Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår mars til 17. april i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad
|
|
- Oddbjørg Erlandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår mars til 17. april i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no, tlf ) SIVILPROSESS 1) Historien om en rettssak 2) Tvisteloven, formål, kilder og metode 3) Viktige prosessuelle prinsipper eller regler 4) Noen grunnbegreper 5) Prosessforutsetningene i sivilprosessen: 5.1 Oversikt over prosessforutsetningene 5.2 Partsevne, prosessdyktighet og partsrepresentanter 5.3 Søksmålsgjenstand (rettskrav) 5.4 Partstilknytning og søksmålssituasjon (rettslig interesse) 5.5 Forholdet mellom pretensjon og realitet 5.6 Vernetingsreglene (stedlig kompetanse) 5.7 Tilstedeværelse og fraværsdom 6) Domstolene 7) Forholdet til folkeretten EMK og EØS 8) De enkelte trinn i saksgangen utvalgte saksbehandlingsregler 9) Flere krav og parter, partshjelp og gruppesøksmål 10) Rettens forhold til partenes prosesshandlinger 11) Rettens veiledning: formell og materiell prosessledelse 12) Bevis 13) Rettslige avgjørelsers form og innhold 14) Rettsmidler 15) Rettskraft 1
2 2 1) Historien om en rettssak Krav (her: erstatning for reparasjon), tvisteloven 1-3 (1) Alternativ tvisteløsning, tvisteloven 5-4 Stevning, tvisteloven 9-2 Rettssak i første instans: Tingretten, tvisteloven 9-1 Fraværsdom, tvisteloven Hovedforhandling: Innledningsforedrag, partsforklaringer, bevisføring, avslutningsprosedyre, tvisteloven 9-15 Dom, tvisteloven 19-6 Anke til lagmannsrett, tvisteloven kap. 29 Ankegjenstandens verdi. Krav til samtykke fra retten, tvisteloven Ankeinstans: Lagmannsrett, tvisteloven 29-1 Partshjelp, tvisteloven 15-7 Dom, tvisteloven 19-6 Anke til Høyesterett, tvisteloven kap. 30 Krav til samtykke fra retten, tvisteloven 30-4 Hovedforhandling i Høyesterett, tvisteloven Sakskostnader, tvisteloven kap. 20 Rettskraft, tvisteloven
3 3 2) Tvisteloven, formål, kilder og metode 2.1 Tvisteloven Den nye tvisteloven, fra , nr 90/2005, kontra tvistemålsloven av 1915 (opph.) 2.2 Formål Se tvisteloven 1-1 Tvisteloven 1-1 (1) annet punktum (angir overordnede formål): Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. Tillitvekkende, rask og billig er ikke et formål (HVORFOR IKKE?) Gjennomføring av materiell rett Konfliktløsning Andre perspektiver: Tvang til dialog og Hva kan en gjøre med rettssaker? Idealer kontra realiteter i rettsvesenet 2.3 Kilder Norsk lov Forarbeider NOU 2001:32 Rett på sak (to bind) og Ot.prp. nr. 51 ( ) Rettspraksis: norsk rettspraksis EMD-praksis (HUDOC database, under: EU- og EFTA-domstolspraksis 2.4 Metode Eksempel: Høyesterett i Rt (Centrebet) og Rt (Rettsferie) Lovtolkning og systemslutninger Særlig om tvistelovens oppbygning Særlig nyttig: Schei m fl: Tvisteloven (2007), også elektronisk utgave (ikke à jour) Nyttig adresse: Spillet om Therese og Hassan: 3
4 4 Ta med på forelesningene: Lovsamlingen 2010 og/eller særtrykk av tvisteloven og domstolloven. Juridisk studentutvalgs Doms- og kjennelsessamling (2009), her kalt D. 3) Viktige prosessuelle prinsipper eller regler 3.1 Prinsipper kontra regler Hva er forskjellen? Se eks. på oppfatninger i Backer, Innføring i naturressurs- og miljørett kap 3.1 og Graver, Alminnelig forvaltningsrett (2007) kap 1.4 og Eckhoff/Smith (2010) kap 2 II Her: Lovgivningspolitiske hensyn som gjennomføres mer eller mindre konsekvent i den enkelte prosesslov. Grunnprinsipper kontra svakere prinsipper 3.2 Kontradiksjon (regel eller prinsipp?) 1. Hva er k., 2. hva skal vi med den, og 3. er den en generell rettsregel? Rt (Borettslagssaken), Rt (Lisa) Begrunnelse og nærmere innhold Rt (Storbyguiden), D s 289 og Rt (Salær) 3.3 Riktig resultat: formell kontra materiell sannhet (regel eller prinsipp?) Hva menes med dette? Domstolens ansvar for sakens opplysning: Fri rådighet: disposisjonsprinsippet (se mer i pkt 3.5) Tvl 11-5 (2) en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold. Ikke fri rådighet: fullt ansvar Eks: Rt (samvær, barnepornografi). Innledning til 3.4 og 3.5 (fra Robberstad, Mellom tvekamp og inkvisisjon (1999): 4
5 5 Straffeprosess (strpl 294), forvaltningsprosess (fvl 17), sivilprosess (tvml 86,1). 3.4 Forhandlingsmaksimen (regel eller prinsipp?) Slå opp i tvisteloven: 11-2 (2) og 21-4 første punktum og 21-3 (2) (sml. tidl. tvml 86,1: Det påhviler partene å gjøre rede for de faktiske forhold og bevis, som er av betydning for avgjørelsen.) 3.5 Disposisjonsprinsippet (regel eller prinsipp?) Slå opp i tvisteloven: 11-2 (1) (sml. tidl. tvml 85 (bare om påstandene). 3.6 Skillet mellom saker med og uten fri rådighet Slå opp i tvisteloven: 11-4 Visse sakstyper + offentlige hensyn begrenser; et gjennomgående skille. Se f eks 10-1 (3) c, (1), 21-3 (2) og voldgiftsloven (nr 25/2004) 9. Oppskrift i 3 punkter: 1. Sier lovene noe? 2. Juridisk tradisjon: HR-praksis og litteratur. Rt om forvaltningsvedtak 3. Hvor stor interesse har samfunnet i riktig avgjørelse? 3.7 Muntlighet og umiddelbarhet (regel eller prinsipp?) Slå opp i tvisteloven: 1-1 (2), 9-14 og
6 6 3.8 Partsinnsyn og offentlighet (regel eller prinsipp?) Partenes rett til innsyn i alle dokumenter, tvl 14-1 sml fvl 18 Allmennhetens rett til innsyn: Adgang til rettsmøter: dl 124, Grl 100,5, EMK art 6 nr 1 public hearing Referatadgang: dl 124,1 jfr 129 Innsyn i dokumenter: 14-2 til 14-4 jfr offentleglova (16/2006) Mulighet for retting av feil (regel eller prinsipp?) Slå opp i tvisteloven: kap 16 III Forskjellen på 16-5 og Mulighet for oppfriskning, hva betyr det? 3.10 Andre prinsipper Som f eks: preklusjon, konsentrasjon, proporsjonalitet, aktiv saksstyring, jura novit curia. Listen er ikke uttømmende. Prinsipper eller regler? 4) Noen grunnbegreper Sakens realitet: Anførsler Krav Påstand (grunnlag, innsigelser) (rettskrav, domskrav, rettsforhold, rettighet) (faktum + jus) G 1 K 1 G 2 "NN dømmes til å betale til A kr " G 3 K Kravet: tvisteloven 1-3 6
7 7 Også kjent som: rettskrav, tvistegjenstand, tvistetema, tvisteemne, søksmålsgjenstand, rettsforhold, rettighet ( se tvml 54). Tvisteloven 1-3 (1): rettskrav. Ellers i loven: krav (Hov 1 s 48: rettsforhold) Se tvl 9-2 (2) c) og 9-16 Eksempler på materielle krav: Arvekrav, betalingskrav, bruksrett, eiendomsrett, erstatningskrav i og utenfor kontrakt, fiskerett, gjeldskrav, motregningsrett, oppreisning, panterett, servitutt, skilsmissekrav, tilbakebetalingskrav, ugyldighetskrav, utbedringskrav, utkastelseskrav, utleveringskrav, vederlagskrav og veirett. Materielle krav ( 1-3) og prosessuelle krav, hva er forskjellen? Eksempler på prosessuelle krav: Rt (dokumentfremleggelse), Rt (inhabilitet), Rt (Yrkesetikk) 4.2 Spørsmålet: Se eks. i Domssamlingen s 265, 273, 281, 282, Anførsler (også kjent som: grunnlag, innsigelser) Vid betydning: alle argumenter ( hun anførte at... ) Snever: begrunnelser for kravet = søksmålsgrunnlag og innsigelser = fakta og jus. D 274 Aller snevrest: bare fakta (omstendigheter, kjensgjerninger) 4.4 Grunnlag Tvistelovens nye ord "påstandsgrunnlag". Se f eks 9-16, definert i Sikter dette bare til fakta, eller også til rettsregler? Hva er ett og samme krav, og når har vi med to ulike krav å gjøre? Eksempel: Rt (Pelsdyrhallene) D. s Påstanden Forskjellen på krav og påstand. Slå opp i tvisteloven: 9-2 (2) c) 4.6 Bevisbegreper Slå opp i tvisteloven: 21-1 kontra Prosesshandlinger Prosessubjektene og Prosesshandlingene 7
8 8 4.8 Prosesskriv Slå opp i tvisteloven: kap De tre søksmålstypene a. Fullbyrdelsessøksmål: dømmes til å foreta, unnlate eller tåle noe, jfr tvl (1) b. Fastsettelsessøksmål: rettsforhold/rettighet finnes eller finnes ikke (tidl. tvml 54) Rt (Kvinnefengsel), Oslo tingretts dom i Nedkvitnesaken, TOSLO c. Rettsendringssøksmål: rettssituasjonen skal endres (eks. skilsmisse) Betydningen av skillet mellom a og b: domsslutningen, tvangskraft? NOU 202, Prp Endringer underveis 9-16 (prosessuell preklusjon) 5) Prosessforutsetningene i sivilprosessen: 5.1 Oversikt over prosessforutsetningene: Begrepet prosessforutsetning og konsekvensene av at den mangler Absolutte og relative prosessforutsetninger De enkelte prosessforutsetningene (avvisningsgrunnene): (en sjekk -liste) Saklig kompetent domstol? (tvl kap 4 del I) Forliksrådsbehandling? Eks på feil "domstol": Rt (Barnebidrag og omsorgsstønad), D s 264 Stedlig kompetent domstol? (tvl kap 4 del II), men se 4-7: ikke avvisning Partsevne? (tvl 2-1) Prosessdyktighet? (tvl 2-2) Søksmålsgjenstanden må være et rettskrav (tvl 1-3 (1)) Rettslig interesse? (tvl 1-3 (2)) Saken må ikke være litispendent (tvl 18-1) eller rettskraftig avgjort (tvl 19-15) Voldgiftsavtale må ikke hindre (voldgiftsloven 6 og 7) Stevning eller anke må fylle lovens krav (tvl 9-2 jfr 16-5 (4)) Søksmålsfrister må være oppfylt (f eks bvl 7-24 og aksjeloven 5-23) 8
9 9 Administrativ klage kan være et vilkår, se fvl 27 b. Rt (Kobbvåglaks). Tilstedeværelse? (tvl 16-8 til 16-10) Sikkerhetsstillelse og betaling av sakskostnader (tvl 20-11, 18-4 (4)) Reglene for vurderingen av domstolenes kompetanse Adgangen til å rette prosessuelle feil og oppfriskning jfr foran i pkt Partsevne, prosessdyktighet og partsrepresentanter Partsevne 2-1 Begrepet og partsevne kontra prosessdyktighet Fysiske personer Sammenslutninger og offentlige virksomheter Rt (Tvungen observasjon) Slå opp i tvisteloven: 2-1 (2), særlig om foreninger Rt (Stopp Regionfelt Østlandet), D Prosessdyktighet 2-2 Utgangspunkt: Enhver voksen normal person er prosessdyktig Andre tilfelle: Umyndige og umyndiggjorte Psykisk syke Manglende saksøkerevne: Rt (Prosessløven), jfr om samme person Rt Partsrepresentanter Lovlige stedfortredere, se 2-3 til 2-5 For umyndige, selskaper, staten og kommuner Prosessfullmektiger: kap Søksmålsgjenstand (rettskrav) 9
10 10 Hva kan en gå til sak om? Kravet (søksmålsgjenstanden) Kravbegrepet i tvl 1-3, jfr pkt 4.1 her Kravet må være av rettslig art ( rettskrav i tvl 1-3) Det vil si underlagt rettslig regulering, Prp s Ikke estetisk eller moralsk. Rt (Monsen): ekteskapets metafysiske dimensjon Ikke interessetvist. Rt (Professorlønn) Ikke tvist om fakta. Rt (Bakteriologisk kontroll) Ikke sosiale konvensjoner eller spilleregler. Rt (Bordtennisregler), Rt (Yrkesetikk, prosessuelt krav) Foreningsforhold: Rt (Norsk Balalaikaorkester), Rt (Norsk Kjemisk), Rt (Bergens Motorbåtforening), Rt (Fremskrittspartiet), Rt (Islamsk Kultursenter I), Rt (Islamsk Kultursenter II) men det kan ikke bare gjelde abstrakte rettsspørsmål Rt Burhøns I, D s 258, gyldighet av forskrift og Rt (Sulky) eller ren prejudikatinteresse, Rt (Kristelig Gymnasium), OBS! unntak Rt (NRK Brennpunkt) derimot rettslige kvalifikasjoner (karakteristikker av fakta) Rt (Folketeatret), jfr Prp s 143, Rt (Strøkservitutt) (52) 5.4 Partstilknytning og søksmålssituasjon (rettslig interesse) Rettslig interesse: TILKNYTNING Sak om eget krav ( subjektiv rettighet ): alltid oppfylt Sak om andres krav (rettigheter): Nærmere vurdering trengs av: - Hva slags interesse (omfattet av lovens formål?) Rt (Havnås), Rt (Monsen), Rt (Alta), Rt (Framtiden i våre hender), Rt (Bingo), Rt (Veivesenets Arbeiderforening), Rt (Stopp Regionfelt Østlandet) (47), D s
11 11 - Hvor sterk interesse? - Hvor nær interesse, er andre nærmere? Rt (Veivesenets Arbeiderforening) Rt (Onsakervika Camping) gjesters rett til bruk av strand Organisasjoners søksmålsadgang, 1-4. Hva er nytt ift rettspraksis etter tvml? Såkalt passiv søksmålskompetanse er motparten den rette til å bli saksøkt? Søksmålskompetanse brukes i praksis både om partsevne (Rt ), prosessdyktighet og vilkårene i tvl 1-3. NB! Bør derfor unngås, selv om HR av og til bruker det. Jfr Hov 1 s 261: saken må anlegges mot den som påstås forpliktet (tilknytningskravet på saksøktesiden). Ulike problemer: Rt (Burhøns II), D s 262 Rt (Byggetillatelse), jfr tvl 1-5 Rt (Tvungen observasjon) Rettslig interesse: AKTUALITET Fortidige rettsforhold: Rt (Kvinnefengsel), Rt (Fusa), Rt (Kristelig Gymnasium), Rt (NRK Brennpunkt), Rt (Tvangsinnleggelse) i D s 290 Fremtidige rettsforhold: Rt (Spigerverket), Rt (Draktreklame) i D s 282 Rt (Veivesenets Arbeiderforening) Generelt om vilkårene i tvl 1-3 Fra: I. L. Backer, Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage (1984): Innholdsmessig krav, tidsmessig krav, personelt krav Vilkårene må være oppfylt når saken anlegges og under hele sakens gang, eks Rt (Periscopus). Et spesielt unntak: Rt (Fusa). Begrunnelser for vilkårene, hensynene til: i. Domstolene 11
12 12 ii. iii. Motparten Andre interessenter Særlig om saker om menneskerettsbrudd Rt (Kvinnefengsel), D s 268 Rt (Undersøkelse) i D s 294, jfr K.T. v. Norway, EMD-dom av Rt (NRK Brennpunkt), jfr pkt 5.3 her Rt (Nordsjødykkere) avsnitt 24, Rt (Tvungen observasjon) i hvilken rute skal den? 5.5 Forholdet mellom pretensjon og realitet Jfr Pretensjon og realitet i sivile saker av Robberstad, i Jussens Venner nr 2/2007, s Et mønster for avgjørelsene etter tvistemålsloven og tvisteloven: Element tvml 53 tvml 54 tvl 1-3 Søksmålsgjenstand 1 krav 2 rettsforhold/rettighet rettskrav P R Aktualitet (tidspunkt, situasjon) 3 forfalt P 4 rettslig interesse R reelt behov aktualitet Tilknytning 5 eget krav P (andres: må påvises) R 6 rettslig interesse R (eget krav: alltid, P andres: må påvises, R) reelt behov tilknytning P: en bygger på pretensjonen R: den realitetstestes (realiteten i pretensjonen avgjør) Fullbyrdelsessøksmål i tvl 1-3: rettskrav, forfalt, tilknytning Fastsettelsessøksmål i tvl 1-3: rettskrav, aktuelt, tilknytning OBS! Viktig å forstå skillet mellom: 12
13 13 1. Pretensjonen om at kravet er berettiget 2. Pretensjonen om at søksmålsvilkårene er oppfylt Avgjørelser av interesse: (rekkefølgen følger mine ruter i JV) Rt (Millionbarn) Rt (Professorlønn), Rt (Strøkservitutt), se Stud.Jur. nr 6/2009 s 70, Rt (Monsen) Rt (Lange) Rt (Ringnot), D s 260, og Rt (Periscopus) Rt (Trade Partner) Rt (Alta), D s Vernetingsreglene (stedlig kompetanse) Norske domstolers kompetanse i internasjonale forhold 4-3 Rt , flyulykke på Svalbard, Rt (Centrebet) Luganokonvensjonen av 2007, tvl 4-8, vedlegg til tvisteloven Anvendelsesområde Verneting etter Luganokonvensjonen Alminnelig verneting Særlige verneting frivillige Tvungne verneting Luganokonvensjonen art 22, utlendingsloven (nr 35/2008) 79 tredje ledd 5.7 Tilstedeværelse og fraværsdom Parters møteplikt, forklaringsplikt og sannhetsplikt Fysiske personer Juridiske personer Tvl 23-1: bare møteplikt hvis pålagt av retten. Betenkelig? 13
14 14 Gyldig fravær, Rt Fravær som avvisningsgrunn Fraværsdom Fraværsdom i forliksrådet Fraværsdom i tingretten Manglende tilsvar, manglende fremmøte Hva hvis parten uteblir, men advokaten møter? 6) Domstolene 6.1 Alminnelige domstoler Ordinære domstoler, domstolloven 1 Tingrettene, navneendring fra 2001 (dl og og 75) Ved siden av å være domstol, har tingretten en del forvaltningsmessige oppgaver, bl.a. vielser. Lagmannsrettene (dl 10-18) Til forskjell fra tingretten, driver lagmannsretten bare med dømmende virksomhet. Det er en ankedomstol, som behandler saker som først er pådømt i tingretten. Høyesterett (dl 3-9) Siste instans (Grl 88). Norges øverste domstol. Delt i to avdelinger med 5 dommere i hver. Avdelingene arbeider samtidig, med hver sine saker. Spesielt viktige saker behandles i plenum, det vil si at alle dommere deltar. Storkammeret består av elleve dommere, og er innført ved den nye tvisteloven. Hverken parter eller vitner møter i Høyesterett, bare partenes advokater. De legger fram sine syn på saken muntlig. For å kunne føre en sak i Høyesterett er det ikke nok med advokatbevilling, en må også ha møterett for Høyesterett. Fem dommere, storkammer eller plenum, dl 5. Høyesteretts ankeutvalg (tidligere kjæremålsutvalg) Forliksrådene er meglingsinstitusjoner (dl 27 og 57), formelt ikke domstoler. 6.2 Særdomstoler (dl 2). Hva gjør en domstol sær? 6.3 EMK art 6-krav til domstolene Art 6. Right to a fair trial In the determination of his civil rights and obligations, everyone is entitled to a fair and public hearing by an independent and impartial tribunal established by law. Krav om uavhengighet av forvaltningen. Jfr D s 290 (293) 14
15 15 Krav til dommere. Er uavsettelighet et vilkår etter EMK? EØS: Fjeld i LoR 2009 s 532 om domstolsbegrepet i ODA art 34 7) Forholdet til folkeretten EMK og EØS Læringskrav: - sivilprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning 7.1 Generelt Tvl 1-2: folkeretten begrenser = straffeprosessloven 4. Cfr Hov 1 s 61 (supplerer) Menneskerettsloven (nr 30/1999) 3 og EØS-loven (nr 109/1992) 2, rangordningen Hva med folkerettslige regler som ikke er gjennomført i norsk rett? Rt (Kvinnefengsel), D s EMK-krav access to court (art 6 nr 1) civil rights : norsk betydning, EMK-betydning Jfr Møse Menneskerettigheter (2002), Aall Rettsstat og menneskerettigheter (2011) Adgang til domstol: Krav på sivil dom: Ringvold v. Norway, D s 215, avsnitt 38. NB! Ikke alltid krav på dom: Rt (Undersøkelse), D s 294, fra avsnitt 34: MERK: Under enhver omstendighet aksepterer konvensjonen et spillerom for nasjonal rett til å fastsette begrensninger i domstolsadgangen. Fra samme, avsnitt 38 om art. 13 (an effective remedy before a national authority): Dette innebærer, slik det uttrykkes på side 54, spalte 1 i Ot.prp.nr.3 ( ), at «[s]kulle det etter inkorporasjonen oppstå en situasjon hvor... artikkel krever rett til domstolprøving uten at tvistemålsloven 54 gir en tilsvarende rett, må domstolprøving tillates». 7.3 Metode for å finne ut av om det er domstolsadgang: 1) Domstolsadgang etter tradisjonell norsk prosessrett (tvl 1-3)? 2) Domstolsadgang etter EMK art 6 nr 1? 15
16 16 3) Domstolsadgang etter EMK art 13? 7.4 EMK-krav: fair hearing : mange ulike krav til saksbehandlingen. Walston v. Norway, D s 310, særlig avsnitt 58, jfr Rt (Walston), equality of arms i EMD Krav til dommers begrunnelse: Rt (Finsbråten) avsnitt 109 jfr EMK- krav: within a reasonable time. Rt (Bøhler), A. and E. Riis v. Norway 7.6 EØS-krav: EØS-rettens krav til effektiv gjennomføring av EØS-baserte rettigheter (jfr Robberstad i LoR 2002 s 195 og Fredriksen i TfR 2008 s 289) umulig eller uforholdsmessig vanskelig å utøve EF-rettigheter Rt (Allseas) 8) De enkelte trinn i saksgangen utvalgte saksbehandlingsregler 8.1 Skisse av saksgangen i en vanlig sak: Varsel om krav 5-2 (1) Evt utenrettslig megling 5-4 og kap 7 Forliksklage og tilsvar kap 6 Stevning og muntlig/skriftlig saksforberedelse kap 9 II Evt rettsmegling kap 8 II Alminnelig megling i retten kap 8 I Hovedforhandling kap 9 III Dom kap 19 Anke og ankebehandling kap 29 og 30 16
17 Forliksrådsbehandling. Litispendens ( 18-1) og andre virkninger av saksanlegg Behandlingen i forliksrådet, megling og dom Når må en sak behandles i forliksrådet? Saksforberedelse og fremmøte Meglingen Dom i forliksrådet 8.3 Saksforberedelse for tingretten Krav til stevningens innhold Skriftlig kontra muntlig saksforberedelse Aktiv saksstyring 9-4 (1), 9-11 (2), 9-13 (2) og 11-6 Planmøte 9-4 Sluttinnlegg ) Flere krav og parter, partshjelp og gruppesøksmål 9.1 Flere krav: objektiv kumulasjon 15-1 Flere krav fra saksøker Krav fra saksøkte (tidl. motsøksmål) 9.2 Flere parter: subjektiv kumulasjon Partshjelp 15-7 Vilkårene og virkningene 9.4 Skriftlige innlegg om allmenne interesser 15-8 Rt (Tvungen observasjon) 9.5 Gruppesøksmål kap 35 ( class action ) Svenske erfaringer (jfr Robberstad i TfR 2010 s 170 flg om Lindblom: Grupptalan i Sverige) Begrepskjennetegn: Flere har samme eller likeartede krav, representanten fører saken, dom har rettsvirkninger (rettskraft) for og mot alle i gruppen. Medlemmene av gruppen deltar ikke selv, er ikke parter og har ikke ansvar for saksomkostninger. Særlig om forholdet til subjektiv kumulasjon og småkravprosess 17
18 18 Fra norsk rettspraksis: Rt (baderomsgulv), RG (studielån) 10) Rettens forhold til partenes prosesshandlinger Domstolen vil deg ingen ting. Den tar imot deg når du kommer og slipper deg når du går. (Franz Kafkas Prosessen, i kapitlet I Domkirken ) Slå opp i tvisteloven: 11-2 Fem regler som følger av denne: 1. "Retten er bundet av de krav som er fremsatt, både når partene har fri rådighet og når de mangler dette" 11-2 (1) første punktum og 11-4 i f 2. "Retten er bundet av partenes påstander" 11-2 (1) annet punktum a) i saker med fri rådighet (men påstanden kan tolkes og omformes) b) ikke i saker uten fri rådighet "Retten er bundet av partenes påstandsgrunnlag" 11-2 (1) 2. og 3. punktum a) i saker med fri rådighet b) ikke i saker uten fri rådighet "Rettsfakta må være "påberopt" for at retten skal kunne bygge på dem" Henger nøye sammen med regel 3 her. = Anførsler må ha vært gjenstand for kontradiktorisk behandling hvis retten skal kunne bygge på dem. Eksempel: Rt (Borettslagsleiligheten): kamuflert salg av prisregulert leilighet med omgåelse av forkjøpsretten 5. "Retten kan selv ta initiativ til ny bevisførsel" 11-2 (2) annet punktum a) i saker med fri rådighet b) i saker uten fri rådighet, 11-4 jfr 21-3 (2) Men: Jura novit curia (Rettssetningene kjenner domstolen), ) Rettens veiledning: formell og materiell prosessledelse 11.1 Den formelle prosessledelse 11-5 første ledd jfr (6) og (7) Rt og Rt Den materielle prosessledelse 11-5 annet til syvende ledd 18
19 19 "Retten kan og bør drive materiell prosessledelse" a) i saker med fri rådighet b) i saker uten fri rådighet Jfr Robberstad i LoR 2002 s : Norske dommeres plikt til å veilede om EØS-retten. Se nå 11-5 tredje og fjerde ledd. Rt (Monteringsfeil) i D s 251, Rt (V 5-kupong) og Rt ) Bevis (mye om bevis er forelest i straffeprosessen) 12.1 Parters sannhetsplikt, Beviskrav og bevisbyrde Beviskrav: Overvektsprinsippet og unntak fra det Rt (P-pille II), Rt (Ringvold) i D 278, Rt (tilleggsskatt) Hva er bevisbyrde ( tvilsrisiko )? 0 % for x 50/ % for x (ikke-x) Hvem har bevisbyrden i sivile saker? 13) Rettslige avgjørelses form og innhold Slå opp i tvisteloven: kap Dommer 13.2 Kjennelser 13.3 Beslutninger 13.4 Begrunnelsen Tvl 19-6 (4) og (2) og (5) (endret) jfr strpl 39, og 321 (endret). To nye setninger i tvl (5), satt inn ved lov nr 76/2010 av 10. desember 2010: Beslutning etter første ledd skal være begrunnet når særlige grunner tilsier det. Nektelse etter annet ledd krever enstemmighet og skal være begrunnet. 19
20 20 Rt (Ankenektelse) og Rt 2009 s.773 (Juryens manglende begrunnelse) D s 187 og 195 og Rt (Finsbråten) Ad begrunnelseskravet ved ankenektelse: Rt (Dykkerulykke) Cardenas v. Norway i 2007 om utforming av begrunnelsen (art 8-sak) 13.5 Voteringstemaet 14) Rettsmidler 14.1 Ankegrunnene 29-3 og 29-9 (3) bokstav f Anke over saksbehandlingen og anke over avgjørelsens innhold Feilene kan ligge i faktum eller i jusen De bestemte, konkrete feilene må angis, jfr Rt (Mangelfull anke) og Rt avsnitt Ankesum, ankefrist og ankegebyr 29-13, 29-5 og lov om rettsgebyr nr 86/ Ankeerklæring, motanke og saksforberedelse 29-9 til Ulike avgjørelsesmåter Avvisning, avsiling, summarisk avgjørelse, dom og kjennelse Rt (Finsbråten), Rt (Bruktbilkjøp) og Rt (Dykkerulykke) 14.5 Domstolens forhold til ankegrunn og ankegjenstand jfr Utfallet av ankesaken ved anke over dommer Ved anke over dommens innhold: ny dom (4) eller anken forkastes Ved anke over saksbehandlingsfeil: opphevelse (3) eller anken forkastes 14.7 Særlig om anke over kjennelser og beslutninger (tidl. kjæremål) 14.8 Gjenåpning 20
21 21 Grove saksbehandlingsfeil, 31-3 Mangler ved dommens innhold, ) Rettskraft 15.1 Definisjon og begrunnelse Saksforholdet i Rt (Flystøy Gardermoen) 15.2 Avvisningsregelen (3) 15.3 Den positive virkningen (2) 15.4 Tidspunktet Hvilke avgjørelser har rettskraft? Rt Hva er det som er rettskraftig avgjort ( identitetsspørsmålet ) Rettsfølgemetoden Grunnlagsmetoden Faktum-metoden Kravtypemetoden Eks: Rt (Pelsdyrhallene), D s 284, hvilke metoder brukes her? (senere Rt og Rt : prisavslag og erstatning er samme krav) Facta supervenientes (fakta som kommer etter): nye fakta skaper nye krav Eks: Rt og Rt (Kausjon) 15.7 Hvem har dommen virkning for Hovedregelen: bare for sakens parter, (1) Begrunnelsen Eks: Rt (Bjerkvik), D s 273, og Rt (Tvungen observasjon) 21
22 22 Kreditor Plankontoret AS dom nr 1 ANS Bjerkvik Servicebygg Selskapsdeltagerne OBS! Unntak (1) annet punktum Rettsetterfølgere (suksessorer). Eks Rt (Riast/Hylling) Lovregulerte tilfelle: F eks barneloven (nr 7/1981) 27, aksjeloven (44/1997) 5-24 (1), arbeidstvistloven ( ) 9,2. Gruppesøksmål, tvl (1). Sjekk hva du nå har kontroll på, og hva du må vie mer tid til: Læringskrav: (God forståelse) partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes kontroll over saken. domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på reglene om habilitet og uavhengighet. forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen, med vekt på disposisjonsprinsippet, forhandlingsprinsippet og fri bevisføring - herunder muntlighetsprinsippet og umiddelbarhetsprinsippet samt domstolens ansvar for sakens opplysning. domstolenes avgjørelser, herunder bevisvurdering, votering og begrunnelse. Vilkårene for å ta en sak under realitetsbehandling, herunder reglene om søksmålsgjenstand og rettslig interesse kumulasjon og partshjelp overprøving og rettskraft offentlighet i sivile saker sivilprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning og rettsgrunnlaget for de sivilprosessuelle hovedprinsippene Læringskrav: (Kjennskap): alternativ tvisteløsning frister og forkynnelser oppfriskning midlertidig sikring saksomkostninger og fri rettshjelp Lykke til med resten av studiet! 22
Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1
Innhold kapittel 1 kravene til en god prosessordning....... 1 1 Sivilprosessens oppgaver............................... 1 2 Prinsippene for hvordan oppgaven bør løses............... 6 2.1 Prinsippenes
DetaljerInnhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1. kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34
530030-Sivilprosess.book Page vii Monday, February 18, 2013 12:20 PM Innhold kapittel 1 kravene til en god prosessordning....... 1 1 Sivilprosessens oppgaver............................... 1 2 Prinsippene
DetaljerDisposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår
Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår 2009 1 Disposisjon 24 t sivilprosessforelesninger Universitetet i Oslo vår 2009 2. til 17. mars 2009 i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no,
DetaljerDisposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad høst
Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad høst 2009 1 Disposisjon 24 t sivilprosessforelesninger Universitetet i Oslo høst 2009 5. til 20. oktober 2009 i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad
DetaljerDisposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår
Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår 2010 1 Disposisjon 24 t sivilprosessforelesninger Universitetet i Oslo vår 2010 8.-23. februar kl 12.15 i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad
DetaljerSivilprosess, utvalgte emner
Disposisjon vår 2014 1 Sivilprosess, utvalgte emner 19.3.2014 Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår 2014 24. mars til 4. april i Misjonssalen og Storsalen v/professor
DetaljerSivilprosess, utvalgte emner
Disposisjon høst 2014 1 Sivilprosess, utvalgte emner Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo høst 2014 13. til 28. august i Misjonssalen og Storsalen v/professor Anne Robberstad
Detaljer2 Grunnbegreper. 2.1 Innledning Krav Påstand Bevis. 3 Grunnprinsipper en oversikt Konsentrasjonsprinsippet
MANUDUKSJONER I SIVILPROSESS V 09-OSLO (Karl Otto Thorheim) Del I Innledning. Grunnbegreper. Grunnprinsipper med hovedfokus på proporsjonalitetsprinsippet, aktiv saksstyring, rettens veiledningsplikt og
DetaljerInnhold. Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19
Innhold Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19 Kapittel 1 Lovens formål og anvendelse 21 1-1. Lovens formål 21 1-2. Folkerettens betydning for anvendelsen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer
DetaljerManuduksjon sivilprosess
Manuduksjon sivilprosess Våren 2013 22.05.2013 Jannecke Tobiassen LITT OM SCHJØDT Advokatfirmaet Schjødt AS Et av Norges største og ledende advokatfirmaer Kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Ålesund og
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i
NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerEksamen 2013 JUS242 Rettergang
Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i
NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A
DetaljerDisposisjon til sivilprosessforelesninger Universitetet i Oslo høst 2010. 6.-21. september i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad
1 Disposisjon til sivilprosessforelesninger Universitetet i Oslo høst 2010 6.-21. september i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no, tlf 22 85 94 15) SIVILPROSESS 1) Historien
DetaljerSivilprosess, utvalgte emner
Disposisjon høst 2016 1 Sivilprosess, utvalgte emner Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo høst 2016: 15. til 26. august kl 12.15-14.00 i Storsalen v/professor Anne Robberstad
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,
NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat
DetaljerNORSK CIVILPROSESS. ANNEN UTG.fVE I KOMMISJON HOS AKADEMISK FORLAG
P E R A U G D A H L NORSK CIVILPROSESS ANNEN UTG.fVE I KOMMISJON HOS AKADEMISK FORLAG Innhold. Iste avsnitt. Innledning. Kap. 1. Innledning 1 2net avsnitt. Domstolene og deres tjenestemenn. Kap. 2. Domstolene.
DetaljerNorges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.
HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.
DetaljerSivilprosess, utvalgte emner
Disposisjon vår 2017 1 Sivilprosess, utvalgte emner Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår 2017: 16.-27. januar kl 12.15-14.00 i Storsalen v/professor Anne Robberstad Læringskrav:
DetaljerForord 1 Opptakt 2 Enkelte prosessuelle grunnbegreper og veiledning 3 Tvistelovens funksjoner og målsettingen med veiledningen
Forord... 5 1 Opptakt... 13 1.1 Tema, problemstilling og begrepsbruk... 13 1.2 Grunnleggende om materiell prosessledelse etter tvl. 11 5... 16 1.3 Hvorfor skrive om materiell prosessledelse?... 17 1.4
DetaljerJo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt.
Sensorveiledning 3. juni 2014 v/christian Reusch Del I sivilprosess Oppgave - Sommerhuset i Lillevika Navn/dato Læringskrav Studenten skal ha god forståelse av: Metodespørsmål i sivilprosessen, herunder
DetaljerKildebruk i Norges Høyesterett
Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder
DetaljerSivilprosess, utvalgte emner
Disposisjon høst 2017 1 Sivilprosess, utvalgte emner Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo høst 2017: 14.-25. august kl 12.15-14.00 i Storsalen v/professor Anne Robberstad
DetaljerDisposisjon til forelesninger i sivilprosess
Disposisjon til forelesninger i sivilprosess 13. 27. august 2018 kl. 10.15-12.00 i Storsalen Maria Astrup Hjort Oversikt Dag 1, 13. august 2018: Introduksjon til sivilprosessen Dag 2, 14. august 2018:
DetaljerRevidert sensorveiledning JUS4211 Prosess og strafferett vår 2015
Revidert sensorveiledning JUS4211 Prosess og strafferett vår 2015 Eksamen 27. mai 2015, 6 timer: praktikum og teorioppgave i sivil- og straffeprosess DEL I Praktikum Læringsmål og hovedlitteratur I beskrivelsen
DetaljerSTAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM. 07.11.2014 i Stavanger tingrett, Tingrettsdommer Rune Høgberg. mot. Johannes Lunde
STAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 07.11.2014 i Stavanger tingrett, 14-109385TVI-STAV Tingrettsdommer Rune Høgberg Erstatningskrav Måsen Eiendom AS Konkursbo Norsk Båtsenter
Detaljer688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM. Innhold
688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM Innhold Del 1 Introduksjon................................................... 11 Kapittel 1 Oversikt...................................................
DetaljerSivilprosess, utvalgte emner
Disposisjon vår 2018 1 Sivilprosess, utvalgte emner Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår 2018: 15.-26. januar kl 12.15-14.00 i Storsalen v/professor Anne Robberstad Læringskrav:
DetaljerNEL MASTER I RETTSVITENSKAP 4. AVDELING HØSTEN 2010 SENSORVEILEDNING DAG 1
NEL 28.10.2010 MASTER I RETTSVITENSKAP 4. AVDELING HØSTEN 2010 SENSORVEILEDNING DAG 1 1. Innledning Oppgaven reiser forskjellige sivilprosessuelle spørsmål knyttet til tingrettens og lagmannsrettens behandling
Detaljer1) Metodespørsmål i sivilprosessen, herunder bruk av rettspraksis og internasjonale rettskilder
1 Sensorveiledning v/anne Robberstad 5.12.2014 JUR4000P - Privatisteksamen i 4. avdeling dag 1, Høst 2014 DEL I Teori sivilprosess (Antatt tidsforbruk 4 timer) Oppgaven lyder: «Våren 2014 var det mange
DetaljerOSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot
OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i
NORGES HØYESTERETT Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i HR-2014-01530-U, (sak nr. 2014/1193), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i
NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat
DetaljerGULATING LAGMANNSRETT
GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 07.11.2012 i Gulating lagmannsrett, 12-027723ASD-GULA/AVD2 Dommere: Magni Elsheim Rolf Strøm Carl Petter Martinsen Ankende part Sos Rasisme Ankemotpart
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje
DetaljerMateriell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) Prosess
Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) FAKTUM RETTSREGLER - Hvordan klarlegge - Hvordan klarlegge faktum? rettsreglene? - Hvem skal gjøre det? - Hvem skal gjøre det? - Hvilken tvist? - Mellom
DetaljerSTRAFFEPROSESS - Vår 2014
STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -
DetaljerAvgjorelser i sivilprosess
Christian Hauge Jens Edvin A. Skogli0y Avgjorelser i sivilprosess FAGBOPORLAGET Innholdsfortegnelse Forord og brukerveiledning 3 Kapittel 1 - Prosessuelle grunnprinsipper Oversikt over de prosessuelle
Detaljer1 Læringsmål og hovedlitteratur
SENSORVEILEDNING JUS 4211 H 2014 EN SAMMENLIGNENDE FREMSTILLING AV REGLENE FOR SIVILE SAKER OG STRAFFESAKER OM ADGANGEN TIL Å ANKE OVER KJENNELSER OG BESLUTNINGER 1 Læringsmål og hovedlitteratur I hovedlitteraturen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i
NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I
DetaljerOSLO TINGRETT. KJENNELSE 27.06.2016 i Oslo tingrett 16-066986TVI-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh. Saksøker. Advokat Emanuel Feinberg
OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 27.06.2016 i Oslo tingrett Saksnr.: 16-066986TVI-OTIR/06 Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh Saken gjelder: Spørsmål om avvisning Saksøker Edward Joseph Snowden Advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:
Detaljer«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V
«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative
DetaljerSekretariatsarbeid i forliksrådet - enkelte utvalgte emner. Gangen i forlikssak etter tvl. Storefjell 2008
Sekretariatsarbeid i forliksrådet - enkelte utvalgte emner Svein-Harald Stavnes, juridisk rådgiver ved Namsfogden i Oslo Anne Grethe Vonsyld, senior rådgiver ved Forliksrådet i Drammen Gangen i forlikssak
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i HR-2014-02165-U, (sak nr. 2014/1729), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2018-267-U, (sak nr. 2018/86), sivil sak, anke over kjennelse: I. LF
DetaljerSTRAFFEPROSESS - Vår 2017
STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang
DetaljerOSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse
OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i DOM:
NORGES HØYESTERETT Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i HR-2016-2480-U, (sak nr. 2016/2089), sivil sak, anke over dom: Jon Eilif Orrem
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i
NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i HR-2012-02262-U, (sak nr. 2012/1763), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerSivilprosess. Forelesninger JUS 4211 V Professor Inge Lorange Backer
Sivilprosess Forelesninger JUS 4211 V 2013 Professor Inge Lorange Backer 1 Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) FAKTUM RETTSREGLER - Hvordan klarlegge - Hvordan klarlegge faktum? rettsreglene?
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-00921-A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/ass. regjeringsadvokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, v/advokat Gunnar O. Hæreid)
NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01969-A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Gunnar
DetaljerKONGSBERG TINGRETT KJENNELSE i Kongsberg tingrett, mot. Kirsten Leikny Femundsenden
KONGSBERG TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 11.11.2014 i Kongsberg tingrett, 12-138194TVA-KONG Benita Tjørn Tvangssalg fast eiendom Ørland Sparebank Inkassotjenester AS mot Kirsten
DetaljerOSLO TINGRETT KJENNELSE. 19.02.2013 i Oslo tingrett, 12-142818TVI-OTIR/02. Tingrettsdommer Knut Kleppestø. mot. Advokat Erik Keiserud
OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 19.02.2013 i Oslo tingrett, 12-142818TVI-OTIR/02 Tingrettsdommer Knut Kleppestø Erstatningskrav Petromena ASA Advokat Peter Simonsen mot
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i
NORGES HØYESTERETT Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i HR-2013-00841-U, (sak nr. 2013/490), sivil sak, anke over kjennelse: A
DetaljerHva er påstanden: «Enok Ås dømmes til å fjerne grantreet» Ås: frifinnelse
1 Analyse på kladd (svært viktig): («Hva slags dyr er dette?» Robin: «Hva er greia?») Ett «hvem» og minst fire «hva», så ett «hvilke» Hvem er sakens parter? Olga Kirkerud mot Enok Ås To fysiske personer.
DetaljerOSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Tingrettsdommer Finn Eilertsen
OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 10.03.2017 i Oslo tingrett, 16-199370TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Finn Eilertsen Gyldigheten av eiendomsskatten i Oslo kommune Huseiernes
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02146-A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Olav Dybsjord til prøve) S
DetaljerFROSTATING LAGMANNSRETT
FROSTATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 18.08.2015 i Frostating Iagmannsrett 15-O61394ASK-FROS Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Sverre Erik Jebens Knut Røstum Roger Faanes Sandhaug AS
DetaljerBERGEN TINGRETT KJENNELSE i Bergen tingrett, TVA-BERG/3. Dommerfullmektig Gard-Håvard Røren Sem-Onarheim
BERGEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 12.12.2018 i Bergen tingrett, 18-131566TVA-BERG/3 Dommerfullmektig Gard-Håvard Røren Sem-Onarheim Begjæring om tvangssalg Advokatfirmaet
DetaljerKlage. Av Marius Stub
Klage Av Marius Stub 1. Innledning Enkeltvedtak kan påklages, jf. 28 1. Innledning Hvorfor gir loven klagerett? Forvaltningskomiteens innstilling s. 243: Klageretten har til formål å sikre riktige vedtak
DetaljerLast ned Sivilprosess - Anne Robberstad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Sivilprosess Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Sivilprosess - Anne Robberstad Last ned Forfatter: Anne Robberstad ISBN: 9788245019049 Antall sider: 406 Format: PDF Filstørrelse:38.59 Mb Boken er en systematisk fremstilling av den norske sivilprosessen
DetaljerGrensen mellom materielle og prosessuelle spørsmål i sivile saker
Grensen mellom materielle og prosessuelle spørsmål i sivile saker Rettens prøving av om kravet til rettslig interesse er oppfylt Kandidatnummer: 702 Leveringsfrist: 25.04.2013 Antall ord: 17910 Innholdsfortegnelse
DetaljerIntroduksjonsforelesning 4. avdeling høsten Professor Anne Robberstad
Introduksjonsforelesning 4. avdeling høsten 2010 Professor Anne Robberstad anne.robberstad@jus.uio.no 1 Hvem har ansvar for hva på 4. avdeling? Avdelingsansvarlig lærer: Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no)
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i
NORGES HØYESTERETT Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i HR-2018-1708-U, (sak nr. 18-124757STR-HRET), straffesak, anke over
DetaljerForord Kapittel 1 Innledende bemerkninger Kapittel 2 Hvilke hovedkrav kan sikres?
7 Forord................................................ 5 Kapittel 1 Innledende bemerkninger... 17 1.1 Begrepet midlertidig sikring... 17 1.2 Ulikheter mellom arrest og midlertidig forføyning... 18 1.3
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i
NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerInnhold. Varsel om søksmål plikter før sak reises Bør klienten gå til søksmål? Prosessrisiko Forord... 5
Innhold Forord... 5 DEL I Overordnet om sakførsel... 17 KAPITTEL 1 Innledning... 19 1.1 Å gå i retten... 19 1.2 Advokatens rolle i en sivil sak... 21 1.3 Gangen i en sivil sak... 24 1.4 De praktisk viktigste
Detaljer2. OVERPRØVING. 2.1 Hva kan prøves. 2.2 Hensyn bak regler om overprøving. Kvalitetskontroll. Betydning for partenes tillit. Rettskildemessig betydning
DISPOSISJON FOR FORELESNINGER FELLESPROSESS, OVERPRØVING CECILIE ØSTENSEN NOSS HØSTEN 2005 1. INNLEDNING 2. OVERPRØVING 2.1 Hva kan prøves Overprøving av avgjørelser truffet av domstolene En mulighet til
DetaljerSenere: Peder Ås mot B Bilservice AS v/marte Kirkerud og Marte Kirkerud.
1 Avskjed (gitt høst 2016) gjennomgåelse 11.10.17 v/ Anne Robberstad Analyse på kladd (svært viktig): («Hva slags dyr er dette?» Robins guide: «Hva er greia?») Din rolle: juridisk betenkning. Hvem er sakens
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.
DetaljerEksamen 4. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo Vår 2011 teori (deloppgave)
Eksamen 4. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo Vår 2011 teori (deloppgave) Både tvisteloven av 2005 og straffeprosessloven av 1981 har forbud mot visse former for bevis. Tvisteloven
DetaljerHÅLOGALAND LAGMANNSRETT
HÅLOGALAND LAGMANNSRETT BESLUTNING OG KJENNELSE Avsagt: 21.09.2017 Saksnr.: Dommere: 17-124909ASD-HALO Lagdommer Lagmann Lagdommer Henriette Nazarian Dag Nafstad Synnøve Nordnes Ankende part Ankemotpart
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 17. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Normann i HR-2012-00364-U, (sak nr. 2011/2054), sivil sak, anke over kjennelse: Villmarksleiren
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerREGJERINGSADVOKATEN HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING
REGJERINGSADVOKATEN EKSPROPRIASJONSRETT HØST 2011 HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING 2.1 Alminnelig del (for alle skjønnssaker) - 1. kapittel
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek
DetaljerSensorveiledning Jur 4000, Det juridiske fakultetet (UiO) høstsemesteret 2012, dag 1, sivilprosess
Sensorveiledning Jur 4000, Det juridiske fakultetet (UiO) 1. Læringskrav og pensum høstsemesteret 2012, dag 1, sivilprosess Læringskravene i sivilprosess er angitt slik på fakultetets hjemmesider (http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur4000/v12/jur4000siv1/pensumliste.xml):
DetaljerOSLO TINGRETT DOM. 08.11.2013 i Oslo tingrett, 11-089355TVI-OTIR/06. Tingrettsdommer Bjørn Askim. Ludvig Fredrik Fasting Torgersen.
OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Sak nr.: Dommer: 08.11.2013 i Oslo tingrett, 11-089355TVI-OTIR/06 Tingrettsdommer Bjørn Askim Ludvig Fredrik Fasting Torgersen Jan Tennøe mot Staten v/kommisjonen For Gjenopptakelse
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 19. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 19. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00567-U, (sak nr. 2013/254), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009
DetaljerOversikt. Hvem er vi? Hva skal vi snakke om i dag?
Oppgavegjennomgang Oversikt Hvem er vi? Hva skal vi snakke om i dag? Basics Hvordan er bestemmelsene typisk bygget opp? Hva består et vedtak av? Sammenhengen med domstolskontrollen Oppbygning av bestemmelser
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i
NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i
NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 14. oktober 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Falkanger og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Falkanger og Normann i HR-2011-01941-U, (sak nr. 2011/1570), sivil sak, anke over kjennelse: Dagfinn
DetaljerKlage. Av Marius Stub
Klage Av Marius Stub 1. Innledning Enkeltvedtak kan påklages, jf. 28 1. Innledning Hvorfor gir loven klagerett? Forvaltningskomiteens innstilling s. 243: Klageretten har til formål å sikre riktige vedtak
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat
DetaljerF O R L I K S R Å D E T
F O R L I K S R Å D E T Ofte er det ikke nok å bare ha rett Se muligheter 2 3 ikke begrensninger Det finnes alltid muligheter Hva er forliksrådet? Forliksrådet er det laveste ledd i rettssystemet for sivile
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2013-01252-A, (sak nr. 2012/2087), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2013 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2013-01252-A, (sak nr. 2012/2087), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/skatt øst (Regjeringsadvokaten v/advokat Karl Otto Thorheim
DetaljerManuduksjon i sivilprosess Sivilprosessuelle grunnprinsipper Regler for bevismidler, bevisfremleggelse og bevisbedømmelse
Manuduksjon i sivilprosess Sivilprosessuelle grunnprinsipper Regler for bevismidler, bevisfremleggelse og bevisbedømmelse 04.12.2012 Senioradvokat Jannecke Tobiassen Advokatfirmaet Schjødt AS OVERSIKT
Detaljer