Forfall bes meldt ved tekstmelding til (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for kultur og oppvekst Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall bes meldt ved tekstmelding til (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Gruppemøter: AP, KRF, MDG og SP har gruppemøte i formannskapssalen kl H og FRP har gruppemøte på møterom Asbjørn Halvorsen kl Orientering: - Orientering om kulturindeksen SAKSKART Side Saker til behandling 1/18 16/ /18 17/ /18 16/ /18 17/ /18 17/ /18 17/ Valg av representanter til samarbeidsutvalg i skoler og barnehager Underveismelding. Utredning av skolekapasitet vest og vurdering av ny skole. Navn på nye veier ved Langemyr, Bodalsjordet og Roligheten Nytt navn på plass i Sarpsborg sentrum - Asbjørn Halvorsens plass. Samarbeidsavtale mellom Sarpsborg kommune og Sarpsborg Musikkråd/Sarpsborg Kulturråd. Retningslinjer for tilskudd til medlems- og treningsavgift /18 17/ Underveismelding - Strategier for Olavsdagene 23 8/18 18/ /18 14/ Oppstartsnotat Kommunedelplan for kultur Behandling av klage fra IHK Sparta Sarpsborg på tildeling av drift og aktivitetstilskudd

2 10/18 14/ Referatsaker Ny behandling av søknader til drifts-og aktivitetstilskudd for /18 17/ Referat St.Olavs barnehage 39 2/18 17/ Referat fra SU-møte Lande barneskole 39 3/18 17/ /18 17/ /18 17/ /18 17/ /18 17/ Referat fra SU og SMU Varteig barneog ungdomsskole Referat fra møte i Samarbeidsutvalget , Hafslundsøy skole Referat fra møte i Samarbeidsutvalget , Hafslund ungdomsskole Referat fra møte i Skolemiljøutvalget , Hafslund ungdomsskole Referat fra skolemiljøutvalget desember 2017, Hornnes og Ullerøy barneskoler.pdf Sarpsborg, Therese Thorbjørnsen (AP) Utvalgsleder Gunn K. Evensen Sekretær 2

3 Saker til behandling 1/18 Valg av representanter til samarbeidsutvalg i skoler og barnehager Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Utvalg for kultur og oppvekst velger følgende personer som kommunens representanter til samarbeidsutvalg i barnehager og skoler. Enhet Representanter Parti Vara Parti Barnehager: Tindlund barnehage Kurland barnehage Peer Gynt barnehage Sandbakken barnehage St.Olavs barnehage Fritznerbakken barnehage Valaskjold barnehage Hafslundsøy barnehage Varteig barnehage Fosbyløkka barnehage Stasjonsbyen barnehage Skoler: Alvimhaugen barneskole Borgen barneskole Grålum barneskole Grålum ungdomsskole Hafslund og Navestad barneskoler Hafslund ungdomsskole Hafslundsøy barneskole Hannestad barneskole Hornnes og Ullerøy barneskoler Jelsnes barneskole Kurland barneskole Kruseløkka ungdomsskole Lande barneskole Sandbakken barne- og ungdomsskole Sandesundveien barneskole Tindlund barneskole Tindlund ungdomsskole Varteig barne- og ungdomsskole Vedlegg: 3

4 Sammendrag: I henhold til Lov om barnehager og Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa, skal det velges kommunale representanter til samarbeidsutvalg ved barnehager og skoler. Rådmannen anbefaler at det velges en representant og en vararepresentant til hvert av samarbeidsutvalgene ved de kommunale barnehageenhetene og grunnskoleenhetene. Utredning: I følge 4 i barnehagelovens skal det i hver barnehage være et samarbeidsutvalg. Lov om barnehager, 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. I følge 11-1 i opplæringsloven skal det ved hver grunnskole være et samarbeidsutvalg. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa, Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Sak om valg av representanter til samarbeidsutvalg i barnehager og skoler var sist til behandling i utvalg for kultur og oppvekst Det var tenkt at valget den gang skulle gjelde ut inneværende bystyreperiode. I Sarpsborg kommune har det vært praksis å ha felles samarbeidsutvalg for hver barnehageenhet; Enhet Glomma barnehager, Enhet Fossen barnehager og Enhet Raet barnehager. I forbindelse med at barnehagemyndigheten i Sarpsborg gjennomførte nettbasert tilsyn i 2017 ble det stilt spørsmål ved ordningen med felles samarbeidsutvalg for de kommunale barnehageenhetene. Fylkesmannen har på spørsmål fra Sarpsborg kommune presisert at samarbeidsutvalg for barnehagene skal være «nærest mulig barn og foreldre i den enkelte barnehage». 4

5 Fylkesmannen tolker dette slik, og påpeker at det ikke er anledning til å opprette felles samarbeidsutvalg for flere barnehager, selv om disse tilhører en felles organisatorisk enhet. Dette betyr for Sarpsborg kommune at det nå skal velges representanter til samarbeidsutvalg i elleve kommunale barnehager. Behov for å velge flere representanter til barnehage fører også til behov for å endre sammensetningen av valgte representanter til samarbeidsutvalg i barnehager og skoler noe. Representanter til alle samarbeidsutvalg i barnehager og skoler velges dermed i denne saken på nytt for perioden februar 2018 og ut bystyreperioden i Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 5

6 2/18 Underveismelding. Utredning av skolekapasitet vest og vurdering av ny skole. Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Bjørn Kristian Bjercke Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Saksordførersak. Saksordfører: Marit Kildedal Medsaksbehandlere: Ole-Kristian Skinnes, Bård Andersen, Tommy Kruse og Terje Gjelten Bakken Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Tilstandsanalyse Tindlund barneskole Tilstandsanalyse Hannestad barneskole Tilstandsanalyse Grålum barneskole Tilstandsanalyse Tindlund ungdomsskole Elevtallsprognoser barneskole Elevtallsprognoser ungdomsskole Sammendrag: Rådmannen legger med dette frem underveismelding vedrørende sak om skolekapasitet vest og vurdering av ny skole. Elevtallsøkningen vest i kommunen vil medføre behov for økt kapasitet for skolene. Det har vært vurdert ulike alternativer for å imøtekomme denne økningen, Etter en helhetsvurdering basert på tilstand, skolen som pedagogisk arena og muligheter for utvidelse, ønskes en videre utredning rundt ett alternativ. Rådmannen anbefaler at alternativ med ny ungdomsskole på Opstad samt omgjøring av skoleanlegget på Tindlund til barneskole, legges til grunn i det videre arbeidet. Det jobbes videre med å konkretisere konsept, arealbehov og kostnader for ny ungdomsskole, herunder mulighet for samarbeid med Østfold Fylkeskommune om arealer for kroppsøving. Sak om endelig valg av alternativ forelegges bystyret våren Utredning: BAKGRUNN Det fremgår av ny Handlingsplan for Sarpsborg kommune at det skal gjøres en helhetlig vurdering av skolekapasitet vest i Sarpsborg kommune. Dette inkluderer en vurdering av å bygge ny ungdomsskole som erstatning for Tindlund ungdomsskole og deretter omgjøring av hele skoleanlegget på Tindlund til barneskole. Det er avsatt midler til investering i ny skole i vest i (276 millioner). Gjennom denne saken vil det bli gjort en helhetlig vurdering av elevkapasitet og bygningsmessig tilstand, investerings og vedlikeholdsbehov, for alle skoler i vest. Det 6

7 vurderes med utgangspunkt i oppdaterte elevprognoser, når og i hvilket omfang det blir påkrevd med utbygging av skoler/skolelokaler. Behov for bygging av ny ungdomsskole i vest og omgjøring av Tindlund barneskole inngår i denne vurderingen. Bystyret behandlet sak om «Prioritering av kapasitetstiltak og arbeidsplasser for personalet» og fattet følgende vedtak: «Det igangsettes innvendige ombyggingstiltak for bedre arbeidsplasser for de ansatte ved Borgen barneskole, Grålum barneskole, Hannestad barneskole og Varteig barne- og ungdomsskole. Det vurderes samtidig utbedring av garderobe- og toalettforhold for personalet der dette er mulig innenfor skolebyggenes areal og innenfor rammen avsatt til formålet i handlingsplan og budsjett Ved Grålum og Hannestad barneskoler tas det forbehold om at slik utbedring av arbeidsplasser ikke kommer i konflikt med framtidige utbyggingstiltak som avklares gjennom sak om skoler i vest.» På bakgrunn av handlingsplanen og vedtak gjort i utvalg for kultur og oppvekst , har det vært gjennomført en vurdering av bygningsmessig tilstand, investerings- og vedlikeholdsbehov av de fire skolene Tindlund barneskole, Hannestad barneskole, Grålum barneskole og Tindlund ungdomsskole. Tilstanden ved Grålum ungdomsskole er ikke vurdert da skolen er under ti år gammel. Det ble i bystyret 12. oktober 2017 bestemt at Sarpsborg kommune skulle kjøpe eiendom på Opstad, Klevaveien 49A, med tilhørende festetomt. Tomten utgjør ca 46 mål og er avsatt til framtidig offentlig eller privat tjenesteyting. Tomten er innenfor planområdet for kommunedelplan for Inter City. En eventuell trasé i dette området vil gå i tunnel. Tomten vil kunne romme en ny ungdomsskole. Per i dag har kommunen følgende skoler i vest med elevtall og kapasitet tall per 4. september 2017 Skole Kapasitet Kapasitet uten Elevtall Prognose 2026 paviljonger Grålum barneskole Hannestad barneskole Tindlund barneskole Grålum 400 * ungdomsskole Tindlund ungdomsskole Grålum barneskole har i dag fire klasserom i paviljonger. Tindlund barneskole har seks klasserom og seks grupperom i paviljonger * Skolen er bygget for 360 elever, men nettoarealet ligger over Sarpsborg kommunes arealnorm som er 2691 m² for denne skoletypen. Siden basene inneholder mange grupperom og formidlingsrom, kan det forsvares å beregne kapasitet ut fra 2,1 m² pr elev i det åpne læringsarealet (fratrukket 20 % trafikkareal ). Med en slik beregning vil skolen ha kapasitet til å ta imot ca. 400 elever. (Kommunedelplan skolekapasitet og skolestruktur ) 7

8 SAKSOPPLYSNINGER Prognosene viser at elevtallet vil øke i vest. Dette er et pressområde hvor det er vanskelig å beregne hvor stor økningen vil bli. De prognosene som er utarbeidet, viser at det totalt i perioden frem til 2026, vil bli en økning på 166 elever på barneskolene (Grålum 44, Hannestad 28 og Tindlund 94) og en økning på 71 elever på ungdomsskolene (Grålum U -6 og Tindlund U 77). For å kunne avlaste Kruseløkka ungdomsskole i sentrum, er det behov for å øke kapasiteten mer enn prognosene tilsier. Kruseløkka ungdomsskole har i dag nådd kapasitetsgrensen. Det forventes ikke økning i prognoseperioden, men elevtallet ved skolen bør reduseres for å øke fleksibiliteten. I tillegg har skolen dårlige arbeidsforhold for lærerne og liten kapasitet til kroppsøving. Nedenfor følger en gjennomgang av tilstand og muligheter ved de fem skolene, basert på tilstandsanalysene og andre fakta. Tilstandsanalysene tar kun for seg bygningsmessig tilstand og sier ikke noe om mulighet for å drive opplæring i henhold til nye metoder og mål i Kunnskapsløftet. Behov for arbeidsplasser for lærere er basert på rapporten fra Østre linje arkitektur og landskap som ble utarbeidet i Grålum barneskole: Tilstandsvurderingen sier at bygningsmassen er gammel og slitt, selv om det er foretatt innvendig oppgradering. Den eldste delen har problemer med svikt/brudd i etasjeskiller og fuktinntrengning i vegger. Dette bygget anses å ha nådd sin forventede levealder og reparasjon anses ikke økonomisk forsvarlig. Feilen er ikke av en slik karakter at det må settes inn strakstiltak for utbedring, men den bør utbedres i løpet av en fem års periode. I løpet av denne perioden bør deler av bygningsmassen bli vurdert erstattet av et nytt bygg. Dette kan også omfatte paviljongene Skolekretsen til Grålum barneskole er et område hvor det forventes en økning av elever frem til Det ser imidlertid ut til at skolen har kapasitet til den forventede økningen. Grålum barneskole er en tradisjonell barneskole med små klasserom og få grupperom. Med et nyere og mer fleksibelt bygg vil det også kunne være mulig å utnytte arealene bedre og dermed ta imot flere elever enn det som er forventet innenfor perioden. Selv om det er tillatt å bygge en større skole på tomta, vil normen for uteareal per elev være en begrensende faktor. Miljørettet helsevern har en norm på 50 m2 per elev som vil gjelde ved et nytt bygg. Sarpsborg kommune eier noe areal i direkte tilknytning til Grålum barneskole og Grålum ungdomsskole. Dersom dette arealet fordeles på barne- og ungdomskolen, vil det være mulig å øke elevtallet ytterligere og likevel ivareta normen for uteareal. Skolen har per i dag ikke gode nok arbeidsforhold for lærerne, men dette kan til en viss grad tilpasses innenfor eksisterende areal. Det er avsatt midler til dette i HP Hannestad barneskole: Tilstandsvurderingen viser at skolen har en relativt god standard. Det har vært gjennomført regelmessig vedlikehold, men noe arbeid gjenstår. Det er vurdert muligheter for å gjøre interne rokkeringer for å kunne utnytte skolens areal bedre. Tilpasning av skolen ved bruk av de avsatte midlene (HP og vedtak i Bystyret ) til arbeidsplasser og kapasitetstiltak skole, vil gjøre at skolen vil kunne imøtekomme forventet elevøkning på kort sikt. Skolen har ikke kapasitet til å ta i mot elever utover eget inntaksområde. Hannestad barneskole er en tradisjonell skole med små klasserom og få grupperom. Dette gir liten mulighet til fleksible undervisningsmetoder. En 8

9 utvidelse av Hannestad barneskole har vært vurdert, men potensialet for utbyggingen vil kun gi større fleksibilitet og bedre læringsarealer. Skolen har per i dag ikke gode nok arbeidsforhold for lærerne, men dette kan tilpasses innenfor eksisterende areal. Tindlund barneskole: Tilstandsvurderingen viser at bygningsmassen er i relativt god stand og at det er foretatt jevnlig vedlikehold. Vedlikeholdsbehovet består i hovedsak av innvendig oppussing og rehabilitering av overflater. Hovedbygget til skolen har i dag kun ett toalettområde, som elevene må gå ut for å komme til. Skoleanlegget til Tindlund barneskole består av et hovedbygg og flere paviljonger og andre bygg. Det er en tradisjonell skole med ordinære klasserom. Dette gir liten mulighet til fleksible undervisningsmetoder og tilrettelegging for ulike grupper av elever og elever med spesielle behov. Kravet til tilpasset opplæring vil forsterkes og dette krever areal som er mer fleksible enn det skolebyggene har i dag. Skolen har per i dag ikke kapasitet til å ta i mot økning i elevmassen. En utvidelse av bygningsmassen er dermed helt nødvendig Skolen har dårlige arbeidsforhold for lærerne. Med flere elever og ny lærernorm, vil det bli behov for flere lærere og dermed arbeidsplasser. Det er ikke plass innenfor eksisterende areal til å utbedre arbeidsplassene. Grålum ungdomsskole: Tilstanden på Grålum ungdomsskole er ikke vurdert da skolen først ble tatt i bruk desember Den må derfor anses å være i god stand. Grålum ungdomsskole er en åpen skole fordelt på tre baser. Skolen har gode muligheter for fleksibel undervisning. Det er gode arbeidsforhold for lærerne på skolen. Det er ferdige tegninger for utvidelse av skolen med en base. Dette vil gi en økning på i overkant av 100 plasser. Tindlund ungdomsskole: Tilstandsvurderingen viser at bygningsmassen er i relativt god stand og at det er foretatt jevnlig vedlikehold. Vedlikeholdsbehovet består i hovedsak av innvendig oppussing og rehabilitering av overflater. Skolen har nok klasserom, men få grupperom til dagens elevtall. Ettersom de har bra med spesialisert læringsareal, oppnår de fleksibilitet i undervisningen ved bruk av disse når de ikke er i bruk til kjernefunksjonen. Skolen har nådd kapasitetsgrensen og med økt vekst er det behov for utvidelse av elevkapasiteten Skolen har relativt gode arbeidsforhold for lærene, men trenger større plass for å imøtekomme normen. PREMISSER Rådmannen vil med bakgrunn i tilstandsvurderingene og øvrig fakta legge følgende til grunn for det videre arbeidet: 9

10 a. Barneskolene i vest må samlet ha kapasitet til minimum elever. Grålum barneskole må kunne ha minimum 450 elever, Tindlund minimum 450 elever og Hannestad minimum 350 elever. For de resterende 100 kan skolegrensene tilpasses, men hovedtyngden av disse hører naturlig til Tindlund. b. Ungdomsskolene i vest må ha kapasitet til minimum 750 elever. Grålum ungdomsskole må kunne ha minst 350. Tindlund ungdomsskole, eventuelt en ny ungdomsskole på Opstad, må minimum kunne ha 300. For de resterende 100 kan skolegrensene tilpasses, men hovedtyngden av disse hører naturlig til Tindlund/Opstad. c. Hannestad barneskole får noe utvidet kapasitet og bedre arbeidsplasser for personalet gjennom tiltak innenfor eksisterende bygningsmasse. Skolen forventes å ha kapasitet til forventet elevtallsvekst i prognoseperioden fremt til 2026 innenfor den nåværende skolekretsen. Skolen bygges ikke ytterligere ut. d. Ved vurdering av alternativer for kapasitetsutvidelse skal paviljonger fases ut. e. Bygningsmassen skal generelt oppgraderes i samsvar med tilstandsanalysen. For Grålum barneskole innebærer dette at den eldste delen av skolen må erstattes med nybygg. ALTERNATIVER FOR ØKT KAPASITET a. Utvidelse av Tindlund barneskole og Tindlund ungdomsskole, For at skolene skal få den nødvendige kapasiteten, vil utvidelse av disse skolene kunne medføre et elevtall på rundt 950. Utearealet til skoleanlegget på Tindlund er lite i forhold til miljørettet helsevern sin norm på 50m2 per elev. Det er planer for ny firefelts vei mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Denne utvidelsen av veien vil komme til å ta av utearealet til Tindlund ungdomsskole. Området som vil bli berørt inneholder en fotballbane og parkering for de ansatte. Det er per i dag ca. 700 elever som benytter seg av idrettshallen og svømmehallen i skoletiden på Tindlund. Ved å øke elevtallet, vil det bli behov for mer kapasitet til kroppsøving enn det skoleanlegget har i dag. Dette vil også gå ut over utearealet som elevene kan benytte. Rådmannen anbefaler ikke at det jobbes videre med dette alternativet. b. Utvidelse av Tindlund barneskole, Grålum barneskole og Tindlund ungdomsskole Dersom deler av kapasitetsutvidelsen for barneskolen legges til Grålum, vil det samlede antall elever ved Tindlund-skolene kunne reduseres til rundt 850. Dette er 150 flere elever enn i dag og fortsatt et høyt elevtall for dette anlegget med tanke på uteareal. Alternativet vil medføre behov for mer arealer til kroppsøving. Alternativet nødvendiggjør også en forskyvning av elever fra Tindlund mot Hannestad og Grålum, som ikke vil være optimal ut fra hva som er naturlige skolegrenser. Rådmannen anbefaler ikke at det jobbes videre med dette alternativet. 10

11 c. Utvidelse av Tindlund barneskole og Grålum ungdomsskole, Alternativet forutsetter at Tindlund ungdomsskole videreføres som i dag. Som nevnt i punkt a, er tomten som er avsatt til Tindlund barneskole for liten til å imøtekomme normen fra miljørettet helsevern. En utvidelse av skolen og dermed mindre uteareal til elevene, er ikke ønskelig. En utvidelse av Grålum ungdomsskole vil kunne gi ca. 100 nye skoleplasser. Dette vil kunne være tilstrekkelig til å håndtere veksten innenfor perioden for prognosene (2026), men da må skolegrensene justeres ettersom økningen i perioden ligger innenfor skolegrensen til Tindlund ungdomsskole. En utvidelse vil kunne medføre at det blir nødvendig med alternative lokaler til skole i byggeperioden. Rådmannen mener det vil være vanskelig å få bygd ut Tindlund barneskole på en god måte så lenge Tindlund ungdomsskole skal bestå som nå. Rådmannen anbefaler at det ikke jobbes videre med dette alternativet. Utvidelse av Grålum ungdomsskole kan være en framtidig løsning for å håndtere ytterligere vekst på Grålum, Bjørnstad, Kalnes/Stikkaåsen, Brevik og Bakkeli. d. Utvidelse av Tindlund barneskole, Grålum barneskole og Grålum ungdomsskole Beskrivelsene for ungdomsskolen blir som for alternativ C. Det kan være mulig å utvide kapasiteten ved Grålum barneskole med rundt 100 elever. Det vil imidlertid fortsatt være behov for å bygge ut Tindlund barneskole. Alternativet nødvendiggjør også en forskyvning av elever fra Tindlund mot Hannestad og Grålum, som ikke vil være optimal ut fra hva som er naturlige skolegrenser. Selv om utbyggingen av Tindlund barneskole i dette alternativet blir noe redusert sammenlignet med C, vil det fortsatt være utfordrende å bygge ut skolen tilstrekkelig samtidig som Tindlund ungdomsskole består som i dag. Rådmannen anbefaler ikke at det jobbes videre med dette alternativet. e. Ny ungdomsskole på Opstad, omgjøring av skoleanlegget på Tindlund til barneskole Sarpsborg kommune kjøpte tomt på Opstad høsten 2017 med formål om å bygge skole - vedtak i Bystyret Denne tomten ligger i direkte tilknytning til Greåker videregående skole. Det er derfor naturlig at det planlegges for ny ungdomsskole der. Mulighetene for å bygge ut Tindlund barneskole på en god måte bedres betraktelig dersom det nåværende ungdomsskolebygget kan benyttes. En omdisponering av skoleanlegget på Tindlund til ren barneskole, vil gjøre at skolen kan håndtere veksten. Det vil gi elevene og lærerne bedre arbeids- og læringsarenaer. 11

12 Dette alternativet gjør det mulig å bygge ut kapasiteten på både barne- og ungdomsskolene i vest tilstrekkelig til å håndtere forventet vekst i elevtallet, og legge til rette for å håndtere ytterligere vekst. Økningen i kapasitet vil da også komme i det området der behovet er størst. Alternativet innebærer også at kommunen vil få to forholdsvis nye ungdomsskoler i vest, som er godt tilrettelagt for fleksibel og moderne undervisning. Rådmannen vil også peke på andre fordeler med dette alternativet utover å sikre tilstrekkelig elevkapasitet og gode pedagogiske arenaer: Det har de siste årene vært stort fokus på frafallet i den videregående opplæringen. I håp om å redusere dette frafallet, har flere ungdomsskoler og videregående skoler startet et samarbeid skoler er også en nasjonal satsning hvor det skal være mer sammenheng gjennom det 13-årige skoleløpet. Det er i dag vanskelig for elever på ungdomsskolen å ta fag i den videregående skolen. Frem til i dag har det kun vært tilrettelagt for elever som har ønsket å ta fag innenfor generell studiespesialisering. Greåker videregående skole er en kombinert skole. Med et slikt samarbeid vil muligheten for mer praktisk tilrettelegging mot yrkesfag økes, og det er her frafallet er størst. For elever som trenger større utfordringer, vil det være mulig å følge undervisning i videregående skole innenfor enkelte fag. Yrkesfagene, musikk, dans og drama vil også bli mer synlige for elevene. Det er per i dag for liten kapasitet i idrettsanleggene i Sarpsborg kommune. Ved ny skole vil det bli behov for ny idrettshall som vil være tilgjengelig for innbyggerne i kommunen etter skoletid. Fylkeskommunen er allerede i gang med planlegging av ny idrettshall til Greåker videregående skole. Et samarbeid med Fylkeskommunen vedrørende bygging av felles idrettsanlegg, kan gi økonomiske fordeler. Sarpsborg kommune har i dag forsterkede skoleavdelinger på Maren Juel og Regnbuen. Det er stort press på disse avdelingene da det har vært stor tilflytting av elever med store bistandsbehov. Både Maren Juel og Regnbuen har nådd kapasitetsgrensene. Dersom det kun blir barneskole på Tindlund vil anlegget også kunne romme en forsterket avdeling dersom det vurderes å være behov for dette. Rådmannen anbefaler at alternativet med ny ungdomsskole på Opstad og omgjøring av skoleanlegget på Tindlund til barneskole legges til grunn for det videre arbeidet med utvidelse av skolekapasiteten i vest. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i budsjett og handlingsplan bevilget og avsatt totalt 267 mill. kr til økt skolekapasitet i vest, hvorav om lag 27 mill. kr er påløpt til kjøp av tomt ved Opstad. Det er ikke budsjettert med økte kostnader til forvaltning drift og vedlikehold. Etablering av et ungdomsskolebygg på 550 elever er foreløpig estimert til å kunne beløpe seg til ca 300 mill. kr. inkl. arealer for kroppsøving tilsvarende en håndballbane. Usikkerheten er anslått til -15 % /+30 %. Økte kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold vil utgjøre ca. 8 mill. kr årlig. Gjennomsnittlige årlige økte renter og avdrag de fire første årene vil utgjøre om lag 14,5 mill. kr, ved 3,5 % rente og 40 års avdragstid. Det vil i tillegg påløpe utgifter i forbindelse med en omgjøring av skoleanlegget på Tindlund til ren barneskole. Et interkommunalt samarbeid om felles idrettshall på Opstad må evt. utredes og bevilges i samarbeid med fylkeskommunen. 12

13 Miljø: Folkehelse: Rådmannens anbefaling: Alternativ med ny ungdomsskole på Opstad samt omgjøring av skoleanlegget på Tindlund til barneskole, legges til grunn i det videre arbeidet. Det jobbes videre med å konkretisere konsept, arealbehov og kostnader for ny ungdomsskole, herunder mulighet for samarbeid med Østfold Fylkeskommune om arealer for kroppsøving. Sak om endelig valg av alternativ forelegges bystyret våren

14 3/18 Navn på nye veier ved Langemyr, Bodalsjordet og Roligheten Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Birgitte Dahlstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Frank Schander, matrikkelkoordinator Byggesak, landbruk og kart Rådmannens innstilling: Fem veier avmerket i vedlagte kartutsnitt gis følgende navn: Stormyrveien Torvstien Bodalsjordet Fromholtsmyra Rolighetssløyfa Vedlegg: Kartutsnitt (3 stk.) Sammendrag: Det skal fastsettes navn på i alt fem veier, to i området Langemyr i Tune, to ved Bodalsjordet og et ved Roligheten på Hafslund. Forslag er innhentet fra blant annet de lokale historielagene og vurdert av rådmannen. Det anbefales at veiene gis følgende navn. - Stormyrveien - Torvstien - Bodalsjordet - Fromholtsmyra - Rolighetssløyfa Utredning: Sarpsborg kommune skal navnsette i alt fem veier, ferdige eller under bygging. De lokale historielagene Tune og Skjeberg historielag har uttalt seg om veiene i sine områder og kommet med forslag på veinavn. Navneforslagene er etter rådmannens oppfatning gode. De bygger på lokale navnetradisjoner og/eller stedets natur og kulturforhold. Rådmannen støtter de innkomne forslagene. Vurdering av nye veinavn: To navn på veier i området Langemyr i Tune: - Gjennom boligbebyggelse (under bygging) ved Langemyr, Tune, retning øst vest. Navnet «Langemyrveien» kan ikke brukes, da det allerede fins en vei ved dette navn, uten tilknytningsmulighet, lenger nord. Tune historielags forslag: «Stormyrveien». (Kart 1) - Samme sted, retning nord sør. De to veiene knyttes sammen i et kryss i nordøst: Tune historielags forslag: «Torvstien». (Kart 1) 14

15 Navneforslagene fra Tune historielag bygger på at det er eller har vært mye myrlende i området, og det har vært mye uttak av torv i myra. Rådmannen anbefaler disse forslagene. To navn på veier ved Sandbakken Bodalsjordet: - Veien knytter som forlengelse i sørøst til Fromholts vei, og i nordvest til Bodals vei (kryss). Skjeberg historielags forslag: Ingen forslag. (Kart 2) Rådmannen foreslår navnet «Bodalsjordet». Dette er allerede uformelt tatt i bruk av byggefirmaet på stedet. Navnet gir god stedsidentifikasjon. - En stikkvei som tar av til høyre fra «Bodalsjordet», noen meter før Fromholts vei, Skjeberg historielags forslag: «Fromholtsmyra». Terrenget var tidligere myrlendt, og heter «Myra» på folkemunne. (Kart 2) Byggefirmaet har uformelt tatt i bruk navnet «Fromholttunet». Rådmannen anser begge navnene som gode alternativer, men anbefaler «Fromholtsmyra». Navn på vei ved Roligheten på Hafslund - En liten sløyfevei, lagt opp med to utkjørsler, er lagt til ved en gårdsvei opp til gården Helle, ved Roligheten gård på Hafslund. Skjeberg historielags forslag: «Rolighetssløyfa». Forslaget gir god stedsidentifikasjon. (Kart. Rådmannen anbefaler dette. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen ut over budsjett. Miljø: Ingen på fysisk miljø. Folkehelse: Stedsnavn og veinavn knytter mennesker til de områder de bor i og bruker. Strategiske valg er veinavn er viktig for å ivareta befolkningens tilhørighet til et område. Veinavnsarbeidet er også viktig med tanke på fremkommelighet for nødetater og skaper trygghet for beboere i de aktuelle områder. På denne måten har veinavnarbeidet en indirekte innvirkning på befolkningens levekår og folkehelse. 15

16 4/18 Nytt navn på plass i Sarpsborg sentrum - Asbjørn Halvorsens plass. Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Birgitte Dahlstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Tommy Fredh, kommuneområde teknisk. Rådmannens innstilling: Navnet på nåværende Haralds plass endres til Asbjørn Halvorsens plass. Vedlegg: Kartutsnitt Haralds plass Avtale om minnesmerket over Asbjørn Halvorsen Sammendrag: Det er enighet om at en byste av fotballspiller, idrettsorganisator og motstandsmann Asbjørn Halvorsen skal plasseres på nåværende Haralds plass i Sarpsborg sentrum. Rådmannen foreslår ut fra dette at plassen endrer navn til Asbjørn Halvorsens plass. Utredning: Bakgrunn Sarpsborg Fotballklubb (SFK) tok i søknad datert initiativ til å reise minnesmerket og søke Sarpsborg kommune om økonomisk støtte til bysten av Asbjørn Halvorsen Sarping og Norges største fotballpersonlighet. Formannskapet behandlet søknaden og fattet følgende vedtak: 1. Minnesmerke over Asbjørn Halvorsen reises på kommunal grunn dersom det oppnås enighet mellom kommunen ved rådmannen og Sarpsborg Fotballklubb om en egnet plassering. Det tas forbehold om at prosjektet lar seg realisere innenfor det kostnadsanslaget og den finansieringen som er beskrevet. Det bevilges kr til prosjektet. Bevilgningen finansieres med kr fra formannskapets tilleggsbevilgningskonto og kr i gave. 2. Dersom det ikke oppnås enighet om plassering av minnesmerket på kommunal grunn innvilges Sarpsborg Fotballklubb et tilskudd på kr. til etablering av minnesmerket ved klubbens anlegg på Kurland. Tilskuddet utbetales når prosjektet er realisert. Bevilgningen finansieres ved bruk av formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Det ble i møte mellom Sarpsborg kommune og Sarpsborg fotballklubb enighet om midlertidig plassering på SFKs anlegg og en senere overføring til Haralds plass i sentrum. Videre var det enighet om at rådmannen skal foreslå endring av plassens navn til «Asbjørn Halvorsens plass». 16

17 Dette er nedfelt i avtalen som regulerer ansvarsforholdet mellom partene i forbindelse med økonomi, midlertidig plassering og senere overføring til kommunen, med permanent plassering av minnesmerket, signert av Unni Skaar, Sarpsborg kommune og Pål Marthinsen, Sarpsborg Fotballklubb den Saksopplysninger Avtale om minnesmerket over Asbjørn Halvorsen (dok. 17/ ) sier som følger: Punkt 3. plassering av statuen. Minnesmerket får permanent plassering på Haralds plass så snart Pellygata og Haralds plass er ferdig oppgradert. Det er planlagt ferdig i Rådmannen fremmer sak om navneendring slik at plassen da får navnet Asbjørn Halvorsens plass. I forbindelse med forarbeidene til denne avtalen ble det sjekket ut at ingen, hverken næringsdrivende eller beboere, hadde gateadresse Harald plass. Navneendringen vil således ikke få uønskede praktiske konsekvenser for de som holder til der. Den nærmeste bussholdeplassen heter i dag Haralds plass og må følgelig skifte navn. Det tidligere navnet Harald plass er hentet fra den gamle kongen Harald Hårdråde, som ikke har noen tilknytning til Sarpsborg utover å være halvbror av Olav den hellige, byens grunnlegger. Det vil således ikke være lokalhistoriske hensyn å ta. Vurdering I prosessen med sak 101/17 ble Asbjørn Halvorsens liv og virke synliggjort. Det ble tydelig at Halvorsens innsats under andre verdenskrig og som foregangsmann i administrasjon og oppbygging av norsk idrett er en historie som bør formidles. Det oppsto da et ønske om å gi denne store personligheten en verdig plass i bybildet i Sarpsborg. Asbjørn Halvorsens navn er også kjent utenfor Norges grenser, blant annet i Hamburg der han var en av fotballagets store spillere. At Halvorsen får et minnesmerke og en egen plass i Sarpsborg kan derfor ha potensial til å sette Sarpsborg på kartet i en større sammenheng. Pellygata og Haralds plass skal oppgraderes i Det er oppnådd en felles forståelse om at man har funnet en plass i sentrum for bysten som er Asbjørn Halvorsen verdig. Når bysten lokaliseres dit, finner rådmannen det naturlig at plassen samtidig endrer navn til Asbjørn Halvorsens plass. Det vil også forsterke byens hyllest til Asbjørn Halvorsen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen Miljø: Navneendringen bidrar til ytterligere å forsterke oppgradering og byutvikling i området. Folkehelse: Det å løfte fram en betydelig sarping og rollemodell vil være viktig for stolthet og byidentitet til de som bor i Sarpsborg. Historien til Asbjørn Halvorsen vil formidles til dagens barn og unge i Sarpsborg. 17

18 5/18 Samarbeidsavtale mellom Sarpsborg kommune og Sarpsborg Musikkråd/Sarpsborg Kulturråd. Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Birgitte Dahlstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Samarbeidsavtalen mellom Sarpsborg musikkråd, Sarpsborg kulturråd og Sarpsborg kommune godkjennes. Vedlegg: Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor (Samarbeidsavtalen mellom KS og Frivillighet Norge, av ) Sammendrag: Det er utarbeidet en plattform for samspill og samarbeid mellom Frivillighet Norge og Kommunenes Sentralforbund (KS). Partene anbefaler organisasjoner på lokalt nivå og de enkelte kommuner til å etablere tilsvarende ordninger. Forslag til samarbeidsavtale mellom Sarpsborg musikkråd, Sarpsborg kulturråd og Sarpsborg kommune er utarbeidet i samarbeid med organisasjonene. Utredning: Det er utarbeidet en plattform for samspill og samarbeid mellom Frivillighet Norge og Kommunenes Sentralforbund (KS). Plattformen fastsetter prinsipper og handlinger for å styrke relasjonen mellom offentlig og frivillig sektor i Norge. Partene anbefaler organisasjoner på lokalt nivå og de enkelte kommuner til å etablere tilsvarende ordninger. Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale som skal definere samarbeidsformer og ansvarsfordeling i musikk- og kultursaker mellom Sarpsborg Musikkråd (SM), Sarpsborg kulturråd (SKR) og Sarpsborg kommune (SK). Avtalen er utarbeidet i samarbeid med organisasjonene. Hensikten med avtalen er: Styrke samspillet mellom Sarpsborg Musikkråd (SM), Sarpsborg Kulturråd (begge paraplyorganisasjoner i det frivillige kulturlivet) og Sarpsborg kommune. Bidra til å klargjøre viktige prinsipper for samarbeidet, samt gjensidige krav og forventninger. Skape forutsigbarhet for alle parter. Bidra til forståelse og respekt for hverandres synspunkter og arbeidsmåter. Styrke musikkens og kulturlivets betydning for Sarsborgsamfunnet. Sarpsborg Musikkråd (SM) er en paraplyorganisasjon for musikkorganisasjonene i Sarpsborg og har som hovedoppgave å jobbe for best mulig forhold for musikklivet. SM er et 18

19 lokalt organisasjonsledd av Østfold Musikkråd med ansvar for eget budsjett og egen administrasjon. Kontaktperson overfor kommunen er styreleder. Sarpsborg Kulturråd (SKR) er en paraplyorganisasjon for kulturlivet i Sarpsborg. Medlemmer i SKR er lag, foreninger, sammenslutninger, enkeltstående grupper og enkeltpersoner. SKR har som formål å være et rådgivende, påvirkende og visjonært organ for kulturen i Sarpsborg. SKR har ansvar for eget budsjett og egen administrasjon. Kontaktperson overfor kommunen er styreleder. Sarpsborg kommune har ansvar for utvikling og forvaltning på kulturområdet, herunder samarbeid med det frivillige kulturlivet i Sarpsborg. På idrettsområdet ble det etablert et fast samarbeid med Sarpsborg idrettsråd allerede i 1996, senere formalisert i en samarbeidsavtale mellom Sarpsborg idrettsråd og Sarpsborg kommune i 2012 ( sak 10/06956). Dette har vært positivt for dialog og samarbeid på idrettsområdet. Det er nå et ønske om å styrke og formalisere samarbeidet med det øvrige kulturlivet, paraplyorganisasjonene for de frivillige innen musikk- og kulturaktivitet. Bystyret vedtok i handlingsplan og årsbudsjett 2018 kr i årlig driftstøtte til henholdsvis Sarpsborg Musikkråd og Sarpsborg Kulturråd. Sentrale punkter i denne samarbeidsavtalen er: Samarbeid i utvikling av det lokale musikk- og kulturlivet. Samarbeid og kvalitetssikring i tilskuddsforvaltningen Legge til rette for medvirkning i kulturpolitiske prosesser Sikre informasjonsflyt og dialog partene i mellom. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Bystyret vedtok i handlingsplan og årsbudsjett 2018 kr i årlig driftstøtte til henholdsvis Sarpsborg Musikkråd og Sarpsborg Kulturråd. Eventuelle endringer i driftsstøtte til paraplyorganisasjonene avklares i forbindelse med handlingsplan- og budsjettprosessen. Miljø: Det er lagt vekt på økt samhandling og dialog med den lokale frivilligheten. Folkehelse: Et aktivt og levende kultur- og organisasjonsliv er av grunnleggende betydning for et aktivt og sunt lokalsamfunn. Positive aktivitetstilbud i fritid gir trivsel, tilhørighet og mestring og bidrar til god folkehelse i befolkningen. 19

20 6/18 Retningslinjer for tilskudd til medlems- og treningsavgift Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Karoline Andreassen Tandberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Innstillingssak. Rådmannens innstilling: Retningslinjene for ordningen Tilskudd til medlems- og treningsavgift vedtas. Ordningen vil ha søknadsfrist 15.mars og 15.september. Elektronisk søknadsskjema vil være åpent året rundt. Rådmannen gis fullmakt til å tildele tilskudd fra ordningen. Det avsettes kroner til tildeling i 2018 og til tildeling i Ordningen evalueres mot slutten av 2018 og utvalget orienteres om status i sitt siste møte i Vedlegg: 1. Forslag til retningslinjer for ordningen Tilskudd til trenings- og medlemsavgift Sammendrag: Saken fremmes for å vedta retningslinjer for ny tilskuddsordning rettet mot medlemmer i lag og foreninger i Sarpsborg kommune, som ikke har mulighet til å betale avgift for deltagelse. Bystyret har avsatt 1 mill. kr. til ordningen for 2018 og Ordningen foreslås kalt «Tilskudd til medlems- og treningsavgift». Vedlagte forslag til retningslinjer legger opp til at lag/forening skal stå som ansvarlig søker på vegne av medlem og gå god for at behovet for tilskudd er reelt. Utredning: Bakgrunn Bystyret vedtok under sak 40/17 å etablere en tilskuddsordning for medlems- og treningsavgift i lag og foreninger for barn og unge i familier med vedvarende lav inntekt som en forsøksordning i 2018 og Det ble satt av kr 1.mill.,- til tiltaket. Det finnes mange ulike tiltak rettet mot barn og unge fra lavinntektsfamilier. Flere kommuner har ordninger for å subsidiere deltakeravgift på idretts- og kulturaktivitet. 58 kommuner i Norge samarbeider med NAV, næringsliv og frivillig organisasjonsliv om ordningen som kalles Opplevelseskortet. Opplevelseskortet er et kort som gir barn og unge gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter. I Grorud bydel i Oslo har de en ordning for tilskudd til trenings- og medlemsavgift for barn og unge under 18 år. Grorud bydel budsjetterer med kr ,- i året til denne ordningen, som de nå har driftet i 2 år. Her søker organisasjonen eller laget sammen med deltager/familien om å få dekket deltakeravgift. Foreningen går sånn sett god for at deltaker/familien har et behov for å få subsidiert disse utgiftene. Det søkes for hvert enkelt 20

21 medlem, og utbetales en sum pr. søker. Det kreves ikke rapport og regnskap ved årsslutt. Ordningen er svært enkel og lavterskelpreget, noe som etter 2 år med drift viser seg å være en utfordring, ifølge saksbehandler. Ordningen har blitt veldig populær og i 2017 har Grorud hatt søknader for om lag kr ,-. Konsekvensen av dette har blitt at saksbehandler må gjøre prioriteringer blant søkerne, og med løpende frist har de endt opp med en «første mann til mølla»-ordning. Grorud har bevisst valgt ikke å ha en utpreget sosial profil på sin tilskuddsordning, nettopp for at ordningen skal være lavterskel og ikke kreve større dokumentasjon som for eksempel skattemelding eller andre attester som bekrefter at en søker kommer fra en «lavinntektshusholdning». Det kan fort bli stigmatiserende å bruke dette som kriterier for tilskudd, og kanskje også føre til at de som trenger en slik ordning ikke søker om støtte fordi de ikke ønsker å oppgi slik informasjon. Saksopplysninger Levekårsundersøkelsen fra 2014 viser at i 2012 var 12,2 % av Sarpsborgs befolkning som befant seg i kategorien lavinntektshusholdning. Dette tilsvarte ca personer. Dette tallet er litt høyere enn Østfold for øvrig og litt høyere enn landsgjennomsnittet (ref: Levekår i Sarpsborg 2014). I Ungdataundersøkelsen kommer det fram at andelen ungdommer som deltar i organisert aktivitet går jevnt nedover fra klasse, og faller enda mer fra vg1-vg3 (tall fra Ungdataundersøkelsen 2017). Under årets Ungdataundersøkelse deltok 85 % av Sarpsborg kommunes ungdom på ungdomsskoletrinnet. Flesteparten av ungdommene melder fra om at de opplever tilbud i nærmiljøet (idrettsanlegg, lokaler for å treffe venner, kulturtilbud og kollektivtilbud) som nokså bra. Hele 26 % melder fra om at de bruker størstedelen av kvelden på å spille onlinespill, og en stor andel sier de er med venner hjemme hos hverandre. Når det kommer til organiserte fritidsaktiviteter svarer 45 % at de har deltatt i organisert idrettsaktivitet 5 ganger eller mer den siste måneden. Kun 10 % oppgir at de har deltatt på kulturskole og i korps/kor/orkester mellom 3 og 5 ganger den siste måneden. Det er tydelig at det finnes et potensiale her. Idrettsrådet får ofte henvendelser fra NAV vedrørende familier/medlemmer som ikke har mulighet til å betale deltageravgifter, det samme informerer ulike foreninger innenfor idretten om. I Sarpsborg eier mange av idrettslagene arenaene sine selv, og har store utgifter til vedlikehold av disse. De er sånn sett avhengige av å få inn kontingentene fra medlemmene slik at regnestykket går opp. Dette har vært en utfordring for flere. Idrettsrådet påpekte videre en utfordring som de ønsker at rådmannen tar med i vurderingen; subsidierer man «inngangsbilletten» til deltagelse, enten det er medlems- eller treningsavgift, så kan det videre komme andre utgifter tilknyttet deltagelse som medlemmet ikke har mulighet til å dekke. Det være seg egenandeler ved reiser, innkjøp av utstyr mm. Medlemmet kan sånn sett ekskluderes fra aktivitet på grunn av andre utgifter og faktorer. Idrettsrådet, kulturrådet og musikkrådet har fått mulighet til å komme med innspill i prosessen med utarbeidelsen av retningslinjer for ordningen. Alle tre rådene forplikter seg, gjennom de nye samarbeidsavtalene med Sarpsborg kommune (som også behandles som egen sak i utvalgets møte ), til å være kontakt- og informasjonspunkt for folk som ønsker å vite mer om denne ordningen. Saken fremmes også for Flerkulturelt råd som orienteringssak

22 Vurdering Rådmannen ser at tilskuddsordningen vil kunne brukes til å stimulere til økt deltagelse, og sørge for at de som vanligvis ikke ville deltatt på grunn av økonomi nå får mulighet. Det er også et poeng at paraplyorganisasjonene og lag/foreninger vil kunne bruke ordningen i rekrutteringsøyemed. Det er åpenbart at ordningen har skapt økt interesse og deltagelse i Grorud, og potensialet for et lignende resultat i Sarpsborg er definitivt til stede. Rådmannen ser også idrettsrådets poeng med at andre utgifter enn medlems- og treningsavgift kan være et hinder for deltakelse, men mener likevel kommunens tilskuddsordning må begrenses til å dekke medlems- og treningsavgift. Et slikt tilskudd medfører uansett at de samlede utgiftene til deltakelse blir betydelig redusert. Det er usikkert hvor store kommunens samlede utbetalinger til ordningene vil bli. Rådmannen mener det bør avsettes kroner i 2018 og kroner i Blir utbetalingene lavere kan resterende midler benyttes til å forlenge ordningen. Rådmannen legger fram forslag til retningslinjer for tilskudd til medlems- og treningsavgift. Det kan søkes om tilskudd på maksimalt kroner pr. medlem. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Bystyret har satt av kr 1.mill. kr - i perioden til denne tilskuddsordningen. Rådmannen foreslår at det avsettes kroner til utbetaling av tilskudd i 2018 og kroner i Miljø: Ingen konsekvenser for miljø. Folkehelse: Ordningen skal være lavterskel og gi barn og unge som av økonomiske grunner ikke tidligere har kunne deltatt i organisert aktivitet, muligheten til å være aktive, enten det er innenfor idrett eller kultur. Ordningen vil bidra til økt folkehelse og aktivitet blant barn og unge i Sarpsborg. 22

23 7/18 Underveismelding - Strategier for Olavsdagene Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Guro Elise Berg Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Saksordførersak. Saksordfører: Grethe-Lise Lunde Ingerø (AP) Medsaksbehandlere: Lars-Erik Antonsen (enhet kultur), Patrycja Monika Korpalska (enhet økonomi) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Strategiene for Olavsdagene 2012 Diskusjonsnotat Nasjonaljubileum 2030 Fylkeskultursjefsamling Sammendrag: Bystyret vedtok at det skal utarbeides strategier for utvikling av Olavsfestivalen Strategiene skal ha fokus på infrastruktur, innhold, kommersiell kraft, samarbeidspartnere, innovasjon og økonomi. Vedtaket fra Bystyret omfatter kun Olavsfestivalen, men det er naturlig også å inkludere Olsok-feiring og pilegrimsleden i strategiarbeidet. Saken omhandler derfor strategier for Olavsdagene. Temaene som skal beskrives i strategiene vil være Olavsfestivalen, Kongsgården Olav, festivalarena inkl. permanent spilleområde, Storholmen, Olsok-feiring, Pilegrimsleden og historieformidling i skolen. Formålet med strategiene er å synliggjøre hvordan Olavsdagene kan bidra til vekst og utvikling innen kultur, reiseliv, folkehelse og næring. Aktuelle aktører og samarbeidspartnere har vært invitert inn til innspillsmøter for å avklare deres rolle og interesse for utvikling av Olavsdagene. Samtlige aktører ser et stort utviklingspotensial for både sin egen del og kulturlivet i Sarpsborg ved en videre langsiktig satsing på Olavsdagene. Det har i tillegg vært gjennomført et halvdagsseminar med utvalget for kultur og oppvekst hvor det var stor interesse for å bruke Olav og Olavsarven til å ta en plass regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Strategidokumentet for Olavsdagene skal ferdigstilles med grunnlag i fakta, innspill og vurderinger, for deretter å sendes ut på høring til aktuelle aktører og samarbeidspartnere. Rådmannen anbefaler at strategiene bygger på den tematiske strukturen foreslått av Stiklestad Nasjonale kultursenter SNK til Nasjonaljubileet Sarpsborg står beskrevet som hovedregion i Nasjonaljubileets oppstartsår i Rådmannen anbefaler å utarbeide en sak om hvordan oppstartsåret 2019 kan knyttes til Olavsdagene. 23

24 Utredning: Bakgrunn Olavsdagene har en lang tradisjon for å gjøre byens historie levende. Gjennom kulturarrangementer med fokus på vikingtid og middelalder, har Olavsdagene blitt en troverdig historieformidler og bidratt til å bygge identitet og stolthet lokalt og regionalt, samt stimulere lokale kunst- og kulturmiljøer. Olavsdagene har gjennom strategisk arbeid opparbeidet et solid fundament, og arrangerer i dag Olavsfestivalen og Olsok-feiring med stor publikumsappell. I 2012 ble strategiplanen «Olavsdagene veien videre» vedtatt. Siden den gang har Sarpsborg kommune jobbet målrettet, og kan i dag vise til gode resultater. Olavsfestivalen har vokst i både involverte aktører og antall publikummere, og Olsok-feiringen hadde sitt store høydepunkt i jubileumsåret Strategiene beskrev sju ulike mål hvor man i dag ser gode resultater: 1. Olavsdagene skal være en troverdig historieformidler av historiene som hendte i Sarpsborg. 2. Olavsdagene skal skape identitet og stolthet blant innbyggere i Sarpsborg kommune. 3. Olavsdagene skal forankres lokalt og bli en viktig del av Sarpsborgsamfunnet. 4. Olavsdagene skal skape unike kulturelle opplevelser av høy kunstnerisk kvalitet. 5. Olavsdagene skal være et kulturelt fyrtårn i det lokale kulturlandskapet. 6. Olavsdagene skal gi kunnskap og innsikt. 7. Olavsdagene skal samarbeide med aktører som kan bidra til å styrke festivalen. I strategiarbeidet fra 2012 ble det vedtatt et mandat for Olavdagene: Olavsdagene skal skape identitet, gi kunnskap og kulturelle opplevelser gjennom formidling av egen historie. Strategiplanen fra 2012 hadde som hovedfokus perioden frem til jubileumsåret For å kunne utvikle Olavsdagene videre nå er det behov for nye strategier. Både Olavsfestivalen og Olsok-feiringen har hatt en fin utvikling innenfor eksisterende rammer, men trenger langsiktighet for videre utvikling. Bystyret vedtok at strategier for utvikling av Olavsfestivalen behandles i forbindelse med handlingsplanprosess Rådmannen anbefaler at strategiene også omfatter Olsok-feiringen og pilegrimsleden, og at det da blir strategier for Olavsdagene. Strategiene omhandler perioden Statsbudsjettet 2017 slår fast at det er et nasjonaljubileum i 2030 da få datoer står så sterkt i Norgeshistorien som 29. juli Dette var dagen for slaget på Stiklestad og Olavs Haraldssons fall. Hendelsen fikk så dyptgående konsekvenser politisk, religiøst, rettsmessig og kulturelt at den beskrives som et nasjonalt vendepunkt. Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) har et særskilt ansvar i forberedelsen av jubileet. SNK har skissert to hovedambisjoner for jubileet i 2030 under overskriften «Nasjonaljubileet Norge i tusen år»: 1) å skape en nasjonal jubileumsmarkering som er inkluderende og samtidsrelevant. 2) å bruke anledningen til å arbeide for et nasjonalt kunnskapsløft knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, hva Norge er og hva Norge skal/bør være. 24