Manuduksjon sivilprosess

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manuduksjon sivilprosess"

Transkript

1 Manuduksjon sivilprosess Våren Jannecke Tobiassen

2 LITT OM SCHJØDT Advokatfirmaet Schjødt AS Et av Norges største og ledende advokatfirmaer Kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Ålesund og Brussel Fullservice forretningsjuridisk advokatfirma Fokus på transaksjoner og tvisteløsning Rundt 150 advokater, 48 partnere Mer enn halvparten av våre advokater har internasjonal erfaring 15 advokater med møterett for Høyesterett Hoveddelen av vår omsetning er internasjonal

3 REKRUTTERING Advokatfirmaet Schjødt AS Vi rekrutterer! Nye advokatfullmektiger: Vi har ytterligere vekstambisjoner, og søker for tiden advokatfullmektiger til samtlige av våre fag- og forretningsområder. For studenter: Trainee-stillinger gjennom hele året Særskilt trainee-stilling i Brussel Skriveplass og masteroppgavestipend hvert semester Nasjonale og internasjonale prosedyrekonkurranser Kveldssekretærer og prosjekt-traineer

4 DISPOSISJON 1. Innledning 1.1 Læringskrav 1.2 Om sivilprosess 2. Grunnleggende prinsipper og saksbehandlingsregler 3. Prosessforutsetninger

5 1.2 Læringskrav god kunnskap partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes kontroll over saken forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen, med vekt på disposisjonsprinsippet, forhandlingsprinsippet og fri bevisføring vilkårene for å ta en sak under realitetsbehandling, herunder reglene om søksmålsgjenstand og rettslig interesse overprøving og rettskraft offentlighet i sivile saker rettsgrunnlaget for de sivilprosessuelle hovedprinsippene

6 1.2 Innledning om sivilprosess (1/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Reglene om domstolsbehandling av sivile saker Domstolenes hovedoppgaver kan deles i tre 1) Løse konkrete tvister mellom offentlige og private parter 2) Sørge for gjennomføring av den materielle rett 3) Sørge for rettsutvikling og rettsavklaring Skillet mellom materielle og prosessuelle regler Materielle regler: rettsregler som fastsetter rettigheter og plikter med mer Prosessuelle regler: regler som bestemmer hvordan man får håndhevet de posisjoner de materielle reglene gir For at en regle skal kunne kalles en rettsregel, er det en forutsetning at den kan håndheves ved søksmål

7 1.2 Innledning om sivilprosess (2/2) Sivilprosess vs. straffeprosess Andre konfliktløsningsmetoder Forvaltningsklage Domstolsliknende forvaltningsorganer - Trygderetten, Markedsrådet og lignende - Konfliktrådet Sivilombudsmannen Private klageorganer anbefalinger - Finansklagenemnda Voldgift Privat megling

8 2. GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER OG SAKSBEHANDLINGSREGLER Advokatfirmaet Schjødt AS 2.1 Om grunnprinsipper i sivilprosess 2.2 Kontradiksjon 2.3 Partsoffentlighet 2.4 Offentlighetsprinsippet 2.5 Muntlighetsprinsippet 2.6 Umiddelbarhet 2.7 Deltakelse av ikke-jurister 2.8 Disposisjonsprinsippet 2.9 Forhandlingsprinsippet 2.10 Fri bevisbedømmelse

9 2.1 GRUNNPRINSIPPER (1/4) Advokatfirmaet Schjødt AS Formålet med prinsippene i sivilprosessen Sikre betryggende prosesser og materielt riktige avgjørelser, at prosessen er tillitsvekkende og kostnadseffektiv Prosesslovgivningen består av saksbehandlingsregler saksbehandlingsreglene er et utslag prinsippene I tvl 1-1 er de mest sentrale hensyn og formål. Disse vil også være viktige hensyn når det etter tvistelovens øvrige regler skal foretas skjønnsmessige vurderinger

10 2.1 GRUNNPRINSIPPER (2/4) Tvl 1-1 (1) Lovens formål Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. Bestemmelsen tar opp i seg hovedelementene i EMK art 6 Tvl 1-1 (2) angir virkemidlene for å oppnå formålene i første ledd her finner man sentrale prinsipper (ikke uttømmende)

11 2.1 GRUNNPRINSIPPER (3/4) Internasjonale føringer Folkerettens betydning for anvendelse av loven, tvl 1-2 Menneskerettighetsloven (1999 nr 30) EMK art 6 Accsess to court følger av EMD praksis Fair hearing (Walston vs Norway sak nr: 37372/97) Within reasonable time FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter EØS regler Antatt mindre betydning

12 2.1 GRUNNPRINSIPPER (4/4) Hvilke prinsipper omtales som grunnleggende: Det kontradiktoriske prinsipp Partsoffentlighetsprinsippet Offentlighetsprinsippet Muntlighetsprinsippet Umiddelbarhetsprinsippet Prinsipper om deltakelse av ikke-jurister Disposisjonsprinsippet Forhandlingsprinsippet Fri bevisbedømmelse Proporsjonalitet?

13 2.2 KONTRADIKSJON Begge parter skal høres, før avgjørelse treffes Grunnleggende både i sivil- og straffeprosess Innfortolket i EMK art 6 fair trail Bidra til materielt riktige avgjørelser Hvordan prinsippet kommer til uttrykk i tvl: Tvl 1-1 (2): mulighet til å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis Tvl 11-1 (3): Retten kan ikke bygge på et faktisk grunnlag parten ikke har hatt anledning til å uttale seg om Partenes deltakelser i rettsmøter Regler om saksforberedelse og preklusjon

14 2.3 PARTSOFFENTLIGHET Den avgjørelsen retter seg mot, har rett til å gjøre seg kjent med avgjørelsesgrunnlaget Formål: tillitt til systemet, materielt riktige avgjørelser, Tvl 14-1 Partene har rett til innsyn hos domstolene i - Prosesskriv - Rettsbøker, men ikke interne dokumenter - Rettsavgjørelser - Gjøres gjeldende hos den domstol som har saken til behandling Utgangspunktet part som er rettighetssubjekt etter bestemmelsen Tredje ledd gir innsynsrett til andre med rettslig interesse Knyttet til den enkelte saks dokumenter, tilsvarende vurdering av rettslig interesse

15 2.4 OFFENTLIGHETSPRINSIPPET (1/2) Prinsipp både i sivilprosess og straffeprosess Offentlighet skal skape tillitt og følger også av EMK art 6 (1) og SP art 14 (1) Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk: Rett til innsyn i rettsbøker, protokoller, rettsavgjørelser og sakskostnadsoppgaver med mer, tvl 14-2 Møteoffentlighet, publikum har rett til å være tilstede og rettsmøter er i utgangspunket åpne for publikum, dl 12 - Unntaksvis kan saken føres for lukkede dører, dl Kan utelukke enkelte personer, eks bråkmakere, dl 132 Referatoffentlighet som utgangspunkt, dog med begrensninger - Kan begrense adgangen dersom det vil skade saken, blant annet hvis saken går for lukkede dører, dl 125 Advokatfirmaet Schjødt AS

16 2.3 OFFENTLIGHETSPRINSIPPET (2/2) Unntak fra offentlighetens innsynsrett: Tvl 14-3: Unntak fra allmennhetens innsynsrett i rettsbøker og rettsavgjørelser Tvl 14-4: Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter - spesielle saker, spesielle hensyn (rikets sikkerhet) Retten til innsyn inntrer i utgangspunket etter hvert som dokumentene kommer inn til retten, tvl 14-5 Ved tvist om innsynsretten treffes rettens avgjørelse ved kjennelser, tvl 14-6 (3) Advokatfirmaet Schjødt AS

17 Eksempel Pressen ønsket innsyn i et bilag til et prosesskrift fremlagt av motparten i ankesak, tvl 14-2 Vi motsatte oss innsyn da dokumentet kunne sies å inneholde bedrifts hemmeligheter, tvl 14-4 (3) a (saken var ikke ført for lukkede dører) Retten: Pressen gis innsyn. Dokumentet var market som dokumentert under hovedforhandlingen, tvl 14-2(2) c, jf 14-5 (om når allmennheten har innsynsrett) Tvl 14-6 saksbehandlingen om tvist om innsyn Avgjørelsen fattet som beslutning, ikke kjennelse = feil? Iverksatt umiddelbart

18 2.5 MUNTLIGHETSPRINSIPPET Både i sivil- og straffeprosessen bygger på muntlighet og umiddelbarhet Bevisene føres for retten overveiende muntlig form Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk: Tvl 9-14: muntlig hovedforhandling Tvl 9-9 (1): Tvistegjenstand avgjøres etter muntlig behandling Skriftlighet kan ha sine fordeler Redegjørelser for kompliserte forhold (tvl 9-9 (3)) avgjøres under saksforberedelsen, tvl 9-4 Mange unntak ved ankebehandling, tvl (2)

19 2.6 UMIDDELBARHET Ses gjerne sammen med prinsippet om muntlighet Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk: Vitner skal forklare seg for den dømmende rett, tvl 9-14 og 21-9 Unntak, f.eks. bevisopptak Reelle bevis føres direkte for den dømmende rett

20 2.7 DELTAKELSE AV IKKE JURISTER Begge prosessformer, men størst innslag i straffeprosess Legfolk skal utøve dommerfunksjoner Hvordan prinsippet kommer til utrykk: Meddommere hvis partene eller retten ønsker det, tvl 9-12 Fordeler og ulemper med meddommer Pro: dommer avsagt av vanlige mennesker Con: kan slite med vanskelige faktiske og juridiske problemstillinger ++

21 2.8 DISPOSISJONSPRINSIPPET (1/2) Privatretten forutsetter stor grad av disposisjonsfrihet Opp til partene å avgjøre om man vil benytte rettsapparatet Prinsippet gjelder i utgangspunktet for alle sivile saker, også saker hvor partene ikke har fri rådighet, se dog tvl 11-4 Partene kan binde retten gjennom sine prosesshandlinger Tvl 11-2(1): Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken. Avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstander partene har nedlagt, og retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt. ( påstandsgrunnlag de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på)

22 2.8 DISPOSISJONSPRINSIPPET (2/2) I utgangspunktet videreføring av tidligere rett Bestemmelsen må ses i sammenheng med rettens veiledningsplikt, tvl 11-5 Rettens adgang til å drive materiell prosessledelse kan nøytralisere partenes uheldige disposisjoner

23 2.9 FORHANDLINGSPRINSIPPET (1/2) Partene har hovedansvaret for å bringe frem det faktiske grunnlaget retten skal bygge på Henger samen med disposisjonsprinsippet Tvl 11-2 (2) Partene har hovedansvaret for å sørge for bevisføring. Retten kan sørge for bevisføring hvis ikke partene motsetter seg dette. Retten er ikke bundet av partenes argumentasjon om bevisspørsmål Her fremkommer også prinsippet om 2.10 FRI BEVISBEDØMMELSE Rett og plikt til å føre bevis, tvl 21-3 Retten fastsetter det saksforholdet avgjørelsen skal bygges på, tvl 21-2

24 2.9 FORHANDLINGSPRINSIPPET (2/2) Formål: Skal sikre rettens nøytralitet Gjelder også ved saker uten fri rådighet over sakens gjenstand men her har retten plikt til å sørge for et riktig avgjørelsesgrunnlag (tvl 21-3 (2)) I saker med fri rådighet kan retten supplere bevisførselen, men har ingen rett eller plikt til det, forutsetter at partene ikke motsetter seg dette.

25 3. PROSESSFORUTSETNINGER 3.1 Generelt om prosessforutsetninger 3.2 Kompetent domstol 3.3 Partsevne og prosessdyktighet 3.4 Rettskraft og litispendens 3.5 Søksmålsgjenstand og rettslig interesse 3.6 Mangelfulle prosesshandlinger, fravær og søksmålsfrister

26 3.1 GENERELT (1/3) Prosessforutsetninger begrepet Vilkår for å få realitetsbehandling av sitt krav Formål: 1) begrense søksmålsadgangen til saker som er egnet for behandling for domstolene 2) Beskytte saksøkte og samfunnet mot unødige søksmål 3) Legge til rette for hensiktsmessig behandling 4) Effektiv og betryggende saksbehandling og at avgjørelser skal respekteres Rettens veiledningsplikt, tvl 11-5 Rettens plikt til å avhjelpe, tvl 16-5 Prosessforutsetningene må foreligge ved anlegg av saken og i utgangspunktet frem til dom blir avsagt

27 3.1 GENERELT (2/3) Absolutte og relative prosessforutsetninger Betegnelsene benyttes ikke i lovgivningen Inndelingen knytter seg til virkningene av at en prosessforutsetning mangler Absolutte prosessforutsetninger forutsetninger retten må påse er oppfylt av eget tiltak Relative prosessforutsetninger forutsetninger retten bare skal ta hensyn til dersom den blir påberopt Hvorvidt man står overfor en absolutt eller relativ prosessforutsetning må avgjøres ved tolkning I realiteten spørsmålet om prosessforutsetningen kan avhjelpes som er viktig

28 3.1 GENERELT (3/3) Generelle prosessforutsetninger prosessforutsetninger som (i utgangspunktet) gjelder for alle former for søksmål Spesielle prosessforutsetninger gjelder bare for bestemte typer saker, eller i forhold til visse parter Søksmålsfrister (for eksempel ligningsloven 1-1, arbeidsmiljøloven 17-4, husleieloven 9-8, asl 5-23) Plikt til å stille sikkerhet for sakskostnader, tvl (Bokhandler-saken, RG ) Den som har frafalt et søksmål som er reist, kan ikke reise ny sak, før sakskostnader er betalt, tvl 18-4 Plikt til å utnytte administrative klageadgang (for eksempel foretaksregisterloven 9-2 og børsloven 7-3)

29 3.2 KOMPETENT DOMSTOL (1/4) For at saken skal kunne realitetsbehandles må domstolen være saklig, stedlig og funksjonelt kompetent Absolutt forutsetning for behandling av saken, jf dl 36 (1), jf tvl 4-7 ( skal henvises eller avvise) Kravene skal i utgangspunket være oppfylt når saken bringes inn for domstolene

30 3.2 KOMPETENT DOMSTOL (2/4) Saklig kompetanse Regler som stiller krav til sakens karakter eller omfang for at domstolen skal ta saken til behandling Negativt avgrenset Noen saker skal behandles i særdomstoler eks Arbeidsretten Avtaler om voldgift Domstolens kompetanse avhengig av tvistegjenstandens verdi (reelle verdi når sak anlegges avgjørende, tvl 17-2 (1), krav kan legges sammen både ved objektiv kumulasjon og passiv subjektiv kumulasjon, men ikke ved aktiv subjektiv kumulasjon (flere saksøkere))

31 3.2 KOMPETENT DOMSTOL (3/4) Stedlig kompetanse - vernetingsregler Geografiske områder alminnelig verneting så fremt det ikke foreligger særlig hjemmel for annet skal saken anlegges ved saksøktes alminnelige verneting Valgfrie særlige verneting, tvl 4-5 Hensyntar saksøker og gir rom for taktiske/praktiske vurderinger Domstolen skal overføre saken til kompetent domstol, tvl 4-7 Funksjonell kompetanse Reglene om hvilken instans saken skal bringes inn for

32 3.2 KOMPETENT DOMSTOL (4/4) Domstolene gis anledning til å vurdere sin kompetanse gjennom kravene som stilles til utforming av stevningen i tvl 9-2 (2) redegjørelse for kravet og eventuelt grunnlaget for at retten skal behandle saken Domstolen skal (i utgangspunktet) av eget tiltak vurdere om den er kompetent, dl 36 Når sak er anlagt inntrer litispendensvirkning Hvis domstolen ikke er kompetent skal saken i utgangspunktet avvises, eventuelt overføres eller henvises

33 Eksempler 1) Sak unntatt forliksrådsbehandling når tvistesum > kr og bistått av advokat, tvl 6-2, jf At saksøkte selv er advokat gir ikke grunnlag for fritak, jf LG ) Arving anlagt sak for tingretten om gyldighet av testament og samtidig begjært offentlig skifte - Saksøkte ikke bistått av advokat, tingretten henviste saken til forliksrådet, jf tvl Det ble åpnet offentlig skifte i dødsboet og tvisten skulle vært behandlet som skiftetvist (sl 22) - Arvingen trakk saken fra forliksrådet, jf tvl 18-4 (3)og anla skiftetvist - Dømt til å betale sakskostnader for forliksrådet anket - Kunne ikke anlegge skiftesak om gyldighet av testament før sakskostnadene var betalt kan repareres ved samtykke, tvl 18-4 (4)

34 3.3 PARTSEVNE OG PROSESSDYKTIGHET Tvl 2-1: Partsevne En hver fysisk person (døde har ikke partsevne, sak må eventuelt stanses, tvl 16-16) Juridiske personer, tvl 2-1 bokstav b til f Stat og kommune, men ikke den enkelte statlige og kommunale virksomhet Ansvarlige selskap Enkeltmannsforetak ikke partsevne, - deltaker må saksøkes personlig Sammenslutninger Advokatfirmaet Schjødt AS Kodifiserer tidligere praksis fellesnevner er sammenslutningens struktur, Rt 2003 s 833 (Stopp Regionfelt Østlandet)

35 3.3 PARTSEVNE OG PROSESSDYKTIGHET Spørsmålet om partsevne vurderes isolert fra rettslig interesse, Ot.prp. S 369. Prosessdyktighet prosessuell handleevne, tvl 2-2 Evnen til selv å opptre i rettssak, herunder reise og ta imot søksmål Hvis sak anlegges av eller mot en som ikke er prosessdyktig, skal retten sette frist for å avhjelpe mangelen, tvl 16-5 (1) Advokatfirmaet Schjødt AS

36 3.3 PARTSEVNE OG PROSESSDYKTIGHET Saken kan avvises dersom den utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål og er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger å ha anlagt slike saker Snever unntaksregel, kumulative vilkår, kan brukes sammen med vurderingen av rettslig interesse i tvl 1-3 Manglende saksøkerevne, tvl 2-2 (5) - Rt 1995 s 1113 (Prosessløven) Partsrepresentanter Lovlige stedfortredere ivaretar partens rettigheter og plikter, tvl 2-3 (1), for juridiske personer den som kan vedta forkynnelser, tvl 2-5 (1) Advokatfirmaet Schjødt AS

37 3.4 RETTSKRAFT OG LITISPENDENS (1/2) Rettskraft, tvl 19-14: Advokatfirmaet Schjødt AS En avgjørelse er rettskraftig når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. Tidspunktet for rettskraften bedømmes særskilt for hvert enkelt krav som behandles i samme sak.

38 3.4 RETTSKRAFT OG LITISPENDENS (2/2) Hva innebærer rettskraften, tvl Utgangspunktet (kun) bindende for partene Første leddet inneholder den materielle rettskraftens subjektive side En rettskraftig avgjørelse av et krav skal uten realitetsbehandling legges til grunn i en ny sak der retten må ta stilling til kravet for å avgjøre saken Prejudikatsvirkning rettskraftens positive virkning Adgang til å anlegge sak for få tolket en avgjørelse Retten må avvise en ny sak mellom de samme parter Den materielle rettskraftens negative funksjon Unntak i 4. ledd ny avgjørelse som rokker vesentlig ved tidligere resultat Advokatfirmaet Schjødt AS

39 Eksempel Faktum: Anførsler: Arbeidstaker mottok lønn under ferien, og ved opphør av arbeidsforholdet krevde han utbetalt opptjente feriepenger. Arbeidsgiver nektet å utbetale feriepengene Arbeidstaker: krav om utbetaling da arbeidsgiver har erkjent at beløpet kommer i tillegg til lønn. Arbeidsgiver: må frifinnes da arbeidstaker mottok full lønn i ferien Tingretten: Selv om A i 2009 mottok full lønn i tillegg til fire uker ferie, som ikke var opptjent i 2008, har X AS selv erkjent at han i tillegg har krav på feriepenger, og har beregnet disse til kr A tilkjennes dette beløpet. Dette punktet i domsslutningen ble ikke påanket rettskraftig avgjort

40 Eksempel (forts) Krav fremsatt i anke: Tilbakebetaling av uberettiget lønn utbetalt under ferien Anførsel: Lagmannsretten : Kravet som nå fremmes av X AS er begrunnet i det samme faktiske og rettslige grunnlag som motpartens opprinnelige tilbakeholdelse av feriepenger, og er endelig avgjort av tingretten Krav som knytter seg til feriepenger og lønn under ferie må anses endelig avgjort av tingretten og tas ikke til behandling, jf tvl og (avvisning under saksforberedelsen) Kravet er mellom de samme parter kravet er rettskraftig avgjort ser på realiteten

41 3.4 LITISPENDENS (1/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Litispendens, tvl 18-1 Reises det ny sak mellom samme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand, skal retten avvise den. Dette gjelder også når sak er reist for utenlandske domstoler dersom avgjørelsen der vil ha rettskraftvirkning i Norge etter Først i tid best i rett = Retten skal avvise den siste saken av eget tiltak Begrunnelsen for 18-1 er prosessøkonomiske hensyn og ønsket om å unngå motstridende avgjørelser

42 3.4 LITISPENDENS (2/2) Når hinder for ny sak inntrer og opphører 18-2 Når stevning eller forliksklage er innkommet, se dl 146 Virkningene opphører når kravet er rettskraftig avgjort - Hva da hvis saken innstilles i Forliksrådet? umiddelbart rettskraftig i hht tvl og kommentarutgaven (2007 s 842). Sak nr 2 rykker foran i køen Motsatt løsning tidligere

43 3.4 SØKSMÅLSGJENSTAND OG RETTSLIG INTERESSE (1/5) Tvl 1-3 Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon Det kan reises sak for domstolene om rettskrav Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det Viser både til søksmålets gjenstand og saksøkers avklaringsbehov Avklaringsbehovet omfatter både partstilknytning og søksmålssituasjonen ved tvil; helhetsvurdering Rettslig standard Advokatfirmaet Schjødt AS

44 3.4 SØKSMÅLSGJENSTAND OG RETTSLIG INTERESSE (2/5) Advokatfirmaet Schjødt AS Kravene til søksmålsgjenstand og rettslig interesse kan stille seg forskjellig for ulike typer søksmål Fastsettelsessøksmål siktemål å fastslå hva som er rett i forholdet mellom partene Fullbyrdelsessøksmål forandring av den faktiske situasjonen Rettsendringssøksmål forandring i den rettslige situasjonen Tvl 1-3 skiller ikke mellom typer søksmål men det presiseres i forarbeidene at dommerne må være skillet bevisst (Ot.prp. S 144)

45 3.5 SØKSMÅLSGJENSTAND OG RETTSLIG INTERESSE (3/5) Advokatfirmaet Schjødt AS 1)Hva kan være gjenstand for søksmål? Rettskrav karakter av krav, regulert av rettsregler, eks: - Adgang til å gå til søksmål om hvor langt offentlig kompetanse går, Rt 1957 s 860 (Reinbeitedommen) - Men ikke generell adgang til å anlegge sak om forvaltningsorgans kompetanse, Rt 1995 s 1823 (Burhøns II) - Løst av forarbeidene; kompetansespørsmål kan være søksmålsgjenstand, og om søksmålet skal fremmes avhenger av krav til partstilknytning og søksmålssituasjon er oppfylt - Ved forvaltningsvedtak kan ikke retten treffe ny realitetsavgjørelse, Rt 2001 s 995A

46 3.5 SØKSMÅLSGJENSTAND OG RETTSLIG INTERESSE (4/5) Advokatfirmaet Schjødt AS Saken må knytte seg til et konkret faktum og gjelde nærmere avgrensede rettsspørsmål Domstolenes oppgave først og fremst å løse konkrete tvister Kommer til uttrykk gjennom reglene om rettens forhold til partenes prosesshandlinger, tvl 11-2 Gjenstand for søksmål må være en reell og konkret rettstvist Kravet skal være entydig og presist angitt Kan få dom for at noe er ulovlig, rettsstridig eller lignende Kan kreves fastsettelsesdom for overfor staten at det foreligger brudd på menneskerettighetskonvensjon, Rt 2003 s 301 Søksmålsgjenstanden må utgjøre et selvstendig rettsforhold

47 3.5 SØKSMÅLSGJENSTAND OG RETTSLIG INTERESSE (5/5) Advokatfirmaet Schjødt AS 2) Krav til søksmålssituasjonen Saksøkte må ha et reelt behov for domsstolsprøving overfor saksøkte, tvl 1-3 andre ledd Krav til søksmålssituasjonen må være oppfylt når saken bringes inn for retten, og være tilstede helt til dom avsies, Rt 1991 s 21 (Periscopus) 3) Krav til partstilknytning i forhold til saksøkte Ot.prp s 365: partene må ha en slik tilknytnig til søksmålsgjenstanden at saksøker har en beskyttelsesverdig interesse i å få dom overfor den aktuelle saksøkte Konkret vurdering

48 Eksempel 1 Eksempel på hva man ikke kan få dom for; Ved stevning inngitt november 2011; Påstand: X AS tilpliktes å tilbakebetale Y AS urettmessig avkrevd leie utover kr per måned fra 01. januar 2012 (stevning datert før 01. januar 2012) Svar: Kan ikke nedlegge påstand om fullbyrdelsesdom for et fremtidig krav, og et slik krav kan heller ikke tvangsfullbyrdes, jf tvl 19-7.

49 Eksempel 1 forts Hva skjer? Retten, veiledningsplikt, tvl 11-5: Tvl 11-5: Rettens skal gi veiledning om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold som er nødvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken. Formålet er å bidra til riktige avgjørelser. Ber saksøker vurdere å omformulere påstanden til et krav om fastsettelsesdom Saksøkers nye påstand: Leie i henhold til avtalen av fastsettes til kr per måned fra 01. januar 2012

50 Eksempel 2: Påstand: X har opptrådt illojalt overfor Y AS Anførsel: punkt 1 i anken ikke kan være gjenstand for søksmål da det ikke utgjør et rettskrav i henhold til i tvl 1-3. Kun rettskrav kan gjøres til gjenstand for søksmål. I dette ligger blant annet interesse tvister, faglige vurderinger eller karakteristikker ikke kan gjøres til gjenstand for et søksmål.

51 Eksempel 2 (forts) Retten: Det kan reises sak for domstolene om rettskrav, jf tvl 1-3 første ledd. Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette skal avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det, jf 1-3 (2) Det kan reises spørsmål om denne påstanden er et rettskrav i lovens forstand. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke nødvendig å ta standpunkt til det da vilkårene i andre ledd ikke anses oppfylt. Anførselen om illojal opptreden er et av grunnlagene for erstatningskravet, og ankende part har ikke sannsynliggjort noe reelt behov for å få separat dom for (eventuell) illojal opptreden.

52 3.6 PROSESSHANDLINGER, FRAVÆR OG FRISTFORSØMMELSE Mangelfulle prosesshandlinger kan føre til avvisning For eksempel mangelfull stevning og ankeerklæring, tvl 16-5 Sak kan avvises dersom det foreligger fravær fravær ; fysisk uteblivelse, mangelfulle prosesshandlinger og fristoversittelse Forskjellige krav stilles til saksøker og saksøkte, forskjellig virkning Lovgivningen inneholder regler om søksmålsfrister og ankefrister kan gis oppfriskning, tvl 16-12

53 53 Advokatfirmaet Schjødt AS SPØRSMÅL?

54 Lykke til!

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1 Innhold kapittel 1 kravene til en god prosessordning....... 1 1 Sivilprosessens oppgaver............................... 1 2 Prinsippene for hvordan oppgaven bør løses............... 6 2.1 Prinsippenes

Detaljer

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1. kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1. kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34 530030-Sivilprosess.book Page vii Monday, February 18, 2013 12:20 PM Innhold kapittel 1 kravene til en god prosessordning....... 1 1 Sivilprosessens oppgaver............................... 1 2 Prinsippene

Detaljer

Manuduksjon i sivilprosess Sivilprosessuelle grunnprinsipper Regler for bevismidler, bevisfremleggelse og bevisbedømmelse

Manuduksjon i sivilprosess Sivilprosessuelle grunnprinsipper Regler for bevismidler, bevisfremleggelse og bevisbedømmelse Manuduksjon i sivilprosess Sivilprosessuelle grunnprinsipper Regler for bevismidler, bevisfremleggelse og bevisbedømmelse 04.12.2012 Senioradvokat Jannecke Tobiassen Advokatfirmaet Schjødt AS OVERSIKT

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

2 Grunnbegreper. 2.1 Innledning Krav Påstand Bevis. 3 Grunnprinsipper en oversikt Konsentrasjonsprinsippet

2 Grunnbegreper. 2.1 Innledning Krav Påstand Bevis. 3 Grunnprinsipper en oversikt Konsentrasjonsprinsippet MANUDUKSJONER I SIVILPROSESS V 09-OSLO (Karl Otto Thorheim) Del I Innledning. Grunnbegreper. Grunnprinsipper med hovedfokus på proporsjonalitetsprinsippet, aktiv saksstyring, rettens veiledningsplikt og

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 19.02.2013 i Oslo tingrett, 12-142818TVI-OTIR/02. Tingrettsdommer Knut Kleppestø. mot. Advokat Erik Keiserud

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 19.02.2013 i Oslo tingrett, 12-142818TVI-OTIR/02. Tingrettsdommer Knut Kleppestø. mot. Advokat Erik Keiserud OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 19.02.2013 i Oslo tingrett, 12-142818TVI-OTIR/02 Tingrettsdommer Knut Kleppestø Erstatningskrav Petromena ASA Advokat Peter Simonsen mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i HR-2013-00841-U, (sak nr. 2013/490), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). /d: LOV-2005-06-17-90 :d/ Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Side 1 av 7 udi 3 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE. Avsagt: 15. mars Dommer Terje Reinholt Johansen. Begjæring om tvangsfullbyrdelse

OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE. Avsagt: 15. mars Dommer Terje Reinholt Johansen. Begjæring om tvangsfullbyrdelse OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE Avsagt: 15. mars 2013 Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 12-163942TVA-OBYF/1 Dommer Terje Reinholt Johansen Begjæring om tvangsfullbyrdelse Ann-Peggy Dalehaug Jan Dalehaug Advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 Dommerfullmektig Camilla Rydgren Meland Saken gjelder: Tvist om gjennomføringsbonus gir grunnlag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

Sekretariatsarbeid i forliksrådet - enkelte utvalgte emner. Gangen i forlikssak etter tvl. Storefjell 2008

Sekretariatsarbeid i forliksrådet - enkelte utvalgte emner. Gangen i forlikssak etter tvl. Storefjell 2008 Sekretariatsarbeid i forliksrådet - enkelte utvalgte emner Svein-Harald Stavnes, juridisk rådgiver ved Namsfogden i Oslo Anne Grethe Vonsyld, senior rådgiver ved Forliksrådet i Drammen Gangen i forlikssak

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Tingrettsdommer Finn Eilertsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Tingrettsdommer Finn Eilertsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 10.03.2017 i Oslo tingrett, 16-199370TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Finn Eilertsen Gyldigheten av eiendomsskatten i Oslo kommune Huseiernes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Falkanger i HR-2013-01857-U, (sak nr. 2013/1266), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Grensen mellom materielle og prosessuelle spørsmål i sivile saker

Grensen mellom materielle og prosessuelle spørsmål i sivile saker Grensen mellom materielle og prosessuelle spørsmål i sivile saker Rettens prøving av om kravet til rettslig interesse er oppfylt Kandidatnummer: 702 Leveringsfrist: 25.04.2013 Antall ord: 17910 Innholdsfortegnelse

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

Sensorveiledning Jur 4000, Det juridiske fakultetet (UiO) høstsemesteret 2012, dag 1, sivilprosess

Sensorveiledning Jur 4000, Det juridiske fakultetet (UiO) høstsemesteret 2012, dag 1, sivilprosess Sensorveiledning Jur 4000, Det juridiske fakultetet (UiO) 1. Læringskrav og pensum høstsemesteret 2012, dag 1, sivilprosess Læringskravene i sivilprosess er angitt slik på fakultetets hjemmesider (http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur4000/v12/jur4000siv1/pensumliste.xml):

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

mandag, 3. april 2017

mandag, 3. april 2017 AGENDA Hva kan det gis dom for på forvaltningsrettens område? - særlig om grensene for hva domstolene kan avgjøre 2 SØKSMÅLSBETINGELSENE SOM RETTSLIG UTGANGSPUNKT Søksmålsbetingelsene angir vilkårene for

Detaljer

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 ISBN 978-82-05-47647-9 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Alle henvendelser om boken kan rettes til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i HR-2014-01530-U, (sak nr. 2014/1193), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i HR-2013-00158-U, (sak nr. 2012/1072), sivil sak, anke over dom: Stangeskovene

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT

GULATING LAGMANNSRETT GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 07.11.2012 i Gulating lagmannsrett, 12-027723ASD-GULA/AVD2 Dommere: Magni Elsheim Rolf Strøm Carl Petter Martinsen Ankende part Sos Rasisme Ankemotpart

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 25. november 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 25. november 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 25. november 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Matheson i HR-2016-2410-U, (sak nr. 2016/2083), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM i Oslo tingrett, TVI-OTIR/03. Tingrettsdommer Kim Heger. Krav om fastsettelsesdom for krenkelse av EMK

OSLO TINGRETT DOM i Oslo tingrett, TVI-OTIR/03. Tingrettsdommer Kim Heger. Krav om fastsettelsesdom for krenkelse av EMK OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 26.08.2015 i Oslo tingrett, 15-035851TVI-OTIR/03 Dommer: Tingrettsdommer Kim Heger Saken gjelder: Krav om fastsettelsesdom for krenkelse av EMK Marius Reikerås mot Tilsynsrådet

Detaljer

Forord 1 Opptakt 2 Enkelte prosessuelle grunnbegreper og veiledning 3 Tvistelovens funksjoner og målsettingen med veiledningen

Forord 1 Opptakt 2 Enkelte prosessuelle grunnbegreper og veiledning 3 Tvistelovens funksjoner og målsettingen med veiledningen Forord... 5 1 Opptakt... 13 1.1 Tema, problemstilling og begrepsbruk... 13 1.2 Grunnleggende om materiell prosessledelse etter tvl. 11 5... 16 1.3 Hvorfor skrive om materiell prosessledelse?... 17 1.4

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

Borgarting lagmannsrett Rødberg 18. oktober 2010 Postboks 8017 Dep 0030 Oslo ANKE TIL HØYESTERETT. : 10-136524ASK-Borg/04 (10-012575TVI-DRAM)

Borgarting lagmannsrett Rødberg 18. oktober 2010 Postboks 8017 Dep 0030 Oslo ANKE TIL HØYESTERETT. : 10-136524ASK-Borg/04 (10-012575TVI-DRAM) Arne Trondrud 3630 Rødberg Borgarting lagmannsrett Rødberg 18. oktober 2010 Postboks 8017 Dep 0030 Oslo ANKE TIL HØYESTERETT Saksnummer Ankende part Prosessfullmektig : 10-136524ASK-Borg/04 (10-012575TVI-DRAM)

Detaljer

Lovvedtak 17. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L ( ), jf. Prop. 139 L ( )

Lovvedtak 17. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L ( ), jf. Prop. 139 L ( ) Lovvedtak 17 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2015 2016), jf. Prop. 139 L (2014 2015) I Stortingets møte 7. desember 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

STRAFFEPROSESS - Vår 2014 STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-00921-A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/ass. regjeringsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i HR-2011-00979-U, (sak nr. 2011/739), sivil sak, anke over kjennelse: Bergen

Detaljer

Innhold. Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19

Innhold. Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19 Innhold Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19 Kapittel 1 Lovens formål og anvendelse 21 1-1. Lovens formål 21 1-2. Folkerettens betydning for anvendelsen

Detaljer

Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) Prosess

Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) Prosess Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) FAKTUM RETTSREGLER - Hvordan klarlegge - Hvordan klarlegge faktum? rettsreglene? - Hvem skal gjøre det? - Hvem skal gjøre det? - Hvilken tvist? - Mellom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2016-02025-U, (sak nr. 2016/1646), sivil sak, anke over kjennelse: X

Detaljer

Relevant stoff finnes også i innføringslitteraturen og i støttelitteraturen.

Relevant stoff finnes også i innføringslitteraturen og i støttelitteraturen. 1) Læringskrav og pensum/hovedlitteratur Oppgaven reiser prosessuelle spørsmål om bevis, rettens forhold til partenes prosesshandlinger, partshjelp og sakskostnader. Læringskravene angir at studentene

Detaljer

Søksmålsgjenstand, rettslig interesse og rettskraft

Søksmålsgjenstand, rettslig interesse og rettskraft Søksmålsgjenstand, rettslig interesse og rettskraft Advokatfullmektigene Thomas Urdal Johnsen og Simen Smeby Lium Oslo Bergen London Singapore Kobe Shanghai Innledning Læringskravene: Det kreves god forståelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i HR-2014-02165-U, (sak nr. 2014/1729), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

OSLO TINGRETT. KJENNELSE 27.06.2016 i Oslo tingrett 16-066986TVI-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh. Saksøker. Advokat Emanuel Feinberg

OSLO TINGRETT. KJENNELSE 27.06.2016 i Oslo tingrett 16-066986TVI-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh. Saksøker. Advokat Emanuel Feinberg OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 27.06.2016 i Oslo tingrett Saksnr.: 16-066986TVI-OTIR/06 Dommer: Tingrettsdommer Inga Bejer Engh Saken gjelder: Spørsmål om avvisning Saksøker Edward Joseph Snowden Advokat

Detaljer

Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt.

Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt. Sensorveiledning 3. juni 2014 v/christian Reusch Del I sivilprosess Oppgave - Sommerhuset i Lillevika Navn/dato Læringskrav Studenten skal ha god forståelse av: Metodespørsmål i sivilprosessen, herunder

Detaljer

ALSTAHAUG TINGRETT. 17.08.2015 i Alstahaug tingrett, Sandnessjøen 15-079550TVI-ALST/ Dommerfullmektig Tarjei Hugaas

ALSTAHAUG TINGRETT. 17.08.2015 i Alstahaug tingrett, Sandnessjøen 15-079550TVI-ALST/ Dommerfullmektig Tarjei Hugaas ALSTAHAUG TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 17.08.2015 i Alstahaug tingrett, Sandnessjøen 15-079550TVI-ALST/ Dommer: Dommerfullmektig Tarjei Hugaas Saken gjelder: Overprøving av forliksrådets dom i tvist om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02325-A, (sak nr. 2011/1002), sivil sak, anke over dom, (advokat Thor Gardarsson til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02325-A, (sak nr. 2011/1002), sivil sak, anke over dom, (advokat Thor Gardarsson til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 13. desember 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02325-A, (sak nr. 2011/1002), sivil sak, anke over dom, A (advokat Thor Gardarsson til prøve) mot X HF (advokat Åse Britt Olafsen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01842-A, (sak nr. 2014/1029), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Larsen Rognvik til prøve) prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01842-A, (sak nr. 2014/1029), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Larsen Rognvik til prøve) prøve) NORGES HØYESTERETT Den 10. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01842-A, (sak nr. 2014/1029), sivil sak, anke over dom, Sawicon AS (advokat Kristoffer Larsen Rognvik til prøve) mot Oceanteam Shipping

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i HR-2014-00590-U, (sak nr. 2014/388), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

F O R L I K S R Å D E T

F O R L I K S R Å D E T F O R L I K S R Å D E T Ofte er det ikke nok å bare ha rett Se muligheter 2 3 ikke begrensninger Det finnes alltid muligheter Hva er forliksrådet? Forliksrådet er det laveste ledd i rettssystemet for sivile

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. mai 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Bårdsen og Webster i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. mai 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Bårdsen og Webster i NORGES HØYESTERETT Den 22. mai 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Bårdsen og Webster i HR-2012-01093-U, (sak nr. 2011/1881), sivil sak, anke over kjennelse: A mot

Detaljer

Sivilprosess. Forelesninger JUS 4211 V Professor Inge Lorange Backer

Sivilprosess. Forelesninger JUS 4211 V Professor Inge Lorange Backer Sivilprosess Forelesninger JUS 4211 V 2013 Professor Inge Lorange Backer 1 Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) FAKTUM RETTSREGLER - Hvordan klarlegge - Hvordan klarlegge faktum? rettsreglene?

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i DOM:

NORGES HØYESTERETT. Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i DOM: NORGES HØYESTERETT Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i HR-2013-01663-U, (sak nr. 2013/1162), sivil sak, anke over dom: Skien Papirindustri

Detaljer

Manuduksjoner i sivilprosess

Manuduksjoner i sivilprosess Manuduksjoner i sivilprosess 22. og 23. november 2007 ved advokat Henning Harborg 1. INNLEDNING - Ikke tid til å gå inn på alle temaer som omfattes av læringskravene - Skal fokusere på de temaer som erfaringen

Detaljer

Utkast ny lov om Forbrukerklageutvalget

Utkast ny lov om Forbrukerklageutvalget Utkast ny lov om Forbrukerklageutvalget 1 Virkeområde Forbrukerklageutvalget behandler klager: a) om kjøp av ting til forbruker, og om ytelser som selgeren eller andre har påtatt seg overfor kjøperen i

Detaljer

Revidert sensorveiledning JUS4211 Prosess og strafferett vår 2015

Revidert sensorveiledning JUS4211 Prosess og strafferett vår 2015 Revidert sensorveiledning JUS4211 Prosess og strafferett vår 2015 Eksamen 27. mai 2015, 6 timer: praktikum og teorioppgave i sivil- og straffeprosess DEL I Praktikum Læringsmål og hovedlitteratur I beskrivelsen

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING

REGJERINGSADVOKATEN HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING REGJERINGSADVOKATEN EKSPROPRIASJONSRETT HØST 2011 HOVEDTREKKENE I SKJØNNSPROSESSEN KAREN MELLINGEN 1. INNLEDNING 2. SKJØNNSPROSESSLOVENS OPPBYGNING 2.1 Alminnelig del (for alle skjønnssaker) - 1. kapittel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

HALDEN TINGRETT KJENNELSE. 08.05.2013 i Halden tingrett, Tingrettsdommer Anne Kristin Uhre. Krav om omgjøring av innsynsbeslutning.

HALDEN TINGRETT KJENNELSE. 08.05.2013 i Halden tingrett, Tingrettsdommer Anne Kristin Uhre. Krav om omgjøring av innsynsbeslutning. Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. HALDEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommer:

Detaljer

Kunngjort 17. februar 2017 kl PDF-versjon 17. februar Lov om Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven)

Kunngjort 17. februar 2017 kl PDF-versjon 17. februar Lov om Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 17. februar 2017 kl. 14.00 PDF-versjon 17. februar 2017 17.02.2017 nr. 7 Lov om Forbrukerklageutvalget

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Tønder og Bull i DOM:

NORGES HØYESTERETT. Den 7. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Tønder og Bull i DOM: NORGES HØYESTERETT Den 7. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Tønder og Bull i HR-2015-00028-U, (sak nr. 2014/2058), sivil sak, anke over dom: Staten

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

STRAFFEPROSESS - Vår 2017 STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Notat. Utarbeidet av Vår referanse Vår dato Harry E. Tjernstad Dalsbygda

Notat. Utarbeidet av Vår referanse Vår dato Harry E. Tjernstad Dalsbygda Notat Utarbeidet av Vår referanse Vår dato Harry E. Tjernstad 0420-2012-0031 Dalsbygda 21.03.2016 Dalsbygda - hva er følgende av de rettskraftige dommer/kjennelser? Det er en rekke dommer/kjennelser som

Detaljer

Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår

Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår 2009 1 Disposisjon 24 t sivilprosessforelesninger Universitetet i Oslo vår 2009 2. til 17. mars 2009 i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Normann i HR-2012-00364-U, (sak nr. 2011/2054), sivil sak, anke over kjennelse: Villmarksleiren

Detaljer

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN 1 VOLDGIFTSFULLMAKTEN. 1.1 Når en tvist er henvist til voldgift etter disse regler skal voldgiftsretten (heretter Retten ), i mangel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005. 1 NY TVISTELOV 1. INNLEDNING Den 17. juni 2005 vedtok Stortinget en ny tvistelov, eller som loven heter, lov om mekling og rettergang i sivile saker. Den nye loven vil avløse tvistemålsloven fra 1915.

Detaljer

Norges Høyesterett Dom.

Norges Høyesterett Dom. Norges Høyesterett Dom. Helserett. Psykisk helsevern. Tvungen observasjon. EMK. Saken gjaldt spørsmålet om et helseforetak brøt saksbehandlingsreglene i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i HR-2016-01975-U, (sak nr. 2016/1729), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje)

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje) NORGES HØYESTERETT Den 28. april 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-847-A, (sak nr. 2016/1740), sivil sak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) mot C X kommune D (advokat Eivor Øen til prøve)

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 19.08.2011 Saksnr.: Dommere: 11-130732SAK-BORG/04 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Hans-Petter Jahre Cecilie Østensen Ankende part Erik

Detaljer

HR U Rt

HR U Rt HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet

Detaljer

Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår 2012. 21. mars til 17. april i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad

Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår 2012. 21. mars til 17. april i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad 1 Disposisjon til sivilprosessforelesninger 20 t Universitetet i Oslo vår 2012 21. mars til 17. april i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no, tlf 22 85 94 15) SIVILPROSESS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i HR-2011-01735-U, (sak nr. 2011/1354), sivil sak, anke over kjennelse: Arild

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NEL MASTER I RETTSVITENSKAP 4. AVDELING HØSTEN 2010 SENSORVEILEDNING DAG 1

NEL MASTER I RETTSVITENSKAP 4. AVDELING HØSTEN 2010 SENSORVEILEDNING DAG 1 NEL 28.10.2010 MASTER I RETTSVITENSKAP 4. AVDELING HØSTEN 2010 SENSORVEILEDNING DAG 1 1. Innledning Oppgaven reiser forskjellige sivilprosessuelle spørsmål knyttet til tingrettens og lagmannsrettens behandling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 2. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Endresen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 2. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Endresen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Endresen og Normann i HR-2016-00935-U, (sak nr. 2016/787), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

STAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM. 07.11.2014 i Stavanger tingrett, Tingrettsdommer Rune Høgberg. mot. Johannes Lunde

STAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM. 07.11.2014 i Stavanger tingrett, Tingrettsdommer Rune Høgberg. mot. Johannes Lunde STAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 07.11.2014 i Stavanger tingrett, 14-109385TVI-STAV Tingrettsdommer Rune Høgberg Erstatningskrav Måsen Eiendom AS Konkursbo Norsk Båtsenter

Detaljer

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4. HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.

Detaljer

RETTENS MATERIELLE PROSESSVEILEDNING I DISPOSITIVE SAKER

RETTENS MATERIELLE PROSESSVEILEDNING I DISPOSITIVE SAKER RETTENS MATERIELLE PROSESSVEILEDNING I DISPOSITIVE SAKER Kandidatnummer: 643 Leveringsfrist: 25.04.2009 Til sammen 17943 ord 24.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 OVERSIKT 1 1.1 Innledning 1 1.2 Reglene om

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Retten kan oppnevne sakkyndige:

Retten kan oppnevne sakkyndige: DISPOSISJON BRUK AV SAKKYNDIGE FOR NORSKE DOMSTOLER OG VOLDGIFTSRETTER Advokat Helge Morten Svarva, Wiersholm Voldgiftsforeningen og Det Danske Selskab for Byggeriets fellesarrangement 8. november 2012

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Stabel og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Stabel og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 18. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Stabel og Bårdsen i HR-2013-02179-U, (sak nr. 2013/1833), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i HR-2014-02513-U, (sak nr. 2014/2015), straffesak, anke over kjennelse: Byggmester

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 18. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2012-01973-U, (sak nr. 2012/1512), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Sak nr. 12-046078ASK- GULA/AVD2 OA Knutsens dødsbo Anke over lagmannsrettens kjennelse av 2012-05-20

Sak nr. 12-046078ASK- GULA/AVD2 OA Knutsens dødsbo Anke over lagmannsrettens kjennelse av 2012-05-20 John F. Knutsen Gulating lagmannsrett Postboks 7414 5020 Bergen 24. juni 2012 Sak nr. 12-046078ASK- GULA/AVD2 OA Knutsens dødsbo Anke over lagmannsrettens kjennelse av 2012-05-20 Ankende part: John F.

Detaljer

Besl. O. nr. 99. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 99. Jf. Innst. O. nr. 110 ( ) og Ot.prp. nr. 51 ( )

Besl. O. nr. 99. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 99. Jf. Innst. O. nr. 110 ( ) og Ot.prp. nr. 51 ( ) Besl. O. nr. 99 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 99 Jf. Innst. O. nr. 110 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) År 2005 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer