Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår

Transkript

1 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Disposisjon 24 t sivilprosessforelesninger Universitetet i Oslo vår februar kl i Misjonssalen v/professor Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no, tlf ) INNHOLDSOVERSIKT SIVILPROSESS Del I GRUNNLINJER OG GRUNNBEGREPER 1 Pensumsituasjonen, litteratur og undervisning 2 Sivilprosessens formål, kilder og metode 3 Grunnprinsipper og grunnleggende saksbehandlingsregler 4 Prosessuelle grunnbegreper 5 Forholdet til folkeretten - EMK, EØS 6 Skisse av saksgangen i en vanlig sak Del II HUSET OG DØRVOKTERNE 7 Domstolene 8 Dørvokterne (prosessforutsetningene), oversikt 9 Vernetingsreglene (stedlig kompetanse) 10 Partsevne, prosessdyktighet og partsrepresentanter 11 Søksmålsgjenstand og rettslig interesse 12 Tilstedeværelse (ikke fravær) Del III INNE I HUSET: saksbehandling og dom 13 De enkelte trinn i saksgangen 14 Flere krav og parter, partshjelp og gruppesøksmål 15 Rettens forhold til partenes prosesshandlinger 16 Veiledning: formell og materiell prosessledelse 17 Bevis 18 Rettslige avgjørelsers form og innhold 19 Rettsmidler Del IV UTE AV HUSET: etter dommen (Tvangsfullbyrdelse er ikke pensum) 20 Rettskraft

2 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår DETALJERT DISPOSISJON Del I GRUNNLINJER OG GRUNNBEGREPER 1. Pensumsituasjonen, litteratur og undervisning Alternativ 1: Hov Rettergang I og III (2007) utvalgte deler Alternativ 2: Robberstad Sivilprosess (2009) hele boken Innførings- og støttelitteratur: se nettet. Særlig nyttig: Schei m fl: Tvisteloven (2007). Nyttig adresse: Spillet om Therese og Hassan: Ny Luganokonvensjon, vedlegg til lov nr 79 Ta med på forelesningene: Lovsamlingen 2008 og/eller særtrykk av tvisteloven og domstolloven. Juridisk studentutvalgs Doms- og kjennelsessamling fra 2009 (her kalt D). Den nye tvisteloven, nr 90/2005. Hva er nytt i tvisteloven? Flere plikter for partene, mer dommerstyring, mer megling, mer proporsjonalitet (småkravprosess), mer skriftlighet, mindre anke, gruppesøksmål. Kjøp NOU 2001:32 Rett på sak (to bind) og Ot.prp. nr. 51 ( )! 2. Sivilprosessens formål, kilder og metode 2.1 Formål Sivilprosessen omfatter reglene om domstolsbehandling av sivile saker. Tillitvekkende, rask og billig er ikke et formål. Gjennomføring av materiell rett Konfliktløsning Tvisteloven 1-1 (1) annet punktum (OBS lovens tittel): Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. Andre perspektiver: Tvang til dialog og Hva kan en gjøre med rettssaker 2.2 Kilder og metode Læringskrav: - sivilprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning Kilder: Norsk lov, forarbeider og rettspraksis, EMD-praksis (HUDOC database, under: EF- og EFTA-domstolspraksis Metode: lovtolkning og systemslutninger Særlig om tvistelovens oppbygning

3 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Grunnprinsipper og grunnleggende saksbehandlingsregler 3.1 Prinsipper kontra regler Prinsipper kontra regler: se eks. på oppfatninger i Backer Innføring i naturressurs- og miljørett kap 3.1 og Graver Alminnelig forvaltningsrett (2007) kap 1.4 Grunnprinsipper kontra svakere prinsipper 3.2 Kontradiksjon Sml audi alteram partem (hør den annen part) Rt (Borettslagssaken), Rt (Lisa) Begrunnelse og nærmere innhold Rt (Storbyguiden), D s Riktig resultat: formell kontra materiell sannhet Hva menes? Domstolens ansvar for sakens opplysning Ikke fri rådighet: fullt ansvar. Eks: Rt (samvær, barnepornografi). Fri rådighet: disposisjonsprinsippet Tvl 11-5 (2) en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold Innledning til 3.4 og 3.5 (fra Robberstad Mellom tvekamp og inkvisisjon (1999): Straffeprosess (strpl 294), forvaltningsprosess (fvl 17), sivilprosess (tvml 86,1). 3.4 Forhandlingsmaksimen Tvl 11-2 (2) og 21-4 første punktum (sml. tidl. tvml 86,1: Det påhviler partene å gjøre rede for de faktiske forhold og bevis, som er av betydning for avgjørelsen.) 3.5 Disposisjonsprinsippet Tvl 11-2 (1), tidl. tvml 85 (bare om påstandene)

4 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Skillet mellom saker med og uten fri rådighet Tvl 11-4: visse sakstyper + offentlige hensyn begrenser Et gjennomgående skille, se f eks 10-1 (3) c, (1), 21-3 (2) og voldgiftsloven (nr 25/2004) 9. Oppskrift i 3 punkter: 1. Sier lovene noe? 2. Juridisk tradisjon: HR-praksis og litteratur. Rt om forvaltningsvedtak 3. Hvor stor interesse har samfunnet i riktig avgjørelse? 3.7 Muntlighet og umiddelbarhet tvl 1-1 (2), 9-14, Partsinnsyn og offentlighet Partenes rett til innsyn i alle dokumenter, tvl 14-1 sml fvl Allmennhetens rett til innsyn Adgang til rettsmøter: dl 124, Grl 100,5, EMK art 6 nr 1 public hearing Referatadgang: dl 124,1 jfr 129 Innsyn i dokumenter: 14-2 til 14-4 jfr offentleglova (16/2006) Mulighet for retting av feil tvl kap 16 III 3.10 Andre prinsipper 4. Prosessuelle grunnbegreper Sakens realitet: Anførsler Krav Påstand (grunnlag, innsigelser) (rettskrav, domskrav, rettsforhold, rettighet) (faktum + jus) G 1 K 1 G 2 "NN dømmes til å betale til A kr " G 3 K 2

5 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Kravet (rettskrav, tvistegjenstand, tvistetema, tvisteemne, søksmålsgjenstand, rettsforhold/rettighet i tvml 54). Se tvl 9-2 (2) c) og 9-16 Tvisteloven 1-3 (1): rettskrav. Ellers i loven: krav (Hov I s 36: rettsforhold) Materielle krav ( 1-3) og prosessuelle krav 4.2 Spørsmålet: Se eks. i Domssamlingen s 265, 273, 281, 282, Anførsler (grunnlag, innsigelser) Vid betydning: alle argumenter ( hun anførte at... ) Snever: begrunnelser for kravet = søksmålsgrunnlag og innsigelser = fakta og jus. D 274 Aller snevrest: bare fakta (omstendigheter, kjensgjerninger) 4.4 Grunnlag Tvistelovens nye ord "påstandsgrunnlag". Se f eks 9-16, definert i Sikter dette bare til fakta, eller også til rettsregler? Hva er ett og samme krav, og når har vi med to ulike krav å gjøre? 4.5 Påstanden Forskjellen på krav og påstand. Tvl 9-2 (2) c) 4.6 Bevisbegreper Tvl 21-1 kontra Prosesshandlinger Prosessubjektene og Prosesshandlingene 4.8 Prosesskriv tvl kap De tre søksmålstypene a. Fullbyrdelsessøksmål: dømmes til å foreta, unnlate eller tåle noe, jfr tvl (1) b. Fastsettelsessøksmål: rettsforhold/rettighet finnes eller finnes ikke (tidl. tvml 54) Eks: Rt (Periscopus) c. Rettsendringssøksmål: rettssituasjonen skal endres Betydningen av skillet mellom a og b: domsslutningen, tvangskraft? NOU 202, Prp Endringer underveis 9-16 (prosessuell preklusjon) 5. Forholdet til folkeretten - EMK, EØS 5.1 Generelt Tvl 1-2: folkeretten begrenser = strpl 4. Jfr Andenæs 2009 s 9-10 Menneskerettsloven (nr 30/1999) 3 og EØS-loven (nr 109/1992) 2, rangordningen Hva med folkerettslige regler som ikke er gjennomført i norsk rett?

6 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Rt (Kvinnefengsel), Rt (Undersøkelse), D s 268 og EMK-krav access to court (art 6 nr 1) civil rights : norsk betydning, EMK-betydning Adgang til domstol: Krav på sivil dom: Ringvold v. Norway, D s 215, avsnitt 38. Men ikke alltid krav på dom: Rt (Undersøkelse), D s 294, fra avsnitt 34: Under enhver omstendighet aksepterer konvensjonen et spillerom for nasjonal rett til å fastsette begrensninger i domstolsadgangen. Fra samme, avsnitt 38 om art 13 (an effective remedy before a national authority): Dette innebærer, slik det uttrykkes på side 54, spalte 1 i Ot.prp.nr.3 ( ), at «[s]kulle det etter inkorporasjonen oppstå en situasjon hvor... artikkel krever rett til domstolprøving uten at tvistemålsloven 54 gir en tilsvarende rett, må domstolprøving tillates». Metode: 1) Domstolsadgang etter tradisjonell norsk prosessrett (tvl 1-3)? 2) Domstolsadgang etter EMK art 6 nr 1? 3) Domstolsadgang etter EMK art 13? 5.3 EMK fair hearing: krav til saksbehandlingen. Walston v. Norway, D s 310, særlig avsnitt 58, jfr Rt (Walston) 5.4 EMK - within a reasonable time. Rt (Bøhler), A. and E. Riis v. Norway 5.5 EMK krav til dommers begrunnelse. Jfr Rt (Finsbråten) avsn 109 jfr EØS-krav EØS-rettens krav til effektiv gjennomføring av EØS-baserte rettigheter (jfr Robberstad i LoR 2002 s 195 og Fredriksen i TfR 2008 s 289) umulig eller uforholdsmessig vanskelig å utøve EF-rettigheter Rt (Allseas) Tvl 4-8 (tidl. Luganoloven (nr 21/1993) 1): Luganokonvensjonen 2007 gjelder som lov 6. Skisse av saksgangen i en vanlig sak jfr pkt 13 her Varsel om krav 5-2 (1) Evt utenrettslig megling 5-4 og kap 7 Forliksklage og tilsvar kap 6 Stevning og muntlig/skriftlig saksforberedelse kap 9 II Evt rettsmegling kap 8 II

7 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Alminnelig megling i retten kap 8 I Hovedforhandling kap 9 III Dom kap 19 Anke og ankebehandling kap 29 og 30 Del II HUSET OG DØRVOKTERNE 7. Domstolene Læringskrav: - domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på reglene om habilitet og uavhengighet. 7.1 Domstoler og dommere Ordinære domstoler, dl 1 Tingrettene, navneendring fra 2001 (dl og og 75) Lagmannsrettene (dl 10-18) Høyesterett (dl 3-9) Siste instans (Grl 88). Fem dommere, storkammer eller plenum, dl 5. Forliksrådene er meglingsinstitusjoner (dl 27 og 57). Høyesteretts kjæremålsutvalg skiftet navn til Høyesteretts ankeutvalg Særdomstoler (dl 2). Hva gjør en domstol sær? Norsk retts krav til dommere Domstolsreformen av 2001 (nr 62/2001) Utnevnelsen (Grl 92 om embetsmenn, dl 53, 55 og 55 a-j, nye i 2001). Norske statsborgere, pluss Grl 92 Karakterkrav (dl 54). Uavhengighet og habilitet Dl 55 (endret 2001 og 2004), 3 og 4. ledd Uavhengighet av Regjeringen og Stortinget Jfr debatten rundt vedtagelsen av ny straffelov, spesiell del, nr 74/2009 Uavhengighet av opinionen og pressgrupper Uavhengighet av partene og sakens resultat (habilitet), dl Tilknytning, eks Rt (ødela julaften) Forutinntatthet. Hovedregel: Rt (utskrivning av tvangsinnlagt psykiatrisk pasient). Unntak: Rt Tre eks på bruk av 108: Rt (politisk reklame på TV), Rt (ad Finanger II), Rt (dommer som er juridisk forfatter). Tomtefestesakene: Rt

8 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Norsk retts krav til domstolene Grunnloven del D: Om den dømmende Magt Reglene om domstolene er i hovedsak gitt på lovs nivå. Trygderetten, se dl 1-2 og trygderettsloven (nr 9/1966). Forbrukertvistutvalget, se lov nr 18/ EMK art 6-krav til domstolene Art 6. Right to a fair trial 1. In the determination of his civil rights and obligations, everyone is entitled to a fair and public hearing by an independent and impartial tribunal established by law. Krav om uavhengighet av forvaltningen. Jfr D s 290 (293) Krav til dommere. Er uavsettelighet et vilkår etter EMK? Fjeld i LoR 2009 s 532 om domstolsbegrepet i ODA art Dørvokterne Foran loven står en dørvokter. (Franz Kafkas Prosessen, i kapitlet I Domkirken ) 8.1 Oversikt over prosessforutsetningene Begrepet p.f. og konsekvensene av at de mangler Absolutte og relative prosessforutsetninger De enkelte prosessforutsetningene (avvisningsgrunnene) 1. Saklig kompetent domstol (tvl kap 4 del I) Forliksrådsbehandling? Eks på feil "domstol": Rt (D s 264) 2. Stedlig kompetent domstol (tvl kap 4 del II), men se 4-7: ikke avvisning 3. Partsevne (tvl 2-1) 4. Prosessdyktighet (tvl 2-2) 5. Søksmålsgjenstanden må være et rettskrav (tvl 1-3 (1)) 6. Rettslig interesse (tvl 1-3 (2)) 7. Saken må ikke være litispendent (tvl 18-1) eller rettskraftig avgjort (tvl 19-15) 8. Voldgiftsavtale må ikke hindre (voldgiftsloven 6 og 7) 9. Stevning eller anke må fylle lovens krav (tvl 9-2 jfr 16-5 (4)) 10. Søksmålsfrister må være oppfylt (f eks bvl 7-24 og aksjeloven 5-23) 11. Administrativ klage kan være et vilkår, se fvl 27 b. Rt (Kobbvåglaks). 12. Tilstedeværelse (tvl 16-8 til 16-10) 13. Sikkerhetsstillelse og betaling av sakskostnader (tvl 20-11, 18-4 (4)) 8.2 Reglene for vurderingen av domstolenes kompetanse 8.3 Adgangen til å rette prosessuelle feil og oppfriskning jfr foran i pkt 3.9

9 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Vernetingsreglene (stedlig kompetanse) 9.1 Norske domstolers kompetanse i internasjonale forhold 4-3 Rt , flyulykke på Svalbard 9.2 Ny Luganokonvensjon av 2007 (lov nr 21/1993 er opphevet), tvl Anvendelsesområde Verneting etter Luganokonvensjonen 9.3 Alminnelig verneting Særlige verneting frivillige Tvungne verneting Luganokonvensjonen art 22, utlendingsloven (nr 64/1988) 47 a 10. Partsevne, prosessdyktighet og partsrepresentanter 10.1 Partsevne Begrepet Partsevne kontra prosessdyktighet Fysiske personer Sammenslutninger og offentlige virksomheter Tvl 2-1 (2), særlig om foreninger, Rt (Stopp Regionfelt Østlandet), D Prosessdyktighet Utgangspunkt: Enhver voksen normal person er prosessdyktig Andre tilfelle: Umyndige og umyndiggjorte Psykisk syke Manglende saksøkerevne, Rt (Prosessløven I), jfr om samme person Rt Partsrepresentanter Lovlige stedfortredere 2-3 til 2-5 For umyndige, selskaper, staten og kommuner Prosessfullmektiger kap Søksmålsgjenstand og rettslig interesse 11.1 Generelt om vilkårene og forholdet mellom dem Fra I. L. Backer Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage (1984): Innholdsmessig krav, tidsmessig krav, personelt krav

10 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Vilkårene må være oppfylt når saken anlegges og under hele sakens gang, eks Rt (Periscopus). Et spesielt unntak: Rt (Fusa). Element tvml 53 tvml 54 tvl 1-3 Søksmålsgjenstand krav rettsforhold/rettighet rettskrav Aktualitet (tidspunkt, situasjon) forfalt rettslig interesse reelt behov aktualitet Tilknytning eget krav (andres: må påvises) rettslig interesse (eget krav: alltid andres: må påvises reelt behov tilknytning Men se Ot.prp. nr. 51 ( ) s. 365 Begrunnelser for vilkårene, hensynene til: Domstolene Motparten Andre interessenter 11.2 Hva kan en gå til sak om: Kravet (søksmålsgjenstanden) Kravbegrepet i tvl 1-3, jfr pkt 4.1 her Kravet må være av rettslig art ( rettskrav i tvl 1-3) Det vil si underlagt rettslig regulering, Prp s Ikke estetisk eller moralsk Ikke interessetvist. Rt (Professorlønn) Ikke tvist om fakta. Rt (Bakteriologisk kontroll) Ikke sosiale konvensjoner eller spilleregler. Rt (Bordtennisregler), Rt (Yrkesetikk) Foreningsforhold: Rt (Norsk Balalaikaorkester), Rt (Norsk Kjemisk), Rt (Bergens Motorbåtforening), Rt (Fremskrittspartiet), Rt (Islamsk Kultursenter I), Rt (Islamsk Kultursenter II) men det kan ikke bare gjelde abstrakte rettsspørsmål Rt Burhøns I, D s 258, gyldighet av forskrift Rt (Sulky)

11 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår eller ren prejudikatinteresse, Rt (Kristelig Gymnasium), unntak Rt (NRK Brennpunkt), se nedenfor under derimot rettslige kvalifikasjoner (karakteristikker av fakta) Rt (Folketeatret), Hov III s 76 cfr Prp s 143, Rt (Strøkservitutt) (52) 11.3 Rettslig interesse: aktualitet Fortidige rettsforhold. Rt (Kvinnefengsel), Rt (Fusa), Rt (Kristelig Gymnasium), Rt (NRK Brennpunkt) Rt (Tvangsinnleggelse) i D s 290 Fremtidige rettsforhold. Rt (Spigerverket), Rt (Draktreklame) i D s 282, Rt (Veivesenets Arbeiderforening) 11.4 Rettslig interesse: tilknytning Sak om eget krav ( subjektiv rettighet ): alltid oppfylt Sak om andres krav (rettigheter): Nærmere vurdering trengs, av - Hva slags interesse (omfattet av lovens formål?) Rt (Havnås), Rt (Alta), Rt (Framtiden i våre hender), Rt (Bingo), Rt (Veivesenets Arbeiderforening), Rt (Stopp Regionfelt Østlandet) (47). - Hvor sterk interesse - Hvor nær interesse, er andre nærmere? Rt (Veivesenets Arbeiderforening) Rt (Camping) gjesters rett til bruk av strand 11.5 Organisasjoners søksmålsadgang Særlig om saker om menneskerettsbrudd Rt (Kvinnefengsel), D s 268 Rt (Undersøkelse) i D s 294, jfr K.T. v. Norway, dom av Rt (NRK Brennpunkt), jfr 11.3 her Rt (Nordsjødykkere) avsnitt Forholdet mellom pretensjon og realitet Jfr Pretensjon og realitet i sivile saker av Robberstad i Jussens Venner nr 2/07. Viktig å forstå skillet mellom: Pretensjonen om at kravet er berettiget Pretensjonen om at søksmålsvilkårene er oppfylt Avgjørelser av interesse: (rekkefølgen følger mine ruter i JV) Rt (Millionbarn)

12 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Rt (Professorlønn) og Rt (Strøkservitutt), se Stud.jur. nr 6/2009 s 70 Rt (Lange) Rt (Ringnot), D s 260, og Rt (Periscopus) Rt (Trade Partner) Rt (Alta), D s 252 Fullbyrdelsessøksmål i tvl 1-3: rettskrav, forfalt, tilknytning Fastsettelsessøksmål i tvl 1-3: rettskrav, aktuelt, tilknytning 11.8 Såkalt passiv søksmålskompetanse Søksmålskompetanse brukes i praksis både om partsevne (Rt ), prosessdyktighet og vilkårene i tvl 1-3. Bør derfor unngås, selv om HR av og til bruker det. Jfr Hov III s 126: saken må anlegges mot den som påstås forpliktet (tilknytningskravet på saksøktesiden). De ulike problemene Rt (Burhøns II), D s 262 Rt (Privat vinutsalg) Rt (Byggetillatelse), jfr tvl Tilstedeværelse (ikke fravær) 12.1 Parters møteplikt, forklaringsplikt og sannhetsplikt Fysiske personer Juridiske personer Tvl 23-1: bare møteplikt hvis pålagt av retten. Betenkelig? Gyldig fravær, Rt Fravær som avvisningsgrunn 12.3 Fraværsdom Fraværsdom i forliksrådet Fraværsdom i tingretten Manglende tilsvar, manglende fremmøte Hva hvis parten uteblir, men advokaten møter? Del III INNE I HUSET: saksbehandling og dom Domstolen vil deg ingen ting. Den tar imot deg når du kommer og slipper deg når du går. (Franz Kafkas Prosessen, i kapitlet I Domkirken ) 13. De enkelte trinn i saksgangen jfr pkt 6 her 13.1 Forliksrådsbehandling Litispendens ( 18-1) og andre virkninger av saksanlegg

13 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Behandlingen i forliksrådet, megling og dom Når må en sak behandles i forliksrådet Saksforberedelse og fremmøte Meglingen Dom i forliksrådet 13.2 Saksforberedelse for tingretten Krav til stevningens innhold Skriftlig kontra muntlig saksforberedelse Aktiv saksstyring 9-4 (1), 9-11 (2), 9-13 (2) og 11-6 Planmøte 9-4 Sluttinnlegg Småkravprosess kap 10 Tvistelovens ulike prosesspor : Allmennprosess og småkravprosess Småkravprosessen. Sml Rt (Videospiller) og Rt (Støvletthæl) 13.4 Hovedforhandling i tingretten Innledningsforedrag Partsforklaringer Bevisførsel Prosedyre 13.5 Midlertidig sikring av krav kap Arrest Midlertidig forføyning 13.6 Saksomkostninger kap Flere krav og parter, partshjelp og gruppesøksmål 14.1 Flere krav: objektiv kumulasjon Flere krav fra saksøker Krav fra saksøkte (tidl. motsøksmål) 14.2 Flere parter: subjektiv kumulasjon Partshjelp 15-7 Vilkårene og virkningene 14.4 Skriftlige innlegg om allmenne interesser Gruppesøksmål kap 35 Svenske erfaringer Særlig om forholdet til subjektiv kumulasjon og småkravprosess

14 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Rettens forhold til partenes prosesshandlinger 11-2 Domstolen vil deg ingen ting. 1. "Retten er bundet av de krav som er fremsatt, både når partene har fri rådighet og når de mangler dette" 11-2 (1) første punktum og 11-4 i f 2. "Retten er bundet av partenes påstander" 11-2 (1) annet punktum a) i saker med fri rådighet (men påstanden kan tolkes og omformes) b) ikke i saker uten fri rådighet "Retten er bundet av partenes faktiske anførsler" 11-2 (1) 2. og 3. punktum a) i saker med fri rådighet b) ikke i saker uten fri rådighet "Rettsfakta må være "påberopt" for at retten skal kunne bygge på dem" Henger nøye sammen med regel 3 her. = Anførsler må ha vært gjenstand for kontradiktorisk behandling hvis retten skal kunne bygge på dem. Eksempel: Rt (Borettslagsleiligheten): kamuflert salg av prisregulert leilighet med omgåelse av forkjøpsretten 5. "Retten kan selv ta initiativ til ny bevisførsel" 11-2 (2) annet punktum a) i saker med fri rådighet b) i saker uten fri rådighet, 11-4 jfr 21-3 (2) Jura novit curia (rettssetningene kjenner domstolen), Veiledning: formell og materiell prosessledelse 16.1 Den formelle prosessledelse 11-5 første ledd jfr (6) og (7) Rt og Rt Den materielle prosessledelse 11-5 annet til syvende ledd 6. "Retten kan og bør drive materiell prosessledelse" a) i saker med fri rådighet b) i saker uten fri rådighet Jfr Robberstad i LoR 2002 s : Norske dommeres plikt til å veilede om EØS-retten. Se nå 11-5 tredje og fjerde ledd Rt (Monteringsfeil) i D s 251, Rt og Rt (V 5-kupong) 17 Bevis 17.1 Parter, vitner, realbevis, skriftlige forklaringer, sakkyndige Møteplikt, forklaringsplikt og fremleggelsesplikt. Falch i LoR 2009 s 438: Trening av vitner? Parters sannhetsplikt, 21-4

15 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Bevisforbud, bevisfritak og avskjæring Forholdet mellom taushetsplikt og bevisforbud. Rt Rt i D s 175, Rt (Lydbånd) i D s 281 Rt om avskjæring av videre forhandlinger, tvl (3) Bevisbedømmelse og beviskrav Fri bevisbedømmelse Overvektsprinsippet og unntak fra det Rt (P-pille II), Rt (Ringvold) i D 278, Rt (tilleggsskatt) 18. Rettslige avgjørelsers form og innhold tvl kap Dommer 18.2 Kjennelser 18.3 Beslutninger 18.4 Begrunnelsen Tvl 19-6 (4) jfr strpl 39,1 2) og D s 187, 195 og Rt (Finsbråten) Cardenas v. Norway i 2007 om utforming av begrunnelsen (art 8-sak) 18.5 Voteringstemaet 19 Rettsmidler 19.1 Ankegrunnene 29-3 og 29-9 (3) bokstav f Anke over saksbehandlingen og anke over avgjørelsens innhold Feilene kan ligge i faktum eller i jusen De bestemte, konkrete feilene må angis, jfr Rt (Mangelfull anke) og Rt avsnitt Ankesum, ankefrist og ankegebyr 29-13, 29-5 og lov nr 86/ Ankeerklæring, motanke og saksforberedelse 29-9 til Ulike avgjørelsesmåter Avvisning, avsiling, summarisk avgjørelse, dom og kjennelse Rt (Finsbråten), Rt (bruktbilkjøp) og Rt (dykkerulykke) 19.5 Domstolens forhold til ankegrunn og ankegjenstand jfr Utfallet av ankesaken Ved anke over dommens innhold: ny dom (2) og (4) Ved anke over saksbehandlingsfeil: opphevelse (3) 19.7 Særlig om anke over kjennelser og beslutninger (tidl. kjæremål)

16 Disposisjon sivilprosessforelesninger A. Robberstad vår Gjenåpning Grove saksbehandlingsfeil, 31-3 Mangler ved dommens innhold, 31-4 Del IV UTE AV HUSET: etter dommen 20. Rettskraft 20.1 Definisjon og begrunnelse 20.2 Avvisningsregelen (3) 20.3 Den positive virkningen (2) 20.4 Tidspunktet Hvilke avgjørelser har rettskraft Rt Hva er det som er rettskraftig avgjort ( identitetsspørsmålet ) Rettsfølgemetoden Grunnlagsmetoden Faktum-metoden Kravtypemetoden Eks: Rt (Pelsdyrhallene), D s 284 Facta supervenientes (fakta som kommer etter): nye fakta skaper nye krav Eks: Rt og Rt (Kausjon) 20.7 Hvem har dommen virkning for Hovedregelen: bare for sakens parter, (1) Begrunnelsen Eks: Rt (Bjerkvik), D s 273 Kreditor Plankontoret AS dom nr 1 ANS Bjerkvik Servicebygg Selskapsdeltagerne Unntak (1) annet punktum Rettsetterfølgere (suksessorer). Eks Rt (Riast/Hylling) Lovregulerte tilfelle: F eks barneloven (nr 7/1981) 27, aksjeloven (44/1997) 5-24 (1), arbeidstvistloven ( ) 9,2. Gruppesøksmål, tvl (1).