1) Metodespørsmål i sivilprosessen, herunder bruk av rettspraksis og internasjonale rettskilder

Transkript

1 1 Sensorveiledning v/anne Robberstad JUR4000P - Privatisteksamen i 4. avdeling dag 1, Høst 2014 DEL I Teori sivilprosess (Antatt tidsforbruk 4 timer) Oppgaven lyder: «Våren 2014 var det mange huseiere i Storvik som malte husene sine utvendig med en ny maling fra en lokal malingprodusent, Storvik Maling AS. Etter sommeren viste det seg at i mange tilfelle hadde malingen skadet treverket. Utbedring av skadene ble anslått til mellom kr og per hus, varierende fra hus til hus. For bedre å kunne ivareta interessene sine, meldte 12 av huseierne seg inn i Storvik Huseierforening. Du er jurist i Huseierforeningen og skal gi disse medlemmene råd om erstatningssak mot Storvik Maling AS. Lag en betenkning om hvordan søksmål kan reises på forskjellige måter i dette tilfellet, herunder fordeler og ulemper ved den enkelte måte å reise sak på.» Læringskrav sivilprosess: Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: 1) Metodespørsmål i sivilprosessen, herunder bruk av rettspraksis og internasjonale rettskilder 2) Forholdet mellom alminnelige sivilprosessuelle mål og prinsipper og enkeltregler i lovgivningen 3) Sivilprosessen som partsprosess, med særlig vekt på reglene om kontradiksjon og partenes disposisjon 4) Domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på prinsippet om domstolenes uavhengighet og regler om inhabilitet 5) Muntlighet, umiddelbarhet og offentlighet 6) Hvilke saker som kan bringes inn for domstolene og vilkårene for å gjøre det 7) Reglene om forberedelse og gjennomføring av allmennprosessen og småkravprosessen, hvilket grunnlag retten kan bygge avgjørelsene på, og reglene om avgjørelsene og deres virkning 8) Reglene om komplekse saker (behandling av flere krav eller parter, samt partshjelp) 9) Overprøving av rettsavgjørelser Studenten skal ha kjennskap til reglene om: 10) Alternativ tvisteløsning og gruppesøksmål 11) Frister, forkynning og retting av feil 12) Midlertidig sikring 13) Sakskostnader og fri rettshjelp

2 2 Hovedlitteratur: Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt. Stoff som bare angår straffeprosessen, hører ikke med her. eller Anne Robberstad: Sivilprosess (2.utg., 2013). Hele boken inklusive petitavsnitt hører med til lærestoffet, unntatt notene. og (felles for begge alternativene over) Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (3. utg. 2011) kap og , og , og kap 18. Petitavsnitt inngår ikke. eller Erik Møse: Menneskerettigheter (2002) kap og Petitavsnitt inngår ikke. *** 1 Om oppgaven Oppgaven ber om en betenkning om hvordan søksmål kan reises på forskjellige måter i et konkret tilfelle, herunder fordeler og ulemper ved den enkelte måte å reise sak på. Fordeler og ulemper bør primært vurderes for den enkelte huseier, men en kan også trekke inn virkninger for de 12 medlemmene av foreningen som gruppe. Eventuelt kan en også trekke inn virkninger for samfunnet (herunder domstolene), men det er ikke nødvendig i en foreningsbetenkning. Hovedlitteraturen er nevnt ovenfor. Oppgaven krever kunnskap om store deler av Hov eller Robberstad. Noen kandidater vil kanskje være kjent med annen litteratur som behandler oppgavens problemstillinger, for eksempel Jens Edvin Skoghøy, Tvisteløsning (2014) og Tore Schei m fl Tvisteloven kommentarutgave (2013). Disse står oppført under tilleggslitteraturen i faget og kan altså ikke kreves kjent. Henry John Mælands Kort prosess (2013) er innføringslitteratur. Oppgaven tester kandidatenes oversikt over de forskjellige former for søksmål, noe som er viktig å ha i sivilprosessen. De fleste kandidater vil nok ha begrenset detaljkunnskap om de mer spesielle formene. Når det gjelder gruppesøksmål, er dette bare kjennskap-stoff, jfr ovenfor om læringskrav. Derimot kreves god forståelse av reglene om forberedelse og gjennomføring av allmennprosessen og småkravprosessen, samt reglene om behandling av flere krav eller parter og partshjelp. Fordi erstatningskravene vil variere fra kr til kr , kan det bli tale om både allmennprosess og småkravprosess. Fremstillingsmessig kan dette turneres på ulike måter, det avgjørende vil være at poengene kommer frem et eller annet sted i besvarelsen. Det er ikke naturlig å problematisere vernetingspørsmål, da Storvik Maling AS i alle fall må saksøkes der virksomheten har sitt hovedkontor (forutsatt registrering i Foretaksregisteret), som er den rettskrets Storvik ligger i, tvl 4-4 (3). Dette er sammenfallende med skadestedet, tvl 4-5 (3).

3 3 Oppgaven gir muligheter for å vise både oversikt over sivilprosessen og god forståelse av enkeltheter, samtidig som også de svakere kandidater vil ha nok å skrive om. 2 De ulike variantene Til Robberstads forelesninger i sivilprosess vår og høst 2014 ble det utarbeidet en disposisjon som er tilgjengelig for alle på fakultetets nettsider, se: elesningsdisposisjon_sivilprosess.pdf En dobbelttime av forelesningene ble brukt til det som er oppgavens tema, se disposisjonens pkt 12 «Gruppesøksmål som avvik fra de vanlige prosessmåtene». Kjennelsen i Rt (Baderomsgulv) var sentral her. Saken gjaldt 89 seksjonseiere i et boligsameie, som anla gruppesøksmål mot AS Selvaagbygg med krav om prisavslag og erstatning for mangler ved baderomsgulv. Problemstillingen på forelesningen var: Hva ville de 89 eierne av baderom tapt og vunnet ved andre søksmålsformer? Saken er nevnt i Robberstad s 211, men er ikke med i Hov (som ikke har avgjørelser fra senere enn 2009). Kunnskap om denne kjennelsen er ikke nødvendig for å besvare oppgaven. Fra forelesningsdisposisjonen hitsettes en oversikt som kan danne grunnlag for besvarelse av oppgaven: «I. Individuelt søksmål II. Individuelt søksmål, i realiteten på vegne av flere: pilotsak (testsak), evt med partshjelp III. Organisasjon reiser sak IV. Flere reiser sak sammen (subjektiv kumulasjon) V. Flere saker forenes til felles behandling VI. Særlig om småkravsaker» I tillegg kommer gruppesøksmål. Det bør kreves at kandidatene behandler de fleste av disse formene. Pkt II trenger ikke være med som eget punkt, men muligheten for partshjelp bør behandles. Gjennomgangen nedenfor vil følge denne oversiktens rekkefølge. Kandidatene kan selvfølgelig velge en helt annen disposisjon, f eks ved å sortere besvarelsen ut fra fordeler og ulemper og under disse gjennomgå trekk fra de ulike søksmålsmåtene. Hvordan søksmål kan reises på forskjellige måter må da også med. Enkelte skriver mye om forliksrådet, dette er overflødig. Megling generelt faller også utenfor, da oppgaven dreier seg om å reise søksmål. Det gir liten mening å skrive om prosessforutsetninger som er felles for de ulike variantene, som partsevne, prosessdyktighet og vilkårene i Individuelt søksmål Dette er hovedvarianten av sivilt søksmål, og den enkleste formen. Her kan en forutsette allmennprosess og behandle småkravprosess som et eget punkt, slik jeg gjør her, eller behandle begge former under ett. Det gir liten mening å ramse opp en masse regler om forberedelse og gjennomføring av allmennprosessen. Det sentrale vil være å få frem hva som kjennetegner denne varianten sammenlignet med de andre måtene å gå til sak på.

4 4 Det aktuelle her er at hver enkelt huseier, uavhengig av hverandre, reiser søksmål mot Storvik Maling AS. De kan benytte samme advokat, eller hver sin (noe som vil bli vesentlig dyrere). Saken innledes med varsel etter tvl 5-2, eventuell forliksrådsbehandling ( 6-2) og stevning etter 9-2. Det er ikke naturlig å gå i dybden om innholdet i disse reglene. En fordel for den enkelte huseier er at vedkommende helt suverent kan styre sin egen sak, uten å være avhengig av andres oppfatning om hvordan saken skal drives. Som saksøker kan huseieren gi partsforklaring, utføre andre prosesshandlinger og disponere over kravet i prosessen, f eks ved å inngå forlik. Samfunnsmessig sett vil et forlik hverken gi rettsavklaring eller sikkerhet for gjennomslag av materiell rett, men det kan være fordelaktig for den enkelte. Ulempen for den enkelte er at hun eller han alene bærer hele risikoen for omkostningsansvar dersom saken tapes eller bare delvis vinnes, tvl I det første tilfellet må huseieren betale både egen og motpartens advokat, i det andre egen advokat. Unntaksreglene går jeg ikke inn på her. Dommen i saken vil ha rettskraftvirkning bare for den ene huseieren som er part, (1) første punktum. Unntaksregelen i annet punktum er ikke aktuell, da det ikke er noe slikt «forhold» mellom huseierne. Hvis den ene avtalte en lav erstatning med Storvik Maling AS, ville ikke denne avtalen hindre de andre 11 i å gå til sak med høyere krav. Dommen vil i høyden ha prejudikatvirkning (jus) eller bevisvirkning (faktum) for de andre huseierne. Om dette er en fordel eller ulempe for disse, vil jo avhenge av resultatet i saken. 4 Individuelt søksmål, i realiteten på vegne av flere: pilotsak (testsak), evt med partshjelp Det som er sagt om individuelt søksmål, gjelder selvfølgelig også her. Det særegne er at det forut for saksanlegget, gjerne også underveis, typisk er et samvirke med andre som har de samme interessene. Det aktuelle er at én huseier reiser saken, de andre avventer utfallet av den. Men hvis det ikke avtales mellom alle de mulige partene, herunder Storvik Maling AS, vil ikke dommen ha noen bindende virkning for de øvrige. (I Rt Flystøy Gardermoen, som noen kanskje vil nevne, var det avtalt bindende virkning.) Teoretisk kan vi få 12 saker etter hverandre, de andre kan ikke avvises på grunn av rettskraft, jfr (1) og (3). Huseierforeningen vil nok kunne opptre som partshjelper, 15-7 (1) b jfr 1-4 (se nedenfor om den). Foreningen kan også ved avtale påta seg hele utgiftsrisikoen ved søksmålet, jfr de fra første studieår kjente sakene Rt (Videospiller) og Rt (Støvletthæl), begge med Forbrukerrådet som partshjelper. De enkelte huseierne vil ikke oppfylle vilkåret i 15-7 (1) a, jfr Rt (Leiligheter på Geilo) som står i Doms- og kjennelsessamlingen s 271. Her er det også en passus om prejudikatinteresse for foreninger. 5 Organisasjon reiser sak Det bør drøftes om Huseierforeningen i eget navn kan gå til sak om medlemmenes interesse, såkalt organisasjonssøksmål (Hov s , Robberstad s 99), tvl 1-4. (Huseierforeningen vil ikke oppfylle tilknytningsvilkåret i 1-3, da de enkelte huseiere er nærmere til å reise sak.) Spørsmålet blir da om det ligger innenfor foreningens «formål og naturlige virkeområde» å ivareta de enkelte medlemmenes interesse i å få erstatning av Storvik Maling AS. Det kan

5 5 kanskje svares ja på det, men spørsmålet er tvilsomt (petitstoff i Hov). Saken skiller seg klart fra tilfelle der foreninger går til sak om ideelle interesser, som i Rt (Alta) og Rt (Stopp Regionfelt Østlandet), som begge står i Doms- og kjennelsessamlingen. Problemet blir hvilket krav som skal fremmes eller hvordan påstanden skal utformes. Skal det kreves fastsettelsesdom for erstatningsansvar, eller konkrete beløp? Virkningene av en dom er også problematisk, den vil bare ha rettskraft for Huseierforeningen og Storvik Maling AS, ikke for det enkelte medlem, som altså ikke vil få tvangsgrunnlag for kravet sitt. Organisasjonssøksmål er nok ikke en farbar vei i dette tilfellet. Det bør ikke kreves stort mer enn at kandidatene ser at den er problematisk, av flere grunner. Enkelte trekker inn Rt (Norsk Tillitsmann), som står i Doms- og kjennelsessamlingen s 278. Det blir feil, for saksforholdene er ikke sammenlignbare. I stedet kan en vise til hovedregelen, som fremgår av avsnitt 21 i denne kjennelsen. 6 Flere reiser sak sammen (subjektiv kumulasjon) Dette er nok den mest nærliggende søksmålstypen i dette tilfellet, ved siden av mulig gruppesøksmål. Reglene står i tvl 15-2 (1), de er behandlet i Hov s 293 flg og Robberstad s 196 flg. De tolv huseierne kan sammen saksøke Storvik Maling AS. Første ledd a i 15-2 viser til vilkårene i 15-1 (1) a til c, som alle er oppfylt i dette tilfellet. For komplikasjoner som følger av småkravreglene, se nedenfor i pkt 8. Neste vilkår er 15-2 (1) b. Hvis Storvik Maling AS skulle protestere, krever loven en sammenheng mellom kravene. Dersom det faktiske og rettslige grunnlaget for erstatningsansvaret er det samme, som det vel er her, hindrer det ikke fellesbehandling at utmålingen av kravene vil bli forskjellig. Vilkåret må anses oppfylt. Ved subjektiv kumulasjon blir det flere parter på saksøkersiden, som hver for seg er fullverdige parter og selvstendige i forhold til hverandre, 15-5 (1). De vanlige reglene gjelder altså, blant annet om rettskraft. Hver huseier må fremme sitt krav og nedlegge sin påstand. Domsresultatene kan bli forskjellige for hver saksøker. En fordel sammenlignet med gruppesøksmål er at hver huseier har full rådighet over sin egen sak, som ved individuelt søksmål. På den annen side er utgiftsrisikoen stor. Men dersom det benyttes felles advokat, er den mye mindre enn ved individuelle søksmål der hver part har sin egen advokat. En ulempe sammenholdt med individuelt søksmål er at de tolv huseierne taktisk sett bør søke å bli enige om en felles linje, for å stå sterkest mulig overfor motparten. 7 Flere saker forenes til felles behandling Dette reguleres av tvl Det er ikke stort mer å si enn at vilkårene i denne må anses oppfylt (med forbehold for småkrav, se pkt 8). Det vil fortsatt dreie seg om tolv selvstendige saker, der partene er prosessuelt uavhengige av hverandre (Hov s 185 og 301, Robberstad s 202, ingen sier dette spesifikt). 8 Særlig om småkravsaker

6 6 Da erstatningskravene vil variere mellom og kr, vil noen av dem være på under kr og småkravreglene slår inn, tvl 10-1 (2) a. Regelen i 10-1 (3) d kan nevnes, saken har kanskje ikke prinsipiell betydning, men kan muligens kreve en grundigere behandling enn småkravreglene vil gi. Det gir liten mening å ramse opp alle særreglene i småkravprosessen, men enkelte kan nevnes. Småkravprosessen er ment å gi rask og billig justis for små krav. Særlig viktig er begrensningen av muligheten for å få dekket saksomkostninger, 10-5 (2). Dette er en sak som kanskje vil kreve nærmere utredning av skadeårsaken, ansvarsforholdet eller skadene på det enkelte hus, alt gir merarbeid for advokaten. Ved individuelt søksmål vil advokatutgiftene på hver side sikkert bli mye høyere enn kr Selv om Storvik Maling AS skulle tape saken, vil huseieren ikke få dekket sine fulle omkostninger ved saken. Individuelt søksmål for krav under kr vil derfor neppe lønne seg. Det er derfor nærliggende å velge subjektiv kumulasjon og bruk av felles advokat. Da støter en på vilkåret i 15-2 (1) om «hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler», jfr 15-1 (1) c. Noen av kravene skal behandles som småkravprosess og noen som allmennprosess, og spørsmålet er om disse er så like at vilkåret er oppfylt. Det vises til behandlingen av dette i Robberstad s 199, som viser til Schei m fl (nå 2013 s 513) og konkluderer at kravene ikke kan fremmes i samme sak. Hov s 295 mener at et småkrav kan kumuleres med et annet krav som skal behandles etter reglene om allmennprosess. Han skriver nok her om to krav fra samme part (behandlingen av krav og motkrav er i petit). Et annet spørsmål er om de kravene som er på under kr kan kumuleres med hverandre, altså om subjektiv kumulasjon i småkravprosessen. Kan vi ha én småkravprosess med flere saksøkere? 15-2 står i tvisteloven fjerde del Generelle bestemmelser, det tilsier «ja». Men se reglene om verdiberegning i kap 17: 17-3 (1) gjør tilsynelatende at summen av kravene mot samme saksøkte blir på mer enn Men slik skal den ikke forstås, ifølge Schei m fl (2013) s 513 og 579: kravene fra flere parter på samme side skal ikke legges sammen, det er betydningen for den enkelte part som er av interesse. Her må det godtas at kandidatene peker på den løsningen som følger av ordlyden, bare de som har fulgt forelesningene (eller lest lovkommentaren) vet at dette ikke er riktig. 9 Gruppesøksmål Som nevnt er denne formen bare kjennskap-stoff. Det bør allikevel kreves at kandidatene har oversikt over de viktigste kjennetegnene ved gruppesøksmål og nevner disse, jfr forelesningsdisposisjonen pkt 12. Vilkåret om samme eller likeartede grunnlag for kravet, 35-1 (2) og 35-2 (1) a, er oppfylt i denne saken, jfr ovenfor i pkt 6. Videre er det karakteristisk at representanten fører saken, medlemmene av gruppen deltar ikke selv, og en dom har rettsvirkninger for og mot alle i gruppen. Jeg viser til paragrafhenvisningene i disposisjonen. Ett av vilkårene er det grunn til å nevne særskilt: 35-2 (1) c om at gruppesøksmål må være «den beste behandlingsmåten». Dette legger direkte opp til en sammenligning med de andre måtene å reise sak på, som er det oppgaven etterspør. Et særlig spørsmål er om tolv huseiere er mange nok til å lage gruppesøksmål, se 35-2 (1) a om «flere rettssubjekter». Dette er behandlet i Hov s 384, som imidlertid ikke nevner noe om antallets størrelse. Robberstad s 211 problematiserer antallet, men nevner intet konkret

7 7 minstetall for påmeldingssøksmål. Rt (som ikke er med i lærebøkene, men i forelesningsdisposisjonen) gjaldt et påmeldingssøksmål med bare syv påmeldte. Tolv gruppemedlemmer bør altså være nok. Fordelene ved gruppesøksmål er at gruppemedlemmene vil slippe å betale idømte omkostninger ( 35-12) og utgifter til egen advokat ( 35-13), bortsett fra i påmeldingssøksmål inntil en (lav) fastsatt sum, jfr 35-6 (3). Ulempen er at gruppemedlemmene har oppgitt sin bestemmelsesrett over saken, de er prisgitt grupperepresentanten. En gal dom som følge av at saken er dårlig ført, vil skade alle i gruppen, (1). Men en gunstig dom får også virkninger for alle. Den store vansken med gruppesøksmål vil som regel være å få en person til å stille som grupperepresentant, med den risikoen det innebærer. En slik representant er nødvendig, 35-2 (1) d. Det mest aktuelle her er at Storvik Huseierforening opptrer som grupperepresentant, 35-9 (2) jfr 35-3 (1) b. 10 Bedømmelsen Kandidatene har bare fire timer til rådighet, så betenkningen kan ikke ventes å behandle alle enkeltspørsmål som er tatt med ovenfor. De fleste formene bør være med, jfr ovenfor i pkt 2. Oppgaven kan disponeres pa ulike ma ter. Det avgjørende er at studentene viser god oversikt og kan gjennomføre en ryddig og fornuftig fremstilling. Gode kandidater bør identifisere søksmålsformene som er listet opp ovenfor og finne frem til de relevante lovbestemmelser og de temaene som kan drøftes. Svake besvarelser vil gjerne kjennetegnes av en oppramsing av prosessregler, hvorav mange faller utenfor det oppgaven er ute etter. Det gir også et dårlig inntrykk når reglene ikke knyttes til det konkrete saksforholdet i oppgaven. Endringer er innarbeidet på bakgrunn av erfaringer fra sensuren og sensormøtet. Anne Robberstad