Møteinnkalling. Verneområdestyret for Trollheimen

Transkript

1 Møteinnkalling Verneområdestyret for Trollheimen Utvalg: Møtested: Befaring Vollasetra, Møte - Nasjonalparksenteret på Gjøra, Sunndal Dato: Tidspunkt: Befaring 08:00 13:00 Møtedel 13:00-17:00 Møtet den er todelt: Befaring Vollasetra Start fra Vollan gård kl eventuelt oppmøte Vollasetra Kaffe Omvisning på Vollasetra og orientering om KNT`s planer og aktivitet Orientering om skjøtsel på Vollasetra og Langbakksetra Ved Møre og Romsdal naturvernforbund Retur til Vollan gård / eventuelt om Liabøsetra Møtestart Nasjonalparksenteret Varm Lunsj Møte fortsetter Beregnet møteslutt ca Vi håper de fleste av verneområdestyrets medlemmer vil være med også på befaringsdelen, men det er fullt mulig å komme bare til møtedelen kl Eventuelt forfall må meldes snarest til Hege på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 14/2014 ST 15/2014 ST 16/2014 ST 17/2014 ST 18/2014 ST 19/2014 ST 20/2014 ST 21/2014 ST 22/2014 ST 23/2014 ST 24/2014 ST 25/2014 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll Orienteringssaker Verneområdestyre for Trollheimen - praksis for når forvaltningslovens 42 utsatt iverksettelse av vedtak skal benyttes. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal - klage på vedtak i VO sak 13 / dispensasjon for bygging av naust ved Litj-Rindvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune. Kristiansund og Nordmøre Turistforening - Søknad om innredning av fjøs og ominnredning av seterskjel på Vollasetra, Trollheimen landskapsvernområde, Sunndal kommune. Nils Erik Lehne - Søknad om gjenoppbygging av gjeterbu og landing med helikopter i Flatvaddalen - Trollheimen landskapsvernområde, Sunndal kommune. Mette Illøkken Hjelmeland - Søknad om restaurering av høyløe og gjenreising av fjøs på Haugasetra i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune. Synnøve og Ola Bruholt - Søknad om grøfting Svartdalsetra - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune. Rindal kommune - Høringsuttale i delingssak gnr 6 bnr 1 i Svartådalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune. Trondhjems Turistforening - Søknad om dispensasjon for helikoptertransport - Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, Surnadal kommune. Mattis Sveine - Søknad om dispensasjon for bruk av bil til hytte i Innerdalen landskapsvernområde, Sunndal kommune. 2014/ / / / / / / / /7182

3 ST 26/2014 ST 27/2014 Midler til forvaltning av verneområdene i Trollheimen prioritering av tiltaksmidler. Eventuelt 2014/201 ST 14/2014 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste ST 15/2014 Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ST 16/2014 Orienteringssaker

4 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/201-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 17/ Verneområdestyre for Trollheimen - praksis for når forvaltningslovens 42 utsatt iverksettelse av vedtak skal benyttes. Dokumenter i saken: 1. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Forvalters tilrådning Verneområdestyre for Trollheimen ønsker følgende praksis ved bruk av forvaltningslovens 42 utsatt iverksettelse av vedtak: Retningsgivende ved vurdering av om et vedtak skal gis utsatt iverksettelse er om vedtaket kan være besluttet på feil eller manglende grunnlag eller kan skade verneverdiene (NML 8-9). Tilsvarende dersom vedtaket og eventuelle presedensvedtak vil kunne virke belastende på verneverdiene og det samlede økosystemet (NML 10). Det bør også utsettes iverksettelse av et vedtak når det er tvil om, eller det i en klage pekt på feil vurderinger vedrørende valgt metode, teknikk eller lokalisering (NML 12) eller det ikke er stilt tilstrekkelige vilkår for å begrense skade på naturmangfoldet avbøtende tiltak (NML 11). Utsatt iverksettelse bør benyttes for å ivareta verneverdiene og verneformålet på best mulig vis, men uten at det skaper unødige ulemper for tiltakshaverne. For verneområdene i Trollheimen skal det generelt utsettes iverksettelse av vedtak inntil klagefrist er utløpt og i klagesaker når tiltak er irreversible og / eller vil gi presedensvirkning med den følge at områdets samlede belastning vurderes å påvirkes uheldig framover. I motorferdselsaker og mindre byggesaker som ikke øker antall boenheter vurderes søkers nytte av å kunne gjennomføre tiltaket større enn gevinsten ved å utsette iverksettelsen av tiltaket. I sistnevnte sakstyper ønsker verneområdestyret at resultatet av en eventuell klagebehandling tas tilfølge som retningsgivende ved senere behandling av tilsvarende saker.

5 Bakgrunn: I alle enkeltvedtak Verneområdestyret (AU / verneområdeforvalter i delegerte saker) fatter gjelder forvaltningslovens regler om klagerett. Dersom vedtak påklages skal saken opp til ny vurdering, og verneområdestyret kan velge å omgjøre eget vedtak (ta klagen til følge) eller de kan opprettholde vedtaket - klagen sendes da videre til overordnet forvaltningsorgan. Overordnet forvaltningsorgan for verneområdestyre for Trollheimen er Klima- og Miljødepartementet (KLD). Miljødirektoratet gir faglig forberedelse av klagesaker før de oversendes KLD. Alle vedtak er gitt med klagerett. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt et vedtak er underrettet vedkommende part. Er vedtaket underrettet ved offentlig kunngjøring er klagefristen 3 uker fra kunngjøringstidspunkt. Dersom klagefristen oversittes kan klagen likevel velges behandlet, men det skal vurderes om en endring av vedtaket vil føre til skade eller ulempe for andre. Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. Verneområdestyret fatter mange vedtak, fra enkle dispensasjoner for motorferdsel på snødekt mark til større bygge- og inngrepssaker. Både behov for og ulempe ved å nytte muligheten til å utsette iverksettelse av vedtak vil være ulik for ulike typer vedtak. Det er viktig at verneområdestyret tar stilling til hvorvidt de ønsker å benytte forvaltningslovens 42, om utsatt iverksettelse av vedtak, i ulike type vedtak og ved ulike typer klager. Naturmangfoldloven og verneforskrift Verneområdestyret for Trollheimen forvalter 4 ulike verneområder med sine formål og verneforskrifter. Verneforskriftene har en del generelle forbud, og åpner for å kunne gi dispensasjon for en del tiltak. I en del særskilte tilfeller nytter forvaltningsmyndigheten Naturmangfoldloven (NML) 48 for å gi dispensasjon for tiltak som ikke er nevnt i verneforskriftene. NML 48 kan bare nyttes når tiltak ikke strir mot formålet med vernet og ikke truer verneverdiene nevneverdig. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen og Innerdalen LVO, Minildalsmyrene og Svartåmoen NR. Forvaltningsmyndigheten omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. Verneområdestyret har videre delegert en del av sin myndighet videre til Arbeidsutvalget (AU) og verneområdeforvalter. Vurdering etter NML 8 12 skal ligge til grunn ved all vedtak. Vurdering av saken Fra forvaltningsloven 42 (utsatt iverksettelse av vedtak) framgår følgende: «Underinstansen, klageinstans eller annet overordnet organ kan beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Når en part eller en annen med rettslig klageinteresse akter å gå til søksmål eller har reist søksmål for å få vedtaket prøvd ved domstol, kan organ som nevnt utsette iverksettingen til det foreligger endelig dom. Det samme gjelder når en part eller en annen med

6 rettslig klageinteresse akter å bringe eller har brakt en sak inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Anmodninger om utsetting skal avgjøres snarest mulig. For øvrig gjelder det som er bestemt i annen lovgivning om utsettende virkning av klage, søksmål m.m. Det kan settes vilkår for utsettingen. Avslag på anmodning om utsetting skal være grunngitt. Begrunnelse skal gis samtidig med avslaget.» Som det framgår av tekstutdraget fra forvaltningsloven kan både verneområdestyret og KLD vedta at en sak skal utsettes til klagefrist er utløpt eller til klage er behandlet, uavhengig av om noen har krevd utsatt iverksettelse. I tillegg kan en part med rettslig klageinteresse anmode om utsatt iverksettelse. Verneområdene i Trollheimen har ulike verneformål og egne verneforskrifter, alle med generelle forbud mot bygg og tekniske inngrep, motorferdsel m.m. Verneforskriftene åpner for å kunne gi dispensasjon for en del tiltak. Ved all utprøving av offentlig myndighet skal NML 8-12 legges til grunn som retningslinjer. I denne saken er det ikke konkrete inngrep eller tiltak som skal vurderes, men det skal legges retningslinjer for hvordan verneområdestyret skal nytte forvaltningslovens mulighet for å utsette iverksettelsen av vedtak. Hensikten med å utsette iverksettelsen av et vedtak må jf. NML 8-9 være å forhindre at et vedtak er besluttet på feil eller manglende grunnlag, eller kan skade verneverdiene. Videre bør vedtak utsettes iverksatt til klagefrist er utløpt eller klage er behandlet dersom vedtaket og eventuelle presedensvedtak vil kunne virke belastende på verneverdiene og det samlede økosystemet (NML 10). Likeledes bør det det utsettes iverksettelse av et vedtak når det er tvil om, eller det i en klage pekt på feil vurderinger vedrørende valgt metode, teknikk eller lokalisering (NML 12) eller det ikke er stilt tilstrekkelige vilkår for å begrense skade på naturmangfoldet avbøtende tiltak (NML 11). Utsatt iverksettelse bør benyttes for å ivareta verneverdiene og verneformålet på best mulig vis, men uten at det skaper for store problemer for tiltakshaverne. Det er derfor viktig å balansere hvilke type vedtak det besluttes å utsette iverksettelse av. Mange søker om dispensasjon fra verneforskriftene kort tid før de ønsker et tiltak gjennomført eks her er i motorferdselsaker. Motorferdselsaker på snødekt mark, vei eller luft vil sjelden gi skade på verneverdier, men kan forstyrre bruken av verneområdet for andre brukergrupper, eller gi forbigående forstyrrelse for vilt og fugl. Motorferdsel på barmark kan derimot gi varige spor. Byggesaker, saker med tekniske inngrep, og tilretteleggingstiltak i nye områder vil i ulik grad berøre verneverdiene og andre brukerinteresser. Generelt er slike vedtak mer varige og irreversible enn motorferdselsaker. Størrelsen på tiltaket bør likevel vurderes sammen med tiltakstypen når det skal besluttes om et vedtak skal ha utsatt iverksettelse. Det anbefales at verneområdestyret vedtar utsatt iverksettelse på vedtak inntil klagefrist er utløpt og i klagesaker når tiltak er irreversible og / eller vil gi presedensvirkning slik at områdets samlede belastning vurderes å påvirkes uheldig framover. I motorferdselsaker og mindre byggesaker som ikke øker antall boenheter vurderes søkers nytte av å kunne gjennomføre tiltaket større enn gevinsten ved å utsette iverksettelsen av tiltaket. I sistnevnte sakstyper anbefales det at forvaltningen tar resultatet av en eventuell klagebehandling til følge ved senere behandling av tilsvarende saker.

7 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/650-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 18/ Naturvernforbundet i Møre og Romsdal - klage på vedtak i VO sak 13 / dispensasjon for bygging av naust ved Litj-Rindvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune. Klager: Naturvernforbundet i Møre og Romsdal ved Øystein Folden, 6630 Tingvoll. Dokumenter i saken: 1. Klage fra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal av 25. mars Verneområdestyret for Trollheimens vedtak og saksframlegg i VO sak 13/ Søknad fra Ola Storli av oversendt av Rindal kommune i brev av Klagen vurderes i hht: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen av august Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Klagen fra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal tas ikke til følge. Verneområdestyret for Trollheimen opprettholder sitt vedtak i VO sak 13/2014 av : «Verneområdestyret for Trollheimen gir Ola Storli tillatelse til å sette opp et båthus ved Rindhattsetrene / Litj-Rindvatnet i Rindal kommune. Tillatelsen er gitt med hjemmel Naturmangfoldloven 48, med følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder for oppsett av et båthus på inntil 8 m2 tilpasset eksisterende setermiljø etter råd fra kulturminnemyndigheten / Fylkeskommunen. - Plassering skjer i samråd med forvaltningsmyndigheten etter befaring med aktuelle parter. - Hensynet til våtmarkfugl skal vektlegges ved valg av plassering. Vurdert i lys av verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde, der formålet er å ta vare på et vakkert fjellområde med skog og seterdaler og et rikt plante og dyreliv, vil et båthus

8 oppført ved det eksisterende seteranlegget ved Litj-Rindvatnet ikke true verneformålet, og heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Som det går fram av vurderingene i NML 8-12, vil det ikke være mange tilsvarende vatn i Trollheimen der de samme vurderingene kan gjøres med hensyn til behov, avstand fra vei, vegetasjon og bebyggelse som i denne saken. Det synes derfor ikke å være forbundet noen presedensfare ved å gi en tillatelse til oppføring av båthus i denne sak. Verneområdestyret håper vedtaket vil gi grunneier bedre mulighet for å utnytte utmarksressursene sine, og slik også bedre kunne ivareta seterbygninger og støl ved Storlisetra.» Verneområdestyret har vektet søkers behov for et båthus for å kunne ivareta utmarksressursene sine og bedre inntekstgrunnlaget sitt, opp mot ulempene for verneverdiene og verneformålet, og finner ikke at et båthus ved Litj-Rindvatnet vil endre landskapets art og karakter, eller påvirke verneverdiene negativt. Søker har i lang tid møtt begrensninger i forhold til å utnytte egne utmarksressurser, noe som har ført til mindre motivasjon og dårligere økonomisk forutsetning til å ivareta seterbygninger og seterstøl. Verneområdestyret vurderer at det vil tjene verneformålet å imøtekomme søkers behov i denne saken, og på sikt gi ham bedre mulighet for å ivareta viktige landskapselement i Trollheimen. Vurderingene i saken er gjort med samme utgangspunkt som i opprinnelig behandling av saken, da verneområdestyret ikke finner at det i klagen har framkommet faglige argument eller dokumentasjon for å vurdere saken på annet vis. Med bakgrunn i at det ikke vurderes å være noen presedensfare knyttet til vedtaket, og at tiltaket ikke forringer verneverdier eller verneformål finner Verneområdestyre for Trollheimen ikke grunn til å utsette iverksettelsen av vedtaket til klagen er avgjort. Klagen: Naturvernforbundet i Møre og Romsdal har klagerett på vedtak som vedrører biologisk mangfold og friluftsliv. Naturvernforbundet ble orientert om Verneområdestyret for Trollheimens vedtaket i VO sak 13/2014 den og klagen av er akseptert innkommet innen klagefristen. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal ønsker at verneområdestyres vedtak i saken omgjøres til avslag. De peker på at det finnes bedre løsninger i saken som er mer i samsvar med verneformålet for Trollheimen. Oppsummert framkommer det i klagen flere gode tiltak for å ivareta kulturlandskapet og seterbygningene, uten å bygge naust. Klager viser også til at det er tradisjon å oppbevare båten under løa eller fjøset, og peker på at det er viktig å ivareta denne tradisjonen. Det vises til muligheter for både å få folk og hest til setra og slik få hjelp til å flytte båten til og fra vatnet. Videre pekes det på mulige løsninger der utleie kan gi søker inntekt som igjen kan nyttes for å ivareta bygningene sine. Klager peker på at det ikke er lagt ved noen dokumentasjon på den økonomiske verdien av fiskekortsalg, og mener dette nok er for lavt til å forsvare investeringene i et naust som igjen vil kreve vedlikehold i årene som kommer.

9 Klager mener presedensvirkningen er større enn verneområdestyret vurderer det til. Her pekes det på en større interesse for bygging av naust i samfunnet, og at vi må regne med at dette også gjelder de som har vatn og rettigheter i Trollheimen. I tillegg mener klager at verneområdestyret ved å imøtekomme søkers behov i denne saken også åpner for å være mer imøtekommende i andre saker. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særmerkt og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde (LVO) har et generelt byggeforbud og det er ikke tillatt å gjøre inngrep som kan endre landskapets karakter, jf. Verneforskriften kap.iv pkt. 1.1.a). Verneforskriften for Trollheimen LVO mangler hjemmel for å kunne gi tillatelse til nybygg / mindre byggearbeid, annet enn i forbindelse med etablerte næringsinteresser som jordbruk, reindrift og turistforeningsdrift. Det tradisjonelle næringsbegrepet for landbruk i denne sammenheng omfatter ikke båthus. En eventuell tillatelse til oppsett av båthus må gis med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 48, og kan bare skje dersom tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene nevneverdig. Miljøverndepartementet har med hjemmel i Naturmangfoldloven(NML) 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen LVO. Forvaltningsmyndigheten omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken Verneområdestyret vedtok enstemmig å gi søker dispensasjon for bygging av naust ved Litj-Rindvatnet (VO sak 13/2014). For komplette saksopplysninger og vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12 og 48 vises det til saksframlegg i VO sak 13/2014 som er vedlagt. Klagens begrunnelse er i hovedsak at det finnes andre måter å bruke eiendommen og skaffe inntekt på. Verneområdestyret vil nødig skissere hvordan en grunneier utnytter egen eiendom og ressurser så lenge det skjer uten å true verneverdier og verneformål, og har derfor i sin vurdering vektlagt at søker har et reelt behov for et naust og vurderer at et naust ved Litj-Rindvatnet ikke vil true verneverdier eller verneformål. I verneforskriften for Trollheimen framgår det at all bygging er forbudt, og det kun er åpning for å gi dispensasjon for tiltak knyttet til landbruksmessig drift eller turistforeningsdrift. Likevel ser en fra tidligere forvaltningspraksis at det er imøtekommet en del saker basert på endrede behov hos hytte- og seter eiere, både tilbygg for å bedre boforhold og oppføring av uthus. I denne saken har endret bruk av setra og utmarka ført til at søker har behov for et naust for bedre å kunne utnytte utmarksressursene og inntektsmulighetene sine. I byggesaker vurderes (i tråd med forvaltningsplanen) søkers behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytning til annen bebyggelse. Tilsvarende vurderinger har verneområdestyret gjort også i denne aktuelle saken. Det er funnet at søker har et konkret behov, beliggenhet gjør både at et naust er nødvendig og at det ikke vil gi negative innvirkninger på verneverdier og verneformål. Beliggenheten gjør også at presedensfaren ved et positivt vedtak i denne saken vurderes å være liten.

10 Klager oppfordrer Verneområdestyret om å finne muligheter for å ivareta verneformålet, ikke bare lete etter muligheter for å gi dispensasjoner. Til dette ønsker verneområdestyret å peke på at Trollheimen i sin helhet er i privat eie, og en forståelse for vernet hos brukerne og eierne er nødvendig for at forvaltningen skal greie å ivareta områdets verneformål og verneverdier over tid. I denne saken vurderer verneområdestyret at en dispensasjon vil skape bedre mulighet for framtidig ivaretakelse og bruk som kan bidra til å ivareta verneformål og verneverdier over tid. I henhold til forvaltningslovens 42 kan underinstans, klageinstans eller annet overordnet organ beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefrist er ute eller klage er avgjort. I denne saken har verneområdestyret vektlagt at det ikke vurderes å være noen presedensfare knyttet til vedtaket, og tiltaket forringer ikke verneverdier eller verneformål. Sakens videre gang ut fra vilkår i verneområdestyrets vedtak, er å befare område med søker og personell fra kommune og kulturminnemyndighet (fylkeskommune) for å vurdere naustets utforming og lokalisering. Denne prosessen gjør at det vil gå en del tid før tiltaket iverksettes, og overordnet organ kan overprøve verneområdestyrets vurdering om utsatt iverksettelse av vedtaket før varige inngrep skjer. Med dette som utgangspunkt synes det derfor ikke riktig å utsette iverksettelsen av vedtaket til klagen er avgjort. Kopi: Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshusa 6404 MOLDE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Rindal kommune 6657 RINDAL

11 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 19/ Kristiansund og Nordmøre Turistforening - Søknad om innredning av fjøs og ominnredning av seterskjel på Vollasetra, Trollheimen landskapsvernområde, Sunndal kommune. Søker: Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Pb. 476, 6501 Kristiansund Dokumenter i saken: 1. Søknad av fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde av august Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening om tillatelse til å innrede fjøset på Vollasetra, med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.1 a). En tillatelse til bruksendring av fjøset vil føre til press for tilsvarende bruksendring på setre i andre deler av Trollheimen, og dermed en økt samlet belastning på verneverdiene (NML 10). I forvaltningsplanen og besøksplanen for Trollheimen er det lagt vekt på at antall boenheter ikke skal øke. Videre er det lagt opp til at områdebruk og tilretteleggingen skal skje etter samme mønster som i dag. For Vollasetra synes det å være en god balanse mellom merkede stier, størrelse på innfallsporter og turistkvarterets størrelse. Innvendige endringer på seterhuset kan skje i medhold av verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.2 a).

12 Søknaden KNT søker om tillatelse til å innrede fjøset og ominnrede seterskjelet på Vollasetra. Behovet begrunnes med at anlegget må gjøres mer funksjonsdyktig ved å etablere mer benkeplass i skjelet, flytte proviantrommet til fjøset og skifte ut dagens senger i seterskjelet slik at oppholdsrommet er mer egnet til også å kunne brukes til stue / spiseplass, i tillegg til å kunne sove på. Videre er det behov for mer sengeplass, noe det ønskes å tilrettelegges for i seterfjøset ved at dette isoleres og innredes med tre soverom og inntil 12 nye sengeplasser. KNT mener at innredningen av fjøset og ominnredningen av skjelet ikke vil føre til eksteriørmessige endringer på bygningene. Av søknad med vedlagte tegninger går det fram at det planlegges å sette inn pipe i fjøsen, 4 «lysbaler» og tre takvindu. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vernet av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde har et generelt byggeforbud og det er ikke tillatt å gjøre Inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf. Verneforskriftens kap. IV pkt Innvendige endringer på seterhuset kan skje i medhold av verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.2 a). En innredning av fjøset på Vollasetra medfører bruksendring av en eldre seterbygning, utvidet kapasitet på turistkvarteret og utseendemessige endringer (men takvindu og pipe) på eksisterende seterbygning. Tiltaket kan kun skje dersom det gis tillatelse fra verneforskriften for Trollheimen. Søknaden vurderes etter verneforskriftens kap IV punkt 1.3 d) der det kan gis tillatelse til «bygging og fornying av turisthytter og anlegg for friluftslivet» dersom det kan skje uten at det er i strid med verneformålet. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndigheten omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken Søknaden fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) er todelt: - innredning av seterfjøset - ominnredning av seterhuset / selet Innredningen av seterfjøset medfører utvendige endringer på bygget ved at det settes inn «lysbaler», takvindu og pipe, samt bruksendring fra driftsbygning / uthus til beboelsesrom endringer som kun kan skje dersom det gis dispensasjon i medhold av verneforskriften kap IV punkt 1.3 d). Ominnredningen av seterhuset / skjelet er planlagt å skje uten utvendige endringer i følge søknaden fra KNT, og kan da skje i medhold av verneforskriften kap IV punkt 1.2 a) «vedlikehold av bygninger..». KNT leier Vollasetra, et eldre seteranlegg i Sunndal kommune, som benyttes til turistkvarter. Turistkvarteret består i dag av et seterhus (skjel) med 6 sengeplasser, et eldhus med 6 sengeplasser og «Øyabua» med 3 sengeplasser, samt fjøs som brukes til lager og uthus. Vollasetra fikk tillatelse til bruksendring fra seter til turistkvarter i 1999, etter at saken ble avgjort ved klagebehandling i Direktoratet for Naturforvaltning. I ettertid er både Eldhuset og Øyabua oppbygd og

13 tatt i bruk til som del av turistkvarteret, og slik sett er kapasiteten doblet fra det opprinnelige. En bruksendring av fjøset slik det nå søkes om vil gi en ytterligere utvidet kapasitet på inntil 12 sengeplasser. Da KNT søkte om å få etablere Vollasetra som selvbetjent turisthytte, ble dette avslått av Fylkesmannen med bakgrunn i hensynet til natur og viltinteresser. I tillegg var det vektlagt at området i Volladalen og Kråkvasstind var lite påvirket og at det av den grunn ikke var ønskelig å tilrettelegge for ferdsel. Verneområdestyret gav i 2012 tillatelse til remerking av stien mellom Vollasetra og Storlidalen med bakgrunn i at Vollasetra var etablert og at det ferdes en del turister her allerede. I besøksplanen for Trollheimen, utarbeidet av verneområdestyret som vedlegg til revidert forvaltningsplan, går det fram at bruken av verneområdene i Trollheimen skal skje etter samme mønster som i dag. I dette ligger at det ikke skal merkes nye stier eller legges til rette for ny bruk av områder som i dag ikke er tilrettelagt. Videre at det er ikke ønskelig med tilrettelegging som fører til økt motorferdsel. I besøksplanen er alle innfallsporter til verneområdene i Trollheimen klassifisert i tre størrelser etter ønsket grad av tilrettelegging og informasjonsbehov framover. Vollan (Sunndal) og Klevgardane (Oppdal) som er startpunkt for turer til Vollasetra og Volladalen, er begge klassifisert som enkle innfallsporter der det legges opp til lavere grad av informasjon og tilretteleggingstiltak. Bakgrunnen er at slike innfallsporter brukes av mindre grupper og har liten kapasitet på parkering. Vollasetra er et egnet startpunkt for fotturister som ankommer området med buss, og knytter Trollheimen og Dovre- Sunndalsfjellene sammen. Naturmangfoldloven 8Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i denne saken er hentet fra søknaden, tidligere saker knyttet til KNT og Vollasetra, verneområdestyrets styringsdokument (forvaltningsplan og besøksplan), søk i naturbase og artsdatabanken. Området har to innfallsporter /startsteder som fører til Vollasetra og en merket sti fra Vollasetra til Storlidalen. Bildet over (hentet fra søknaden) viser Vollasetras bygninger i dag. Av tegningene under går det fram at det i fjøset er planlagt pipe, 4 «lysbaler» (rør for innslipp av dagslys) og 3 takvindu i soverommene. Dette er alle synlige utvendige endringene ved tiltaket.

14 I denne delen av Trollheimen er Vollasetra, Langbakksetra og Liabøsetra med bygninger og seterstøler, viktige element i kulturlandskapet. Bygningene ligger svært synlig til og er en viktig del av det totale landskapsbildet. Endringer som er omsøkt på seterfjøset vil derfor være av betydning for landskapets karakter. Med dette som bakgrunn for vurderingene synes de estetiske endringene å være betydelige. Skisse over planlagte innredning av seterfjøs på Vollasetra. Tilleggsaspektet ved innredningen av fjøset er bruksendringen på bygningen. Bruksendring fra driftsbygning til beboelsesrom er ikke i trår med føringer i forvaltningsplanen. En utvidelse av kapasiteten på Vollasetra er heller ikke i tråd med føringer i besøksplanen for Trollheimen. Artsdatabanken og naturbase viser ingen spesielle arter eller naturtyper som må tillegges særlig betydning i denne saken, men området har flere svært viktige naturtype-områder av kulturmark (slåtteeng og naturbeitemark / beiteskoger), og områder med særlig rik vegetasjon. I forvaltningsplanen er Trollheimen delt opp i soner utfra avstand fra tyngre tekniske inngrep. De øvre delene av fjellområdet mellom Vollasetra og Storlidalen, med Kråkvasstind, er klassifisert som vernesone 1 - urørte områder. De øvrige områdene i denne delen av Trollheimen er på grunn av store vertikale avstander og få spor etter nyere inngrep klassifisert som vernesone 2 naturområder som oppleves som urørte og storslagne. For begge disse sonene er forvaltningsplanens overordnet strategi at området skal gis spesielt vern og skånes for nye inngrep. En utvidelse av turistkvarteret på Vollasetra vil ikke være forenelig med denne overordnede planstrategi. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig til å ta en beslutning i denne saken, og det er derfor ikke nødvendig å bruke 9 føre-var-prinsippet. 10 Samlet belastning Vollasetra har i dag kapasitet til 15 personer og området har liten grad av tilrettelegging for ferdsel med kun en merket sti mot Storlidalen. I tillegg brukes turistkvarteret av besøkende på toppturer til Kråkvasstind og andre topper i området. Transport av varere og utstyr til drift skjer ved helikopter, eller ved særlig gode forhold med snøscooter via Storlidalen. En økning i overnattingskapasiteten vil både i byggeperiode og sendere driftsfase føre til større behov for motorferdsel. I tillegg kan en økning i kapasitet også føre til press for merking av flere stier i området, noe som ikke er i tråd med ønsket områdebruk.

15 Verneforskriften for Trollheimen har et generelt byggeforbud som gjennom tidligere forvaltningspraksis er håndhevet strengt nettopp for å unngå flere boenheter ikke bare flere bygninger. Å tillate bruksendring av fjøset på Vollasetra vil med stor sannsynlighet føre til press for å tillate bruksendring på setre i andre deler av Trollheimen også. Det er i dag ca 90 setre innenfor verneområdene i Trollheimen. Dersom det åpnes for bruksendringer på eksisterende seterbygninger vil dette føre til en dramatisk økning i antall bruksenheter, med påfølgende behov knyttet til ferdsel og transport. Det er i dag et godt utbygd nett av merkede stier og turistkvarter i Trollheimen som brukes av vandrere. Både Trondhjems Turistforening (TT) og Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) er aktører her. Det har de senere år vært stor utbygging av private hytter i flere av områdene rundt Trollheimen. Dette gir et press på verneområdet, men samtidig også et noe annet behov for tilrettelegging for friluftsliv enn tidligere. Hyttefolket ønsker mer dagsturmuligheter i nærområdet ofte i randsonen av verneområdet. Sti-nettet for de lange gjennomgående rutene Trollheimen synes å være tilstrekkelig utbygd og i en god balanse mellom bruk og vern. 11 kostnadene ved miljøforringelse Vurderes som ikke relevant i denne saken. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Vurderes som ikke relevant i denne saken. Oppsummering og skjønnsutøvelse: Det er åpning i verneforskriften for å kunne opparbeide nye stier, og bygge nye turisthytter. Dette er signal på at det i Trollheimen skal kunne tilrettelegges for friluftsliv. Det er derimot viktig å gjøre gode prioriteringer på områdebruk og grad av tilrettelegging for alle brukergrupper, uten at den totale belastningen på verneverdiene blir for stor og på sikt forringes. Det er forvaltningsmyndighetens oppgave å tørre og forvalte området differensiert, gjennom ulik grad av tilrettelegging i ulike områder. Vurdert i forhold til verneformål, forvaltningsplanens og besøksplanens føringer synes det ikke riktig å gi tillatelse til bruksendring av fjøset ved Vollasetra. Kapasiteten på Vollasetra vurderes å være i god balanse med ønsket tilrettelegging i dette området, både med tanke på merkede stier og størrelse på innfallsport. En bruksendring vil i tillegg gi uønsket presedensvirkning. Verneområdestyret anbefales å avslå søknaden om innredning av fjøset på Vollasetra. Ominnredning av seterskjelet kan skje i medhold av verneforskriften kap IV punk 1.2 a) dersom det ikke medfører utvendige endringer. Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 Molde Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710, Sluppen, 7468 Trondheim Statens naturoppsyn, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Sunndal kommune, 6601 Sunndalsøra

16 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 20/ Nils Erik Lehne - Søknad om gjenoppbygging av gjeterbu og landing med helikopter i Flatvaddalen - Trollheimen landskapsvernområde, Sunndal kommune. Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Nils Erik Lehne av Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde av august Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen gir Nils Erik Lehne dispensasjon for oppføring av ny gjeterbu til erstatning for gjeterbua som ble tatt av storm / ødelagt vinteren Dispensasjon er gitt med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde (LVO) kap. IV punkt 1.2 b), med følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder for oppsett av gjeterbu slik det framgår av tegninger vedlagte søknad. - Det skal nyttes samme tomt som for tidligere gjeterbu. - Bua skal forankres i fjell. - Bua skal ha gis mørk grå farge for å tilpasses fjell-landskapet. - Det skal ryddes opp etter byggearbeidene og bygningsrester / søppel skal fraktes ut. - Tillatelsen gjelder til som også er frist for at all opprydding skal være utført. Verneområdestyret for Trollheimen gir også Nils Erik Lehne dispensasjon for å nytte helikopter for transport av bygningsmaterialer inn og rester av bygningsmaterialer og søppel ut. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen LVO kap. IV punkt 5.3 e), med følgende vilkår:

17 - Tillatelsen gjelder for inntil 6 hiv med helikopter i forbindelse med inn- og uttransport av materialer til bygging av gjeterbu i Fladdvadalen. - Tillatelsen gjelder for sesongen Hoved transport av materialer skal utføres i begynnelsen av juni Transporten skal utføres på hverdag slik at forstyrrelsen for andre brukere av området minimeres. - SNO eller verneområdeforvalter varsles 2 dager før planlagt transport. - Rapport over antall hiv og tidspunkt / dag for utføring ønskes tilbake til verneområdeforvalter etter endt oppdrag. Dette for å ha oversikt over omfang på motorferdsel i verneområdene i Trollheimen. Forholdet til annet lovverk Innehaveren av denne dispensasjonen må selv påse at nødvendig tillatelse for byggearbeid og transport også er innhentet fra andre lover og forskrifter. Klagemulighet Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Verneområdestyret for Trollheimen. Søknaden Det vises til telefonkontakt mellom verneområdeforvalter og Nils Erik Lehne, søknad av , og supplerende opplysninger i epost den Gjeterbua i Fladdvadalen, oppført i 1981, eies av Nils Erik Lehne og Håvard Ottem. I løpet av vinterstormene 2013/2014 er gjeterbua ved Langvatnet i Fladdvadalen flyttet av murene sine og totalskadet. Bildene under viser den opprinnelige gjeterbua. Eierne ønsker å gjenoppbygge bua, men med noen mindre endringer i utforming og farge. Planlagt bu har samme størrelse som den opprinnelige. Se tegning under.

18 Lehne slipper ca 250 sau i området og nytter bua mye gjennom beitesesongen ved tilsyn. Det søkes om å bruke helikopter til å frakte materialer for gjenoppbyggingen. Antatt omfang er 5-6 hiv. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde (LVO) er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen LVO har et generelt byggeforbud og det er ikke tillatt å gjøre inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf verneforskriftens kap. IV pkt Reglene i verneforskriften skal likevel ikke være til hinder for gjenoppføring av bugninger som er gått tapt ved naturskade jf. pkt. 1.2 b). Vernemyndighetene skal kunne sette vilkår om utforming av nye bygninger. I verneforskriften pkt. 1.3 a) framgår det at dersom et tiltak ikke er i strid med verneformålet kan det gis dispensasjon for oppføring av nye seteranlegg.. Her tolkes gjeterbu for bruk i aktiv drift å være omfattet av begrepet seteranlegg. Det er litt tvil om hva som er riktig hjemmel for å gi en dispensasjon i denne saken - pkt 1.2 b) eller 1.3 a). Rettigheten for å få sette opp ny bu er det likevel ikke tvil om at søker har. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen LVO. Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken

19 Av kartet over ser vi lokalisering av gjeterbua ved Langvatnet i Fladdvadalen. Gjeterbua er påført betydelig skade og gjennom takst er den vurdert som totalskadet (se bilder i vedlegg). Verneforskriften sikrer søker rett for oppføring av bygning som er gått tapt ved naturskade. Planlagt ny bu skal oppføres på murene av den gamle, med noen mindre endringer for å bli et mer praktisk og estetisk bedre bygg. Arealet er som tidligere. Det er et generelt byggeforbud i Trollheimen. I forvaltningsplanen for Trollheimen heter det at søknader om dispensasjon for nybygg / tilbygg skal vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytning til annen bebyggelse. Både nye og eksisterende bygninger skal passe i omgivelsene, ha en begrenset størrelse og mest mulig ensartet og enkel form. Videre skal all bygging skal være i tråd med tradisjonell og lokal byggeskikk. 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget knyttet til byggesaken er hentet fra søknad, bildedokumentasjon og samtaler med søker. Videre er den generelle kunnskapen om verneverdiene og retningslinjene for forvaltningen hentet fra forvaltningsplanen fra 2005 og ny forvaltningsplan som er i prosess. Også tidligere forvaltningspraksis er lagt til grunn for vurderingen. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å ta en avgjørelse i saken, og føre- var prinsippet ( 9 i NML) er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning Omsøkt bu vil erstatte tidligere bu i området, og vil slik ikke føre til noen økt eller endret bruk av området. I forbindelse med byggearbeidet vil det være behov for transport med helikopter (5-6 hiv). Denne forstyrrelsen er forbigående og ved å stile vilkår om at det utføres på hverdag tidlig i juni, vil det ikke medføre noen ulempe for andre brukere av området. 11 kostnad ved miljøforringelse Det pålegges søker å rydde opp både etter skadene fra stormen som ødela den tidligere bua, og etter byggearbeid med den nye bua. Alle rester av bygningsmaterialer som ikke er rent trevirke skal fraktes ut av området og leveres på godkjent avfallsmottak. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Lokaliseringen av bua er på murene av den tidligere. Selv om storm ødela den gamle bua, ventes det at den nye bua forankres slik at samme tomt fremdeles er forsvarlig å benytte. Området er vanskelig tilgjengelig og helikopter vurderes å være eneste mulige transportmetode.

20 Transporten bør utføres så tidlig som mulig i sesongen, og på hverdag for å unngå unødig forstyrrelse for andre brukere av området. Det tillates også at det benyttes helikopter for å transportere ned bygningsrester / søppel ved sesongslutt. Oppsummert: Søker slipper 250 sau i Fladdvadalen og behov for å gjenoppføre ei gjeterbu til erstatning for den tidligere som ble ødelagt av storm vinteren Omsøkt ny bu vil være litt endret i utforming og farge enn den opprinnelige, men har samme størrelse. På bakgrunn av søkers behov, etablert forvaltningspraksis og forvaltningsplanens retningslinjer anbefales at det gis dispensasjon for oppføring av omsøkt bu og dispensasjon for å nytte helikopter til nødvendig transport. Kopi: Sunndal kommune, 6600 Sunndalsøra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 Molde Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Statens naturoppsyn, Pb 5672 Sluppen, 7485 Trondheim

21 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 21/ Mette Illøkken Hjelmeland - Søknad om restaurering av høyløe og gjenreising av fjøs på Haugasetra i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune. Søker: Mette Illøkken Hjelmeland, Værtrøa 213, 7054 Ranheim. Dokumenter i saken: 1. Søknad av fra Mette Illøkken Hjelmeland, oversendt av Rennebu kommune Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen landskapsvernområde av august Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Det innstilles til en todelt behandling av søknaden med gjenoppføring av seterfjøs som punkt 1 og restaurering av høyløe som punkt 2. Under punkt 1 gis to alternative innstillinger: 1. Gjenoppføring av seterfjøs Alt. 1 Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad fra Mette Illøkken Hjelmeland om gjenoppføring av seterfjøs på Haugasetra, med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.1 a). Haugasetra er å regne som en fritidsbolig, og dagens bygninger vurderes å dekke nødvendige areal for en fritidsbolig i Trollheimen. En kopi av tidligere seterfjøs oppført på tidligere tufter vurderes ikke å gi verken økt landskapsmessig verdi eller verdi som kulturminne. Det er mange tufter av tidligere bygninger i Trollheimen, bakgrunn for at de er borte er ofte en blanding av tidligere manglende økonomi og interesse for vedlikehold og naturskade. Søknad om gjenreisning lang tid etter en naturskade er vanskeligere å vurdere i henhold til verneforskriftens punkt 1.2 b). En tillatelse til gjenoppføring av seterfjøs med bakgrunn i naturskade eller som oppføring av nytt bygg i medhold av NML 48, i denne saken vil føre til mange tilsvarende søknader og over tid en økt samlet belastning på verneverdiene (NML 10) til uheldig virkning for verneverdier og verneformål. Alt. 2 Verneområdestyret utsetter sakens del 1 Gjenoppføring av seterfjøs i påvente av uttale fra Fylkeskommunen, og mulighet for å befare saken i forbindelse med planlagt verneområdestyremøte i Jøldalen juli 2014.

22 2. Restaurering av høyløe Verneområdestyret for Trollheimen gir Mette Illøkken Hjelmeland dispensasjon til planlagt restaureringsarbeid på høyløa ved Haugasetra, med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.2 a). Vilkår: - Faglige råd for arbeidet fra Fylkeskommunen skal følges. - Lukking av løa / bruksendring kan ikke skje uten egen behandling etter NML 48. Eventuell dispensasjon for motorferdsel i forbindelse med transport av materialer til byggearbeid behandles som egen sak. Klagemulighet Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Verneområdestyret for Trollheimen. Søknaden Mette Illøkken Hjelmeland søker om gjenoppføring av fjøs og restaurering av høyløe på Haugasetra gnr 168 bnr 3 i Jøldalen, Rennebu kommune. Seterfjøs gikk tapt av naturskade (storm) midt på 1980-tallet, mens det var under restaurering. Nytt fjøs er planlagt oppført i opprinnelig størrelse (35 m2) og på opprinnelige tufter, med mur av stein. I telefon samtale med Odd Hjelmeland framgår det at fjøset ikke er tenkt nyttet til boligformål. Det planlegges ikke pipe eller vinduer på fjøsbygningen, men «glugger» i tømmerveggen som kan åpnes når det er behov for å slippe inn lys. Under vises tegninger av planlagt fjøs og plassering på tomten i forhold til øvrige bygninger. Det planlegges videre en omfattende restaurering av høyløa i setertunet. Tømrer har vurdert mulige løsninger for arbeidet, se rapport er vedlagt søknaden.

23 Søker viser til verneforskriften for Trollheimen kap. IV punktene 1.2 a) og b) for tiltakene sine, der restaureringen ansees å være i tråd med punkt 1.2 a) mens oppføringen av fjøset ønskes behandlet som en gjenoppføring etter naturskade jf. Punkt 1.2 b). Rennebu kommune har oversendt saken til Verneområdestyret for Trollheimen og Fylkeskommunen for uttale. I oversendelsesbrevet gir Rennebu kommune en vurdering av sakens nødvendige behandling i kommunen. Her framgår det at fjøset må behandles etter plan- og bygningsloven og i henhold til LNFformålet i kommuneplanens arealdel. Når det gjelder restaureringsarbeidet på løa vil ulike løsninger på arbeidet kreve ulik behandling i henhold til plan- og bygningsloven. Alternativer som krever riving regnes som søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. I samtaler med saksbehandler hos Fylkeskommunen, som også er medlem i Trollheimens administrative kontaktutvalg, framgår det at restaureringsarbeidet er av en slik karakter at søker bør gis faglig veiledning og råd før arbeidet iverksettes, og tømrer bør sikres nødvendig informasjon og opplæring for å kunne utføre arbeidet best mulig. Det er planlagt befaring til Haugasetra den 20. mai og ventes at ytterligere uttale og vilkår vil gis av Fylkeskommunen etter denne befaringen. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vernet av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Trollheimen landskapsvernområde har et generelt byggeforbud og det er ikke tillatt å gjøre Inngrep som kan endre landskapets karakter, jmf. Verneforskriftens kap. IV pkt Gjenoppføring av bygning tapt av brann eller naturskade kan skje i medhold av verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.2 b). Vedlikehold av eksisterende bygninger kan skje i medhold av verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.2 a). Det er litt usikkerhet omkring hvilken hjemmel som er riktig å vurdere henholdsvis gjenreising av seterfjøs og restaurering av høyløe etter. Spørsmål om gjenreising så lang tid etter naturskaden har skjedd, vurderes her å være oppføring av nytt bygg. Verneforskriften for Trollheimen LVO mangler hjemmel for å kunne gi tillatelse til nybygg / mindre byggearbeid, annet enn i forbindelse med etablerte næringsinteresser som jordbruk, reindrift og turistforeningsdrift. Ev eventuell dispensasjon til oppsett av fjøs må derfor gis med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 48. En dispensasjon gitt i medhold av NML 48 forutsetter at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. Dersom restaureringen av høyløa skjer til det opprinnelige vurderes arbeidet å kunne skje i medhold av punkt 1.2 a), men det er viktig at det stilles vilkår for å sikre at arbeidet skjer i tråd med faglige råd og innspill fra Fylkeskommunen. Videre er det vesentlig at løa ikke innredes / lukkes. Skal slik endring skje vurderes saken som bruksendring og må behandles etter Naturmangfoldloven (NML) 48. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndigheten omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken Byggesaken på Haugasetra er todelt:

24 1. Gjenoppføring av seterfjøs 2. Restaurering av høyløe Haugasetra ligger i Jøldalen, Rennebu kommune. Se kart under som viser beliggenhet. Fra H.E. Foldens bok Trollheimen - østre områder beskrives Haugasetra som oppført i 1872, men med tømmer både i seterhus og høyløe av eldre dato. Haugasetra ligger på ei av de mest værharde seterplassene i området, og har bestått av seterhus, fjøs og høyløe. Setereiendommen var i drift til 1956, og brukes i dag som fritidsbolig. Seterhus ble restaurert i 1980, og fjøset noen år senere. Før arbeidet med fjøset var fullført ble bygningen tatt av storm og ødelagt. Flyfoto over viser Haugasetra med markør på tuften av seterfjøset. Hosetsetra til venstre i bildet. Søknaden om gjenoppføring gjelder opprinnelig størrelse og på gamle tufter. Av vedlagte tegninger har fjøset BBA på 35 m2. Løa har et areal på ca 25 m2. Vurderingene videre i saken tar utgangspunkt i at gjenoppføring av seterfjøset må vurderes som nybygg, mens arbeidet på høyløa er restaurering / vedlikehold uten bruksendring. Verneforskriften åpner ikke for oppføring av nye bygninger, men det kan gjøres unntak for etablerte næringsinteresser som jordbruk, reindrift og turistforeningsdrift. Som det framgår av søknad og