Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår

Transkript

1 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Disposisjon 24 t sivilprosessforelesninger Universitetet i Oslo vår til 17. mars 2009 i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no, tlf ) INNHOLDSOVERSIKT SIVILPROSESS Del I GRUNNLINJER OG GRUNNBEGREPER 1 Pensumsituasjonen, litteratur og undervisning 2 Sivilprosessens kilder, metode og forhold til folkeretten - EMK, EØS 3 Sivilprosessens formål 4 Grunnprinsipper og grunnleggende saksbehandlingsregler 5 Skisse av saksgangen i en vanlig sak 6 Prosessuelle grunnbegreper Del II HUSET OG DØRVOKTERNE 7 Domstolene 8 Dørvokterne (prosessforutsetningene), oversikt 9 Vernetingsreglene (stedlig kompetanse) 10 Partsevne, prosessdyktighet og partsrepresentanter 11 Søksmålsgjenstand og rettslig interesse 12 Tilstedeværelse (ikke fravær) Del III INNE I HUSET: saksbehandling og dom 13 De enkelte trinn i saksgangen 14 Flere krav og parter, partshjelp og gruppesøksmål 15 Rettens forhold til partenes prosesshandlinger 16 Veiledning: formell og materiell prosessledelse 17 Bevis 18 Rettslige avgjørelsers form og innhold 19 Rettsmidler Del IV UTE AV HUSET: etter dommen (Tvangskraft er ikke pensum) 20 Rettskraft

2 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår DETALJERT DISPOSISJON Del I GRUNNLINJER OG GRUNNBEGREPER 1. Pensumsituasjonen, litteratur og undervisning 1.1 Pensum/læringskrav (ligger på nettet) Sivilprosessen omfatter reglene om domstolsbehandling av sivile saker. Spillet om Therese og Hassan: Litteratur Alternativ 1 er valgfritt til eksamen vår 2009 og obligatorisk fra høsten Det vil bli foreslått alternativ hovedlitteratur i begge prosessfagene (Andenæs Norsk Straffeprosess og Robberstad Sivilprosess). Innførings- og støttelitteratur: se nettet. Særlig viktig: Schei m fl: Tvisteloven (2007). 1.3 Undervisningen Ta med på forelesningene: Lovsamlingen og/eller særtrykk av tvisteloven og domstolloven. Juridisk studentutvalgs Domssamling fra Den nye tvisteloven, nr 90/2005 Hva er nytt i tvisteloven? Flere plikter for partene, mer dommerstyring, mer megling, mer proporsjonalitet (småkravprosess), mer skriftlighet, mindre anke. 2. Sivilprosessens kilder, metode og forhold til folkeretten - EMK, EØS Læringskrav: - sivilprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning 2.1 Kilder og metode Norsk lov, forarbeider og rettspraksis, EMD-praksis (HUDOC database: ), EF- og EFTA-domstolspraksis 2.2 Forholdet til folkeretten Tvl 1-2, menneskerettsloven 3 og EØS-loven 2, rangordningen Rt (Kvinnefengsel), Rt (Undersøkelse av rusmisbruk) EMKs krav access to court (art 6 nr 1) civil rights Adgang til domstol: Krav på sivil dom: Y v. Norway, Domssamlingen s 206.

3 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Men ikke alltid krav på dom: Rt (Undersøkelse av rusmisbruk), fra avsnitt 34: Under enhver omstendighet aksepterer konvensjonen et spillerom for nasjonal rett til å fastsette begrensninger i domstolsadgangen. Forutsetningen er imidlertid at begrensningene ivaretar et legitimt formål, og det gjelder også et krav om proporsjonalitet, hvilket innebærer at det må være et rimelig forhold mellom formålet med begrensningene og de virkninger de får. Metode: 1) Domstolsadgang etter tradisjonell norsk prosessrett (tvl 1-3)? 2) Domstolsadgang etter EMK art 6 nr 1? (uttalelsen ovenfor) 3) Domstolsadgang etter EMK art 13? EMK - art 13: an effective remedy before a national authority. Rt i avsn. 38: Dette innebærer, slik det uttrykkes på side 54, spalte 1 i Ot.prp.nr.3 ( ), at «[s]kulle det etter inkorporasjonen oppstå en situasjon hvor... artikkel krever rett til domstolprøving uten at tvistemålsloven 54 gir en tilsvarende rett, må domstolprøving tillates» EMK fair hearing: krav til saksbehandlingen. Walston v. Norway i 2003, jfr Rt (Walston) EMK - within a reasonable time. Rt (Bøhler) EMK art 8: krav til dommers begrunnelse? Cardenas v. Norway i 2007, samværssak EØS EØS-rettens krav til effektiv gjennomføring av EØS-baserte rettigheter (jfr Robberstad i LoR 2002 s 195) umulig eller uforholdsmessig vanskelig å utøve EF-rettigheter Rt (Allseas) Luganoloven (nr 21/1993) 1 3. Sivilprosessens formål Tillitvekkende, rask og billig er ikke et formål. Gjennomføring av materiell rett Konfliktløsning Tvisteloven 1-1 (1) annet punktum (OBS lovens tittel): Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. Andre perspektiver: Tvang til dialog og Hva kan en gjøre med rettssaker 4. Grunnprinsipper og grunnleggende saksbehandlingsregler Læringskrav: rettsgrunnlaget for de sivilprosessuelle hovedprinsippene

4 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes kontroll over saken. med vekt på disposisjonsprinsippet, forhandlingsprinsippet og fri bevisføring - herunder muntlighetsprinsippet og umiddelbarhetsprinsippet samt domstolens ansvar for sakens opplysning 4.1 Prinsipper kontra regler Prinsipper kontra regler: se eks. på oppfatninger i Backer Innføring i naturressurs- og miljørett kap 3.1 Graver Alminnelig forvaltningsrett (2002 eller 2007) kap 1.4 Grunnprinsipper kontra svakere prinsipper 4.2 Prinsippet om kontradiksjon Sml audi alteram partem (hør den annen part) Rt (Borettslagssaken), Rt (Lisa) Begrunnelse og nærmere innhold Rt (Storbyguiden), Domssamlingen s Riktig resultat: formell kontra materiell sannhet Hva menes? Rettens ansvar for sakens opplysning Ikke fri rådighet: fullt ansvar. Eks: Rt (samvær, barnepornografi). Fri rådighet: forhandlingsmaksimen (-prinsippet) Tvl 11-5 (2) en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold Innledning til 4.4 og 4.5 (fra Robberstad Mellom tvekamp og inkvisisjon (1999): Straffeprosess (strpl 294), forvaltningsprosess (fvl 17), sivilprosess (tvml 86,1). 4.4 Forhandlingsmaksimen Tvl 11-2 (2) og 21-4 første punktum sml. tidl. tvml 86 første ledd

5 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Disposisjonsprinsippet Tvl 11-2 (1), tidl. tvml Skillet mellom saker med og uten fri rådighet Tvl 11-4: visse sakstyper + offentlige hensyn begrenser Et gjennomgående skille, se f eks 10-1 (3) c, (1), 21-3 (2) og voldgiftsloven (nr 25/2004) 9. Oppskrift i 3 punkter: 1. Sier lovene noe? 2. Juridisk tradisjon: HR-praksis og litteratur. Rt om forvaltningsvedtak 3. Hvor stor interesse har samfunnet i riktig avgjørelse? 4.7 Muntlighet og umiddelbarhet tvl 1-1 (2), 9-14, Partsinnsyn og offentlighet Partenes rett til innsyn i alle dokumenter, tvl 14-1 sml fvl Allmennhetens rett til innsyn Adgang til rettsmøter: dl 124, EMK art 6 nr 1 public hearing Referatadgang: dl 124,1 jfr 129 Innsyn i dokumenter: 14-2 til 14-4 jfr offentleglova (16/2006) Mulighet for retting av feil og oppfriskning tvl kap 16 III 5. Skisse av saksgangen i en vanlig sak jfr pkt 13 (eksempel i Hov III s ) Varsel om krav 5-2 (1) Utenrettslig megling 5-4 og kap 7 Forliksklage og tilsvar kap 6 Stevning og muntlig/skriftlig saksforberedelse kap 9 II Evt rettsmegling kap 8 II Alminnelig megling i retten kap 8 I Hovedforhandling kap 9 III Dom kap 19 Anke og ankebehandling kap 29 og 30

6 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Prosessuelle grunnbegreper Sakens realitet: Anførsler Krav Påstand (grunnlag, innsigelser) (rettskrav, domskrav, rettsforhold, rettighet) (faktum + jus) G 1 K 1 G 2 "NN dømmes til å betale til A kr " G 3 K Krav (rettskrav, tvistegjenstand, tvistetema, tvisteemne, søksmålsgjenstand, rettsforhold/rettighet i tvml 54). Se tvl 9-2 (2) c) og 9-16 Tvisteloven 1-3 (1): rettskrav. Ellers i loven: krav. Materielle krav ( 1-3) og prosessuelle krav (Hov I s. 36: rettsforhold) Spørsmålet : Se eks. i Domssamlingen s. 136, 156, 225, 237, 244, 261, 269, Påstand Forskjellen på krav og påstand. Tvl 9-2 (2) c) 6.3 Anførsel (grunnlag, innsigelse) Vid betydning: alle argumenter ( hun anførte at... ) Snever: begrunnelser for kravet = søksmålsgrunnlag og innsigelser = fakta og jus Aller snevrest: bare fakta (omstendigheter, kjensgjerninger) 6.4 Grunnlag ( påstandsgrunnlag ) Tvistelovens nye ord "påstandsgrunnlag". Se f eks 9-16, definert i Sikter dette bare til fakta, eller også til rettsregler? Hva er ett og samme krav, og når har vi med to ulike krav å gjøre? 6.5 Bevis Tvl 21-1 kontra 11-3

7 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår De tre søksmålstypene Fullbyrdelsessøksmål: dømmes til å foreta, unnlate eller tåle noe, jfr tvl (1) Fastsettelsessøksmål: rettsforhold/rettighet finnes eller finnes ikke, tidl. tvml 54 Rettsendringssøksmål: rettssituasjonen skal endres 6.7 Prosesshandling Prosessubjektene og Prosesshandlingene 6.8 Prosesskriv tvl kap 12 Del II HUSET OG DØRVOKTERNE 7. Domstolene Læringskrav: - domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på reglene om habilitet og uavhengighet. 7.1 Domstoler og dommere Ordinære domstoler, dl 1 Tingrettene, navneendring fra 2001 (dl og og 75) Lagmannsrettene (dl 10-18) Høyesterett (dl 3-9) Siste instans (grl 88). Fem dommere, storkammer eller plenum, dl 5. Nytt i tvisteloven: endret dl 1 og 4 til 6. Forliksrådene er meglingsinstitusjoner (dl 27 og 57). Høyesteretts kjæremålsutvalg skiftet navn til Høyesteretts ankeutvalg Særdomstoler (dl 2). Hva gjør en domstol sær? Norsk retts krav til dommere Domstolsreformen av 2001 (nr 62/2001) Utnevnelsen (grl 92 om embetsmenn, dl 53, 55 og 55 a-j, nye i 2001). Norske statsborgere, pluss grl 92 Karakterkrav (dl 54). Uavhengighet og habilitet Dl 55 (endret 2001 og 2004), 3 og 4. ledd Uavhengighet av Regjeringen og Stortinget Uavhengighet av opinionen og pressgrupper Uavhengighet av partene og sakens resultat (habilitet), dl

8 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Tilknytning, eks Rt (ødela julaften) Forutinntatthet. Hovedregel: Rt (utskrivning av tvangsinnlagt psykiatrisk pasient). Unntak: Rt Tre eks på bruk av 108: Rt (politisk reklame på TV), Rt (ad Finanger II), Rt (dommer som er juridisk forfatter). Tomtefestesakene: Rt Norsk retts krav til domstolene Grunnloven del D. Reglene om domstolene er gitt på lovs nivå. Trygderetten, se dl 1-2 og trygderettsloven (nr 9/1966). Forbrukertvistutvalget, se lov nr 18/ EMK art 6-krav til domstolene Art 6. Right to a fair trial 1. In the determination of his civil rights and obligations, everyone is entitled to a fair and public hearing by an independent and impartial tribunal established by law. Krav om uavhengighet av forvaltningen Krav til dommere. Er uavsettelighet et vilkår etter EMK? 8. Dørvokterne Foran loven står en dørvokter. (Franz Kafkas Prosessen, i kapitlet I Domkirken ) 8.1 Oversikt over prosessforutsetningene Begrepet p.f. og konsekvensene av at de mangler Absolutte og relative avvisningsgrunner De enkelte prosessforutsetningene (avvisningsgrunnene) 1. Saklig kompetent domstol (tvl kap 4 del I) Forliksrådsbehandling? Eks på feil "domstol": Rt (Domssamlingen s 225) 2. Stedlig kompetent domstol (tvl kap 4 del II), men se 4-7: ikke avvisning 3. Partsevne (tvl 2-1) 4. Prosessdyktighet (tvl 2-2) 5. Søksmålsgjenstanden må være et rettskrav (tvl 1-3 (1)) 6. Rettslig interesse (tvl 1-3 (2)) 7. Saken må ikke være litispendent (tvl 18-1) eller rettskraftig avgjort (tvl 19-15) 8. Voldgiftsavtale må ikke hindre (voldgiftsloven 6 og 7) 9. Stevning eller anke må fylle lovens krav (tvl 9-2 jfr 16-5 (4)) 10. Søksmålsfrister må være oppfylt (f eks bvl 7-24 og aksjeloven 5-23) 11. Administrativ klage kan være et vilkår, se fvl 27 b. Rt (Kobbvåglaks).

9 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Tilstedeværelse (tvl 16-8 til 16-10) 13. Sikkerhetsstillelse og betaling av sakskostnader (tvl 20-11, 18-4 (4)) 8.2 Reglene for vurderingen av domstolenes kompetanse 8.3 Adgangen til å rette prosessuelle feil Rt (mangelfull anke) 9. Vernetingsreglene (stedlig kompetanse) 9.1 Norske domstolers kompetanse i internasjonale forhold Rt Luganokonvensjonen (lov nr 21/1993) Anvendelsesområde Verneting etter Luganokonvensjonen 9.3 Alminnelig verneting 9.4 Særlige verneting frivillige 9.5 Tvungne verneting 10. Partsevne, prosessdyktighet og partsrepresentanter 10.1 Partsevne Begrepet. Partsevne kontra prosessdyktighet Fysiske personer Sammenslutninger og offentlige virksomheter Tvl Prosessdyktighet Utgangspunkt: Enhver voksen normal person er prosessdyktig Andre tilfelle: Umyndige og umyndiggjorte Sinnssyke Manglende saksøkerevne, Rt (Prosessløven I), Domssamlingen s 249, jfr om samme person Rt Partsrepresentanter Lovlige stedfortredere For umyndige, selskaper, staten og kommuner Prosessfullmektiger

10 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Søksmålsgjenstand og rettslig interesse 11.1 Generelt om vilkårene og forholdet mellom dem Fra I. L. Backer Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage (1984): Innholdsmessig krav, tidsmessig krav, personelt krav Vilkårene må være oppfylt når saken anlegges og under hele sakens gang. Et spesielt unntak: Rt (Fusa). Element tvml 53 tvml 54 tvl 1-3 Søksmålsgjenstand krav rettsforhold/rettighet rettskrav Aktualitet (tidspunkt, situasjon) forfalt rettslig interesse reelt behov aktualitet Tilknytning eget krav (andres: må påvises) rettslig interesse (eget krav: alltid andres: må påvises reelt behov tilknytning Men se Ot.prp. nr. 51 ( ) s. 365 Begrunnelser for vilkårene, hensynene til: Domstolene Motparten Andre interessenter 11.2 Hva kan en gå til sak om: Kravet (søksmålsgjenstanden) Kravbegrepet i tvl 1-3, jfr pkt 6.1 her Kravet må være av rettslig art ( rettskrav i tvl 1-3) Det vil si underlagt rettslig regulering, prp s Ikke estetisk eller moralsk Ikke sosiale konvensjoner eller spilleregler. Rt (Bordtennisregler) Ikke interessetvist. Rt (Professorlønn) Ikke tvist om fakta Foreningsforhold: Rt (Norsk Balalaikaorkester), Rt (fagforening), Rt (båtforening), Rt (Fremskrittspartiet), Rt (Islamsk Kultursenter)

11 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår men det kan ikke bare gjelde abstrakte rettsspørsmål Rt Burhøns I, Domssamlingen s 221, gyldighet av forskrift Rt (Sulky) Eller ren prejudikatinteresse, Rt (Kristelig Gymnasium), unntak Rt (NRK Brennpunkt), se nedenfor under pkt derimot rettslige kvalifikasjoner (karakteristikker av fakta) Rt (Folketeatret), Hov III s. 77 cfr. prp s Rettslig interesse: aktualitet Fortidige rettsforhold. Rt (Kvinnefengsel), Rt (Fusa), Rt Kristelig Gymnasium, Rt (NRK Brennpunkt) Rt om tidligere tvangsinnleggelse, Rt (Norsk Folkehjelp), klausul i avsluttet arbeidsforhold Fremtidige rettsforhold. Rt (Spigerverket), Rt (Draktreklame), Rt (Veivesenets Arbeiderforening) 11.4 Rettslig interesse: tilknytning Sak om eget krav ( subjektiv rettighet ): alltid oppfylt. Ikke i Rt Sak om andres krav (rettigheter): Nærmere vurdering trengs, av - Hva slags interesse (omfattet av lovens formål?) Rt (Havnås), Rt (Alta), Rt (Framtiden i våre hender), Rt (Veivesenets Arbeiderforening), Rt Stopp Regionfelt Østlandet (47). - Hvor sterk interesse - Hvor nær interesse, er andre nærmere? Rt (Veivesenets Arbeiderforening) 11.5 Særlig om saker om menneskerettsbrudd Rt (Kvinnefengsel), Domssamlingen s 239 Rt (Undersøkelse av rusmisbruk), jfr K.T. v. Norway, dom Rt (NRK Brennpunkt), jfr pkt 11.3 her Rt (leilighetsfravikelse) avsnitt 21 og Forholdet mellom pretensjon og realitet Se Pretensjon og realitet i sivile saker av Robberstad i Jussens Venner nr 2/07. Viktig å forstå skillet mellom: Pretensjonen om at kravet er berettiget Pretensjonen om at søksmålsvilkårene er oppfylt

12 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Enkelte avgjørelser av interesse: (rekkefølgen er som i mine ruter i JV) Rt (Alta) Rt (Professorlønn) Rt (Lange) Rt (Ringnot) Rt (Trade Partner) Rt (Bingodrift) Rt (A s legat) Fullbyrdelsessøksmål i tvl 1-3: rettskrav, forfalt, tilknytning Fastsettelsessøksmål i tvl 1-3: rettskrav, aktuelt, tilknytning 11.7 Såkalt passiv søksmålskompetanse Søksmålskompetanse brukes i praksis både om partsevne (Rt ), prosessdyktighet og vilkårene i tvl 1-3. Bør derfor unngås. Hov III s 126: saken må anlegges mot den som påstås forpliktet (tilknytningskravet på saksøkte-siden). De ulike problemene Rt (Burhøns II), Domssamlingen s 222, Hov III s 128 Rt (Privat vinutsalg), Domssamlingen s 247 Rt (byggetillatelse) jfr tvl Organisasjoners søksmålsrett 12. Tilstedeværelse (ikke fravær) 12.1 Parters møteplikt Fysiske personer Juridiske personer Tvl 23-1: bare møteplikt hvis pålagt (tidl. tvml 115, 199 og 320) Gyldig fravær, Rt Fravær som avvisningsgrunn 12.3 Fraværsdom Fraværsdom i forliksrådet Fraværsdom i tingretten Manglende tilsvar, manglende fremmøte Hva hvis parten uteblir, men advokaten møter? Del III INNE I HUSET: saksbehandling og dom

13 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Domstolen vil deg ingen ting. Den tar imot deg når du kommer og slipper deg når du går. (Franz Kafkas Prosessen, i kapitlet I Domkirken ) 13. De enkelte trinn i saksgangen Læringskrav: - forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen 13.1 Utenrettslig megling kap Forliksrådsbehandling Litispendens ( 18-1) og andre virkninger av saksanlegg Behandlingen i forliksrådet, megling og dom Når må en sak behandles i forliksrådet Saksforberedelse og fremmøte Meglingen Dom i forliksrådet 13.3 Rettsmegling og annen megling i domstolene Tvl kap 8 II kontra I 13.4 Saksforberedelse for tingretten Krav til stevningens innhold Skriftlig kontra muntlig saksforberedelse Aktiv saksstyring 9-4, 11-6 Planmøte 9-4 Sluttinnlegg 9-10 Tvistelovens ulike prosesspor : Allmennprosess og småkravprosess Småkravprosessen. Sml Rt (Videospiller) og Rt (Støvletthæl) 13.5 Hovedforhandling i tingretten Innledningsforedrag Partsforklaringer Bevisførsel Prosedyre 13.6 Midlertidig sikring av krav 13.7 Saksomkostninger 14 Flere krav og parter, partshjelp og gruppesøksmål 14.1 Flere krav: objektiv kumulasjon Flere krav fra saksøker Krav fra saksøkte (tidl. motsøksmål)

14 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Flere parter: subjektiv kumulasjon 14.3 Partshjelp 14.4 Skriftlige innlegg om allmenne interesser Gruppesøksmål 15. Rettens forhold til partenes prosesshandlinger, 11-2 Domstolen vil deg ingen ting. 0. "Retten er bundet av de krav som er fremsatt, både når partene har fri rådighet og når de mangler dette" 11-2 (1) første punktum og "Retten er bundet av partenes påstander" 11-2 (1) annet punktum a i saker med fri rådighet (men påstanden kan tolkes og omformes) b ikke i saker uten fri rådighet "Retten er bundet av partenes faktiske anførsler" 11-2 (1) 2. og 3. punktum a i saker med fri rådighet b ikke i saker uten fri rådighet "Rettsfakta må være "påberopt" for at retten skal kunne bygge på dem" Henger nøye sammen med regel 2 her. = Anførsler må ha vært gjenstand for kontradiktorisk behandling hvis retten skal kunne bygge på dem. Eksempel: Rt 1990 s 8 Borettslagssaken (kamuflert salg av prisregulert leilighet med omgåelse av forkjøpsretten) 4. "Retten kan selv ta initiativ til ny bevisførsel" 11-2 (2) annet punktum a i saker med fri rådighet b i saker uten fri rådighet Jura novit curia, 11-3 Senere endringer, 9-16 (prosessuell preklusjon) 16. Veiledning: formell og materiell prosessledelse 16.1 Den formelle prosessledelse, 11-5 første ledd jfr (6) og (7) 16.2 Den materielle prosessledelse, 11-5 annet til syvende ledd 5. "Retten kan og bør drive materiell prosessledelse" a i saker med fri rådighet b i saker uten fri rådighet Se nærmere Robberstad i LoR 2002 s : Norske dommeres plikt til å veilede om EØS-retten.

15 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Bevis 17.1 Parter, vitner, realbevis, sakkyndige, skriftlige forklaringer Møte-, forklarings- og fremleggelsesplikt 17.2 Forbud, fritak og avskjæring 17.3 Bevisbedømmelse og beviskrav Fri bevisbedømmelse Overvektsprinsippet og unntak fra det Rt (P-pille II), Rt (Ringvold), Domssamlingen s. 229 og Rettslige avgjørelsers form og innhold tvl kap Dommer 18.2 Kjennelser 18.3 Beslutninger 18.4 Begrunnelsen 18.5 Voteringstemaet 19 Rettsmidler 19.1 Ankegrunnene 29-3 og 29-9 (3) bokstav f Anke over saksbehandlingen og anke over avgjørelsens innhold Feilene kan ligge i faktum eller i jusen De bestemte, konkrete feilene må angis, jfr Rt (Mangelfull anke) 19.2 Ankesum, ankefrist og ankegebyr 29-13, 29-5 og lov nr 86/ Ankeerklæring, motanke og saksforberedelse 29-9 til Ulike avgjørelsesmåter (skjema i Hov I s. 499) Avvisning, avsiling, summarisk avgjørelse, dom og kjennelse 19.5 Domstolens forhold til ankegrunn og ankegjenstand jfr Utfallet av ankesaken Ved anke over saksbehandlingsfeil: opphevelse (3) Ved anke over dommens innhold: ny dom (2) og (4) 19.7 Særlig om anke over kjennelser og beslutninger (tidl. kjæremål) 19.8 Gjenåpning Grove saksbehandlingsfeil, 31-3

16 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Mangler ved dommens innhold, 31-4 Del IV UTE AV HUSET: etter dommen 20. Rettskraft 20.1 Definisjon og begrunnelse 20.2 Avvisningsregelen (3) 20.3 Den positive virkningen (2) 20.4 Tidspunktet Hvilke avgjørelser har rettskraft Rt Hva er det som er rettskraftig avgjort ( identitetsspørsmålet ) Rettsfølgemetoden Grunnlagsmetoden Faktum-metoden Kravtypemetoden Eks: Rt (Pelsdyrhallene), D s 271 Facta supervenientes (fakta som kommer etter): nye fakta skaper nye krav Eks: Rt og Rt (Kausjon) 20.7 Hvem har dommen virkning for Hovedregelen: bare for sakens parter, (1) Begrunnelsen Eks: Rt (Bjerkvik), D s 244 Kreditor Plankontoret AS dom nr 1 ANS Bjerkvik Servicebygg Selskapsdeltagerne (Jfr Rt Kal-Productions, D s 262.) Unntak (1) annet punktum Rettsetterfølgere (suksessorer). Eks Rt (Aursunden), D s 264 Lovregulerte tilfelle: Eks barneloven (nr 7/1981) 27, aksjeloven (44/1997) 5-24 (1), arbeidstvistloven ( ) 9,2. Gruppesøksmål, tvl (1).