Manuduksjon i sivilprosess Sivilprosessuelle grunnprinsipper Regler for bevismidler, bevisfremleggelse og bevisbedømmelse
|
|
- Hildur Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Manuduksjon i sivilprosess Sivilprosessuelle grunnprinsipper Regler for bevismidler, bevisfremleggelse og bevisbedømmelse Senioradvokat Jannecke Tobiassen
2 Advokatfirmaet Schjødt AS OVERSIKT OVER GJENNOMGANGEN 1 Innledning - sivilprosess 2 Prosessuelle grunnprinsipper 3 Bevismidler - Bevisfremleggelse 4 Bevisforbud og bevisfritak 5 Bevisbedømmelse
3 1.2 LÆRINGSKRAV GOD KUNNSKAP (1/2) Partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes kontroll over saken Domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på reglene om habilitet og uavhengighet Forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen, med vekt på disposisjonsprinsippet, forhandlingsprinsippet og fri bevisføring herunder muntlighetsprinsippet og umiddelbarhetsprinsippet, samt domstolens ansvar for sakens opplysning Advokatfirmaet Schjødt AS
4 1.2 LÆRINGSKRAV GOD KUNNSKAP (2/2) Domstolenes avgjørelser, herunder bevisvurdering, votering og begrunnelse Vilkårene for å ta en sak under realitetsbehandling, herunder reglene om søksmålsgjenstand og rettslig interesse Kumulasjon og partshjelp Overprøving og rettskraft Offentlighet i sivile saker Sivilprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning og Rettsgrunnlaget for det sivilprosessuelle grunnprinsippene Advokatfirmaet Schjødt AS
5 1.2 INNLEDNING SIVILPROSESS (1/2) Reglene om domstolsbehandling i sivile saker Domstolenes hovedoppgaver kan deles i tre; 1) Løse konkrete tvister mellom offentlige og private parter 2) Sørge for gjennomføring av den materielle rett 3) Sørge for rettsutvikling og rettsavklaring Skillet mellom materielle og prosessuelle regler Materielle regler: rettsregler som fastsetter rettigheter og plikter med mer Prosessuelle regler: regler som bestemmer hvordan man får håndhevet de posisjoner og rettigheter de materielle reglene gir For at en regel skal kunne kalles en rettsregel, er det en forutsetning at den kan håndheves ved søksmål Advokatfirmaet Schjødt AS
6 1.2 INNLEDNING SIVILPROSESS (2/2) Sivilprosess vs straffeprosess Andre konfliktløsningsmetoder muligheter Forvaltningsklage Domstolsliknende forvaltningsorganer - Trygderetten, markedsrådet og lignende - Konfliktrådet Sivilombudsmannen Private klageorganer anbefalinger - Finansklagenemnda Voldgift Privat mekling Advokatfirmaet Schjødt AS
7 2. SIVILPROSESSUELLE GRUNNPRINSIPPER Advokatfirmaet Schjødt AS
8 Advokatfirmaet Schjødt AS 2.1 GRUNNPRINSIPPER (1/3) Formålet med prinsippene i sivilprosessen Sikre betryggende prosesser og materielt riktige avgjørelser, at prosessen er tillittsvekkende og kostnadseffektiv Prosesslovgivningen består (i all hovedsak) av saksbehandlingsregler saksbehandlingsreglene er et utslag av prinsippene I tvisteloven 1-1 fremkommer de mest sentrale hensyn og formål. Disse vil også være viktige hensyn når det etter tvistelovens øvrige regler skal foretas skjønnsmessige vurderinger
9 2.1 GRUNNPRINSIPPER (2/3) Advokatfirmaet Schjødt AS Tvisteloven 1-1 (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene Bestemmelsen tar opp i seg hovedelementene i EMK art 6 (1); Right to a fair trial In the determination of his civil rights and, everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law. Judgment shall be pronounced publicly but the press and public may be excluded from all or part of the trial in the interests of morals, public order or national security in a democratic society, where the interests of juveniles or the protection of the private life of the parties so require, or to the extent strictly necessary in the opinion of the court in special circumstances where publicity would prejudice the interests of justice.
10 2.1 GRUNNPRINSIPPER (2/3) Advokatfirmaet Schjødt AS Tvisteloven 1-1 (2) angir virkemidlene for å oppnå formålet i første ledd her finner man de sentrale prinsippene dog ikke uttømmende Hvilke prinsipper omtales om grunnleggende? Det kontradiktoriske prinsipp Partsoffentlighets prinsippet Offentlighetsprinsippet Muntlighetsprinsippet Umiddelbarhetsprinsippet Prinsippet om deltakelse av ikke-jurister Disposisjonsprinsippet Forhandlingsprinsippet Prinsippet om fri bevisbedømmelse Proporsjonalitet?
11 Advokatfirmaet Schjødt AS 2.2 KONTRADIKSJON Begge parter skal høres, før avgjørelse treffes Prinsippet er grunnleggende både i sivilprosess og i straffeprosess Innfortolket i EMK art 6 (1) fair trail Bidrar til materielt riktige avgjørelser Hvordan prinsippet kommer til uttrykk i tvisteloven; Tvl 1-1 (2): mulighet til å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis Tvl 11-3 (3): Retten kan ikke bygge på et faktisk grunnlag parten ikke har hatt mulighet til å uttale seg om Partenes deltakelse i rettsmøter Regler om saksforberedelse og preklusjon
12 Advokatfirmaet Schjødt AS 2.3 PARTSOFFENTLIGHET Den avgjørelsen retter seg mot, har rett til å gjøre seg kjent med avgjørelsesgrunnlaget Formål: tillitt til systemet, materielt riktige avgjørelser Hvordan prinsippet kommer til uttrykk i tvisteloven: Tvl 14-1 Partene har rett til innsyn hos domstolene i; - Prosesskriv - Rettsbøker, men ikke interne dokumenter - Rettsavgjørelser - Gjøres gjeldende hos den domstolen som har saken til behandling Utgangspunktet er at det part som er rettighetssubjekt etter bestemmelsen Tredje ledd gir innsynsrett til andre med rettslig interesse Knyttet til den enkelte saks dokumenter, tilsvarende vurdering av rettslig interesse
13 Advokatfirmaet Schjødt AS 2.4 OFFENTLIGHETSPRINSIPPET (1/2) Prinsipp både i sivilprosess og straffeprosess Offentlighet skal skape tillitt og følger av EMK art 6 og SP art 14 (1) Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk i tvisteloven; Rett til innsyn i rettsbøker, protokoller, rettsavgjørelser og sakskostnadsoppgaver med mer, tvl 14-2 Møteoffentlighet, publikum har rett til å være tilstede og rettsmøter er i utgangspunktet åpne for publikum, dl 12 - Unntaksvis kan saken gå for lukkede dører, dl Kan utelukke enkelte personer, eks bråkmakere, dl 132 Referatoffentlighet som utgangspunkt, dog med begrensninger - Kan begrense adgangen dersom det vil skade saken, blant annet hvis saken går for lukkede dører, dl 125
14 2.4 OFFENTLIGHETSPRINSIPPET (2/2) Unntak fra offentlighetens innsynsrett: - Tvl 14-3: Unntak fra allmennhetens innsynsrett i rettsbøker og rettsavgjørelser - Tvl 14-4: Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter spesielle saker, spesielle hensyn Retten til innsyn inntrer i utgangspunktet etter hvert som dokumentene kommer inn til retten, tvl 14-5 Ved tvist om retten til innsyn treffes rettens avgjørelse ved kjennelse eller beslutning, tvl 14-6 (3) Advokatfirmaet Schjødt AS
15 Advokatfirmaet Schjødt AS Eksempel Pressen ønsket innsyn i et bilag til et prosesskrift inngitt av motparten etter tvl 14-2 Vi motsatte oss innsyn da dokumentet kunne sies å inneholde bedriftshemmeligheter, tvl 14-4 (3) a) Retten: Pressen gis innsyn. Dokumentene var markert som dokumentert under hovedforhandlingen, tvl 14-2 (2) c, jf 14-5 Tvl 14-6 saksbehandlingen ved tvist om innsyn Avgjørelsen ble fattet som beslutning, ikke kjennelse = feil? Iverksatt umiddelbart
16 Advokatfirmaet Schjødt AS 2.5 MUNTLIGHETSPRINSIPPET Både sivil- og straffeprosess bygger på prinsippene om muntlighet og umiddelbarhet Bevisene føres for retten i hovedsak i muntlig form Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk; Tvl 9-14: muntlig hovedforhandling Skriftlighet kan ha sine fordeler Redegjørelse for kompliserte forhold, tvl 9-9 (3) Mange unntak, f.eks; førsteinstans, 9-9 (2) (4) ankebehandling, tvl (2)
17 Advokatfirmaet Schjødt AS 2.6 UMIDDELBARHET Prinsippet ses gjerne i sammenheng med prinsippet om muntlighet Eksempler på hvordan prinsippet kommer til uttrykk; Vitner skal forklare seg for den dømmende rett, tvl 9-14 og Unntak, f.eks bevisopptak - Behandlingen i Høyesterett - Skriftlige erklæringer - unntaksvis Reelle bevis føres direkte for den dømmende rett
18 Advokatfirmaet Schjødt AS 2.7 DELTAKELSE AV IKKE JURISTER Begge prosessformer, men størst innslag i straffeprosess Legfolk skal utøve dommerfunksjoner Hvordan prinsippet kommer til uttrykk; Meddommere hvis partene eller retten ønsker det, tvl 9-12 Fordeler og ulemper med meddommere Pro: dommer avsagt av vanlige mennesker Con: kan slite med vanskelige faktiske og juridiske problemstillinger med mer
19 2.8 DISPOSISJONSPRINSIPPET (1/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Privatretten forutsetter stor grad av disposisjonsfrihet Det er opp til partene å avgjøre om man vil benytte rettsapparatet Prinsippet gjelder i utgangspunktet for alle sivile saker, også saker hvor partene ikke har fri rådighet, se dog tvl 11-4 Partene kan binde retten gjennom sine prosesshandlinger Tvl 11-2 (1) Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken. Avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstander partene har nedlagt, og retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt. Påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på.
20 Advokatfirmaet Schjødt AS 2.8 DISPOSISJONSPRINSIPPET (2/2) I utgangspunktet en videreføring av tidligere rett Bestemmelsen må ses i sammenheng med rettens veiledningsplikt, tvl 11-5 Rettens adgang til å drive materiell prosessledelse kan nøytralisere partenes uheldige disposisjoner
21 Advokatfirmaet Schjødt AS 2.9 FORHANDLINGSPRINSIPPET (1/2) Partene har hovedansvaret for å bringe frem det faktiske grunnlaget retten skal bygge på Må ses i sammenheng med disposisjonsprinsippet Tvl 11-2 (2) Partene har hovedansvaret for å sørge for bevisføring. Retten kan sørge for bevisføring hvis ikke partene motsetter seg dette. Retten er ikke bundet av partenes argumentasjon om bevisspørsmål. Må også ses i sammenheng med prinsippet om fri bevisbedømmelse
22 Advokatfirmaet Schjødt AS 2.9 FORHANDLINGSPRINSIPPET (2/2) Formålet med prinsippet; Gjelder også ved saker uten fri rådighet over sakens gjenstand men her har retten plikt til å sørge for et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, tvl 21-3 (2) I saker med fri rådighet kan retten supplere bevisførselen, men har ingen rett eller plikt til det. Retten kan ikke sørge for bevisføringen, dersom partene motsetter seg dette.
23 2.10 FRI BEVISBEDØMMELSE Advokatfirmaet Schjødt AS Utgangspunktet; Partene har rett og plikt til å føre de bevis de ønsker, tvl 21-3 Retten fastsetter det saksforholdet avgjørelsen skal bygge på, tvl 21-2
24 3. REGLER FOR BEVISMIDLER OG BEVISFREMLEGGELSE Advokatfirmaet Schjødt AS
25 Advokatfirmaet Schjødt AS 3. 1 INNLEDNING I saker, både med og uten fri rådighet, har partene hovedansvaret for å skaffe til veie det faktiske grunnlaget for rettens avgjørelse, tvl 11-2 (2) 1. punkt Dersom partene har fri rådighet, og er enige om faktum, er det ikke nødvendig med bevisførsel Reglene om bevis gjelder det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, tvl 21-1 ikke bevis for rettsgrunnsetninger Utgangspunktet disposisjons og forhandlingsprinsippet Partene har rett til å føre de bevis de ønsker, tvl 21-3 Partenes sannhets- og edisjonsplikt, tvl 21-4
26 Advokatfirmaet Schjødt AS 3.2 SANNHETS- OG EDISJONSPLIKT Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig belyst Partene har plikt til å snakke sant og gi en fullstendig opplysning av saken Tvl Partene Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst Parten skal også opplyse om vitktige bevisparten ikke har hånd om. Plikten gjelder også bevis til støtte for den annen part Tvl Enhver Enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander som kan utgjøre bevis i en rettssak
27 Advokatfirmaet Schjødt AS 3.3 BEVISMIDLER (1/2) Bevistilbud; Partene skal opplyse i bevistilbud til retten hvilke bevis de vil føre Bevismidler som uttrykkelig nevnes i tvisteloven; Partsforklaringer Vitneforklaringer Sakkyndige bevis Real bevis Oppregning ikke uttømmende, men de fleste bevismidler vil kunne plasseres innenfor disse kategoriene
28 Advokatfirmaet Schjødt AS 3.3 BEVISMIDLER (2/2) Partene har rett til å føre de bevismidler de ønsker (tvl 21-3 (1))Dette innebærer at det ikke er noe vilkår for å føre et bevis at det lar seg kategorisere i noen av bevismiddelkategoriene, på den andre siden; Selv om et bevismiddel kan plasseres i en av kategoriene og etter sin art er tillatt, kan det være andre grunner til at beviset må eller kan nektes ført Reglene ikke uttømmende, og det kan tenkes ulovfestede regler om bevisforbud og bevisfritak
29 Advokatfirmaet Schjødt AS 3.4 PARTSFORKLARINGER (1/2) I praksis viktig bevismiddel Lovens bestemmelser om avhør av parter gjelder tilsvarende for stedfortredere, jf tvl 2-3 (1) Part (eller stedfortreder) har i utgangspunktet møte- og forklaringsplikt, tvl 23-1 og 23-2 Partens møteplikt; Møteplikten ikke geografisk begrenset (i Norge) Dersom en part blir kalt inn med pålegg om personlig møteplikt, regnes uteblivelse som fravær, selv om prosessfullmektig møter, tvl 16-8 (3) Gyldig fravær definert 13-4
30 Advokatfirmaet Schjødt AS 3.4 PARTSFORKLARINGER (2/2) Partenes forklaringsplikt; Generell plikt til å opplyse saken Plikter å avgi forklaring personlig, direkte for den dømmende rett Forsømmelse av forklaringsplikten kan straffes og ilegges erstatningsansvar, jf dl 210
31 3.4 VITNEFORKLARINGER (1/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Forklaringer fra andre enn parter, stedfortredere eller sakkyndige, tvl kap 24, jf kap 23 og 25 Vitner skal forklare seg om faktiske forhold, ikke foreta sakkyndige vurderinger eller uttale seg om rettsspørsmål Fremkommer forutsetningsvis av tvl 24-1 (1) og 11-3 Vitner har i utgangspunktet møte og forklaringsplikt Vitners møteplikt; Vitne har plikt til å møte når det har mottatt innkalling i henhold til tvl 13-3, jf tvl 24-1, hvis de oppholder seg i Norge da de mottok innkallingen Kan hentes, straffes og ilegges erstatningsansvar ved uteblivelse (dvs uten gyldig fravær)
32 Advokatfirmaet Schjødt AS 4.4 VITNEFORKLARINGER (2/2) Forklaring avgis i utgangspunktet for den dømmende rett Krav på dekning av utgifter, jf vitne- og sakkyndiggodtgjørelsesloven Gjennomføringen av vitneforklaringer, tvl 24-9, jf 24-6 til 24-8
33 Advokatfirmaet Schjødt AS 3.5 SAKKYNDIGE BEVIS Tvl 25-1: «en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken Sakkyndighet på flere måter: Rettsoppnevnte sakkyndige, tvl 25-2 flg Skal i utgangspunktet avgi skriftlig erklæring og plikter å møte og avgi forklaring Sakkyndige vitner, tvl 25-6 Kan følge forhandlingene i sin helhet og tillates å stille spørsmål til parter og vitner Fagkyndige meddommere, tvl 9-2
34 Advokatfirmaet Schjødt AS 3.6 REALBEVIS Definert i tvl 26-1; «Realbevis er personer og gjenstander hvor personen eller dens egenskaper, tilstand eller innhold, inneholder informasjon som kan ha betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken» Skiller ikke mellom dokumentbevis og reelle bevismidler Omfattes også av partenes sannhets- og edisjonsplikt Tvl 26-4; personer plikter å stille seg selv til rådighet forutsatt at det ikke er krenkende eller en uforholdsmessig belastning Tvl 26-5; plikt til å stille gjenstander o.l. til rådighet kan nektes dersom det anses uforholsmessig Begjæring om bevistilgang tvist om bevistilgang, tvl
35 3.7 UTENRETTSLIGE FORKLARINGER ELLER VURDERINGER Advokatfirmaet Schjødt AS Begrenset mulighet til å fremlegge utenrettslige forklaringer, jf tvl 21-9 og (2) Utslag av muntlighets- og bevisumiddelbarhetsprinsippet Sikter til fremstillinger som er avgitt eller utarbeidet utenfor rettsmøtet Gjelder alle former for forklarende, beskrivende, vurderende utsagn «i saken», sml tidligere tvml 197 «avgitt i anledning saken» Omfatter ikke hjelpedokumenter (reguleres av tvl 9-14 (2) Kan fremlegges hvis partene er enige
36 4. BEVISFORBUD OG BEVISFRITAK Advokatfirmaet Schjødt AS
37 4.1 BEVISFRITAK- OG BEVISFORBUDREGLER Advokatfirmaet Schjødt AS Bevisforbud Dersom det foreligger forbud mot bevisførsel om det forholdet vitnet skal forklare seg om, skal retten nekte å høre forklaringen selv om vedkommende er villig til å forklare seg Bevisfritak Den som har har plikt til å gi bevistilgang, kan nekte eller av retten fristas fra denne Bevisforbuds- og fritaksreglene gjelder i utgangspunktet for alle typer bevismidler, men vil i praksis vil problemstillingen ofte være knyttet til avgivelse av vitneforklaringer
38 Advokatfirmaet Schjødt AS 4.2 YRKESMESSIG TAUSHETSPLIKT (1/2) Yrkesmessig taushetsplikt, tvl 22-5 Retten kan ikke uten samtykkefra den som har krav på hemmelighold, motta forklaring om forhold som er betrodd nærmere bestemte grupper av yrkesutøvere «i deres stilling» Formål: man skal kunne oppsøke proffesjonell behandling, uten å risikere at opplysningene gis videre Helsepersjonell har i nærmere avgrensede tilfeller plikt til å gi melding overfor sosial- og barneverntjenesten, jf helsepersonelloven 32 (m.fl.) Positiv angivelse av de aktuelle yrkesgruppene
39 4.2 YRKESMESSIG TAUSHETSPLIKT (2/2) Vilkår; «betrodd dem» og «i deres stilling» Begrenset til å gjelde opplysninger vedkommende har fått eller innhentet på vegne av den som har søkt hjelp, behandling osv. Forutsetning at vedkommende er kontaktet i anledning sitt yrke Ikke sagt uttrykkelig med plikten bør omfatte råd som er gitt Hvorvidt klienten eller pasienten har ytret ønske om hemmelighold er uten betydning Rt 2006 s 1071 A omfanget av advokats tausetsplikt; «det som er betrodd, blir dermed det advokaten i egenskapav sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter eller får tilgang til på vegne av klienten» Advokatfirmaet Schjødt AS
40 Advokatfirmaet Schjødt AS EKSEMPEL 1 Har en part plikt til å fremlegge som bevis en legejournal han selv har innhetet fra sin fastlege? Nei, man kan ikke av partenes forklaringsplikt utlede at de kan pålegges å fremlegge legejournaler eller på annen måte gi opplysninger om forhold de har krav på at legen bevarer taushet om Men, hvis partens helsetilstand er relevant, plikter han å gi en sannferdig og fullstendig redegjørelse for denne, og dersom en part, uten aktverdig grunn nekter å fremlegge den taushets belagte informasjonen, vil dette kunne tillegges betydelig vekt ved bevisvurderingen Rt 2004 s 1668 A
41 Advokatfirmaet Schjødt AS EKSEMPEL 2 Er opplysninger som er innhentet i forbindelse med f.eks sesjon omfattet av den kallmessige taushetsplikten i tvl 22-5? Har ikke til oppgave å ta i mot pasienter for behandling Skal på vegne av Forsvaret undersøke om man er egnet for tjeneste Legenemnda for flygere har til oppgave å kontrollere om flygerne tilfredsstiller de foreskrevne helsekrav Rt 2004 s 1668 A; de som mottar informasjonen gjør det i funksjon av å være lege
42 Advokatfirmaet Schjødt AS EKSEMPEL 3 Sak vedrørende gyldigheten av et testament En «forbigått» arving gjør gjeldende at testamentet er ugyldig fordi arvelater var sjelelig svekket og testator var under sterkt press fra ektefellen, jf al 62 og 63 Avdødes legejournaler vil være et sentralt bevis kan den fremlegges? Avdødes samtaler med advokat i frobindelse med utferdigelse av testament sentralt er advokaten bundet av taushetsplikt? Fremleggelse/forklaring bør tillates Helsepersonelloven 24; dersom «vektige grunner taler for det» Advokaters taushetsplikt, Rt 2006 s 633 A angir vurderingsmomenter, «adødes vilje», etterlattes syn mm
43 4.3 FORBUD MOT BEVISFØRSEL OM STATSHEMMELIGHETER Advokatfirmaet Schjødt AS Tvl 22-1 forbund om å føre bevis av betydning for rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat (1) Det kan ikke føres bevis om noe som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat. (2) Kongen kan samtykke i at beviset føres Kongens beslutning kan ikke overprøves av retten Kongen kan ikke opppheve forbudet hvis hemmelighold er pålagt av Stortinget, da Stortinget er overordnet Kongen (Straffeprosesslovkomiteens innstilling, Oslo 1969)
44 4.4 FORBUD MOT BEVISFØRSEL OM RETTSFORHANDLINGER OG RETTSAVGJØRELSER Tvl 22-4 (1) Det skal, uten samtykke, ikke føres bevis om innholdet i forklaringer for retten som er underlagt lovpålagt taushetsplikt (2) Det skal ikke føres bevis med opplysninger fra dommere om grunnlaget for avgjørelsen de har truffet (3) Det skal ikke føres bevis for opplysninger som fremkommer under utenrettslig mekling eller rettsmekling Advokatfirmaet Schjødt AS
45 4.5 FORBUD MOT BEVISFØRSEL OM VANDEL OG TROVERDIGHET Advokatfirmaet Schjødt AS Tvl 22-6 Bevisførsel knyttet til troverdighet og vandel kan tillates dersom det er av vesentlig betydning for avgjørelsen Avveining om beviset skal tillates ført Eksempel; En livsarving angrep gyldigheten av et testamente hvor hans arv var satt ned til 1 mill. Arvelateres angivelige begrunnelse for å sette ned arven var sønnens kriminelle handlinger krevde fremlagt opplysninger om hans kriminelle rulleblad Annet ledd krav til skriftlighet Forbud mot bevisførsel knyttet til løgndetektor, jf Rt 1996 s 1114
46 Advokatfirmaet Schjødt AS 4.6 BEVISFRITAKSREGLER Kjennnetegnes ved at den som plikter å gi bevistilgang, kan nekte eller fritas Bevisfritaksreglene skiller ikke mellom de enkelte bevismidlene Formål å beskytte den som besitter opplysningene, både parter og vitner Skille mellom absolutte og relative bevisfritaksregler Absolutte fritaksregler; regler som gir en ubetinget rett, på nærmere bestemte vilkår, til å nekte å forklare seg Relative fritaksregler; regler som gir retten adgang til å frita fra forklaringsplikten Vitnet må selv påberope seg fritaksreglen
47 4.7 BEVISFRITAK FOR NÆRSTÅENDE FOR OPPLYSNINGER SOM ER MEDDELT DEM AV EN PART Tvl 22-8 (1) Persongruppene som omfattes av første ledd ken nekte å gi tilgang til bevis om det som er meddelt dem av parten både forklaringer og realbevis Begrunnet i ønske om å beskytte fortroligheten mellom nære familiemedlemmer, men fritaket gjelder ikke opplysninger fra tredje person eller egne iaktagelser Sml strprl 122 går lengre enn tvl 22-8 (2) Relativt bevisfritak for forlovede og i forsterforhold Advokatfirmaet Schjødt AS
48 4.8 BEVISFRITAK FOR BELASTENDE PERSONOPPLYSNINGER Advokatfirmaet Schjødt AS Tvl 22-9 Bestemmelsen gir absolutt fritak for opplysninger som kan utsette vitnet selv, eller dets nærstående som kan medføre straffeansvar For opplysninger om vitnet selv en naturlig forlengelse av forbudet mot selvinkriminering i EMK art 6 nr 1 og SP art 14 nr 3 g) Antatt at terskelen for fritak etter bestemmelsen er relativt høy (Schei m.fl. II s 1122, Skoghøy 2012) Relative fritak for bevisplikt i andre fjerde ledd
49 4.9 BEVISFRITAK FOR DRIFTS- OG FORRETNINGSHEMMELIGHETER (1/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Tvl En part eller et vitne kan nekte å gi tilgang til bevis som ikke kan gjøres tilgjengelig uten å røpe en forretnings- eller driftshemmelighet Ikke et absolutt fritak kan pålegges å gjøre beviset tilgjengelig dersom retten etter en avveining finner det påkrevd Hemmelighet: for at en opplysning skal kunnne karakteriseres som hemmelighet, må den være så lite kjent utenfor bedriften at det er av konkurransemessig betydning at den bevares hemmelig
50 4.9 BEVISFRITAK FOR DRIFTS- OG FORRETNINGSHEMMELIGHETER (2/2) Advokatfirmaet Schjødt AS Bedriftshemmelighet: tekniske metoder, kunnskaper, systemer o.l. Forretningshemmelighet: markedsmessige opplysning, andre forhold som har betydning for omstetningen Rt 2009 s 1103 Norwegian SAS hvor Norwegian ble pålagt å fremlegge regnskapsdokumenter for en periode, men ikke andre dokumenter
51 4.10 TAUSEHETSPLIKT OG LUKKEDE DØRER Tvl Dersom vitnet forklarer seg om forhold som omfattes av bevisforbud- og fritaksreglene, kan retten pålegge de tilstedeværende taushetsplikt og bestemme at beviset skal føres med lukkede dører Advokatfirmaet Schjødt AS
52 Advokatfirmaet Schjødt AS 4.11 BEVISAVSKJÆRING Et bevis som etter sin art er tillatt, kan avskjæres dersom; Det er tilbudt for sent Det er irrelevant eller uvesentlig Det er ervervet på en utilbørlig eller ulovlig måte De fleste bevisavskjæringsreglene tar sikte på å konsentrere rettens behandling av saken, noen tar sikte på å forhindre at saken avgjøres på usikre bevis eller som krenker andre interesser Avgjørelser om bevisavskjæring bør behandles så tidlig som mulig, jf tvl 9-6 (3) Tvist om bevis avgjøres ved kjennelse
53 5. BEVISBEDØMMELSE Advokatfirmaet Schjødt AS
54 5.1 BEVISBEDØMMELSEN (1/3) Tvl 21-2 (1) Retten fastsetter ved en «fri» bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på. (2) Bevisvurderingen baseres på det som framkommer om de faktiske forhold i det som skal utgjøre grunnlaget for avgjørelsen. De bevis som føres, er felles for alle parter i saken eller i saker forent til felles behandling. (3) I bevisvurderingen kan retten, uten at det er forhandlet om det, trekke inn faktiske forhold som er erkjent av en part, vitterlige kjensgjerninger og den viten og det erfaringsgrunnlag retten har generelt og på vedkommende fagområde. Hvis slik kunnskap kan være usikker eller omtvistet, gjelder 11-1 tredje ledd. Tvl 11-1 (3) Retten skal ikke bygge på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt anledning til å uttale seg om Advokatfirmaet Schjødt AS
55 Advokatfirmaet Schjødt AS 5.1 BEVISBEDØMMELSE (2/3) Gir uttrykkelig uttrykk for prinsippet fri bevisbedømmelse «Fri», men ikke uten rammer og normer Prinsippet gjelder uten unntak der det skjer en reell prøving av faktum i saken i motsetning til der retten ikke foretar noen bevisbedømmelse, f.eks. ved fraværsdom, jf annet ledd, eller dersom partene er enige om hvilket faktum som skal legges til grunn, jf 9-7
56 Advokatfirmaet Schjødt AS 5.1 BEVISBEDØMMELSE (3/3) Retten skal redegjøre for den bevisvurdering avgjørelsen bygger på, jf 19-6 Bevis kan ha forskjellig vekt Rt 1998 s 1565 Anne Lene Lie dommen Tidsnærebevis større vekt enn senere forklaringer ved motstrid Forklaringer fra objektive vitner større vekt enn vitner med knytninger til partene Bestemmelsen regulerer ikke beviskravet
57 5.2 BEVISKRAV Advokatfirmaet Schjødt AS Retten skal bygge på det faktum som etter bevisføringen fremstår som mest sannsynlig - overvektsprinsippet Unntak, der det kreves kvalifisert sannsynlighetsovervekt, kan følge av den aktuelle materiellrettslige regel, se f.eks. Rt 2000 s 199 og Rt 2000 s 845 Krav om større grad av sannsynlighetsovervekt kan også tenkes der bevisuklarhet skyldes at en av partene burde sikret bevis, jf Rt 1991 s 688 og Rt 1976 s 239, eller der en avgjørelse blir særlig belastende for en part dersom et bestemt faktum legges til grunn, jf Rt 1995 s 1641 Det kan ha betydning om handlingen ligger langt tilbake i tid, jf Rt 2007 s 1851
58 Lykke til! Advokatfirmaet Schjødt AS
Manuduksjon sivilprosess
Manuduksjon sivilprosess Våren 2013 22.05.2013 Jannecke Tobiassen LITT OM SCHJØDT Advokatfirmaet Schjødt AS Et av Norges største og ledende advokatfirmaer Kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Ålesund og
DetaljerInnhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1
Innhold kapittel 1 kravene til en god prosessordning....... 1 1 Sivilprosessens oppgaver............................... 1 2 Prinsippene for hvordan oppgaven bør løses............... 6 2.1 Prinsippenes
DetaljerInnhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1. kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34
530030-Sivilprosess.book Page vii Monday, February 18, 2013 12:20 PM Innhold kapittel 1 kravene til en god prosessordning....... 1 1 Sivilprosessens oppgaver............................... 1 2 Prinsippene
DetaljerInnhold. Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19
Innhold Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19 Kapittel 1 Lovens formål og anvendelse 21 1-1. Lovens formål 21 1-2. Folkerettens betydning for anvendelsen
DetaljerForord Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Historikk, rettskilder og rettskildebruk
Innhold 7 Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 1.1 Prosjektet i korte trekk... 13 1.2 Bevistilgang... 15 1.2.1 «Bevis»... 15 1.2.2 Rammene for begrepet «bevistilgang»... 18 1.2.3 Bevistilgang og bevisføring...
DetaljerForord 1 Opptakt 2 Enkelte prosessuelle grunnbegreper og veiledning 3 Tvistelovens funksjoner og målsettingen med veiledningen
Forord... 5 1 Opptakt... 13 1.1 Tema, problemstilling og begrepsbruk... 13 1.2 Grunnleggende om materiell prosessledelse etter tvl. 11 5... 16 1.3 Hvorfor skrive om materiell prosessledelse?... 17 1.4
DetaljerJo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt.
Sensorveiledning 3. juni 2014 v/christian Reusch Del I sivilprosess Oppgave - Sommerhuset i Lillevika Navn/dato Læringskrav Studenten skal ha god forståelse av: Metodespørsmål i sivilprosessen, herunder
DetaljerElektroniske dokumenter holder de i retten?
Elektroniske dokumenter holder de i retten? Norsk Arkivråds jubileumsseminar 26. oktober 2011 Advokat Knut Glad Arkivrådet: Er elektronisk arkiv synonymt med papirløst arkiv? Overdriver vi problemene med
DetaljerRetten kan oppnevne sakkyndige:
DISPOSISJON BRUK AV SAKKYNDIGE FOR NORSKE DOMSTOLER OG VOLDGIFTSRETTER Advokat Helge Morten Svarva, Wiersholm Voldgiftsforeningen og Det Danske Selskab for Byggeriets fellesarrangement 8. november 2012
DetaljerMateriell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) Prosess
Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) FAKTUM RETTSREGLER - Hvordan klarlegge - Hvordan klarlegge faktum? rettsreglene? - Hvem skal gjøre det? - Hvem skal gjøre det? - Hvilken tvist? - Mellom
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i
NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerSundvollen-seminaret. Advokat Arild Dyngeland
Sundvollen-seminaret Advokat Arild Dyngeland 20.10.18 Straffeprosessloven 264, første ledd, siste punktum Er det sterke hensyn som taler mot å oversende saksdokumenter, kan de gjøres tilgjengelig for forsvareren
DetaljerRetningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene
Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i HR-2013-00158-U, (sak nr. 2012/1072), sivil sak, anke over dom: Stangeskovene
DetaljerPersonskadeerstatning
Oslo tingrett Personskadeerstatning - allmennprosess - Retningslinjer for behandling av personskadeerstatningssaker. For pasientskadesaker gjelder retningslinjene så langt de passer. Januar 2009 Plikter
DetaljerFELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I TINGRETTENE
FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I TINGRETTENE ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG Fremlagt 7. januar 2019 1 Innhold 1. SAKSFORBEREDELSE... 3 Stevning og tilsvar... 3 Tid for hovedforhandling...
DetaljerFELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTENE. Bokmål
FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTENE Bokmål ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG Fremlagt 7. januar 2019 1 Innhold 1. SAKSFORBEREDELSE... 3 Ankeerklæring og anketilsvar... 3 Beramming
DetaljerRetningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer
Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering
DetaljerInnhold. Varsel om søksmål plikter før sak reises Bør klienten gå til søksmål? Prosessrisiko Forord... 5
Innhold Forord... 5 DEL I Overordnet om sakførsel... 17 KAPITTEL 1 Innledning... 19 1.1 Å gå i retten... 19 1.2 Advokatens rolle i en sivil sak... 21 1.3 Gangen i en sivil sak... 24 1.4 De praktisk viktigste
DetaljerInnsynsbestemmelser og taushetsplikt
Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Arkivmedarbeiderkurs 26.-27. januar 2010 June Wahl, IKA Kongsberg Lovverk Offentleglova Forvaltningsloven Personopplysningsloven Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven
DetaljerRetningslinjene gjelder for behandling av tvister som er underlagt nemndsbehandling etter ASA 4313 punkt 8 og 12.3, jf. punkt 23.
VEDLEGG 4 Retningslinjer for nemndsbehandling av vilkår for overdragelse og innløsning av selvstendig næringsdrivendes fysioterapivirksomhet med kommunal driftsavtale 1. Virkeområde Retningslinjene er
DetaljerMøtet ble holdt som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i rettens lokaler. Partenes synspunkter og rettens beslutninger
ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG FRAMLAGT 7. JANUAR 2019 Tingrett Mal for rettsbok planmøte alminnelige tvistesaker Møtedeltakere: Dommeren og prosessfullmektigene Møtet ble holdt som fjernmøte over telefon / som
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 12.07.2019 Saksnr.: 19-089851SAK-BORG/04 / 19-089786SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Christian Lund Ingeborg Kristin Sunde Jane Wesenberg Ankende
DetaljerDen materielle sannhets prinsipp
Det juridiske fakultet Den materielle sannhets prinsipp - prinsippets vekt i dispositive saker i sivilprosessen Stina Lindstrøm Eriksson Stor masteroppgave i rettsvitenskap vår 2015 Antall ord: 30 484
DetaljerSTRAFFEPROSESS - Vår 2014
STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -
DetaljerBesl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven
DetaljerOSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: mot
OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 26. februar 2009 i Oslo tingrett, 08-103777TVI-OTIR/02 Tingrettsdommer Espen Lindbøl Tvist om bevis Arne Helge Fredly Advokat Kyrre Eggen
DetaljerNY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.
1 NY TVISTELOV 1. INNLEDNING Den 17. juni 2005 vedtok Stortinget en ny tvistelov, eller som loven heter, lov om mekling og rettergang i sivile saker. Den nye loven vil avløse tvistemålsloven fra 1915.
DetaljerSaker etter barneloven
Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført
DetaljerLovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( )
Lovvedtak 105 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L (2012 2013), jf. Prop. 147 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i
DetaljerBegrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen
Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:
DetaljerPartenes sannhets- og opplysningsplikt, særlig etter tvisteloven 21-4
Partenes sannhets- og opplysningsplikt, særlig etter tvisteloven 21-4 Kandidatnummer: 186833 Veileder: Magne Strandberg Antall ord: 13 613 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild
DetaljerForsikringssvindel og personvern. Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad
Forsikringssvindel og personvern Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad Personopplysningsloven - behandlingsgrunnlag Grunnvilkår for behandling av personopplysninger i
DetaljerBegjæringer om tilgang til dokumentbevis
Begjæringer om tilgang til dokumentbevis Om spesifikasjonskravet i tvisteloven 26-6 første ledd Kandidatnummer: 696 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 17 710 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 19.08.2011 Saksnr.: Dommere: 11-130732SAK-BORG/04 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Hans-Petter Jahre Cecilie Østensen Ankende part Erik
DetaljerHøring forslag til endringer i vergemålsloven mv. taushetsplikt og bevisføring fra oppnevnte verger
Vergemålsavdelingen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer
DetaljerSTRAFFEPROSESS - Vår 2017
STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang
DetaljerKildebruk i Norges Høyesterett
Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder
DetaljerSivilprosess. Forelesninger JUS 4211 V Professor Inge Lorange Backer
Sivilprosess Forelesninger JUS 4211 V 2013 Professor Inge Lorange Backer 1 Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) FAKTUM RETTSREGLER - Hvordan klarlegge - Hvordan klarlegge faktum? rettsreglene?
Detaljer396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold
396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 09.11.2018 Sak nr.: Dommer: 18-110751ASD-BORG/02 Lagdommer Jane Wesenberg Ankende part Ankemotpart Fylkesmannen i Østfold Seniorrådgiver Kristin Sørmo Berglund
DetaljerSaker etter barneloven
Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført
Detaljer1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven
Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16
DetaljerHØYESTERETTS KJÆREMÅLSUTVALG
HØYESTERETTS KJÆREMÅLSUTVALG Den 7. mars 2012 ble det av Høyesteretts kjæremålsutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Tønder og Matheson i HR-2012-00501-U, (sak nr. 2012/217), sivil sak, kjæremål: Multi
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, v/advokat Gunnar O. Hæreid)
NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01969-A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Gunnar
DetaljerTILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:
DetaljerTILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer
DetaljerDisposisjon til forelesninger i sivilprosess
Disposisjon til forelesninger i sivilprosess 13. 27. august 2018 kl. 10.15-12.00 i Storsalen Maria Astrup Hjort Oversikt Dag 1, 13. august 2018: Introduksjon til sivilprosessen Dag 2, 14. august 2018:
DetaljerEndringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)
Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon
DetaljerEksamen i JUS241 Rettergang Mønsterbesvarelse vår 2016
Eksamen i JUS241 Rettergang Mønsterbesvarelse vår 2016 Skrevet av: anonym DEL 1 Spørsmål 1 Hovedproblemstillingen er om tiltalen mot Peder Ås for mishandling i nære relasjoner etter strl. 282 er for vagt
DetaljerHVORDAN SKRIVE ET GODT SAKSFREMLEGG?
HVORDAN SKRIVE ET GODT SAKSFREMLEGG? JURIDISKE KRAV TIL SAKSBEHANDLINGEN Intern opplæring 6. november 2013 Hvordan oppstår en sak? Saker kan oppstå på ulike måter ; - Eksterne henvendelser søknader, klager,
DetaljerLov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
/d: LOV-2005-06-17-90 :d/ Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Side 1 av 7 udi 3 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet
DetaljerPlikten til å gi bevistilgang i sivile saker særlig til elektronisk lagret materiale
Det juridiske fakultet Plikten til å gi bevistilgang i sivile saker særlig til elektronisk lagret materiale Av Kristian Fredheim Veileder: Jens Edvin A. Skoghøy Liten masteroppgave i rettsvitenskap, våren
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte
DetaljerBesl. O. nr. 42. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 42. Jf. Innst. O. nr. 27 ( ) og Ot.prp. nr. 11 ( )
Besl. O. nr. 42 (2007-2008) Odelstingsbeslutning nr. 42 Jf. Innst. O. nr. 27 (2007-2008) og Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) År 2008 den 7. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om
DetaljerRelevant stoff finnes også i innføringslitteraturen og i støttelitteraturen.
1) Læringskrav og pensum/hovedlitteratur Oppgaven reiser prosessuelle spørsmål om bevis, rettens forhold til partenes prosesshandlinger, partshjelp og sakskostnader. Læringskravene angir at studentene
DetaljerRevidert sensorveiledning JUS4211 Prosess og strafferett vår 2015
Revidert sensorveiledning JUS4211 Prosess og strafferett vår 2015 Eksamen 27. mai 2015, 6 timer: praktikum og teorioppgave i sivil- og straffeprosess DEL I Praktikum Læringsmål og hovedlitteratur I beskrivelsen
DetaljerOSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse
OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas
DetaljerLovvedtak 17. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L ( ), jf. Prop. 139 L ( )
Lovvedtak 17 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2015 2016), jf. Prop. 139 L (2014 2015) I Stortingets møte 7. desember 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer
DetaljerTILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. oktober 2013 truffet vedtak i
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 24. oktober 2013 truffet vedtak i Sak nr: 49/13 (arkivnr: 201300316-20) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 18. november 2010 truffet vedtak i
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 18. november 2010 truffet vedtak i Sak nr: 64/10 (arkivnr: 201000439-22) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i
NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i HR-2012-02262-U, (sak nr. 2012/1763), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 08.12.2016 Sak nr.: Dommer: 16-111749ASD-BORG/02 Lagdommer Øystein Hermansen Lagdommer Jørgen Brunsvig Kst. lagmann Kjersti Buun Nygaard Ankende part Staten v/justis-
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i HR-2012-02033-U, (sak nr. 2012/1743), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerLegen som vitne og sakkyndig. Stine K. Tønsaker Advokat/spesialrådgiver Jus og arbeidsliv, Legeforeningen
Legen som vitne og sakkyndig Stine K. Tønsaker Advokat/spesialrådgiver Jus og arbeidsliv, Legeforeningen Tema Begrepsbruk og rettslig utgangspunkt Erklæring, attest o.l. Vitne, sakkyndig vitne og rettsoppnevnt
DetaljerBesl. O. nr. 2. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 2. Jf. Innst. O. nr. 2 ( ) og Ot.prp. nr. 76 ( )
Besl. O. nr. 2 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 2 Jf. Innst. O. nr. 2 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 76 (2005-2006) År 2006 den 19. oktober holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om
DetaljerSaksbehandlingsregler for Finansklagenemnda
Saksbehandlingsregler for Finansklagenemnda 1. Generelt Finansklagenemnda behandler klager som gjelder tvister av rettslig karakter som springer ut av kontraktsforhold med finansselskap som nevnt i Finansklagenemndas
DetaljerREGLER FOR SAKSBEHANDLING
REGLER FOR SAKSBEHANDLING Veiledningsplikt: Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. februar 2017 truffet vedtak i
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. februar 2017 truffet vedtak i Sak nr: 16-102 (arkivnr: 16/1417) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A og B på jordskiftedommer C ved X jordskifterett
DetaljerNotat. Til : Rådmannen Fra : Kommuneadvokat. Kopi : TAUSHETSPLIKT FOR FOLKEVALGTE.
Notat Til : Rådmannen Fra : Kommuneadvokat Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/70-16 033 DRAMMEN 14.04.2008 TAUSHETSPLIKT FOR FOLKEVALGTE. 1. Innledning. I den pågående rettstvist mellom Unicon
DetaljerTvisteloven 22-5 bevisforbud for betroelser til særlige yrkesutøvere
Tvisteloven 22-5 bevisforbud for betroelser til særlige yrkesutøvere Kandidatnr: 175996 Leveringsfrist: 01.06.2010 Til sammen 14491 ord Veileder Øistein Aamodt 01.06.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNHOLD...
DetaljerTvangstiltak overfor rusmiddelavhengige
Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige - Utarbeidelse av begjæring om tiltak - Rollen som partsrepresentant i fylkesnemnda Stig Ravnestad Bergen kommune - kommuneadvokaten Del 1: Utarbeidelse av begjæring
DetaljerKunngjort 17. februar 2017 kl PDF-versjon 17. februar Lov om Forbrukerklageutvalget (forbrukerklageloven)
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 17. februar 2017 kl. 14.00 PDF-versjon 17. februar 2017 17.02.2017 nr. 7 Lov om Forbrukerklageutvalget
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 29. januar 2018 truffet vedtak i. Klage fra A på skjønnsmedlem B og sorenskriver C ved X tingrett
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 29. januar 2018 truffet vedtak i Sak nr: 17-131 (arkivnr: 17/1698) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på skjønnsmedlem B og sorenskriver C ved X tingrett
DetaljerReglement for folke- valgtes innsynsrett
Reglement for folke- valgtes innsynsrett Vedtatt kommunestyret 24. juni 1999 med endringer kommunestyret 14. september 2010 1. KOMMUNESTYRETS OG ANDRE FOLKEVALGTE ORGANERS RETT TIL INNSYN I SAKSDOKUMENTER
DetaljerKonsentrasjonsprinsippet i sivilprosessen
Konsentrasjonsprinsippet i sivilprosessen Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 565 Leveringsfrist: 25.04.2011 Til sammen 17985 ord 26.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 2
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 18. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02532-A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i Sak nr: 8/09 (arkivnr: 200900219-17) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på lagdommer B, lagdommer
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 31. januar 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 31. januar 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i HR-2014-00236-U, (sak nr. 2013/2230), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerJussen som våpen og forsvar: Midlertidig forføyning, arrest og beslag, samt rettslige rammer for disse institutter.
Jussen som våpen og forsvar: Midlertidig forføyning, arrest og beslag, samt rettslige rammer for disse institutter. Advokat Thomas Smedsvig Artntzen de Besche Advokatfirma Stavanger DA Rosenkildehuset
DetaljerVitne i straffesaker. Trondheim tinghus
Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som
DetaljerOSLO TINGRETT KJENNELSE. 19.02.2013 i Oslo tingrett, 12-142818TVI-OTIR/02. Tingrettsdommer Knut Kleppestø. mot. Advokat Erik Keiserud
OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 19.02.2013 i Oslo tingrett, 12-142818TVI-OTIR/02 Tingrettsdommer Knut Kleppestø Erstatningskrav Petromena ASA Advokat Peter Simonsen mot
DetaljerEksamen 4. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo Vår 2011 teori (deloppgave)
Eksamen 4. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo Vår 2011 teori (deloppgave) Både tvisteloven av 2005 og straffeprosessloven av 1981 har forbud mot visse former for bevis. Tvisteloven
DetaljerFORUM FOR BYGGESAK. Enkel gjennomgang av Forvaltningsloven. Forvaltningsloven. Prinsipper
NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Enkel gjennomgang av Forvaltningsloven Tor Hegle Styremedlem FFB Tromsø 2008 1 Forvaltningsloven Er en prinsipplov - med saksbehandlingsregler som skal sikre betryggende
DetaljerOversikt over bruk av fjernavhør og fjernmøte i norsk rett
Oversikt over bruk av fjernavhør og fjernmøte i norsk rett Av Erlann Mortensen Stor masteroppgave i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø 2007-2008 Side 1 av 91 Side 2 av 91 Innhold
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-00921-A, (sak nr. 2011/2038), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/ass. regjeringsadvokat
DetaljerUtkast ny lov om Forbrukerklageutvalget
Utkast ny lov om Forbrukerklageutvalget 1 Virkeområde Forbrukerklageutvalget behandler klager: a) om kjøp av ting til forbruker, og om ytelser som selgeren eller andre har påtatt seg overfor kjøperen i
Detaljer688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM. Innhold
688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM Innhold Del 1 Introduksjon................................................... 11 Kapittel 1 Oversikt...................................................
DetaljerInngrep Hva nå? En oversikt over enkelte prosessuelle grep for å avdekke og forfølge immaterialrettskrenkelser v/ Ida Gjessing
Inngrep Hva nå? En oversikt over enkelte prosessuelle grep for å avdekke og forfølge immaterialrettskrenkelser v/ Ida Gjessing Inngrep hva nå? Prosessuelle grep Få frem de riktige opplysningene og bevisene
DetaljerTaushetsplikt opplysningsrett meldeplikt i helsetjenesten
Taushetsplikt opplysningsrett meldeplikt i helsetjenesten Innlegg på Høstkonferansen 1. oktober 2013 v/seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Telemark Grunnlaget for taushetsplikten Opplysninger
DetaljerRetningslinjer. Foreleggelse av saker for Regjeringsadvokaten
Retningslinjer Foreleggelse av saker for Regjeringsadvokaten inisterens kontsministerens ntor isterens kontor Statsministerens kontor Statsministerens kontor inisterens kontsministerens ntor isterens kontor
DetaljerBorgarting lagmannsrett Rødberg 18. oktober 2010 Postboks 8017 Dep 0030 Oslo ANKE TIL HØYESTERETT. : 10-136524ASK-Borg/04 (10-012575TVI-DRAM)
Arne Trondrud 3630 Rødberg Borgarting lagmannsrett Rødberg 18. oktober 2010 Postboks 8017 Dep 0030 Oslo ANKE TIL HØYESTERETT Saksnummer Ankende part Prosessfullmektig : 10-136524ASK-Borg/04 (10-012575TVI-DRAM)
DetaljerBesl. O. nr. 99. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 99. Jf. Innst. O. nr. 110 ( ) og Ot.prp. nr. 51 ( )
Besl. O. nr. 99 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 99 Jf. Innst. O. nr. 110 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) År 2005 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om
DetaljerGULATING LAGMANNSRETT
GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 07.11.2012 i Gulating lagmannsrett, 12-027723ASD-GULA/AVD2 Dommere: Magni Elsheim Rolf Strøm Carl Petter Martinsen Ankende part Sos Rasisme Ankemotpart
DetaljerRettens materielle veiledning i sivile saker
Rettens materielle veiledning i sivile saker Kandidatnummer: 655 Leveringsfrist: 25.4.2016 Antall ord: 17965 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens tema og avgrensninger... 1 1.2 Rettslig
DetaljerSaker etter barneloven
Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Barnets rettigheter Rett til å uttale
DetaljerEtiske Regler for Norges Naprapatforbund
Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til
Detaljer