Disposisjon til forelesninger i sivilprosess

Transkript

1 Disposisjon til forelesninger i sivilprosess august 2018 kl i Storsalen Maria Astrup Hjort Oversikt Dag 1, 13. august 2018: Introduksjon til sivilprosessen Dag 2, 14. august 2018: Grunnleggende sivilprosessuelle hensyn og internasjonal påvirkning Dag 3, 15. august 2018: Grunnbegreper i sivilprosessen Dag 4, 16. august 2018: Prosessforutsetninger: Domsmyndighet, partsevne, prosessdyktighet, rettskrav, aktualitet og tilknytning Dag 5, 20. august 2018: Prosessforutsetninger: Rettskraft og litispendens Dag 6, 21. august 2018: Prosessforutsetninger: Mangelfulle prosesshandlinger og fravær, søksmålsfrister og rettsmiddelfrister, voldgift og selvdømme Dag 7, 22. august 2018: Rettens forhold til partenes prosesshandlinger Dag 8, 23. august 2018: Bevis Dag 9, 24. august 2018: Overprøving av rettsavgjørelser; anke, gjenåpning og oppfriskning Dag 10, 27. august 2018: Komplekse søksmål 1

2 1 Introduksjon til sivilprosessen 1.1 Introduksjon Om faget, læringskrav og forelesningsrekken. Ta med på forelesningene: Juridisk studentutvalgs Doms- og kjennelsessamling for 4. studieår, lovsamlingen 2017 eller særtrykk av tvisteloven og av domstolloven. 1.2 Forskjeller i pensumbøkene Hovedlitteratur, tre alternativer: - Anne Robberstad, Sivilprosess, 3. utgave 2015, hele boken, eller - Anne Robberstad, Sivilprosess, 4. utgave 2018, hele boken, eller - Inge Lorange Backer, 2015, hele boken med unntak av kapittel 24, I tillegg til - Jørgen Aall, Rettsstat og menneskerettigheter, 4. utgave 2015, kapittel 17.1, 17.2, , , og kapittel 18, eller - Erik Møse, Menneskerettigheter, 2002, kapittel og Hvorfor er det nødvendig å kunne sivilprosess? Demonstrert med et eksempel. 1.4 Forskjellen mellom materiell rett og prosessrett Materiell rett og prosessrett Materielle regler bestemmer innholdet av rettigheter og plikter, mens prosessuelle regler bestemmer saksbehandlingen for å få håndhevet disse rettighetene eller pliktene Materielle og prosessuelle elementer i prosessretten 1.5 Forskjeller og likheter mellom sivilprosess og straffeprosess Samme grunnstruktur: Dommer Part Part Straffeprosess: håndhevelsene av straffesaker Sivilprosess: Alle andre saker 2

3 1.6 Om de forskjellige domstolene - De alminnelige domstolene - Særdomstolene - Private domstoler - Internasjonale domstoler - Litt om alternativ tvisteløsning 1.7 Sivilprosessens fem faser - Den førprosessuelle fase - Den saksforberedende fase - Forhandlingsfasen - Domsfasen - Fasen for anke, rettskraft og tvangsfullbyrdelse 1.8 Oversikt over prosesslovene - Tvisteloven - Straffeprosessloven - Domstolloven - Tvangsfullbyrdelsesloven 1.9 Bli kjent med tvisteloven Sivilprosess som lovnært studium Tvistelovens struktur 1. del: Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger Generelle regler 2. del: Mekling og avklaring 3. del: Behandlingen i første instans 4. del: Generelle bestemmelser Generelle regler 5. del: Bevis Generelle regler 6. del: Rettsmidler 7. del: Midlertidig sikring 8. del: Særlige prosessformer (gruppesøksmål og tvangsvedtak) 9. del: Ikraftsetting og endringer i andre lover 1.10 Disponering av forelesningsrekken Struktur med 6 hovedpunkter: - Grunnleggende utgangspunkter (2 dager) - Prosessforutsetninger (3 dager) - Rettens forhold til partenes handlinger - Bevis - Overprøving av avgjørelser - Komplekse søksmål 3

4 2 Grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper og internasjonal påvirkning 2.1 Metodespørsmål i sivilprosessen 2.2 Hvorfor sivilprosessuelle prinsipper? 2.3 Sivilprosessens overordnede funksjoner - Den konfliktløsende funksjon. - Den rettsutviklende funksjon. - Den handlingsdirigerende funksjon 2.4 Sivilprosessens overordnede målsetninger - Målet om å få materielt riktige dommer - Målet om å respektere partenes autonomi - Målet om en konsentrert og hurtig saksbehandling - Målet om å likestille partene 2.5 Sivilprosessuelle prinsipper - Kontradiksjon - Disposisjons- og forhandlingsprinsippene - Muntlighet og bevisumiddelbarhet - Offentlighet - Domstolenes uavhengighet - Likebehandlingsprinsippet - Lekfolks deltakelse - Konsentrasjon og proporsjonalitet 2.6 Internasjonalisering av sivilprosessen Generelt om forholdet mellom norsk sivilprosess og folkeretten og tvl Luganokonvensjonen. 2.7 Menneskerettighetenes betydning for norsk sivilprosess Om aktuelle konvensjonsbestemmelser EMK art. 6, SP art. 14 og EMK art. 13 EMK art. 6 - Adgang til domstolene - Overprøving - Rett til domstolsbehandling - Uavhengighet og upartiskhet - Rettferdig rettergang - Avgjørelse innen rimelig tid 2.8 EØS-rettens betydning for norsk sivilprosess - Prinsippet om nasjonal prosessautonomi - Homogenitetsmålsetningen - Likebehandlingsprinsippet og effektivitetsprinsippet 4

5 3 Grunnbegreper i sivilprosessen 3.1 Betydningen av å kunne grunnbegrepene 3.2 Part, stedfortreder, prosessfullmektig og partshjelp Aktørene i prosessen Utgangspunktet er grunnstrukturen. Bare dommeren og partene er aktører i prosessen. Part Ulike partsbegreper: Den dagligdagse betydningen Det prosessuelle partsbegrep: Den som blir kalt part. Eks. tvl «angis som motpart». Det materielle partsbegrep: Den hvis rettigheter eller plikter avgjøres i saken. Eks. tvl «Partene har hovedansvaret for å sørge for bevisføring». Stedfortreder Tvl. 2-3, 2-4 og 2-5: Lovlige stedfortredere trer i stedet for parten, og kan agere som en part. Prosessfullmektig Prosessfullmektig og advokat er synonymt. Tvl. 3-1 (3). Vedkommende er fullmektig, og trer ikke i partens sted. Egentlig ikke en av prosessens aktører. Prosessfullmektigens kompetanse, tvl I mange tilfeller vil «part» kunne leses som «parten eller prosessfullmektigen». Partshjelp Regulert i tvl For å sikre at partshjelpere skal kunne idømmes eventuelle sakskostnader, må partshjelperen ha partsevne og prosessdyktighet, tvl (3). 3.3 Dom, kjennelse, beslutning Dom Tvl (1). Avgjørelse som tar stilling til det materielle kravet i saken. Tradisjonell oppdeling: fastsettelsesdom, fullbyrdelsesdom og rettsendringsdom. Kjennelse Tvl (2). Avgjørelse som tar stilling til prosessuelle spørsmål i saken. Tradisjonell oppdeling: avvisningskjennelser, hevningskjennelser og prosessledende kjennelser. Beslutning Tvl (3). En restkategori. Alle avgjørelser som tar stilling til prosessuelle spørsmål i saken, men som ikke treffes ved kjennelse, skal treffes som beslutning. 5

6 3.4 Prosesshandling Uttrykket prosesshandlinger omfatter i prinsippet all opptreden av partene overfor retten i saken. 3.5 Krav, påstand og påstandsgrunnlag Krav Det materielle kravbegrepet er gitt flere forskjellige betegnelser, blant annet "søksmålsgjenstand", "rettskrav" (begge i 1-3), og "rettsforhold" ( 19-6). Prosessuelle krav er krav som har med saksbehandlingen å gjøre. Betydningen av å skille mellom materielle og prosessuelle krav. Påstand Forlangende om dom av et bestemt innhold, altså det kravet munner ut i. Tvl. 9-2 (2) c) «det domsresultat saksøkeren krever». Påstandsgrunnlag Tvl (1) «[ ] Påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på». 4 Prosessforutsetninger; saklig og stedlig domsmyndighet, partsevne og prosessdyktighet, rettskrav, aktualitet og tilknytning 4.1 Introduksjon Prosessforutsetninger Prosessforutsetninger /avvisningsgrunner/søksmålsvilkår Domstolen vurderer først om prosessforutsetningene er tilstede, før den ser på sakens realitet. Liste over prosessforutsetningene 1. Saklig og stedlig domsmyndighet 2. Partsevne og prosessdyktighet 3. Rettskrav, aktualitet og tilknytning 4. Rettskraft og litispendens 5. Mangelfulle prosesshandlinger og fravær 6. Søksmålsfrister og rettsmiddelfrister 7. Voldgift og selvdømme, voldgiftl Saklig/funksjonell og stedlig domsmyndighet Domstolens saklige kompetanse Tvl. kap. 4 del I. Saken må starte på rett sted i domstolshierarkiet. Kravet til forliksrådsbehandling, tvl I noen tilfeller krav om administrativ klage. Domstolens stedlige kompetanse (Verneting) Tvl. kap. 4 del II. Saken må anlegges rett sted i landet. Alminnelig verneting og verneting som kan velges av saksøkeren. Avtalt verneting. Luganokonvensjonen 6

7 4.3 Partsevne og prosessdyktighet Partsevne Evnen til å være part i saken og innta posisjonen som saksøker eller saksøkt. Alminnelig partsevne, tvl. 2-1 (1): Fysiske personer, offentlige rettssubjekter og private personer Relativ partsevne, tvl. 2-2 (2): Sammenslutninger. Partsevne gis etter «en samlet vurdering» av sammenslutningens organisasjonsform, styre, medlemskapsordning, økonomiske midler, formål og hva søksmålet gjelder. Prosessdyktighet Evnen til selv å opptre i en rettssak, tvl Enhver voksen, normal person er prosessdyktig. Prosessudyktige kan få oppnevnt stedfortreder, tvl. 2-3, 2-4 og 2-5 Prosessudyktighet ved prosessmisbruk, tvl. 2-2 (5). Rt s Rettskrav, aktualitet og tilknytning Rettskrav Tvl. 1-3 (1). Kan kravet underbygges av rettsregler? Gjelder søksmålet plikt til å foreta seg noe, å få fastslått at en av partene er berettiget eller forpliktet til å foreta en bestemt handling? Knytter beslutningen seg til gyldighet eller ugyldighet av en beslutning? Er det en rettstvist eller en interessekonflikt? Om pretensjoner. Tar man stilling til et prosessuelt eller materielt spørsmål? Ved saksanlegg skal retten bygge på men ikke ta stilling til partenes pretensjoner om de materielle spørsmål. Generelt om aktualitet og tilknytning Tvl. 1-3 (2). Felles vurdering av vilkårene. Har parten «et reelt behov for å få kravet avgjort»? Tidligere omtalt som rettslig interesse. Aktualitet Fra Ot.prp. nr. 51 ( ) s. 365: «Avgjørelsen må ha betydning for saksøkerens rettsstilling». Det er krav om en eksisterende aktualitet. Om aktualitet knyttet til fortidige og fremtidige rettsforhold. Særlig om saker om menneskerettighetsbrudd. Tilknytning Om saksøkers tilknytning til kravet. Er det snakk om ens eget krav, altså en subjektiv rettighet, er vilkåret alltid oppfylt. Saker om andres krav: Tvl En vurdering av hva slags interesse det er snakk om, hvor sterk interessen er og hvor nær parten er til å fremme kravet. Kan det tenkes andre som er nærmere til å fremme kravet? Passiv søksmålskompetanse er motparten den rette til å bli saksøkt? 7

8 5 Prosessforutsetninger; Rettskraft og litispendens 5.1 Introduksjon Flere forskjellige virkninger av en avgjørelse: faktisk virkning, virkning som tvangsgrunnlag, prejudikatsvirkning, bevisvirkning og rettskraftvirkning. 5.2 Introduksjon til rettskraft Hva er rettskraft? Rettskraft innebærer at et krav er endelig avgjort. Ny domstolsbehandling av samme krav skal avvises og resultatet skal legges til grunn i en rettssak mellom samme parter om et annet krav. Begrunnelser for rettskraft: Innrettelseshensyn, trygghet for oppnådd posisjon, økt sannsynlighet for materielt riktig resultat. Påvirker betydningen av rettspraksis. Rettslig regulering Rettskraft er regulert i kapittel 19, romertall V, de siste tre bestemmelser: Litispendens Av latin, lis, «tvist» og pendere, «henge», altså at en sak verserer for en domstol Tvl (1): «Reises det ny sak mellom samme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand, skal retten avvise den». Parallelle søksmål ville vært en unødvendig belastning for både domstolsapparatet og sakens parter, og de kan skape fare for motstridende eller doble dommer. 5.4 Tre dikotomier (begrepspar) Introduksjon Tre dikotomier: Formell/materiell rettskraft, negativ/positiv rettskraft og subjektiv/objektiv rettskraft. Dikotomiene beskriver ulike sider ved rettskraften. Formell rettskraft Formell rettskraft brukes dels om en egenskap dommen får på et bestemt tidspunkt, og dels om tidspunktet selv. Tvl Materiell rettskraft Materiell rettskraft betegner rettskraftens virkninger, altså det at dommen ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. Negativ rettskraft, Avvisningsreglen Rettskraftens negative virkning består i at ny sak om samme krav skal avvises. Dette blir gjerne omtalt som avvisningsregelen. Tvl (3). Positiv rettskraft Rettskraftens positive virkning består i at dommens resultat skal legges til grunn i senere rettssaker. Tvl (2). 8

9 Subjektiv rettskraft Subjektiv rettskraft handler om hvem dommen er rettskraftig for. Tvl (1) første pkt. Avledet subjektiv rettskraft. Utvidelse av den subjektive rettskraften i (1) annet pkt. Objektiv rettskraft, Identitetsspørsmålet Rettskraftens objektive side handler om hva som er avgjort ved dommen. Dette blir gjerne omtalt som identitetsspørsmålet. Mer om dette nedenfor. 5.5 Metoder for å skille mellom ett og flere krav En både praktisk og rettslig problemstilling knyttet til objektiv rettskraft: Er det kravet som er reist i sak nr. 2 det samme som ble avgjort i sak nr. 1, eller er det et annet krav? Tvl (1) En anke kan gjelde krav som er avgjort ved den avgjørelse som ankes. Figur 1: Vilkår Krav Rettsfølge Figur 2: Vilkår 1 Rettsfølge 1 Vilkår 2 Krav Rettsfølge 2 Vilkår 3 Rettsfølge 3 Rettsfølgemetoden Har krav nr. 1 og krav nr. 2 har samme rettsfølge? Grunnlagsmetoden Er vilkårene for krav nr. 1 og 2 er like? Faktummetoden Er de faktiske forholdene like? Kravtypemetoden Gjelder sakene samme type krav? Oppsummering Retten finner frem til den metoden som mest anvendelig i det enkelte tilfelle, og kombinerer gjerne metodene. 9

10 5.6 Rettskraftens grenser Midler mot rettskraft Hvilke muligheter har partene for å få kravet behandlet på nytt? Nye opplysninger Senere faktaopplysninger kan danne nye krav. Facta supervenientes. Forholdet mellom rettskraft og gjenåpning Gjenåpning som sikkerhetsventil når ankemulighetene er utløpt. Det må komme nye opplysninger i saken som forelå på tidspunktet for avgjørelsen. 6 Prosessforutsetninger; Mangelfulle prosesshandlinger og fravær, søksmålsfrister og rettsmiddelfrister, voldgift og selvdømme 6.1 Introduksjon Absolutte og relative prosessforutsetninger Dstl. 36 (1). Voldgift og selvdømme er relative prosessforutsetninger. Prosessforutsetninger som kan avhjelpes og prosessforutsetninger som ikke kan avhjelpes Mangelfulle prosesshandlinger og fravær kan avhjelpes. I noen tilfeller kan også søksmålsfrister og rettsmiddelfrister også avhjelpes. 6.2 Mangelfulle prosesshandlinger og fravær Mangelfulle prosesshandlinger Mulighet for retting, tvl Avvisning og fraværsdom Ulike reaksjoner for saksøker og saksøkte. Tvl og Fravær Møtefravær. Tvl Gyldig fravær, jf. 13-4, er ikke fravær. Fristoversitting. Tvl Oppfriskning Forutsetning for fravær er at det ikke gis oppfriskning. Oppfriskning er altså rettsmiddelet mot avgjørelser etter 16-9 og 16-10, se Vilkår for oppfriskning: Tvl Søksmålsfrister og rettsmiddelfrister Søksmålsfrister Lovbestemte frister for hvor sent et søksmål kan anlegges. Regulert i særlovgivningen, eksempelvis aksjeloven 5-23, husleieloven 9-8 (1) og arbeidsmiljøloven 17-4 (1). Rettsmiddelfrister Rettsmiddel mot avgjørelse i forliksrådet: Stevning til tingretten, tvl Fristen for anke, tvl

11 6.4 Voldgift og selvdømme Voldgift En tvisteløsningsform der partene selv avtaler hvem som skal avgjøre tvisten og hvordan den skal foregå. Avgjørelsene blir vanligvis ikke offentliggjort. En avtale om voldgift stenger for behandling i den alminnelige domstolen dersom avtalen blir påberopt, jf. voldgiftsloven 7 (1) og tvl. 9-2 (2) g). Selvdømme En avtale mellom partene om å løse en tvist på egenhånd. Tvl. 9-2 (2) g). 6.5 Generell oppsummering om prosessforutsetninger Når må prosessforutsetningene foreligge? Prosessforutsetningene må foreligge ved saksanlegg og være tilstede under behandlingen av saken. Rettens avgjørelse av avvisningsspørsmålet Partenes manglende rådighet over absolutte prosessforutsetninger. Rettens plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst, tvl (2). Kan det tenkes frifinnelse istedenfor avvisning i noen tilfeller? 7 Rettens forhold til partenes prosesshandlinger 7.1 Introduksjon Disposisjonsprinsippet og forhandlingsprinsippet. Oversikt over tvisteloven kapittel Tvl Krav Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken, jf. tvl (1). Hva er samme krav? Påstand Avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstander partene har nedlagt, jf. tvl (1). Om utforming av påstand. Påstandsgrunnlag Retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt, jf. tvl (1). Påstandsgrunnlag er synonymt med anførsler og rettsfakta. Bevisfakta Tvl sier ingenting om bevisfakta og retten er ikke bundet av de bevisfakta partene har anført. 11

12 7.3 Praktiske eksempler på rettens forhold til partenes prosesshandlinger Båtuhellet Marte Kirkerud: Krav [HVA] Påstand [HVORDAN] Påstandsgrunnlag / Anførsler/ rettsfakta [HVORFOR] Bevisfakta [BAKGRUNN] Peder Ås: Den kommunale parken Marte Kirkerud: Krav [HVA] Påstand [HVORDAN] Påstandsgrunnlag / Anførsler/ rettsfakta [HVORFOR] Bevisfakta [BAKGRUNN] Peder Ås: 7.4 Rettens veiledningsplikt Retten kan og bør drive veiledning (materiell prosessledelse), men uten at det kommer i konflikt med rettens upartiskhet, tvl Retten kan også selv ta initiativ til ny bevisførsel, jf. tvl (2). 7.5 Aktiv saksstyring Retten skal ta avgjørelser om sakens fremdrift, omfang og behandlingsmåte, slik at saken konsentreres om de sentrale og omtvistede spørsmål, og behandlingen tilpasses betydningen av tvisten, tvl og Betydningen av å skille mellom begrepene Retten er avhengig av å kunne identifisere partenes krav, påstand og påstandsgrunnlag blant annet for å gi veiledning, vurdere endringer og vurdere spørsmålet om rettskraft. 12

13 8 Bevis 8.1 Introduksjon Bevisreglenes anvendelsesområde. Tvistelovens femte del Bevis. Skillet mellom dispositive og indispositive saker. Om de forskjellig bevismidlene. 8.2 Bevistilgang Utgangspunktet: Partenes sannhets- og opplysningsplikt, tvl. 21-4, i konflikt med disposisjonsprinsippet. Behov for bevistilgang bare dersom man ikke har hånd om beviset. To-trinnsrakett: Først bevistilgang og deretter bevisføring. Fremgangsmåter for å tilgang til bevis: Bevisrådighetsstillelse, bevisopptak eller bevissikring. Tilgang til realbevis, men ikke partenes forklaringer, vitneforklaringer eller sakkyndigbevis. 8.3 Bevisføring Prinsippet om fri bevisvurdering Begrensninger i bevisføringsretten gjennom: - Bevisforbud og bevisfritak - Bevisavskjæring etter tvl eller Bevisbedømmelse Prinsippet om fri bevisbedømmelse Bevistema: De faktiske forhold som i det enkelte tilfelle skal bevises. Beviskrav Hvilke kriterier resultatet av bevisvurderingen skal oppfylle for at retten skal legge det til grunn. Hvor sterkt må et faktum må bevises? Overvektsprinsippet: Dommeren skal legge til grunn det faktum som er mest eller overveiende sannsynlig. Bevisbyrde Bevisbyrden angir hvem tvil om hvorvidt beviskravet er oppfylt, skal gå ut over. At en part har bevisbyrden, vil si at tvil om faktum vil ramme denne parten. 9 Overprøving av rettsavgjørelser 9.1 Introduksjon Læringskrav og pensumsituasjon. Avgjørelser av vesentlig betydning skal kunne overprøves, tvl. 1-1 (2) siste strekpunkt. 9.2 Overprøving Tvisteloven sjette del Rettsmidler Kort om lovens struktur. Rettsmidler for å få prøvd en avgjørelse - Anke: Prøving av underinstansens avgjørelser. Ordinært rettsmiddel. - Gjenåpning: Rettsmiddel mot rettskraftige avgjørelser, jf (1). Ekstraordinært rettsmiddel. - Oppfriskning, tvl Ordinært rettsmiddel. 13

14 Omprøving eller overprøving? Skille mellom fullstendig ny behandling av saken (omprøving) og en mer begrenset prøving av den delen av underinstansens avgjørelse som er angrepet (overprøving). Overprøving finner sted bare ved anke og ikke ved gjenåpning og oppfriskning. 9.3 Rettsavgjørelser Generelt begrep som favner både dommer, kjennelser og beslutninger. 9.4 Forskjell mellom anke over dom og anke over kjennelser eller beslutninger - Ankekompetanse - Behandlingsform - Tidspunkt for anke - Ankegrunn 9.5 Anke over dommer Ankerett, ankesum, ankegebyr, ankefrist og partsstilling Skille mellom anke, motanke og aksessorisk motanke, dvs. avledet anke. Hva kan ankeinstansen prøve? Ankesiling Saksforberedelse og hovedforhandling 9.6 Anke over kjennelser Om felles regler for anke over dommer og anke over kjennelser Begrensing i ankeadgang, tvl (2) Videre anke Ankesiling Behandlingsmåten 9.7 Anke over beslutninger Bare en begrenset mulighet for å anke over beslutninger, se tvl (3). 9.8 Gjennomgang av sak for domstolen Eksempel der alternative utfall skisseres. 10 Komplekse søksmål 10.1 Hva er «komplekse søksmål»? Utvikling av grunnmodellen: - Flere parter på saksøkersiden, eller - Flere parter på saksøktesiden, - Flere krav En del komplekse søksmål har et kollektivt preg. Behandling av disse i pkt

15 10.2 Komplekse enkeltkrav Et enkelt krav kan være komplekst fordi det byr på mange vanskelige faktiske og rettslige spørsmål. Tvisteloven har virkemidler for å lette håndteringen av slike krav 10.3 Flere krav (objektiv kumulasjon) Objektiv kumulasjon, tvl. 15-1: Flere separate krav mellom de samme partene. Opprinnelig eller etterfølgende kumulasjon. Etter avsluttet saksforberedelse, kan det bare bringes inn nye krav i saken dersom det er tillatt etter 9-16, jf (3), i tillegg til vilkårene i 15-1 (1) Forening av saker Innebærer en felles behandling og felles avgjørelse av flere separate krav mellom ulike parter, men der sakene reiser likeartede spørsmål, rettslig eller faktisk. Tvl Flere saksøkere eller saksøkte (subjektiv kumulasjon/prosessfellesskap) Flere parter på saksøker eller saksøktesiden. Også subjektiv kumulasjon kan være opprinnelig eller etterfølgende. Hver part opptrer selvstendig Tredjeperson trer inn som part (Intervensjon) Tvl Partshjelp Tvl En organisasjon fremmer interesser, 1-4 Søksmål kan ha en direkte effekt for blant andre organisasjonens medlemmer, men disse er ikke parter i saken og kan ikke tilkjennes noe ved dommen i den Pilotsøksmål Tilsynelatende kun én enkelt part på hver side, men hvor utfallet forutsettes å bli bestemmende også for de øvrige berørte, selv om disse ikke er parter i saken Gruppesøksmål To typer gruppesøksmål: Opt-in ( 35-6) og opt-out ( 35-7). Kjennetegn på gruppesøksmål: - Flere har samme eller likeartede grunnlag for kravet, se tvl (2) og 35-2 (1) a). - Representanten fører saken, se tvl (7), 35-2 (1) d), 35-4 (2) e), 35-9 og Medlemmene av gruppen deltar ikke selv, se tvl (7) og Medlemmene svarer ikke for sakskostnader, se tvl og Medlemmene er ikke parter i saken, se tvl (1), 35-6, (1) og Dom har rettsvirkninger for og mot alle i gruppen, se tvl , 35-8 (1) fjerde pkt. 15

16 Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: 1. Metodespørsmål i sivilprosessen, herunder bruk av rettspraksis og internasjonale rettskilder 2. Forholdet mellom alminnelige sivilprosessuelle mål og prinsipper, og enkeltregler i lovgivningen 3. Sivilprosessen som partsprosess, med særlig vekt på reglene om kontradiksjon og partenes disposisjon 4. Domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på prinsippet om domstolenes uavhengighet og regler om inhabilitet 5. Muntlighet, umiddelbarhet og offentlighet 6. Hvilke saker som kan bringes inn for domstolene og vilkårene for å gjøre det 7. Reglene om forberedelse og gjennomføring av allmennprosessen og småkravprosessen, hvilket grunnlag retten kan bygge avgjørelsene på, og reglene om avgjørelsene og deres virkning 8. Reglene om komplekse saker (behandling av flere krav eller parter, samt partshjelp) 9. Overprøving av rettsavgjørelser Studenten skal ha kjennskap til reglene om: 10. Alternativ tvisteløsning og gruppesøksmål 11. Frister, forkynning og retting av feil 12. Midlertidig sikring 13. Sakskostnader og fri rettshjelp Ferdigheter Studenten skal kunne: - Tolke norske sivilprosessuelle lovregler, om nødvendig i lys av internasjonale rettskilder - Bruke rettspraksis om sivilprosessuelle spørsmål - Anvende prosessreglene på praktiske situasjoner Generell kompetanse Studenten skal ha generell kompetanse til å kunne virke som dommerfullmektig eller prosessfullmektig ved behandling av sivile rettssaker. Studenten skal ha en etisk bevisst og reflektert holdning til en rettssikker og effektiv behandling av sivile rettssaker med sikte på materielt riktige avgjørelser. For øvrig vises til omtalen av generell kompetanse i den alminnelige beskrivelsen av læringsutbytte for masterstudiet i rettsvitenskap. 16