi Kraft AS - Erosjonssikring av Rensbekken ved Gjevilvatnet - Trollheimen landskapsvernområde 2 Detaljplan Landskap og miljø - Gjevilvatnet med vedlegg Søker: Driva Kraftverk AS ved TrønderEnergi Kraft AS Saken vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen av august Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Driva Kraftverk AS ved TrønderEnergi Kraft AS gis dispensasjon for reparasjon av erosjonskader og erosjonssikring i Rensbekken og strandsonen ved Rensbekksetra slik det framgår av detaljplan for miljø og landskap vedlagt søknaden. Dispensasjon er gitt med hjemmel i Naturmangfold loven 48. Tiltaket vurderes å være av stor betydning både for søker, grunneier og brukere av området. Tiltaket vil utbedre erosjonsskader i strandsonen som er oppstått som følge av vassdragsreguleringen av Gjevilvatnet, og vil redusere videre erosjonen både langs strandsonen og mot setervollen og i den nedre del av Rensbekken. Utført som skissert i detaljplan for miljø og landskap, vurderes tiltaket å fremme verneformål og verneverdiene lokalt. Søknaden Driva Kraftverk AS v/trønderenergi Kraft AS, skal våren 2015 i gang med et større prosjekt med

28 erosjonssikring rundt Gjevilvatnet i Oppdal. De planlagte tiltakene berører områder innenfor vernegrensen til Trollheimen landskapsvernområde ved Rensbekksetra og utløpet av Rensbekken. Bildet under viser Rensbekken og Rensbeksetra. Utløpet av Rensbekken skal erosjonssikres i bunnen og venstre side i området som er merket på planskisse under. I tillegg skal det etableres en lav voll i bekkeløpet for å sikre erosjon mot setra. Hele venstre side av bekkeutløpet skal erosjonssikres med samme hensikt. På høyre side av bekkeutløpet vil vegetasjonen og vegetasjonsdekket bli fjernet for å lage en ny kurve i utløpet og masser herfra vil bli flyttet opp i bekkeløpet for erosjonssikring (voll 40 m). Gjenstående skråning vil bli erosjonssikret og løsmassene vil bli arrondert utover for å begrense synlige inngrep i størst mulig grad. Strandsonen fra bekkeutløpet til naust på østre side (cirka 150 m) vil få etablerterosjonssikring. Se prinsippskisse og arealbrukskart for utforming av planlagt tiltak og plassering i terreng.

29 Nødvendig anleggsutstyr er planlagt fraktet med flåte, når isen på Gjevilvatnet er gått, vanligvis i tiden mellom 20. mai -20. juni. Det er ikke planlagt nedtapping av Gjevilvatnet i forbindelse med arbeidene. Nødvendige masser for arbeidene er tenkt tatt på anleggstedene, men for noen av stedene vil det også bli behov for tilkjøring av masser. Dette vil for Rensbekken / Rensbekksetra skje ved lekter eller flåte. Det vil etter behov etableres mindre riggområder ved de ulike områdene som berøres, disse vil være i strandsonen under HRV (utenfor vernegrensen)og ordnes tilbake til dagens tilstand når arbeidene avsluttes. Oppstart av arbeidene vil være etter påsken i 2015, og planen er å benytte én sommersesong til dette men forhold kan føre til at arbeid kan bli forskjøvet til 2016 eller I søknaden vises det til verneforskriften kap VI 1.2 a) der det er gitt en generell adgang til vedlikehold av anlegg, også slike som trengs for drift av kraftverk.

30 Det er utarbeidet en «Detaljplan for landskap og miljø» for de planlagte tiltakene, denne planen vil bli sendt til NVE for behandling etter vassdragslovgivningen. NVE vil sende planen på høring til berørte myndigheter. Søker har i epost av pekt på at Rensbekksetra er et viktig landskapselement i området, og at det er i grunneiernes og Driva kraftverks interesse å bevare denne best mulig gjennom å sikre setervollen fra ytterligere erosjon langs bekken mot seterstølen. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde har et generelt forbud mot alle typer inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf. Verneforskriftens kap. IV pkt I punkt1.1 a) gis en opplisting av slike inngrep der blant annet «oppfylling, planering og lagring av masse.lausbryting av stein». Verneforskriften for Trollheimen har en generell unntaksbestemmelse som det henvises til i søknaden 1.2 a) der det går fram at reglene i 1.1 ikke skal være til hinder for «vedlikehald av bygningar, vegar og anlegg, også slike som trengs for drifta av kraftverk». Tiltaket vurderes å gå utover det som kan betraktes som vedlikehold, og kan derfor ikke å gjennomføres uten særskilt dispensasjon. Verneforskriften for Trollheimen har ingen spesifiserte unntaksbestemmelser som kan nyttes til å gi dispensasjon for de omsøkte arbeidene, og saken må derfor vurderes etter unntaksbestemmelsen i Naturmangfoldloven (NML) 48. For å kunne gi dispensasjon i medhold av NML 48 forutsettes det at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet og ikke truer verneverdiene nevneverdig. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde. Forvaltningsmyndigheten omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken Regulering av Gjevilvatnet har ført til erosjonsskader flere steder i strandsonen og i bekkeutløp. Kraftregulanten er pålagt å utbedre dette som del av sine konsesjonsvilkår. De planlagte utbedringstiltakene ved Rensbekken og Rensbekksetra er innenfor vernegrensen. Tiltakene vurderes å være mer enn vedlikehold, og en eventuell dispensasjon for tiltaket må vurderes etter Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget, er hentet fra søknad med vedlagt plan for miljø og landskap og epost av det hadde for verneområdestyrets vurdering av saken vært en fordel å ha deltatt på befaring når tiltakene ble planlagt, for slik å hatt et bedre grunnlag for å vurdere tiltaksbehovene, særlig for å vurdere behovet og virkningen knyttet til etablering av en voll langs deler av Rensbekken mot seterstølen. Det vurderes likevel å være tilstrekkelig informasjon i saken for å ta stilling til de planlagte tiltak for reparasjon av erosjonskader og erosjonssikring for å hindre framtidige skader. Det er ikke behov for å nytte 9 føre- var-prinsippet. 10 Samlet belastning De planlagte tiltakene ved Rensbekken berører naturbeitemark med verdi C (lokalt viktig). Tiltakene gjøres for å hindre ytterligere erosjon av vegetasjon langs Rensbekken og i strandsonen mot

31 Gjevilvatnet, og vil slik hindre ytterligere utvasking av denne viktige vegetasjonstypen. Tiltakene vil slik bidra til å ivareta naturtypelokaliteten heller enn å forringe den. Fugl og vilt kan bli forstyrret i anleggsperioden. Dette er derimot en forbigående forstyrrelse og bruken av området forventes å bli som før når anleggsarbeidet er ferdig. Strandsonen langs Gjevilvatnet er allerede sterkt påvirket av reguleringen og strandsonen har derfor ikke nevneverdig stor verdi for fisk. Påvirkning fra planlagte tiltak vurderes som liten for biologisk akvatisk miljø. Det vil bli gjennomført enkle tiltak for å forbedre forholdene for fisk i noen av bekkene som berøres av erosjonssikringsarbeidet, men Rensbekken vurderes ikke å være egnet for slike tiltak. I anleggsfasen vil områdets kvalitet for friluftsliv bli noe forringet, men hovedsakelig lokalt. Dagens erosjonsproblemer har laget sår i terrenget og de planlagte tiltakene vil ha en positiv effekt for landskapsinntrykket. 11 kostnad ved miljøforringelse er ikke vurdert i saken. 12 Miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering For å redusere omfanget av terrenginngrep i forbindelse med tiltakene, vil det bli brukt flåte til å frakte inn maskiner og utstyr. Arbeidet vil ellers kun skje i strandsonen og bekken. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig De omsøkte tiltakene, som er planlagt utført for å hindre ytterligere erosjon i Rensbekken og strandsonen ved Rensbekksetra, vil ikke påvirke vernevedtakets formål, men snarere føre til bedring i landskapsbildet. Heller ikke verneverdiene påvirkes negativt av tiltakene. Oppsummert samlet vurdering: Det er hjemmel for å gi dispensasjon i medhold av NML 48 for reparasjon av erosjonsskader og erosjonssikring i Rensbekken og strandsonen ved Rensbekksetra som omsøkt.

32 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 11/ Endringer i vedtekter til verneområdestyrene og stillingsinstruks for forvaltere Dokumenter i saken 1. Brev av fra Miljødirektoratet om revidering av vedtekter for styrene og stillingsinstruks for forvaltere. 2. Utkast til nye vedtekter for verneområdestyrene 3. Utkast til ny stillingsinstruks for forvaltere Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen støtter i hovedsak forslag til endringer i vedtekter for verneområdestyrer og stillingsinstruks for forvaltere. Innspill til mulige saker som kan delegeres til forvalter er bagatellmessige tiltak i tråd med verneforskriftenes generelle dispensasjons hjemler og vedtatte forvaltningsplaner. Punktet om arbeid med informasjonstiltak må tas inn i forvalters stillingsinstruks. Bakgrunn I brev av ber Miljødirektoratet om tilbakemeldinger på utkast til nye vedtekter for styrene og ny stillingsinstruks for forvalter. Bakgrunnen for å gjøre endringer i vedtekter og stillingsinstruks var å tydeliggjøre forholdet mellom verneområdestyrene, forvalteren og fylkesmannen. Vedtektene skulle også tydeliggjøre ansvaret til de samisk oppnevnte representantene, og styrets rolle i forbindelse med verdiskapning knyttet til verneområdene. Det ble også bedt om at det ble tydeliggjort at valgperioden for de samisk oppnevnte representantene skal følge Sametingets valgperiode. Videre ble direktoratet også bedt om å vurdere om det kan være aktuelt å åpne for at styrene kan delegere ytterligere oppgaver til forvalter, samt at stillingsinstruksen for forvalter ble revidert for å tydeliggjøre forvalterens plikter som følge av styrets instruksjonsmyndighet og styringsrett.

33 Verneområdestyret bes om å gi tilbakemelding på om utkast til vedtekter og stillingsinstruks er tydelige og dekker de forhold som styrene og forvalter berøres av i forvaltningen. Videre åpnes det for innspill om flere oppgaver som med fordel kan delegeres til forvalter. Frist for innspill er 15. mars Vurdering av forslag til endringer i verneområdestyrets vedtekter 1. Styrets myndighet i pkt 2 utvides til å opptre som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. Dette vurderes å være en positiv forenkling i forhold til dagens situasjon hvor alle slike avtaler må underskrives av Fylkesmannen. 2. Pkt 6 om sekretariatet avklarer forvalterens rolle og funksjon i forhold til styret, og hvilke lovverk som skal forvaltes. Det er lagt større vekt på helhetlig forvaltning på tvers av administrative grenser. Pkt 6 omhandler også styrets mulighet til å delegere myndighet til forvalter vedrørende dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Aktuelle områder for delegering kan være mindre bagatellmessige tiltak, som for eksempel fasadeendring, mindre byggearbeid som riving og gjenoppbygging av uthus, mindre tilbygg som ikke gir økt antall brukere, og mindre landbruksmessige tiltak på setre i aktiv drift. 3. I pkt 6 er det tydeliggjort at styret disponerer om forvalters arbeidstid, men overtid må avtales særskilt med fylkesmannen, eventuelt dekkes med midler som styret selv disponerer. Dette sikrer styrene kontroll over forvalters kapasitet (tid), og sikrer at forvalter bruker hele all sin tid til oppgaver innenfor verneområdene og ikke blir tildelt andre arbeidsoppgaver hos FM. 4. Pkt 7 omfatter møtene i styret. Her er krav til antall styremøter økt fra 2 til minst 4 møter i året. Dette er en positiv ending som gir brukerne forutsigbarhet for sakshandlingstid ved søknader. 5. Pkt 8 omhandler styrets oppgaver og her er det en del nye momenter. Ansvar for helhetlig forvaltning og internasjonale forpliktelser er tatt inn i innledningen. Videre skal forvaltningsplanen innholde en flerårig tiltaksplan og en besøkstrategi. Aktuelle tiltak skal være i tråd med styringsdokumenter som forvaltningsplan, tiltaksplan og besøkstrategi. Styret kan som forvaltningsmyndighet legge til rette for verdiskapning innenfor verneområdene i tråd med vernets bestemmelser, men skal ikke opptre som næringsaktør. Styret har hovedansvar for informasjonstiltakene, og dette skal være i samsvar med Miljødirektoratets merkevarestrategi. Oppgavene rundt informasjon er mer detaljerte i eksisterende vedtekt. Her får vi håpe at merkevarestrategien for Nasjonalparkene snart er på plass og den vil gi klare føringer for styrets arbeid. Videre er styrets ansvar ved brudd på verneforskriftene beskrevet i pkt 8.6. blitt mer presis i forhold til eksisterende vedtekter. Plikt til å orientere om vedtak og registrering av vedtak verneforskriftene i miljøvedtaksregisteret er tatt inn. Positivt med tydeliggjøring av ansvar og oppgaver.

34 6. Klagemyndigheten er nå foreslått flyttet fra Klima og miljødepartementet til Miljødirektoratet, det samme gjelder punktene om instruksjon, tilbakekalling av delegert myndighet og omgjøring av vedtektene. Det vurderes å være en positiv forandring med tanke på raskere behandlingstid i klagebehandlinger, men den politiske muligheten til å påvirke en klagebehandling svekkes. Vurdering av forslag endringer i stillingsinstruks for forvalter Stillingsinstruksen er langt på vei endret i tråd med endringene i vedtektene. Se dok. 3 med merknader. 1. Forvalter ressurser knyttes sterkere til verneområdestyret, tidligere beskrivelser om at ledig kapasitet kan nyttes til andre oppgaver ho FM er tatt ut. Dette er positive endringer for verneområdestyrene som har muligheten til å nytte forvalters tid og kapasitet i sin helhet på de lokale verneområdene som styret forvalter. 2. Arbeidet med førstegangsmerking av verneområdene er flyttet fra Fylkesmannen til forvalter. Merkearbeidet er noe som skjer en gang, og ofte samtidig med at vernet vedtas. Fylkesmannen har bedre kunnskap om dette arbeidet og er dermed bedre egnet til å ta dette arbeidet. På den annen side vil arbeide med merkingen og avklaring av riktige grenser gi en god mulighet for å bli kjent i verneområdet som skal forvaltes, og derfor positivt om forvalter er involvert i. Den beste løsningen er kanskje at forvalter og FM deler denne oppgaven, eller at forvalter nytter FM som ressurs i arbeidet. 3. Punktene om at forvalter sammen med styret skal vurdere behovet for informasjonstiltak og bidra til å holde rettighetshavere informert om forvaltningen er fjernet. Informasjonsarbeid og kontakt med brukergruppene vurderes å være en viktig del av forvalters arbeid. Dersom dette ikke fanges opp på annet vis gjennom forvalter og verneområdestyrets arbeid med merkevarestrategi og besøksforvaltning, må det tas inn som et punkt i instruksen. Plikten om å holde brukere orientert om vedtak er sikret gjennom miljøvedtaksregister og OEP.

35 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 12/ Miljødirektoratet - Tilbud om å overta forvaltningsansvar for Gjørahaugen naturreservat, Sunndal kommune. Vedlegg 1 Brev av fra Miljødirektoratet 2 Forskrift om fredning av Gjørahaugen naturreservat, Sunndal kommune. Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer tilbudet om å overta forvaltningsansvaret for Gjørahaugen naturreservat. Det at Gjørahaugen naturreservat forvaltes av samme myndighet som Trollheimen landskapsvernområde vil gi en mer helhetlig forvaltning av begge områdene over tid. Bakgrunn Miljødirektoratet har fått i oppdrag fra Klima og miljødepartementet å tilby berørte kommuner forvaltningsansvar for mindre verneområder som i sin helhet ligger i egen kommune. Mindre verneområder, som ligger helt eller delvis innenfor store verneområder, forvaltes i dag av lokale verneområdestyrer og tilbys ikke til kommunal forvaltning. Miljødirektoratet vurderer det også som naturlig at lokale verneområdestyre gis mulighet til å overta forvaltningsansvar for mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytning til områder som i dag forvaltes av verneområdestyrene. Med dette som utgangspunkt tilbys verneområdestyret for Trollheimen å overta forvaltningsansvar for Gjørahaugen naturreservat i Sunndal kommune. Frist for å takke ja er 1. mars Tilbudet om forvaltningsansvar gis med henvisning til tidligere delegeringsvedtak for Innerdalen, Trollheimen, Minilldalsmyrene og Svartåmoen. Fastsatte vedtekter for styret vil bli som i dag, og styret må selv sette av nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. En eventuell delegering av forvaltningsansvar vil ikke innebære tilføring av ekstra ressurser. Naturmangfoldloven og verneforskrift I verneforskriften for Gjørahaugen naturreservat framgår følgende om verneformål og verneverdier:

36 «Formålet med fredinga er å sikre eit skogområde med alt naturleg plante- og dyreliv. Av spesielle kvalitetar kan nemnast at lokaliteten har mange vegetasjonstypar og er ein av de mest artsrike lokalitetane i fylket. Ekstremt tørr kalkfuruskog med varmekjære artar er ein svært viktig vegetasjonstype. Lokaliteten har i tillegg til botaniske verneverdiar også landskapsmessig og geologisk verneverdi.» Vurdering av saken Kartutsnitt hentet fra naturbase viser Trollheimen og Innerdalen LVO med innlemmede og nærliggende mindre verneområder. Gjørahaugen har felles grensepunkt med Trollheimen, men som kartet viser er det også flere mindre verneområder både i Sunndal og de andre «Trollheimen- kommunene» som naturlig kunne vært forvaltet sammen med Trollheimen.

37 Grensen for hva verneområdestyret kan ta på seg vil være avhengig av styrets kapasitet og tilgjengelige ressurser. Verneområdestyret for Trollheimen har i dag stor saksmengde og kun en forvalterstilling. Dersom ressurssituasjonen ble økt med overføring av mindre verneområder vil det for kommunene være en god løsning å samle forvaltningen av de små verneområdene, også de som ikke ligger i tilknytning til Trollheimen og Innerdalen, sammen med dagens lokale forvaltningsmodell. Å samle lokal verneområdeforvaltning til et organ som er felles for flere kommuner vil være en bedre løsning enn om hver av kommunene forvalter egne verneområder. Personalressurser innen verneområdeforvaltning vil da kunne løse oppgaver for flere kommuner, og forvaltningen ville være mer helhetlig over større områder. Denne gangen er det forvaltningsansvar for Gjørahaugen som tilbys verneområdestyret for Trollheimen. Gjørahaugen er et barskogreservat, med to mindre stier, en bygning og ellers ingen andre inngrep. Av forvaltningsmessige utfordringer kan spredning av platanlønn inn i området føre til behov for tiltak i årene som kommer. Allerede i dag er dette en oppgave som SNO Rindal (Ola Erik Bolme) har arbeidet noe med. Bildet under viser vegetasjonen i reservatet. Store områder er skogkledde, det er noe rasmark og fjell. Ved startpunkt til stien inn i området er det satt opp informasjonskilt om Gjørahaugen naturreservat. Grensemerking er gjennomført. Verneområdeforvalter vil med bakgrunn i at området ikke har for store forvaltningsmessige utfordringer anbefale at verneområdestyre imøtekommer tilbudet om å overta forvaltningsansvaret for Gjørahaugen naturreservat. At naturreservatet forvaltes av samme

38 myndighet som Trollheimen vil tjene begge områdene over tid ved å gi helhetlig forvaltning av områdene.

39 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 13/ Høring - Forenkling av utmarksforvaltningen Dokumenter i saken 1. Brev fra det kongelige kommunal og moderniseringsdepartementet av Høring av rapport om forenkling av utmarksforvaltningen. 2. Rapport - Forenkling av utmarksforvaltningen. Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen mener generelt at resultatet av kommunereformen bør komme på plass før en ser på den endelige fordelingen av oppgaver knyttet til utmarksforvaltningen. Dette for å kunne vurdere kommunenes grunnlag for å ta på seg flere og mer helhetlige oppgaver enn i dag. Vurderingene må da skje både med tanke på kommunenes kompetanse og økonomi. Utover et litt uheldig tidspunkt for å vurdere mulige forenklinger og i forvaltningen av utmarka er Verneområdestyret for Trollheimen positive til de forslåtte endringer som berører verneområdeforvaltningen, slik som etablering av utmarkstyrer. Etablering av utmarksstyrer vil sikre mer helhetlig forvaltning av større sammenhengende områder, og sikre grunneiere og interesseorganisasjoner større innflytelse i forvaltningen. Faggruppens forslag til forenklingstiltak i utmarksforvaltningen må også inkludere de fagområder som i denne rapporten av ulike årsaker var unntatt som f.eks motorferdsel og kulturminner. Verneområdestyret for Trollheimen er positive til forslagene om å flytte forvaltningsoppgaver nærmere brukerne til kommunene, samtidig som en del oppgaver skisseres å skje i statlig oppnevnte utmarksstyrer. Det er viktig at det så langt som mulig også skjer en samordnet forvaltning i saker som vil berøre de to nevnte nivå. Bakgrunn En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet (KMD) i samarbeid med Klimaog miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har utarbeidet en rapport for å se på mulige forenklinger av utmarksforvaltningen i Norge.

40 Rapporten er nå sendt aktuelle forvaltningsnivå og berørte organisasjoner på høring. Frist for innspill er satt til Faggruppens utgangspunkt var regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 Levende lokaldemokrati., og hadde til hensikt at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling, og at kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. Det bes spesielt om synspunkter på om de foreslåtte tiltakene vil bidra til forenkling i utmarksforvaltningen, og om det er andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført. Rapportens innhold og forslag til forenklinger i utmarksforvaltningen Utmarksforvaltningen i dag er komplisert og sammensatt, og en sak krever ofte behandling av flere instanser / forvaltningsnivå. Kommunene har en rekke oppgaver etter for eksempel plan- og bygningslov, motorferdsellov, viltlov og lakse- og innlandsfiskelov. Noen kommuner har forvaltningsansvar for små verneområder, og de deltar i forvaltningen av de store verneområdene ved representasjon i verneområdestyrene. Videre er kommunene representert i villrein-nemndene, og de oppnevner representanter til fjellstyrene i statsallmenningene. I arbeidet med forenkling av utmarksforvaltningen er en del fagområder unntatt som kulturminner, motorferdsel og rovvilt. Tilsvarende er også geografiske områder som strandsonen langs kysten, Oslomarka og Finnmark holdt utenfor denne rapportens vurderingsområder av hensyn til andre pågående prosesser eller særordninger. Viktige tema som energiutbygging, mineralutvinning er også holdt utenom. Dette innebærer at faggruppen har konsentrert seg om følgende områder: Forvaltning av verneområder Arealforvaltning utenfor verneområdene Naturoppsyn Samisk reindrift Fiske- og viltforvaltning (utenom rovdyrforvaltning) Villrein Friluftsliv Næringsutvikling Statsallmenninger Faggruppen mener at det må gjennomføres flere typer forenklingstiltak for å bedre forholdene for brukerne i utmark. Tiltakene skal føre til at brukerne opplever at forvaltningsapparatet blir mer tilgjengelig forvaltningsprosessen blir enklere å forstå det blir lettere å få fremmet søknad bedre mulighet til å delta i beslutningsprosesser søknadsbehandling tar kortere tid Faggruppen mener at organiseringen av den offentlige forvaltningen i utmarka må endres hvis en skal oppnå reelle forbedringer for brukerne. Aktuelle forenklingstiltak kan innebære at beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres dobbeltbehandling fjernes

41 Det kan noen ganger være vanskelig å finne en god balanse mellom demokrati, kvalitet og effektivitet. Det er viktig at forenklingstiltak ikke gjennomføres slik at de reduserer brukernes muligheter til å få informasjon, delta i behandlingsprosesser og påvirke saksutfallet. Det foreslås en rekke konkrete tiltak som kan føre til forenkling av utmarksforvaltningen. Dette innebærer blant annet at kommunen får førstelinjeansvar med mottak av søknader og veiledning m.m. Viktigst for forvaltningen av store verneområder er følgende forslag: Verneområdestyrer og villrein-nemnder bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene som i dag hører til begge disse organene. Utmarksstyrene bør ha en strategisk rolle med avklarte oppgaver og kunne delegere myndighet til sekretariatet og kommunene. Utmarksstyret skal utarbeide nye forvaltningsplaner for de oppgaver og det området de har ansvar for. Utmarksstyret bør ha tydeligere ansvar for forvaltningsoppsynet ved å prioritere tydelig de oppgaver de ønsker gjennomført. Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer. Grunneiere, næringsinteresser samt miljø- og friluftsinteresser bør være representert i samtlige styrer. Villreininteresser eller reindrift bør være representert der dette er relevant. De fleste utmarksstyrene vil ha forvaltningsansvar for områder som ligger i mange kommuner. Siden styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette trolig innebære at ikke alle kommuner er representert til enhver tid. Styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene. Sekretariatet bør legges til fylkesmannen, som også bør ivareta det formelle arbeidsgiveransvaret til styrets sekretær/forvalter. En slik løsning vil gi utmarksstyrene tilgang til den kapasitet og kompetanse som fylkesmannens stab har innen miljø, areal, juss og landbruk. Utmarksstyrene bør ha ansvaret for utlysning, ansettelse og stillingsinstruks for sekretariatet.at økt mulighet for delegasjon av alle unntaksog dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Videre at hensyn til naturbasert næringsutvikling i større grad bør integreres i forvaltningsplaner. Videre har faggruppen en del tiltak som berører SNO`s rolle: Det bør utvikles en tydeligere rollefordeling mellom SNO og forvaltningsmyndighetene ved at forvaltningsmyndighetene får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere kan-oppgavene. Fylkesmannen har ansvaret for koordinering av bestillinger fra samtlige forvaltningsmyndigheter. SNO utfører kan-oppgaver etter bestilling fra fylkesmannen. SNO bør ha ansvar for oppsyn og kontroll i utmarksområder, blant annet med sikte på å forebygge miljøkriminalitet (skal-oppgaver). SNO bør ha en sterkere regional organisering, og dette leddet bør være part i bestillingsdialogen med fylkesmennene. Det bør utredes nærmere om mulige løsninger på regional nivå. De offentligrettslige oppsynsoppgavene som ligger under Fjelltjenesten, bør overføres til SNO, jf. sammenslåingen av Fjelltjenesten i Finnmark og SNO. I forbindelse med en foreslått gjennomgang av fjelloven bør de offentligrettslige oppsynsoppgavene som Fjelloppsynet utfører i medhold av fjelloven, vurderes lagt til SNO. Vurdering av virkningen for lokal verneområdeforvaltning Rapporten om forenkling av utmarksforvaltningen er utarbeidet i perioden juli november 2014, og har derfor tatt vekk en del tunge tema/oppgaver. Det er derimot svært viktig at også disse tas med når en helhetlig endring av utmarksforvaltningen vurderes. Tidspunktet for å gi innspill til hvorvidt det er mulig med endringer i oppgavene knyttet til utmarksforvaltningen er både uheldig og heldig, sett i lys av den pågående kommunereform prosessen. Det er derimot nødvendig å få på plass den endelige strukturen i kommunene før oppgavefordelingen i

42 utmarksforvaltningen skjer. Det er svært viktig at kommunene både har tilstrekkelig kunnskap og ressurser til å påta seg flere oppgaver lokalt. Utover et litt uheldig tidspunkt for å vurdere mulige forenklinger og i forvaltningen av utmarka synes mange av de foreslåtte endringer som berører verneområdeforvaltningen å være positive endinger. Etablering av utmarkstyrer vil sikre mer helhetlig forvaltning av større sammenhengende områder, og gi mulighet til å tenke samordne verneområdeforvaltning og forvaltning av villrein / rein. Det vil også sikre grunneiere og interesseorganisasjoner større innflytelse i forvaltningen. Det er derimot helt nødvendig at faggruppens forslag til forenklingstiltak i utmarksforvaltningen også inkluderer de fagområder som i denne rapporten av ulike årsaker var unntatt som f.eks motorferdsel og kulturminner.

43 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 14/ Disponering av midler overført fra prosjektet Opplev Trollheimen til informasjon om hovedinnfallsporter Dokumenter i saken 1. Søknad av om medfinansiering av informasjonsplakater og skiltstativ ved hovedinnfallsportene til Trollheimen landskapsvernområde. Forvalters tilrådning Verneområdestyret inngår avtale med itrollheimen om utarbeidelse av informasjon for hovedinnfallsportene i tråd med godkjent besøksplan. Informasjonene skal innholde tekst og bilder egnet til bruk på nettside og til produksjon av informasjonsplakater, og skal legges ut på verneområdestyrets nettside og utformes slik at det også kan nyttes av andre brukere kostnadsfritt. Verneområdeforvalter skal følge opp tjenestekjøpet slik at informasjonen er i tråd med ønsket formidling av verneområdet. Bakgrunn og vurdering Verneområdeforvalter samarbeidet med verdiskapningsprosjektet Opplev Trollheimen om skilting til hovedinnfallsporter til Trollheimen i tråd med besøksplanen for Trollheimen. Det ble også sett på et mulig samarbeid på utforming av skiltavler på hovedinnfallsportene der både den generelle infoplakaten for Trollheimen og lokale områdevise informasjonsplakater ble laget. Når perioden for verdiskapningsprosjektet var ferdig ble det søkt om å få overført gjenstående midler på til utforming av slike områdevise informasjonsplakater. For å følge dette opp videre ønsker verneområdeforvalter å kjøpe tjeneste lokalt av firmaet itrollheimen på utarbeidelse av slike områdevise informasjonplakater. Leder i selskapet itrollheimen Gøran Bolme, var prosjektmedarbeider i Opplev Trollheimen, og utarbeidet et system for salg av fiskekort i Trollheimen på nett, der store deler av områdene ble samlet til større enheter som ble tilgjengeliggjort for fiske for allmennheten gjennom prosjektet.

44 Gjennom arbeidet med fiskekortprosjektet var Bolme i kontakt med de samme områdene og grunneierne som må involveres for å utarbeide gode områdevise informasjonplakater. I henhold til besøksplan for Trollheimen er det 9 hovedinnfallsporter: - Kårvatn - Vindøldalen - Folldalen - Resdalen - Jøldalen - Nerskogen - Gjevillvassdalen - Storlidalen - Innerdalen Å utarbeide og trykke egne plakater for disse områdene vil koste betydelig mer enn de avsatte midlene verneområdestyret disponerer til dette. Nye tavler for oppsett av plakatene vil øke kostnaden ytterligere. Det vurderes derfor å være bedre bruk av de avsatte midlene om det samles /innhentes lik informasjon om alle hovedinnfallsportene med tekst og bilder, som kan nyttes på hjemmesiden til verneområdestyret og tilgjengeliggjøres for fri bruk for kommuner, grunneiere og grendalag som ønsker det. Bildet viser eksempel på slike infoplakater som var tenkt utarbeidet av Opplev Trollheimen. Her beskrives området kort, og det framgår hvilken bruk område egner seg til og hva som finnes av overnatting, servering, aktivitet m.m. Det foreslås at det lages et oppsett for informasjonen omtrent slik som det ble gjort for plakaten for Folldalen, og at tekst utarbeides både på Norsk og Engelsk. Siden informasjonen blir nettbasert kan det legges til mer informasjon enn den som var planlagt til plakatene. Det innstilles til at verneområdestyret gir forvalter mulighet til å inngå avtale med itrollheimen om utarbeidelse av slik informasjon, som igjen legges ut på verneområdestyrets nettside og utformes slik at det også kan nyttes av andre brukere. ST 15/2015 Eventuelt